PREPARATOMTALE. Symptomatisk behandling av lette til moderate smerter, som smerter i muskler og skjelett, dysmenoré, tannverk.

Transkript

1 PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Ketesse 12,5 mg tabletter, filmdrasjerte Ketesse 25 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder: deksketoprofen 12,5 mg eller 25 mg som deksketoprofen trometamol. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM Tabletter, filmdrasjerte. Ketesse 12,5 mg: hvite, runde tabletter, filmdrasjerte. Ketesse 25 mg: hvite, runde tabletter, filmdrasjerte med delestrek. Tabletten kan deles i to like deler. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Symptomatisk behandling av lette til moderate smerter, som smerter i muskler og skjelett, dysmenoré, tannverk. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Voksne: Avhengig av smertetype og alvorlighetsgrad er anbefalt dosering vanligvis 12,5 mg hver 4-6. time eller 25 mg hver 8. time. Total døgndose bør ikke overskride 75 mg. Bivirkninger kan reduseres ved bruk av laveste effektive dose som gir symptomlindring i kortest mulig tid (se pkt. 4.4). Ketesse tabletter er ikke tiltenkt langtidsbruk, og behandlingen må begrenses til den symptomatiske perioden. Pediatrisk populasjon: Sikkerhet og effekt av Ketesse er ikke undersøkt hos barn og ungdom og er derfor ikke etablert for denne populasjonen. Ketesse tabletter bør ikke brukes hos barn og ungdom. Eldre: Hos eldre pasienter anbefales det å starte behandlingen i nedre del av doseområdet (50 mg total døgndose). Dosen kan økes til det som er anbefalt for befolkningen generelt når god generell toleranse er bekreftet. Nedsatt leverfunksjon: 1

2 Pasienter med lett til moderat nedsatt leverfunksjon bør starte behandling med reduserte doser (50 mg total døgndose) og overvåkes nøye. Ketesse tabletter skal ikke brukes hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Startdosen bør reduseres til 50 mg total døgndose hos pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance ml/min) (se pkt. 4.4). Ketesse tabletter skal ikke brukes hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 59 ml/min) (se pkt. 4.3). Administrasjonsmåte: Tabletten må svelges med en tilstrekkelig mengde væske (f.eks. et glass vann). Da samtidig administrasjon av mat forsinker legemidlets absorpsjon (se pkt. 5.2), anbefales administrasjon minst 30 minutter før måltider ved akutte smerter. 4.3 Kontraindikasjoner Ketesse tabletter må ikke gis i følgende tilfeller: - pasienter med overfølsomhet overfor virkestoffet, overfor andre NSAIDs, eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt pasienter hvor substanser med tilsvarende virkning (f.eks. acetylsalisylsyre eller andre NSAIDs) utløser astmaanfall, bronkospasme, akutt rhinitt eller forårsaker nesepolypper, urticaria eller angionevrotisk ødem. - kjente fotoallergiske eller fototoksiske reaksjoner under behandling med ketoprofen eller fibrater. - pasienter som har hatt gastrointestinalblødning eller perforasjon forbundet med tidligere NSAID-behandling. - pasienter med aktivt magesår/gastrointestinalblødning eller tidligere gastrointestinalblødning, ulcerasjon eller perforasjon. - pasienter med kronisk dyspepsi. - pasienter som har andre aktive blødninger eller blødningsforstyrrelser. - pasienter med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. - pasienter med alvorlig hjertesvikt. - pasienter med moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 59 ml/min). - pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh grad 10 15). - pasienter med blødningstendens og andre koagulasjonsforstyrrelser. - pasienter med alvorlig dehydrering (forårsaket av oppkast, diaré eller utilstrekkelig væskeinntak) - under tredje trimester av graviditet og ammeperiode (se pkt. 4.6). 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Gis med forsiktighet til pasienter med allergiske tilstander i anamnesen. Bruk av Ketesse samtidig med andre NSAIDs, inkludert cyklooksygenase-2-selektive hemmere, bør unngås. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring i kortest mulig tid (se pkt. 4.2 og GI og kardiovaskulær risiko under). Gastrointestinal sikkerhet Gastrointestinalblødning, ulcerasjon eller perforasjon som kan være fatalt, er rapportert med alle NSAIDs når som helst under behandling, med eller uten varselsymptomer eller anamnese med alvorlige gastrointestinale komplikasjoner. Hvis gastrointestinalblødning eller ulcerasjon oppstår hos pasienter som får Ketesse, bør behandlingen seponeres. Risikoen for gastrointestinalblødning, ulcerasjon eller perforasjon er høyere ved høye NSAID-doser, hos 2

