NORSKE SKOG Rapport 1. kvartal. Svakt kvartal, prisøkning spist av sterkere krone. Generalforsamling i eget hus

Transkript

1 NORSKE SKOG 2005 Rapport 1. kvartal Svakt kvartal, prisøkning spist av sterkere krone Generalforsamling i eget hus

2 Norske Skog ser fremover Starten på 2005 har vært skuffende for Norske Skog. Selv om vi oppnådde prisøkning for våre produkter, har styrkingen av norsk valuta mot våre hovedvalutaer medført nærmest uendret pris i norske kroner. Forbedringer i driften kompenserer ikke fullt ut for kostnadspresset, og resultatene er noe svakere enn i 1 kvartal Energikostnadene har blant annet økt fra i fjor. Forbruksutviklingen for våre produkter i 1. kvartal er omtrent som ventet. Vi forventet nedgang fra 2004, ettersom leveransene før jul var uvanlig høye på grunn av prisøkninger ved årsskiftet. Likevel er volumene, med noen få unntak, opp i store deler av verden. I en slik situasjon er det viktigere enn noen sinne at vi i Norske Skog konsentrerer oss om hovedpunktet i vår strategi, nemlig å levere kvalitetsprodukter til lavest mulig kostnad. Derfor forsetter vi å fokusere på økt produktivitet i våre anlegg, forhandle nye avtaler med våre leverandører samt investere for å redusere kostnadene og øke kapasitet i vekstregioner der vi har konkurransemessige fordeler. Det er tilfredsstillende å se at våre store prosjekter går fremover som planlagt. I løpet av 3. kvartal vil PanAsias nye fabrikk i Hebei i Kina starte opp. Restruktureringsprosjektet i Australasia går som forventet, med ombygging av den første papirmaskinen om noen uker. For øvrig er det viktig å merke seg at kapasitetstilveksten for våre produkter er relativt lav, og at det taes ut kapasitet i modne markeder som Nord-Amerika. Norske Skog støtter opp om denne tenkningen, og vil ta ut kapasitet ved andre anlegg dersom vi beslutter å bygge en ny papirmaskin ved Norske Skog Pisa i Brasil. Norske Skog er trygg på at papiret vil være konkurransedyktig i den globale kommunikasjonsindustrien i fremtiden, og ser med tilfredshet på at våre kunder arbeider kontinuerlig med produktutvikling og investerer i nye trykkerier. Vi er overbeviste om at de vil lykkes, og at de trenger dedikerte papirleverandører som forstår deres nåværende og fremtidige behov og som tenker langsiktig. Norske Skog er og vil være en slik leverandør. Jan Oksum Konsernsjef Generalforsamling 2005 Torsdag 14. april 2005 ble den 33. ordinære generalforsamlingen avholdt i Norske Skog. For første gang gikk arrangementet av stabelen i eget hus. Generalforsamlingen ble ledet av leder for bedriftsforsamlingen Ivar B. Korsbakken (nr. 2 fra høyre). Videre fra venstre konsernsjef Jan Oksum, styreleder Lars Wilhelm Grøholt og styresekretær Kjetil Haare Johansen. Innledningsvis godkjente generalforsamlingen det fremlagte årsregnskapet og årsberetningen for 2004 for Norske Skogindustrier ASA og konsernet. Generalforsamlingen sluttet seg også til styrets forslag til utbetaling av utbytte med 6 kroner pr. aksje. Utbyttet er uforandret sammenlignet med foregående år, og ble utbetalt 29. april 2005 til aksjonærer som var registrert i selskapets aksjonærregister den 14. april ENDREDE VEDTEKTER Generalforsamlingen besluttet å slette 5 i selskapets vedtekter som omhandlet styrets godkjennelse av aksjeoverdragelser. Med den vedtatte endringen er Norske Skogs vedtekter i tråd med den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse som anbefaler at aksjer i børsnoterte selskaper skal være fritt omsettelige uten begrensninger. Styret fikk også tilslutning til å klargjøre vedtektenes 1 og 9 (ny 8), slik at det tydeliggjøres at selskapet er et allmennaksjeselskap og at innkalling til generalforsamling skjer innenfor allmennaksjelovens frist. Videre sluttet generalforsamlingen seg til forslaget om å endre vedtektenes 6, 7, 8 og 9, slik at det fra nå av anvendes kjønnsnøytrale betegnelser på ulike verv i selskapets styrende organer. NYE MEDLEMMER I STYRENDE ORGANER Ingrid Wiik og Annette Brodin Rampe ble valgt inn som nye aksjonærvalgte styremedlemmer av bedriftsforsamlingen. Jarle Halvorsen og Stein-Roar Eriksen ble valgt inn som nye representanter for de ansatte. Egil Myklebust, Jan Vidar Grini og Robert Svarva (observatør) har gått ut av styret. Styret består nå av ni faste medlemmer i motsetning til tidligere da styret hadde syv faste medlemmer og en observatør. Valgkomitéen fikk tilslutning til gjenvalg av Ivar B. Korsbakken, Idar Kreutzer, Svein Aaser, Kirsten C. Idebøen og Ann Kristin Brautaset til bedriftsforsamlingen. I tillegg ble Turid Fluge Svenneby valgt som medlem til bedriftsforsamlingen, og Svein Haare ble valgt til 1. varamedlem. Gunn Wærsted ble valgt inn i valgkomitéen, som for øvrig består av Ivar B. Korsbakken, Idar Kreutzer og Helge Evju. Bjørn Kristoffersen går dermed ut av valgkomitéen. TILBAKEKJØP AV EGNE AKSJER Generalforsamlingen ga styret fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer, begrenset oppad til 10 % av de til en hver tid utestående aksjene. Fullmakten avløser en tidligere fullmakt og er gitt frem til generalforsamling i Norske Skog 1. kvartal 2005

