STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen Det innkalles til møte i kommunestyret. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 67/08 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2008 Sak 68/08 Sak 69/08 Sak 70/08 Sak 71/08 OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD ENHETENE REVISJONSRAPPORT - "ELEVER MED SPESIELLE OPPLÆRINGSBEHOVBEHOV" KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER-REGIONEN - ØYER KOMMUNESTYRE HAR VEDTATT Å STANSE PROSJEKTET - KONSEKVENSER FOR GAUSDAL OG LILLEH. KOMMUNALT SAMARBEID OM LOKAL FORVALTNING AV DET FRAMTIDIGE VERNEOMRÅDET SOM BERØRES AV VERNEPLANEN ORMTJERNKAMPEN - SKAGET Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona Nicolaysen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 08/930 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 50/08 Formannskapet /08 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2008 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport for 1. tertial Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at økonomi- og aktivitetsrapporten tas til etterretning. I tillegg er det foreslått tilleggsbevilgning på til sammen 7,6 mill. kr. SAKSOPPLYSNINGER / VURDERING: I forbindelse med budsjettvedtaket for 2008 var det flere usikkerhetsfaktorer, deriblant inntektsnivå fra eiendomsskatten og rammetilskudd/skatteanslag for Det viser seg ved gjennomgang av status per 1. tertial at det er flere forhold som tilsier at økonomien i 2008 vil bli svært stram. De enkelte momentene omtales i den vedlagte rapporten, men de som det foreslås blir budsjettjustert ved 1. tertial sammenstilles her; Red.innt./ Økte innt./ (tall i hele tusen kr) Økte utg. Red. utg Eiendomsskatt Integreringstilskudd flyktninger 770 Flerbrukshus Forset 134 Se sak for kommunestyret i møte 10/6-08 Midlertidige skolelokaler Follebu Se sak for kommunestyret i møte 29/5 Kommunale veger 700 Lønn/pensjon Rammetilskudd Netto Som det framgår av tertialrapporten er det stor usikkerhet også ved flere forhold, men disse foreslås ikke justert i denne omgang. Ved rapporteringen per 2. tertial vil en se utviklingen på også disse områdene. Det nevnes i den forbindelse at det er et økende behov knyttet til enkeltbrukere innen mange tjenesteområder, for eksempel innen skole. Dette medfører utfordringer for den økonomiske rammen i 2008, men også de kommende år. Formannskapet ble i sitt møte d. 19. mai informert om at kommunen står overfor store økonomiske utfordringer i Formannskapet vedtok derfor å utsette saken vedrørende disponering av enhetenes overskudd/underskudd for å kunne se dette i sammenheng med Side 2 av 27

3 Sak 67/08 tertialrapporten. Rådmannen er av den oppfatning at det vil være uheldig å fravike gjeldende ordning for et år med regnskapsmessig overskudd. Det er bygd opp et bufferfond på 4 mill. kr som skal kunne brukes i år med merforbruk, og dette kunne strengt tatt ha blitt brukt nå. Rådmannen mener likevel at fondet ikke bør brukes nå, men at dette må være en buffer for utfordringer senere. Av tabellen framgår det at den utfordringen som kommunen ser ut til å stå overfor per 1. tertial utgjør 7,6 mill. kr og rådmannen foreslår at det dekkes inn på følgende måte: Finansiering: (tall i hele tusen kr) Bruk kraftfond Reversere forutsatt avsetning til kraftfond Midler ungdomshus (ubenyttet) 100 Midler forbeholdt evt ekstrautg knyttet til nasjonalparkarbeid (ubenyttet) 100 Rådmannen pålegges å finne inndekning tilsvarende Sum finansiering Rådmannen må i samråd med enhetene ta stilling til hvor den foreslåtte rammejusteringen på 2,5 mill. kr foretas. Det vil kunne bli justeringer som ut i fra sin form kun vil være gjeldende for Samtidig må det ses i sammenheng med den anstrengte økonomiske situasjonen i 2009, og det vil være viktig å komme i gang med tiltak som også vil kunne gi varig effekt. Rådmannen vil rapportere jevnlig til formannskap og kommunestyre på denne prosessen. I forbindelse med framleggingen av nye befolkningstall per er det foretatt nye simuleringer på blant annet skatt og inntektsutjevning. Som det framgår av selve rapporten foreslås det ikke noen netto justering av dette, men det er nødvendig å foreta en innbyrdes ompostering av 8,6 mill. kr fra skatt til inntektsutjevningstilskuddet. I budsjettvedtaket (sak 0101/07)for 2008 vedtok kommunestyret følgende: 10. Fra og med vil planområdene 6 og 7 få tildelt rammebevilgninger som de selv må prioritere innenfor. Administrasjonen legger dette fram som egen sak innen sommerferien Rådmannen ser det som naturlig at dette kommer som en del av handlingsprogrammet for og det fremmes derfor ikke noen egen sak på dette før den tid. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten 1. tertial 2008 tas til etterretning. 2. Det tilleggsbevilges kr for 2008 som det framgår av saken.. Tilleggsbevilgningen finansieres i henhold til inntatt tabell i saksframstillingen. 3. Det foreslås følgende budsjettendringer: Side 3 av 27

4 Sak 67/ Redusert nivå eiendomsskatt D Redusert nivå integreringstilskudd D Div konti Flerbrukshus Forset D Midlertidige lokaler Follebu skole D Div konti Kommunale veger D Lønn/pensjon D Rammetilskudd K Innteksutjevningstilskudd K Skatt D Bruk av kraftfond K Reversere avsetning kraftfond K Reversering utg nasjonalparkarb K Reversering utg ungdomshus K Rådmannens inndekning på drift K Formannskapet behandlet saken, saksnr. 50/08 den Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig tilrådt. Side 4 av 27