3 pasienter med anamnese med sår, spesielt hvis komplisert med blødning eller perforasjon (se pkt. 4.3), og hos eldre. Eldre har økt forekomst av bivirkninger av NSAIDs, spesielt gastrointestinalblødning og perforasjon som kan være fatalt (se pkt. 4.2). Disse pasientene bør starte behandlingen med laveste tilgjengelige dose. Som for alle NSAIDs må eventuell anamnese med øsofagitt, gastritt og/eller magesår utredes for å sikre at de er fullstendig tilhelet før behandling med deksketoprofentrometamol startes. Pasienter med gastrointestinale symptomer eller gastrointestinal sykdom i anamnesen bør overvåkes for fordøyelsesforstyrrelser, spesielt gastrointestinalblødning. NSAIDs bør gis med forsiktighet til pasienter med en anamnese med gastrointestinale sykdommer (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) da deres tilstand kan forverres (se pkt. 4.8). Kombinasjonsbehandling med beskyttende midler (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes hos disse pasientene, samt hos pasienter med behov for samtidig lavdose acetylsalisylsyre, eller andre legemidler som lett kan øke risikoen for gastrointestinale sykdommer (se under og pkt. 4.5). Pasienter med en anamnese med gastrointestinal toksisitet, spesielt hvis eldre, bør rapportere eventuelle uvanlige abdominalsymptomer (særlig gastrointestinalblødning) spesielt i begynnelsen av behandlingen. Det bør utvises forsiktighet hos pasienter som samtidig får legemidler som kan øke risikoen for ulcerasjon eller blødning, som orale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotoninreopptakshemmere eller platehemmere som acetylsalisylsyre (se pkt. 4.5). Renal sikkerhet Forsiktighet bør utvises hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Hos disse pasientene kan bruk av NSAID-preparater føre til forverret nyrefunksjon, væskeretensjon og ødem. Forsiktighet er også påkrevet hos pasienter som står på diuretika, eller er utsatt for å utvikle hypovolemi, fordi det medfører økt risiko for nyretoksisitet. Tilstrekkelig væskeinntak bør sikres under behandling for å hindre dehydrering og den mulige økte risikoen for nyretoksisitet. Som alle NSAIDs kan deksketoprofen øke urinstoff og kreatinin i plasma. Som andre prostaglandinsyntesehemmere kan deksketoprofen knyttes til bivirkninger i nyresystemet som kan medføre glomerulær nefritt, interstitiell nefritt, renal papillærnekrose, nefrotisk syndrom og akutt nyresvikt. Eldre pasienter har med større sannsynlighet nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.2). Leversikkerhet Forsiktighet bør utvises hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Som andre NSAIDs kan deksketoprofen gi forbigående små økninger i noen leverparametre, samt signifikante ALAT- og ASAT-økninger. Ved en relevant økning i slike parametre må behandlingen seponeres. Eldre pasienter har med større sannsynlighet nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.2). Kardiovaskulær og cerebrovaskulær sikkerhet Egnet monitorering og rådgivning er påkrevet hos pasienter med tidligere hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Særlig forsiktighet bør utvises hos pasienter med tidligere hjertesykdom, spesielt hos de som har hatt episoder med hjertesvikt, ettersom det foreligger økt risiko for hjertesvikt, samt at væskeretensjon og ødem er rapportert i forbindelse med NSAID-behandling. 3