3 STYRET BESTÅR NÅ AV: Lars W. Grøholt (Leder) Øivind Lund (Nestleder) Halvor Bjørken Gisèle Marchand Annette Brodin Rampe Ingrid Wiik Kåre Leira (Valgt av ansatte) Jarle Halvorsen (Valgt av ansatte) Stein-Roar Eriksen (Valgt av ansatte) Låven: For første gang holdt Norske Skog generalforsamling i egne lokaler på Oxenøen. Låven har topp moderne audiovisuelt utstyr, og auditoriet kan ta opptil 200 mennesker. I fremtiden vil selskapets generalforsamling samt pressekonferanser og kvartalspresentasjoner finne sted i Låven. BEDRIFTSFORSAMLINGEN BESTÅR NÅ AV: Medlemmer valgt av aksjonærene: Ivar B. Korsbakken (Leder) Idar Kreutzer (Nestleder) Emil Aubert Ole H. Bakke Bjørn Kristoffersen Halvard Sæther Svein Aaser Kirsten C. Idebøen Åse Marie Bue Ann Kristin Brautaset Christian Ramberg Turid Fluge Svenneby Varamedlemmer: 1. Svein Haare 2. Hege Huse 3. Torstein A. Opdahl 4. Siv F. Christensen Medlemmer valgt av de ansatte: Randi Nessemo, Norske Skog Skogn Harald Bjerge, Norske Skog Saugbrugs Magnus Straume, Norske Skog Union Eigil Fredriksen, Norske Skog Union Roy Helgerud, Norske Skog Follum Ove Magne Anseth, Forestia Braskereidfoss Varamedlemmer: Paul Kristiansen, Norske Skog Saugbrugs Tor Killie, Norske Skog Union Bjørn Olav Hanssen, Norske Skog Skogn Jørn Steen, Norske Skog Follum Jan-Tore Kamp, Forestia Kvam Bent Sevaldsen, Norske Skog Union Observatører: Stig A. Stene, Norske Skog Skogn Terje Andre Bråten, Norske Skog Follum Tor Kr. Larsen, Forestia Braskereidfoss Varamedlemmer: Stig Johansen, Forestia Braskereidfoss Eigil Søndergaard, Norske Skog Follum Jan O. Johnsen, Norske Skog Skogn Norske Skog 1. kvartal

4 Resultat 1. kvartal 2005 Fortsatt utilfredsstillende økonomisk resultat Sterk norsk krone er en utfordring Skader med fravær på rekordlavt nivå RESULTAT 1. KVARTAL 2005 HOVEDTALL KONSERN: 1/05 1/04 4/ Driftsinnt. mill. kr Brutto driftsres. 1) mill. kr Netto driftsres. 1) mill. kr Tap/gevinst valuta mill. kr Res. før skatt 2) mill. kr Nettoresultat mill. kr Kontantstrøm mill. kr Res. pr. aksje kr -0,32-0,43 4,12 4,69 Kontantstrøm pr. aksje kr 3,94 6,37 6,55 22,04 Brutto driftsmargin 1) % 17,6 18,8 15,8 17,0 Netto driftsmargin 1) % 4,5 5,6 4,8 4,8 Avkastning på sysselsatt kapital % 2,9 3,5 3,4 3,2 Leveranser 1000 t Produksjon 1000 t ) Før nedskriving og restruktureringsavsetning 2) Etter restruktureringskostnader Resultat konsern Det er fortsatt svakt økonomisk resultat i 1. kvartal Positiv effekt fra prisøkning i Europa er i stor grad motvirket av kostnadsøkning på energi og andre innsatsfaktorer. I forhold til 1. kvartal 2004 har dessuten styrkingen av norske kroner hatt negativ effekt med rundt NOK 95 millioner på driftsresultatet. Leveransene i 1. kvartal er sesongmessig lave, og med forsterket effekt i år på grunn av uvanlig høye volumer i 4. kvartal i fjor. INTERNATIONAL FINANCIAL REPORTING STANDARD (IFRS) Norske Skog har tatt i bruk IFRS regnskapsstandard fra og med 1. januar 2005, og regnskapstallene blir sammenlignet med omarbeidede tall for Virkningene av IFRS er beskrevet i Norske Skogs årsrapport for 2004 og i separate børsmeldinger sendt 3. februar og 19. april Den viktigste endringen for resultatregnskapet sammenlignet med tidligere regnskapsstandard er at goodwill ikke lenger blir avskrevet. Innebygde derivater skal regnskapsføres til virkelig verdi fra og med Dette følger av International Accounting Standard (IAS 39). For Norske Skog gjelder dette hovedsakelig for kraftkontrakter hvor fremtidig kraftpris til en viss grad avhenger av utviklingen i valutakurser. Norske Skog har verdsatt disse innebygde derivatene til markedsverdi pr , og dette har gitt en positiv effekt på konsernets egenkapital med NOK 315 millioner kroner. I tiden fremover vil fluktasjoner i verdien av derivatene resultatføres. I tillegg medfører implementeringen av IAS 39 en reduksjon i verdien av renteog valutasikringsinstrumenter på NOK 150 millioner, som reduserer egenkapitalen. 4 Norske Skog 1. kvartal 2005