5 Gausdal kommune 5 Ark.: 152 Arkivsaksnr.: 08/574 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 34/08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD ENHETENE Vedlegg: Forslag overføring av overskudd/underskudd for den enkelte enhet. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås å tilføre enhetene 75% av opparbeidet overskudd for 2007 samt tilsvarende krav om inndekking av underskudd. I tillegg foreslås det å bevilge kr til prosjekt vegnavn og adressetildeling samt kr til digital terrengmodell. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret vedtok i mars 2004 å justere økonomireglementet i forbindelse med myndiggjøringen av enhetslederne. I 2006 ble det vedtatt en presisering knyttet til dette. Det innebærer at i år med positivt brutto driftsresultat tilføres enhetene 75% av årets overskudd. I år med negativt brutto driftsresultat tilføres enhetene 50%. Tidligere år har det vært satt et tak på kr som maksimal overføring av overskudd/underskudd. Dette er foreslått endret til kr. Det er foretatt enkelte korrigeringer av grunnlaget for overføring av overskudd/underskudd. Dette gjelder særlig der enheter er påført utgifter eller tilført inntekter som det er naturlig å hensynta. Av vedlegg til saken framgår det foreslått beløp for den enkelte enhet. Ved kart- og oppmålingsavdelingen er det behov for å finansiere ekstraordinære tiltak. Dette gjelder i forhold til å få etablert vegnavn og adressetildeling, etablering av digital terrengmodell (DTM) med laserskanning av høyder samt oppgradering av nødvendig GPSutstyr. Regnskapsmessig overskudd ved enheten var i kr, i tillegg ble det avsatt kr til selvkostfond kart/oppmåling. Enheten ønsker å benytte overskuddet til å komme i gang med disse tiltakene. Tiltakene listes opp i prioritert rekkefølge; Vegnavn og adressetildeling er vektlagt i ny lov om eiendomsregistrering. I tillegg er dette viktig særlig i forhold til beredskapstjenestene, men også for transporttjenestene. Geodataplanen for Oppland og Hedmark har som mål at alle kommuner skal ha innført gateadresser i tettsteder og boligområder i løpet av 2008, og innen 2010 bør alle kommuner ha innført gateadresser for boliger og fritidseiendommer. Side 5 av 27

6 Sak 68/08 I Gausdal er det i hovedsak tettstedene og enkelte veger på Skei som har gateadresser. På grunn av stort saksomfang er det ikke kapasitet til å utføre dette med dagens bemanning, og arbeidet foreslås derfor gjennomført som et prosjekt. Det er skissert et antatt tidsforbruk på ca 1 årsverk for å få gitt alle veger navn samt tildele alle eiendommer en adresse. I tillegg vil det påløpe utgifter til kjøp og oppsett av skilt. Dette er samlet kostnadsberegnet til ca kr. Utgiftene antas å fordele seg på 2008 og 2009 med henholdsvis kr og kr. Digital terrengmodell med laserskanning av høyder er viktig i forbindelse med blant annet reguleringsplaner. Ved prosjektering av reguleringsplaner etc (som ofte er viktig blant annet i et næringsperspektiv) stilles det krav til et detaljert høydegrunnlag med 1-meters høydekoter. Per i dag er dette for dårlig i de fleste områdene i Gausdal, der det i hovedsak er 5-meters koter fra økonomiske kartverk. 1-meters koter må dermed konstrueres fra flybilder, noe som er kostbart. For å bedre dette er det foreslått for Statens Kartverk områder der kommunen ser behov for detaljert høydegrunnlag. Desto større områder som tas om gangen, til mindre blir prisen totalt sett. Beregnet merkostnad anslås til kr. I investeringsbudsjettet er det avsatt midler til Geovekstprosjekt ( kr). Statens Kartverk mener laserskanning bør utføres samtidig med Geovekstprosjektet, behov for økt bevilgning utgjør kr. Nabokommunene er i ferd med å utføre eller har gjennomført det samme arbeidet. Digitale terrengmodeller kan også benyttes til å lage panoreringer og perspektivbilder, noe som er nyttig i forbindelse med blant annet utbyggingsprosjekter. Oppgradering av GPS-utstyr. Kommunens GPS-utstyr ble anskaffet i Utviklingen på området har siden den gang vært enorm, og det er behov for å oppdatere utstyret. Dette for å kunne ta inn nye satelittsystemer, raskere og mer stabile mottakere samt ny og bedre målebok (feltbok). Dersom denne investeringen tas nå, vil en kunne nytte eksiterende utstyr. Alternativet er at alt utstyret må skiftes ut om noen år, dette vurderer administrasjonen for å bli en mer kostbar løsning. Utstyret koster ca kr. Administrasjonen vurderer det som viktig å allerede nå sette av midler til de to første prosjektene. Eksakt tidspunkt for gjennomføring av prosjektene vil være avhengig av framdrift på andre prosjekter. Oppgradering av GPS-utstyr foreslås innarbeidet i budsjettet for Finansiering: Overskuddet til enhetene må dekkes av fjorårets overskudd på 5,9 mill. kr, som er avsatt til reservefondet. I 2007 avsatte kommunen kr til selvkostfond kart og oppmåling. Disse midlene vil kunne nyttes til arbeidet med vegnavn og adressetildeling. Side 6 av 27

7 Sak 68/08 VURDERING: Denne saken innebærer en disponering av avsatt overskudd fra 2007 på hele 4,2 mill. kr. Det er i utgangspunktet et tankekors å tilbakeføre en så stor andel av overskuddet til drift samt konkrete prosjekter. Når det gjelder både vegnavn/adressetildeling samt digital terrengmodell er dette engangsutgifter som ikke genererer økte driftsutgifter i framtida. Det er også utgifter som kommunen må ta i løpet av nær framtid uansett. Av den grunn velger administrasjonen likevel å fremme forslag om å bevilge midler til disse to prosjektene nå. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Enhetene tilføres/trekkes i budsjettrammen for 2008 som det framgår av vedlegg til saken. Dette finansieres ved bruk av reservefondet. 2. Det avsettes kr til gjennomføring av prosjekt Vegnavn og adressetildeling og kr til digital terrengmodell med laserskanning av høyder. Oppgradering av GPS-utstyr innarbeides i budsjettet for Dette finansieres med bruk av selvkostfond kart/oppmåling med kr og bruk av reservefond med kr Det gjøres følgende budsjettendringer: Netto overskudd til enhetene D Bruk av reservefond K Vegnavn/adressetildelingsprosjekt pr D Bruk av selvkostfond pr K Bruk av reservefond K DTM-prosjekt pr D Bruk av reservefond pr K Formannskapet behandlet saken, saksnr. 34/08 den Behandling: Karin Kvisten, Ap satte fram forslag om å utsette saken til juni-møte for å se den i sammenheng med behandling av tertialrapporten. Votering: Saken ble enstemmig utsatt i tråd med forslaget til Karin Kvisten. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 48/08 den Behandling: Side 7 av 27

