Sugetablett Rund, blekgul til brun sugetablett med et symbol preget på begge sider.

Transkript

1 PREPARATOMTALE 1

2 1. LEGEMIDLETS NAVN Strefen 8,75 mg sugetabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En sugetablett inneholder 8,75 mg flurbiprofen. Hjelpestoffer med kjent effekt: Glukose 1069 mg/sugetablett Sakkarose 1407 mg/sugetablett For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Sugetablett Rund, blekgul til brun sugetablett med et symbol preget på begge sider. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Strefen sugetabletter er indisert til kortvarig symptomlindring ved sår hals. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Kun til oral administrasjon og kortvarig bruk. Voksne og barn over 12 år En sugetablett suges/oppløses langsomt i munnen hver 3-6. time ved behov. Høyst 5 sugetabletter pr. døgn. Dette legemidlet bør brukes i høyst tre dager. Pediatrisk populasjon Ikke indisert til barn under 12 år. Eldre Det kan ikke gis noen generell doseringsanbefaling da klinisk erfaring til dags dato er begrenset. Eldre har økt risiko for å få alvorlige følger av bivirkninger. Dersom NSAID anses nødvendig skal den laveste effektive dosen brukes i kortest mulig tid. Ved behandling med NSAID bør pasienten kontrolleres regelmessig med hensyn til gastrointestinal blødning. Nedsatt nyrefunksjon Dosereduksjon er ikke nødvendig hos pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Flurbiprofen er kontraindisert hos pasienter med sterkt nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.4). Nedsatt leverfunksjon Dosereduksjon er ikke nødvendig hos pasienter med lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Flurbiprofen er kontraindisert hos pasienter med sterkt nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.4 og 5.2). I likhet med alle sugetabletter skal Strefen sugetabletter flyttes rundt i munnen ved suging for å unngå lokal irritasjon. 2

3 Bivirkninger kan begrenses dersom laveste effektive dose brukes i den korteste tiden som kreves for å kontrollere symptomene (se pkt. 4.4). 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor flurbiprofen eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1 Pasienter som tidligere har hatt overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. astma, bronkospasme, rhinitt, angioødem eller urticaria) overfor acetylsalisylsyre eller andre NSAID Pågående eller tidligere gjentatte episoder (to eller flere påviste hendelser) med magesår/blødning og intestinalsår Anamnese med gastrointestinal blødning eller perforasjon, alvorlig kolitt, blødnings- eller hematopoeseforstyrrelser relatert til tidligere NSAID-behandling Samtidig bruk av andre NSAID, inkludert cyklooksygenase-2-spesifikke hemmere Tredje trimester av graviditet (se pkt. 4.6) Alvorlig hjerte-, nyre- eller leversvikt (se pkt. 4.4) 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Bivirkninger kan begrenses dersom laveste effektive dose brukes over korteste mulig tid (se pkt. 4.2 og gastrointestinal og kardiovaskulær risiko nedenfor). Gastrointestinale sykdommer Gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon, som kan ha dødelig utgang, er rapportert for alle NSAID, når som helst under behandlingen, med eller uten varselsymptomer eller tidligere alvorlige gastrointestinale hendelser. Risikoen er høyere ved høyere NSAID-doser og hos pasienter med ulcus i anamnesen, spesielt dersom tilstanden kompliseres av blødning eller perforasjon (se pkt. 4.3), samt hos eldre. Disse pasientene skal starte behandlingen med lavest mulig dose. Kombinasjonsbehandling med beskyttende midler (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes hos disse pasientene samt hos pasienter med behov for samtidig lavdose acetylsalisylsyre eller andre legemidler som kan øke gastrointestinal risiko (se nedenfor og pkt. 4.5). Pasienten skal oppfordres til å kontakte lege ved uvanlige magesymptomer (spesielt gastrointestinal blødning), særlig i begynnelsen av behandlingen. Det bør utvises forsiktighet hos pasienter som samtidig får legemidler som kan øke risikoen for ulcerasjon eller blødning, som orale kortikosteroider, antikoagulantia, som warfarin, selektive serotoninreopptakshemmere eller hemmere av blodplateaggregasjon, som acetylsalisylsyre (se pkt. 4.5). Ved gastrointestinal blødning eller ulcerasjon hos pasienter som får flurbiprofen skal behandlingen avbrytes. NSAID skal også gis med forsiktighet til pasienter med gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) i anamnesen, da disse sykdommene kan forverres (se pkt. 4.8). Kardiovaskulære og cerebrovaskulære sykdommer Forsiktighet er påkrevd hos pasienter med hypertensjon og/eller hjertesvikt i anamnesen da væskeretensjon, hypertensjon og ødem er rapportert i forbindelse med NSAID-behandling. Data fra kliniske og epidemiologiske studier tyder på at bruk av NSAID, spesielt i høye doser (2400 mg daglig) og ved langtidsbehandling, kan være forbundet med noe økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt og slag). Det finnes ikke tilstrekkelige data til å utelukke en slik risiko med flurbiprofen. Hudreaksjoner Alvorlige hudreaksjoner, inkludert eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er i svært sjeldne tilfeller rapportert i forbindelse med bruk av NSAID (se pkt. 4.8). Slike bivirkninger kan være dødelige. Risikoen for disse reaksjonene synes å være større tidlig i behandlingen, og de fleste reaksjonene oppstår i den første behandlingsmåneden. NSAIDs bør seponeres dersom pasienten får hudutslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. 3