4 Kliniske studier og epidemiologiske data indikerer at bruk av noen NSAID-preparater (særlig ved høye doser og ved langvarig behandling) kan være forbundet med en liten økning i risikoen for arterielle trombotiske hendelser (for eksempel myokardinfarkt eller slag). Utilstrekkelig datagrunnlag tilsier at en slik risiko ikke kan utelukkes for deksketoprofen trometamol. Følgelig bør pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, etablert iskemisk sykdom, perifer arteriell sykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom kun behandles med deksketoprofen trometamol etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før igangsetting av mer langvarig behandling av pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Alle ikke-selektive NSAID-preparater kan hemme plateaggregering og forlenge blødningstid via hemming av prostaglandingsyntesen. Derfor anbefales ikke bruk av deksketoprofen trometamol hos pasienter som får behandling som interfererer med hemostase, som warfarin eller andre coumariner eller hepariner (se pkt. 4.5). Eldre pasienter har med større sannsynlighet nedsatt kardiovaskulær funksjon (se pkt. 4.2). Hudreaksjoner Alvorlige hudreaksjoner (noen av dem fatale), inkludert eksfoliativ dermatitt, Stevens Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert i svært sjeldne tilfeller i forbindelse med bruk av NSAIDs (se pkt. 4.8). Pasienter synes å ha høyest risiko for disse reaksjonene tidlig i behandlingen, reaksjonene starter i de fleste tilfeller i løpet av den første behandlingsmåneden. Ketesse bør seponeres ved første tegn til hudutslett, slimhinneskader eller andre tegn på overfølsomhet. Annen informasjon Særlig forsiktighet bør utvises hos pasienter med: - en medfødt forstyrrelse av porfyrinmetabolisme (f.eks. akutt tilbakevendende porfyri) - dehydrering - umiddelbart etter et større kirurgisk inngrep. Hvis legen vurderer at langvarig behandling med deksketoprofen er nødvendig, bør lever- og nyrefunksjon sjekkes jevnlig. Alvorlige hypersensititivitetsreaksjoner (f.eks. anafylaktisk sjokk) er observert, men svært sjelden. Behandling må seponeres ved første tegn på alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner etter inntak av Ketesse. Eventuell påkrevet medisinsk oppfølging må igangsettes av helsepersonell med spesialistkompetanse. Pasienter med astma kombinert med kronisk rhinitt, kronisk sinusitt og/eller nasal polypose har en høyere risiko for allergi mot acetylsalicylsyre og/eller NSAID enn resten av befolkningen. Tilførsel av dette legemidlet kan føre til astmaanfall eller bronkospasmer, særlig hos individer som er allergiske mot acetylsalicylsyre eller NSAID-preparater (se pkt. 4.3). Unntaksvis kan varicella være årsaken til alvorlige komplikasjoner av infeksjoner i hud og bløtvev, NSAID kan ikke utelukkes som årsak til forverring av slike infeksjoner. Det er derfor best å unngå bruk av Ketesse i forbindelse med varicella. Ketesse bør tilføres med forsiktighet til pasienter som lider av hematopoietiske forstyrrelser, systemisk lupus erytematosus eller blandet bindevevssykdom. 4

5 Som for andre NSAID-preparater, kan deksketoprofen maskere symptomene på infeksiøs sykdom. Pediatrisk populasjon Sikker bruk hos barn og ungdom er ikke klarlagt. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Følgende interaksjoner gjelder ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) generelt: Ikke anbefalte kombinasjoner: - Andre NSAIDs, inkludert høye doser av salisylater ( 3 g/døgn): bruk av flere NSAIDs sammen kan øke risikoen for gastrointestinalsår og -blødning, ved en synergieffekt. - Antikoagulantia: NSAIDs kan øke effektene av antikoagulantia som warfarin (se pkt. 4.4) grunnet deksketoprofens høye grad av proteinbinding i plasma, hemming av platefunksjon og gastroduodenal slimhinneskade. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, bør det foretas grundig klinisk observasjon samt overvåking av laboratorieverdier. - Heparin: økt blødningsrisiko (grunnet hemming av platefunksjon og gastroduodenal slimhinneskade). Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, bør det foretas grundig klinisk observasjon samt overvåking av laboratorieverdier. - Kortikosteroider: det er økt risiko for gastrointestinal ulcerasjon eller blødning (se pkt. 4.4.). - Litium (beskrevet med flere NSAIDs): NSAIDs øker nivået av litium i blod, som kan nå toksiske verdier (redusert nyreutskillelse av litium). Denne parameteren må derfor overvåkes under oppstart, endring og seponering av behandling med deksketoprofen. - Metotreksat brukt i høye doser på 15 mg/uke eller mer: økt hematologisk toksisitet av metotreksat grunnet redusert nyreclearance forårsaket av antiinflammatoriske midler generelt. - Hydantoiner og sulfonamider: disse substansenes toksiske effekter kan øke. Kombinasjoner som krever forsiktighetsregler: - Diuretika, ACE-hemmere, antibakterielle aminoglykosider og angiotensin IIreseptorantagonister: Deksketoprofen kan redusere effekten av diuretika og antihypertensiva. Hos noen pasienter med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter eller eldre pasienter med nedsatt nyrefunksjon), kan samtidig bruk av substanser som hemmer cyklooksygenase og ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister eller antibakterielle aminoglykosider medføre ytterligere forverring av nyrefunksjonen. Denne prosessen er vanligvis reversibel. Ved kombinert foreskrivning av deksketoprofen og et diuretikum er det nødvendig å sikre at pasienten er godt hydrert samt kontrollere nyrefunksjon ved behandlingsstart (se pkt. 4.4). - Metotreksat brukt i lave doser, under 15 mg/uke: økt hematologisk toksisitet av metotreksat grunnet redusert nyreclearance forårsaket av antiinflammatoriske midler generelt. Ukentlig blodtelling de første ukene med kombinasjonen bør utføres. Ved lett nedsatt nyrefunksjon, samt hos eldre bør overvåkingen økes. - Pentoksyfyllin: økt blødningsrisiko. Øk klinisk oppfølging og sjekk blødningstid oftere. - Zidovudin: risiko for økt toksisitet overfor røde cellelinjer grunnet effekt på retikulocytter, med alvorlig anemi som oppstår en uke etter oppstart med NSAID. Foreta full blodtelling og sjekk retikulocyttall en til to uker etter behandlingsstart med NSAID. - Sulfonylureaderivater: NSAIDs kan øke den hypoglykemiske effekten til sulfonylureaderivater ved fortrengning fra plasmaproteinbindingsseter. Kombinasjoner som krever oppmerksomhet: - Betablokkere: behandling med et NSAID kan redusere deres antihypertensive effekt grunnet hemming av prostaglandinsyntese. 5

6 - Ciklosporin og tacrolimus: nyretoksisitet kan økes av NSAIDs grunnet renale prostaglandinmedierte effekter. Nyrefunksjonen må måles ved kombinasjonsbehandling. - Trombolytika: økt blødningsrisiko. - Platehemmere og selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIs): økt risiko for gastrointestinalblødning (se pkt. 4.4). - Probenecid: plasmakonsentrasjoner av deksketoprofen kan øke. Denne interaksjonen kan skyldes en hemmingsmekanisme på stedet for nyretubulisekresjon og glukuronisering og krever dosejustering av deksketoprofen. - Hjerteglykosider: NSAIDs kan øke plasmakonsentrasjonen av glykosider. - Mifepriston: Grunnet en teoretisk risiko for at prostaglandinsyntetasehemmere kan påvirke mifepristons effekt, bør ikke NSAIDs brukes før 8-12 dager etter bruk av mifepriston. - Kinolonantibiotika: Dyredata indikerer at høye doser kinoloner i kombinasjon med NSAIDs kan øke risikoen for å utvikle kramper. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Ketesse tabletter er kontraindisert under tredje trimester av graviditet og amming (se pkt. 4.3). Graviditet Hemming av prostaglandinsyntese kan påvirke svangerskapsforløp og/eller embryo/fosterutvikling negativt. Data fra epidemiologistudier viser en økt risiko for aborter samt hjertemisdannelser og gastroschisis etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i svangerskapet. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser var økt fra under 1% til ca 1,5%. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Hos dyr er administrasjon av prostaglandinsyntesehemmere vist å gi økte pre- og postimplantasjonstap og embryo/fosterdødelighet. I tillegg er det rapport holdepunkter for forskjellige misdannelser, inkludert kardiovaskulære, hos dyr som har fått prostaglandinsyntesehemmere i den organogenetiske perioden. Dyrestudier med deksketoprofentrometamol har likevel ikke vist reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3). Deksketoprofentrometamol skal ikke brukes i første og andre trimester av graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Hvis deksketoprofentrometamol brukes av en kvinne som prøver å bli gravid, eller i første og andre trimester av graviditet, bør dosen holdes så lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. I tredje trimester av graviditet kan alle prostaglandinsyntesehemmere utsette fosteret for: - hjertelungetoksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og lungehypertensjon); - nyredysfunksjon, som kan utvikles til nyresvikt med oligohydramniose, moren og det nyfødte barnet, på slutten av svangerskapet, for: - mulig forlenget blødningstid, en antiaggregerende effekt som kan oppstå selv med svært lave doser; - hemming av livmorsammentrekninger som gir forsinket eller forlenget fødsel. Amming Det er ikke kjent om deksketoprofen utskilles i morsmelk. Fertilitet Som for andre NSAID-preparater, kan bruk av deksketoprofen trometamol svekke kvinnelig fertilitet og er ikke anbefalt hos kvinner som prøver å bli gravide. Hos kvinner som har vanskeligheter med å bli gravide, eller som utredes for infertilitet, bør seponering av deksketoprofen trometamol vurderes. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner 6