8 Sak 68/08 Rådmannens innstilling ble enstemmig tilrådt. Side 8 av 27

9 Gausdal kommune 9 Ark.: 216 Arkivsaksnr.: 08/927 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/08 Kommunestyret Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT - "ELEVER MED SPESIELLE OPPLÆRINGSBEHOVBEHOV" Vedlegg: Revisjonsrapport fra Innlandet Revisjon IKS datert april 2008: Elever med spesielle opplæringsbehov. SAMMENDRAG: Det foreslås at kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å ta den foreliggende rapport til etterretning, samt at kommunestyret ber rådmannen følge opp de anbefalingene som framkommer i rapporten. Det foreslås at rådmannen innen 15. oktober 2008 gir kontrollutvalget en tilbakemelding på status på hva som er gjort i forhold til anbefalingene. SAKSOPPLYSNINGER: Bestilling av prosjektet ble gjort på kontrollutvalgets møte i sak 07/012. Forslag til tittel var den gang Elever med spesielle opplæringsbehov ivaretas elevenes rettigheter? og hadde sin bakgrunn i at kontrollutvalget ønsket å prioritere tema innen overskriften Svake grupper barn/unge. Noe av årsaken til at temaet kom opp var sterk fokus på temaet tilpasset opplæring og spesialundervisning fra bl.a. sentrale myndigheter og fagorganer, men også media. Et oppslag i GD i februar i år setter nettopp fokus på det kontrollutvalget i Gausdal ønsket å se på. Det gjaldt en uttalelse fra professor Thomas Nordahl; Mer enn èn av fem elever i grunnskolen har fagvansker, adferds- og trivselsproblemer. Bare seks prosent av dem får spesialundervisning, og den settes i gang for sent. I bestillingen ble formålet med prosjektet beskrevet som å undersøke og vurdere om elever med behov for ekstra hjelp ivaretas i samsvar med opplæringslovens krav om tilpasset opplæring og i tråd med god forvaltningsskikk. Avslutningsvis i revisjonsrapporten har revisjonen under overskriften anbefalinger, nevnt følgende momenter: Vi har merket oss noen forhold som det kan være grunn for kommunen å se nærmere på i forhold til å oppdage og følge opp barn med behov for ekstra hjelp: Vurdere tiltak for å redusere sårbarheten ved PPT. Dette er viktig for å sikre at elever med ekstra behov blir fulgt opp raskt nok. Vurdere kommunens praksis i forhold til rettsikkerheten for elever som i dag blir henvist til PPT, men der det ikke blir skrevet sakkyndig tilråding eller fattet vedtak om spesialundervisning. Vurdere tiltak for å styrke den spesialpedagogiske kompetansen i skolene. Side 9 av 27

10 Sak 69/08 VURDERING: Det var tidlig klart at det kunne by på problemer å identifisere den delen av elevmassen som det var ønskelig å se på, dvs. de som kan betegnes å ligge i en gråsone (ikke har vedtak om spesialundervisning eller kun tilrådning fra PPT eller som burde vært fulgt opp med en tilrådning fra PPT). Derfor la kontrollutvalget inn i bestillingen en åpning for at revisjonen heller kunne se på elever med spesialundervisning hvis det var mer hensiktsmessig og enklere gjennomførbart. Revisjonen har hatt løpende kontakt med sekretariatet vedrørende innholdet, mindre endringer og framdriften i prosjektarbeidet. Blant annet har problemstillingene blitt justert underveis. Et første utkast til rapport forelå i desember Det var imidlertid enighet om at det var nødvendig å gjøre noen endringer, bl.a. i et forsøk på å fokusere mer på brukerperspektivet. Dette har derfor medført at det også har medgått tid til deler av dette prosjektet på den tidsrammen som kontrollutvalget har for forvaltningsrevisjon i inneværende år. Revisjonen skriver i sammendraget i rapporten at prosjektet er gjennomført som en prosessanalyse ettersom det ble for vanskelig å se nærmere på et utvalg gråsonelever. Videre skrives det at prosjektet er avgrenset mot å vurdere selve vedtakene om spesialundervisning eller oppfølgingen av elever som har fått tildelt ekstra ressurser til spesialundervisning. Fra kapitlet konklusjon i rapporten har vi merket oss følgende: Skolene har ulike rutiner, prosjekter og verktøy for å oppdage elever som kan ha behov for ekstra hjelp, men at fortsatt det er en viss risiko for at alle ikke blir oppdaget. Skolene har få lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Revisjonen har inntrykk av at Gausdal kommune jobber seriøst med utfordringene innen tilpasset undervisning, bl.a. de elevene som har behov for ekstra hjelp. I avsnittet som omhandler sakkyndig tilråding, legges det spesielt merke til det som sies om tilrådning fra PPT for såkalte gråsoneelever, dvs. tilrådning om andre tiltak innenfor ordinær tilpasset undervisning i skolene. Dette momentet og kommunens oppfølging av disse elevene anses som sentralt i kontrollutvalgets bestilling. Det blir ikke fattet vedtak i forbindelse med slike tilrådinger og elevene/foresatte har derfor heller ikke klagemulighet. Revisjonen sier videre i samme avsnitt at de er usikker på om kommunens praksis i tilstrekkelig grad ivaretar elevenes rettssikkerhet og om den er i samsvar med opplæringsloven. Nærmere omtale av dette forholdet finnes i revisjonens vurderinger under punktene og i rapporten. PPT er svært sårbar ved sykdom og dersom ansatte slutter eller tar permisjon. Dette går ut over saksbehandlingstiden og ressurser som bør brukes på forebyggende og systemrettet arbeid. Dvs. at det av og til tar lang tid fra bekymringer oppstår til ekstra ressurser og tiltak settes inn, noe som også eventuelt vil berøre de barna som i rapporten er kalt gråsonebarn. Kommunen arbeider med et prosjekt for å utarbeide et vurderingssystem for tilpasset opplæring og det planlegges et prosjekt som går ut på å etablere et forsvarlig system for skoleeier for vurdering av elevenes læringsutbytte. Side 10 av 27

11 Sak 69/08 Sekretariatet mener revisjonsrapporten gir en god forståelse for prosessene som er etablert i kommunen og gir nyttige innspill til kommunens videre arbeid med å bedre og sikre den interne kontrollen, også for elevene i den såkalt gråsonen som kontrollutvalget denne gang har vært mest opptatt av. I henhold til 12 i kontrollutvalgsforskriften plikter kontrollutvalget å påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon blir fulgt opp, samt rapportere til kommunestyret om dette. Hvis forslaget til vedtakets punkt 2 blir vedtatt, vil det være naturlig at det settes en frist for når kontrollutvalget får en tilbakemelding fra rådmannen om oppfølgingen av konklusjoner og anbefalinger som framkommer i revisjonsrapporten. Sekretariatet foreslår at en frist for en statusrapportering til kontrollutvalget settes til 15. oktober Sekretariatet foreslår at det gjøres følgende innstilling overfor kommunestyret: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten Elever med spesielle opplæringsbehov til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp de anbefalingene som framkommer i rapporten. 3. Kommunestyret ber rådmannen innen 15. oktober 2008 gi en tilbakemelding på status i arbeidet med å følge opp anbefalingene. Kontrollutvalgets behandling den : Enstemmig vedtatt. Kontrollutvalget foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten Elever med spesielle opplæringsbehov til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp de anbefalingene som framkommer i rapporten. 3. Kommunestyret ber rådmannen innen 15. oktober 2008 gi en tilbakemelding på status i arbeidet med å følge opp anbefalingene. Side 11 av 27

12 Gausdal kommune 12 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 08/506 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 43/08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Kommunestyret Saksbehandler: Mariann Dannevig KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER-REGIONEN - ØYER KOMMUNESTYRE HAR VEDTATT Å STANSE PROSJEKTET - KONSEKVENSER FOR GAUSDAL OG LILLEH. Vedlegg: Rapport fra Asplan Viak: Ny kommunestruktur i Lillehammerregionen? Fordeler og ulemper ved en kommunesammenslutning. Sluttrapport (Utsendt før) Intensjonserklæring vedtatt av de tre kommunestyrene 15. februar 2008.(Utsendt før) Notat fra Øyer: Kommunestrukturprosjektet om vedtaket i Øyer kommunestyre , sak 22/08 SAMMENDRAG: Saken oppsummerer i utgangspunktet utredningsarbeidet som er gjort i kommunestrukturprosjektet og foreslår at spørsmålet om kommunesammenslutning mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer legges ut til folkeavstemning. Det redegjøres for fordeler og ulemper ved å velge blant tre mulige tidspunkt. 24. april vedtok imidlertid kommunestyret i Øyer å avslutte prosjektet med øyeblikkelig virkning, mens kommunestyrene i Gausdal og Lillehammer vedtok å utsette saken til sine møter 29. mai. Til formannskapsmøtene 19. og 20. mai søker nå ordførerne å kunne legge fram en felles innstilling. Denne vil bli framlagt i møtet. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Med utgangspunkt i erfaringene fra KRD/KS-prosjektet Fremtidens kommunestruktur. Kommuner med ansvar for egen utvikling ( ), vedtok Gausdal, Lillehammer og Øyer kommunestyrer våren 2006 å utrede nærmere foredeler og ulemper ved å slå de tre kommunene sammen. (Likelydende vedtak i de tre kommunestyrene - Gausdal 11. mai, Lillehammer 24. mai: sak Kommunestruktur i Lillehammer-regionen videre prosess, og i Øyer kommunestyre 1. juni: sak Kommunestrukturprosjektet i Lillehammer-regionen.) Med bakgrunn i disse vedtakene var det formell start på prosjektet Kommunestruktur i Lillehammer-regionen 1. september Formål med prosjektet er å: Utrede fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner Kommunisere resultatene av utredningene til innbyggerne i kommunene Side 12 av 27

13 Sak 70/08 Undersøke innbyggernes standpunkt til spørsmålet gjennom en folkeavstemning Prosjektet er dels finansiert med midler fra KRD og Fylkesmannen i Oppland, dels over de tre kommunenes ordinære budsjetter. Prosjektorganisering, finansiering, valg av utredningstema m.m. er nærmere beskrevet i felles kommunestyresak Kommunestruktur i Lillehammer-regionen prosjektplan, framdriftsplan, utredningsprogram som ble behandlet i de tre kommunestyrene i november Formannskapene utarbeidet i desember 2006 en felles visjon: Sammen gjør vi Lillehammerregionen bedre for alle! Denne skal gjelde for det kommunale samarbeidet, uavhengig av en eventuell kommunesammenslutning. Prosjektarbeidet har vært inndelt i to faser: Første fase: De 16 delutredningene og sluttrapporten Første del av prosjektet de 16 delutredningene ble, sammen med utkast til sluttrapport fra Asplan Viak, lagt fram for de tre kommunestyrene i felles samling 4. desember Sluttrapporten, som er utarbeidet av konsulentfirmaet Asplan Viak, ble tatt til orientering av samtlige kommunestyrer 15. februar i år. Andre fase: Informasjon og folkehøring Fra januar 2008 har fokus vært på formidling av innholdet i delutredningene og konklusjonene fra sluttrapporten ut til politikere, ansatte og innbyggerne for øvrig. Det er utarbeidet egen informasjons- og kommunikasjonsplan som er presentert for kommunestyrene. Fram til kommunestyrene 24. april behandler spørsmålet om folkeavstemning, blir det gjennomført stands og folkemøter, samt møter med bl.a. næringsliv og frivillige organisasjoner. Informasjon gis gjennom egen nettside annonsebilag i lokalpressen m.m. De tre kommunestyrene har også utarbeidet og vedtatt en felles intensjonserklæring (Skeikonferansen februar), der det er beskrevet hva man ønsker å oppnå gjennom en eventuell sammenslutning (se vedlegg). Fakta Folkeavstemning eller ikke? Spørsmålet de tre kommunestyrene skulle tatt stilling til nå, er om utredningsarbeidet så langt viser at det er grunnlag for å legge spørsmålet om kommunesammenslutning fram til folkeavstemning. Tidspunkt for en folkeavstemning skulle eventuelt også fastsettes. Faktainformasjon om dette blir derfor fortsatt gitt i denne saksframstillingen. Inndelingsloven ( Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser ) gir blant annet regler om de prosesser som skal gjennomføres når det er tatt initiativ til en kommunesammenslutning. Formålet med loven er å sikre at endringer av kommunegrensene gir formålstjenlige enheter som kan gi innbyggerne og næringslivet tilfredsstillende tjenester og forvaltning. Dersom kommunene gjennom kommunestyrevedtak ønsker å gå videre med sammenslutningsspørsmålet, må det tas stilling til hvordan innbyggerne skal høres. Loven stiller ikke krav om folkeavstemning, men krav om at Side 13 av 27

