Ark.: 026 Lnr.: 3697/08 Arkivsaksnr.: 08/506-4

Transkript

1 Ark.: 026 Lnr.: 3697/08 Arkivsaksnr.: 08/506-4 Saksbehandler: Mariann Dannevig KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER-REGIONEN ØYER KOMMUNESTYRE HAR VEDTATT Å STANSE PROSJEKTET KONSEKVENSER FOR GAUSDAL OG LILLEHAMMER Vedlegg: Rapport fra Asplan Viak: Ny kommunestruktur i Lillehammerregionen? Fordeler og ulemper ved en kommunesammenslutning. Sluttrapport (Utsendt før) Intensjonserklæring vedtatt av de tre kommunestyrene 15. februar 2008.(Utsendt før) Notat fra Øyer: Kommunestrukturprosjektet om vedtaket i Øyer kommunestyre , sak 22/08 SAMMENDRAG: Saken oppsummerer i utgangspunktet utredningsarbeidet som er gjort i kommunestrukturprosjektet og foreslår at spørsmålet om kommunesammenslutning mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer legges ut til folkeavstemning. Det redegjøres for fordeler og ulemper ved å velge blant tre mulige tidspunkt. 24. april vedtok imidlertid kommunestyret i Øyer å avslutte prosjektet med øyeblikkelig virkning, mens kommunestyrene i Gausdal og Lillehammer vedtok å utsette saken til sine møter 29. mai. Til formannskapsmøtene 19. og 20. mai søker nå ordførerne å kunne legge fram en felles innstilling. Denne vil bli framlagt i møtet. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Med utgangspunkt i erfaringene fra KRD/KS-prosjektet Fremtidens kommunestruktur. Kommuner med ansvar for egen utvikling ( ), vedtok Gausdal, Lillehammer og Øyer kommunestyrer våren 2006 å utrede nærmere foredeler og ulemper ved å slå de tre kommunene sammen. (Likelydende vedtak i de tre kommunestyrene - Gausdal 11. mai, Lillehammer 24. mai: sak Kommunestruktur i Lillehammer-regionen videre prosess, og i Øyer kommunestyre 1. juni: sak Kommunestrukturprosjektet i Lillehammer-regionen.) Med bakgrunn i disse vedtakene var det formell start på prosjektet Kommunestruktur i Lillehammer-regionen 1. september Formål med prosjektet er å: Utrede fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner Kommunisere resultatene av utredningene til innbyggerne i kommunene Undersøke innbyggernes standpunkt til spørsmålet gjennom en folkeavstemning

2 Prosjektet er dels finansiert med midler fra KRD og Fylkesmannen i Oppland, dels over de tre kommunenes ordinære budsjetter. Prosjektorganisering, finansiering, valg av utredningstema m.m. er nærmere beskrevet i felles kommunestyresak Kommunestruktur i Lillehammer-regionen prosjektplan, framdriftsplan, utredningsprogram som ble behandlet i de tre kommunestyrene i november Formannskapene utarbeidet i desember 2006 en felles visjon: Sammen gjør vi Lillehammerregionen bedre for alle! Denne skal gjelde for det kommunale samarbeidet, uavhengig av en eventuell kommunesammenslutning. Prosjektarbeidet har vært inndelt i to faser: Første fase: De 16 delutredningene og sluttrapporten Første del av prosjektet de 16 delutredningene ble, sammen med utkast til sluttrapport fra Asplan Viak, lagt fram for de tre kommunestyrene i felles samling 4. desember Sluttrapporten, som er utarbeidet av konsulentfirmaet Asplan Viak, ble tatt til orientering av samtlige kommunestyrer 15. februar i år. Andre fase: Informasjon og folkehøring Fra januar 2008 har fokus vært på formidling av innholdet i delutredningene og konklusjonene fra sluttrapporten ut til politikere, ansatte og innbyggerne for øvrig. Det er utarbeidet egen informasjons- og kommunikasjonsplan som er presentert for kommunestyrene. Fram til kommunestyrene 24. april behandler spørsmålet om folkeavstemning, blir det gjennomført stands og folkemøter, samt møter med bl.a. næringsliv og frivillige organisasjoner. Informasjon gis gjennom egen nettside annonsebilag i lokalpressen m.m. De tre kommunestyrene har også utarbeidet og vedtatt en felles intensjonserklæring (Skeikonferansen februar), der det er beskrevet hva man ønsker å oppnå gjennom en eventuell sammenslutning (se vedlegg). Fakta Folkeavstemning eller ikke? Spørsmålet de tre kommunestyrene skulle tatt stilling til nå, er om utredningsarbeidet så langt viser at det er grunnlag for å legge spørsmålet om kommunesammenslutning fram til folkeavstemning. Tidspunkt for en folkeavstemning skulle eventuelt også fastsettes. Faktainformasjon om dette blir derfor fortsatt gitt i denne saksframstillingen. Inndelingsloven ( Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser ) gir blant annet regler om de prosesser som skal gjennomføres når det er tatt initiativ til en kommunesammenslutning. Formålet med loven er å sikre at endringer av kommunegrensene gir formålstjenlige enheter som kan gi innbyggerne og næringslivet tilfredsstillende tjenester og forvaltning. Dersom kommunene gjennom kommunestyrevedtak ønsker å gå videre med sammenslutningsspørsmålet, må det tas stilling til hvordan innbyggerne skal høres. Loven stiller ikke krav om folkeavstemning, men krav om at