7 Ketesse tabletter har liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, grunnet risiko for svimmelhet eller døsighet. 4.8 Bivirkninger Bivirkningene rapportert som mulig relatert til deksketoprofentrometamol i kliniske studier, samt bivirkninger rapportert etter markedsføring av Ketesse tabletter, er presentert nedenfor, klassifisert etter system organklasse og rangert etter frekvens: SYSTEM ORGANKLASSE Sykdommer i blod og lymfatiske organer Forstyrrelser i immunsystemet Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Vanlige (>1/100, <1/10) Mindre vanlige (>1/1000, <1/100) Sjeldne (>1/10 000, <1/1000) Svært sjeldne / isolerte tilfeller (<1/10 000) Nøytropeni, trombocytopeni Larynx ødem Anafylaktisk reaksjon, inkludert anafylaktisk sjokk Anoreksi --- Psykiatriske lidelser --- Søvnløshet, angst Nevrologiske --- Hodepine, svimmelhet, Parestesi, synkope --- sykdommer søvnighet Øyesykdommer Tåkesyn Sykdommer i øre og --- Vertigo --- Tinnitus labyrint Hjertesykdommer --- Palpitasjoner --- Takykardi Karsykdommer --- Rødming Hypertensjon Hypotensjon Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Bradypné Bronkospasme, dyspné Gastrointestinale sykdommer Sykdommer i lever og galleveier Hud- og underhudssykdommer Kvalme og/eller oppkast, magesmerter, diaré, dyspepsi Gastritt, forstoppelse, munntørrhet, flatulens Magesår, blødende magesår eller magesår med perforasjon (se pkt. 4.4) Pankreatitt Hepatitt Levercelleskade --- Utslett Urticaria, akne, økt svetting Sykdommer i muskler, Ryggsmerter --- bindevev og skjelett Sykdommer i nyre og urinveier Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Undersøkelser Leverfunksjonsforstyrrelser Stevens Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), angioødem, ansiktsødem, lysfølsomhets-reaksjon, pruritus Akutt nyresvikt, polyuri Nefritt eller nefrotisk syndrom Menstruasjonsforstyrrelser, --- prostatalidelser --- Tretthet, smerter, Perifert ødem --- asteni, stivhet, sykdomsfølelse --- Gastrointestinale: De vanligst observerte bivirkningene er av gastrointestinal karakter. Magesår, perforasjon eller gastrointestinalblødning, av og til fatale, spesielt hos eldre, kan oppstå (se pkt. 4.4). Kvalme, oppkast, diaré, flatulens, forstoppelse, dyspepsi, magesmerter, melena, hematemese, ulcerøs stomatitt, forverring av kolitt og Crohns sykdom (se pkt. 4.4) er 7