4 Luftveissykdommer Bronkospasme kan utløses hos pasienter med aktiv eller tidligere bronkialastma eller allergisk sykdom. Strefen sugetabletter skal brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Infeksjoner Da enkelte tilfeller av forverring av infeksiøse inflammasjoner (f.eks. utvikling av nekrotiserende fascitt) er beskrevet i tidsmessig sammenheng med bruk av systemiske NSAID som legemiddelgruppe, skal pasienten omgående kontakte lege dersom det oppstår tegn på eller forverring av en bakterieinfeksjon under behandling med Strefen sugetabletter. Oppstart av antibiotikabehandling bør overveies. Nyretoksisitet NSAID er rapportert å forårsake nyretoksisitet i ulike former, inkludert interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom og nyresvikt, spesielt ved kombinasjon av flere analgetika og ved regelmessig bruk over lengre tid. Bruk av NSAID kan forårsake en doseavhengig reduksjon av prostaglandinproduksjonen og utløse nyresvikt. Pasientene som har størst risiko for denne reaksjonen er pasienter med nedsatt nyre-, hjerte- eller leverfunksjon, pasienter som tar diuretika og eldre pasienter. Nyrefunksjonen bør kontrolleres hos disse pasientene (se også pkt. 4.3). Imidlertid ses dette vanligvis ikke ved kortvarig, begrenset bruk av preparater som Strefen sugetabletter. Nedsatt fertilitet hos kvinner Bruk av Strefen sugetabletter kan redusere fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Seponering av Strefen sugetabletter bør overveies hos kvinner som har vansker med å bli gravide eller som gjennomgår infertilitetsutredning. SLE og blandet bindevevssykdom Systemisk lupus erythematosus og ulike typer av bindevevssykdom medfører økt risiko for aseptisk meningitt (se pkt. 4.8). Eldre Hos eldre øker frekvensen av bivirkninger av NSAID, spesielt gastrointestinal blødning og perforasjon, som kan ha dødelig utgang. Sukkerintoleranse Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktose malabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel bør ikke ta dette legemidlet. Dersom symptomene forverres eller dersom nye symptomer oppstår skal behandlingen revurderes. Sugetabletten skal flyttes rundt i munnen under suging. Dersom det oppstår irritasjon i munnen skal behandlingen avbrytes. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Flurbiprofen skal unngås i kombinasjon med: Andre NSAID, inkludert cyklooksygenase-2- selektive hemmere To eller flere NSAID skal ikke brukes samtidig da dette kan øke risikoen for bivirkninger (spesielt gastrointestinale bivirkninger som ulcus og blødning) (se pkt. 4.3) Flurbiprofen skal brukes med forsiktighet i kombinasjon med: Antikoagulantia, NSAID kan forsterke effektene av antikoagulantia, som warfarin (se pkt. 4.4). hemmere av Økt risiko for gastrointestinale sår eller blødninger (se pkt. 4.4). blodplateaggregasjon og acetylsalisylsyre 4

