Hjelpestoff(er) med kjent effekt: 80 mg eller 123 mg laktosemonohydrat per filmdrasjerte tablett.

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Ibuprofen Galpharm 200 mg tabletter, filmdrasjerte Ibuprofen Galpharm 400 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 200 mg eller 400 mg ibuprofen. Hjelpestoff(er) med kjent effekt: 80 mg eller 123 mg laktosemonohydrat per filmdrasjerte tablett. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Tablett, filmdrasjert Hvite, kapselformede, bikonvekse, umerkede, filmdrasjerte tabletter. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Til kortvarig lindring av milde til moderate smerter som hodepine, dysmenoré (menstruasjonssmerter), tannpine samt feber og smerter ved forkjølelse. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Kun til oral administrasjon og korttidsbruk. Bivirkningene kan minimeres ved å bruke lavest mulig effektive dose i kortest mulig tidsperiode som er nødvendig for å kontrollere symptomene (se avsnitt 4.4). Voksne: 200 mg 400 mg inntil tre ganger daglig ved behov. La det gå minst fire timer mellom doser på 200 mg og seks timer mellom doser på 400 mg, og ikke ta mer enn 1200 mg i løpet av 24 timer. Ved behov for legemidlet i mer enn 3 dager ved feber eller mer enn 4 dager ved behandling av smerter, eller dersom symptomene ikke bedres eller forverres, bør lege kontaktes. Barn og ungdom 40 kg (over 12 år): 200 mg 400 mg inntil tre ganger daglig ved behov. La det gå minst fire timer mellom doser på 200 mg og seks timer mellom doser på 400 mg, og ikke ta mer enn 1200 mg i løpet av 24 timer. Ved behov for legemidlet i mer enn 3 dager, eller dersom symptomene forverres, bør lege kontaktes. Det anbefales at pasienter med følsom mage tar Ibuprofen Galpharm sammen med mat. Spesielle pasientgrupper Pediatrisk populasjon: Ikke anbefalt til ungdom som veier under 40 kg eller barn under 12 år. 1

2 Eldre: Eldre har økt risiko for alvorlige følger av bivirkninger. Dersom et NSAID anses som nødvendig, skal laveste effektive dose brukes over kortest mulig tid. Pasienten bør overvåkes regelmessig for gastrointestinal blødning under NSAID-behandling. Ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon skal doseringen vurderes individuelt. Nedsatt nyrefunksjon: Det bør utvises forsiktighet ved ibuprofendosering hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Doseringen bør vurderes individuelt. Dosen skal holdes så lav som mulig, og nyrefunksjonen bør overvåkes (se pkt. 4.3 og 4.4). Nedsatt leverfunksjon: Det bør utvises forsiktighet ved dosering hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Doseringen bør vurderes individuelt, og dosen skal holdes så lav som mulig (se pkt. 4.3). 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt Pasienter som tidligere har vist overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. bronkospasme, astma, rhinitt, angioødem eller urtikaria) i forbindelse med inntak av acetylsalisylsyre eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). Aktiv eller tidligere tilbakevendende ulcus/blødninger (to eller flere separate episoder med bekreftet ulcerasjon eller blødning). Tidligere gastrointestinal blødning eller perforasjon, relatert til tidligere NSAID-behandling. Alvorlig leversvikt, alvorlig nyresvikt eller alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse IV) (se pkt. 4.4). Pasienter med cerebrovaskulær eller annen aktiv blødning. Pasienter med koagulasjonsforstyrrelser. Pasienter med uavklarte hematopoeseforstyrrelser. Pasienter med alvorlig dehydrering (som følge av oppkast, diaré eller utilstrekkelig væskeinntak). Siste trimester av graviditeten (se pkt. 4.6). 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Forsiktighet er påkrevd hos pasienter med visse tilstander, som kan forverres: Medfødte porfyrinmetabolismeforstyrrelser (f.eks. akutt intermitterende porfyri) Systemisk lupus erythematosus og blandet bindevevssykdom økt risiko for aseptisk meningitt (se pkt. 4.8) Rett etter store operasjoner Hos pasienter som reagerer allergisk overfor andre forbindelser foreligger det også økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner ved bruk av Ibuprofen Galpharm Hos pasienter med høysnue, nesepolypper eller kronisk obstruktiv lungesykdom, da det foreligger økt risiko for allergiske reaksjoner. Disse kan komme i form av astmaanfall (såkalt analgesiastma), Quinckes ødem eller urtikaria Bivirkninger kan begrenses ved bruk av laveste effektive dose som gir symptomkontroll, over kortest mulig tid (se GI og kardiovaskulær risiko nedenfor). 2

