Forskningsrådets rolle Nasjonalt dialogmøte om IPBES, Trondheim,

Transkript

1 Forskningsrådets rolle Nasjonalt dialogmøte om IPBES, Trondheim, Per Backe-Hansen 3-4/11/2010 1

2 Forskningsrådets roller og oppgaver Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere der vi skaper merverdi Fremme kvalitet og internasjonalisering Bygge kompetanse Mobilisere næringsliv Bygge allianser

3 Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler Fremragende- 600 mill.kr. sentre SFF FME SFI Fri 1000 forskning/ mill.kr. uten tema Frittstående prosjekter Brukerstyrt innovasjonsarena Nasjonale 1300 mill.kr. satsinger Store programmer Tematiske 1600 mill.kr. programmer Grunnforskningsprogrammer Handlingsrettede programmer Innovasjonsprogrammer 1400 mill.kr. Basisfinansiering Avansert utstyr Strategisk institusjonsstøtte SkatteFunn Skattereduksjon ~2000? mill.kr.

4 International collaboration North America EU Framework program Nordic Countries New Economies; China, Japan, India... South America Global partner

5 Forskningsrådets nye strategi for internasjonalt samarbeid

6 Dette er en strategi for hvordan Forskningsrådet skal oppnå økt internasjonalisering av norsk forskning. Den dreier seg om hvordan Forskningsrådet kan stimulere og støtte opp om forskernes internasjonale samarbeid, samarbeide med og støtte opp om institusjonene og bedriftenes internasjonale strategier, bidra til realisering av Regjeringens og departementenes internasjonaliseringsmål...og den dreier seg om hvordan Forskningsrådet selv skal samarbeide internasjonalt.

7 Ulike internasjonale samarbeidsformer Nordiske eller bilaterale utlysninger ofte initiert utenfra, men følges opp av programmene ERAnet programmer i Europa samarbeider om utlysninger (f.eks. BiodivERsA) JPI Fellesprogrammer mellom land i Europa Store fellesprogrammer på tvers av landegrensene rettet mot de store globale utfordringene Norge deltar i alle JPI-er (9+1), og leder arbeidet med JPI Oceans Involverer de ulike landenes myndigheter og forskningsfinansierende organer.

8 Bilateralt samarbeid Utenfor Europa holder USA posisjonen som verdens ledende forskningsnasjon Nye land og regioner har fått økende betydning og innflytelse, spesielt Kina og India Norge prioriterer også samarbeidet med Canada, Russland, Japan, Sør-Afrika, Brasil, Chile og Argentina

9 Norsk deltakelse i 7RP ( ) Per januar % Suksessrate delprogram (Andel innstilte prosjekter av antall søknader) 20 % Energi: Norge nr 2 Klima og miljø: Norge nr 4 Norge Helse, transport Norge nr 8 10 % 22,8 % EU Bio Norge nr 18 17,8% 0 % Suksessrate (innstilte prosjekter)

10 Biodiversitetsforskning i FP5-7

11 Miljø- og biodiversitetsforskning Societal challenges 5. Climate action, Resource efficiency and Raw materials 1. Fighting and adaptation to climate change 2. Protection of the environment, sustainable management of natural resources, water, biodiversity and ecosystems 3. Ensuring the sustainable supply of non-energy and non-agricultural raw materials 4. Enabling the transition towards a green economy and the society through eco-innovation 5. Developing comprehensive and sustained global environmental observation and information systems 6. Cultural heritage

12 Internasjonal Global Change forskning Forskningsrådet Egen Global Change-komite Rådgivende organ for NFRs engasjement og arbeid innen Global Change forskning Ivareta norsk samhandling med de internasjonale Global Change-programmer (IHDP, IGBP, Diversitas og WCRP) Faglig referansegruppe for arbeidet knyttet til norsk medlemskap i IIASA Diskusjons- og informasjonsseminar, mars 2011 Støttemulighet for norsk deltakelse i GC-arbeid gjennom programutlysninger Kartlegging av GC-involvering i norske miljøer Faktaark

13 Internasjonale Global Change programmer International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA)

14 Miljøforskning - Forskningsrådets samlede aktivitet på noen underemner (mill. kr)

15 De viktigste aktivitetene innenfor forurensing og økosystemer/biomangfold Underkategori/ resultatområde Forurensning luft, vann, jord, biologiske systemer Relevante aktiviteter Havet og kysten Infrastrukturtiltak Matprogrammet Miljøpåvirkning og helse Miljø 2015 Basisbevilgninger miljø-/ primærnæringsinstituttene Økosystemer, mangfold, friluftsliv Forskningsinfrastruktur Fri prosjektstøtte-biologi Polaråret (avsluttet i 2010) Miljø 2015 Havet og kysten Natur og næring NORKLIMA SFF Basisbevilgninger miljø-/ primærnæringsinstituttene Viktigste departement MD, FKD, LMD, HOD, KD MD, FKD, LMD, KD