14 Sak 70/08 Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte. I tidligere sammenslutningsprosesser i andre kommuner har kommunestyrene valgt å legge spørsmålet om sammenslutning ut til folkeavstemning. Generelle utfordringer for kommunesektoren Kommunesektoren står overfor en rekke utfordringer i årene som kommer. Samlet sett vil utfordringene innebære stadig sterkere krav til effektivisering og omstilling i kommunene for å kunne gi gode tjenester til innbyggerne. Dette gjelder uavhengig av kommunestørrelse. Utfordringer for kommunesektoren generelt, er: Politisk deltakelse og engasjement Mangel på arbeidskraft Rekruttering av fagpersonell - kamp om de best kvalifiserte arbeidstakerne Nødvendig utbygging av pleie- og omsorgstjenestene (økning 80+, samt yngre pleietrengende gjennom endret oppgavefordeling mellom sykehus og kommune) Større forventninger og krav til offentlig tjenesteyting fra innbyggerne Klimaendringer kommunenes rolle i forhold til forebygging og tilpasning Samfunnsutviklerrollen ressurser, kompetanse og kapasitet på viktige områder som næringsutvikling, arealforvaltning m.m. I tillegg til disse generelle utfordringene, finnes det noen av mer lokal karakter: Opprettholdelse av innbyggertall/befolkningsvekst (fordrer tilflytting) Næringsetablering og -utvikling Styrket samferdsel (busstilbud, E6, jernbane, riks- og lokalveier) Beholde og videreutvikle sykehustilbudet Mye velfungerende, interkommunalt samarbeid: En effektiv samarbeidsform, eller undermineres generalistkommuneprinsippet og det blir demokratisk underskudd? Er ressurskrevende. Kommuneøkonomi som står i forhold til oppgavene og befolkningens forventninger Tjenesteutvikling, effektiv oppgaveløsning og organisering Spørsmålet er om disse og flere andre utfordringer best løses gjennom å opprettholde dagens kommunestruktur, eller om de løses bedre av en større kommune. Vurderinger fra sluttrapporten Sluttrapporten fra Asplan Viak Ny kommunestruktur i Lillehammerregionen? Fordeler og ulemper ved en kommunesammenslutning. Sluttrapport er basert på de 16 delutredningene. I tillegg er det trukket inn erfaringer fra andre kommunesammenslutninger i Norge og Danmark de siste årene. Sluttrapporten må derfor sees på som et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når kommunestyrene nå skal ta stilling til om det skal avholdes folkeavstemning eller ikke. I det følgende vil det være sluttrapporten det refereres til. Side 14 av 27

15 Sak 70/08 Rapporten presenterer både fordeler og ulemper, dvs. argumenter for og mot en sammenslutning: Argumenter mot: En ny kommune får større interne avstander, lengre reiseveg til kommunesenteret Dagens tre kommuner er ikke lengre egne beslutningsenheter Nærheten mellom folkevalgte og innbyggerne blir mindre, særlig i Gausdal og Øyer Usikkerhet blant ansatte i forhold til endringene Usikkerhet om en ny kommune vil ivareta dagens lokalkunnskap Usikkerhet mht. opprettholdelse av visse jakt- og fiskerettigheter En sammenslutning er en stor og krevende oppgave å gjennomføre Argumenter for: Ett felles kommunestyre får samlet politisk myndighet for den sammenhengende bolig- og arbeidsmarkedsregionen rundt Lillehammer En ny kommune kan bli en sterkere regional aktør i forhold til samfunnsutvikling Mer strategisk og spennende politikerrolle, mindre inhabilitet enn nå i de små kommunene Bedre kvalitet på viktige tjenester, spesielt pleie og omsorg samt smalere tjenester Sterkere og mer robuste fagmiljøer, bedre rekruttering av kompetansearbeidskraft Penger som frigjøres ved å slå sammen kommunene kan flyttes fra administrasjon til tjenesteyting, dette gir større handlingsrom for felles politiske prioriteringer Ressurskrevende interkommunale samarbeidsordninger kan avvikles. Om det er fordelene eller ulempene som veier tyngst, er avhengig av individuelle vurderinger, slår rapporten fast. Rapportens konklusjon Asplan Viaks analyse gir grunnlag for drøfting av tre mulige framtidsbilder for de tre kommunenes utvikling mht samarbeid eller sammenslutning: 1. Kommunene fortsetter som i dag: Man fortsetter her å utvikle samarbeid fra sak til sak etter hva som vurderes som hensiktsmessig. Hver av kommunene har fortsatt vetorett i forhold til om et samarbeid skal innledes og evt fortsette. Noen nye samarbeidstiltak kan dermed komme til, mens andre kan falle fra hvis problemer eller uoverensstemmelser oppstår. Faren er derfor stor for at dette alternativet ikke vil gi så god oppgaveløsning som ønskelig, og at kommunene dermed heller ikke fyller rollen sin som tjenesteprodusent på en god nok måte. 2. Mer systematisk, forpliktende og tettere integrert samarbeid: Kommunene vil gjennom en videreutvikling og tettere integrasjon av det interkommunale samarbeidet mest sannsynlig kunne fylle sin rolle som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler, men man vil passere smertegrensen i forhold til hvordan de mange samarbeidstiltakene skal styres politisk. Kommunenes rolle som demokratiske arenaer vil derfor bli svekket. Side 15 av 27

16 Sak 70/08 3. Kommunesammenslutning: Gjennom en kommunesammenslutning vil en ny kommune kunne fylle rollene både som samfunnsutvikler og tjenesteyter på en god måte. I forhold til rollen som politisk aktør vil man få både positive og negative effekter. Fordelene som kan oppnås ved en kommunesammenslutning kan ikke alternativt oppnås gjennom økt interkommunalt samarbeid uten at den lokalpolitiske styringen blir vesentlig skadelidende, sies det videre. Hvorvidt dette er viktig nok i forhold til å oppveie de andre sidene ved en kommunesammenslutning, eller om man synes fordelene er store nok til at det er verdt å gjennomføre en kommunesammenslutning, vil selvsagt kunne vurderes ulikt av den enkelte. VURDERING: På bakgrunn av utgangspunktet for kommunestrukturprosjektet, utredningsarbeidet som er gjort og prinsippene som ligger til grunn for intensjonserklæringen, mente de tre ordførerne i utgangspunktet at det var naturlig å legge spørsmålet om kommunesammenslutning ut til folkeavstemning. Dette gjaldt uavhengig av politisk standpunkt om man er for eller mot en sammenslutning. Med dette for øye ble det ansett som viktig at innbyggerne skulle kjenne godt til både fordelene og ulempene ved en sammenslutning, slik at de kunne fatte sin beslutning på velfundert grunnlag. Men når vil innbyggerne ha satt seg eller i hvert fall hatt mulighet for å sette seg - tilstrekkelig inn i faktagrunnlaget? Spørsmålet ordførerne stilte seg var dermed på hvilket tidspunkt en folkeavstemning bør gjennomføres. Mye tyder på at spørsmålet om kommunesammenslutning foreløpig opptar innbyggerne i de tre kommunene relativt lite. Forholdsvis liten aktivitet på nettsiden og i avisenes leserbrevspalter, og variabelt oppmøte på stands og folkemøter bekrefter denne antakelsen. Å legge en folkeavstemning allerede i september 2008, slik eksisterende fremdriftsplan legger opp til, vil derfor trolig være for raskt til å få engasjert innbyggerne på en tilfredsstillende måte. På den annen side vil man slik få avklart spørsmålet om kommunesammenslutning forholdsvis raskt, og dermed kunne avslutte prosjektet innenfor bevilgede rammer. En senere folkeavstemning vil gi innbyggerne mer tid til å orientere seg og modne sine standpunkt. På den annen side vil det kunne by på problemer å holde fokus på spørsmålet i media, og dermed i innbyggernes bevissthet over lengre tid. Det vil også medføre økte kostnader for de tre kommunene. Politisk prosess fram til behandling Ordførerne i Lillehammer-regionen har tidligere sendt utkast til sak med konklusjon som grunnlag for drøftinger i partigruppene i regionen. Etter drøftingene fikk ordførerne tilsendt resultatet fra de enkelte partigruppene. Ordførerne oppsummerte innspillene og sendte deretter ut notat til gruppelederne med oversikt over alternativene som foreligger når det gjelder tidspunkt for folkeavstemning om en eventuell kommunesammenslutning. Aktuelle alternativer som var foreslått ble oppsummert slik: Høst 2008 Side 16 av 27

