KOMMUNALT SAMARBEID OM LOKAL FORVALTNING AV DET FRAMTIDIGE VERNEOMRÅDET SOM BERØRES AV VERNEPLANEN ORMTJERNKAMPEN - SKAGET

Transkript

1 Ark.: K12 Lnr.: 4673/08 Arkivsaksnr.: 08/666-5 Saksbehandler: Carl Olav Holen KOMMUNALT SAMARBEID OM LOKAL FORVALTNING AV DET FRAMTIDIGE VERNEOMRÅDET SOM BERØRES AV VERNEPLANEN ORMTJERNKAMPEN - SKAGET Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Kommunene Nord-Fron Sør-Fron, Gausdal, Nordre Land, Etnedal Nord-Aurdal og Øystre Slidre samarbeider om å få fram et forslag til lokal forvaltning av framtidig verneområde Ormtjernkampen Skaget. Arbeidet skal ha som målsetting å ivareta verneverdiene i det endelige verneområdet, samtidig med at mest mulig av forvaltningen kan foregå lokalt. SAKSOPPLYSNINGER: Verneplanarbeidet har mellom anna sin bakgrunn i St. meld. 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og større verneområder i Norge. Verneprosessen er en lang prosess som startet i 2004 og kan kort oppsummeres slik: Verneprosess Oppstartmøter og innledende møter med kommunene (2004) Formell oppstartmelding fra Fylkesmannen i Oppland, inkludert endelig avgrensing av planområdet (2006) Utarbeiding av fagrapporter og dokumentasjon. Det er en løpende prosess som har pågått siden Siste rapport kommer i Fagrapportene beskriver verneverdier, naturressurser og brukerinteresser Det er opprettet referansegrupper og kontaktutvalg for verneprosessen og Fylkesmannen holder orienteringer i andre fora etter ønsker og behov Konsekvensutredningsprogram ble fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning i mai Konskvensutredning med 12 deltema. Naturmiljø, landskap, kulturminner og kulturmiljø, landbruk og tamrein,, kraftressurser, friluftsliv og naturopplevelser, reiseliv, anna næringsliv, hytter og bygninger, samferdsel og annen infrastruktur, forsvarets virksomhet og annen operativ øvingsvirksomhet samt lokal identitet, bruk og framtidig forvaltning, samt virkninger for lokalsamfunnene skal være ferdig i oktober 2008 Verneforslag med skisse til forvaltningsplan utarbeides vinteren 2008 av Fylkesmannen Verneforslaget sendes på lokal og sentral høring sommeren 2009 Konsekvensutredningsprogrammet tar for seg et 0-alternativ (alternativ uten vern, med basis i dagens kommuneplaner og sektorlovgivning) og utredes i forhold til to standard

2 forskriftsmaler, i forhold til vern, fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Konsekvensutredningen og resultatet fra denne vil være gjenstand for grundig høring i det videre arbeidet. Arealomfang Opprinnelig planområde var på 1450 km 2. Det er noe avgrenset, slik at arealet som er sendt på konsekvensutredning er 1365 km 2. Derav er ca 650 km 2 nasjonalpark. To ulike alternativer foreligger med hensyn på verneform. Alternativ 1 inneholder forslag om 11 reservater 5 landskapsvernområder og 1 nasjonalpark. Alternativ 2 inneholder forslag om 5 reservater 3 landskapsvernområder 1 nasjonalpark. Tabellen nedenfor viser arealet som utredes, delt på kommuner og eierforhold (Etter Fylkesmannen i Oppland). Kommune Statlig (km 2 ) Statlig (%) Privat (km 2 ) Privat (%) Gausdal Øystre Slidre Nord-Aurdal Sør-Fron Nord-Fron Nordre Land Etnedal SUM Hele planområdet Arbeide med lokal forvaltning Arbeidet med å utrede muligheten for lokal forvaltning av framtidig verneområde i de 7 kommunen som berøres av verneplan for Ormtjernkampen Skaget ble initiert av fjellstyrene som er berørt av utredningsområdet. De hadde kommet fram til følgende måsetting for viderearbeide: Arbeide oss fram til felles politisk plattform m.h.t. mulig vern i felles fjellområde Legge en felles strategi for å få med dem politiske ledelsen i kommunene i det videre arbeidet Støtte oppsynskorpset i utarbeiding av grunnlaget for oppsynsordning ut over kommunegrensene Dette arbeidet ble videreført i et felles møte for de 7 kommunene og fjellstyrene i de berørte kommunene den 14. mai Møtet konkluderte med følgende: En bør gå videre i arbeidet med å få til en lokal forvaltningsmodell. Øystre Slidre og Gausdal tar ansvaret for å utarbeide forslag til kommunestyresak for kommunene før sommerferien. De kontakter de andre kommunene etter behov. Kommunestyresaken skal være et forslag til intensjonsvedtak om at kommunene ønsker å gå videre i et samarbeid om lokal forvaltning av foreslått verneområde, samtidig som den skisserer forslag til modell og videre arbeid. Lokal forvaltning av verneområder foregår nå som en forsøksordning i 4 andre områder, Blåfjella/Skjækerfjella NP, Forollhogna NP, Setesdal Vesthei og Dovrefjell- og Sunndalsfjella NP. I tillegg er det midlertidig delegert lokal forvaltning for Breheimen

3 nasjonalpark. Bare Dovrefjell har et prøveprosjekt med interkommunal forvaltningsmyndighet. I de andre områdene er kommunene vedtaksmyndighet innenfor sine kommunegrenser. Forsøksordingen med lokal forvaltning skal evalueres høsten Det foreligger imidlertid allerede nå flere rapporter. Norsk Institutt for by og regionforskning: NIBR-rapport 2008:11 Lokal forvaltning av store verneområder, er en av disse. Rapporten konkluderer med at lokale forvaltningsmyndigheter i det vesentlige innfrir de krav som stilles fra statens side, og i hovedsak ivaretar vernehensynene. Samtidig prioriterer kommunene lokale brukerhensyn høgere enn det staten gjør i sin verneforvaltning. Rapporten peker videre på utfordringer for lokal forvaltning av verneområder i forhold til interkommunalt samarbeid, deltakelse fra berørte grupper og oppgave- og ansvarsfordeling mellom stat og kommuner. Å drifte statlig verna områder er statens ansvar og utgift. Dersom en ønsker regional forvaltning, vil det medføre en utgift i regionen, samtidig med at statens utgifter reduseres. En regional kompensasjon tilsvarende statens reduserte utgifter kan forventes. Merutgifter og utgifter som påløper ved iverksetting av prosjekter etc., må eventuelt finansieres på andre måter. Myndighetsområde for lokal forvaltning Myndighetsområdet for forvaltningsmyndigheten i et verneområde bestemmes hovedsakelig i vernebestemmelsesforskriften for hvert verneområde. Nedenfor er det trekt fram et landskapsvernområde, et nasjonalparkområde og et naturreservat med de bestemmelser som det er åpnet for at forvaltningsmyndigheten kan handtere. Det gir rammen for hva en lokal forvaltningsmyndighet kan ha vedtaksmyndighet over. I tillegg kan forvaltning av økonomiske virkemidler tillegges vernemyndigheten for skjøtselstiltak, informasjon, drift etc. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 8, vern av Fokstugu landskapsvernområde, Dovre og Lesja kommuner, Oppland. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Uttak av løsmasser til vegvedlikehold fra områder som er spesielt avsatt til formålet gjennom forvaltningsplan. b) Hensetting/parkering av campingvogner og bobiler på areal som er spesielt avsatt til formålet gjennom forvaltningsplan. c) Oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet. d) Ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger. e) Gjenoppføring av bygninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. f) Gjenopptakelse av jordbruksdrift eller seterdrift på nedlagte setervoller. g) Oppdyrking/beitekultivering av nye arealer. h) Omlegging og opprusting av veier for landbruksformål. i) Riving av seteranlegg. j) Gjerding i utmark og bygging av sankekveer. k) Opparbeiding og merking av nye turstier og løyper. l) Opparbeidelse av enkle traktorveger for utkjøring av ved. m) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under pkt. 1.2 e). n) Framføring av nye kraftlinjer, kabler eller telelinjer.

4 4. Generelle unntaksbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller, når dette ikke strider mot formålet med vernet. Forskrift om verneplan for Verdal-Snåsa-Lierne. Vern av Blåfjella- Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal, Steinkjer, Grong, Snåsa og Lierne kommuner, Nord-Trøndelag. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Oppføring av gjerder, hytter/gammer e.l. i forbindelse med reindrift. b) Oppføring av bygninger/anlegg som er nødvendig for å ivareta sørsamisk kultur og næring på sommerboplassene i Hykla og ved Hattjørnin. c) Gjenoppføring av bygninger som er ødelagt ved brann eller naturskade. d) Ombygging og mindre utvidelse av bygninger. e) Oppføring av sanketrøer for bufenæring, enkle hytter/buer i forbindelse med nødvendig oppsyn og gjeting, og enkle naust ved viktige fiskevatn. f) Oppsetting av skilt og merking av stier. g) Bygging av bruer og legging av klopper. 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Uttak av trevirke til brensel for hytter, seter o.l. som ligger i nasjonalparken. b) Uttak av materiale (bark, never, tæger og lignende) til samisk husflid. 3.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Utsetting av fisk fra lokale fiskestammer. 4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Øvelseskjøring for formål nevnt i punkt 6.2.a. b) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for transport av ved/materialer/utstyr til hytte, drift av utleiehytter og landbruksanlegg, samt transport av båt. Luftfrakt kan unntaksvis godkjennes. c) Bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift og beitedyrleiting samt for utfrakt av felt storvilt og sjuk/skadd/nødslaktet storfe. d) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for transport av funksjonshemmede som skal til egen hytte. e) Bruk av motorkjøretøy på barmark i forbindelse med utøving av reindrift. f) Bruk av motor på båt i tilknytning til transport på andre vatn enn nevnt under forskriftens pkt. 6.2.d. g) Bruk av barmarkskjøretøy til seter med aktiv landbruksdrift for nødvendig transport som ikke kan gjennomføres på snøføre, enten p.g.a. akutte forhold, eller godsets karakter. h) Bruk av barmarkskjøretøy for nødvendig person- og godstransport til og fra reindriftens sommerboplasser i Hykla og ved Hattjørnin. Kjøring skal skje etter fast trasé. i) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for oppkjøring av tradisjonell løype for turgåing. j) At kjøretøy som skal brukes for utfrakt av felt storvilt, i jaktperioden stasjoneres ved hytte, når denne har funksjon som jaktbase.

5 For reindriften legges det opp til en praksis med flerårige tillatelser som del av godkjent reinbeitedistriktsplan i henhold til reindriftsloven slik at næringen kan utøves på tilfredsstillende måte. 7.2 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Kalking og gjødsling av innmark i tilknytning til seter- og gårdsanlegg, samt bruk av hjelpemidler til nedsmelting av sperregjerder i reindriften. 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser og arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 9, vern av Fokstumyra naturreservat, Dovre kommune, Oppland. 5. Tillatelse etter søknad Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: 1. Nødvendig vedlikehold av jernbanen som krever arbeider ut over jernbanens over- og underbygning og motorisert ferdsel i forbindelse med dette. Arbeidene skal fortrinnsvis skje utenom perioden 1. mai til 1. august. 2. Hogst av ved til bruk på eksisterende hytter/buer i naturreservatet. 3. Nødvendig motorisert transport vinterstid av brensel, materialer m.m. i forbindelse med bruk og vedlikehold av hytter/buer og andre anlegg i naturreservatet. 4. Motorisert ferdsel med lite, beltegående kjøretøy for utkjøring av felt elg. 5. Opplag av båt 6. Organiserte turer. 7. Vedlikehold av verdifulle kulturminner. 8. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under 4 pkt. 9 bokstav c). 6. Generelle unntaksbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller, når disse ikke strider mot formålet med fredningen. 7. Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltakene. I tillegg til mulighetene de ovenfornevnte verneforskriftene gir, vil en lokal forvaltningsmyndighet trolig få myndighet til å forvalte økonomiske midler knytta til drift,

6 lokal oppsynsvirksomhet, skjøtsel, og tilrettelegging i verneområdene. Størrelsen av disse midlene avhenger av politisk bevilgning. Det bør imidlertid ha stor interesse å kunne styre bruken av disse midlene av en lokal forvaltning. Mulige forvaltningsmodeller Fylkesmannen ble fra tillagt forvaltningsansvaret for nasjonalparker i Sør-Norge. Alle kommunene har med brev fra Direktoratet for naturforvaltning fått tilbud om delegert forvaltningsmyndighet for landskapsvernområder, naturreservat, naturminner, biotopfredninger og artsfredninger, slik at de allerede i dag kan ha lokalt forvaltningsansvar for disse vernekategoriene. Der det er lokal forvaltning av nasjonalparker, er det basert på midlertidige forsøksordninger. De særbehandles i hvert enkelt tilfelle. Kommunene som berøres av verneplanen Ormtjernkampen Skaget ønsker å vurdere et samarbeid om lokal forvaltning ut over det som staten har delegert. Det kan gjøres på flere nivåer og etter ulike modeller, alt etter hva kommunene finner mest formålstjenlig. Med bakgrunn og erfaring fra andre områder, ulik eiendomsstruktur og brukerinteresser i området, er det skissert tre samarbeidsmodeller. Modell Lokal forvalting av 1 Landskapsvernomr., evt. naturreservat 2 Nasjonalpark, landskapsvernomr., evt. naturreservat 3 Nasjonalpark, landskapsvernomr., evt naturreservat Forvaltning delegert til Kommunene Nasjonalpark regionalt forvaltingsorgan Landskapsvern og evt. Naturreservat - kommunene Regionalt forvaltningsorgan for alle vernekategorier Samarbeidsorgan/ Medvirkning Regionalt samarbeidsorgan Regionalt forvaltningsorgan fungerer som samordningsorgan for kommunalt forvalta områder. Interkommunalt råd. Interkommunalt råd Administrasjon Sekretariat ambulerer mellom kommunene Fast sekretariat Fast sekretariat Et utkast til modell for lokal forvaltning av verneområdet Ormtjernkampen Skaget, som går langt i interkommunalt samarbeid, er utarbeidet av Perly Berge, fra Fjellstyresambandet og viser hvordan et slik samarbeid eventuelt kan fungere.

7 Modell for Ormtjernkampen verneområdeforvalting! Interkommunalt råd Ormtjernkampenrådet (rådgjevande) sikre involvering Forvaltingsstyresmakt (interkommunalt sett saman, t.d etter same modell som Dovrefjellrådet) Nasjonalparkforvaltar (sekretariat) Oppgåver etter delegasjon frå forvaltingsstyresmakta Oppsynsoppgåver i verneområde (informasjon, tilrettelegging, skjøtsel mm ) etter bestilling frå NPforvaltar VURDERING: Så langt i samarbeidet for lokal forvaltning av verneområdet Ormtjernkampen Skaget har en vært tydelig på at diskusjonen av endelige vernegrenser skal holdes utenfor arbeidet med en mulig lokal forvaltning. Det skille bør og beholdes videre, slik at eventuelle grensediskusjoner ikke overskygger arbeidet med et mulig forvaltningssamarbeid. Området Ormtjernkampen - Skaget er spesielt som mulig verneområde, siden det har store brukerinteresser, mange seterområder og høy menneskelig aktivitet. Det er store skogkledde areal og areal som endrer karakter på grunn av skogens utvikling på tidligere sterkt beita arealer m.m. Arealet preges og av stor variasjon i verneverdier. Skjøtselstiltak er spesielt aktuelt for å ivareta kulturlandskapet og livsgrunnlaget for enkelte sjeldne plantearter. Et lokalt forvalteransvar som fremmer en aktiv forvaltning og ivaretar brukerinteressene på en god måte, bør være et godt alternativ. Utforming av verneforskrifter vil bli basert på Direktoratet for naturforvaltning sine standarder, men det vil være rom for noen lokale tilpasninger. Vedtaksrommet for framtidig forvaltningsmyndighet i verneområdet avhenger i stor grad av verneforskriftene. Første steget i arbeidet med å få til en god lokal forvaltning, er derfor et godt samarbeid for å få på plass gode vernebestemmelser. Samarbeid er avgjørende for et godt lokalt forvaltningsarbeide. Det er en forutsetning for å lykkes at en lokalt ikke arbeider for at hver enkelt kommune skal få best mulig vilkår for sin forvaltning, men at alle arbeider for en best mulig felles løsning. Det innebærer trolig at kommunene må avgi litt av egen beslutningsmyndighet til et felles beste for alle berørte kommuner. Foreslått verneområde inneholder 3 vernekategorier, landskapsvernområde, nasjonalpark og naturreservat. Det foreligger allerede mulighet for kommunal forvaltning av både landskapsvernområde og naturreservat. De vernekategoriene vil de berørte kommunene

8 kunne forvalte lokalt uten samarbeid mellom de berørte kommunene, men innledningsvis bør kommunene være innstilt på å samarbeide om en forvaltningsløsning for alle vernekategoriene og se aktuelt verneområde som en enhet. Det er det videre arbeidet som skal komme fram til mulig forvaltningsmodell og kommunene bør ikke beslutte hvordan den modellen skal være ennå. Modellen som er lagt fram fra Perly Berge, fra Fjellstyresambandet, synes imidlertid å være en interessant modell å gå videre med. Arbeidsformen for lokal forvaltning kan endres etter som arbeidet går fram. Det bør etableres en styringsgruppe for videre arbeid, bestående av de berørte kommunenes politiske ledelse. De bør igjen oppnevne en mindre arbeidsgruppe med et sekretariat som står for den praktiske framdrift av arbeidet. Dersom en blir enig om å gå for en lokal forvaltningsmodell, må det foreligge et forslag til samarbeidsform og forvaltningsmodell i god tid før endelig vernevedtak er på plass. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommunestyre tilrår at det arbeides videre med å fremme lokal forvaltning av et mulig framtidig verneområde som berøres av verneplanen Ormtjerkampen Skaget. Arbeidet bør ha følgende målsetting: Ivareta verneverdier innenfor det endelig vedtatte verneområdet på best mulig måte Sikre reell innflytelse på beslutninger fra brukerinteresser i området Bidra til at næringsutvikling, skjøtselstiltak, oppsynsvirksomhet, informasjonsoppgaver i størst mulig grad kommer lokalsamfunnet til gode Samordne høringsprosessen slik at verneforskrifter og forvaltningsplaner får en utforming som sikrer at lokal forvaltning har reell innflytelse på forvaltningen av framtidig vernområde Utforme en lokal forvaltningsmodell som gir statlig myndigheter tillit til lokal forvaltning og som sikrer en helhetlig forvaltning av verneområdet Det settes ned en arbeidsgruppe, bestående av politisk valgte representanter fra hver kommune som får ansvaret for å videreføre arbeidet og ha forslag til forvaltningsmodell på plass i god tid før endelig vernevedtak foreligger. Øystre Slidre og Gausdal kommuner er ansvarlige for at arbeidet gjennomføres.