3 Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte. I tidligere sammenslutningsprosesser i andre kommuner har kommunestyrene valgt å legge spørsmålet om sammenslutning ut til folkeavstemning. Generelle utfordringer for kommunesektoren Kommunesektoren står overfor en rekke utfordringer i årene som kommer. Samlet sett vil utfordringene innebære stadig sterkere krav til effektivisering og omstilling i kommunene for å kunne gi gode tjenester til innbyggerne. Dette gjelder uavhengig av kommunestørrelse. Utfordringer for kommunesektoren generelt, er: Politisk deltakelse og engasjement Mangel på arbeidskraft Rekruttering av fagpersonell - kamp om de best kvalifiserte arbeidstakerne Nødvendig utbygging av pleie- og omsorgstjenestene (økning 80+, samt yngre pleietrengende gjennom endret oppgavefordeling mellom sykehus og kommune) Større forventninger og krav til offentlig tjenesteyting fra innbyggerne Klimaendringer kommunenes rolle i forhold til forebygging og tilpasning Samfunnsutviklerrollen ressurser, kompetanse og kapasitet på viktige områder som næringsutvikling, arealforvaltning m.m. I tillegg til disse generelle utfordringene, finnes det noen av mer lokal karakter: Opprettholdelse av innbyggertall/befolkningsvekst (fordrer tilflytting) Næringsetablering og -utvikling Styrket samferdsel (busstilbud, E6, jernbane, riks- og lokalveier) Beholde og videreutvikle sykehustilbudet Mye velfungerende, interkommunalt samarbeid: En effektiv samarbeidsform, eller undermineres generalistkommuneprinsippet og det blir demokratisk underskudd? Er ressurskrevende. Kommuneøkonomi som står i forhold til oppgavene og befolkningens forventninger Tjenesteutvikling, effektiv oppgaveløsning og organisering Spørsmålet er om disse og flere andre utfordringer best løses gjennom å opprettholde dagens kommunestruktur, eller om de løses bedre av en større kommune. Vurderinger fra sluttrapporten Sluttrapporten fra Asplan Viak Ny kommunestruktur i Lillehammerregionen? Fordeler og ulemper ved en kommunesammenslutning. Sluttrapport er basert på de 16 delutredningene. I tillegg er det trukket inn erfaringer fra andre kommunesammenslutninger i Norge og Danmark de siste årene. Sluttrapporten må derfor sees på som et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når kommunestyrene nå skal ta stilling til om det skal avholdes folkeavstemning eller ikke. I det følgende vil det være sluttrapporten det refereres til.