17 Sak 70/08 Vår 2009 I forbindelse med stortingsvalget i 2009 Etter stortingsvalget 2009 Ordførerne ba i den forbindelse om nye partivise drøftinger som grunnlag for å fremme en felles innstilling. I forbindelse med oppsummering av partienes gruppemøter har det framkommet ønske om å ha en felles debatt for kommunestyrene i regionen som en del av den politiske prosessen fram til endelig vedtak i saken. Dette er begrunnet med å kunne høre hva de ulike representantene/partiene mener på tvers av kommunegrensene. Deretter er det mulighet til å gjennomføre eventuelle nye partivise drøftinger i regionen før endelig vedtak fattes. Ordførerne fant det riktig å etterkomme dette ønsket for å få en så grundig prosess som mulig - og ønskelig - i alle politiske partier, og konkluderte slik i forkant av kommunestyremøtene 24. april: Det fremmes ikke en innstilling nå. Drøftingsmøtet gjennomføres som planlagt 24. april med en tre timers debatt. Deretter gis det rom for videre drøftinger på tvers av kommune- og partigrenser fram til endelig behandling av saken i ordinære kommunestyremøter i de tre kommunene i mai. I Øyer kommunestyre var imidlertid flertallet av en annen oppfatning: Øyer kommunestyre avslutter prosessen om kommunestruktur i Lillehammerregionen Om forutsetningene for kommunestrukturen endres, kan saken tas opp igjen. I møte i prosjektgruppa for kommunestruktur 25. april ble ordfører, varaordfører og opposisjonsleder fra Øyer bedt om å presisere hva siste setning i vedtaket innebar. Svarnotatet ble lagt fram til nytt prosjektgruppemøte 9. mai, og følger vedlagt. I prosjektgruppemøtet var det enighet mellom representantene fra Gausdal og Lillehammer at ordførerne skulle søke å legge fram en felles innstilling på denne saken til behandling i mai. Innstillingen vil bli framlagt til drøfting i de respektive formannskap henholdsvis 19. og 20. mai. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Saken sendes ut uten innstilling til vedtak innstilling: Formannskapet behandlet saken, saksnr. 43/08 den Behandling: John Th Bråthen, Bygdalista, satte fram følgende forslag: Side 17 av 27

18 Sak 70/08 Kommunestyret i Lillehammer / Gausdal tar til etterretning vedtaket i kommunestyret i Øyer fattet den om å avslutte kommunestrukturprosjektene nå. Karin Kvisten, Ap, foreslo dette: Saken utsettes til formannskapsmøte i juni 2008, med en mulig felles innstilling i saken fra ordførerne i Lillehammer/Gausdal. Votering: Utsettingsforslaget til Karin Kvisten ble vedtatt mot 2 stemmer. Felles innstilling fra ordførerene i Gausdal og Lillehammer: 1. Kommunestyret i Gausdal tar til etterretning vedtaket i kommunestyret i Øyer fattet den om å avslutte kommunestrukturprosjektet nå. 2. Gausdal kommunestyre er av den oppfatning at det er riktig for Lillehammer-regionen at fremtidig utredningsarbeid knyttet til samarbeid mellom kommunene skal innerettes på en slik måte at det kan danne grunnlaget for en fremtidig kommunesammenslutning som et alternativ. 3. Kommunestyret i Gausdal ønsker framlagt sluttrapport for kommunestrukturprosjektet sammen med statusrapport for 3 1 samarbeidet innen august. Disse skal danne grunnlaget for avklaring om hvordan samarbeide om tjenester skal organiseres og videreføres i regionen, i tillegg til samarbeidet i Regional Ledergruppe. Felles formannskapskonferanse i Lillehammerregionen gjennomføres senest i september Der drøftes/avklares bla følgende temaer/problemstillinger: Et eventuelt samarbeid skal ikke føre til eller løses gjennom etablering av interkommunale selskaper eller en annen form for selskapsdannelse som svekker den demokratiske kontroll og styring. I hvilket omfang flytting av kommunale arbeidsplasser internt i regionen kan skje uten en kommunesammenslutning Hvordan kostnader, inklusive egeninnsats, relatert til utredningsarbeider skal deles mellom deltagende kommuner. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 51/08 den Behandling: Votering ble foretatt punkt for punkt. Pkt. 1 ble enstemmig tilrådt. Pkt. 2 ble tilrådt med 4 mot 2 stemmer. Pkt. 3 ble enstemmig tilrådt. Innstilling: Side 18 av 27

19 Sak 70/08 1. Kommunestyret i Gausdal tar til etterretning vedtaket kommunestyret i Øyer fattet den om å avslutte kommunestrukturprosjektet nå. 2. Gausdal kommunestyre er av den oppfatning at det er riktig for Lillehammer-regionen at fremtidig utredningsarbeid knyttet til samarbeid mellom kommunene skal innerettes på en slik måte at det kan danne grunnlaget for en fremtidig kommunesammenslutning som et alternativ. 3. Kommunestyret i Gausdal ønsker framlagt sluttrapport for kommunestrukturprosjektet sammen med statusrapport for 3 1 samarbeidet innen august. Disse skal danne grunnlaget for avklaring om hvordan samarbeide om tjenester skal organiseres og videreføres i regionen, i tillegg til samarbeidet i Regional Ledergruppe. Felles formannskapskonferanse i Lillehammerregionen gjennomføres senest i september Der drøftes/avklares bla følgende temaer/problemstillinger: Et eventuelt samarbeid skal ikke føre til eller løses gjennom etablering av interkommunale selskaper eller en annen form for selskapsdannelse som svekker den demokratiske kontroll og styring. I hvilket omfang flytting av kommunale arbeidsplasser internt i regionen kan skje uten en kommunesammenslutning Hvordan kostnader, inklusive egeninnsats, relatert til utredningsarbeider skal deles mellom deltagende kommuner. Side 19 av 27