3 Eldre har økt frekvens av bivirkninger av NSAIDs, spesielt gastrointestinal blødning og perforasjon som kan være fatalt. Langtidsbruk av alle typer smertestillende legemidler mot hodepine kan forverre hodepinen. Dersom dette oppleves eller mistenkes bør man oppsøke legehjelp, og behandlingen bør avbrytes. Diagnosen legemiddelutløst hodepine bør mistenkes hos pasienter med hyppig eller daglig hodepine til tross for (eller på grunn av) regelmessig bruk av legemidler mot hodepine. Respirasjon: Bronkospasmer kan utløses hos pasienter som har eller har hatt bronkialastma eller allergisk lidelse. Andre NSAIDs: Bruk av Ibuprofen Galpharm samtidig med NSAIDs, inkludert cyklooksygenase-2-selektive hemmere, bør unngås (se pkt. 4.5). SLE og blandet bindevevssykdom: Systemisk lupus erythematosus og blandet bindevevssykdom økt risiko for aseptisk meningitt (se pkt. 4.8). Nyrer: Hypertensjon og/eller nedsatt hjertefunksjon da nyrefunksjonen kan forverres og/eller væskeretensjon oppstå. Nedsatt nyrefunksjon da nyrefunksjonen kan forverres ytterligere (se pkt. 4.3 og 4.8). Som med andre NSAIDs har langtidsbruk av ibuprofen medført papillærnekrose og andre patologiske nyreforandringer. Nyretoksisitet er også sett hos pasienter hvor nyreprostaglandiner har en kompensatorisk rolle ved opprettholdelse av nyreperfusjon. Hos slike pasienter kan administrasjon av et NSAID forårsake en doseavhengig reduksjon av prostaglandindannelse, og deretter nedsatt nyreperfusjon, noe som kan medføre nyresvikt. De med størst risiko for dette er pasienter med nedsatt nyrefunksjon, hjertesvikt, leverdysfunksjon, eldre og pasienter som står på diuretika eller ACEhemmere. Det er en risiko for nedsatt nyrefunksjon hos dehydrerte barn og ungdom. Nedsatt fertilitet hos kvinner: Det foreligger begrensede holdepunkter for at legemidler som hemmer cyklooksygenase/ prostaglandinsyntese kan medføre nedsatt fertilitet hos kvinner ved påvirkning av ovulasjon. Dette er reversibelt ved seponering av behandling. Gastrointestinal sikkerhet: NSAIDs bør gis med forsiktighet til pasienter med gastrointestinal sykdom i amamnesen (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da disse tilstandene kan forverres (se pkt. 4.8). Gastrointestinal (GI) blødning, ulcerasjon og perforasjon: GI blødning, ulcerasjon eller perforasjon, som kan være fatalt, er rapportert med alle NSAIDs når som helst under behandling, med eller uten varselsymptomer eller anamnese med alvorlige gastrointestinale hendelser. Risikoen for GI blødning, ulcerasjon eller perforasjon øker ved økende NSAID-dose, hos pasienter med ulcus i anamnesen, spesielt ved komplikasjoner som blødning eller perforasjon (se pkt. 4.3), og hos eldre. Disse pasientene bør starte behandling med laveste tilgjengelige dose. Kombinasjonsbehandling med beskyttende legemidler (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes hos disse pasientene, og hos pasienter med behov for samtidig lavdose acetylsalisylsyre eller andre legemidler som kan øke gastrointestinal risiko (se nedenfor og pkt. 4.5). Pasienter med gastrointestinal toksisitet i anamnesen, spesielt dersom de er eldre, bør rapportere eventuelle uvanlige abdominalsymptomer (spesielt gastrointestinal blødning), spesielt i startfasen av behandlingen. 3

4 Det bør utvises forsiktighet hos pasienter som samtidig behandles med legemidler som kan øke risikoen for ulcerasjon eller blødning, som orale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotoninreopptakshemmere og hemmere av trombocyttaggregasjon som acetylsalisylsyre (se pkt. 4.5). Dersom gastrointestinal blødning eller ulcerasjon oppstår hos pasienter som får Ibuprofen Galpharm, skal behandlingen seponeres. Hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner, noen av dem fatale, inkludert eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert i svært sjeldne tilfeller i forbindelse med bruk av NSAIDs (se pkt. 4.8). Pasienter synes å ha høyest risiko for slike reaksjoner tidlig i behandlingsforløpet, og i de fleste tilfeller oppstår reaksjonen i løpet av den første behandlingsmåneden. Ibuprofen Galpharm skal seponeres ved første forekomst av hudutslett, slimhinneskade eller andre tegn på overfølsomhet. I eksepsjonelle tilfeller kan varicella være opphav til alvorlige infeksiøse hud- og bløtvevskomplikasjoner. Foreløpig kan det ikke utelukkes at NSAIDs bidrar til forverring av disse infeksjonene. Det anbefales derfor å unngå bruk av Ibuprofen Galpharm ved varicella. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter: Forsiktighet (diskusjon med lege eller apotek) er påkrevd før oppstart av behandling hos pasienter med hypertensjon og/eller hjertesvikt i anamnesen da væskeretensjon, hypertensjon og ødem er rapportert i forbindelse med NSAID-behandling. Kliniske studier indikerer at bruk av ibuprofen, spesielt ved høye doser (2400 mg/dag) kan være assosiert med en liten økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (for eksempel myokardinfarkt eller slag). Samlet vurdert tyder ikke epidemiske studier på at ibuprofen ved lave doser (f.eks mg/dag) er assosiert med en økt risiko for arterielle trombotiske hendelser. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt med stuvning (NYHA II-III), etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom skal bare behandles med ibuprofen etter grundig vurdering, og høye doser (2400 mg/dag) bør unngås. En grundig vurdering må også legges til grunn før oppstart av langtidsbehandling av en pasient med risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking), spesielt ved behov for høye doser av ibuprofen (2400 mg/dag). Informasjon om noen av innholdsstoffene i dette legemidlet: Inneholder laktose: Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Andre merknader: Alvorlige akutte overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. anafylaktisk sjokk) er observert i svært sjeldne tilfeller. Behandlingen skal avbrytes ved første tegn på en overfølsomhetsreaksjon etter inntak/administrering av Ibuprofen Galpharm. Nødvendige medisinske tiltak, i samsvar med symptomer, skal iverksettes av spesialisert personell. Ved langtidsbruk av Ibuprofen Galpharm kreves regelmessig kontroll av leververdier, nyrefunksjon og antall blodceller. Ibuprofen, virkestoffet i Ibuprofen Galpharm, kan medføre forbigående hemming av trombocyttfunksjonen (trombocyttaggregasjon). Det anbefales derfor å overvåke pasienter med koagulasjonsforstyrrelser nøye. 4

5 Ibuprofen kan, som alle andre NSAIDs, maskere symptomer på en underliggende infeksiøs sykdom. Generelt kan regelmessig bruk av smertestillende legemidler, spesielt ved kombinasjon av flere smertestillende virkestoffer, medføre permanent nyreskade med risiko for nyresvikt (analgesinefropati). Denne risikoen kan øke ved fysiske anstrengelser forbundet med tap av salter og dehydrering, og dette bør derfor unngås. Ved samtidig inntak av alkohol kan virkestoffrelaterte bivirkninger, spesielt de som rammer gastrointestinaltraktus eller sentralnervesystemet, øke ved bruk av NSAIDs. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Ibuprofen bør (som andre NSAIDs) unngås i kombinasjon med: Lavdose acetylsalisylsyre: Resultater fra eksperimentelle undersøkelser indikerer en redusert hemming av trombocyttaggregasjonen av acetylsalisylsyre (ASA) ved samtidig bruk av ibuprofen. Denne interaksjonen vil kunne redusere den ønskede beskyttelsen mot kardiovaskulære hendelser av ASA. Ibuprofen bør derfor kun brukes med spesiell forsiktighet hos pasienter som får ASA for å hemme trombocyttaggregasjon. Andre NSAIDs, inkludert salisylater >100 mg/døgn: Samtidig bruk av flere NSAIDs kan øke risikoen for gastrointestinale sår og blødninger som følge av en synergistisk effekt, og samtidig bruk av ibuprofen og andre NSAIDs bør derfor unngås (se pkt. 4.4). Følgende kombinasjoner med Ibuprofen bør unngås: Dikumarolgruppen: NSAIDs kan øke effekten av antikoagulantia som warfarin. Eksperimentelle studier har vist at ibuprofen forsterker warfarins påvirkning av blødningstid. NSAIDs og legemidler i dikumarolgruppen metaboliseres av samme enzym, CYP2C9. Hemmere av trombocyttaggregasjon: NSAIDs bør ikke kombineres med hemmere av trombocyttaggregasjon, som tiklopidin, på grunn av additiv hemming av trombocyttfunksjon (se nedenfor). Metotreksat: NSAIDs hemmer tubulær sekresjon av metotreksat, og som følge av dette kan det også oppstå en viss metabolsk interaksjon med redusert clearance av metotreksat. Ved høydosebehandling med metotreksat bør man derfor alltid unngå å foreskrive NSAIDs (se nedenfor). Acetylsalisylsyre: Samtidig administrasjon av ibuprofen og acetylsalisylsyre er generelt ikke anbefalt på grunn av muligheten for økte bivirkninger. Eksperimentelle data tyder på at ibuprofen kan utkonkurrere og dermed hemme effekten av lave doser acetylsalisylsyre på blodplateaggregering når de gis samtidig. Selv om det er usikkerhet knyttet til ekstrapolasjon av disse dataene til den kliniske situasjonen, kan man ikke utelukke at jevnlig langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den hjertebeskyttende effekten av lave doser acetylsalisylsyre. Det vurderes ikke som sannsynlig at det vil være klinisk relevante effekter ved sporadisk bruk av ibuprofen (se avsnitt 5.1). Hjerteglykosider: NSAIDs kan forverre hjertesvikt, redusere glomerulær filtrasjon og øke plasmanivået av hjerteglykosider (f.eks. digoksin). Mifepriston: Teoretisk sett kan det oppstå redusert effekt av legemidlet som følge av antiprostaglandinegenskapene til ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), inkludert acetylsalisylsyre. Begrensede holdepunkter indikerer at samtidig bruk av NSAIDs samme dag som prostaglandiner ikke har noen negativ påvirkning på effekten til mifepriston eller prostaglandinet på cervikal modning eller uteruskontraktilitet, og reduserer heller ikke klinisk effekt ved medisinsk svangerskapsavbrudd. 5

6 Sulfonylurea: Det har vært sjeldne rapporter om hypoglykemi hos pasienter som står på sulfonylurea mens de får ibuprofen. Zidovudin: Det er holdepunkter for økt risiko for hemartrose og hematom hos HIV(+) blødere som samtidig behandles med zidovudin og ibuprofen. Følgende kombinasjoner med ibuprofen kan kreve dosejustering: NSAIDs kan redusere effekten av diuretika og andre antihypertensiva. NSAIDs kan redusere utskillelsen av aminoglykosider. Barn: Det bør utvises forsiktighet ved samtidig behandling med ibuprofen og aminoglykosider. Litium: Ibuprofen reduserer nyreclearance av litium, og som følge av dette kan serumnivået av litium øke. Kombinasjonen bør unngås, hvis ikke hyppig kontroll av serumlitium kan foretas og en mulig reduksjon av litiumdosen foretas. ACE-hemmere og angiotensin II-antagonister: Det er økt risiko for akutt nyresvikt, vanligvis reversibel, hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte og/eller eldre pasienter) når behandling med ACE-hemmere eller angiotensin II-antagonister gis samtidig med NSAIDs, inkludert selektive cyklooksygenase 2-hemmere. Kombinasjonen bør derfor gis med forsiktighet til pasienter med nedsatt nyrefunksjon, spesielt eldre pasienter. Pasienter skal være tilstrekkelig hydrerte, og kontroll av nyrefunksjon bør vurderes etter oppstart av kombinasjonsbehandling og regelmessig under behandling (se pkt. 4.4). Betablokkere: NSAIDs motvirker den antihypertensive effekten av betablokkere. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIs): SSRIs og NSAIDs innebærer hver for seg økt blødningsrisiko, f.eks. i gastrointestinaltraktus. Denne risikoen øker ved kombinasjonsbehandling. Mekanismen kan muligens være knyttet til redusert serotoninopptak i trombocytter (se pkt. 4.4). Ciklosporin: Samtidig bruk av NSAIDs og ciklosporin antas å kunne øke risikoen for nyretoksisitet som følge av redusert prostasyklinsyntese i nyrene. Nyrefunksjonen skal derfor overvåkes nøye ved kombinasjonsbehandling. Kaptopril: Eksperimentelle studier indikerer at ibuprofen motvirker effekten av kaptopril på natriumutskillelse. Kolestyramin: Samtidig bruk av ibuprofen og kolestyramin forsinker og reduserer (med 25 %) absorpsjonen av ibuprofen. Disse legemidlene bør gis med minst 2 timers mellomrom. Tiazider, tiazidrelaterte preparater og loop-diuretika: NSAIDs kan motvirke den diuretiske effekten av furosemid og bumetanid, muligens ved hemming av prostaglandinsyntesen. De kan også motvirke den antihypertensive effekten av tiazider. Takrolimus: Samtidig bruk av NSAIDs og takrolimus antas å kunne øke risikoen for nyretoksisitet som følge av redusert prostasyklinsyntese i nyrene. Nyrefunksjonen skal derfor overvåkes nøye ved kombinasjonsbehandling. Metotreksat: Risikoen for en mulig interaksjon mellom et NSAID og metotreksat bør også tas hensyn til i forbindelse med lavdosebehandling med metotreksat, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen skal overvåkes dersom kombinasjonsbehandling gis. Det bør utvises forsiktighet dersom både et NSAID og metotreksat gis i løpet av 24 timer, da plasmanivået av metotreksat kan øke, noe som kan medføre økt toksisitet (se ovenfor). Kortikosteroider: Samtidig behandling gir økt risiko for gastrointestinal ulcerasjon eller blødning. 6

7 Hemmere av trombocyttaggregasjon: Økt risiko for gastrointestinal blødning (se ovenfor). Kinolonantibiotika: Dyrestudier indikerer at NSAIDs kan øke risikoen for kramper forbundet med kinolonantibiotika. Pasienter som tar NSAIDs og kinoloner kan ha økt risiko for kramper. CYP2C9-hemmere: Samtidig bruk av ibuprofen og CYP2C9-hemmere kan øke ibuprofeneksponeringen (CYP2C9-substrat). I en studie med vorikonazol og flukonazol (CYP2C9- hemmere) er det vist ca % økt S(+)-ibuprofeneksponering. Reduksjon av ibuprofendosen bør vurderes dersom en potent CYP2C9-hemmer gis samtidig, spesielt når en høy dose av ibuprofen gis sammen med vorikonazol eller flukonazol. Interaksjonsstudier har kun blitt utført hos voksne. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Nedsatt fertilitet hos kvinner Det foreligger begrensede holdepunkter for at legemidler som hemmer cyklooksygenase/prostaglandinsyntese kan medføre nedsatt fertilitet hos kvinner ved påvirkning av ovulasjon. Dette er reversibelt ved seponering av behandling. Graviditet Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på graviditetsforløpet og/eller embryo/fosterutvikling. Data fra epidemiologiske studier indikerer en økt risiko for spontanabort samt hjertemisdannelser og gastroschise etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i graviditeten. Absolutt risiko for kardiovaskulære misdannelser økte fra mindre enn 1 % til ca. 1,5 %. Risikoen antas å øke med dose og behandlingstid. Hos dyr er tilførsel av prostaglandinsyntesehemmere vist å medføre økt pre- og post-implantasjonstap og embryo/fosterdødelighet. I tillegg er det rapportert økt forekomst av forskjellige misdannelser, inkludert kardiovaskulære, hos dyr som har fått prostaglandinsyntesehemmere under organogenesen. Ibuprofen skal ikke brukes under første og andre trimester av graviditeten, hvis ikke strengt nødvendig. Dersom ibuprofen brukes av en kvinne som prøver å bli gravid, eller under første og andre trimester av graviditeten, skal dosen holdes så lav som mulig og behandlingstiden så kort som mulig. Under tredje trimester av graviditeten kan alle prostaglandinsyntesehemmere utsette fosteret for: o hjerte-lungetoksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og lungehypertensjon) o nedsatt nyrefunksjon, som kan forverres til nyresvikt med oligohydramniose moren og det nyfødte barnet, på slutten av graviditeten, for: o mulig forlenget blødningstid, en trombocyttaggresjonshemmende effekt som kan oppstå selv ved svært lave doser o hemming av uteruskontraksjoner som kan gi forsinket eller forlenget fødsel Ibuprofen er følgelig kontraindisert under tredje trimester av graviditeten. Amming Ibuprofen og metabolitter kan gå over i morsmelk, i lave konsentrasjoner. Det er hittil ingen kjente skadelige effekter på spedbarn, så ved korttidsbehandling med anbefalt dose ved smerter og feber vil det vanligvis ikke være nødvendig å avbryte amming. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner 7

8 Sentralnervøse bivirkninger som tretthet og svimmelhet kan forekomme ved bruk av Ibuprofen Galpharm i høye doser. Reaksjonsevnen og evnen til å delta aktivt i trafikken og bruke maskiner kan svekkes i isolerte tilfeller. Dette gjelder i større grad i kombinasjon med alkohol. 4.8 Bivirkninger Følgende betegnelser for bivirkningsfrekvenser brukes: Svært vanlige ( 1/10) Vanlige ( 1/100 til < 1/10) Mindre vanlige ( 1/1000 til < 1/100) Sjeldne ( 1/ til < 1/1000) Svært sjeldne (< 1/10 000) Ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data) Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad. De vanligst observerte bivirkningene er gastrointestinale. Ulcus, perforasjon eller GI blødning, noen ganger fatal, kan forekomme spesielt hos eldre (se pkt. 4.4). Kvalme, oppkast, diaré, flatulens, forstoppelse, dyspepsi, abdominale smerter, melena, hematemese, ulcerøs stomatitt, forverring av kolitt og Crohns sykdom (se pkt. 4.4) er rapportert etter bruk. Gastritt er observert mindre hyppig. Ødem, hypertensjon og hjertesvikt er rapportert i forbindelse med NSAID-behandling. Kliniske studier indikerer at bruk av ibuprofen, spesielt ved høye doser (2400 mg/dag) kan være assosiert med en liten økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (for eksempel myokardinfarkt eller slag) (se avsnitt 4.4). Listen med følgende bivirkninger omfatter alle bivirkninger som er blitt kjent ved behandling med ibuprofen, også de ved høydose langtidsbehandling hos revmatismepasienter. Angitte frekvenser, som strekker seg forbi svært sjeldne rapporter, gjelder korttidsbruk av daglige doser opp til maksimalt 1200 mg ibuprofen for orale doseringsformer og maksimalt 1800 mg for stikkpiller. Det må tas hensyn til at følgende bivirkninger hovedsakelig er doseavhengige og varierer interindividuelt. Infeksiøse og parasittære sykdommer: Mindre vanlige: Rhinitt. Svært sjeldne: Forverring av infeksjonsrelatert inflammasjon (f.eks. utvikling av nekrotiserende fasciitt) sammenfallende med bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) er beskrevet. Dette er muligens forbundet med virkningsmekanismen til ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). Dersom infeksjonstegn oppstår eller forverres ved bruk av Ibuprofen Galpharm, anbefales det derfor at pasienten oppsøker lege omgående. Det må undersøkes om det foreligger indikasjon for infeksjons/antibiotikabehandling. Symptomer på aseptisk meningitt med stiv nakke, hodepine, kvalme, oppkast, feber eller redusert bevissthet er observert ved bruk av ibuprofen. Pasienter med autoimmune sykdommer (SLE, blandet bindevevssykdom) synes å være disponerte. Sykdommer i blod og lymfatiske organer: Mindre vanlige: Leukopeni, trombocytopeni, agranulocytose, aplastisk anemi og hemolytisk anemi. De første tegnene er feber, sår hals, overflatiske munnsår, influensaliknende symptomer, kraftig utmattelse, uforklarlige blødninger og blåmerker. I slike tilfeller skal pasienten rådes til å seponere legemidlet omgående, unngå selvmedisinering med analgetika eller antipyretika, og rådføre seg med lege. Antall blodceller bør sjekkes regelmessig ved langtidsbehandling. Svært sjeldne: Pancytopeni. 8

9 Forstyrrelser i immunsystemet: Mindre vanlige: Overfølsomhetsreaksjoner med hudutslett og kløe samt astmaanfall (eventuelt med blodtrykksfall), forverring av astma, bronkospasme, dyspné. Pasienten skal instrueres om å informere lege omgående og ikke lenger ta Ibuprofen Galpharm i slike tilfeller. Sjeldne: Anafylaktiske reaksjoner. Svært sjeldne: Alvorlige generelle overfølsomhetsreaksjoner. Symptomer kan omfatte hevelse i ansikt, tunge og strupehode, dyspné, takykardi, hypotensjon (angioødem eller alvorlig sjokk). Dersom ett av disse symptomene oppstår, noe som kan oppstå selv ved første gangs bruk, kreves omgående legehjelp. Psykiatriske lidelser: Mindre vanlige: Søvnløshet, angst. Sjeldne: Forvirringstilstand. Svært sjeldne: Psykotisk reaksjon, depresjon. Nevrologiske sykdommer: Vanlige: Hodepine, svimmelhet. Mindre vanlige: Parestesi, søvnighet, søvnproblemer, uro, irritabilitet eller tretthet. Sjeldne: Optisk nevritt. Øyesykdommer: Mindre vanlige: Synsforstyrrelser. Sjeldne: Toksisk optisk nevropati. Sykdommer i øre og labyrint: Mindre vanlige: Nedsatt hørsel. Sjeldne: Tinnitus, vertigo. Hjertesykdommer: Svært sjeldne: Palpitasjoner, hjertesvikt, hjerteinfarkt. Karsykdommer: Svært sjeldne: Arteriell hypertensjon, vaskulitt. Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum: Mindre vanlige: Astma, bronkospasme, dyspné. Gastrointestinale sykdommer: Vanlige: Gastrointestinale plager, som dyspepsi, halsbrann, abdominale smerter, kvalme, oppkast, flatulens, diaré, forstoppelse og små gastrointestinale blodtap som kan medføre anemi i eksepsjonelle tilfeller. Mindre vanlige: Gastrointestinale sår, eventuelt med blødning og perforasjon. Ulcerøs stomatitt, gastritt. Svært sjeldne: Øsofagitt, pankreatitt, dannelse av intestinale diafragmaliknende strukturer. Pasienten skal instrueres om å seponere legemidlet og oppsøke lege omgående ved sterke smerter i øvre abdomen eller melena eller hematemese. Ikke kjent: Kolitt og Crohns sykdom. Sykdommer i lever og galleveier: Mindre vanlige: Hepatitt, gulsott, unormal leverfunksjon. Sjeldne: Leverskade. Svært sjeldne: Leverskade, leversvikt. Hud- og underhudssykdommer: Vanlige: Utslett Mindre vanlige: Urtikaria, kløe, purpura, angioødem, lysfølsomhetsreaksjon. 9

10 Svært sjeldne: Alvorlige former av hudreaksjoner, som bulløse reaksjoner, inkludert Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme og toksisk epidermal nekrolyse, kan forekomme. Alopesi. I eksepsjonelle tilfeller kan alvorlige hudinfeksjoner og bløtvevskomplikasjoner oppstå under en varicella-infeksjon (se også Infeksiøse og parasittære sykdommer ). Sykdommer i nyre og urinveier: Mindre vanlige: Tubulointerstitiell nefritt, nefrotisk syndrom og nyresvikt. Sjeldne: Nyrevevsskade (papillærnekrose) og forhøyet urinsyrekonsentrasjon i blodet kan også forekomme. Svært sjeldne: Ødemdannelse, spesielt hos pasienter med arteriell hypertensjon eller nyresvikt, nefrittsyndrom, interstitiell nefritt som kan ledsages av akutt nyresvikt. Nyrefunksjonen bør derfor sjekkes regelmessig. Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet: Vanlige: Tretthet (fatigue). Sjeldne: Ødem. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Field Cod 4.9 Overdosering Hos ungdom og voksne er dose-responseffekten noe usikker ved overdosering. Halveringstiden ved overdosering er 1,5-3 timer. Symptomer De fleste pasienter som har inntatt klinisk signifikante mengder av NSAIDs vil ikke få noe annet enn kvalme, oppkast, smerter i epigastriet eller mer sjelden diaré. Tinnitus, hodepine og gastrointestinal blødning er også mulig. Ved mer alvorlig forgiftning ses toksisitet i sentralnervesystemet, manifestert som døsighet, av og til eksitasjon og desorientering eller koma. Noen ganger får pasienter kramper. Ved alvorlig forgiftning kan det oppstå metabolsk acidose og protrombintiden/inr kan forlenges, som sannsynligvis skyldes interferens av aktiviteten til sirkulerende koagulasjonsfaktorer. Akutt nyresvikt og leverskade kan forekomme. Forverring av astma er mulig hos astmatikere. Behandling Behandling bør være symptomatisk og støttende, og omfatte opprettholdelse av frie luftveier og overvåking av hjerte og vitale tegn til stabilitet oppnås. Vurder oral tilførsel av medisinsk kull dersom pasienten kommer inn innen 1 time etter inntak av en potensielt toksisk mengde. Hyppige eller langvarige kramper bør behandles med intravenøs diazepam eller lorazepam. Gi bronkodilatorer ved astma. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antiinflammatoriske og antirevmatiske midler, ekskl. steroider, propionsyrederivater, ATC-kode: M01A E01 Ibuprofen er et ikke-steroid antiinflammatorisk legemiddel (NSAID) som i konvensjonelle dyremodeller for inflammasjon er vist å virke effektivt via hemming av prostaglandinsyntesen. Hos mennesker reduserer ibuprofen inflammasjonsrelaterte smerter, hevelser og feber. I tillegg hemmer ibuprofen ADP- og kollagenindusert trombocyttaggregasjon reversibelt. 10

11 Eksperimentelle data tyder på at ibuprofen kan utkonkurrere og dermed hemme effekten av lave doser acetylsalisylsyre på blodplateaggregering når de gis samtidig. Noen farmakodynamiske studier viser at når en enkel dose ibuprofen på 400 mg ble tatt innen 8 timer før eller innen 30 minutter etter dosering med hurtigvirkende acetylsalisylsyre (81 mg), ble effekten av acetylsalisylsyre på tromboksanformasjon og blodplateaggregering nedsatt. Selv om det er usikkerhet knyttet til ekstrapolasjon av disse dataene til den kliniske situasjonen, kan en ikke utelukke at jevnlig langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den hjertebeskyttende effekten av lave doser acetylsalisylsyre. Det vurderes ikke som sannsynlig at det vil være klinisk relevante effekter ved sporadisk bruk av ibuprofen (se avsnitt 4.5). 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Ved oralt inntak absorberes ibuprofen delvis i magen og deretter fullstendig i tynntarmen. Etter levermetabolisme (hydroksylering, karboksylering) elimineres de farmakologisk inaktive metabolittene fullstendig, hovedsakelig via nyrene (90 %), men også via galle. Eliminasjonshalveringstiden hos friske forsøkspersoner og personer med lever- eller nyresykdom er 1,8 3,5 timer, og plasmaproteinbindingen er ca. 99 %. Maksimalt plasmanivå etter oralt inntak av en legemiddelform med normal frisetting (tablett) sammen med mat nås etter 1 2 timer. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Subkronisk og kronisk toksisitet av ibuprofen i dyreforsøk vises hovedsakelig i form av gastrointestinale lesjoner og ulcerasjoner. In vitro- og in vivo-studier ga ingen klinisk relevante holdepunkter for mutagent potensiale hos ibuprofen. I studier på rotter og mus ble det ikke funnet holdepunkter for karsinogene effekter av ibuprofen. Ibuprofen medførte ovulasjonshemming hos kaniner og implantasjonsforstyrrelser hos forskjellige dyrearter (kanin, rotte og mus). Eksperimentelle studier på rotter og kaniner har vist at ibuprofen passerer placenta. Ved maternelt toksiske doser ble det observert en økt forekomst av misdannelser (ventrikulære septumdefekter) hos avkom av rotter. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Kjerne 200 mg Hypromellose Laktosemonohydrat Magnesiumstearat Maisstivelse Natriumstivelseglykolat (type A) Silika, kolloidal vannfri Kjerne 400 mg Krysskarmellosenatrium Laktosemonohydrat Magnesiumstearat Maisstivelse Povidon Silika, kolloidal vannfri Talkum Drasjering OPADRY-II White 85F18422 bestående av: 11

12 Makrogol 3350 Poly(vinylalkohol) Talkum Titandioksid 6.2 Uforlikeligheter Ingen. 6.3 Holdbarhet 36 måneder. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 25 ºC. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. 6.5 Emballasje (type og innhold) Blisterpakninger bestående av 20 mikrom aluminiumsfolie og 250 mikrom PVC, i en yttereske inneholdende 6, 8, 10, 12, 16, 20, 24, 30, 48, 50, 96 eller 100 tabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Galpharm Healthcare Limited Hugh House, Upper Cliffe Road Dodworth Business Park Dodworth, Barnsley South Yorkshire S75 3SP Storbritannia 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 200 mg: mg: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: OPPDATERINGSDATO