5 SAMMENLIGNING MOT 1. KVARTAL 2004 Driftsinntekter og resultat er lavere når 1. kvartal 2005 sammenlignes med 1. kvartal 2004, som følge av at den norske kronen styrket seg med ca. 6 % mot Norske Skogs handelsveide valutakurv og lavere priser i Australasia fra Lavere leveranser er i stor grad en følge av det fortsatt svake markedet i Korea. SAMMENLIGNING MOT 4. KVARTAL 2004 Lavere driftsinntekter hittil i år skyldes i stor grad sesongmessige variasjoner. Lavere etterspørsel i 1. kvartal har i år medført større utslag enn tidligere, spesielt i Europa der det var svært høy etterspørsel mot slutten av 2004 i forkant av prisøkninger. Brutto driftsresultat er marginalt redusert, blant annet som følge av verdiendring på innebygde derivater på langsiktige kraftkontrakter med minus NOK 24 millioner. I 4. kvartal i fjor ble det inntektsført NOK 35 millioner i engangsposter i Australasia, og dessuten NOK 57 millioner i for høy avsetning for restrukturering. FINANSPOSTER 1/05 1/04 4/ Nto. rentekostn Tap/gevinst valuta Andre fin. poster Sum finansposter Netto rentekostnader er positivt påvirket i 1. kvartal ved verdiendring på rentederivater med NOK 27 millioner. Tap på valutasikring skyldes at norske kroner var svakere pr sammenlignet med verdien ved årsskiftet. TILKNYTTEDE SELSKAPER Hoveddelen av totalbeløpet på minus NOK 39 millioner i 1. kvartal kommer fra Norske Skogs andel av nettoresultatet i NorskeCanada med minus NOK 34 millioner. Tilsvarende resultatandel var minus NOK 74 millioner i 1. kvartal 2004, og pluss NOK 20 millioner i 4. kvartal Investeringer Aktiverte investeringer i 1. kvartal utgjorde NOK 450 millioner. Av dette var NOK 100 millioner Norske Skogs andel av avispapirfabrikken i Hebei i Kina. Prosjektet nærmer seg fullførelse, og kommersiell produksjon vil starte i 3. kvartal. Til restruktureringsprosjektet i Australasia er det aktivert NOK 100 millioner i 1. kvartal. Gjeld og egenkapital Valutaeffekter, med svakere norsk krone gjennom 1. kvartal, medførte økning av eiendeler i fremmed valuta på rundt NOK 700 millioner, økt valutagjeld på rundt NOK 400 millioner og økt egenkapital med rundt NOK 300 millioner. Netto rentebærende gjeld økte med NOK 323 millioner i kvartalet. Egenkapitalen økte med NOK 500 millioner i 1. kvartal, på grunn av valutaeffekter og endringer som følge av implementering av IFRS (IAS 39). Egenkapital pr. aksje var kr 147,50 ved kvartalets utløp. Gearing (netto rentebærende gjeld/egenkapital) var 0,88 ved utløpet av kvartalet, mot 0,89 ved årsskiftet. Utbytte for regnskapsåret 2004 vil medføre at gearingen øker med 0,08 i 2. kvartal. Aksjeutviklingen Norske Skog og flere andre selskap i sektoren hadde en negativ kursutvikling i 1. kvartal. Kursen pr var NOK 126,50 mot NOK 134 ved begynnelsen av året. Det ble omsatt 35 millioner aksjer i 1. kvartal, og utenlandsandelen var 40 % pr Ved det årlige aksjesalget til ansatte ble det solgt aksjer, som er noe lavere enn i fjor. Aksjene tas fra egen beholdning og selges med 20 % rabatt i forhold til markedskurs. SKATT Skattekostnaden er positiv med NOK 47 millioner i 1. kvartal. Hovedårsaken er tilbakebetaling av kildeskatt. NETTORESULTAT Nettoresultatet etter skatt på minus NOK 42 millioner i 1. kvartal var marginalt bedre enn i 1. kvartal i fjor. I 4. kvartal 2004 var nettoresultatet påvirket av flere engangsposter med positiv effekt. KONTANTSTRØM Kontantstrøm fra drift var NOK 524 millioner i 1. kvartal. Reduksjonen i forhold til 1. kvartal i fjor er i stor grad relatert til noe større sesongmessig økning av driftskapital. Norske Skog 1. kvartal