20 Gausdal kommune 20 Ark.: K12 Arkivsaksnr.: 08/666 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 59/08 Formannskapet /08 Kommunestyret Saksbehandler: Carl Olav Holen KOMMUNALT SAMARBEID OM LOKAL FORVALTNING AV DET FRAMTIDIGE VERNEOMRÅDET SOM BERØRES AV VERNEPLANEN ORMTJERNKAMPEN - SKAGET Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Kommunene Nord-Fron Sør-Fron, Gausdal, Nordre Land, Etnedal Nord-Aurdal og Øystre Slidre samarbeider om å få fram et forslag til lokal forvaltning av framtidig verneområde Ormtjernkampen Skaget. Arbeidet skal ha som målsetting å ivareta verneverdiene i det endelige verneområdet, samtidig med at mest mulig av forvaltningen kan foregå lokalt. SAKSOPPLYSNINGER: Verneplanarbeidet har mellom anna sin bakgrunn i St. meld. 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og større verneområder i Norge. Verneprosessen er en lang prosess som startet i 2004 og kan kort oppsummeres slik: Verneprosess Oppstartmøter og innledende møter med kommunene (2004) Formell oppstartmelding fra Fylkesmannen i Oppland, inkludert endelig avgrensing av planområdet (2006) Utarbeiding av fagrapporter og dokumentasjon. Det er en løpende prosess som har pågått siden Siste rapport kommer i Fagrapportene beskriver verneverdier, naturressurser og brukerinteresser Det er opprettet referansegrupper og kontaktutvalg for verneprosessen og Fylkesmannen holder orienteringer i andre fora etter ønsker og behov Konsekvensutredningsprogram ble fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning i mai Konskvensutredning med 12 deltema. Naturmiljø, landskap, kulturminner og kulturmiljø, landbruk og tamrein,, kraftressurser, friluftsliv og naturopplevelser, reiseliv, anna næringsliv, hytter og bygninger, samferdsel og annen infrastruktur, forsvarets virksomhet og annen operativ øvingsvirksomhet samt lokal identitet, bruk og framtidig forvaltning, samt virkninger for lokalsamfunnene skal være ferdig i oktober 2008 Verneforslag med skisse til forvaltningsplan utarbeides vinteren 2008 av Fylkesmannen Verneforslaget sendes på lokal og sentral høring sommeren 2009 Konsekvensutredningsprogrammet tar for seg et 0-alternativ (alternativ uten vern, med basis i dagens kommuneplaner og sektorlovgivning) og utredes i forhold til to standard Side 20 av 27

21 Sak 71/08 forskriftsmaler, i forhold til vern, fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Konsekvensutredningen og resultatet fra denne vil være gjenstand for grundig høring i det videre arbeidet. Arealomfang Opprinnelig planområde var på 1450 km 2. Det er noe avgrenset, slik at arealet som er sendt på konsekvensutredning er 1365 km 2. Derav er ca 650 km 2 nasjonalpark. To ulike alternativer foreligger med hensyn på verneform. Alternativ 1 inneholder forslag om 11 reservater 5 landskapsvernområder og 1 nasjonalpark. Alternativ 2 inneholder forslag om 5 reservater 3 landskapsvernområder 1 nasjonalpark. Tabellen nedenfor viser arealet som utredes, delt på kommuner og eierforhold (Etter Fylkesmannen i Oppland). Kommune Statlig (km 2 ) Statlig (%) Privat (km 2 ) Privat (%) Gausdal Øystre Slidre Nord-Aurdal Sør-Fron Nord-Fron Nordre Land Etnedal SUM Hele planområdet Arbeide med lokal forvaltning Arbeidet med å utrede muligheten for lokal forvaltning av framtidig verneområde i de 7 kommunen som berøres av verneplan for Ormtjernkampen Skaget ble initiert av fjellstyrene som er berørt av utredningsområdet. De hadde kommet fram til følgende måsetting for viderearbeide: Arbeide oss fram til felles politisk plattform m.h.t. mulig vern i felles fjellområde Legge en felles strategi for å få med dem politiske ledelsen i kommunene i det videre arbeidet Støtte oppsynskorpset i utarbeiding av grunnlaget for oppsynsordning ut over kommunegrensene Dette arbeidet ble videreført i et felles møte for de 7 kommunene og fjellstyrene i de berørte kommunene den 14. mai Møtet konkluderte med følgende: En bør gå videre i arbeidet med å få til en lokal forvaltningsmodell. Øystre Slidre og Gausdal tar ansvaret for å utarbeide forslag til kommunestyresak for kommunene før sommerferien. De kontakter de andre kommunene etter behov. Kommunestyresaken skal være et forslag til intensjonsvedtak om at kommunene ønsker å gå videre i et samarbeid om lokal forvaltning av foreslått verneområde, samtidig som den skisserer forslag til modell og videre arbeid. Lokal forvaltning av verneområder foregår nå som en forsøksordning i 4 andre områder, Blåfjella/Skjækerfjella NP, Forollhogna NP, Setesdal Vesthei og Dovrefjell- og Sunndalsfjella NP. I tillegg er det midlertidig delegert lokal forvaltning for Breheimen nasjonalpark. Bare Dovrefjell har et prøveprosjekt med interkommunal Side 21 av 27

22 Sak 71/08 forvaltningsmyndighet. I de andre områdene er kommunene vedtaksmyndighet innenfor sine kommunegrenser. Forsøksordingen med lokal forvaltning skal evalueres høsten Det foreligger imidlertid allerede nå flere rapporter. Norsk Institutt for by og regionforskning: NIBR-rapport 2008:11 Lokal forvaltning av store verneområder, er en av disse. Rapporten konkluderer med at lokale forvaltningsmyndigheter i det vesentlige innfrir de krav som stilles fra statens side, og i hovedsak ivaretar vernehensynene. Samtidig prioriterer kommunene lokale brukerhensyn høgere enn det staten gjør i sin verneforvaltning. Rapporten peker videre på utfordringer for lokal forvaltning av verneområder i forhold til interkommunalt samarbeid, deltakelse fra berørte grupper og oppgave- og ansvarsfordeling mellom stat og kommuner. Å drifte statlig verna områder er statens ansvar og utgift. Dersom en ønsker regional forvaltning, vil det medføre en utgift i regionen, samtidig med at statens utgifter reduseres. En regional kompensasjon tilsvarende statens reduserte utgifter kan forventes. Merutgifter og utgifter som påløper ved iverksetting av prosjekter etc., må eventuelt finansieres på andre måter. Myndighetsområde for lokal forvaltning Myndighetsområdet for forvaltningsmyndigheten i et verneområde bestemmes hovedsakelig i vernebestemmelsesforskriften for hvert verneområde. Nedenfor er det trekt fram et landskapsvernområde, et nasjonalparkområde og et naturreservat med de bestemmelser som det er åpnet for at forvaltningsmyndigheten kan handtere. Det gir rammen for hva en lokal forvaltningsmyndighet kan ha vedtaksmyndighet over. I tillegg kan forvaltning av økonomiske virkemidler tillegges vernemyndigheten for skjøtselstiltak, informasjon, drift etc. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 8, vern av Fokstugu landskapsvernområde, Dovre og Lesja kommuner, Oppland. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Uttak av løsmasser til vegvedlikehold fra områder som er spesielt avsatt til formålet gjennom forvaltningsplan. b) Hensetting/parkering av campingvogner og bobiler på areal som er spesielt avsatt til formålet gjennom forvaltningsplan. c) Oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet. d) Ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger. e) Gjenoppføring av bygninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. f) Gjenopptakelse av jordbruksdrift eller seterdrift på nedlagte setervoller. g) Oppdyrking/beitekultivering av nye arealer. h) Omlegging og opprusting av veier for landbruksformål. i) Riving av seteranlegg. j) Gjerding i utmark og bygging av sankekveer. k) Opparbeiding og merking av nye turstier og løyper. l) Opparbeidelse av enkle traktorveger for utkjøring av ved. m) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under pkt. 1.2 e). n) Framføring av nye kraftlinjer, kabler eller telelinjer. 4. Generelle unntaksbestemmelser Side 22 av 27

23 Sak 71/08 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller, når dette ikke strider mot formålet med vernet. Forskrift om verneplan for Verdal-Snåsa-Lierne. Vern av Blåfjella- Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal, Steinkjer, Grong, Snåsa og Lierne kommuner, Nord-Trøndelag. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Oppføring av gjerder, hytter/gammer e.l. i forbindelse med reindrift. b) Oppføring av bygninger/anlegg som er nødvendig for å ivareta sørsamisk kultur og næring på sommerboplassene i Hykla og ved Hattjørnin. c) Gjenoppføring av bygninger som er ødelagt ved brann eller naturskade. d) Ombygging og mindre utvidelse av bygninger. e) Oppføring av sanketrøer for bufenæring, enkle hytter/buer i forbindelse med nødvendig oppsyn og gjeting, og enkle naust ved viktige fiskevatn. f) Oppsetting av skilt og merking av stier. g) Bygging av bruer og legging av klopper. 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Uttak av trevirke til brensel for hytter, seter o.l. som ligger i nasjonalparken. b) Uttak av materiale (bark, never, tæger og lignende) til samisk husflid. 3.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Utsetting av fisk fra lokale fiskestammer. 4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Øvelseskjøring for formål nevnt i punkt 6.2.a. b) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for transport av ved/materialer/utstyr til hytte, drift av utleiehytter og landbruksanlegg, samt transport av båt. Luftfrakt kan unntaksvis godkjennes. c) Bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift og beitedyrleiting samt for utfrakt av felt storvilt og sjuk/skadd/nødslaktet storfe. d) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for transport av funksjonshemmede som skal til egen hytte. e) Bruk av motorkjøretøy på barmark i forbindelse med utøving av reindrift. f) Bruk av motor på båt i tilknytning til transport på andre vatn enn nevnt under forskriftens pkt. 6.2.d. g) Bruk av barmarkskjøretøy til seter med aktiv landbruksdrift for nødvendig transport som ikke kan gjennomføres på snøføre, enten p.g.a. akutte forhold, eller godsets karakter. h) Bruk av barmarkskjøretøy for nødvendig person- og godstransport til og fra reindriftens sommerboplasser i Hykla og ved Hattjørnin. Kjøring skal skje etter fast trasé. i) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for oppkjøring av tradisjonell løype for turgåing. j) At kjøretøy som skal brukes for utfrakt av felt storvilt, i jaktperioden stasjoneres ved hytte, når denne har funksjon som jaktbase. For reindriften legges det opp til en praksis med flerårige tillatelser som del av godkjent reinbeitedistriktsplan i henhold til reindriftsloven slik at næringen kan utøves på tilfredsstillende måte. Side 23 av 27

24 Sak 71/ Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Kalking og gjødsling av innmark i tilknytning til seter- og gårdsanlegg, samt bruk av hjelpemidler til nedsmelting av sperregjerder i reindriften. 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser og arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 9, vern av Fokstumyra naturreservat, Dovre kommune, Oppland. 5. Tillatelse etter søknad Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: 1. Nødvendig vedlikehold av jernbanen som krever arbeider ut over jernbanens over- og underbygning og motorisert ferdsel i forbindelse med dette. Arbeidene skal fortrinnsvis skje utenom perioden 1. mai til 1. august. 2. Hogst av ved til bruk på eksisterende hytter/buer i naturreservatet. 3. Nødvendig motorisert transport vinterstid av brensel, materialer m.m. i forbindelse med bruk og vedlikehold av hytter/buer og andre anlegg i naturreservatet. 4. Motorisert ferdsel med lite, beltegående kjøretøy for utkjøring av felt elg. 5. Opplag av båt 6. Organiserte turer. 7. Vedlikehold av verdifulle kulturminner. 8. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under 4 pkt. 9 bokstav c). 6. Generelle unntaksbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller, når disse ikke strider mot formålet med fredningen. 7. Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltakene. I tillegg til mulighetene de ovenfornevnte verneforskriftene gir, vil en lokal forvaltningsmyndighet trolig få myndighet til å forvalte økonomiske midler knytta til drift, lokal oppsynsvirksomhet, skjøtsel, og tilrettelegging i verneområdene. Størrelsen av disse midlene avhenger av politisk bevilgning. Det bør imidlertid ha stor interesse å kunne styre bruken av disse midlene av en lokal forvaltning. Side 24 av 27