4 Rapporten presenterer både fordeler og ulemper, dvs. argumenter for og mot en sammenslutning: Argumenter mot: En ny kommune får større interne avstander, lengre reiseveg til kommunesenteret Dagens tre kommuner er ikke lengre egne beslutningsenheter Nærheten mellom folkevalgte og innbyggerne blir mindre, særlig i Gausdal og Øyer Usikkerhet blant ansatte i forhold til endringene Usikkerhet om en ny kommune vil ivareta dagens lokalkunnskap Usikkerhet mht. opprettholdelse av visse jakt- og fiskerettigheter En sammenslutning er en stor og krevende oppgave å gjennomføre Argumenter for: Ett felles kommunestyre får samlet politisk myndighet for den sammenhengende bolig- og arbeidsmarkedsregionen rundt Lillehammer En ny kommune kan bli en sterkere regional aktør i forhold til samfunnsutvikling Mer strategisk og spennende politikerrolle, mindre inhabilitet enn nå i de små kommunene Bedre kvalitet på viktige tjenester, spesielt pleie og omsorg samt smalere tjenester Sterkere og mer robuste fagmiljøer, bedre rekruttering av kompetansearbeidskraft Penger som frigjøres ved å slå sammen kommunene kan flyttes fra administrasjon til tjenesteyting, dette gir større handlingsrom for felles politiske prioriteringer Ressurskrevende interkommunale samarbeidsordninger kan avvikles. Om det er fordelene eller ulempene som veier tyngst, er avhengig av individuelle vurderinger, slår rapporten fast. Rapportens konklusjon Asplan Viaks analyse gir grunnlag for drøfting av tre mulige framtidsbilder for de tre kommunenes utvikling mht samarbeid eller sammenslutning: 1. Kommunene fortsetter som i dag: Man fortsetter her å utvikle samarbeid fra sak til sak etter hva som vurderes som hensiktsmessig. Hver av kommunene har fortsatt vetorett i forhold til om et samarbeid skal innledes og evt fortsette. Noen nye samarbeidstiltak kan dermed komme til, mens andre kan falle fra hvis problemer eller uoverensstemmelser oppstår. Faren er derfor stor for at dette alternativet ikke vil gi så god oppgaveløsning som ønskelig, og at kommunene dermed heller ikke fyller rollen sin som tjenesteprodusent på en god nok måte. 2. Mer systematisk, forpliktende og tettere integrert samarbeid: Kommunene vil gjennom en videreutvikling og tettere integrasjon av det interkommunale samarbeidet mest sannsynlig kunne fylle sin rolle som tjenesteprodusent og