5 (lavdose) Blodtrykkssenkende midler (diuretika, ACE-hemmere, angiotensin-iiantagonister) Alkohol Hjerteglykosider Ciklosporin Kortikosteroider Litium Metotreksat Mifepriston Orale antidiabetika Fenytoin Kaliumsparende diuretika Probenecid Sulfinpyrazon Kinolonantibiotika Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) Takrolimus Zidovudin NSAID kan redusere effekten av diuretika, og andre blodtrykkssenkende legemidler kan forsterke nyretoksisitet forårsaket av hemming av cyklooksygenase, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (pasientene bør være godt hydrerte, og kontroll av nyrefunksjonen bør overveies etter oppstart av samtidig behandling og deretter regelmessig). Kan øke risikoen for bivirkninger, spesielt gastrointestinale sår eller blødninger. NSAID kan forverre hjertesvikt, senke GFR og øke plasmaglykosidnivået. Økt risiko for nyretoksisitet. Økt risiko for gastrointestinale sår og blødninger. Kan øke serumglykosidnivået. Bruk av NSAID innen 24 timer før eller etter bruk av metotreksat kan medføre økt konsentrasjon av metotreksat og forsterkning av dets toksiske effekt. NSAID bør ikke brukes før 8-12 dager etter bruk av mifepriston da NSAID kan redusere effekten av mifepriston. Endret blodsukkernivå er rapportert (økt kontrollfrekvens anbefales). Kan øke serumnivået av fenytoin. Samtidig bruk kan forårsake hyperkalemi (kontroll av serumkalium anbefales). Legemidler som inneholder probenecid eller sulfinpyrazon kan forsinke utskillelsen av flurbiprofen. Dyredata tyder på at NSAID kan øke risikoen for kramper forbundet med kinolonantibiotika. Pasienter som tar NSAID og kinoloner kan ha økt risiko for å få kramper. Økt risiko for gastrointestinale sår eller blødninger (se pkt. 4.4). Eventuell økt risiko for nyretoksisitet når NSAID gis samtidig med takrolimus. Økt risiko for hematologisk toksisitet når NSAID gis samtidig med zidovudin. Det finnes belegg for økt risiko for hemartrose og hematom hos hiv-positive hemofilipasienter som får samtidig behandling med zidovudin og ibuprofen. Ingen studier har hittil vist interaksjoner mellom flurbiprofen og tolbutamid eller antacida. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Hemming av prostaglandinsyntese kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløpet og/eller embryo/fosterutvikling. Data fra epidemiologiske studier tyder på en økt risiko før spontanabort samt risiko for hjertemisdannelser og gastroschise etter inntak av en prostaglandinsyntesehemmer under tidlig graviditet. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser økte fra mindre enn 1 % til ca. 1,5 %. Risikoen antas å øke med høyere dose samt med behandlingens varighet. Hos dyr er tilførsel av prostaglandinsyntesehemmere vist å medføre økt forekomst av pre- og postimplantasjonstap, samt embryo/fosterdød. Økt forekomst av flere misdannelser, inkludert kardiovaskulære, er dessuten rapportert hos dyr eksponert for en prostaglandinsyntesehemmer under organogenesen. I første og andre trimester av graviditeten skal flurbiprofen kun brukes dersom det er strengt nødvendig. Dersom flurbiprofen brukes av en kvinne som ønsker å bli gravid, eller som er i første eller andre trimester av graviditeten, bør dosen være så lav og behandlingstiden så kort som mulig. I tredje trimester av graviditeten kan alle prostaglandinsyntesehemmere utsette fosteret for: - Hjerte- og lungetoksisitet (for tidlig lukning av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon) - Nyrefunksjonsforstyrrelser, som kan medføre nyresvikt og dermed redusert mengde fostervann Det kan også mot slutten av graviditeten utsette mor og foster for: - Økt blødningstid, som følge av en antiaggregerende effekt på trombocyttene, som kan forekomme allerede ved svært lave doser - Hemming av uteruskontraksjoner, som kan medføre forsinket/forlenget forløsning 5

6 Det ovennevnte medfører at flurbiprofen er kontraindisert i tredje trimester av graviditeten. Amming I begrensede studier er flurbiprofen påvist i morsmelk i svært lave konsentrasjoner som sannsynligvis ikke påvirker barn som ammes. På grunn av mulige bivirkninger av NSAID hos barn som ammes, anbefales imidlertid ikke Strefen til ammende mødre. Se pkt. 4.4 med hensyn til kvinners fertilitet. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger De vanligste bivirkningene er gastrointestinale bivirkninger. Følgende oversikt viser bivirkninger som har forekommet ved kortvarig bruk av flurbiprofen Svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til <1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100), sjeldne ( 1/ til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data). Sykdommer i blod og lymfatiske organer Sjeldne: Anemi Svært sjeldne: Hematopoetiske forstyrrelser (hemolytisk anemi, aplastisk anemi, nøytropeni, trombocytopeni, agranulocytose). Første tegn er feber, sår hals, ytre munnsår, influensaliknende symptomer, utmattelse, uforklarlige blødninger og blåmerker Nevrologiske sykdommer Mindre vanlige: Hodepine og svimmelhet Sjeldne: Søvnløshet Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Sjeldne: Dyspné, forverring av astma og bronkospasmer Gastrointestinale sykdommer Svært vanlige: Oralt ubehag (varm eller brennende følelse eller stikking i munnen) Vanlige: Gastrointestinale forstyrrelser, som magesmerter, diaré, munntørrhet, munnsår, kvalme og oral parestesi Mindre vanlige: Dyspepsi, flatulens og oppkast Sjeldne: Perforasjon og sår Sykdommer i nyre og urinveier Sjeldne: Interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom og nyresvikt Hud- og underhudssykdommer Mindre vanlige: Ulike typer hudutslett Svært sjeldne: Alvorlige former av hudreaksjoner som bulløse reaksjoner, inkludert Stevens-Johnson syndrom og Lyells syndrom Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Sjeldne: Feber Forstyrrelser i immunsystemet Sjeldne: Forlenget blødningstid Svært sjeldne: Anafylaktisk sjokk 6

7 Sykdommer i lever og galleveier Svært sjeldne: Leverforstyrrelser Overfølsomhetsreaksjoner er rapportert, og dette kan være: - Uspesifikke allergiske reaksjoner og anafylaksi. - Luftveisreaksjoner, f.eks. astma, forverret astma, bronkospasme, dyspné. - Ulike hudreaksjoner, f.eks. kløe, urtikaria, angioødem og, mer sjelden, eksfoliative og bulløse dermatoser (inkludert epidermal nekrolyse og erythema multiforme). Ved bruk av NSAID i høyere doser og eller langtidsbehandling er følgende bivirkninger rapportert Mindre vanlige: overfølsomhetsreaksjoner og ulike typer hudutslett med urtikaria og kløe, magesmerter, kvalme, dyspepsi og hodepine. Sjeldne: Diaré, flatulens, forstoppelse og oppkast, dyspné og forverring av astma og bronkospasmer. Svært sjeldne: hematopoetiske forstyrrelser, alvorlige overfølsomhetsreaksjoner med symptomer som hevelse i ansikt, tunge og svelg, dyspné, takykardi, hypotensjon (anafylaksi, angioødem eller alvorlig sjokk), ødem, hypertensjon og hjertesvikt, akutt nyresvikt, papillær nekrose (spesielt ved langtidsbruk) forbundet med forhøyet serumurea og ødem. Ulcus, perforasjon eller gastrointestinal blødning, melena, hematemese, av og til med dødelig utgang, spesielt hos eldre, ulcerøs stomatitt, gastritt, forverring av kolitt og Crohns sykdom (se pkt. 4.4). Hos pasienter med underliggende autoimmun sykdom (som systemisk lupus erythematosus, ulike typer bindevevssykdom) er det sett enkelte tilfeller av symptomer på aseptisk meningitt, som nakkestivhet, hodepine, kvalme, oppkast, feber eller desorientering, ved behandling med ibuprofen (se pkt. 4.4). Data fra kliniske studier og epidemiologiske data tyder på at bruk av visse NSAID (spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling) kan være forbundet med noe økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt og slag) (se pkt. 4.4). Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Field Cod 4.9 Overdosering Symptomer De fleste pasienter som har inntatt klinisk signifikante mengder av NSAID får ikke mer enn kvalme, oppkast, smerter i epigastriet eller, i mer sjeldne tilfeller, diaré. Tinnitus, hodepine og gastrointestinal blødning kan også forekomme. Ved mer alvorlig forgiftning med NSAID ses toksisitet i sentralnervesystemet, manifestert som døsighet, av og til uro, tåkesyn og forvirring eller koma. Enkelte pasienter har fått kramper. Ved alvorlig forgiftning med NSAID kan metabolsk acidose forekomme og protrombintiden/inr kan forlenges, trolig på grunn av endret aktivitet hos sirkulerende koagulasjonsfaktorer. Akutt nyresvikt og leverskade kan forekomme. Forverring av astma kan forekomme hos astmatiker. Behandling Behandlingen skal være symptomatisk og støttende og omfatte opprettholdelse av frie luftveier og overvåkning av hjerte og vitale tegn til pasienten er stabil. Overvei oral tilførsel av medisinsk kull eller ventrikkelskylling og, ved behov, korrigering av serumelektrolytter dersom pasienten innlegges innen en time etter inntak av en potensielt toksisk mengde. Hyppige eller langvarige krampeanfall skal 7

8 behandles med intravenøs diazepam eller lorazepam. Gi bronkodilator ved astma. Det finnes intet spesifikt antidot mot flurbiprofen. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Andre midler ved sykdom i strupe og svelg, ATC-kode: R02AX01 Flurbiprofen er et NSAID i gruppen propionsyrederivater som er vist å ha effekt ved hemming av prostaglandinsyntesen. Hos mennesker har flurbiprofen potente analgetiske, antipyretiske og antiinflammatoriske egenskaper. I henhold til studier med fullblodsanalyse er flurbiprofen en blandet COX-1/COX-2-hemmer med en viss selektivitet overfor COX-1. Prekliniske studier tyder på at R-enantiomeren av flurbiprofen og beslektede NSAID kan påvirke sentralnervesystemet ved å hemme indusert COX-2 på ryggmargsnivå. Inntreden av smertelindrende effekt, redusert sårhet og hevelse i halsen ble undersøkt i placebokontrollerte kliniske studier og ble observert 30 minutter etter inntak av en sugetablett, med en virketid på 2-3 timer. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Flurbiprofen absorberes og distribueres raskt i hele kroppen. Det metaboliseres hovedsakelig ved hydroksylering og utskilles raskt og fullstendig via nyrene. En farmakokinetikkstudie ble gjennomført for å sammenligne absorpsjonshastigheten for flurbiprofen fra fem forskjellige 8,75 mg sugetablettformuleringer hos friske, voksne forsøkspersoner (n=20). Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon-tid-kurver for flurbiprofen var sammenlignbare for alle flurbiprofen sugetabletter, med maksimale plasmakonsentrasjoner på ng/ml. Disse resultatene indikerer lav systemisk absorpsjon fra svelget etter lokal administrasjon av 8,75 mg flurbiprofen i sugetablettformulering. Maksimal plasmakonsentrasjon oppnås etter minutter. Maksimal konsentrasjon oppnås raskere enn når tilsvarende dose svelges, men er i samme størrelsesorden. Flurbiprofen bindes i høy grad til plasmaproteiner og har en halveringstid i eliminasjonsfasen på 3-6 timer. I begrensede studier er flurbiprofen påvist i morsmelk i svært lave konsentrasjoner (under 0,05 ug/ml). 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Akutt og kronisk toksisitet Det er utført toksisitetstester ved enkel og gjentatt dosering hos flere dyrearter i en periode på inntil 2 år. Ved døgndoser på 12 og 25 mg/kg kroppsvekt ble det sett forandringer i nyrepapiller og gastrointestinale skader, som syntes å forekomme hyppigere ved den høyeste dosen. Mutagent og karsinogent potensial Studier av karsinogenitet og mutagenitet ga ingen holdepunkter for karsinogent eller mutagent potensial. Reproduksjonstoksikologi Reproduksjonsstudier ga ingen holdepunkter for teratogene egenskaper. Økt insidens av dødfødsler er sett hos rotter som ble eksponert for en dose på 0,4 mg/kg/døgn, eller høyere, under drektighet. 8

9 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Makrogol 300 Kaliumhydroksid Sitronsmak Levomentol Flytende sakkarose Flytende glukose Honning 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 2 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 25 C. 6.5 Emballasje (type og innhold) Blisterpakning bestående av 250 μm ugjennomsiktig PVC/PVdC (polyvinylklorid/polyvinyldiklorid), varmeforseglet til hardherdet 20 μm aluminiumsfolie. Hvert blisterbrett inneholder 8 sugetabletter og hver pakning kan inneholde ett eller to blisterbrett. Pakninger med 8 eller 16 sugetabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Reckitt Benckiser Healthcare International Limited, Bath Road, Slough, Berkshire, SL1 3HU, Storbritannia 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 10. OPPDATERINGSDATO