6 Drift og marked GENERELLE KOMMENTARER Markedsutviklingen for avispapir globalt er preget av økt etterspørsel i de fleste regioner og land, men med nedgang i Nord-Amerika og i Korea. Veksten er imidlertid, som forventet, ikke så sterk som i fjor. Sesongmessig er første kvartal alltid vesentlig svakere enn 4. kvartal i foregående år, og denne effekten er i 2005 større enn vanlig i Europa. Dette har sammenheng med meget høy etterspørsel i 4. kvartal 2004, i forkant av prisøkningene. Ved vurdering av etterspørselen i 1. kvartal 2005 må det også tas hensyn til at påsken var i mars i år, mens den var i april i fjor. EUROPA AVISPAPIR HOVEDTALL: Driftsinntekter mill. kr Brutto driftsres. mill. kr Netto driftsres. mill. kr Br. driftsmarg. % Leveranser 1000 t Produksjon 1000 t Prod./kap. % Resultat er noe økt i forhold til 1. kvartal i fjor, som følge av høyere volumer og økte priser i lokal valuta. Disse positive effektene er imidlertid redusert som følge av styrket norsk krone og av høyere energikostnader i Norge og på kontinentet. Produksjonsøkningen har sammenheng med at Norske Skog Parenco i Nederland i sin helhet produserer avispapir fra og med I Europa økte etterspørselen etter standard og forbedret avispapir med knapt 2 % sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. I landene i det tidligere Øst-Europa var økningen over 10 %. EUROPA - MAGASINPAPIR HOVEDTALL: Driftsinntekter mill. kr Brutto driftsres. mill. kr Netto driftsres. mill. kr Br. driftsmarg. % Leveranser 1000 t Produksjon 1000 t Prod./kap. % 1/05 1/04 4/ ,7 16,4 14,1 14, /05 1/04 4/ ,6 18,7 14,3 16, Resultatet er noe svakere enn i 1. kvartal i fjor. Det er gjennomført prisøkninger i Europa, men målt i norske kroner er gjennomsnittsprisen lavere grunnet styrket norsk krone. Produksjonsvolumene er opprettholdt til tross for at Norske Skog Parencos produksjon av magasinpapir er avsluttet. Det uendrede produksjonsvolumet skyldes ombyggingsstopp på to av fabrikkene i fjor. I Europa ble etterspørselen etter magasinpapir redusert med 1,5 % sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Etterspørselen i USA er fortsatt høy, og det blir for tiden gjennomført en prisøkning på rundt USD 60 pr. tonn for alle typer magasinpapir. SØR-AMERIKA HOVEDTALL * : Driftsinntekter mill. kr Brutto driftsres. mill. kr Netto driftsres. mill. kr Br. driftsmarg. % Leveranser 1000 t Produksjon 1000 t Prod./kap. % * Kun fra fabrikkene i regionen. Reduserte volumer i forhold til fjoråret skyldes produksjonstekniske forhold ved Norske Skog Pisa i Brasil. Samlet sett er Norske Skogs markedsandel opprettholdt ved at det er skipet noe mer fra fabrikkene i Europa. I forhold til 1. kvartal i fjor er resultatet bedre, i hovedsak som følge av høyere priser. I de to første månedene av 2005 økte avispapiretterspørselen med vel 2 % i Sør-Amerika. I Brasil, som er det viktigste enkeltmarkedet, var økningen 4 %. AUSTRALASIA HOVEDTALL: Driftsinntekter mill. kr Brutto driftsres. mill. kr * Netto driftsres. mill. kr * Br. driftsmarg. % * Leveranser 1000 t Produksjon 1000 t Prod./kap. % * Helår 2004: Før nedskrivning og avsetning til restrukturering. 1/05 1/04 4/ ,7 24,1 36,2 30, /05 1/04 4/ ,9 32,9 26,5 27, Det lavere resultatet i 1. kvartal 2005 sammenlignet med i fjor skyldes i hovedsak 7 % prisreduksjon i Australia fra og med Sterkere NZD i forhold til AUD har også hatt negativ effekt. Ved sammenligning mot 4. kvartal 2004 må det tas hensyn til at det var positive engangseffekter på NOK 35 millioner i dette kvartalet. Produksjonen er opprettholdt på et høyt nivå. Etterspørselen etter avis- og magasinpapir i regionen økte med 5 % i forhold til 1. kvartal i fjor. 6 Norske Skog 1. kvartal 2005

7 PANASIA PAPER Driftsinntekter mill. kr Brutto driftsres. mill. kr Netto driftsres. mill. kr Br. driftsmarg. % Leveranser 1000 t Produksjon 1000 t 1/05 1/04 4/ ,0 18,4 16,8 17, HOVEDTALL (NORSKE SKOGS 50 PROSENTANDEL): Det svake resultatet i 1. kvartal er en følge av fortsatt lav etterspørsel i Korea, der det har vært nødvendig med betydelig produksjonsbegrensning. Kina, og India har som ventet hatt en god etterspørselsutvikling i begynnelsen av I enkelte andre markeder er etterspørselen redusert på grunn av lagernedbygging hos kundene. NORSKECANADA HOVEDTALL: 1/05 1/04 4/ Driftsinntekter CAD mill * 462,6 454,5 477, ,3 Brutto driftsres. CAD mill * 33,6 7,4 45,3 152,8 Netto driftsres. CAD mill * -10,7-37,6-1,0-31,3 Resultat etter skatt CAD mill * -21,8-46,3 13,7-28,6 Brutto driftsmargin % * 7,3 1,6 9,5 8,1 Andel nettores. NOK mill ** * NorskeCanadas offisielle regnskap på %-basis, presentert i samsvar med Canadian GAAP. ** Medtatt under Tilknyttede selskap i Norske Skogs konsernregnskap. NorskeCanada hadde bedre resultat enn i 1. kvartal 2004 som følge av høyere priser, driftsmessige forbedringer og kostnader til ombygging og vedlikeholdsstopp på to av fabrikkene i fjor. Selskapet har stoppet en papirmaskin med kapasitet tonn i Port Alberni. Markedet for standard avispapir er fortsatt svakt i Nord- Amerika, men forbedret avispapir og magasinpapir viser god utvikling. Helse og sikkerhet H-verdien (skader med fravær pr. million arbeidstimer) var 1,2 i 12-månedersperioden Dette er det beste resultatet for Norske Skog noensinne. Ti av fabrikkene hadde ingen skader med fravær i dette tidsrommet. Lysaker, 4. mai 2005 Styret i Norske Skogindustrier ASA Norske Skog 1. kvartal

8 Resultatregnskap Millioner kroner Driftsinntekter Distribusjonskostnader Driftskostnader Restruktureringskostnader Brutto driftsresultat Avskrivninger Nedskrivninger Driftsresultat Andel resultat i tilknyttede selskap 1) Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Resultat etter skattekostnad Minoritetens andel Majoritetens andel Resultat pr. aksje Utvannet resultat pr. aksje Jan-Mar 05 Jan-Mar ,32-0,43 4,69-0,32-0,43 4,69 1) Andel resultat tilknyttede selskap er inkludert etter skatt. Kontantstrømanalyse Millioner kroner Kontantstrøm fra driften Innbetalinger fra driften Utbetalinger til driften Netto finansielle innbetalinger og utbetalinger Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driften Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Investeringer i varige driftsmidler knyttet til driften Salg varige driftsmidler Netto innbetalinger ved salg av selskapsandeler 1) Betalte skatter Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Netto endring langsiktige lån Netto endring kortsiktige lån Betalt utbytte 2) Ny egenkapital 3) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Omregningsdifferanser Sum netto endring betalingsmidler Jan-Mar 05 Jan-Mar ) For 2004 gjelder beløpet salg av skogene i Midt-Norge. 2) For 2004 er utbytte til minoritetsaksjonærer i PanAsia inkludert i beløpet. 3) Kapitalinnskudd fra minoritetsaksjonærer i Hebei Long-Teng Paper. 8 Norske Skog 1. kvartal 2005

9 Balanse Millioner kroner EIENDELER Immaterielle eiendeler Biologiske eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttede selskaper Utsatt skattefordel Andre langsiktige fordringer Sum anleggsmidler Beholdninger Kundefordringer og andre fordringer Kortsiktige investeringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL Egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital GJELD Utsatt skatt Langsiktig rentebærende gjeld Langsiktig ikke rentebærende gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Betalbar skatt Kortsiktig ikke rentebærende gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Finansielle nøkkeltall Definisjoner Jan-Mar 05 Jan-Mar Netto driftsmargin før nedskr. og restruktureringskostnader % 1 4,5 5,6 4,8 Netto driftsmargin etter nedskr. og restruktureringskostnader % 1 4,3 5,6 4,1 Brutto driftsmargin før restruktureringskostnader % 2 17,6 18,8 17,0 Brutto driftsmargin etter restruktureringskostnader % 2 17,6 18,8 16,8 Avkastning på sysselsatt kapital 2,9 3,5 3,2 Egenkapitalandel % 3 43,6 42,4 43,3 Egenkapitalandel ekskl. minoritetsinteresser % 4 43,2 41,9 42,9 Nto. rentebærende gjeld Nto. rentebærende gjeld/egenkapital 0,87 0,89 0,88 Nto. rentebærende gjeld/egenkapital eksl. minoritetsinteresser 0,88 0,90 0,89 Resultat pr. aksje etter skatt 5-0,32-0,43 4,69 Resultat pr. aksje - fullt utvannet -0,32-0,43 4,69 Kontantstrøm pr. aksje etter skatt 6 3,94 6,37 22,04 Kontantstrøm pr. aksje - fullt utvannet 3,94 6,37 22,04 Definisjoner: 1: Netto driftsmargin = driftsresultat : driftsinntekter 2: Brutto driftsmargin = driftsresultat før avskrivninger : driftsinntekter 3: Egenkapitalandel = egenkapital : totalkapital 4: Egenkapitalandel ekskl. minoritetsinteresser = egenkapital ekskl. minoritetsinteresser : totalkapital 5: Resultat pr. aksje etter skatt = periodens resultat : gjennomsnittlig antall aksjer 6: Kontantstrøm pr. aksje etter skatt = kontantstrøm fra drift : gjennomsnittlig antall aksjer Norske Skog 1. kvartal

10 Tall for områdene DRIFTSINNTEKTER Millioner kroner Jan-Mar 05 Jan-Mar Europa Magasinpapir Sum Europa Sør-Amerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet i Norge Andre inntekter Sum øvrig virksomhet Staber/elimineringer Sum konsern DRIFTSRESULTAT FØR AVSKRIVNINGER Millioner kroner Jan-Mar 05 Jan-Mar Europa Magasinpapir Sum Europa Sør-Amerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet i Norge Andre inntekter Sum øvrig virksomhet Staber/elimineringer Restruktureringskostnader Sum konsern DRIFTSRESULTAT Millioner kroner Jan-Mar 05 Jan-Mar Europa Magasinpapir Sum Europa Sør-Amerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet i Norge Andre inntekter Sum øvrig virksomhet Staber/elimineringer Nedskrivninger Restruktureringskostnader Sum konsern Norske Skog 1. kvartal 2005

11 PRODUKSJON tonn Jan-Mar 05 Jan-Mar Europa Magasinpapir Sør-Amerika Australasia Asia Norske Skog totalt Sum avispapir og annet papir Sum magasinpapir Sum trykkpapir LEVERANSER tonn Jan-Mar 05 Jan-Mar Europa Magasinpapir Sør-Amerika Australasia Asia Norske Skog totalt Sum avispapir og annet papir Sum magasinpapir Sum trykkpapir Norske Skog-aksjen Nøkkeltall januar - mars 2005 Pr Fortjeneste Bokført EK Børsverdi høy lav pr. aksje pr. aksje Kurs mill. kr Kr. 134,00 126,50 138,00 110,00-0,32 147,50 106, Euro Prisutvikling avis, SC, LWC - Tyskland NOK 200 Aksjekursutvikling /94 1/95 1/96 45g SC roto 56g LWC offset 60g 1/97 1/98 1/99 1/00 1/01 1/02 1/03 1/04 1/05 50 Uke 1/00 Uke 1/01 Oslo Børs hovedindeks Norske Skog Uke 1/02 Uke 1/03 Uke 1/04 Uke 17/05 50 Norske Skog 1. kvartal

12 Kvartalsresultat 1) Millioner kroner Driftsinntekter Driftsresultat før avskrivninger Avskrivninger Driftsresultat før nedskr. og restrukt.kostn. Nedskrivninger Restruktureringskostnader Driftsresultat Ordinært res. før skattekostnad Majoritetens andel 1/05 4/04 3/04 2/04 1/04 4/03 3/03 2/03 1/ ) Kvartalstallene for 2004 og 2005 er i henhold til IFRS. Kvartalstallene for 2003 er i henhold til NGAAP. KVARTALSRESULTAT OMRÅDER 1) Millioner kroner Driftsinntekter Europa Sør-Amerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Staber/elimineringer Sum driftsinntekter Driftsresultat før avskrivn. Europa Sør-Amerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Staber/elimineringer Sum driftsres. før avskrivn. Driftsresultat Europa Sør-Amerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Nedskrivninger Restruktureringskostnader Staber/elimineringer Sum driftsresultat 1/05 4/04 3/04 2/04 1/04 4/03 3/03 2/03 1/ ) Kvartalstallene for 2004 og 2005 er i henhold til IFRS. Kvartalstallene for 2003 er i henhold til NGAAP. Spesielle poster Oppstillingen nedenfor viser spesielle poster som har influert på nettoresultatet de siste fem kvartalene: Millioner kroner 1/05 4/04 3/04 2/04 1/04 Avsetning restrukturering (driftsres.) Nedskrivning Australasia (driftsres.) Gevinst ved krafthandel (driftsres.) Valutaeffekter ved omregn. kundefordr. og leverandørgjeld (driftsres.) Gevinst/tap valutasikring (finansposter) Skattekostnad (positivt fortegn = inntekt) Verdiendring innebygde derivater (driftsres.) Verdiendring rentesikringsinstrumenter (finansposter) Norske Skog kvartal

13 Bevegelse i egenkapitalen Annen innskutt Opptjent Millioner kroner Aksjekapital egenkapital egenkapital Total Egenkapital pr 31. desember 2004 ekskl. minoritetsinteresser Effekt av implementering av IAS Egenkapital pr 1. januar 2005 ekskl. minoritetsinteresser Omregningsdifferanser og annet Egenkapitalemisjoner Beholdningsendring egne aksjer Betalt utbytte Resultat for perioden Egenkapital pr 31. mars 2005 ekskl. minoritetsinteresser REGNSKAPSPRINSIPPER Kvartalsregnskapet for første kvartal 2005 er utarbeidet i henhold til IAS 34 Interim Financial Statements. Kvartalregnskap med sammenligningstall er utarbeidet i henhold til gjeldende IFRS standarder og tolkninger. Eventuelle endringer i standarder og tolkninger kan medføre endringer i tallene. Sammenlignet med NGAAP er det nye regnskapsprinsipper på følgende områder som følge av implementeringen av IFRS: SKATTER Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Betalbar skatt er beregnet på grunnlag av skattemessig resultat, og endring utsatt skatt er beregnet på grunnlag av periodens endring i midlertidige resultatforskjeller. Utsatt skatt i balansen er beregnet på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier og underskudd til fremføring ved utgangen av perioden. Skattereduserende midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring utlignes mot skatteøkende midlertidige forskjeller som reverserer i samme tidsrom der dette er mulig. Utsatt skatt presenteres til nominell verdi. Periodens skattekostnad er beregnet basert på beste estimat på gjennomsnittlig årlig skatteprosent. PENSJONER På samme måte som under NGAAP vil periodens netto pensjonskostnad under IFRS være inkludert i lønn og personalkostnader, og bestå av nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning på pensjonsmidlene, resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, samt avvik mellom faktisk og forventet avkastning, periodiseres over gjenværende opptjeningstid eller forventet levetid først når den akkumulerte virkning overstiger 10 % av hva som er størst av pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene. Dette vurderes separat for hver pensjonsordning. AKSJEBASERT AVLØNNING Norske Skog har et opsjonsprogram som medfører kontantvederlag dersom opsjonene benyttes. Verdien av opsjonene resultatføres på tildelingstidspunktet. Frem til utøvelsestidspunktet resultatføres eventuelle endringer i verdien av opsjonene. GOODWILL Goodwill er ikke gjenstand for periodevise avskrivninger. Goodwill er gjenstand for en verdivurdering minst en gang hvert år. EIENDELER OG GJELD I UTEN- LANDSK VALUTA Balanseposter i utenlandsk valuta som ikke er sikret mot valutakursendringer er vurdert til balansedagens kurs. Balanseposter i utenlandsk valuta som sikrer hverandre er vurdert til balansedagens kurs. Gevinst og tap som følge av valutakursendringer på gjeld i utenlandsk valuta som anses som sikring av verdien av datterselskap i utenlandsk valuta med selvstendig virksomhet føres direkte mot konsernets egenkapital, sammen med omregningsdifferansen som oppstår ved omregning av datterselskapet. Gevinst og tap som følge av valutakursendringer på balanseposter knyttet til varekretsløpet føres over driftsresultatet. Gevinst og tap som følge av valutakursendringer på øvrige balanseposter er klassifisert som finanspost. Goodwill som har oppstått ved oppkjøp av utenlandske enheter er blitt behandlet som en konserneiendel når merverdiene knytter seg til globale synergier, og rapporteres omregnet til valutakursen på oppkjøpstidspunktet. Øvrig goodwill rapporteres som en del av den utenlandske enhetens balanse og omregnes til balansedagens kurs. Finansielle instrumenter i utenlandsk valuta vurderes til virkelig verdi. Alle terminkontrakter og valutaopsjoner relaterer seg til sikring av nettoinvestering i utenlandske konsernselskaper, sikring av fremtidig kontantstrøm i utenlandsk valuta- eller handel. Finansielle instrumenter anvendt til sikring av fremtidig kontantstrøm i utenlandsk valuta er for regnskapsmessig formål ikke ansett å kvalifisere for sikringsbokføring, og gevinst og tap klassifisere som finansposter i resultatregnskapet når de oppstår. Norske Skog 1. kvartal

14 FINANSIELLE INSTRUMENTER Finansielle instrumenter verdsettes til virkelig verdi. De ulike typer finansielle instrumenter som benyttes for sikring av renterisiko vurderes til virkelig verdi. Underliggende sikringsobjekter vurderes tilsvarende i følge med virkelig verdisikring. I tilfeller av avbrutt sikring amortiseres tilhørende sikringsresultatet over gjenværende løpetid på sikringsobjektet. I de tilfeller de inngåtte avtaler blir regnskapsmessig behandlet som sikringsforretninger blir inntektene og kostnadene periodisert og klassifisert på samme måte som de underliggende balansepostene. AKSJER, OBLIGASJONER, SERTIFI- KATER, VEKSLER O.L. Aksjer, obligasjoner og sertifikater klassifisert som omløpsmidler er vurdert til markedsverdi. Aksjer klassifisert som anleggsmidler og som ikke er vurdert som tilknyttede selskap, er strategiske investeringer hvor konsernet ikke kan sies å ha betydelig innflytelse. Disse aksjepostene er vurdert til kostpris. Balanseført verdi blir vurdert i forhold til eventuelle nedskrivningsbehov. BIOLOGISKE EIENDELER Biologiske eiendeler regnskapsføres til virkelig verdi. UTSLIPPSRETTIGHETER Utslippsrettigheter balanseføres som en eiendel til verdien på tildelingstidspunktet. Motposten til eiendelen balanseføres som en utsatt inntekt. Forbruk av utslippsrettigheter resultatføres til verdien på forbrukstidspunktet. Forbruket regnskapsføres som en forpliktelse til å levere utslippsrettigheter. Den utsatte inntekten resultatføres i takt med forbruket av utslippsrettigheter til verdien på tildelingstidspunktet. På tidspunktet for oppgjør av utslippsrettigheter resultatføres differansen mellom balanseført verdi av utslippsrettighetene og forpliktelsen til å levere utslippsrettigheter. IFRS AVSTEMMING AV RESULTATREGNSKAP FOR FØRSTE KVARTAL 2004 UNDER NGAAP MOT RESULTATREGNSKAPET FOR FØRSTE KVARTAL 2004 UNDER IFRS 1) Resultat Effekt av Resultat Millioner kroner 1. kv NGAAP overgang til IFRS 1. kv IFRS Driftsinntekter Distribusjonskostnader Andre driftskostnader Restruktureringskostnader Brutto driftsresultat Avskrivninger 2) Nedskrivninger Driftsresultat Andel resultat i tilknyttede selskap 3) Finansposter 3) Andre poster Resultat før skattekostnad Skattekostnad 4) Resultat etter skattekostnad Minoritetens andel Majoritetens andel ) For ytterligere informasjon om effektene av implementeringen av IFRS vises til selskapets årsrapport for 2004, samt børsmelding datert 3. februar og 19. april ) Goodwill avskrives ikke under IFRS. Under NGAAP utgjorde goodwillavskrivninger NOK 71 millioner i første kvartal ) Utsatt skatt fra enkelte oppkjøp var under NGAAP vurdert til nåverdi. Under IFRS vurderes all utsatt skatt til nominell verdi. Effekten på resultatet for første kvartal 2004 av å ikke lenger vurdere utsatt skatt til nåverdi var NOK 7 millioner på andel resultat i tilknyttede selskap og NOK 8 millioner på øvrige finansposter. 4) Effekt på skattekostnad for første kvartal 2004 av at goodwill ikke avskrives under IFRS. 14 Norske Skog 1. kvartal 2005

15 AVSTEMMING AV BALANSE OG EGENKAPITAL PR UNDER NGAAP MOT BALANSE OG EGENKAPITAL PR UNDER IFRS 1) Balanse i henhold til Effekt av Balanse i henhold til Millioner kroner NGAAP overgang til IFRS IFRS EIENDELER Immaterielle eiendeler 2) Biologiske eiendeler 3) Varige driftsmidler 4) Investering i tilknyttede selskaper 5) Utsatt skattefordel 6) Andre langsiktige fordringer Sum anleggsmidler Beholdninger Kundefordringer og andre fordringer Kortsiktige investeringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL Egenkapital 10) Minoritetsinteresser Sum egenkapital GJELD Utsatt skatt 7) Langsiktig rentebærende gjeld Langsiktig ikke rentebærende gjeld 8) Sum langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Betalbar skatt Kortsiktig ikke rentebærende gjeld 9) Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld ) For ytterligere informasjon om effektene av implementeringen av IFRS vises det til selskapets årsrapport for 2004, samt børsmelding datert 3. februar og 19. april ) Reversering av goodwillavskrivninger på NOK 71 millioner samt reversering av negativ goodwill på NOK 83 millioner. 3) Biologiske eiendeler oppjusteres til virkelig verdi med NOK 179 millioner. 4) Justering av balanseført verdi på utvalgte varige driftsmidler til virkelig verdi har en effekt på NOK 26 millioner. 5) Revurderingen av utsatt skatt fra nåverdi til nominell verdi har en effekt på investering i tilknyttede selskap på NOK 236 millioner. 6) Utsatt skattefordel som under NGAAP har vært nettet mot utsatt skattegjeld som ikke kan nettes under IFRS utgjør NOK 58 millioner. 7) Effekten på utsatt skatt utgjøres av følgende poster: Effekten av revurdering fra nåverdi til nominell verdi 510 Skatteeffekt fra pensjoner 26 Effekt av skattefordel som ikke lenger kan nettes 58 Skatteeffekt fra reversering av negativ goodwill 23 Skatteeffekt av avsetning for miljøforpliktelser -75 Reversering av skatteeffekt fra goodwillavskrivninger 3 Totalt 545 8) Effekten på langsiktig rentefri gjeld utgjøres av minus NOK 21 millioner fra reversering av utjevningsreserve i Norske Skog Insurance, nullstilling av korridor fra ytelsesplaner minus NOK 93 millioner, samt avsetning for miljøforpliktelser på NOK 250 millioner. 9) Reversering av utbytteavsetning på NOK 795 millioner. 10) Nettoeffekten på egenkapitalen av de ovenfor nevnte endringene utgjør NOK 243 millioner. Norske Skog 1. kvartal

16 Retur: Norske Skogindustrier ASA Oksenøyveien 80 Postboks 329, 1326 Lysaker Telefon: Telefaks: BEconomique Design & trykk: Vestfjorden Grafisk AS Foto: Benedicte Gude Eva Rose Kaia Means Peter MacCallum Forside: Norske Skog støtter World Association of Newspapers i deres verdensomspennende arbeid for å bedre lesekunnskapen og stimulere nye generasjoner til avislesning. Unge lesere er nøkkelen til vår fremtid. I mai vil Norske Skog være tilstede på den 58. World Newspaper Congress i Korea. Kongressen er det mest prestisjetunge årlige møtet for ledere i avisindustrien verden over. I tilknytning til kongressen arrangerer Norske Skog en rundbordskonferanse med deltakelse fra åtte asiatiske land, Australia og New Zealand for utveksling av erfaringer fra arbeidet med unge lesere. 16 Norske Skog 1. kvartal 2005