8 rapportert etter administrasjon. Gastritt er observert mindre hyppig. Ødem, hypertensjon og hjertesvikt er rapportert i forbindelse med NSAID-behandling. Som med andre NSAIDs kan følgende bivirkninger oppstå: aseptisk meningitt, som hovedsakelig oppstår hos pasienter med systemisk lupus erythematosus eller blandet bindevevssykdom, hematologiske reaksjoner (purpura, aplastisk og hemolytisk anemi og i sjeldne tilfeller agranulocytose og benmargshypoplasi). Bulløse reaksjoner, inkludert Stevens- Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (svært sjeldne). Kliniske studier og epidemiologiske data indikerer at bruk av enkelte NSAIDs (spesielt i høye doser og som langtidsbehandling) kan være forbundet med en liten økt risiko for arterietrombotiske komplikasjoner (for eksempel hjerteinfarkt eller slag) (se pkt. 4.4). Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Overdosering Symptomatologien etter overdosering er ikke kjent. Tilsvarende legemidler har gitt gastrointestinale (oppkast, anoreksi, magesmerter) og nevrologiske (søvnighet, vertigo, desorientering, hodepine) forstyrrelser. Ved utilsiktet eller for stort inntak, må symptomatisk behandling, basert på pasientens kliniske tilstand, startes omgående. Medisinsk kull bør gis innen 1 time etter inntak av mer enn 5 mg/kg hos voksen eller barn. Deksketoprofentrometamol kan fjernes ved dialyse. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Propionsyrederivater, ATC-kode: M01A E17 Deksketoprofentrometamol er trometaminsaltet av S-(+)-2-(3-benzoylfenyl)propionsyre, et analgetisk, antiinflammatorisk og antipyretisk legemiddel, som tilhører legemiddelgruppen ikke-steroide antiinflammatoriske midler. Virkningsmekanisme Ikke-steroide antiinflammatoriske midlers virkningsmekanisme er knyttet til reduksjon av prostaglandinsyntese ved hemming av cyklooksygenase. Det er mer spesifikt en hemming av omdanningen av arakidonsyre til sykliske endoperoksider, PGG2 og PGH2, som danner prostaglandinene PGE1, PGE2, PGF2 og PGD2 samt prostacyklin PGI2 og tromboksaner (TxA2 og TxB2). Videre kan hemming av prostaglandinsyntesen påvirke andre inflammatoriske mediatorer som kininer, og medføre en indirekte virkning i tillegg til den direkte virkningen. Farmakodynamiske effekter Deksketoprofen er vist å hemme COX-1- og COX-2-aktiviteter hos forsøksdyr og mennesker. Klinisk effekt og sikkerhet 8

9 Kliniske studier utført med flere smertemodeller viste effektiv analgetisk effekt av deksketoprofentrometamol. I noen studier inntraff den analgetiske effekten 30 minutter etter administrasjon. Den analgetiske effekten varer i 4 til 6 timer. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Etter oral administrasjon av deksketoprofentrometamol til mennesker nås Cmax etter 30 min (15-60 min). Ved samtidig inntak av mat endres ikke deksketoprofentrometamols AUC, men Cmax reduseres og absorpsjonen forsinkes (økt tmax). Distribusjon Deksketoprofentrometamols halveringstid for distribusjon og eliminasjon er henholdsvis 0,35 og 1,65 timer. Som andre legemidler med høy grad av proteinbinding i plasma (99%) har det et gjennomsnittlig distribusjonsvolum under 0,25 l/kg. I farmakokinetikkstudier med gjentatt dosering ble det observert at AUC etter siste dose ikke er forskjellig fra det som oppnås etter en enkeltdose, noe som indikerer at legemidlet ikke akkumuleres. Biotransformasjon og eliminasjon Etter administrasjon av deksketoprofentrometamol gjenfinnes kun S-(+)-enantiomeren i urin, noe som viser at omdanning til R-(-)-enantiomeren ikke finner sted hos mennesker. Deksketoprofen elimineres hovedsakelig ved glukuronisering etterfulgt av nyreutskillelse. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet, reproduksjonstoksisitet eller immunfarmakologi. Studier av kronisk toksisitet utført med mus og aper ga et nivå uten observerte bivirkninger (NOAEL) på 3 mg/kg/døgn. Bivirkninger observert ved høye doser var hovedsakelig sårutvikling og gastrointestinalsår som utviklet seg avhengig av dosen. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Maisstivelse mikrokrystallinsk cellulose natriumstivelseglykolat glyseroldistearat hypromellose titandioksid propylenglykol makrogol Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 9

10 2 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 30ºC. Oppbevar blisterbrettene i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. 6.5 Emballasje (type og innhold) Tablettene leveres i blisterpakninger (PVC-aluminiumsblister) Ketesse 12,5 mg tabletter: Ketesse 25 mg tabletter: 10, 20, 30, 40, 50 eller 500 filmdrasjerte tabletter per pakning 4, 10, 20, 30, 50 eller 500 filmdrasjerte tabletter per pakning Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Menarini International Operations Luxembourg SA 1, Avenue de la Gare L-1611 Luxembourg Luxemburg 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 12,5 mg: mg: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: Dato for siste fornyelse: OPPDATERINGSDATO