16 Mer slagkraftig miljøforskning noen tiltak Kort sikt Styrket dialog mellom relevante programmer for koordinering og mulige fellestiltak Lang sikt Prosess for koordinert utvikling av neste generasjons programmer innen miljøområdet Mulig ekstern analyse av norsk miljøforskning Ta stilling til egnede virkemidler og tiltak

17 Biologievalueringen 7 paneler Panel 1 Botaniske, zoologiske og økologiske fag Panel 3 Molekylærbiologiske fag Panel 5 Samfunnsmedisin og helsefag Noen sterke forskningsmiljøer Panel 2 i økologiske fag, Fysiologiske slik som fag biodiversitet, bevaringsbiologi og evolusjonsbiologi Panel 4a Klinisk medisinske fag Panel 6 Psykologi og psykiatri Panel 4b Klinisk medisinske fag

18 Hva sier evalueringen? - overordnet rapport ved lederne for panelene Mer midler til fri forskning Reduksjon i tematiske forskningsprogrammer Bør reservere egen finansiering for unge forskere Stimulere til å søke EU, NIH og annen internasjonal finansiering Flere postdoc-stillinger Karriereveier

19 Klimaevalueringen - oppsummering Status: Imponerende norsk klimaforskning! Volum, kvalitet, internasjonal betydning Anbefaling: Langsiktighet og forutsigbarhet Ivareta lederposisjonen Bygge opp områder for å møte nye kunnskaps- og forskningsbehov

20 Imponerende norsk klimaforskning Effekter på natur og samfunn habitater knyttet til permafrost og isdekke populasjonsstudier av viktige plante- og dyrearter spredning av organismer felteksperimenter for å forutsi effekter bestanders evner til tilpasning og spredning (svakere på konsekvenser for samfunn)

21 IPCC Assessment report Number of Norwegian and Swedish contributions to IPCC Assessment reports Report WGI WGII WGIII Total Norway Sweden Norway Sweden Norway Sweden Norway Sweden FAR SAR TAR AR AR Totals Convening Lead Authors (CLA), Lead Authors (LA) and Review Editors (RE) Working Group I: "The Physical Science Basis" Working Group II: "Impacts, Adaptation and Vulnerability" Working Group III: "Mitigation of Climate Change" 21

22 Hav21: Marin Forskningsstrategi Forankret i Regjeringen FKD, MD, KD, NHD, LMD, HOD, UD, OED Styringsgruppe: næringsliv, forvaltning, FoU-miljøer Forskningsrådet sekretariat Høste havets rikdom i dag og i morgen Verdiskaping Bærekraftig bruk og forvaltning Beskyttelse av marine økosystemer Målrettet og koordinert nasjonal FoU-innsats Kunnskapsbehov: Hvor er vi gode? Hvor mangler kunnskap? Stimulere innovasjon

23 Ny generasjon tematiske programmer Nytt BIONÆR-program under etablering Nytt polarprogram under etablering Ny klimasatsing etter NORKLIMA på beddingen Koordinert prosess for å utvikle neste generasjons programmer innen miljø, marint og havbruk (etter Miljø 2015, Havkyst og Havbruk) i løpet av de nærmeste årene Kopling til regionale programmer CHINOR, INDNOR, NORRUSS, etc.

24 Høgskolen i Lillehammer, 19. september

25 GBIF and IPBES Key contributions Data infrastructure underpinning science Standards/knowledge broker Capacity building Regional/national distributed structure

26 Forskningsrådet og Naturpanelet Forskningsrådet deltar i den norske IPBES-delegasjonen Nøytral aktør for kopling mellom forskning og forvaltning Sørge for at IPBES synliggjøres i rådgivning og i nye programmer Finansiere forskning relatert til Naturpanelets virksomhet Bidra til kopling mellom ulike faglige initiativ med relevans for IPBES Bidra til vurdering av vitenskapelig kvalitet Bidra til nominering av eksperter til ulike deler av IPBES arbeid Svært nyttig med førstehånds kunnskap om prosessene for utvikling av IPBES