5 samfunnsutvikler, men man vil passere smertegrensen i forhold til hvordan de mange samarbeidstiltakene skal styres politisk. Kommunenes rolle som demokratiske arenaer vil derfor bli svekket. 3. Kommunesammenslutning: Gjennom en kommunesammenslutning vil en ny kommune kunne fylle rollene både som samfunnsutvikler og tjenesteyter på en god måte. I forhold til rollen som politisk aktør vil man få både positive og negative effekter. Fordelene som kan oppnås ved en kommunesammenslutning kan ikke alternativt oppnås gjennom økt interkommunalt samarbeid uten at den lokalpolitiske styringen blir vesentlig skadelidende, sies det videre. Hvorvidt dette er viktig nok i forhold til å oppveie de andre sidene ved en kommunesammenslutning, eller om man synes fordelene er store nok til at det er verdt å gjennomføre en kommunesammenslutning, vil selvsagt kunne vurderes ulikt av den enkelte. VURDERING: På bakgrunn av utgangspunktet for kommunestrukturprosjektet, utredningsarbeidet som er gjort og prinsippene som ligger til grunn for intensjonserklæringen, mente de tre ordførerne i utgangspunktet at det var naturlig å legge spørsmålet om kommunesammenslutning ut til folkeavstemning. Dette gjaldt uavhengig av politisk standpunkt om man er for eller mot en sammenslutning. Med dette for øye ble det ansett som viktig at innbyggerne skulle kjenne godt til både fordelene og ulempene ved en sammenslutning, slik at de kunne fatte sin beslutning på velfundert grunnlag. Men når vil innbyggerne ha satt seg eller i hvert fall hatt mulighet for å sette seg - tilstrekkelig inn i faktagrunnlaget? Spørsmålet ordførerne stilte seg var dermed på hvilket tidspunkt en folkeavstemning bør gjennomføres. Mye tyder på at spørsmålet om kommunesammenslutning foreløpig opptar innbyggerne i de tre kommunene relativt lite. Forholdsvis liten aktivitet på nettsiden og i avisenes leserbrevspalter, og variabelt oppmøte på stands og folkemøter bekrefter denne antakelsen. Å legge en folkeavstemning allerede i september 2008, slik eksisterende fremdriftsplan legger opp til, vil derfor trolig være for raskt til å få engasjert innbyggerne på en tilfredsstillende måte. På den annen side vil man slik få avklart spørsmålet om kommunesammenslutning forholdsvis raskt, og dermed kunne avslutte prosjektet innenfor bevilgede rammer. En senere folkeavstemning vil gi innbyggerne mer tid til å orientere seg og modne sine standpunkt. På den annen side vil det kunne by på problemer å holde fokus på spørsmålet i media, og dermed i innbyggernes bevissthet over lengre tid. Det vil også medføre økte kostnader for de tre kommunene. Politisk prosess fram til behandling Ordførerne i Lillehammer-regionen har tidligere sendt utkast til sak med konklusjon som grunnlag for drøftinger i partigruppene i regionen. Etter drøftingene fikk ordførerne tilsendt

6 resultatet fra de enkelte partigruppene. Ordførerne oppsummerte innspillene og sendte deretter ut notat til gruppelederne med oversikt over alternativene som foreligger når det gjelder tidspunkt for folkeavstemning om en eventuell kommunesammenslutning. Aktuelle alternativer som var foreslått ble oppsummert slik: Høst 2008 Vår 2009 I forbindelse med stortingsvalget i 2009 Etter stortingsvalget 2009 Ordførerne ba i den forbindelse om nye partivise drøftinger som grunnlag for å fremme en felles innstilling. I forbindelse med oppsummering av partienes gruppemøter har det framkommet ønske om å ha en felles debatt for kommunestyrene i regionen som en del av den politiske prosessen fram til endelig vedtak i saken. Dette er begrunnet med å kunne høre hva de ulike representantene/partiene mener på tvers av kommunegrensene. Deretter er det mulighet til å gjennomføre eventuelle nye partivise drøftinger i regionen før endelig vedtak fattes. Ordførerne fant det riktig å etterkomme dette ønsket for å få en så grundig prosess som mulig - og ønskelig - i alle politiske partier, og konkluderte slik i forkant av kommunestyremøtene 24. april: Det fremmes ikke en innstilling nå. Drøftingsmøtet gjennomføres som planlagt 24. april med en tre timers debatt. Deretter gis det rom for videre drøftinger på tvers av kommune- og partigrenser fram til endelig behandling av saken i ordinære kommunestyremøter i de tre kommunene i mai. I Øyer kommunestyre var imidlertid flertallet av en annen oppfatning: Øyer kommunestyre avslutter prosessen om kommunestruktur i Lillehammerregionen Om forutsetningene for kommunestrukturen endres, kan saken tas opp igjen. I møte i prosjektgruppa for kommunestruktur 25. april ble ordfører, varaordfører og opposisjonsleder fra Øyer bedt om å presisere hva siste setning i vedtaket innebar. Svarnotatet ble lagt fram til nytt prosjektgruppemøte 9. mai, og følger vedlagt. I prosjektgruppemøtet var det enighet mellom representantene fra Gausdal og Lillehammer at ordførerne skulle søke å legge fram en felles innstilling på denne saken til behandling i mai. Innstillingen vil bli framlagt til drøfting i de respektive formannskap henholdsvis 19. og 20. mai. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: