MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 17/10 10/4 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE 18/10 09/449 TILSETTING I STILLING SOM RÅDMANN 19/10 09/284 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE /10 09/125 OPPBYGGING AV NÆRINGSFONDET 21/10 07/264 REGIONAL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN - HØRING I KOMMUNENE. 22/10 08/55 INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN (IKAP) - 1. UTKAST - HØRING 23/10 07/543 STYRET FOR NORDALSTUNET BORETTSLAG VALG AV REPRESENTANTER Middag ca kl

2 Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 17/10 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Dokumentliste over journalposter i tiden Økonomiske og administrative konsekvenser: Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser Side 3 av 24

4 Sak 18/10 TILSETTING I STILLING SOM RÅDMANN Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Lillian Krokum Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 18/10 Kommunestyret /10 Formannskapet /09 Formannskapet Formannskapets innstilling: Kommunestyret tilsetter Olaf Løberg i stilling som rådmann i Klæbu kommune. Lønnspolitisk utvalg inngår lederavtale med den som tilsettes samt fastsetter lønns- og arbeidsvilkår. Formannskapet behandling : Møtet ble lukket under behandlingen, jfr. kommuneloven Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Vedlegg 1: Annonsetekst 2. Vedlegg 2: Offentlig søkerliste 3. Vedlegg 3: UCF kompetansedefinisjoner. 4. Manpower Professional beskrivelse av prosessen og begrunnelse for innstilling unntatt offenlighet jfr. Offl. 15. (Separat i egen forsendelse.) 5. Utvidet søkerliste, unntatt offenlighet jfr. Offl. 25. (Separat i egen forsendelse.) Saksopplysninger: Tidligere rådmann fratrådte sin stilling Formannskapet fattet i møte sak 122/09 følgende vedtak: Gruppens formål: Komme med forslag til ny rådmann. Omforent forslag til sammensetning av arbeidsgruppe: Side 4 av 24

5 Sak 18/10 Personalsjef, en valgt fra organisasjonene, fra formannskapet: Jarle Martin Gundersen, Kai Nordseth. Ingvar Sund har representert arbeidstakerorganisasjonene. Ordfører Jarle Martin Gundersen har ledet arbeidsgruppen. Etter at det var innhentet tilbud fra fire rekrutteringsbyrå for bistand i prosessen og at det var gjennomført anskaffelsesprosess, ble Manpower Professional Executive AS (MPPX) valgt som ekstern samarbeidspartner. MPPX har, i tråd med inngått avtale, hatt en rådgivende rolle overfor arbeidsgruppen og levert tjenester i de ulike fasene i prosessen. Manpower Professional har bistått arbeidsgruppen med følgende: Ledet arbeidet med utvalg av kandidater til intervju. Ledet prosessen vedrørende intervjuer. Innhentet referanser. Gitt en faglig anbefaling vedrørende innstilling av kandidater. Utarbeidet internt notat som beskriver prosessen og begrunner innstilling. Det er utarbeidet en detaljert kravspesifikasjon og en lederkompetansemodell som et viktig verktøy i utvelgelsesfasen. Herunder er det gjennomført samtaler med arbeidsgruppen og representanter for administrasjonen og ansatte i kommunen. Stillingen ble lyst ut i Adresseavisen, Dagens Næringsliv og Kommunal Rapport samt på internett. Printannonsen sto å lese i avisene i februar Søknadsfristen var 5.mars Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 18 søkere til stillingen. Tre av disse har i ettertid trukket sin søknad grunnet at de ikke ønsket sitt navn offentliggjort. Senere har ytterligere en søker trukket sin søknad. Vurdering: Det vises til notat fra Manpower Professional av 6. april 2010 (Unntatt offenlighet). Arbeidsgruppen slutter seg til anbefalingen fra Manpower Professional. Side 5 av 24

6 Sak 19/10 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 2010 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 19/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar å legge risiko og sårbarhetsanalyse, datert , til grunn ved utarbeidelsen av kommunale planer, jfr. 15 i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret og plan og bygningslovens 4-3. Dette gjelder særlig planer, revisjon av planer og enkeltsaker som berører kommunens ansvar for beredskap, samfunnssikkerhet og arealdisponering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å legge risiko og sårbarhetsanalyse, datert , til grunn ved utarbeidelsen av kommunale planer, jfr. 15 i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret og plan og bygningslovens 4-3. Dette gjelder særlig planer, revisjon av planer og enkeltsaker som berører kommunens ansvar for beredskap, samfunnssikkerhet og arealdisponering. SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til risiko og sårbarhetsanalyse, datert Bakgrunn: Gjeldende risiko og sårbarhetsanalyse ble utarbeidet i I tilknytning til behandlingen av kommuneplanens planprogram vedtok formannskapet i sak 9/10 at det skulle utarbeides en ny risiko og sårbarhetsanalyse med særlig vekt på flom og skredfarlige områder. Det formelle kravet til at kommunene skal ha en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse er hjemlet i plan og bygningsloven og lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Side 6 av 24

7 Sak 19/10 Saksopplysninger: Utarbeidelsen av den nye analysen er utført av en administrativ arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har underveis i prosessen hatt bistand fra alle relevante fagområder i kommunen. Det endelige utkastet har videre vært på en bred intern høringsrunde for å ivareta hensynet til nødvendig faglig forankring og kvalitetssikring. Når det gjelder krav til innhold, metodikk og gjennomføring har en fulgt anbefalingene fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Arbeidet har vært gjennomført i tre faser: - utarbeidelse av foreløpig utkast ( januar 2010) - høringsrunde 1 med gjennomgang i planutvalg/formannskap bearbeiding av innspill, gjennomføring av høringsrunde 2, redigering og kvalitetssikring av sluttdokumentet Vurdering: Rådmannen registrerer at en rekke av kommunens beredskapsplaner må revideres, jfr. del 5 oppfølging og tiltak. Dette arbeidet vil bli igangsatt umiddelbart. Arbeidet med revisjon av planen for kriseledelse er for øvrig avsluttet, og den reviderte planen vil bli lagt fram til politisk behandling i mai Økonomiske og administrative konsekvenser: De foreslåtte tiltakene har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Det må likevel gjøres oppmerksom på at en videre oppfølging innenfor de ulike fagområdene kan avdekke behov for konkrete tiltak som vil ha slike konsekvenser. Side 7 av 24

8 Sak 20/10 Oppbygging av næringsfondet Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 20/10 Kommunestyret /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /10 Kommunestyret Utvalg for næring, miljø og samferdsel innstilling: Kommunestyret vedtar å tilføre midler til næringsfondet først ved behandlingen av neste års budsjett, som et ledd i en helhetlig vurdering av hele kommunens tjenesteproduksjon. Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Medlem Gro Ulstad fremmet følgende forslag: Alternativ 4 i saksutredningen: Kommunestyret vedtar å tilføre midler til næringsfondet først ved behandlingen av neste års budsjett, som et ledd i en helhetlig vurdering av hele kommunens tjenesteproduksjon. Ved votering ble Ulstads forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å styrke næringsfondet gjennom at deler av fondets årlige avkastning går inn i fondets kapital, og ikke deles ut som tilskudd til næringsutvikling. For 2010 skal minst kroner av avkastningen settes av til næringsfondet. I forbindelse med kommunestyrets årlige budsjettvedtak, vedtas årlige rammer for bruken av næringsfondet. SAKSUTREDNING Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte den 25. mars 2010, sak 11/10, følgende: Saken oversendes NMS-utvalget for videre behandling så snart som mulig. Rådmannen kommer med forslag til oppbygging av næringsfondet. Bakgrunnen for saken er at det i 2008 ble brukt kroner av næringsfondet uten formelt vedtak, som en saldering av regnskapet for nærings- og utbyggingstjenesten. Saken har Side 8 av 24

9 Sak 20/10 tidligere vært behandlet i både utvalg for næring, samferdsel og miljø og i kontrollutvalget. Konklusjonen etter kontrollutvalgets og kommunestyrets behandling er at denne bruken av næringsfondet ikke er i tråd med fondets vedtekter. Saldo på næringsfondet per er kroner. Det betyr at fondets grunnkapital er intakt tiltross for feilen som ble gjort i Vurdering: Rådmannen foreslår følgende alternative muligheter for å bygge opp næringsfondet: Alternativ 1: Foreta en ytterligere innsparing i driftsbudsjettet tilsvarende kroner for å tilføre tilsvarende beløp til næringsfondet. Dette alternativet innebærer en ytterligere reduksjon i tjenestetilbudet for å bygge opp næringsfondet. I ytterste konsekvens betyr dette overføring av midler fra lovpålagte oppgaver til ikke-lovpålagte oppgaver. Alternativ 2: Overføre kroner fra disposisjonsfondet til næringsfondet. Saldo på disposisjonsfondet er per i dag kr I praksis har dette samme konsekvenser som alternativ 1. På kort sikt er dette imidlertid bedre enn å redusere driften i 2010, men på lengre sikt er midlene på disposisjonsfondet midler som skal dekke utgifter innenfor driften og inngå som egenkapital ved investeringer. Ved å overføre midler fra frie fondsmidler til øremerkede fondsmidler, legges det begrensninger på kommunestyrets muligheter til å disponere midlene. Klæbu kommune har i dag et driftsbudsjett på rundt 313 mill. kr. Kommunen er derfor veldig sårbare for uforutsette hendelser som påvirker driftsbudsjettet negativt. I den sammenhengen er et disposisjonsfond på 5,0 mill. kr å regne som en liten buffer. En eventuell overføring fra disposisjonsfondet til næringsfondet vil ikke styrke kommunens evne til å tåle negative overraskelser i driften. Alternativ 3: Ikke bruke hele avkastningen på næringsfondet i 2010 til tilskudd, men la deler av avkastningen gå med til å styrke næringsfondet. Årlig avkastning på næringsfondet er mellom og kroner. Det er i opprinnelig vedtatt budsjett for 2010 ikke budsjettert med bruk av næringsfondet til tilskudd næringsutvikling. Det årlige tilskuddet til næringshagen er vedtatt finansiert over det ordinære driftsbudsjettet. Eventuelle andre tilskudd til næringsutvikling må vedtas som enkeltsaker i utvalget (både tilskuddet og finansiering av dette). Ved å være restriktiv med å tildele tilskudd til næringsutvikling i noen år framover vil fondet automatisk styrkes. Næringsfondets avkastning består i dag av årlige konsesjonsavgifter på om lag kroner, samt renteinntekter på fondsmidlene som står i banken. Ved å gi årlige tilskudd som totalt sett er lavere enn avkastningen, betyr dette at fondet øker uten at dette får noen konsekvenser for den øvrige driften. Side 9 av 24

10 Sak 20/10 Alternativ 4: Å tilføre midler til næringsfondet først ved behandlingen av neste års budsjett, som et ledd i en helhetlig vurdering av hele kommunens tjenesteproduksjon. Normalt sett ville dette vært den beste løsningen da det gir oss mulighet til å se næringsutvikling som en del av kommunens totale tjenesteproduksjon. Det vil derfor være lettere å vurdere konsekvensen av en sterkere satsing på næringsutvikling på bekostning av øvrig drift. Vi vet imidlertid, ut i fra foreløpige signaler, at den økonomiske situasjonen for Klæbu ikke vil bli vesentlig bedre i årene framover. En konsekvens av dette er at det er små muligheter for å bygge opp næringsfondet, uten at dette får konsekvenser for de lovpålagte oppgavene til kommunen. Etter en helhetsvurdering vil rådmannen anbefale kommunestyret å vedta alternativ 3, da det er dette alternativet som ikke gir noen ekstra utfordringer til kommunens driftsbudsjett. For 2010 vil rådmannen foreslå at minst kroner av årets avkastning settes av til fondet. Det betyr at disponibel ramme for tilskudd til næringsutvikling i 2010 er om lag kroner. Økonomiske og administrative konsekvenser: Alternativ 3 innebærer ikke noen økonomiske konsekvenser, som ikke fanges opp av allerede vedtatte rammer for driften. De øvrige tre alternativene får konsekvenser for enten allerede vedtatt tjenesteproduksjon, eller redusert disposisjonsfond. Side 10 av 24

11 Sak 21/10 REGIONAL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN - HØRING I KOMMUNENE. Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 21/10 Kommunestyret /10 Formannskapet /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Formannskapets innstilling: Forslag til vedtak: 1. Klæbu kommunestyre anser forslag til strategisk næringsplan for Trondheimsregionen som et viktig verktøy for økt verdiskaping og bærekraftig næringsliv. 2. Overordnet mål, delmål og tilhørende strategier legges til grunn for å konkretisere handlingsplaner og tiltak. 3. Det ansettes en prosjektdriver i Trondheimsregionen og etableres et næringsråd som beskrevet. Rådmannsforum får fullmakt på vegne av Trondheimsregionen til å avklare nærmere roller/nivå og praktisk organisering og iverksetting av dette innen rammene av vedtatt utviklingsplan for Trondheimsregionen Trondheimsregionen oppnevner selv sine deltakere i et næringsråd. 4. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen ferdigstilles som dokument i samsvar med de momenter som framgår av saksframlegget og med eventuelle andre tillegg/endringer etter at politisk behandling er fullført. 5. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget fra noen av kommunene, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens møte 11. juni Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for næring, miljø og samferdsel innstilling: Forslag til vedtak: 1. Klæbu kommunestyre anser forslag til strategisk næringsplan for Trondheimsregionen som et viktig verktøy for økt verdiskaping og bærekraftig næringsliv. 2. Overordnet mål, delmål og tilhørende strategier legges til grunn for å konkretisere handlingsplaner og tiltak. Side 11 av 24

12 Sak 21/10 3. Det ansettes en prosjektdriver i Trondheimsregionen og etableres et næringsråd som beskrevet. Rådmannsforum får fullmakt på vegne av Trondheimsregionen til å avklare nærmere roller/nivå og praktisk organisering og iverksetting av dette innen rammene av vedtatt utviklingsplan for Trondheimsregionen Trondheimsregionen oppnevner selv sine deltakere i et næringsråd. 4. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen ferdigstilles som dokument i samsvar med de momenter som framgår av saksframlegget og med eventuelle andre tillegg/endringer etter at politisk behandling er fullført. 5. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget fra noen av kommunene, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens møte 11. juni Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Forslag til vedtak: 1. Klæbu kommunestyre anser forslag til strategisk næringsplan for Trondheimsregionen som et viktig verktøy for økt verdiskaping og bærekraftig næringsliv. 2. Overordnet mål, delmål og tilhørende strategier legges til grunn for å konkretisere handlingsplaner og tiltak. 3. Det ansettes en prosjektdriver i Trondheimsregionen og etableres et næringsråd som beskrevet. Rådmannsforum får fullmakt på vegne av Trondheimsregionen til å avklare nærmere roller/nivå og praktisk organisering og iverksetting av dette innen rammene av vedtatt utviklingsplan for Trondheimsregionen Trondheimsregionen oppnevner selv sine deltakere i et næringsråd. 4. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen ferdigstilles som dokument i samsvar med de momenter som framgår av saksframlegget og med eventuelle andre tillegg/endringer etter at politisk behandling er fullført. 5. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget fra noen av kommunene, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens møte 11. juni Saksopplysninger Vedlegg: Forslag til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, datert Øvrig materiale/informasjon finnes på Saksgang Denne saken legges nå fram for politisk behandling i alle deltakerkommunene/ fylkeskommunen. Utgangspunktet er at dette skal munne ut i et endelig felles vedtak i Trondheimsregionen 11. juni 2010 som fastsetter strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Side 12 av 24

13 Sak 21/10 Bakgrunn For første gang har kommunene i Trondheimsregionen gått sammen om å utarbeide en regional strategisk næringsplan for regionen. De 11 kommunene som sammen med Sør- Trøndelag fylkeskommune står sammen som eiere av prosjektarbeidet er Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa, Leksvik og Selbu. Trondheim kommune har hatt prosjektførende rolle i arbeidet. Bakgrunnen for dette samarbeidet er at kommunene i Trondheimsregionen fremstår som et samlet arbeids-, bolig- og servicemarked. Pendlerfrekvensen er høy og næringslivets utfordringer sammenfallende. Kommunene som deltar i samarbeidet innbefatter alle kommuner som har over 10 % pendling inn til Trondheim, og det er betydelig og økende pendling motsatt veg. Kommunenes selvangivelser (gitt av ordfører/rådmann/leder næringsforening i arbeidet med planen), viser at kommunene har komplementære utgangspunkt for næringsutvikling som innebærer et klart økt felles konkurransefortrinn dersom en står sammen. Trondheimsregionen har fastsatt følgende hensikt for sitt totale samarbeid, og dette omfatter ikke minst næringsutvikling: Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon, slik at regionen i framtiden hevder seg i toppen innen forskning, utdanning, næringsliv og kultur, og tjenester til befolkningen. Den økende konkurransen mellom storbyregionene tilsier at Trondheimsregionen må arbeide systematisk for å opprettholde og utvikle de fortrinn som byen og regionen har i dag. Formannskapet i Trondheim signaliserte i møte i juni 2008 at en rullering av tidligere næringsplan burde gjøres regionalt, noe som også rådmannsforum i Trondheimsregionen og Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde drøftet og brakte inn til det politiske forumet i Trondheimsregionen. I møte i Trondheimsregionen ble det fattet vedtak om å starte prosessen. Organisering og finansielle rammer for arbeidet ble utredet nærmere av et arbeidsutvalg nedsatt av rådmannsforumet. Igangsetting av Regional strategisk næringsplan har blitt behandlet politisk i alle de deltakende kommunene. Det ble gitt full tilslutning til både de organisatoriske og finansielle rammene for arbeidet. Det ble besluttet å leie inn en ekstern prosjektleder. Næringslivet med Næringsforeningen i Trondheim i spissen etablerte samtidig Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT), en sammenslutning av næringsforeningene rundt Trondheim sammen med kommunale næringskontor/selskap i de to kommunene som ikke har næringsforening. Prosjektet ble gjennomført av denne næringsalliansen (NAT). Planarbeidet har blitt gjennomført i fem delprosjekter som til sammen utgjør grunnlaget for den endelige næringsplanen. Hvert delprosjekt har bestått av utarbeiding av bakgrunnsdokument, en workshop og et konkluderingsmøte. Dette har vært åpne møter med gjennomsnittlig 50 deltagere, mens på siste konkluderingsmøtet deltok over 100 personer. Både kommuner, næringsliv og offentlig virksomhet har deltatt aktivt. I tillegg har delprosjektene vært drøftet i egne fora i næringslivet, FoU-miljøene og i kommunene. Planarbeidet har vært løpende rapportert til Trondheimsregionen i alle møter etter oppstart. Full oversikt over prosess og delprosjekt finnes på Kommunene har i 2009 bidratt med til sammen kr inn i arbeidet samt betydelig egeninnsats. STFK har gitt tilskudd på kr for 2009, fylkesmannen har bidratt med kr i skjønnsmidler. Side 13 av 24

14 Sak 21/10 Framlagt planmateriale Samlet plan består av en gjennomgang av fundament for planen, overordnet mål og seks delmål med tilhørende strategier og tiltak, mm. Det er tatt opp videreføring av planen med ressursbruk organisering og finansiering, behandling/forankring samt forventninger til samarbeidspartnere. Videre er det vedlagt en mal for kommunenes behandling av planen inkludert konkrete oppfølgingspunkter for kommunene. Det overordnede målet er å øke regionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) fra fem til seks prosent, slik at Trondheimsregionens andel tilsvarer andelen av befolkningen, noe som betyr en økning i verdiskapningen i forhold til i dag med 17 mrd kr årlig. De seks delmålene: 1. Trondheimsregionen skal være best på å utvikle og starte bedrifter basert på forsknings- og utviklingsmiljøene (FoU) og utdanningsinstitusjonene. 2. Trondheimsregionen skal være best på samarbeid mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix) på områder hvor det er betydelige marked. 3. Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. 4. Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. 5. Trondheimsregionen skal ha 1-3 nasjonale og 1-3 internasjonale kunnskapsnav. 6. Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen I Norge. Hvert delmål har medfølgende strategier. For hver strategi er det angitt aktuelle tiltak med indikatorer, hvem som er ansvarlig, naturlige samarbeidsparter og tidsplan. Kostnader for videreføring av planen er tatt opp. Det forutsettes at partene bruker økonomiske midler på oppfølging av næringsplanen, i forhold til STFK vises det til at Trondheimsregionen bør opp på sammen bevilgningsnivå som de andre regionprogrammene. I planen er det også gitt tilrådninger om organisatorisk videreføring av samhandling og gjennomføring av planintensjonene, knyttet til delmål 2 om samarbeid mellom næringsliv, FoU og offentlige myndigheter (triple helix). Vurdering Planarbeidet/prosess/ressurser Kommunene i Trondheimsregionen anser at Næringsalliansen i Trondheimsregionen (NAT) har gjort et forbilledlig arbeid i sitt oppdrag om å utarbeide forslag til strategisk næringsplan, ikke minst gjennom å ha skapt et engasjement og en involvering fra kommunene, næringslivet og FoU-miljøene som er unik. At det gjennom dette prosjektet også er skapt en allianse innenfor næringslivet med samme geografiske omfang som det politiske samarbeidet er i seg selv et stort fortrinn for regionen. Denne alliansen må videreføres, og fortsette å ivareta samhandling i regionen. Trondheimsregionen som eier av planen må nå videreføre dette arbeidet på en måte som opprettholder de allianser og engasjement som er skapt. Det er samtidig viktig at det sikres ressurser til videreføringen. Kommunene har etablert et godt grunnlag for dette gjennom at det er avsatt midler i økonomiplanperioden til Trondheimsregionen med over 4 mill kr i året. Dette er et godt fundament i forhold til at andre parter også bidrar med midler og personalinnsats. Det er et positivt utgangspunkt at fylkeskommunen i saker om regional utvikling i 2009 har signalisert en oppstart i forhold til å vurdere Trondheimsregionen på linje med de øvrige regionprogrammene. Side 14 av 24

15 Sak 21/10 Hva skal kommunene slutte seg til? Fundamentet som er inntatt fremst i plandokumentet er en klargjøring av utgangspunktet for planarbeidet og er et bakteppe for prosess og framlagt materiale. For Trondheimsregionen og kommunene vil det være naturlig å framheve spesielt det som er viktige utgangspunkt og sentrale utfordringer for kommunene selv: Det som gagner en kommune gagner regionen. Vi skal satse på ideen ut fra hvor god den er og ikke ut fra hvor den er geografisk plassert. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som er avgjørende. Vi skal utnytte det avgjørende næringsmessige fortrinnet med å ha en stor by i regionen. Kunnskapsmiljøene er regionens største fortrinn. Fokus på salg av varer og tjenester til andre regioner og utlandet. Vi skal satse mest på de områdene hvor vi allerede er gode, og/eller der vi har et potensial for å bli gode. All næringsvirksomhet og næringsutvikling skal være basert på et bærekraftig miljø. Dette gir også muligheter for nye produkter og tjenester. Det er et omfattende planmateriale som er lagt fram, og det vil ikke være hensiktsmessig å ta stilling til detaljer i denne politiske behandlingen av planen i de respektive kommunene. Mål og strategier er utgangspunktet for at vi skal utløse riktig ressursbruk for en god utvikling i regionen. Derfor er det mål og strategier kommunene og Trondheimsregionen nå bør ta stilling til i sin politiske behandling. Forslag til mål og strategier avspeiler det brede engasjementet og den omfattende medvirkningen som har vært. Forslaget anses å være et godt utgangspunkt for konkretisering. Det er uttrykt fra NAT at delmålene er uprioriterte, men at det første er det viktigste. En slutter seg til dette. De foreslåtte tiltak med indikatorer er et godt grunnlag for å utvikle handlingsdelen av planen. Forslagene skal videreføres gjennom en fremtidig organisering og må da bli gjenstand for videre bearbeiding samt tilpassing og prioritering i forhold til mulige ressurser og engasjement fra de ulike aktørene. Det anses derfor ikke hensiktsmessig at kommunene og regionen behandler forslag til tiltak etc. nå. Det tilrås at mål og strategier med de overstående kommentarer legges til grunn for videre konkretisering av handlingsplan/tiltak i regionen. Dette arbeidet vil starte umiddelbart og komme til behandling etter at mål og strategier er vedtatt. Om organisering av det videre arbeidet I tilknytning til delmål 2 er det beskrevet en nettverksorganisasjon for det videre arbeidet, med et næringsråd bestående av representanter for Trondheimsregionen (kommunene/stfk), næringslivet (NAT/NHO), FoU/utdanning (NTNU/Sintef/HiST) og virkemiddelapparatet (STFK/Innovasjon Norge). Det er tenkt at rådet skal møtes 3-4 ganger årlig og det skal ansettes en prosjektdriver som koordinerer felles prosjekt i det daglige. Betegnelsene prosjektdriver og næringsråd brukes i planforslaget og dette saksfremlegget, betegnelsene kan drøftes nærmere i konkretiseringen framover. Vi har stor tro på at dette er en riktig videreføring av prosessen. Prosjektdriveren forutsettes ansatt i Trondheimsregionens organisasjon. Prosjektdriveren blir det kontinuerlige navet i denne videreføringen, og det blir særdeles viktig at vedkommende har god kontakt med alle aktører. Trondheimsregionen vil framheve betydningen av tett kontakt med de kommunale næringsenhetene og fylkeskommunen. Viktige rammebetingelser utvikles i kommunene, og Trondheimsregionen (kommunene/fylkeskommunen) skal opprettholde ansvaret som eiere av planprosess og iverksetting. Samtidig må det legges vekt på at det er en avgjørende Side 15 av 24

16 Sak 21/10 suksessfaktor at engasjementet og initiativene fra næringslivet videreutvikles, og at dette ivaretas gjennom næringsrådet og ved at prosjektdriveren holder nær kontakt med næringslivet ved NAT og NHO. Likeledes er det avgjørende at kontakten med FoU/utdanning styrkes, og ikke minst må det sikres en samordning med pågående prosesser for å styrke samhandlingen i Trondheimsregionen og Trøndelag mellom de tre partene FoU, næringsliv og offentlige myndigheter (også kalt Triple Helix ). Roller og nivå i forhold til sammensetning av næringsrådet bør avklares raskt, likeså tilrettelegging og den praktiske organiseringen av stillingen som prosjektdriver. At denne stillingen er knyttet til Trondheimsregionen med Trondheim kommune som vertskommunefunksjon er ikke til hinder for også å ha en fleksibel tilstedeværelse hos de ulike samhandlingspartene. Prosjektdriver bør ha et ansvar for å utvikle næringsrådet som styrende og medvirkende instans for planarbeid og gjennomføring. Det vil i praksis bli igangsatt en rekke prosjekter koordinert av prosjektdriveren, og disse vil ha ulike aktører fra deltakerorganisasjonene i næringsrådet og andre som ansvarlige gjennomførere. Dette krever at prosjektdriveren har et godt kontaktnett og flere fysiske tilknytningspunkt. Evaluering av Trondheim kommunes forrige næringsplan og oppfølgingen av denne viser både styrker og svakheter vedrørende egne selskapsdannelser versus operasjonalisering av næringsarbeidet i kommunens organisasjon. En har lyktes best der det er etablert daglig praktisk samarbeid om ideer, eierskap, finansiering, prosjektledelse og felles lokalisering av prosjektleder og samarbeidende staber. Foreliggende forslag til regional næringsplan legger til grunn at det ikke etableres eget næringsselskap. Erfaringene tilsier at dette er et fornuftig valg og at det bør prioriteres å utvikle videreføringen av den regionale næringsplanen innenfor Trondheimsregionens virksomhet. Dette ivaretar politisk og administrativt engasjement i kommunene/fylkeskommunen, bidrar til å utvikle en felles arbeidsform for alle involverte og bidrar til at kompetanse og erfaringer videreutvikles i kommunene/fylkeskommunen. God kommunikasjon mellom de deltakende partene i prosjekter, og overfor politiske organer, næringslivets organer og FoU-miljøene er en suksessfaktor, likeså kommunikasjon overfor Trondheimsregionens egen befolkning, næringsliv, nasjonale og internasjonale interesser og myndigheter. Trondheimsregionen, med en organisasjonsutvikling som beskrevet overfor, skal på dette grunnlag utvikle et kontaktnett og kommunikasjonsarbeid på fellesskapets vegne, samtidig er det kommunenes felles ansvar å bidra til at kommunikasjonen ivaretas. Hvordan komme raskt i gang? Utviklingsplan 2010 for Trondheimsregionen har ambisjoner om en rask oppstart av videreføringen av regional strategisk næringsplan. Dette er forsterket av signalene både i rådmannsforum og i Trondheimsregionen om at næringsplanen og IKAP skal være de primære satsingsområdene dette året. Det foreligger også avklart finansiering for videreføring av næringsarbeid i 2010, ikke minst gjennom tildelt næringsfond på 2,3 mill kr fra STFK. Ut fra dette er det uheldig om alle prosesser avventes inntil endelig politisk behandling i Trondheimsregionen i juni. På bakgrunn av de klare føringene som foreligger, bør Trondheimsregionen gjennom daglig leder og rådmannsforum igangsette deler av videreføringen raskt. Gjennom å samhandle med de aktuelle aktørene i et framtidig næringsråd bør det umiddelbart igangsettes prosess for ansettelse av prosjektdriver. Her vil Trondheim kommune med vertskommunefunksjonen bli den sentrale instans. For en del mål og strategier er det også prosesser som allerede er i gang og som kan videreføres løpende, og det er enkelte tiltak som er beskrevet som er åpenbar for videreføring. Fokus bør i først omgang rettes mot tiltak som raskt kan iverksettes og gi umiddelbare resultat. Side 16 av 24

17 Sak 21/10 Forventet kommunal forpliktende oppfølging I planforslagets vedlegg 1 er det tatt opp hvordan hver kommune kan gripe an en videre håndtering av planen. Kommunene oppfordres, ut fra bakgrunnsdokumentene, til å identifisere næringer hvor den enkelte kommune kan bidra eller har fortrinn, og hvordan en kan utvikle løsninger i forhold til definerte hindringer for god næringsutvikling. Dette er utledet til åtte kulepunkter for konkret oppfølging i den enkelte kommune, blant annet er det forutsatt at kommunene lager egne næringsplaner. To kulepunkt omhandler sammenligning av saksbehandlingstid for plan- og byggesaker og spekter av avvik. Det vil være lite rasjonelt at hver kommune utreder dette, det bør heller defineres et snarlig felles prosjekt som utreder hele regionen. Videre er det viktig å presisere at det ikke skal kreves at det legges opp til egne kommunale næringsplaner for hver kommune. Det er denne regionale planen som er felles strategisk næringsplan for kommunene, og kommunene viderefører denne gjennom en felles handlingsdel og sitt konkrete næringsutviklingsarbeid. I dette arbeidet er flere av kulepunktene sentrale, sammen med at selvangivelsen som hver kommune har utarbeidet i planprosessen blir oppdatert hvert år. Endelig vedtatt strategisk næringsplan De forliggende dokumentene er et forslag som ligger til grunn for behandling og videreutvikling av planen. Når den politiske behandlingen i kommunene og i Trondheimsregionen er sluttført, skal det presenteres en endelig utgave av regional strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Side 17 av 24

18 Sak 22/10 INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN (IKAP) - 1. UTKAST - HØRING Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 22/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling: 1. Klæbu kommunestyre slutter seg til retningslinjene i IKAP 1.-utkast datert kap , 2,5, 2.7 og 3.5. Retningslinjene er gjensidig forpliktende for kommunenes engasjement og planmessige tilrettelegging for næringsarealer og boligutvikling i Trondheimsregionen. 2. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget fra noen av kommune, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens møte 11. juni Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Klæbu kommunestyre slutter seg til retningslinjene i IKAP 1.-utkast datert kap , 2,5, 2.7 og 3.5. Retningslinjene er gjensidig forpliktende for kommunenes engasjement og planmessige tilrettelegging for næringsarealer og boligutvikling i Trondheimsregionen. 2. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget fra noen av kommune, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens møte 11. juni SAKSUTREDNING (Basert på felles saksframlegg) Vedlegg: 1. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen 1. utkast, dat Dokumentet med alle vedlegg kan ses på Trondheimsregionens hjemmeside: og&id=14&itemid=14 Side 18 av 24

19 Sak 22/10 Saksopplysninger: Generelt Planen omfatter kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal og Midtre Gauldal. Rissa og Leksvik ble medlemmer i Trondheimsregionen høsten 2009, og har sluttet seg til de vedtatte strategiene. De ønsker å bli mer integrert i planen i fortsettelsen. Høringsutkast 1-utkast IKAP ble presentert i felles orienteringsmøte for formannskapene i Trondheimsregionen 05. mars Planforslaget legges nå fram for politisk behandling i alle deltakerkommunene før Trondheimsregionen realitetsbehandler saken. De kommunale behandlingene skal ligge til grunn for et endelig felles vedtak i Trondheimsregionens 11. juni 2010, med utgangspunkt i retningslinjene i planforslagets i kap. 2.3, 2,5, 2.7 og 3.5. Innstilling til vedtak, 2. ledd er en fullmakt med sikte på å ivareta eventuelle tilleggs- eller endringsforslag fra enkeltkommuner. Det tas sikte på at Trondheimsregionen som styre for planarbeidet parallelt med den kommunale behandlingen legger planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn i sitt møte 16. april Prosess Trondheimsregionen igangsatte arbeid med interkommunal arealplan for Trondheimsregionen gjennom oppstartsvedtak , og kommunene behandlet deretter oppstart i sine formannskap/kommunestyrer. I henhold til ny planlov er Trondheimsregionen styre for IKAP og kan fastsette løpende prosessvedtak. Planprogram for planarbeidet ble lagt fram i mai 2008 og lå ute til høring høsten Alle kommunene har sluttet seg til planprogrammet. Trondheimsregionen fastsatte planprogrammet i sitt møte I henhold til planprogrammet ble det utarbeidet Melding om strategiske valg, framlagt for Trondheimsregionen i april Det er lagt stor vekt på en grundig behandling og fundamentering av de strategiske valgene i kommunene, fordi strategiene er utgangspunktet for arealdisponeringen i det endelige forslaget. Meldingen ble presentert og behandlet i kommunestyrene og i nærings- og finanskomiteen og byutviklingskomiteen i Trondheim kommune. På bakgrunn av denne høringen ble konsensusforslag lagt fram i Trondheimsregionens møte i juni Etter en ny gjennomgang/behandling i kommunene vedtok Trondheimsregionen strategiene som utgangspunkt for det videre arbeidet med IKAP. Vedtaket omfatter også generelle tilrådninger fra Trondheimsregionen som styre i det interkommunale planarbeidet. Planarbeidet er gjennomført med egen prosjektledelse og en administrativ prosjektgruppe med deltakere fra alle kommunene. I tillegg til Trondheimsregionen som styre, har det også vært møter i politisk planutvalg, bestående av alle ordførerne. Side 19 av 24

20 Sak 22/10 Nærmere om 1.-utkast IKAP IKAPs utgangspunkt er å gjøre regionen attraktiv gjennom å gi konkurransedyktige tilbud i forhold til næringsetableringer og framtidig bosetting, og planen følger opp klare mål i felles fylkesplan om konkurransedyktig bærekraftig utbyggingsmønster. Situasjonen med ulik framdrift i konseptvalgutredningsprosjektet (KVU) for framtidig logistikknutepunkt (godsterminal/havn) i regionen og IKAP innebærer at 1.-utkast IKAP avventer full avklaring av store næringsarealer. Det foreslås nå å avklare noe næringsareal, uavhengig av godsterminalen. Hensikten med dette er å unngå at regionen kommer i mangel på tilbud av areal, og at det er tett sammenheng mellom lokalisering av godsterminal/havn og store næringsareal generelt som bør ivaretas når en vet mer om mulig lokalisering av logistikknutepunkt. Dette er utdypet i planforslaget. For realisering av områdene er det tilrådd å vurdere etablering av utbyggingsselskap for hvert område med offentlig eiermajoritet. IKAP påpeker at hver enkelt kommune må utvikle sitt næringsliv ut fra de respektive kommunenes fortinn, og har for å ivareta dette også gjennomgått arealsituasjonen i hver kommune. Mye av framtidig næringsliv vil være arbeidsplassintensiv og/eller besøksintensiv virksomhet. IKAP peker på at det er et konkurransefortrinn å kunne lokalisere slike virksomheter i angitte senterområder i Trondheim og i region-/kommunesentrene. Sammenheng mellom arbeidsplasser og sosialt og kulturelt liv vektlegges, ikke minst i konkurransen om å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Også her har IKAP foretatt en gjennomgang av arealsituasjonen i de respektive sentra. IKAP vektlegger at boligutviklingen skal fokusere på boliger som tilbyr beboerne korte avstander til service og kollektivtrafikk, slik at framtidig befolkning blir mindre avhengig av bilbruk og får et best mulig servicetilbud, samtidig som andre bokvaliteter ivaretas. Framtidens innbyggere skal kunne velge mer miljøvennlige levemåter, og det må tilrettelegges aktivt for å oppnå dette. Videre vektlegges at boligtypetilbudet skal bli så variert at det er tilpasset morgendagens boligbehov i forhold til preferanser fra de ulike aldersgruppene, samt at nybyggingen sees i sammenheng med å utnytte eksisterende boligmasse på en god måte. Med utgangspunkt i de vedtatte strategiene, legger boligprognosene som er utarbeidet til grunn at befolkningsveksten i kommunene skal fordeles likt som i siste 10-årsperiode. Valgt vekstalternativ innebærer at årlig befolkningsvekst for hver av kommunene blir noe høyere enn for siste 10-år. Prognosen beregner hvor mange boliger kommunene forutsettes å tilrettelegge for i henhold til den forventede befolkningsveksten. Samtidig påpeker IKAP at det ikke er direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Eksisterende boligmasse, befolkningens alderssammensetning m.m. spiller også inn. Beregningene viser at noen kommuner vil trenge flere boliger enn før for å videreføre veksten fra forrige 10- årsperiode, mens andre vil trenge færre. IKAP har også gjort noen tilpassinger i boligbehovet ut fra forhold som ikke er fanget opp i prognosene. I tilknytning til IKAP er det utarbeidet omfattende analyser for hvert enkelt boligfelt samlet i en felles boligfeltbase for regionen. Kommuneplanleggere fra alle kommunene har deltatt aktivt i dette arbeidet. Det er gjort nærmere utredninger på følgende tema: - IKAP-vedlegg 4: Boligfeltbasen sortert etter reisekonsekvens og konfliktgrad landbruk. - IKAP-analyse om boligtypefordeling kap i rapporten. Side 20 av 24

21 Sak 22/10 - Det er utarbeidet grunnlag for IKAP-analyse av skolekapasitet. Metodikk er klar, og beregning er utført i forhold til foreløpig prognose i IKAP-vedlegg 6. Denne skal oppdateres når kommunen har prioritert boligfeltenes utbyggingsrekkefølge. IKAP legger opp til at dette er et kunnskapsgrunnlag for kommunene til selv å prioritere rekkefølge på framtidige boligfelt. Da er utgangspunktet at de områdene som ivaretar strategiene best, bygges ut først. Det overlates også til kommunene selv å bruke hensiktsmessige juridiske virkemidler for å ivareta en slik porsjonering i et 12-årsperspektiv, med det beregnede boligbehovet som utgangspunkt. Fordi det er konstatert at boligfeltbasen for de fleste kommunene har et stort overskudd av boligareal i forhold til behovet i et 12- årsperspektiv, vil en prioritering av de gunstigste boligfeltene gi en langsiktig positiv virkning for miljø og kommuneøkonomi. Det er understreket at IKAPs hensikt ikke er å strupe boligbyggingen i hver kommune gjennom denne porsjoneringen. Når det dimensjoneres i et 12-årsperpektiv, vil kommunen løpende kunne tilpasse sin tilrettelegging av boligområder til den faktiske utviklingen. Hensikten er å etablere en metodikk som ivaretar at de riktigste områdene ut fra strategiene tas først, og at kommunene ikke sprer sine infrastrukturinvesteringer unødig. Foruten hensynet til miljø, transport og landbruk er det også klare indikatorer som viser at kommunene har mye å vinne med en slik dimensjonering, både med hensyn til reduserte investeringskostnader og ikke minst framtidige driftskostnader. Vurdering: Det er en milepæl for regionen at 1.-utkast IKAP nå foreligger. Samtidig er det en stor utfordring for alle kommunene at IKAP berører kommunene direkte. At dette ville bli situasjonen har en vært klar over. Det er presisert helt fra oppstarten av planen at vilje til å håndtere en slik situasjon har vært en viktig premiss for å igangsette arbeidet. For å berede grunnen for dette, har de vedtatte strategiene vært et avgjørende fundament. Når en er enig i premissene, bør det være et godt grunnlag for å forstå og ha eierskap til konklusjonene. Generelt Det er presisert i IKAP-arbeidet at samfunnet nå opplever raske endringer som alle kommuner må forholde seg til: Økt fokus på miljø- og klimautfordringene, forsterket jordvern og finanskrise/kommuneøkonomi gir grunn til nytenking. IKAP-prosessen har lagt dagsorden for en nødvendig gjennomgang av arealbruken i regionen ut fra dette, en gjennomgang som alle kommunene måtte ha tatt uansett dersom en tar disse utfordringene på alvor. Spesielt klimautfordringene gjør at vi må ta nye grep nå for å skape endring. Det dreier seg i første rekke om å tilrettelegge utbygging som skaper korte reiseavstander og som samtidig kobler seg til og bygger opp om sterke kollektivtrafikkakser. Arealbruk er det mest treffsikre og langsiktige virkemidlet til å redusere reiser og tilhørende klimautslipp og reiser i byområder utgjør en stor andel av de totale utslippene. En slik reduksjon kan ikke skje på noen annen måte enn at det må tas ansvar i hver enkelt kommune for å handle lokalt. I samsvar med planprogrammet legger nå IKAP fram forpliktende retningslinjer som skal være retningsgivende for kommunenes egen planlegging. Disse retningslinjene er styrende, men samtidig formulert slik at det i hovedsak er kommunene selv som får ansvaret for å gjøre sine prioriteringer, spesielt gjelder dette boligdelen. Dette ivaretar lokaldemokratiet og Side 21 av 24

22 Sak 22/10 ulikheter mellom kommunene, samtidig som det gir et forpliktende ansvar for hver kommune å ta de hensyn som de vedtatte strategiene legger til grunn. Retningslinjene skal vedtas av Trondheimsregionen noen kommentarer/vurderinger: I denne høringen er det primært retningslinjene som skal drøftes. De er samlet i rapporten i kap 2.3.1, 2,5, 2.7 og 3.5. Det foreslås at disse retningslinjene skal vedtas som endelig felles vedtak i Trondheimsregionen. Under er det gjort noen nærmere kommentarer/vurderinger, for øvrig vises det til planrapporten. IKAPs hovedhensikt er å avklare store regionale næringsareal for arealkrevende virksomhet. Ut fra de strategiske valg som er vedtatt, som legger stor vekt på jordvern samt klima- og miljømål, anses det fornuftig å igangsette mer detaljert mulighetsstudie for Nye Sveberg (Malvik), sammen med at det pekes på Tulluan (Klæbu) og Stormyra (Stjørdal) som klargjorte områder. Løvås (Trondheim) må avventes i forhold til pågående grunnundersøkelser. Det er positivt at retningslinjene legger opp til å kunne realisere disse største områdene primært uten å omdisponere dyrka jord. Unntaket er Grønøra vest (Orkdal), som er et mindre område, men samtidig god dyrkamark. En kan imidlertid vanskelig se andre løsninger for å videreføre den regionale havna og Orkanger som industrityngdepunkt i regionen. For å forsvare en slik omdisponering er det forutsatt rekkefølgekrav og at det igangsettes tiltak for fortetting av tilliggende næringsområder. At det foreslås å vurdere etablering av utbyggingsselskap for hvert område, og spesielt der det er nødvendig for gjennomføringskraft, innebærer at det i denne omgang ikke tas endelig stilling til et regionalt tomteselskap. Den offentlige styringen av områdene bør være viktig for å ivareta de regionale hensynene. Retningslinjene for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet har stor betydning for regionens utvikling. Dette er viktige næringer som er framhevet også i strategisk næringsplan. En spredning av slike virksomheter vil være dårlig lokaliseringsvalg for virksomhetene og ikke gi positive ringvirkninger og redusert transport som vi får gjennom samlokalisering og fortetting. Forrige kjøpesenterstopp var med på å danne gode rammer for handel for regionens innbyggere, og det er liten grunn til å mene noe annet nå. IKAP anbefaler at innsigelsene i forhold til jordvern for områdene Torgård II i Trondheim og Kleiva i Skaun vurderes på nytt. For Trondheims del er det en reell situasjon at grunnforholdene i Løvås-området nå undersøkes nærmere, og at det ser ut til at dette er en kritisk faktor. Kleiva i Skaun ligger utenfor Børsa sentrumsområde og må forbeholdes arealkrevende virksomhet som enten flyttes fra eller ikke bør komme i sentrum. Behovet er der fordi Høgsetåsen (mellom Børsa og Viggja) ikke er prioritert som stort næringsareal nå, og at konsentrert senterutvikling i Børsa med service og boliger bør ha betydning for å redusere den høye bilbruken i kommunen. IKAP har beregnet boligbehovet for hver kommune under forutsetning av en økt gjennomsnittlig netto tilvekst på innbyggere per år. Dette er en prognose som må anses som ambisiøs, men samtidig ikke uoppnåelig. Når det har vært bred enighet om at det skal utvikles en felles boligpolitikk for regionen så forplikter det. Det foreligger ingen særlig gode grunner for at enkeltkommuner skal legge opp til en vesentlig høyere prosentvis vekst enn andre. Side 22 av 24

23 Sak 22/10 Selv om rammer for utbygging er beregnet, vil ikke IKAP og politiske beslutninger alene styre boligbyggingen, realisering av utbyggingsprosjekter skjer i stor grad gjennom markedet. Da synes det å være en god metodikk for alle kommuner å porsjonere boligtilretteleggingen i et 12-årsperspektiv som foreslått, og gjennom dette lede boligbyggingen til de arealene og boligtypene som gir best effekt for miljøvalg, preferanser og sosial og teknisk infrastruktur. Så kan denne porsjoneringen justeres i hver kommuneplanrevisjon dersom utbyggingstakten blir avvikende. IKAP bidrar også med økt kunnskap om potensialet i eksisterende boligmasse, noe som vil være et viktig utgangspunkt for kommunene i sine prioriteringer. Trondheimsregionen har gjennom IKAP fått etablert en felles boligfeltbase som kan anses som ganske unik. Her er det registrert en boligarealreserve for regionen på over boliger, og i tillegg kommer ambisjoner om en betydelig andel fortetting innenfor eksisterende tettbebyggelse. Dette er et meget godt utgangspunkt for regionen, og det er denne situasjonen som ligger til grunn for at det vektlegges at kommunene prioriterer de beste områdene ut fra strategiene. Side 23 av 24

24 Sak 23/10 Styret for Nordalstunet borettslag - valg av representanter Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 23/10 Kommunestyret /10 Valgnemnda Valgnemndas innstilling: Kommunestyret oppnevner Kai Nordseth til styret for Nordalstunet borettslag, og Ingvild Høiås som vara for perioden Valgnemndas behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Fast medlem Kai Nordseth, vara Ingvild Høiås. Ved votering ble ordførerens forslag enstemmig vedtatt. SAKSUTREDNING Tidligere avholdt valg til styret i Nordalstunet borettslag, var gjeldende for perioden Kommunestyrets valgte representanter til styret for , Ingvild Høiås og Kai Nordseth (vara). Fra kommunen har rådmannen reoppnevnt Solveig Hermanstad som representant til styret, og Ole Folland som vara. Økonomiske og administrative konsekvenser: Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 24 av 24

25 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/4-25 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter fra dokumentjournal Rapport over refererte journalposter fra dokumentjournal Delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

26 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/SLI 5120/10 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/RÅD/SLI U /10 Moen gård Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling 17. og 18. sept / RÅD/RÅD/FHA /10 Trondheim kommune Kemerens rapport - skatteregnskapet for 1. halvår / RÅD/RÅD/FHA /10 Revisjon Midt-Norge IKS Ad. rutiner for forvaltning iht. finansreglement for Klæbu kommune - kvalitetssikring 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Klæbu Gammeldansforening Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling for sesongen / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEINNKALLING 10/ NUT/NUT/KBR GNR /10 Eva Haftorn Melding om vedtak - Vedr. søknad om fradeling av parsell ca.1 dekar fra gnr.35/6. 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Geir Karlsen Svar - varsel om å tiltre politiske verv igjen etter permisjon 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Tanem Velforening v/kenneth Haagenstad Svar - Søknad om skjenkebevilling - medlemspub

27 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Midtnorsk Event Roy Helge Sellesbakk Svar - Søknad om skjenkebevilling for en enkelt anledning I tillegg refereres: Møteprotokoll Kontrollutvalget av

28 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ REV/REV/EBE 033 & /10 Møteprotokoll - Møte i Kontrollutvalget den / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEINNKALLING 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - varsel om å tiltre politiske verv igjen etter permisjon 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Tanem Velforening v/anne-karin Kvam Svar - Søknad om skjenkebevilling - 21.okt / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEREFERATER 10/ RÅD/RÅD/LKR /10 Fagforbundet Melding om delegert vedtak - Stilling som fagleder I/vernepleier - tjenestested for tiden Hjemmetjenesten 10/ REV/REV/EBE 033 & /10 Møteprotokoll - Møte i Kontrollutvalget den / RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - Søknad om fritak fra politiske verv

29 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 128/10 NUT/NUT/FSO GNR Grimstad og Tønsager AS Søknad innvilget Byggesak - Brynjevn 2 a - Gnr 21/316 - Tilbygg/bruksendring Tiltakshaver: Paal og Anita Bjønnes 10/ DS BYG 129/10 NUT/NUT/FSO GNR 36 1 Rambøll Søknad innvilget Byggesak - pumpestasjon Moen - gnr 36/1-10/ DS BYG 135/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Geir A. Storvold Søknad innvilget Byggesak - Breiullv 11 - Gnr 39/1/130 - utvidelse av terasse mot sør 10/ DS BYG 136/10 NUT/NUT/FSO GNR Brit Kristin Berg Søknad innvilget Byggesak - Skjoldv 3 - gnr 21/271 - midlertidig flytting av garasje 10/ DS BYG 137/10 NUT/NUT/FSO GNR 21 7 Klæbu Entreprenør AS Søknad innvilget Byggesak - "Borgen" - Gnr 21/7 - oppsetting av varmestue Tiltakshaver: Johan L Borgen 10/ DS BYG 139/10 NUT/NUT/FSO GNR 42 9 Jan Bronislav Cieslar Søknad innvilget Byggesak - Gnr 42/9 - tilbygg 09/ DS BYG 141/10 NUT/NUT/GDJ GNR Ben Vågan Søknad innvilget BYGGESAK - FLATHEIMVN 25 A - GNR 39/167 10/ DS BYG 142/10 NUT/NUT/FSO GNR Silje Bjørstad Søknad innvilget Byggesak - Bergly gård - gnr 36/54 - Tilbygg

30 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 143/10 NUT/NUT/FSO GNR Marit og Øyvind Fossen Søknad innvilget Byggesak - Flatheimvn 17-39/159 - Garasje 10/ DS BYG 144/10 NUT/NUT/FSO GNR Pål Birger Olsen Søknad innvilget Byggesak - Skjoldvn 18 - Gnr 21/266 - ombygging av rom i kjeller 10/ DS BYG 145/10 NUT/NUT/FSO GNR Multi-Bygg AS Søknad innvilget Byggesak - Omlegging av lysløype, Lauvåsen - gnr 20/327 Tiltakshaver: Klæbu idrettslag 10/ DS BYG 146/10 NUT/NUT/FSO GNR Svein Rikstad Søknad innvilget Byggesak - Skillingsvn 19 d - Gnr 39/118-4 garasjer 10/ DS BYG 148/10 NUT/NUT/FSO GNR 3 1 Carl Ole Krokum Søknad innvilget Byggesak - Krokum gård - Gnr 3/1 - Riving av sommerstue 10/ DS BYG 149/10 NUT/NUT/RKL GNR 20 6 NorTech FO Søknad innvilget Byggesak - Torvmarkvn 2 - Gnr 20/6 - Rehabilitering av skorstein Tiltakshaver: Gunn Auno 10/ DS BYG 150/10 NUT/NUT/RKL GNR Kirsten Haarberg Brørs Søknad innvilget Byggesak - Valstadmyrv 8 A, B, C, D - Gnr 20/30 - takoverbygg inngang + boder 10/ DS BYG 154/10 NUT/NUT/FSO GNR Stig O. Bakken Søknad innvilget

31 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold Byggesak - Granmo gård - gnr 21/16 søknad om sanitærabonnement 10/ DS BYG 155/10 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Tomas Vinsnes Søknad innvilget Byggesak - Fosshåggåvn 12 - Gnr 39/1/11 - Bruksendring 10/ DS BYG 159/10 NUT/NUT/RKL GNR Midtømme AS Søknad innvilget Byggesak - Tovåsen - Gnr 36/32 - Endring av bygg Tiltakshaver. Olav Høiaas 10/ DS BYG 161/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Arkihus AS Søknad innvilget Byggesak - Tanemsmovn 2 o - Gnr 39/1/59 - Bruksendring Tiltakshaver: Malermester Frode Røstum AS 10/ DS BYG 162/10 NUT/NUT/FSO GNR Werner Bjønnes Søknad innvilget Byggesak - Spydvn 6 - Gnr 21/376 - bod 10/ DS BYG 163/10 NUT/NUT/RKL GNR Knut Haga Søknad innvilget Byggesak - Gammelsaga 7 - Gnr 20/151 - Ombygging/bruksendring 10/ DS BYG 164/10 NUT/NUT/RKL GNR 36 4 Bjørn Grendstad Søknad innvilget Byggesak - "Lettingvold" - Gnr 36/4 - Redskapshus 10/ DS BYG 165/10 NUT/NUT/FSO GNR 27 1 Sjøen Velforening v/bjørn Bromseth Søknad innvilget Byggesak - Sjøen skole - Gnr 27/1/8 - Ny redskapsbod

32 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 166/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Bjørnar Tømmervold Søknad innvilget Byggesak - Furuhaugvn 29 - Gnr 39/1/49 - Garasje 10/ DS BYG 167/10 NUT/NUT/FSO GNR Dag R. Hansen Søknad innvilget Byggesak - Drengv 3 - Gnr 20/71 - bruksendring 10/ DS BYG 168/10 NUT/NUT/FSO GNR 40 2 Arvid Hovstein Søknad innvilget Byggesak - Gnr 40/2 - Oppfylling 10/ DS DEL 131/10 NUT/NUT/HHE GNR 36 1 parter Delingssak - Moen - Gnr 36/1 10/ DS DEL 138/10 NUT/NUT/HHE GNR 35 6 Eva Haftorn Søknad innvilget Fradeling - Målsjøstua - gnr 35/6 09/ DS DEL 147/10 NUT/NUT/HHE GNR Bjørn Brøttemsmo DELINGSSAK - "BJØRNHAUGEN" - GNR 39/137 Kjøper: Arild Andersen 10/ DS DEL 153/10 NUT/NUT/HHE GNR 39 1 Klæbu kommune Fradeling - Brannåsen - Gnr 39/1/3 Kjøper: Per Grendstad AS 10/ DS DEL 160/10 NUT/NUT/HHE GNR 8 8 Rita W og Steinar Renå Fradeling - Danielstun - Gnr 8/8 10/ DS DEL 169/10 NUT/NUT/HHE GNR 22 2 Klæbu kommune Delingssak - Halset - Gnr 22/2 - fradeling Kjøper: Per Grendstad v/holthe 2 AS

33 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS DEL 170/10 NUT/NUT/HHE GNR 38 1 Lars L forseth Delingssak - Forseth - Gnr 38/1 - Opprettelse av festetomt Kjøper: Klæbu kommune 10/ DS 130/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 132/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 133/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 134/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 140/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 151/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 152/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 156/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 157/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

34 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS 158/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 171/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

35 Unntatt offentligheten

36 Unntatt offentligheten

37 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 140 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/ RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 2010 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å legge risiko og sårbarhetsanalyse, datert , til grunn ved utarbeidelsen av kommunale planer, jfr. 15 i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret og plan og bygningslovens 4-3. Dette gjelder særlig planer, revisjon av planer og enkeltsaker som berører kommunens ansvar for beredskap, samfunnssikkerhet og arealdisponering. SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til risiko og sårbarhetsanalyse, datert Bakgrunn: Gjeldende risiko og sårbarhetsanalyse ble utarbeidet i I tilknytning til behandlingen av kommuneplanens planprogram vedtok formannskapet i sak 9/10 at det skulle utarbeides en ny risiko og sårbarhetsanalyse med særlig vekt på flom og skredfarlige områder. Det formelle kravet til at kommunene skal ha en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse er hjemlet i plan og bygningsloven og lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Saksopplysninger: Utarbeidelsen av den nye analysen er utført av en administrativ arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har underveis i prosessen hatt bistand fra alle relevante fagområder i kommunen. Det endelige utkastet har videre vært på en bred intern høringsrunde for å ivareta hensynet til nødvendig faglig forankring og kvalitetssikring. Når det gjelder krav til innhold, metodikk og gjennomføring har en fulgt anbefalingene fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Arbeidet har vært gjennomført i tre faser: - utarbeidelse av foreløpig utkast ( januar 2010) - høringsrunde 1 med gjennomgang i planutvalg/formannskap bearbeiding av innspill, gjennomføring av høringsrunde 2, redigering og kvalitetssikring av sluttdokumentet 1

38 Vurdering: Rådmannen registrerer at en rekke av kommunens beredskapsplaner må revideres, jfr. del 5 oppfølging og tiltak. Dette arbeidet vil bli igangsatt umiddelbart. Arbeidet med revisjon av planen for kriseledelse er for øvrig avsluttet, og den reviderte planen vil bli lagt fram til politisk behandling i mai Økonomiske og administrative konsekvenser: De foreslåtte tiltakene har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Det må likevel gjøres oppmerksom på at en videre oppfølging innenfor de ulike fagområdene kan avdekke behov for konkrete tiltak som vil ha slike konsekvenser. 2

39 1. INNLEDNING 1.1. Begreper Begrepene risiko og sårbarhet Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger Generelt om hensikt og mål Hensikten med risiko og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i vår kommune. En analyse skal også gi et bedre informasjonsgrunnlag for ledelsen på ulike nivåer. Målet er at dette samlet sett skal gi et best mulig grunnlag for kommunens beredskapsmessige arbeid Formelt om hensikt og mål Kommuneplanens planprogram: F-sak 09/10 Samfunnsdel tema 2 Samfunnssikkerhet: Ny overordnet risiko og sårbarhetsanalyse. Flom og skredfarlige områder tillegges særlig vekt. Lov om kommunal beredskapsplikt: Med virkning fra er det gjort endringer i 15 i lov om Sivilforsvaret slik at loven nå har fått nytt navn og heter lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Den omfatter plikt til å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, samt vurdere sannsynligheten for at disse kan inntreffe og hvordan de kan påvirke kommunen. Resultatet av dette skal sammenstilles i en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse. Analysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap herunder utarbeidelse av planer etter plan-og bygningsloven. Med dette sikter man til at analysen skal dekke hele kommunens område, være sektorovergripende og dekke uønskede hendelser som omfatter både naturfarer og menneske-og virksomhetsbaserte farer. Risiko og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner etter plan-og bygningslovens 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko og sårbarhetsbildet. 1

40 2. METODE 2.1. Generelt En enkel ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger og hvor stor sannsynligheten for at hendelsene inntrer, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at hendelser skal oppstå eller for å redusere virkningene av dem. Kjernen i arbeidsformen har vært å knytte analysen opp mot de overordnede vurderingene som ligger til grunn for kommuneplanens langsiktige del. På den måten vil oppfølgingsarbeidet i form av delplaner eller innsatsplaner, ha sin naturlige forankring i det overordnede planverket. En overordnet ROS-analyse er ikke detaljorientert. Det blir ikke benyttet tallfestede analyser for å synliggjøre risikoen. Analysen er rent kvalitativ og basert på en enkel ROS-metode Kriterier for sannsynlighet og konsekvens Sannsynlighet: Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Frekvens: Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år En gang i året eller oftere Konsekvens Liv og helse Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig Ingen personskader Ingen eller kortvarig stans En viss fare Få og små personskader Stans: 6 timer Farlig Alvorlig person- Stans: skade, dødsfall 6 24 timer kan forekomme Kritisk 1-3 døde Stans: timer Katastrofalt Mange døde og Stans: alvorlige skadde > 48 timer Miljø Ingen skade på miljøet Ubetydelig skade på miljøet Miljøskader som krever tiltak. Omfattende og langvarige skader Varige skader på miljøet. Økonomi Ingen skade på bygninger. Produksjonsstans: I uke Mindre skader på bygninger. Produksjonsstans: 1-3 uker Alvorlige skader på bygninger. Produksjonsstans: 3 uker 3 måneder Total skade på bygning. Produksjonsstans: > 3 måneder Total skade på en eller flere viktige bygninger. Produksjonsstans: > 1 år. 2

41 3. TRUSSELBILDER-UØNSKEDE HENDELSER Klæbu kommune har med fire års mellomrom gjennomført to ulike analyser for å finne de trusselbilder det er viktigs å fokusere på. I tillegg til å vektlegge disse analysene, har en også sett til resultatet av tilsvarende analyser knyttet opp mot ROS-Trøndelag. Med dette som bakgrunn er følgende syv områder valgt ut: 1. Svikt i kraftforsyning 2. Svikt i vann og avløpsnett 3. Forurensning av vann/grunn/miljø/matproduksjon 4. Natur og værhendelser. Klimaendringer. 5. Pandemi/epidemi. 6. Svikt i forsyninger av viktige varer og tjenester. 7. Storulykker (skred, brann, storflom, dambrudd m.v.) 3.1. Svikt i kraftforsyning Det produseres ca 8 TWH for lite strøm i et normalår i Midt-Norge. Dette, samtidig med at overføringskapasiteten til Midt-Norge er for dårlig, gjør Trøndelag ekstra sårbart. Svikt i kraftforsyningen er blant de alvorligste farer for det moderne samfunnet. Geografisk omfang (og antall abonnenter), samt tidspunkt på året og lengden på strømbruddet, avgjør alvorlighetsgraden. Norske myndigheter og kraftselskaper ( som i vesentlig grad eies av stat og kommuner) har opp gjennom årene framstått som solide og ansvarlige eiere og leverandører. Norge har derfor en høy grad av leveringssikkerhet. Situasjonen for Klæbu avviker ikke fra det bilde som tegner seg både regionalt og nasjonalt Svikt i vann og avløpsnettet Vannforbruket er i dag ca 150 l pr person pr døgn. I Norge har vi gjort oss avhengig av å ha en nesten ubegrenset tilgang på rent vann. Konsekvensene av at vannet uteblir vil derfor umiddelbart føre til problemer, særlig for helsetjenesten og matvareprodusenter. Klæbu kommune arbeider kontinuerlig med å oppgradere det offentlige vannettet, og målsettingen er full dekning. Mange husstander, spesielt i mer spredtbygde strøk av kommunen, må likevel fortsatt basere seg på private løsninger. Forsyningssikkerheten er god i Klæbu. Ett nytt og moderne høydebasseng og nødstrømsaggregater sørger for det. Utfordringen ligger først og fremst i å sikre de som ikke er tilknyttet det kommunale vannverket tilgang på vann. Her vil bl.a. tilgjengeligheten av tankbiler være avgjørende. 3

42 Reservevannkilden er Selbusjøen. Det er inngått avtale med grunneier om bruk av Mosve som framtidig reservekilde. Med grunnvannskilde også for reserveforsyningen, vil leveringssikkerheten bli ytterligere forbedret Ostangen kloakkrenseanlegg står foran oppgraderinger for å møte morgendagens krav til kapasitet og renseeffekt. Det er ikke tatt endelig stilling om Klæbu i framtiden skal ha sitt eget renseanlegg, eller om en alternativt skal søke sammenkobling med nettet i Trondheim kommune. Dette skal utredes nærmere. I spredt bebyggelse er det alltid en viss fare for uønskede utslipp av avløpsvann til vassdrag. Det arbeides med å sanere dårlige avløpsanlegg. Det er også fare for større forurensning i regnintensive perioder pga overløp og feilkoblinger. Ukontrollerte utslipp utgjør også en trussel for beitende dyr, fisk i nærliggende vassdrag og for lekende barn Forurensning av vann/grunn/miljø Klæbu er et attraktivt stedd for deponering av overskuddsmasser fra utbyggingsprosjekter. Det kan gi økning i dyrkbare arealer, men kan også ære en kilde til økt forurensning. For å sikre kvaliteten på massene krever Klæbu kommune at oppfylling over et visst volum skal skje med grunnlag i reguleringsplan inkludert kontrollrutiner som skal sørge for at massene er såkalte rene masser. Det er viktig at de mest følsomme områdene skjermes for oppfylling. Med følsomme områder menes områder med spesielle verdier (friluftsliv, natur, dyreliv, flora biologisk mangfold, kulturhistorie ) Det er også viktig at oppfyllinger er geoteknisk vurdert. Aktuelt i forhold til forurensning er også ukontrollerte utslipp av kjemiske eller andre miljøskadelige stoffer, enten fra industri, landbruk eller transport Natur og værhendelser. Klimaendringer. Klimaet påvirkes av mange forhold. Et forhold som er viet stor oppmerksomhet er drivhuseffekten. ( Ifølge ledende forskere og klimainstitusjoner øker jordens middeltemperatur på grunn av forbruk av olje, gass og kull. Konsekvensen er avsmelting av polis og havnivåstigning.) Utslagene er mer ekstremvær, økt nedbør og oftere væromslag. Et mer ekstremt vær tilsier hyppigere flom. Sideelver kan på kort tid få stor vannføring, hvilket kan få dramatiske konsekvenser. Reguleringen av Selbusjøen og Nidelva innebærer likevel at en ev. flomfare for Klæbus del er betydelig redusert. 4

43 Graving fra bekker og elver har skapt det særpregede ravinelandskapet i Klæbus leirholdige jordbrukslandskap, og det har gått en mengde skredd etter hvert som skråningene er blitt for bratte og or høye. Store deler av Klæbu består av gammel havbunn med leiravsetninger på flere titalls meter tykkelse. Flere områder er av NGI (Norges Geotekniske Institutt) karakterisert som kvikkleiresoner, det vil si sammenhengende forekomster av kvikkleire. Kvikkleire er en type leire hvor grunnvann har vasket ut saltbindingene, dvs limet i leira. Ved brudd har denne leirtypen en flytende konsistens, som vi kjenner fra hendelser som Rissaraset(1978) og Kattmarka, Namsos(2009) Selv en liten utglidning i slike områder kan føre til store skred som rammer befolkning, bebyggelse og infrastruktur. Faren for kvikkleireskred må derfor alltid vurderes ved bygge-og anleggstiltak under marin grense i Klæbu. Vurderingen må gjøres av geotekniker. I kommuneplansammenheng er risikovurderinger knyttet til arealutnyttelse og utbygging i kvikkleiresonene en betydelig utfordring. Kvikkleireomfanget i Klæbu er viktig å ta hensyn til ved vurdering av nye arealer for utbygging. For å redusere risiko for leirskred har NVE med grunnlag i NGI`s registreringer igangsatt sikringsarbeider bl.a. i bekkedalen ved Sørborgen skole. Snøskred er en type skred som mange steder i Norge utgjør en trussel, men for Klæbu`s vedkommende knyttet til aktivitetene i Vassfjellet skisenter. Ved en hendelse har anlegget egne rutiner og beredskap for redning og medisinsk behandling, men kommunen og det offentlige redningsapparatet vil raskt bli koplet inn ved en større hendelse. Fjellskred vurderes som en liten trussel i Klæbu. Eneste reelle fare for fjellskred er knyttet til vegskjæringene langs RV704 over Skjøla Pandemi/epidemi Pandemisk influensa (for eksempel svineinfluensa og fugleinfluensa) skyldes helt nye influensavirus som er motstandsdyktige og som smitter lett mellom mennesker. Pandemisk influensa oppstår med noen tiårs mellomrom. I forrige århundre var det tre slike pandemier: Spanskesyken( ), Asiasyken( ) og Hong-Kong syken( ) Pandemi som uønsket hendelse er prioritert fordi viktige deler av samfunnet kan bli rammet, og mange viktige samfunnsfunksjoner stoppe opp. Helsetjenestene vil for eksempel raskt bli overbelastet, hvilket lett kan føre til panikk og kaotiske tilstander. I tillegg er de økonomiske virkningene store, fordi mange blir borte fra jobb. Ved en pandemisituasjon er det lite som skiller Klæbu fra landet for øvrig, og kommunen følger de strategier som sentrale myndigheter fastsetter. 5

44 3.6. Mangel på forsyninger Manglende forsyninger av medisiner, mat og drivstoff er alvorlig for ethvert samfunn. Noen årsaker kan være lokale, som for eksempel ødelagte forsyningspunkter for drivstoff og matvarelagre. Årsakene kan også ligge utenfor landets grenser. Dersom slike hendelser inntreffer er det å takle hamstring den største utfordringen Storulykker Større transportulykker, branner, sprengningsulykker, bygningskollaps og skred er eksempler på store ulykker som kan gi betydelig skade og sette så vel beredskapssystem som redningstjeneste under press. 4. VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Hendelse 1: Svikt i kraftforsyning Hendelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvenser A: Liv og helse. B: Samfunnsviktige funksjoner. C: Miljø D: Økonomi Sannsynlig Svikt i kraftforsyningen - flom - ekstremvær - ras - vannmangel - overbelastning Hendelse 2: Svikt i vann og avløpsnett - evakuering - rasjonering - press på kommunale tjenester - produksjonstap Konsekvensgrad: A/B/D: Kritisk C: En viss fare Hendelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvenser A: Liv og helse. B: Samfunnsviktige funksjoner. C: Miljø. D: Økonomi Sannsynlig Svikt i vann og avløpsnett - biologiske hendelser - smittestoffer - systemsvikt - skjulte uhell - åpne uhell - kulde og ras - matvareproduksjon - helsetjenester - redusert beredskap - vannmangel - produksjonstap Konsekvensgrad: A/B/D: Kritisk C: Farlig 6

45 Hendelse 3: Forurensning Hendelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvenser A: Liv og helse. B: Samfunnsviktige funksjoner. C: Miljø. D: Økonomi. Sannsynlig Forurensning av vann, grunn og luft - urene masser - utslipp - ulykker - ulovlig jakt - vind Hendelse 4: Natur og værhendelser - naturskader - desimering av arter - utryddelse av arter - skader på bebyggelse - matproduksjon Konsekvensgrad: B/D: En viss fare A/C: Kritisk Hendelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvenser A: Liv og helse. B: Samfunnsviktige funksjoner. C: Miljø. D: Økonomi. Sannsynlig Natur og værhendelser Klimaendringer - flom - erosjon - snøfall - ras - kulde Hendelse 5: Pandemi/epidemi - ødelagt infrastruktur - jordbruksskader - forurensning Konsekvensgrad: A/B/C/D: Farlig Hendelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvenser A: Liv og helse. B: Samfunnsviktige funksjoner. C: Miljø. D: Økonomi. Sannsynlig Pandemi Epidemi - smitte - matvarer - drikkvann Hendelse 6: Svikt i forsyninger - sykdom og død - økonomisk tap - redusert produksjon - press på helsetjenester Konsekvensgrad: A/B/D: Farlig C: Ufarlig Hendelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvenser A: Liv og helse. B: Samfunnsviktige funksjoner. C: Miljø. D: Økonomi. Svikt i forsyninger - ulykker - naturkatastrofer - menneskelig svikt Mindre sannsynlig - hamstring - engstelse - informasjonsbehov A/B/D: Farlig C: Ufarlig 7

46 Hendelse 7: Storulykker Hendelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvenser A: Liv og helse. B: Samfunnsviktige funksjoner. C: Miljø. D: Økonomi. Sannsynlig Store ulykker - menneskelig svikt - teknisk svikt - vær og føreforhold - redusert framkommelighet - tap av liv/skader - materielle skader - press på helsetjenester Konsekvensgrad: A/B/C/D: Farlig 5. OPPFØLGING TILTAK Hendelse Status Tiltak Svikt i kraftforsyningen Beredskapsplan fra år 2000 Revisjon av planen Svikt i vann og avløpsnett Beredskapsplan fra år 2004 Revisjon av planen Naturskader Beredskapsplan ved dambrudd fra år Revisjon av planen. Må utvides til å omfatte andre type skader. Pandemi/epidemi Smittevernplan fra år Revisjon av planen. Forurensning Beredskapsplan fra år Revisjon av planen. Må utvides til å omfatte alle relevante typer av forurensning. Svikt i forsyninger Plan for kriseledelse fra år Revisjon av planen. Vurdere å opprette beredskapsråd. Storulykker Plan for helsemessig og sosial beredskap fra år Brann i institusjoner fra år 1995 Brannordning for Klæbu av 1997 Revisjon av planene

47 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 252 U00 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/ Oppbygging av næringsfondet Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å styrke næringsfondet gjennom at deler av fondets årlige avkastning går inn i fondets kapital, og ikke deles ut som tilskudd til næringsutvikling. For 2010 skal minst kroner av avkastningen settes av til næringsfondet. I forbindelse med kommunestyrets årlige budsjettvedtak, vedtas årlige rammer for bruken av næringsfondet. SAKSUTREDNING Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte den 25. mars 2010, sak 11/10, følgende: Saken oversendes NMS-utvalget for videre behandling så snart som mulig. Rådmannen kommer med forslag til oppbygging av næringsfondet. Bakgrunnen for saken er at det i 2008 ble brukt kroner av næringsfondet uten formelt vedtak, som en saldering av regnskapet for nærings- og utbyggingstjenesten. Saken har tidligere vært behandlet i både utvalg for næring, samferdsel og miljø og i kontrollutvalget. Konklusjonen etter kontrollutvalgets og kommunestyrets behandling er at denne bruken av næringsfondet ikke er i tråd med fondets vedtekter. Saldo på næringsfondet per er kroner. Det betyr at fondets grunnkapital er intakt tiltross for feilen som ble gjort i Vurdering: Rådmannen foreslår følgende alternative muligheter for å bygge opp næringsfondet: Alternativ 1: Foreta en ytterligere innsparing i driftsbudsjettet tilsvarende kroner for å tilføre tilsvarende beløp til næringsfondet. Dette alternativet innebærer en ytterligere reduksjon i tjenestetilbudet for å bygge opp næringsfondet. I ytterste konsekvens betyr dette overføring av midler fra lovpålagte oppgaver til ikke-lovpålagte oppgaver. Alternativ 2: Overføre kroner fra disposisjonsfondet til næringsfondet. Saldo på disposisjonsfondet er per i dag kr

48 I praksis har dette samme konsekvenser som alternativ 1. På kort sikt er dette imidlertid bedre enn å redusere driften i 2010, men på lengre sikt er midlene på disposisjonsfondet midler som skal dekke utgifter innenfor driften og inngå som egenkapital ved investeringer. Ved å overføre midler fra frie fondsmidler til øremerkede fondsmidler, legges det begrensninger på kommunestyrets muligheter til å disponere midlene. Klæbu kommune har i dag et driftsbudsjett på rundt 313 mill. kr. Kommunen er derfor veldig sårbare for uforutsette hendelser som påvirker driftsbudsjettet negativt. I den sammenhengen er et disposisjonsfond på 5,0 mill. kr å regne som en liten buffer. En eventuell overføring fra disposisjonsfondet til næringsfondet vil ikke styrke kommunens evne til å tåle negative overraskelser i driften. Alternativ 3: Ikke bruke hele avkastningen på næringsfondet i 2010 til tilskudd, men la deler av avkastningen gå med til å styrke næringsfondet. Årlig avkastning på næringsfondet er mellom og kroner. Det er i opprinnelig vedtatt budsjett for 2010 ikke budsjettert med bruk av næringsfondet til tilskudd næringsutvikling. Det årlige tilskuddet til næringshagen er vedtatt finansiert over det ordinære driftsbudsjettet. Eventuelle andre tilskudd til næringsutvikling må vedtas som enkeltsaker i utvalget (både tilskuddet og finansiering av dette). Ved å være restriktiv med å tildele tilskudd til næringsutvikling i noen år framover vil fondet automatisk styrkes. Næringsfondets avkastning består i dag av årlige konsesjonsavgifter på om lag kroner, samt renteinntekter på fondsmidlene som står i banken. Ved å gi årlige tilskudd som totalt sett er lavere enn avkastningen, betyr dette at fondet øker uten at dette får noen konsekvenser for den øvrige driften. Alternativ 4: Å tilføre midler til næringsfondet først ved behandlingen av neste års budsjett, som et ledd i en helhetlig vurdering av hele kommunens tjenesteproduksjon. Normalt sett ville dette vært den beste løsningen da det gir oss mulighet til å se næringsutvikling som en del av kommunens totale tjenesteproduksjon. Det vil derfor være lettere å vurdere konsekvensen av en sterkere satsing på næringsutvikling på bekostning av øvrig drift. Vi vet imidlertid, ut i fra foreløpige signaler, at den økonomiske situasjonen for Klæbu ikke vil bli vesentlig bedre i årene framover. En konsekvens av dette er at det er små muligheter for å bygge opp næringsfondet, uten at dette får konsekvenser for de lovpålagte oppgavene til kommunen. Etter en helhetsvurdering vil rådmannen anbefale kommunestyret å vedta alternativ 3, da det er dette alternativet som ikke gir noen ekstra utfordringer til kommunens driftsbudsjett. For 2010 vil rådmannen foreslå at minst kroner av årets avkastning settes av til fondet. Det betyr at disponibel ramme for tilskudd til næringsutvikling i 2010 er om lag kroner. Økonomiske og administrative konsekvenser:

49 Alternativ 3 innebærer ikke noen økonomiske konsekvenser, som ikke fanges opp av allerede vedtatte rammer for driften. De øvrige tre alternativene får konsekvenser for enten allerede vedtatt tjenesteproduksjon, eller redusert disposisjonsfond.

50 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Brauteset Arkiv: 026 &85 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/ REGIONAL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN - HØRING I KOMMUNENE. Rådmannens innstilling: Forslag til vedtak: 1. Klæbu kommunestyre anser forslag til strategisk næringsplan for Trondheimsregionen som et viktig verktøy for økt verdiskaping og bærekraftig næringsliv. 2. Overordnet mål, delmål og tilhørende strategier legges til grunn for å konkretisere handlingsplaner og tiltak. 3. Det ansettes en prosjektdriver i Trondheimsregionen og etableres et næringsråd som beskrevet. Rådmannsforum får fullmakt på vegne av Trondheimsregionen til å avklare nærmere roller/nivå og praktisk organisering og iverksetting av dette innen rammene av vedtatt utviklingsplan for Trondheimsregionen Trondheimsregionen oppnevner selv sine deltakere i et næringsråd. 4. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen ferdigstilles som dokument i samsvar med de momenter som framgår av saksframlegget og med eventuelle andre tillegg/endringer etter at politisk behandling er fullført. 5. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget fra noen av kommunene, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens møte 11. juni Saksopplysninger Vedlegg: Forslag til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, datert Øvrig materiale/informasjon finnes på Saksgang Denne saken legges nå fram for politisk behandling i alle deltakerkommunene/ fylkeskommunen. Utgangspunktet er at dette skal munne ut i et endelig felles vedtak i Trondheimsregionen 11. juni 2010 som fastsetter strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Bakgrunn For første gang har kommunene i Trondheimsregionen gått sammen om å utarbeide en regional strategisk næringsplan for regionen. De 11 kommunene som sammen med Sør- Trøndelag fylkeskommune står sammen som eiere av prosjektarbeidet er Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa, Leksvik og Selbu. Trondheim kommune har hatt prosjektførende rolle i arbeidet.

51 Bakgrunnen for dette samarbeidet er at kommunene i Trondheimsregionen fremstår som et samlet arbeids-, bolig- og servicemarked. Pendlerfrekvensen er høy og næringslivets utfordringer sammenfallende. Kommunene som deltar i samarbeidet innbefatter alle kommuner som har over 10 % pendling inn til Trondheim, og det er betydelig og økende pendling motsatt veg. Kommunenes selvangivelser (gitt av ordfører/rådmann/leder næringsforening i arbeidet med planen), viser at kommunene har komplementære utgangspunkt for næringsutvikling som innebærer et klart økt felles konkurransefortrinn dersom en står sammen. Trondheimsregionen har fastsatt følgende hensikt for sitt totale samarbeid, og dette omfatter ikke minst næringsutvikling: Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon, slik at regionen i framtiden hevder seg i toppen innen forskning, utdanning, næringsliv og kultur, og tjenester til befolkningen. Den økende konkurransen mellom storbyregionene tilsier at Trondheimsregionen må arbeide systematisk for å opprettholde og utvikle de fortrinn som byen og regionen har i dag. Formannskapet i Trondheim signaliserte i møte i juni 2008 at en rullering av tidligere næringsplan burde gjøres regionalt, noe som også rådmannsforum i Trondheimsregionen og Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde drøftet og brakte inn til det politiske forumet i Trondheimsregionen. I møte i Trondheimsregionen ble det fattet vedtak om å starte prosessen. Organisering og finansielle rammer for arbeidet ble utredet nærmere av et arbeidsutvalg nedsatt av rådmannsforumet. Igangsetting av Regional strategisk næringsplan har blitt behandlet politisk i alle de deltakende kommunene. Det ble gitt full tilslutning til både de organisatoriske og finansielle rammene for arbeidet. Det ble besluttet å leie inn en ekstern prosjektleder. Næringslivet med Næringsforeningen i Trondheim i spissen etablerte samtidig Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT), en sammenslutning av næringsforeningene rundt Trondheim sammen med kommunale næringskontor/selskap i de to kommunene som ikke har næringsforening. Prosjektet ble gjennomført av denne næringsalliansen (NAT). Planarbeidet har blitt gjennomført i fem delprosjekter som til sammen utgjør grunnlaget for den endelige næringsplanen. Hvert delprosjekt har bestått av utarbeiding av bakgrunnsdokument, en workshop og et konkluderingsmøte. Dette har vært åpne møter med gjennomsnittlig 50 deltagere, mens på siste konkluderingsmøtet deltok over 100 personer. Både kommuner, næringsliv og offentlig virksomhet har deltatt aktivt. I tillegg har delprosjektene vært drøftet i egne fora i næringslivet, FoU-miljøene og i kommunene. Planarbeidet har vært løpende rapportert til Trondheimsregionen i alle møter etter oppstart. Full oversikt over prosess og delprosjekt finnes på Kommunene har i 2009 bidratt med til sammen kr inn i arbeidet samt betydelig egeninnsats. STFK har gitt tilskudd på kr for 2009, fylkesmannen har bidratt med kr i skjønnsmidler. Framlagt planmateriale Samlet plan består av en gjennomgang av fundament for planen, overordnet mål og seks delmål med tilhørende strategier og tiltak, mm. Det er tatt opp videreføring av planen med ressursbruk organisering og finansiering, behandling/forankring samt forventninger til samarbeidspartnere. Videre er det vedlagt en mal for kommunenes behandling av planen inkludert konkrete oppfølgingspunkter for kommunene.

52 Det overordnede målet er å øke regionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) fra fem til seks prosent, slik at Trondheimsregionens andel tilsvarer andelen av befolkningen, noe som betyr en økning i verdiskapningen i forhold til i dag med 17 mrd kr årlig. De seks delmålene: 1. Trondheimsregionen skal være best på å utvikle og starte bedrifter basert på forsknings- og utviklingsmiljøene (FoU) og utdanningsinstitusjonene. 2. Trondheimsregionen skal være best på samarbeid mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix) på områder hvor det er betydelige marked. 3. Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. 4. Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. 5. Trondheimsregionen skal ha 1-3 nasjonale og 1-3 internasjonale kunnskapsnav. 6. Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen I Norge. Hvert delmål har medfølgende strategier. For hver strategi er det angitt aktuelle tiltak med indikatorer, hvem som er ansvarlig, naturlige samarbeidsparter og tidsplan. Kostnader for videreføring av planen er tatt opp. Det forutsettes at partene bruker økonomiske midler på oppfølging av næringsplanen, i forhold til STFK vises det til at Trondheimsregionen bør opp på sammen bevilgningsnivå som de andre regionprogrammene. I planen er det også gitt tilrådninger om organisatorisk videreføring av samhandling og gjennomføring av planintensjonene, knyttet til delmål 2 om samarbeid mellom næringsliv, FoU og offentlige myndigheter (triple helix). Vurdering Planarbeidet/prosess/ressurser Kommunene i Trondheimsregionen anser at Næringsalliansen i Trondheimsregionen (NAT) har gjort et forbilledlig arbeid i sitt oppdrag om å utarbeide forslag til strategisk næringsplan, ikke minst gjennom å ha skapt et engasjement og en involvering fra kommunene, næringslivet og FoU-miljøene som er unik. At det gjennom dette prosjektet også er skapt en allianse innenfor næringslivet med samme geografiske omfang som det politiske samarbeidet er i seg selv et stort fortrinn for regionen. Denne alliansen må videreføres, og fortsette å ivareta samhandling i regionen. Trondheimsregionen som eier av planen må nå videreføre dette arbeidet på en måte som opprettholder de allianser og engasjement som er skapt. Det er samtidig viktig at det sikres ressurser til videreføringen. Kommunene har etablert et godt grunnlag for dette gjennom at det er avsatt midler i økonomiplanperioden til Trondheimsregionen med over 4 mill kr i året. Dette er et godt fundament i forhold til at andre parter også bidrar med midler og personalinnsats. Det er et positivt utgangspunkt at fylkeskommunen i saker om regional utvikling i 2009 har signalisert en oppstart i forhold til å vurdere Trondheimsregionen på linje med de øvrige regionprogrammene. Hva skal kommunene slutte seg til? Fundamentet som er inntatt fremst i plandokumentet er en klargjøring av utgangspunktet for planarbeidet og er et bakteppe for prosess og framlagt materiale. For Trondheimsregionen og kommunene vil det være naturlig å framheve spesielt det som er viktige utgangspunkt og sentrale utfordringer for kommunene selv: Det som gagner en kommune gagner regionen. Vi skal satse på ideen ut fra hvor god den er og ikke ut fra hvor den er geografisk plassert. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som er avgjørende.

53 Vi skal utnytte det avgjørende næringsmessige fortrinnet med å ha en stor by i regionen. Kunnskapsmiljøene er regionens største fortrinn. Fokus på salg av varer og tjenester til andre regioner og utlandet. Vi skal satse mest på de områdene hvor vi allerede er gode, og/eller der vi har et potensial for å bli gode. All næringsvirksomhet og næringsutvikling skal være basert på et bærekraftig miljø. Dette gir også muligheter for nye produkter og tjenester. Det er et omfattende planmateriale som er lagt fram, og det vil ikke være hensiktsmessig å ta stilling til detaljer i denne politiske behandlingen av planen i de respektive kommunene. Mål og strategier er utgangspunktet for at vi skal utløse riktig ressursbruk for en god utvikling i regionen. Derfor er det mål og strategier kommunene og Trondheimsregionen nå bør ta stilling til i sin politiske behandling. Forslag til mål og strategier avspeiler det brede engasjementet og den omfattende medvirkningen som har vært. Forslaget anses å være et godt utgangspunkt for konkretisering. Det er uttrykt fra NAT at delmålene er uprioriterte, men at det første er det viktigste. En slutter seg til dette. De foreslåtte tiltak med indikatorer er et godt grunnlag for å utvikle handlingsdelen av planen. Forslagene skal videreføres gjennom en fremtidig organisering og må da bli gjenstand for videre bearbeiding samt tilpassing og prioritering i forhold til mulige ressurser og engasjement fra de ulike aktørene. Det anses derfor ikke hensiktsmessig at kommunene og regionen behandler forslag til tiltak etc. nå. Det tilrås at mål og strategier med de overstående kommentarer legges til grunn for videre konkretisering av handlingsplan/tiltak i regionen. Dette arbeidet vil starte umiddelbart og komme til behandling etter at mål og strategier er vedtatt. Om organisering av det videre arbeidet I tilknytning til delmål 2 er det beskrevet en nettverksorganisasjon for det videre arbeidet, med et næringsråd bestående av representanter for Trondheimsregionen (kommunene/stfk), næringslivet (NAT/NHO), FoU/utdanning (NTNU/Sintef/HiST) og virkemiddelapparatet (STFK/Innovasjon Norge). Det er tenkt at rådet skal møtes 3-4 ganger årlig og det skal ansettes en prosjektdriver som koordinerer felles prosjekt i det daglige. Betegnelsene prosjektdriver og næringsråd brukes i planforslaget og dette saksfremlegget, betegnelsene kan drøftes nærmere i konkretiseringen framover. Vi har stor tro på at dette er en riktig videreføring av prosessen. Prosjektdriveren forutsettes ansatt i Trondheimsregionens organisasjon. Prosjektdriveren blir det kontinuerlige navet i denne videreføringen, og det blir særdeles viktig at vedkommende har god kontakt med alle aktører. Trondheimsregionen vil framheve betydningen av tett kontakt med de kommunale næringsenhetene og fylkeskommunen. Viktige rammebetingelser utvikles i kommunene, og Trondheimsregionen (kommunene/fylkeskommunen) skal opprettholde ansvaret som eiere av planprosess og iverksetting. Samtidig må det legges vekt på at det er en avgjørende suksessfaktor at engasjementet og initiativene fra næringslivet videreutvikles, og at dette ivaretas gjennom næringsrådet og ved at prosjektdriveren holder nær kontakt med næringslivet ved NAT og NHO. Likeledes er det avgjørende at kontakten med FoU/utdanning styrkes, og ikke minst må det sikres en samordning med pågående prosesser for å styrke samhandlingen i Trondheimsregionen og Trøndelag mellom de tre partene FoU, næringsliv og offentlige myndigheter (også kalt Triple Helix ). Roller og nivå i forhold til sammensetning av næringsrådet bør avklares raskt, likeså tilrettelegging og den praktiske organiseringen av stillingen som prosjektdriver. At denne

54 stillingen er knyttet til Trondheimsregionen med Trondheim kommune som vertskommunefunksjon er ikke til hinder for også å ha en fleksibel tilstedeværelse hos de ulike samhandlingspartene. Prosjektdriver bør ha et ansvar for å utvikle næringsrådet som styrende og medvirkende instans for planarbeid og gjennomføring. Det vil i praksis bli igangsatt en rekke prosjekter koordinert av prosjektdriveren, og disse vil ha ulike aktører fra deltakerorganisasjonene i næringsrådet og andre som ansvarlige gjennomførere. Dette krever at prosjektdriveren har et godt kontaktnett og flere fysiske tilknytningspunkt. Evaluering av Trondheim kommunes forrige næringsplan og oppfølgingen av denne viser både styrker og svakheter vedrørende egne selskapsdannelser versus operasjonalisering av næringsarbeidet i kommunens organisasjon. En har lyktes best der det er etablert daglig praktisk samarbeid om ideer, eierskap, finansiering, prosjektledelse og felles lokalisering av prosjektleder og samarbeidende staber. Foreliggende forslag til regional næringsplan legger til grunn at det ikke etableres eget næringsselskap. Erfaringene tilsier at dette er et fornuftig valg og at det bør prioriteres å utvikle videreføringen av den regionale næringsplanen innenfor Trondheimsregionens virksomhet. Dette ivaretar politisk og administrativt engasjement i kommunene/fylkeskommunen, bidrar til å utvikle en felles arbeidsform for alle involverte og bidrar til at kompetanse og erfaringer videreutvikles i kommunene/fylkeskommunen. God kommunikasjon mellom de deltakende partene i prosjekter, og overfor politiske organer, næringslivets organer og FoU-miljøene er en suksessfaktor, likeså kommunikasjon overfor Trondheimsregionens egen befolkning, næringsliv, nasjonale og internasjonale interesser og myndigheter. Trondheimsregionen, med en organisasjonsutvikling som beskrevet overfor, skal på dette grunnlag utvikle et kontaktnett og kommunikasjonsarbeid på fellesskapets vegne, samtidig er det kommunenes felles ansvar å bidra til at kommunikasjonen ivaretas. Hvordan komme raskt i gang? Utviklingsplan 2010 for Trondheimsregionen har ambisjoner om en rask oppstart av videreføringen av regional strategisk næringsplan. Dette er forsterket av signalene både i rådmannsforum og i Trondheimsregionen om at næringsplanen og IKAP skal være de primære satsingsområdene dette året. Det foreligger også avklart finansiering for videreføring av næringsarbeid i 2010, ikke minst gjennom tildelt næringsfond på 2,3 mill kr fra STFK. Ut fra dette er det uheldig om alle prosesser avventes inntil endelig politisk behandling i Trondheimsregionen i juni. På bakgrunn av de klare føringene som foreligger, bør Trondheimsregionen gjennom daglig leder og rådmannsforum igangsette deler av videreføringen raskt. Gjennom å samhandle med de aktuelle aktørene i et framtidig næringsråd bør det umiddelbart igangsettes prosess for ansettelse av prosjektdriver. Her vil Trondheim kommune med vertskommunefunksjonen bli den sentrale instans. For en del mål og strategier er det også prosesser som allerede er i gang og som kan videreføres løpende, og det er enkelte tiltak som er beskrevet som er åpenbar for videreføring. Fokus bør i først omgang rettes mot tiltak som raskt kan iverksettes og gi umiddelbare resultat. Forventet kommunal forpliktende oppfølging I planforslagets vedlegg 1 er det tatt opp hvordan hver kommune kan gripe an en videre håndtering av planen. Kommunene oppfordres, ut fra bakgrunnsdokumentene, til å identifisere næringer hvor den enkelte kommune kan bidra eller har fortrinn, og hvordan en kan utvikle løsninger i forhold til definerte hindringer for god næringsutvikling. Dette er utledet til åtte kulepunkter for konkret oppfølging i den enkelte kommune, blant annet er det forutsatt at kommunene lager egne næringsplaner.

55 To kulepunkt omhandler sammenligning av saksbehandlingstid for plan- og byggesaker og spekter av avvik. Det vil være lite rasjonelt at hver kommune utreder dette, det bør heller defineres et snarlig felles prosjekt som utreder hele regionen. Videre er det viktig å presisere at det ikke skal kreves at det legges opp til egne kommunale næringsplaner for hver kommune. Det er denne regionale planen som er felles strategisk næringsplan for kommunene, og kommunene viderefører denne gjennom en felles handlingsdel og sitt konkrete næringsutviklingsarbeid. I dette arbeidet er flere av kulepunktene sentrale, sammen med at selvangivelsen som hver kommune har utarbeidet i planprosessen blir oppdatert hvert år. Endelig vedtatt strategisk næringsplan De forliggende dokumentene er et forslag som ligger til grunn for behandling og videreutvikling av planen. Når den politiske behandlingen i kommunene og i Trondheimsregionen er sluttført, skal det presenteres en endelig utgave av regional strategisk næringsplan for Trondheimsregionen.

56 Forslag til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Utarbeidet for Trondheimsregionen av Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) OBS: Trondheimsregionen brukes i dette dokumentet på to forskjellige måter: 1. Område: Trondheimsregionen som et geografisk område bestående av elleve kommuner. 2. Organ: Samarbeidsorganet Trondheimsregionen som består av ordfører, opposisjonsleder og rådmann i de samme elleve kommunene + Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Når vi i denne planen mener Trondheimsregionen som organisasjon, skriver vi navnet i kursiv. 1

57 Hvem er dette en plan for? Denne planen er utarbeidet for elleve kommuner og Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) i det politiske samarbeidsorganet Trondheimsregionen. De forslag til tiltak som står i planen omhandler tiltak som kommunene og STFK skal løse i fellesskap gjennom organet Trondheimsregionen, eller hver for seg. Planen er utarbeidet av Næringsalliansen for Trondheimsregionen som består av næringsforeningene i de elleve kommunene. Strategien inneholder også oppgaver som er viktige for regionen, men som må løses av andre parter enn de elleve kommunene og STFK. Disse tiltakene er formulert som forventninger til de aktuelle partene. Det er også foreslått hvem som er viktige samarbeidspartnere for de ulike tiltakene. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er laget ut fra en forutsetning om at det etableres en nettverksorganisasjon hvor Trondheimsregionen samarbeider med næringslivet, FoU/utdanningsinstitusjonene og virkemiddelapparatet for å gjennomføre disse tiltakene (se modell i mål nr. to). Denne strategien er for de elleve kommunene og STFK, men i prinsippet er det ikke noe i veien for at andre kommuner/enheter kan slutte seg til arbeidet. Sett i lys av de utfordringer som har vært knyttet til andre forsøk på samarbeid om felles næringsutvikling, er det imidlertid noen premisser denne strategien bygger på som man må akseptere for å få til et vellykket samarbeid. Det er å akseptere storbyen Trondheim som noe positivt, at man bør ha hovedfokus der det er et betydelig og/eller voksende marked, og at FoU/utdanningsmiljøene er regionens største fortrinn. Hva består planen av? En plan som gjelder for Trondheimsregionen (de elleve kommunene og Sør-Trøndelag Fylkeskommune). En disposisjon for en sak til alle kommunestyrer hvor kommunene supplerer den overordnede strategien med lokale, operative, tiltak. Forventninger til andre aktører. Det vil si næringslivet, Innovasjon Norge, Sør- og Nord- Trøndelag Fylkeskommune, SINTEF og NTNU/HiST/HiNT, og enkelte andre aktører. Oppbygging av strategien Planen har ett overordnet mål og seks mål. For hvert mål er det satt opp strategier for å nå målet, med tilhørende tiltak, indikator, ansvarlig, samarbeidspartner og frist. Forslaget til strategiplan som er beskrevet i dette dokumentet utgjør Bakgrunnsdokumentet for delprosjekt fem i arbeidet med Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og må sees i sammenheng med de øvrige fire Bakgrunnsdokumentene som er utarbeidet i denne sammenheng. Fremdriftsplan, når skal strategiene gjennomføres I kolonnen for når strategiene skal være gjennomført er stort sett alle tiltak foreslått i de første årene. Årsaken til det er at vi ser på dette dokumentet som Versjon 1 som skisserer strategier Trondheimsregionen skal lage sammen med partnerne på kort sikt, med tanke på gjennomføring på mellomlang og lang sikt. 2

58 Ansvarlig og Samarbeidspartner I strategidelen av dette dokumentet er det en kolonne som beskriver hvem som er ansvarlig for tiltaket, og en for hvem som er viktige samarbeidspartnere for å gjennomføre tiltaket. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen bygger på at det er de nåværende eierne som skal gjennomføre tiltakene. Det vil si kommunene og STFK hver for seg, eller i fellesskap gjennom Trondheimsregionen. I kolonnen for Samarbeidspartner står de NAT mener det er nødvendig å samarbeide med for å realisere tiltakene. De fleste samarbeidspartnere er foreslått som en del av det som skal bli en fremtidig nettverksorganisasjon for å følge opp planen. Når nettverket er etablert, er det naturlig å lage en ny versjon av strategidokumentet som er for den nye nettverksorganisasjonen. Avgrensning mot andre aktører En stor utfordring når det gjelder innholdet i dokumentet er å avgrense det mot andre aktører generelt, og mot andre forvaltningsnivåer spesielt. Mange av de tiltakene som i dette dokumentet er tillagt Trondheimsregionen, kan med fordel løses på et annet nivå. Tiltakene er allikevel tatt med her fordi de må ivaretas av Trondheimsregionen inntil det er avklart om noen andre løser dem. En viktig oppfølging av denne planen er derfor å gjennomføre en oppgavefordeling med andre nivåer. Det vises i denne sammenheng til det pågående utredningsarbeid etter Belbo-utvalget. Strategidokumentet legger i denne sammenheng følgende tilnærming til grunn: 1. I tillegg til at det lages en Triple Helix organisasjon (*) for Trondheimsregionen (se under) bør det lages en tilsvarende for Trøndelag. Man bør satse på Trøndelagsnivået fordi man der har Trøndelagsrådet som tilsvarer det politiske samarbeidsorganet Trondheimsregionen. Det bør ikke lages en tilsvarende konstruksjon på fylkesnivå, fordi det da blir for mange organer. 2. Deretter lages det en arbeidsfordeling (blå pil i figuren) hvor man bestemmer hvilke saker som skal løses på hvilket nivå. Det vil si hvilke oppgaver som skal løses av Triple Helix Trøndelag og Triple Helix Trondheimsregionen. Næringsliv Fellesarena Offentlig NHO/NAT Triple Helix Trøndelag Trøndelagsrådet? NAT/NHO Triple Helix Trondheimsregionen Trondheimsregionen (*) Triple Helix: samarbeid mellom tre parter = næringslivet, FoU/utdanning og det offentlige. 3

59 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen bygger på følgende fundament: 1. De elleve kommunene i Trondheimsregionen har ulike styrker og er gjensidig avhengige av hverandre. Det som gagner en kommune gagner regionen. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som avgjør om vi får et lønnsomt næringsliv og et godt velferdstilbud. 2. Det er verdiene som skapes i næringslivet (uavhengig av om det er offentlig eller privat eid) som er grunnlaget for velferdstilbudet i offentlig sektor. Vårt arbeid for et godt næringsliv er derfor et fundament for å kunne utvikle våre velferdstilbud. 3. En god offentlig sektor er viktig for å skape et godt næringsliv og en attraktiv region. 4. Kunnskapsmiljøene er regionens største fortrinn. Vår viktigste oppgave er å beholde dette fortrinnet, å bruke kunnskapen til å utvikle dagens bedrifter, og å starte nye basert på kunnskapsmiljøene. 5. Uten et marked er det ikke et næringsliv. Vi skal derfor ha størst fokus på å utvikle de bedrifter der det er et stort marked og/eller der det er et voksende marked. 6. Et godt hjemmemarked er som hovedregel en forutsetning for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor viktig at kommunene og næringslivet gjennom innkjøp bruker lokale leverandører der dette er mulig. 7. Salg av varer og tjenester til andre regioner eller til utlandet medfører pengestrøm inn til vår region. Dette er ekstra gunstig og skal ha ekstra fokus. 8. Å ha en stor by er i næringssammenheng et pluss for regionen, og ikke en trussel. 9. Vi ser positivt på dem som lykkes i næringslivet. Privat eierkapital er viktig for å utvikle et sterkt næringsliv siden fraværet av privat kapital er en begrensende faktor i Trondheimsregionen. 10. All næringsvirksomhet og næringsutvikling skal være basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene medfører begrensninger, men også muligheter for nye produkter og tjenester. Trondheimsregionen må spille en aktiv rolle i å utnytte markedet for varer og tjenester knyttet til et bedre miljø. 11. Vi skal satse mest på de områdene hvor vi allerede er gode, og/eller der vi har et potensial for å bli gode. 12. Vi skal satse på ideen ut fra hvor god den er og ikke ut fra om hvor den er geografisk plassert. 13. Næringsutvikling må stå på dagsordenen hele tiden, og skje i nært samarbeid mellom kommunene og næringslivet. Alle kommuner skal derfor hvert år evaluere og eventuelt revidere kommunens operative handlingsplan og selvangivelsen i samarbeid med næringslivet. At beslutningstagere forstår utviklingen som foregår og hvilke tendenser som lar seg forsterke eller svekke, er et fundament for alt næringsarbeid. 14. Vi skal vite status og utvikling på de viktigste indikatorene for næringsutvikling i regionen. Og vi skal gjøre disse tilgjengelig for alle på internett. 15. Det tar lang tid å endre kultur og holdninger, og oppnå resultater. Vi må være langsiktige når vi setter i gang prosjekter. 4

60 Overordnet mål Overordnet mål: Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i Forklaring: Sør-Trøndelag har i dag fem prosent av BNP og seks prosent av befolkningen. Hvis vi hadde hatt en andel av BNP tilsvarende seks prosent, ville det betydd en verdiskaping på 17 milliarder mer enn i dag. Siden vi antar at resten av landet øker sin BNP, må vi øke mer enn 17 mrd. Vi skal måle BNP i vår region sammenlignet med andre storbyregioner. Indikatorene er utviklet i samarbeid med Senter for Økonomisk Forskning ved NTNU. Det må imidlertid gjøres et utviklingsarbeid før man konkluderer endelig på disse. Blant annet for å vurdere om en kan bryte BNP-tall ned på kommunenivå og dermed på Trondheimsregionen. Indikatorer / overvåkning: 1. Sysselsettingsvekst: Vekst i sysselsetting for regionen. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. Tallene deles i offentlig og privat sektor. 2. Gjennomsnittlig inntekt: Gjennomsnittlig inntekt pr skatteyter i regionen. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. 3. Bedriftenes lønnsomhet: Andel regnskapspliktige foretak med positivt resultat. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. 5

61 Mål og strategier 1. Mål: Trondheimsregionen skal være best på å utvikle og starte bedrifter basert på forsknings- og utviklingsmiljøene (FoU) og utdanningsinstitusjonene. Forklaring: Indikator: FoU og utdanningsinstitusjonene er regionens viktigste fortrinn. Derfor er vår fremste oppgave å utnytte dette fortrinnet til å skape og utvikle bedrifter. Selv om målene ikke er prioritert, anser vi mål nr. 1 for å være det viktigste suksesskriterium for regionen. Det er viktig å få frem at dette punktet er like relevant for eksisterende bedrifter som for etablering av nye: Skal vi øke verdiskapingen, må alle bedrifter satse på innovasjon. Dette punktet gjelder derfor alle næringer. 1: Andelen bedrifter som har utviklingsprosjekter sammen med FoU/utdanningsmiljøene. 2: Antall nystartede bedrifter fra FoU/utdanningsmiljøene i Trondheimsregionen sammenlignet med Bergens-, Stavanger- og Osloregionen. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner Når 1.1 Trondheimsregionen skal etablere den beste praksis for å koble næringsliv og FoU/utdanningsmiljøene. Etablere en strategi for å måle og avstemme utdanningstilbudet opp mot næringslivets behov. Strategi valgt og implementert. Trondheimsregionen NTNU HiST/HiNT NAT NHO 2010 Etablere en strategi for å ha flest mulig studentoppgaver ute i næringslivet. Sikre at det finnes systemer for å måle hvor mye HiST/HiNT/NTNU/SINTEF omsetter for i regionens næringsliv. Øke eksisterende bedrifters samarbeid med FoU/utdanningsmiljøene gjennom å lage en strategi for å koordinere og styrke initiativ som Idéportalen, Utspring, Kompetansemeglere, og eventuelt etablere nye ved behov. Strategi valgt og implementert. Eget målepunkt på andelen som er utenfor Trondheim kommune. Indikator eksisterer. Må benyttes på samme måte av samtlige enheter. Andelen næringslivsledere som sier det er vanskelig å komme i inngrep med FoU og utdanningsinstitusjonene (spørreundersøkelse). Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen NTNU HiST/HiNT NAT NHO NTNU HiST/HiNT SINTEF NTNU HiST/HiNT SINTEF

62 1.2 Trondheimsregionen skal være best på industrielle læreprosesser (se Bakgrunnsdokument 2, pkt 5.4). 1.3 Trondheimsregionen skal bidra til etablering av Nordens beste økonomi- og ledelsesutdanning innen kommersialisering av teknologi, kunnskapsøkonomi og finansiell økonomi. 1.4 Trondheimsregionen skal være stedet hvor flest ansatte ved høgskole og universitet starter egne bedrifter. 1.5 Trondheimsregionen skal ta i bruk innovasjonspotensialet som ligger i opplevelsesøkonomi (kultur og kreative næringer). Etablere en strategi for målrettede læreprosesser som gir økt læring innen spesifikke og helt nødvendige områder for det lokale næringsliv. Være en pådriver i arbeidet med å utrede og få på plass en slik utdanning (jfr. eget prosjekt som pågår). Sikre en strategi for at det skal bli nok midler til pre-seed i regionen. Trondheimsregionen skal sammen med partnerne evaluere kvaliteten, kapasiteten og bredden på inkubatorene i regionen. Trondheimsregionen skal gjennomføre et prosjekt for hvordan næringslivet bedre kan bruke kultur og kreative næringer som grunnlag for innovasjon. Strategi valgt og implementert. Eget målepunkt på andelen som er utenfor Trondheim kommune. Positiv beslutning tatt ved NTNU og HIST. Strategi vedtatt. Eget målepunkt på andelen som er utenfor Trondheim kommune. Evaluering gjennomført og oppfølgingsstrategi valgt og implementert. Prosjekt gjennomført og anbefalingene er innarbeidet. Trondheims- Regionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen NTNU HiST/HiNT NAT SINTEF NHO NTNU HiST NAT NHO NTNU HiST/HiNT NTNU HiST/HiNT SIVA LEN NAT NHO NTNU, SINTEF HiST Fagråd for Kreative og kulturbaserte næringer (ved Næringsforeningen i Trondheim)

63 1.6 Jordbruket og skogbruket i Trondheimsregionen skal være ledende i bruk av ny teknologi på samme måte som alle andre bransjer i regionen (jfr. strategi 1.8). 1.7 Trondheimsregionen skal ha den høyeste andelen studentbedrifter (*) som kan videreføres på kommersielt grunnlag. 1.8 Næringslivet i Trondheimsregionen skal ligge helt i front i Norge mht. innovasjon og FoU. 1.9 Trondheimsregionen skal arbeide for å påvirke sentrale myndigheter til å styrke rammebetingelsene og utviklingsmulighetene for FoU, herunder laboratorier og utdanning i regionen. Trondheimsregionen skal gjennomføre et prosjekt for hvordan regionen skal bli ledende på ny teknologi i landbruket. Studenter på alle relevante studier tilbys veiledning i å starte studentbedrifter, eller på annen måte tilbys etablererkunnskap. Legge til rette for at næringslivet deltar aktivt i utviklingsprogram som kan gjøre enkeltbedrifter og klynger enda sterkere mht FoU (Arena program, Centres og Excellence, etc). Etablere en handlingsplan for hvilke saker som skal prioriteres og hvordan regionen skal drive lobbyvirksomhet overfor sentrale myndigheter. Prosjekt gjennomført og anbefalingene er innarbeidet. Trondheimsregionen skal ha prosentvis flere studentbedrifter enn de andre storbyene FOU-utgifter i næringslivet målt per sysselsatt. Antall FOU-årsverk i næringslivet ift. innbyggerantallet. Kort sikt: Økte bevilgninger til FoU og utdanning i regionen. Lang sikt: Etablering av nye laboratorier og testfasiliteter. Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Fylkesmannens landbruksdirektør Forumet Skognæringa i Trøndelag NTNU HiST HiNT NHO NAT Innovasjon Norge NTNU HiST/HiNT SINTEF NHO NTNU HiST/HiNT SINTEF NAT NHO og løpende (*)Med studentbedrift menes det her bedrifter etter samme prinsipp som Ungt Entreprenørskap. 8

64 2. Trondheimsregionen skal være best på samarbeid mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix) på områder hvor det er betydelige marked. Forklaring: Triple Helix viser til et tresidig samarbeid mellom kunnskapsmiljøene, næringslivet og det offentlige for å utvikle næringslivet. Det er et arbeid i gang på fylkesnivå for å forsterke dette samarbeidet (oppfølging av Belbo-utvalget). I Bergen og Stavanger er det opprettet egne selskaper for å gjøre regionalt næringsutviklingsarbeid. Forslaget i denne planen er å ikke lage et selskap, men en nettverksorganisasjon, hvor hoveddelen av arbeidet foregår i deltagernes organisasjoner, og bare en mindre del i regi av nettverket. Nettverkets hovedfunksjon er koordinering. Etablering av en organisasjon for dette i Trondheimsregionen må avklare arbeidsfordelingen i forhold til tilsvarende prosjekt på fylkesnivå. Det er i tillegg viktig at man i dette arbeidet legger størst vekt på å samarbeide om å utvikle de bransjene hvor det er et stort marked/markedspotensial. Indikator: Triple Helix-nettverket skal ha som hovedoppgave å koordinere og lede gjennomføringen av denne strategiplanen. Triple Helix-organisasjon er etablert og fungerer. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 2.1 Etablere en felles nettverksorganisasjon ( Triple Helix Etablere organisasjonen. Organisasjonen Trondheims- NTNU Trondheimsregionen ) for FoU/udanningsinstitusjoner, opprettet. regionen HiST/HiNT Næringsalliansen/NHO, Trondheimsregionen og Ansette prosjektdriver. Prosjektdriver er Trondheims- SINTEF virkemiddelapparatet (*). ansatt. regionen NAT, NHO Gjennomføre 3-4 møter i Møter Trondheims- Innovasjon året for å styre gjennomført. regionen Norge gjennomføringen av (*) Se figur neste side for organisering av samarbeid. fellesprosjektene. Gjennomføre en årlig konferanse (til erstatning for en eller flere av dagens). Konferanse gjennomført. Trondheimsregionen Når Årlig Årlig 9

65 Nettverksorganisasjon for det videre arbeidet De fire hovedpartene møtes 3-4 ganger pr år. Det vil si Trondheimsregionen, FoU/utdanning (HiST, NTNU og SINTEF), virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Sør-Trøndelag Fylkeskommune) og næringslivet (Næringsalliansen for Trondheimsregionen og NHO). Dette nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdriver (PD) som koordinerer felles prosjekter. Hovedoppgaven er å sørge for at Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen blir gjennomført og fulgt opp. Viktige innledende arbeidsoppgaver er: Avklare forventninger til hverandre Lage en plan for årets oppgaver (dvs. bli enige om hvilke av tiltakene i Strategisk næringsplan som skal gjennomføres i 2010) FoU/Utdanning: HIST NTNU SINTEF Trondheimsregionen Trondheims ordfører +1 Prosjekt - driver Virkemiddel apparatet: STFK Innovasjon Norge Næringslivet: NAT Trh + 1 NHO 10

66 3. Mål: Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Forklaring: Indikator: Regionens politikere fatter hver dag avgjørelser som er viktige for om Trondheimsregionen skal være et gunstig sted å drive næringsutvikling. Det er viktig å sørge for at disse vedtakene er godt forankret i næringslivets behov. Målet må være ikke bare å snakke mer sammen, men å gjøre mer sammen. Andelen næringslivsledere i storbyregionene i Norge som sier seg enig i at deres politikere gjør en god jobb for å utvikle næringslivet. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 3.1 Hver kommune skal ha en felles arena Kommunene skal i sine Møter gjennomført i alle Kommunene NAT for næringsliv og næringsplaner angi en arena, og kommuner. STFK NHO kommunestyre/fylkesting. gjennomføre minimum et årlig 3.2 Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på agendaen knyttet til næringsplanen. 3.3 Kommunene skal arbeide for flere kommunestyremedlemmer fra næringslivet (se også forventninger til næringslivet ). 3.4 Alle politikere skal besøke minimum en bedrift hvert år. 3.5 Regionen skal arbeide for et bedre tverrpolitisk samarbeid som sikrer større kraft på regionens lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter. treff. Kommunene skal lage en plan for oppfølging av næringsstrategien slik at det på alle møter er minst en offensiv sak knyttet til næringsutvikling. Evaluere organiseringen av det politiske arbeidet med tanke på om det er tilpasset deltagelse fra næringslivet. Lage en ordning på komité- eller kommunestyrenivå, eller annen inndeling, for besøk i bedriftene. Etablere minst en tverrpolitisk arena hvor politikere på alle tre nivåer møtes, sammen med næringslivet, og hvor regionalt gjennomslag mot nasjonale myndigheter er tema i tillegg til enkeltsakene. Minst 6 positive og offensive medieoppslag i året i snitt pr kommune knyttet til næringslivssaker i kommunen. Evaluering gjennomført, og anbefalingene gjennomført. Alle kommuner har en plan for bedriftsbesøk. Besøk gjennomført. Arena etablert. Kommunene STFK Kommunene STFK Kommunene STFK Trondheimsregionen NAT NHO NAT NHO NAT NHO NAT NHO Når Årlig Månedlig 2010 Årlig

67 4. Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. Forklaring: Indikator: I en global økonomi kan nye bedrifter startes uavhengig av hvor initiativtageren bor. For å legge til rette for næringsutvikling er det derfor viktig å være attraktiv ved å stimulere til etablering. Trondheimsregionen skal derfor fortløpende kartlegge og fjerne hindringer for næringsutvikling. Andelen næringslivsledere i storbyregionene i Norge som sier seg enig i at det i deres region er få hindringer for å starte en bedrift. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 4.1 Trondheimsregionen skal ha et moderne Lage realistiske Fem prosentpoeng Trondheims- Vegforum Tr.lag og effektivt transportnett for gods- og finansieringspakker for å få årlig reduksjon i regionen STFK/NTFK persontransport som er dimensjonert for stamveier og nye fylkesveier andel av E6 som Stortingsbenken den reelle trafikkveksten og krav om økt opprustet til gjeldende ikke er 90km/t, tilgjengelighet. standard innen og fylkesveg som ikke er 80km/t. Med andelen i 2010 som Arbeide for at: - reisetiden med tog til Oslo i 2020 er kuttet til maksimum 4,5 t og til Steinkjer til maksimum 1,5t. - strekningen Trondheim - Oslo bygges først dersom det bygges høyhastighetsbane i Norge. 100%. Vedtak i Stortinget i NTP i Trondheimsregionen Jernbaneverket NAT NHO STFK/NTFK Stortingsbenken Når Årlig

68 4.2 Regionen skal score over landssnittet i realfagene, som er viktigst knapphetsfaktor for utdanningsinstitusjonene. Arbeide for at byggestart for ny godsterminal er senest 2016, og at det samtidig er bygd nok dobbeltspor til at kapasiteten på den nye terminalen kan tas i bruk. Arbeide for at vedtak om lokalisering av ny sentralhavn til erstatning for Brattøra er gjort senest samtidig med lokaliseringsvedtak for ny godsterminal/logistikkknutepunkt. Arbeide for at Trondheim Lufthavn Værnes bygges ut til kapasitet for minst 5 mill reisende per år. Arbeide for å sikre flere direkte utenlandsruter fra Værnes, gjennom blant annet å etablere et fond for markedsføring/stimulering av rutetilbud, etc. Kommunene og fylkeskommunen skal implementere planer for hvordan de skal komme over landssnittet mht. karakterer i matematikk og realfag i grunnskolen. Lokal enighet om lokalisering i Utbyggingsvedtak i Stortinget i NTP i Lokal enighet i Vedtak i Avinor om utbygging. Fond etablert. Måles hvert år: Antall direkteruter fra Værnes. Alle kommuner er over snittet. Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Kommunene STFK Jernbaneverket NAT NHO STFK/NTFK Stortingsbenken Trondheimsfjordens interkommunale havn NAT NHO STFK/NTFK Stortingsbenken Luftfartsforum Avinor NAT NHO STFK/NTFK Stortingsbenken Luftfartsforum Avinor NAT NHO STFK/NTFK Stortingsbenken HiST NTNU

69 4.3 Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen. 4.4 Saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad, og fra komplett søknad. Sluttføre arbeidet med Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP). Opprette nytt regionalt tomteselskap som står ansvarlig for at det er nok regulert og utbyggingsklart areal, at arealet markedsføres og at infrastruktur som vei er tilfredsstillende. Sørge for at det er nok ferdig regulert næringsareal. Kommunene skal sammenligne saksbehandlingstiden med andre og redusere den hvis man ligger høyt, og skal implementere et konkret mål i antall dager for saksbehandlingstiden. Kommunene skal måle og oppgi standardavviket som indikator på hvor forutsigbar saksbehandlingstiden er. Planen vedtatt Selskap etablert Regionen skal ha et bredt tilbud av tomter til konkurransedyktige priser. Alle kommuner skal være blant de 25% beste av sammenlignbare kommuner. Standardavvik innført i rapportering. Trondheimsregionen Trondheimsregionen NAT NHO NAT NHO Innen våren 2010 Kommunene NAT NHO Et nytt regionalt tomteselskap i regi av kommunene 2012 Kommunene Nabokommunene 2013 Kommunene Nabokommunene

70 4.5 Trondheimsregionen skal være ledende på innovasjon i drift og tjenester i offentlig sektor. 4.6 Trøndelag skal ha en strømpris som er lik eller lavere enn landet for øvrig. 4.7 Næringslivet i regionen skal ha en sterk internasjonal forankring både på eksport og etableringssiden. Næringslivet i regionen skal ha en gjennomsnittlig økning av eksporten som er minst 7,5% over landsgjennomsnittet 4.8 Regionen skal aktivt bidra til å forsterke kulturen for å starte bedrifter (gründerånd). Alle kommuner skal delta i minst ett innovasjonsprosjekt hvert år. Arbeide for at det bygges overføringslinjer fra Sogn og Fjordane til Midt-Norge med byggestart senest 2013/14. Sammen med relevante organisasjoner lage en strategi for kompetansebygging, nettverksbygging, bistand til bedrifter i deres internasjonaliseringsarbeid, og involvere regionens bedrifter i internasjonale prosjekter. Sikre regionen et innflaggingskontor. Gi alle ungdomsskoleelever og elever i videregående skole tilbud om å delta i Ungt Entreprenørskap eller tilsvarende programmer for å lære gründerånd. Kommunene skal ha minst ett tiltak for å øke elevenes innsikt i lokalt næringsliv (utover Ungt Entreprenørskap). Prosjekt gjennomført hvert år. Endelig vedtak fattet Strategi etablert. Vedtak om videreføring og finansiering. Prosentandelen elever som har tilbud om gründeropplæring. Alle kommuner har ett tiltak. Kommunene STFK Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Kommunene STFK Kommunene SINTEF HiST NTNU HiNT NHO / NAT NHO NAT Stortingsbenken NiT/Midt-Norsk Handelskammer Internasjonalt Forum Access Mid-Norway 2010 NAT NHO Ungt Entreprenørskap Årlig 15

71 4.9 Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å handle lokalt der dette er mulig. Alle kommuner skal tilby aktiv bistand til gründere gjennom et koordinert og lett tilgjengelig tilbud one stop shopping (fysisk og/eller elektronisk). Alle kommuner har etablert et koordinert og lett tilgjengelig opplegg for gründerhjelp. Kommunene STFK NAT / NHO FoU/utdanning LEN Se også tiltak under mål Offentlige innstanser skal Kommunene har Kommunene Lokal 2010 vurdere sine rutiner for laget lokal vurdering næringsforening innkjøp for å tilpasse disse av innkjøpsrutiner. Fylkesmann til lokalt næringsliv, Næringsforeningene Fylkeskommunene innenfor de rammer som har laget opplegg settes av offentlig for måling av lokal anskaffelsesregelverk. samhandling. Lokalt næringsliv bør sette seg konkrete mål om økt samhandling og følge opp dette. Sammen med næringslivsorganisasjoner vise vellykkede eksempler på lokalt innkjøp. Fire medieoppslag i året om positive eksempler. Trondheimsregionen NAT NHO Årlig 4.10 Regionen skal få opphevet nasjonale føringer som diskvalifiserer storbyregioner i virkemiddelsammenheng Regionen skal ha løst alle hindringer for næringsutvikling (jfr. Bakgrunnsdokument 4 i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen). Kjøre et lobbyprosjekt mot statlige myndigheter. Arbeide aktivt for å løse samtlige hindringer for vekst som er skissert i Bakgrunnsdokument 4 og som ikke er medtatt som egne strategier eller tiltak i denne versjonen av planen. Regelverket endret. Hindringer løst. Trondheimsregionen Trondheimsregionen Stortingsbenken NHO Flere aktuelle samarbeidspartnere avhengig av tiltak (næringslivet, FoU/utdanning, og lignende)

72 5. Mål: Trondheimsregionen skal ha 1-3 nasjonale og 1-3 internasjonale kunnskapsnav. Forklaring: Med kunnskapsnav menes næringer hvor regionen har konsentrasjon av forskning og utdanning på internasjonalt nivå, utviklingsavdelinger og testfasiliteter, kompetent venturekapital, og bedrifter som gjennom posisjon i bransjen evner å kommersialisere kompetansen. Å velge et kunnskapsnav betyr at det får økt fokus når det gjelder FoU, utdanning og utdanningskvalitet, innovasjon og kommersialisering, venturekapital og kompetent kapital, samt fokus på å tiltrekke kompetanse på global basis, og å tiltrekke internasjonale kunnskapsfunksjoner og teknologiutvikling. Indikator: Eksempler på kunnskapsnav kan være: Olje og gass, energi, bygg og anlegg, havbruk, materialer, IKT, helseteknologi, instrumentering og arbeidsprosesser/ledelse. Utfordringen er at selv om Trondheimsregionen er god innenfor disse sektorene, er det ikke opplagt at man oppfyller den strenge definisjonen på et kunnskapsnav. Kunnskapsnav er valgt, og det er laget en strategi for å utvikle disse. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 5.1 Regionen skal velge ut Trondheimsregionen skal sammen med HiST/NTNU/SINTEF og Valget er Trondheims- NTNU og forsterke 1-3 næringslivet velge ut 1-3 næringsområder hvor regionen har gjennomført. regionen HiST internasjonale eller kan etablere, internasjonale kunnskapsnav. Valg av SINTEF kunnskapsnav. kunnskapsnav skal sees i sammenheng med NAT merkevareprosjektet. NHO Når Regionen skal vurdere å velge ut og forsterke 1-3 nasjonale kunnskapsnav. Trondheimsregionen skal sammen med FoU/utdanningsmiljøene, næringslivet og virkemiddelapparatet lage en strategi for hvordan de internasjonale kunnskapsnavene skal utvikles og gi økt vekst. Trondheimsregionen skal sammen med HIST/NTNU/SINTEF og næringslivet velge ut 1-3 næringsområder hvor regionen har eller kan etablere, nasjonale kunnskapsnav. Strategi valgt og implementert. Valget er gjennomført. Trondheims Regionen Trondheimsregionen NTNU HiST SINTEF NAT NHO NTNU HiST SINTEF NAT NHO

73 Trondheimsregionen skal sammen med FoU/utdanningsmiljøene, næringslivet og virkemiddelapparatet lage en strategi for hvordan de nasjonale kunnskapsnavene skal utvikles og gi økt vekst. Målet er at de nasjonale kunnskapsnavene etter hvert skal utvikle seg til å bli internasjonale. Strategi valgt. Trondheimsregionen NTNU HiST SINTEF NAT NHO Innovasjon Norge Mål: Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen I Norge. Forklaring: Indikator: Trondheimsregionen har den sterkeste netto innflyttingen av storbyregionene i Norge. Regionen skårer også høyere på Attraktivitetsbarometeret enn de andre storbyregionene, og ligger helt på topp i Omdømmebarometeret. Dette er viktig i en tid hvor mangel på arbeidskraft gjelder. Gode velferdstilbud og et spennende kulturliv er en selvskreven del av attraktiviteten. Dette er imidlertid ikke medtatt i denne næringsplanen, da vi legger til grunn at det offentlige i andre sammenhenger sørger for at vi har slike tjenester og tilbud i nasjonal toppklasse. Trondheimsregionen skal komme best ut av de årlige målinger via Omdømmebarometeret (Se Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 6.1 Trondheimsregionen skal opprettholde sin Etablere en strategi for Måles via Trondheimsregionen NAT status som den mest attraktive hvordan opprettholde denne Omdømmebarometeret. storbyregionen i Norge for å sikre en posisjonen. befolkningsvekst på i året. 6.2 Antallet mennesker som når Trondheim innen en times reising skal økes med ti prosent gjennom en større pendlerregion. 6.3 Trondheim skal være studieby nr. 1. Trondheimsregionen skal bidra til at Studieby1 har ressurser til å sikre at Trondheim er den foretrukne studiebyen i Norge. Se tiltak og indikatorer under strategien Trondheimsregionen skal ha et moderne og effektivt transportnett for gods og persontransport under mål 4, samt Bakgrunnsdokument 4, kapittel 2. Trondheim skårer best på nasjonal kåring. Trondheimsregionen Studieby1 Når Årlig Årlig 18

74 6.4 Trondheimsregionen skal øke antallet studenter og PhDer som blir i byen etter studiene. 6.5 Trondheimsregionen skal ta godt vare på utenlandsk arbeidskraft som ønsker å etablere seg i regionen. 6.6 Trondheimsregionen skal ha en merkevare som er knyttet til kommersialisering av regionens FoU-kompetanse, som er nasjonalt kjent. 6.7 Regionen skal legge til rette for en befolkningsvekst på i året gjennom å legge til rette for stor boligbygging slik at billigere boliger blir et konkurransefortrinn i forhold til andre storbyer. Trondheimsregionen skal bidra til at Studieby1 har ressurser til å jobbe for at Trondheim skal oppnå global status som studieby. Trondheimsregionen skal sikre at TrøndelagsDagen og tilsvarende initiativ har tilstrekkelige ressurser (#). Trondheimsregionen skal samarbeide med næringslivet om å tilby oppgaver og sommerjobber. Trondheimsregionen skal ha en velfungerende Expattjeneste (*). Trondheimsregionen skal gjennomføre et merkevareprosjekt, og forankre den valgte merkevaren nasjonalt. Vurdere om man har potensial innen visse områder til å ha internasjonal posisjon. Trondheimsregionen skal ha et bredt tilbud av boliger tilpasset etterspørselen. Trondheim øker sin skår på internasjonal kåring. Årlig evaluering gjennomført. Antall studenter som blir igjen etter studiene. Strategi valgt. Årlig evaluering gjennomført. Merkevareprosess gjennomført. Merkevare nasjonalt forankret. Vurdering gjennomført. Prisene på boliger skal stige lavere i Trondheimsregionen enn i andre storbyregioner. Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Studieby1 NAT NTNU/HIST/HINT NHO NAT NHO Expat Mid- Norway Kommunikasjonsbyrå NAT Årlig Årlig 2010 Årlig Årlig 19

75 6.8 Trondheimsregionen skal jobbe for å få enda mer ut av den arbeidskraft som allerede er i regionen. 6.9 Vi skal vite status for næringsutvikling i regionen slik at vi vet at vi alltid går i riktig retning. Gjennomføre prosjekter (à la NHOs Global Future) for å utnytte den kompetanse og arbeidskraft som innvandrerne representerer. Trondheimsregionen skal etablere og drive en database med måling av de viktigste indikatorene/parametrene for næringsutvikling (= de som er medtatt i denne planen, samt en del andre jfr. bakgrunnsdokument nr. 1). Disse indikatorene skal gjøres tilgjengelig for alle på internett. Vekst i antall sysselsatte med innvandrerbakgrunn. Database er etablert og oppdateres årlig. Trondheimsregionen Trondheimsregionen NHO NAT NAV Årlig NAT 2010 Årlig (#) TrøndelagsDagen er en dag hvor kun trønderske bedrifter får markedsføre seg mot studenter i Trondheim. Den skiller seg derfor fra bl.a. Karrieredagen hvor alle kan stille og som domineres av selskaper fra andre regioner. (*) Expat-tjeneste er et tilbud til bedrifter som rekrutterer arbeidstagere fra utlandet. Legger til rette for en vellykket ankomst (bolig, nødvendige dokumenter og andre praktiske ting), en introduksjon til norsk kultur/språk (kurs, sosiale tiltak, aktiviteter), jobb for ektefeller, etc. 20

76 Kostnader og budsjett for oppfølging av planen Det forutsettes at partene bruker midler på oppfølging av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen på samme nivå som for de andre regionprogrammene. Det forutsettes dermed at Trondheimsregionen får en bevilgning fra STFK på lik linje med disse prosjektene, og at kommunene deltar med betydelige midler. Disse ressursene foreslås brukt til: Prosjektdriver (se modell, under mål nr. 2) Drift av database Triple Helix på lokalt nivå: Involvering av næringsliv i prosjekter gjennom lokale næringsforeninger Triple Helix på regionalt nivå Øvrige midler brukes til prosjekter. Altså uten faste ansettelser Slik skal strategien vedtas, rulleres og forankres Vedtak: Næringsalliansen for Trondheimsregionen overleverer forslag til strategi etter konkluderingsmøtet 22. januar. Trondheimsregionen behandler strategien, før den behandles i kommunene/sør- Trøndelag Fylkeskommune og til slutt vedtas i Trondheimsregionen. Hver kommune/stfk vedtar hver sin sak der de slutter seg til strategien og der de avklarer om det er spesielle forhold i plandokumentene som de må følges opp med operative tiltak i kommunen/stfk. Videre må de vedta hvordan de skal følge opp de punkter i strategien der de står som ansvarlig (se vedlegg 1). Rullering: Trondheimsregionen og kommunene evaluerer hvert år strategien i samarbeid med næringslivet, og endrer den ved behov. Forankring: Alle kommunene forplikter seg til å forankre planen i kommunestyret og i rådmannens stab. Det samme gjelder fylkeskommunen. Næringslivet skal forankre den i næringslivet gjennom næringsforeningenes styrer og de informasjonskanaler/medlemsmøter hver enkelt organisasjon har til rådighet. Forventninger til samarbeidspartnere Ut over at de inngår som viktige samarbeidspartnere eller ansvarlige for en del av tiltakene i den strategiske næringsplanen, forventes det følgende av en del aktører i regionen: Til STFK/NTFK Slutte seg til planen. 21

77 Bevilge midler for å gjennomføre planen og prosjektene den genererer. Starte alle møter om næringsutvikling med en gjennomgang av markedet møtet handler om. Ha et klart skille mellom næringsarbeid og annen regional utvikling. Bruke mesteparten av midlene til regional næringsutvikling til skjæringspunktet mellom FoU og næringsliv. Ha ansatte i næringsavdelingene med bred erfaring fra næringslivet på strategisk nivå i forhold til markedet. Være regionens koordinator i lobbyvirksomhet mot nasjonale myndigheter når det gjelder lavere strømpris, bedre vei, etc. Delta i Triple Helix netteverksorganisasjonen. Sørge for at alle videregående skoler tilbyr Ungt Entreprenørskap eller tilsvarende ordning. Legge en strategi for at alle videregående skoler skal være over landssnittet i realfag og matematikk. SINTEF Delta i Triple Helix organisasjonen. Måle aktiviteten sin i regionen. Være aktivt med og velge ut kunnskapsnav og legge en strategi for hvordan disse skal forsterkes. NTNU Være blant Europas 10 beste teknologiske universiteter. Delta i Triple Helix organisasjonen. Etablere Nordens beste økonomi og ledelsesutdanning utdanning innen kommersialisering av teknologi, kunnskapsøkonomi og finansiell økonomi i samarbeid med HIST. Utdanne nok matematikk- og realfagslærere i forhold til behov. Tilby entreprenørskap i lærerutdanningen. Måle aktiviteten sin i regionen. Være aktivt med og velge ut kunnskapsnav og legge en strategi for hvordan disse skal forsterkes. HIST Utdanne nok matematikk og realfagslærere i forhold til behov. Delta i Triple Helix organisasjonen. Etablere Nordens beste økonomi og ledelsesutdanning utdanning innen kommersialisering av teknologi, kunnskapsøkonomi og finansiell økonomi i samarbeid med NTNU. Måle aktiviteten sin i regionen. Være med og velge ut kunnskapsnav og legge en strategi for hvordan disse skal forsterkes. Tilby entreprenørskap i lærerutdanning. HINT Utdanne nok matematikk- og realfagslærere i forhold til behov. Måler aktiviteten sin i regionen. Tilby entreprenørskap i lærerutdanning. 22

78 Trøndelag Forskning og utvikling Måle aktiviteten sin i regionen. Deltar aktivt i oppfølgingen av prosjektene i denne strategien. Innovasjon Norge Starte alle møter om næringsutvikling med en gjennomgang av markedet møtet handler om. Ha ansatte med bred erfaring fra næringsliv på strategisk nivå i forhold til markedet. Bruke pengene til de beste ideene uavhengig av geografi. Være med å lage en strategi for å forsterke de valgte kunnskapsnavene. Delta i Triple Helix organisasjonen. Næringslivet Det er næringslivet selv som er den største drivkraften i å utvikle næringslivet og må derfor benytte alle muligheter som finnes i regionen for å skape økt vekst. Være norgesledende når det gjelder FoU og innovasjon. Tilby studenter relevante studentoppgaver og sommerjobber. Stille opp for Ungt Entreprenørskap eller tilsvarende virksomhet. Jobbe for å få flere næringslivsledere inn i politikken. Være utviklingsorientert og tørre å satse på nye prosjekter. Bidra til å fremme gründerånd både i næringslivet og på andre samfunnsarenaer. Delta på TrøndelagsDagen eller på andre måter bidra til at studentene blir kjent med regionens næringsliv, og dermed øke sjansene for at de blir i regionen etter studiene. Bidra til å etablere den beste praksis når det gjelder å koble næringsliv og utdanningssystemer. Bidra til å utvikle aktive næringsforeninger i alle kommunene. Bidra til økt samarbeid mellom skole og næringsliv. Handelskammeret må delta aktivt i utarbeidelse av eksport-/internasjonaleringsstrategi. Delta i Triple Helix organisasjonen. Videreføre Næringsalliansen for Trondheimsregionen og fremstå samlet på tvers av geografi, bransjer, og organisasjoner. Åpne de relevante fagrådene i næringsforeningene for Triple Helix, det vil si ta inn representanter fra FoU/utdanning og det offentlige. Delta aktivt i utviklingsprogrammer som for eksempel Arena-programmer og Centres of Excellence. Delta i samhandlingsprogrammer lokalt både for å styrke klynger og kunnskapsnav og for å øke handel/lokalt hjemmemarked. StudiebyEN Sørge for at Trondheim skal være studieby nr. 1. Det vil si den foretrukne studiebyen i Norge, og oppnå global status som studieby. 23

79 Vedlegg 1: Mal for innholdet til en kommunal sak om næringsplanen Kommunene slutter seg til strategien i dette dokumentet. De fleste tiltak vil bli gjennomført av Trondheimsregionen. I tillegg må hver kommune gjøre følgende vurderinger: 1. Viser bakgrunnsdokumentene 1 og 3 ( Hva er status for næringslivet i regionen?" og Hva er status og vekstpotensialet for utvalgte bransjer i regionen? ) enkelte næringer hvor vår kommune har en spesiell posisjon? Hva må vi i kommunen gjøre for å ivareta denne bransjen spesielt? 2. Viser bakgrunnsdokument 4 ( Hindringer for næringsutvikling ) enkelte hindringer hvor vår kommune har et spesielt ansvar for å bidra til en løsning? Hva skal vi eventuelt gjøre? Utover disse to hovedspørsmålene må hver kommune følge opp en del konkrete punkter som følger av dette strategidokumentet: Kommunene skal i sine egne næringsplaner velge en arena, og gjennomføre minimum et årlig treff mellom politikere og næringsliv. Kommunene skal lage en plan for oppfølging av næringsstrategien slik at det på alle kommunestyremøter er en offensiv sak knyttet til næringsutvikling. Evaluere organiseringen av det politiske arbeidet med tanke på om det er tilpasset deltagelse fra næringslivet. Lage en besøksordning på komité- eller kommunestyrenivå, eller annen inndeling, for besøk i bedrifter. Kommunene skal legge planer for hvordan de skal komme over landssnittet når det gjelder karakterer i matematikk og realfag i grunnskolen. Kommunene må sammenligne saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker med andre og redusere den hvis man ligger høyt. I tillegg til gjennomsnittlig saksbehandlingstid må kommunene måle og oppgi standardavviket, som indikator på hvor forutsigbar saksbehandlingstiden er. Alle ungdomsskoleelever skal ha tilbud om å delta i Ungt entreprenørskap, eller tilsvarende programmer for å lære gründerånd. 24

80 Vedlegg 2: Årshjul Forslaget til årshjul er ment som en illustrasjon på hva den nye organisasjonen må gjennomføre, og er derfor på ingen måte ment uttømmende når det gjelder aktiviteter. Desember 3H Januar Politikerne besøker en bedrift Februar Evaluering av oppfølgingen av regional plan. November Mars Trondheimsregionen reviderer sin strategi Oktober Kommunene reviderer sine strategiplaner April 3H September Kommunene evaluerer næringsarbeidet i samarbeid med næringsforeningen Mai Årlig stormøte Triple helix. Offentliggjøring av årsundersøkelsen August 3H Juni Ferie Juli Ferie 25

81 Forslag til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Utarbeidet for Trondheimsregionen av Næringsalliansen for Trondheimsregionen Rissa Leksvik Trondheim Malvik Stjørdal Orkdal Skaun Klæbu Melhus Selbu Midtre Gauldal Kortversjon med fundament, overordnet mål, mål og strategier Fullstendig versjon finner du på

82 Fundament for Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen De elleve kommunene i Trondheimsregionen har ulike styrker og er gjensidig avhengige av hverandre. Det som gagner en kommune gagner regionen. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som avgjør om vi får et lønnsomt næringsliv og et godt velferdstilbud. Det er verdiene som skapes i næringslivet (uavhengig av om det er offentlig eller privat eid) som er grunnlaget for velferdstilbudet i offentlig sektor. Vårt arbeid for et godt næringsliv er derfor et fundament for å kunne utvikle våre velferdstilbud. En god offentlig sektor er viktig for å skape et godt næringsliv og en attraktiv region. Kunnskapsmiljøene er regionens største fortrinn. Vår viktigste oppgave er å beholde dette fortrinnet, å bruke kunnskapen til å utvikle dagens bedrifter, og å starte nye basert på kunnskapsmiljøene. Uten et marked er det ikke et næringsliv. Vi skal derfor ha størst fokus på å utvikle de bedrifter der det er et stort marked og/eller der det er et voksende marked. Et godt hjemmemarked er som hovedregel en forutsetning for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor viktig at kommunene og næringslivet gjennom innkjøp bruker lokale leverandører der dette er mulig. Salg av varer og tjenester til andre regioner eller til utlandet medfører pengestrøm inn til vår region. Dette er ekstra gunstig og skal ha ekstra fokus. Å ha en stor by er i næringssammenheng et pluss for regionen, og ikke en trussel. Vi ser positivt på dem som lykkes i næringslivet. Privat eierkapital er viktig for å utvikle et sterkt næringsliv siden fraværet av privat kapital er en begrensende faktor i Trondheimsregionen. All næringsvirksomhet og næringsutvikling skal være basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene medfører begrensninger, men også muligheter for nye produkter og tjenester. Trondheimsregionen må spille en aktiv rolle i å utnytte markedet for varer og tjenester knyttet til et bedre miljø. Vi skal satse mest på de områdene hvor vi allerede er gode, og/eller der vi har et potensial for å bli gode. Vi skal satse på ideen ut fra hvor god den er og ikke ut fra om hvor den er geografisk plassert. Næringsutvikling må stå på dagsordenen hele tiden, og skje i nært samarbeid mellom kommunene og næringslivet. Alle kommuner skal derfor hvert år evaluere og eventuelt revidere kommunens operative handlingsplan og selvangivelsen i samarbeid med næringslivet. At beslutningstagere forstår utviklingen som foregår og hvilke tendenser som lar seg forsterke eller svekke, er et fundament for alt næringsarbeid. Vi skal vite status og utviklingen på de viktigste indikatorene for næringsutvikling i regionen. Og vi skal gjøre disse tilgjengelig for alle på internett. Det tar lang tid å endre kultur og holdninger, og oppnå resultater. Vi må være langsiktige når vi setter i gang prosjekter.

83 Det er tre forutsetninger som er lagt til grunn for denne planen 1. Organisering: Det må opprettes en nettverksorganisasjon bestående av representanter for det politiske organet Trondheimsregionen, FoU/Utdanning, virkemiddelapparatet og næringslivet. Nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdriver som koordinerer oppfølgingen. 2. Finansiering: Det må settes av ressurser i minimum størrelsesorden 7 mill kr. 3. Felles fundament: Partene må ha en felles forståelse for hva som skaper næringsutvikling. Se side to i denne folderen. Overordnet mål Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020 [Det vil si øke med 17 mrd]. Mål og strategier 1. Mål: Trondheimsregionen skal være best på å utvikle og starte bedrifter basert på forsknings- og utviklingsmiljøene og utdanningsinstitusjonene. Strategier: 1.1. Trondheimsregionen skal etablere den beste praksis for å koble næringsliv og FoU/utdanningsmiljøene Trondheimsregionen skal være best på industrielle læreprosesser Trondheimsregionen skal bidra til etablering av Nordens beste økonomi- og ledelsesutdanning innen kommersialisering av teknologi, kunnskapsøkonomi og finansiell økonomi Trondheimsregionen skal være stedet hvor flest ansatte ved høgskole og universitet starter egne bedrifter Trondheimsregionen skal ta i bruk innovasjonspotensialet som ligger i opplevelsesøkonomi (kultur og kreative næringer) Jordbruket og skogbruket i Trondheimsregionen skal være ledende i bruk av ny teknologi på samme måte som alle andre bransjer i regionen (jfr. strategi 1.8) Trondheimsregionen skal ha den høyeste andelen studentbedrifter som kan videreføres på kommersielt grunnlag Næringslivet i Trondheimsregionen skal ligge helt i front i Norge mht. innovasjon og FoU Trondheimsregionen skal arbeide for å påvirke sentrale myndigheter til å styrke rammebetingelsene og utviklingsmulighetene for FoU, herunder laboratorier og utdanning i regionen 2. Mål: Trondheimsregionen skal være best på samarbeid mellom næringsliv, FoU/ utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix) på områder hvor det er betydelige marked. Strategi: 2.1. Etablere en felles nettverksorganisasjon for FoU/udanningsinstitusjoner, Næringsalliansen/NHO, Trondheimsregionen og virkemiddelapparatet. 3. Mål: Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Strategier: 3.1. Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv og kommunestyre/fylkesting Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på agendaen knyttet til næringsplanen Kommunene skal arbeide for flere kommunestyremedlemmer fra næringslivet Alle politikere skal besøke minimum en bedrift hvert år. 3.5 Regionen skal arbeide for et bedre tverrpolitisk samarbeid som sikrer større kraft på regionens lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter.

84 4. Mål: Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. Strategier: 4.1. Trondheimsregionen skal ha et moderne og effektivt transportnett for gods- og persontransport som er dimensjonert for den reelle trafikkveksten og krav om økt tilgjengelighet Regionen skal score over landssnittet i realfagene, som er viktigste knapphetsfaktor for utdanningsinstitusjonene Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen Saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad, og fra komplett søknad Trondheimsregionen skal være ledende på innovasjon i drift og tjenester i offentlig sektor Trøndelag skal ha en strømpris som er lik eller lavere enn landet for øvrig Næringslivet i regionen skal ha en sterk internasjonal forankring både på eksport og etableringssiden. Næringslivet i regionen skal ha en gjennomsnittlig økning av eksporten som er minst 7,5 % over landsgjennomsnittet Regionen skal aktivt bidra til å forsterke kulturen for å starte bedrifter (gründerånd) Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å handle lokalt der dette er mulig Regionen skal få opphevet nasjonale føringer som diskvalifiserer storbyregioner i virkemiddelsammenheng Regionen skal ha løst alle hindringer for næringsutvikling (jfr. Bakgrunnsdokument 4 i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen) 5. Mål: Trondheimsregionen skal ha 1-3 nasjonale og 1-3 internasjonale kunnskapsnav Strategier: 5.1. Regionen skal velge ut og forsterke 1-3 internasjonale kunnskapsnav Regionen skal vurdere å velge ut og forsterke 1-3 nasjonale kunnskapsnav. 6. Mål: Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen i Norge Strategier: 6.1. Trondheimsregionen skal opprettholde sin status som den mest attraktive storbyregionen i Norge for å sikre en befolkningsvekst på i året Antallet mennesker som når Trondheim innen en times reising skal økes med ti prosent gjennom en større pendlerregion Trondheim skal være studieby nr Trondheimsregionen skal øke antallet studenter og PhDer som blir i byen etter studiene Trondheimsregionen skal ta godt vare på utenlandsk arbeidskraft som ønsker å etablere seg i regionen Trondheimsregionen skal ha en merkevare som er knyttet til kommersialisering av regionens FoU-kompetanse, som er nasjonalt kjent Regionen skal legge til rette for en befolkningsvekst på i året gjennom å legge til rette for stor boligbygging slik at billigere boliger blir et konkurransefortrinn i forhold til andre storbyer Trondheimsregionen skal jobbe for å få enda mer ut av den arbeidskraft som allerede er i regionen Vi skal vite status for næringsutvikling i regionen slik at vi vet at vi alltid går i riktig retning.

85 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 130 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/55-26 INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN (IKAP) - 1. UTKAST - HØRING Rådmannens innstilling: 1. Klæbu kommunestyre slutter seg til retningslinjene i IKAP 1.-utkast datert kap , 2,5, 2.7 og 3.5. Retningslinjene er gjensidig forpliktende for kommunenes engasjement og planmessige tilrettelegging for næringsarealer og boligutvikling i Trondheimsregionen. 2. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget fra noen av kommune, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens møte 11. juni SAKSUTREDNING (Basert på felles saksframlegg) Vedlegg: 1. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen 1. utkast, dat Dokumentet med alle vedlegg kan ses på Trondheimsregionens hjemmeside: og&id=14&itemid=14 Saksopplysninger: Generelt Planen omfatter kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal og Midtre Gauldal. Rissa og Leksvik ble medlemmer i Trondheimsregionen høsten 2009, og har sluttet seg til de vedtatte strategiene. De ønsker å bli mer integrert i planen i fortsettelsen. Høringsutkast 1-utkast IKAP ble presentert i felles orienteringsmøte for formannskapene i Trondheimsregionen 05. mars Planforslaget legges nå fram for politisk behandling i alle deltakerkommunene før Trondheimsregionen realitetsbehandler saken. De kommunale behandlingene skal ligge til grunn for et endelig felles vedtak i Trondheimsregionens 11. juni 2010, med utgangspunkt i retningslinjene i planforslagets i kap. 2.3, 2,5, 2.7 og 3.5. Innstilling til vedtak, 2. ledd er en fullmakt med sikte på å ivareta eventuelle tilleggs- eller endringsforslag fra enkeltkommuner. Det tas sikte på at Trondheimsregionen som styre for planarbeidet parallelt med den kommunale behandlingen legger planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn i sitt møte 16. april Prosess

86 Trondheimsregionen igangsatte arbeid med interkommunal arealplan for Trondheimsregionen gjennom oppstartsvedtak , og kommunene behandlet deretter oppstart i sine formannskap/kommunestyrer. I henhold til ny planlov er Trondheimsregionen styre for IKAP og kan fastsette løpende prosessvedtak. Planprogram for planarbeidet ble lagt fram i mai 2008 og lå ute til høring høsten Alle kommunene har sluttet seg til planprogrammet. Trondheimsregionen fastsatte planprogrammet i sitt møte I henhold til planprogrammet ble det utarbeidet Melding om strategiske valg, framlagt for Trondheimsregionen i april Det er lagt stor vekt på en grundig behandling og fundamentering av de strategiske valgene i kommunene, fordi strategiene er utgangspunktet for arealdisponeringen i det endelige forslaget. Meldingen ble presentert og behandlet i kommunestyrene og i nærings- og finanskomiteen og byutviklingskomiteen i Trondheim kommune. På bakgrunn av denne høringen ble konsensusforslag lagt fram i Trondheimsregionens møte i juni Etter en ny gjennomgang/behandling i kommunene vedtok Trondheimsregionen strategiene som utgangspunkt for det videre arbeidet med IKAP. Vedtaket omfatter også generelle tilrådninger fra Trondheimsregionen som styre i det interkommunale planarbeidet. Planarbeidet er gjennomført med egen prosjektledelse og en administrativ prosjektgruppe med deltakere fra alle kommunene. I tillegg til Trondheimsregionen som styre, har det også vært møter i politisk planutvalg, bestående av alle ordførerne. Nærmere om 1.-utkast IKAP IKAPs utgangspunkt er å gjøre regionen attraktiv gjennom å gi konkurransedyktige tilbud i forhold til næringsetableringer og framtidig bosetting, og planen følger opp klare mål i felles fylkesplan om konkurransedyktig bærekraftig utbyggingsmønster. Situasjonen med ulik framdrift i konseptvalgutredningsprosjektet (KVU) for framtidig logistikknutepunkt (godsterminal/havn) i regionen og IKAP innebærer at 1.-utkast IKAP avventer full avklaring av store næringsarealer. Det foreslås nå å avklare noe næringsareal, uavhengig av godsterminalen. Hensikten med dette er å unngå at regionen kommer i mangel på tilbud av areal, og at det er tett sammenheng mellom lokalisering av godsterminal/havn og store næringsareal generelt som bør ivaretas når en vet mer om mulig lokalisering av logistikknutepunkt. Dette er utdypet i planforslaget. For realisering av områdene er det tilrådd å vurdere etablering av utbyggingsselskap for hvert område med offentlig eiermajoritet. IKAP påpeker at hver enkelt kommune må utvikle sitt næringsliv ut fra de respektive kommunenes fortinn, og har for å ivareta dette også gjennomgått arealsituasjonen i hver kommune. Mye av framtidig næringsliv vil være arbeidsplassintensiv og/eller besøksintensiv virksomhet. IKAP peker på at det er et konkurransefortrinn å kunne lokalisere slike virksomheter i angitte senterområder i Trondheim og i region-/kommunesentrene. Sammenheng mellom arbeidsplasser og sosialt og kulturelt liv vektlegges, ikke minst i

87 konkurransen om å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Også her har IKAP foretatt en gjennomgang av arealsituasjonen i de respektive sentra. IKAP vektlegger at boligutviklingen skal fokusere på boliger som tilbyr beboerne korte avstander til service og kollektivtrafikk, slik at framtidig befolkning blir mindre avhengig av bilbruk og får et best mulig servicetilbud, samtidig som andre bokvaliteter ivaretas. Framtidens innbyggere skal kunne velge mer miljøvennlige levemåter, og det må tilrettelegges aktivt for å oppnå dette. Videre vektlegges at boligtypetilbudet skal bli så variert at det er tilpasset morgendagens boligbehov i forhold til preferanser fra de ulike aldersgruppene, samt at nybyggingen sees i sammenheng med å utnytte eksisterende boligmasse på en god måte. Med utgangspunkt i de vedtatte strategiene, legger boligprognosene som er utarbeidet til grunn at befolkningsveksten i kommunene skal fordeles likt som i siste 10-årsperiode. Valgt vekstalternativ innebærer at årlig befolkningsvekst for hver av kommunene blir noe høyere enn for siste 10-år. Prognosen beregner hvor mange boliger kommunene forutsettes å tilrettelegge for i henhold til den forventede befolkningsveksten. Samtidig påpeker IKAP at det ikke er direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Eksisterende boligmasse, befolkningens alderssammensetning m.m. spiller også inn. Beregningene viser at noen kommuner vil trenge flere boliger enn før for å videreføre veksten fra forrige 10- årsperiode, mens andre vil trenge færre. IKAP har også gjort noen tilpassinger i boligbehovet ut fra forhold som ikke er fanget opp i prognosene. I tilknytning til IKAP er det utarbeidet omfattende analyser for hvert enkelt boligfelt samlet i en felles boligfeltbase for regionen. Kommuneplanleggere fra alle kommunene har deltatt aktivt i dette arbeidet. Det er gjort nærmere utredninger på følgende tema: - IKAP-vedlegg 4: Boligfeltbasen sortert etter reisekonsekvens og konfliktgrad landbruk. - IKAP-analyse om boligtypefordeling kap i rapporten. - Det er utarbeidet grunnlag for IKAP-analyse av skolekapasitet. Metodikk er klar, og beregning er utført i forhold til foreløpig prognose i IKAP-vedlegg 6. Denne skal oppdateres når kommunen har prioritert boligfeltenes utbyggingsrekkefølge. IKAP legger opp til at dette er et kunnskapsgrunnlag for kommunene til selv å prioritere rekkefølge på framtidige boligfelt. Da er utgangspunktet at de områdene som ivaretar strategiene best, bygges ut først. Det overlates også til kommunene selv å bruke hensiktsmessige juridiske virkemidler for å ivareta en slik porsjonering i et 12-årsperspektiv, med det beregnede boligbehovet som utgangspunkt. Fordi det er konstatert at boligfeltbasen for de fleste kommunene har et stort overskudd av boligareal i forhold til behovet i et 12- årsperspektiv, vil en prioritering av de gunstigste boligfeltene gi en langsiktig positiv virkning for miljø og kommuneøkonomi. Det er understreket at IKAPs hensikt ikke er å strupe boligbyggingen i hver kommune gjennom denne porsjoneringen. Når det dimensjoneres i et 12-årsperpektiv, vil kommunen løpende kunne tilpasse sin tilrettelegging av boligområder til den faktiske utviklingen. Hensikten er å etablere en metodikk som ivaretar at de riktigste områdene ut fra strategiene tas først, og at kommunene ikke sprer sine infrastrukturinvesteringer unødig. Foruten hensynet til miljø, transport og landbruk er det også klare indikatorer som viser at kommunene har mye å vinne med en slik dimensjonering, både med hensyn til reduserte investeringskostnader og ikke minst framtidige driftskostnader.

88 Vurdering: Det er en milepæl for regionen at 1.-utkast IKAP nå foreligger. Samtidig er det en stor utfordring for alle kommunene at IKAP berører kommunene direkte. At dette ville bli situasjonen har en vært klar over. Det er presisert helt fra oppstarten av planen at vilje til å håndtere en slik situasjon har vært en viktig premiss for å igangsette arbeidet. For å berede grunnen for dette, har de vedtatte strategiene vært et avgjørende fundament. Når en er enig i premissene, bør det være et godt grunnlag for å forstå og ha eierskap til konklusjonene. Generelt Det er presisert i IKAP-arbeidet at samfunnet nå opplever raske endringer som alle kommuner må forholde seg til: Økt fokus på miljø- og klimautfordringene, forsterket jordvern og finanskrise/kommuneøkonomi gir grunn til nytenking. IKAP-prosessen har lagt dagsorden for en nødvendig gjennomgang av arealbruken i regionen ut fra dette, en gjennomgang som alle kommunene måtte ha tatt uansett dersom en tar disse utfordringene på alvor. Spesielt klimautfordringene gjør at vi må ta nye grep nå for å skape endring. Det dreier seg i første rekke om å tilrettelegge utbygging som skaper korte reiseavstander og som samtidig kobler seg til og bygger opp om sterke kollektivtrafikkakser. Arealbruk er det mest treffsikre og langsiktige virkemidlet til å redusere reiser og tilhørende klimautslipp og reiser i byområder utgjør en stor andel av de totale utslippene. En slik reduksjon kan ikke skje på noen annen måte enn at det må tas ansvar i hver enkelt kommune for å handle lokalt. I samsvar med planprogrammet legger nå IKAP fram forpliktende retningslinjer som skal være retningsgivende for kommunenes egen planlegging. Disse retningslinjene er styrende, men samtidig formulert slik at det i hovedsak er kommunene selv som får ansvaret for å gjøre sine prioriteringer, spesielt gjelder dette boligdelen. Dette ivaretar lokaldemokratiet og ulikheter mellom kommunene, samtidig som det gir et forpliktende ansvar for hver kommune å ta de hensyn som de vedtatte strategiene legger til grunn. Retningslinjene skal vedtas av Trondheimsregionen noen kommentarer/vurderinger: I denne høringen er det primært retningslinjene som skal drøftes. De er samlet i rapporten i kap 2.3.1, 2,5, 2.7 og 3.5. Det foreslås at disse retningslinjene skal vedtas som endelig felles vedtak i Trondheimsregionen. Under er det gjort noen nærmere kommentarer/vurderinger, for øvrig vises det til planrapporten. IKAPs hovedhensikt er å avklare store regionale næringsareal for arealkrevende virksomhet. Ut fra de strategiske valg som er vedtatt, som legger stor vekt på jordvern samt klima- og miljømål, anses det fornuftig å igangsette mer detaljert mulighetsstudie for Nye Sveberg (Malvik), sammen med at det pekes på Tulluan (Klæbu) og Stormyra (Stjørdal) som klargjorte områder. Løvås (Trondheim) må avventes i forhold til pågående grunnundersøkelser. Det er positivt at retningslinjene legger opp til å kunne realisere disse største områdene primært uten å omdisponere dyrka jord. Unntaket er Grønøra vest (Orkdal), som er et mindre område, men samtidig god dyrkamark. En kan imidlertid vanskelig se andre løsninger for å videreføre den regionale havna og Orkanger som industrityngdepunkt i regionen. For å

89 forsvare en slik omdisponering er det forutsatt rekkefølgekrav og at det igangsettes tiltak for fortetting av tilliggende næringsområder. At det foreslås å vurdere etablering av utbyggingsselskap for hvert område, og spesielt der det er nødvendig for gjennomføringskraft, innebærer at det i denne omgang ikke tas endelig stilling til et regionalt tomteselskap. Den offentlige styringen av områdene bør være viktig for å ivareta de regionale hensynene. Retningslinjene for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet har stor betydning for regionens utvikling. Dette er viktige næringer som er framhevet også i strategisk næringsplan. En spredning av slike virksomheter vil være dårlig lokaliseringsvalg for virksomhetene og ikke gi positive ringvirkninger og redusert transport som vi får gjennom samlokalisering og fortetting. Forrige kjøpesenterstopp var med på å danne gode rammer for handel for regionens innbyggere, og det er liten grunn til å mene noe annet nå. IKAP anbefaler at innsigelsene i forhold til jordvern for områdene Torgård II i Trondheim og Kleiva i Skaun vurderes på nytt. For Trondheims del er det en reell situasjon at grunnforholdene i Løvås-området nå undersøkes nærmere, og at det ser ut til at dette er en kritisk faktor. Kleiva i Skaun ligger utenfor Børsa sentrumsområde og må forbeholdes arealkrevende virksomhet som enten flyttes fra eller ikke bør komme i sentrum. Behovet er der fordi Høgsetåsen (mellom Børsa og Viggja) ikke er prioritert som stort næringsareal nå, og at konsentrert senterutvikling i Børsa med service og boliger bør ha betydning for å redusere den høye bilbruken i kommunen. IKAP har beregnet boligbehovet for hver kommune under forutsetning av en økt gjennomsnittlig netto tilvekst på innbyggere per år. Dette er en prognose som må anses som ambisiøs, men samtidig ikke uoppnåelig. Når det har vært bred enighet om at det skal utvikles en felles boligpolitikk for regionen så forplikter det. Det foreligger ingen særlig gode grunner for at enkeltkommuner skal legge opp til en vesentlig høyere prosentvis vekst enn andre. Selv om rammer for utbygging er beregnet, vil ikke IKAP og politiske beslutninger alene styre boligbyggingen, realisering av utbyggingsprosjekter skjer i stor grad gjennom markedet. Da synes det å være en god metodikk for alle kommuner å porsjonere boligtilretteleggingen i et 12-årsperspektiv som foreslått, og gjennom dette lede boligbyggingen til de arealene og boligtypene som gir best effekt for miljøvalg, preferanser og sosial og teknisk infrastruktur. Så kan denne porsjoneringen justeres i hver kommuneplanrevisjon dersom utbyggingstakten blir avvikende. IKAP bidrar også med økt kunnskap om potensialet i eksisterende boligmasse, noe som vil være et viktig utgangspunkt for kommunene i sine prioriteringer. Trondheimsregionen har gjennom IKAP fått etablert en felles boligfeltbase som kan anses som ganske unik. Her er det registrert en boligarealreserve for regionen på over boliger, og i tillegg kommer ambisjoner om en betydelig andel fortetting innenfor eksisterende tettbebyggelse. Dette er et meget godt utgangspunkt for regionen, og det er denne situasjonen som ligger til grunn for at det vektlegges at kommunene prioriterer de beste områdene ut fra strategiene.

90 Side 1

91 FORORD Trondheimsregionen samarbeid for utvikling igangsatte i 2008 interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, heretter benevnt IKAP. Trondheimsregionen fungerer som styre i planarbeidet slik dette er beskrevet i ny planlov. Planområdet er: Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun og Orkdal. Rissa og Leksvik har sluttet seg til strategiske valg. Planarbeidet har vært gjennomført parallelt med eget boligprosjekt som har utviklet felles boligprognoser for regionen på skolekretsnivå samt etablert en felles boligfeltbase med konsekvensvurderinger. Utredninger fra dette prosjektet er innarbeidet i IKAP. Deltakere i de administrative prosjektgruppene har bidratt aktivt fra alle kommunene. Det har vært gjennomført en rekke dugnadsdager, med opptil en ukes sammenhengende felles arbeidsperioder. Arbeidet er finansiert gjennom skjønnsmidler fra fylkeskommunen og egenandeler fra kommunene. Planprogrammet lå ute til høring høsten 2008, herunder uttalelser fra alle kommunene. Trondheimsregionen fastsatte planprogrammet i møte Melding om strategiske valg omfatter situasjonsbeskrivelser og danner strategisk grunnlag for prioriteringer i arealplanforslaget. På bakgrunn av høring til regionale instanser og behandling i alle kommunestyrer vedtok Trondheimsregionen strategiene i møte Her ble det også vedtatt generelle tilrådninger for det videre arbeidet. 1.-ukast IKAP framlegges nå. Det vises til nærmere beskrivelse av hensikt og valgt løsning i kapittel 1. Framdriften for KVU for nytt logistikknutepunkt (godsterminal og havn) gir klare føringer for innholdet i 1.-utkastet. Det tas sikte på følgende videre behandling: Orientering/drøfting i felles formannskapsmøte (Gjennomført) Felles saksfremlegg for behandling i kommunene legges fram for rådmannsforum (Gjennomført) Trondheimsregionen vedtar 1.-utkast IKAP utsendt til høring og offentlig ettersyn i møte Behandling i kommunestyrene april/mai Framlegging i Trondheimsregionen for konsensusvedtak I henhold til forutsetningene i planprogrammet legges det ikke opp til juridisk virkning for IKAP i seg selv. Retningslinjene som blir vedtatt av Trondheimsregionen for 1.-utkast IKAP forutsettes fulgt opp av de respektive kommunene som forpliktende retningslinjer for kommuneplanenes arealdel og gjennom annen oppfølging. Det har vært en viktig forutsetning for igangsettingen av IKAP at kommunene deltar i arbeidet med utgangspunkt om at nye regionale grep og utfordringer vil kunne gi nye løsninger og prioriteringer. Samtidig gir økt fokus på klimautfordringene, finanskrisen og forsterket jordvern/matkrisen også grunn til nytenking. Regionalt perspektiv sammen med de nye utfordringene utfordrer gjeldende planer i kommunene både hva gjelder veksttakt, tidsperspektiv og aktuell arealbruk. Samtidig understrekes at gjeldende planer er et viktig utgangspunkt. Dette gjelder også fylkesdelplan Ny Giv. IKAP forutsettes å gå foran Ny Giv i forhold til lokaliseringskriterier for bolig- og næringsarealer, men Ny Givs retningslinjer og utfyllende kommentarer for lokalisering og omlandsvurdering for kjøpesentra skal gjelde fortsatt. IKAP skal bidra til at Trondheimsregionen gis avgjørende konkurransefortrinn gjennom avklarte næringssområder. Det skal samtidig tilrettelegges for å gjøre miljøvennlige valg for både næringsliv og beboere. Spesielt klimautfordringene krever nødvendige grep nå for å skape endring. Det dreier seg i første rekke om å tilrettelegge utbygging som skaper korte reiseavstander og som samtidig kobler seg til og bygger opp om sterke kollektivtrafikkakser. Arealbruk er det mest treffsikre og langsiktige virkemidlet for å redusere reiser og tilhørende klimautslipp og reiser i byområder utgjør en stor andel av de totale utslippene. En slik reduksjon kan ikke skje på noen annen måte enn at det må tas ansvar i hver enkelt kommune for å handle lokalt. I boligdelen er det utarbeidet en boligfeltbase som gir kunnskapsgrunnlag for at kommunene selv skal prioritere sine framtidige boligfelt samfunnsmessig riktig. Porsjonering av utbygging er en nødvendig metodikk for å oppnå dette. Trondheimsregionen Jon Hoem Prosjektleder Side 2

92 TRONDHEIMSREGIONEN IKAP-planområde med mørk farge KART FRA MELDING OM STRATEGISKE VALG Næringsareal i registrert mulighetsrom Akser Bariærer Godsterminalkonsept (ut fra IKAP-areal høst 2009) Side 3

93 INNHOLD: 1 HVA ER 1.-UTKAST IKAP - HØRINGSFORSLAG? AREALUTVIKLING FOR ET KONKURRANSEDYKTIG NÆRINGSLIV OG GODE BOLIGER FOR FRAMTIDENS BEFOLKNING KUNNSKAPSGRUNNLAG UT FRA STRATEGIENE FOR Å FATTE POLITISKE VALG STATLIGE MÅLKONFLIKTER RISSA OG LEKSVIK NÆRINGSAREALER VEDTATTE STRATEGIER (FRA MELDINGEN) STORE REGIONALE NÆRINGSAREALER - UTGANGSPUNKT Hensikten med strategiene Prosessen med nytt logistikknutepunkt Anbefalt løsning for regionale næringsareal i 1.-utkast IKAP analyse ut fra strategiene Tilstrekkelig beslutningsrelevant kunnskap for KU-vurdering Planfaglig vurdering 1.-utkast IKAP IKAP-RETNINGSLINJER FOR STORE REGIONALE NÆRINGSAREAL IKAP-retningslinjer store regionale næringsareal Planprosesser for juridisk planavklaring BESØKS- OG ARBEIDSPLASSINTENSIV VIRKSOMHET UTGANGSPUNKT Hensikt med strategiene IKAP utvikler eksisterende byområder/sentra Spesielt om kjøpesenterutvikling i regionen Utviklingsmuligheter i senterområdene i regionen IKAP-RETNINGSLINJER FOR BESØKS- OG ARBEIDSPLASSINTENSIV VIRKSOMHET NÆRINGSAREAL TIL AREALKREVENDE VIRKSOMHET UT FRA KOMMUNENS EGNE FORUTSETNINGER OG FORTRINN Utgangspunkt Gjennomgang av hver kommune IKAP-RETNINGSLINJER FOR NÆRINGSAREAL UT FRA KOMMUNENES EGNE BEHOV BOLIGBYGGING VEDTATTE STRATEGIER (FRA MELDINGEN) PRIORITERING I FORHOLD TIL STRATEGIENE Hensikten med strategiene IKAP tilrettelegger for å prioritere de samfunnsmessig riktigste boligarealene først BEFOLKNINGS- OG BOLIGPROGNOSER I IKAP Boligfeltbasen er grunnlaget for prognosene utgangspunkt for prognosene UTVIDET KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR KOMMUNENE TIL Å PRIORITERE UT FRA STRATEGIENE Transportanalyse reiser med privatbil CO 2 (detaljer i vedlegg 4) Park & ride Landbruksanalyse (detaljer i vedlegg) Skolekapasitet (detaljer i vedlegg) Boligtyper Tema som ikke er utredet systematisk i boligfeltbasen i IKAP IKAP-RETNINGSLINJER FOR BOLIGBYGGING VEDLEGG: Vedlegg 1: Katalog, mulighetsrom, nye store næringsarealer datert Vedlegg 2: Sammendrag av regionale merknader til aktuelle store områder datert Vedlegg 3: ROS-analyse av mennske- og virksomhetsskapende faktorer datert Vedlegg 4: Boligfeltbasen sortert etter reisekonsekvens og konfliktgrad landbruk datert Vedlegg 5: Park & ride i Trondheimsregionen datert Vedlegg 6: Skolekapasitetsanalyse for Trondheimsregionen datert Side 4

94 1 Hva er 1.-Utkast IKAP - høringsforslag? 1.1 Arealutvikling for et konkurransedyktig næringsliv og gode boliger for framtidens befolkning konkurransedyktige tilbud for framtiden beboere skal kunne velge en mer miljøvennlig livsførsel attraktive arbeidsplasser for å få kompetent arbeidskraft større regionale områder også næringsarealer i kommunene ut fra egne fortrinn arealeffektivitet/ høy utnyttingsgrad IKAPs utgangspunkt er å gjøre regionen attraktiv gjennom å gi konkurransedyktige tilbud i forhold til næringsetableringer og framtidig bosetting. Det er fastsatt i fylkesplanen at regionen skal være en nasjonal rollemodell i forhold til konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggingsmønster. IKAP har tatt denne utfordringen gjennom å følge opp miljø-, klima- og landbruksutfordringene i planprogram og melding om strategiske valg. Det er viktig å presisere at IKAP legger til grunn at disse utgangspunktene ikke er vesentlig motsetningsfylt selv om målkonflikter finnes, jf. kap 1.3. IKAP vektlegger at boligutviklingen skal fokusere på boliger som tilbyr beboerne korte avstander til service og kollektivtrafikk, slik at en blir mindre avhengig av bilbruk og får et best mulig servicetilbud, samtidig som andre bokvaliteter ivaretas. Framtidens innbyggere skal kunne velge mer miljøvennlige levesett, og det må tilrettelegges aktivt for å tilfredsstille dette. Videre vektlegges at boligtypetilbudet skal bli så variert at det er tilpasset morgendagens boligbehov i forhold til preferanser fra de ulike aldersgruppene. Mye av framtidig næringsliv vil være arbeidsplassintensiv og/eller besøksintensiv virksomhet. Lokalisering av slike virksomheter må være slik at de blir attraktive både for arbeidstakerne og for besøkende. Det vil være et konkurransefortrinn å kunne tilby lokalisering av slike virksomheter i de sentrale senterområdene i Trondheim og i region-/kommunesentrene. Med en økt urbanisering vil sammenheng mellom arbeid og sosialt og kulturelt liv få større betydning, og konkurransen om å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft vil være utslagsgivende for å lykkes. IKAPs hovedhensikt er å avklare store regionale næringsareal for arealkrevende virksomhet. De strategiske valg som er vedtatt legger stor vekt på klima- og miljømål, gjennom et bærekraftig utbyggingsmønster. Dette innebærer reduserte avstander, noe som samsvarer med å redusere virksomhetenes driftskostnader. 1.-utkast IKAP foreslår store næringsareal som primært kan realiseres uten å omdisponere større områder med dyrka jord. Det er en viktig regional strategi i strategisk næringsplan at hver enkelt kommune må utvikle sitt næringsliv ut fra de respektive kommunenes fortrinn. Dette innebærer at IKAP også må bidra til at nødvendige næringsareal i henhold til dette finnes i kommunene ut over de store regionale næringsarealene som IKAP legger opp til. For å utnytte både eksisterende og nye næringsområder på en god måte, er det viktig at det legges opp til høy utnyttingsgrad for disse områdene. Det vil redusere totalbehovet for omdisponering til næringsformål. Slik vil man spare verdifulle landbruksarealer og redusere presset mot andre miljøverdier. Arealeffektive løsninger er også positivt med tanke på utbyggingskostnader og å redusere transport. 1.2 Kunnskapsgrunnlag ut fra strategiene for å fatte politiske valg strategiene er politiske føringer Strategiene i kap 5.2 i Melding om strategiske valg ble vedtatt av Trondheimsregionen Meldingen ga i kap 1-4 et bakgrunnsmateriale for forslagene til strategier. Strategiene hadde en omfattende behandling i kommunene med egne Side 1

95 økt kunnskapsgrunnlag/ faglig vurdering politisk vekting av strategier presentasjoner i kommunestyrene før vedtak av høringsuttalelser i de respektive kommunene. Konsensusvedtak som ble fattet av Trondheimsregionen bygger på denne prosessen. Saksfremlegg og vedtak finnes på fane IKAP. Foreliggende planforslag er utviklet gjennom at det gjøres ulike analyser og planfaglige vurderinger i forhold til de vedtatte strategiene med sikte på å prioritere aktuelle areal i mulighetsrommet. Det er grunn til å påpeke at vektingen av de ulike strategiene i forhold til å ta beslutningene i stor grad er og skal være en politisk vurdering. Den videre behandlingen av planforslaget gjennom høring i kommunestyrene og påfølgende behandling i Trondheimsregionen som styre for den interkommunale planen bør ha dette som utgangspunkt. Det foreliggende forslag er et planfaglig utgangspunkt for reell politisk behandling i de politiske organ. 1.3 Statlige målkonflikter statlig politikk er sektorisert avveie nasjonale mål Statens politikk er i stor grad sektorisert og ulike statlige mål vil ofte stå i konflikt med hverandre, uten at sentrale myndigheter gir klare føringer. Det overlates i stor grad til kommunene å gjøre avveininger for å avklare konkrete tiltak, og dette har ført til sektorinnsigelser til planer. Det er lagt til grunn at IKAP skal gi et bedre grunnlag for helhetlig samfunnsmessig prioritering ved at ulike statlige mål avveies ut fra samlet samfunnsnytte i et regionalt perspektiv. Det er på mange måter dette det dreier seg om når det her vektlegges at det er en politisk prosess i sluttføringen av IKAP å avveie mellom de ulike strategiene: Formålet er å legge til rette for en bærekraftig og konkurransedyktig arealutvikling gjennom en samordnet avklaring av arealbruken. Det legges til grunn at IKAPs regionale perspektiv gir bedre grunnlag for å avveie arealbruk mot ulike nasjonale mål. transportkonsekvens/landbruk En av de store utfordringene i dette perspektivet er forholdet mellom transportkonsekvenser og at de gunstigste arealene i denne sammenhengen kan innebære omdisponering av dyrka mark. IKAP søker å ivareta begge disse statlige målene, men det er uunngåelig at det her må gjøres politiske avveininger. 1.4 Rissa og Leksvik IKAP var forutsetning for medlemskap Rissa og Leksvik kommuner tiltrådte som medlemmer i Trondheimsregionen høsten Kommunestyrene sluttet seg da til de vedtatte strategiske valg for IKAPsamarbeidet for å ivareta et enhetlig fundament for det generelle samarbeidet i Trondheimsregionen. Det har ikke vært tidsmessig mulig å innarbeide de to nye kommunene i plangrunnlaget nå i sluttfasen, men det legges til grunn at dette følges opp i fortsettelsen gjennom hensiktmessige tilpassinger i forhold til boligprosjektet/prognoser og arealpotensial. 2 Næringsarealer 2.1 Vedtatte strategier (Fra meldingen) utgangspunkt for strategier om næringsarealer Side 2 For å styrke konkurranseevnen, må det tilrettelegges tilstrekkelige næringsarealer som er attraktiv for virksomheter som vurderer etablering. Det vektlegges å oppnå samlet samfunnsmessig gevinst gjennom at det tas miljøhensyn og at samvirke mellom næringsliv og samfunnsfunksjoner for øvrig utvikles.

96 senterstruktur: - Regionale sentra og kommunesentra styrkes. (1a) - Rett virksomhet på rett sted og fortetting/omforming vektlegges. (2b) - Maksimalt 30% av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger (1b). - Grende-/lokalsenter videreutvikles slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur ivaretas, basert på senterets naturlige omland. (1c) - Det skal ikke etableres nye sentra dagens struktur gir tilfredsstillende servicedekning. Kan likevel vurderes dersom vegomlegging åpner nye områder og det ikke er utviklingsmulighet i eksisterende sentra i kommunen. (1d) næringsarealer: - Områder skal være avklart i forhold til rassikkerhet. (2a) - Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet lokaliseres primært i regionale/kommunale sentra. (2b) - Arealkrevende virksomhet lokaliseres mest mulig gunstig i forhold til godsstrømmer og øvrig transportskaping. (2b) - Fortetting i eksisterende næringsarealer skal intensiveres. (2b) - Maksimalt 35/25 % av tomtearealet for henholdsvis kontor og forretning skal nyttes til bakkeparkering for Trondheim: 15/25% (2b). - Miljøkonflikter og redusert omdisponering av dyrka mark skal tillegges stor vekt. (2c) - Prioritering av store næringsarealer skal vurderes uavhengig av kommuneinndelingen i samråd med den aktuelle kommunen. (2d) - Det skal tilrettelegges 1-3 store områder over 750 daa. (2e) - Korridorenes potensial i forhold til næringsklynger og arealtilgang skal vektlegges. (2f) - Føringer for sannsynlig lokalisering av godsterminal for jernbane og havner skal vektlegges. 2g) - Enkle korte tilknytninger og mulighet for trinnvis utvikling vektlegges. (2h) Komplett ordlyd Finnes i Melding om strategisk valg: velg IKAP: Vedtatte strategier for planarbeidet. 2.2 Store regionale næringsarealer - utgangspunkt HENSIKTEN MED STRATEGIENE regionalt perspektiv gir attrak- IKAPs hovedutgangspunkt er å avklare store regionale næringsområder. Strategitive areal for næringslivet ene vektlegger at disse skal vurderes uavhengig av kommunegrensene. En samlet regional analyse skal være utgangspunktet, med sikte på at slik arealkrevende virksomhet lokaliseres til areal som totalt gir minst ulemper i forhold til transport/klimautlipp, landbruk og miljø. Samtidig legges det stor vekt på at arealene også skal være attraktiv for de næringsvirksomhetene som skal lokaliseres. Det skal være et fortrinn for regionen at det finnes tilgjengelig hyllevare med areal ut fra ulike behov. Det er i stor grad sammenfall mellom å tilby konkurransedyktige arealer for kostnadseffektiv næringsvirksomhet og målet om transportreduksjon. KVU-prosess er omfattende IKAPs rolle: PROSESSEN MED NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT Jernbaneverket har igangsatt konseptvalgutredning (KVU) for nytt logistikknutepunkt (godsterminal sett i sammenheng med havn og veg). Prosessen er omfattende og det siktes nå mot at KVU- dokumentet legges ut til offentlig ettersyn høsten KVU vil videreføres i fastsatt kvalitetssikring av store statlige utbyggingsprosjekt (KS1), en prosess som vil strekke seg ut i 2011, og som vil være grunnlag for utarbeiding av Nasjonal Transportplan (NTP) Det er i dag betydelig usikkerhet i forhold til hvilket tidspunkt som vi kan forvente å ha rimelig sikkerhet for valg av lokaliseringsalternativ. IKAP utreder i utgangspunktet mulighetsrommet for store generelle næringsarealer i regionen. Der hvor slike områder har en størrelse og beliggenhet som gjør dem Side 3

97 andre konseptforslag KVU-samfunnsmål overføre gods fra veg til jernbane og båt havnespørsmålet har blitt tydeligere lokal distribusjon skjer sannsynligvis uansett med bil IKAP arealene har stor betydning for distribusjon aktuell i forhold til mulig utnytting som godsterminal, er disse meldt inn i KVUprosessen. Dette gjelder følgende områder: Hell, Torgård nedre og Søberg. Ut over disse områdene er det gjennom KVU-prosjektet identifisert flere andre lokaliseringsalternativ som nå vurderes videre i KVU-prosessen. Samfunnsmålet for KVU-prosjektet er formulert slik: Prosjektet skal gi Midt- Norge et kostnadseffektivt, kapasitetssterkt og fleksibelt logistikknutepunkt for framtidens godstransporter, hvor hensyn til miljø, sikkerhet og bærekraftig arealbruk vektlegges. Det er et viktig nasjonalt mål å overføre godstransport fra veg til jernbane og båt, med sikte på å redusere klimautslipp og forbedre transportsituasjonen på vegnettet. I prosessen er det satt fokus på at distribusjon av varer til næringslivet i regionen skjer ved omlasting til/fra både båt og bane. Dette har tydeliggjort behovet for å se bane og båt i sammenheng. Det er de samme operatørene som distribuerer til/fra både jernbanegodsterminal og havn. Dette er hovedpoenget med å vektlegge samlokalisert logistikknutepunkt for bane og båt. Omlastingen direkte mellom båt og bane er i dag av beskjedent omfang. Det må derfor primært tilrettelegges for at distribusjonsaktørene kan betjene begge transportformene enklest mulig, og da er samlokalisering vesentlig. Bane kan gjennom målet om tredobling av godskapasiteten ivareta deler av godsveksten. Det er likevel båt som har den store kapasiteten for på lang sikt å kunne overføre nasjonal og internasjonal godstransport fra bil til mer klimavennlig transport. Derfor er havneutviklingen og bruk av skip et viktig tema. I forhold til IKAP er det viktig å slå fast at målet om transportreduksjon med bil dreier seg primært om den godstransporten som går mellom regioner. Jernbane og båt er i dag lite aktuell i forhold til distribusjon av varer mellom logistikknutepunkt og næringslivet i Midt-Norge. Denne distribusjonen skjer i dagens godstransportløsninger med bil, og vil uansett øke med økende godsmengde. En endring av terminaltetthet kan endre dette noe, men neppe vesentlig Det er i dette perspektivet at sammenhengen mellom logistikknutepunktet og eksisterende og nytt næringsliv (vareeierne) blir meget viktig. Derfor må både IKAP og KVU-prosjektet ivareta at lokaliseringen av logistikknutepunktet og store næringsareal sees i sammenheng. Dette vektlegges som effektmål i KVU-prosjektet. Felles lokaliseringsstrategi er avgjørende for å minimalisere avstander og belastning på vegnettet på grunn av den lokal godsdistribusjonen med bil i regionen. framlegge et 1.-utkast ANBEFALT LØSNING FOR REGIONALE NÆRINGSAREAL I 1.-UTKAST IKAP Situasjonen med ulik framdrift i KVU-prosjektet og IKAP har vært drøftet både i arbeidsgruppa, rådmannsforum og det politiske planutvalget. Det er enighet om at det må framlegges et 1.-utkast av IKAP, hvor en gjør de avklaringer som er nødvendig og hensiktsmessig fram til at lokalisering av logistikknutepunkt blir avklart. identifisere Hensikten med dette er først og fremst at en bør avklare tilstrekkelig regionalt 1-2 større områder næringsareal for å unngå at regionen kommer i mangel på tilbud av areal. Utgangspunktet vil være å identifisere 1-2 større områder som kan anses som aktuelle uavhengig av godsterminalen. Dette gjelder arealer som vil være gunstig uansett, og som samtidig ikke berører de arealene som er aktuelle til godsterminal i seg selv. vedtatte strategiske valg er utgangspunktet ANALYSE UT FRA STRATEGIENE Den planfaglige arbeidsgruppen har ut fra vedtatte strategiske valg gjennomført en metodisk vurdering av arealene i katalog over mulighetsrom. Det ble fastsatt en verdisetting for hver strategi på en skala fra 1 til 5 for hvert areal. 1 er best og 5 er dårligst. Det må understrekes at det er planfaglig skjønn som ligger til grunn, og tallverdiene må anses å ha en usikkerhet ± 1. Videre er det gjort en vurdering av totaliteten av innfrielse av strategiene, med spesiell vekt på de overordnete strategie- Side 4

98 ne. Disse vurderingene utdypes nærmere i kap I den politiske prosessen vil det være mulig å revurdere vektleggingen av de ulike temaene (jf. kap 1.2). Strategi 2a: Rassikkerhet. Strategi 2b - Gjelder arbeidsplassintensive virksomheter: Nærhet kollektivknutepunkt. Strategi 2b: Gunstig for godsstrømmer og øvrig trafikkskaping Strategi 2c: Miljøkonflikte r skal tillegges stor vekt Strategi 2c: Omdisponering av dyrka jord skal tillegges stor vekt Strategi 2f: Forhold til arealtilgang og næringsklynger Strategi 2h: Tilknytning til veg og annen infrastruktur STJØRDAL Hell vest daa STJØRDAL Gjevingåsen 420 daa STJØRDAL Stormyra daa STJØRDAL Sutterøleiret nord 170 daa STJØRDAL Stjørdal interkom havn 100 daa MALVIK Nye Sveberg daa MALVIK Kvegjerdsmyra 800 daa MALVIK Muruvik daa TRONDHEIM Kvenild 100 daa TRONDHEIM Torgård II 150daa TRONDHEIM Torgård nedre 400 daa TRONDHEIM Løvås 490 daa TRONDHEIM Hegstad 150 daa TRONDHEIM Klett nordøst 200 daa KLÆBU Tulluan 2000 daa KLÆBU Tanem Øvre 150 daa KLÆBU Nideng 430 daa KLÆBU Skjøla 130 daa MELHUS Søberg Øst daa MELHUS Gravråksmoen 300 daa MELHUS Fremo 100 daa MELHUS Øysand 190 daa SKAUN KLEIVA 90da SKAUN Høgsetåsen/ næring daa SKAUN Litlsanden 65 daa ORKDAL Bårdshaug Vest 170 daa ORKDAL Grønøra Vest utvidelse 350 daa MIDTRE GAULDAL Frøsetøran 100 daa MIDTRE GAULDAL Nygårdsøran 75 daa MIDTRE GAULDAL Haukdals-myra 550 daa Overordnet strategi Stort område Mellomstort område avklart KU-kunnskap i tidligere planprosesser aktuelle terminalområder avventes stor transportanalyse når godsterminal/havn avklares ÅDT som indikator på aksens tyngde TILSTREKKELIG BESLUTNINGSRELEVANT KUNNSKAP FOR KU-VURDERING For en del områder foreligger det tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag ut fra gjennomførte planprosesser. Dette gjelder spesielt 1.-etappe for Tulluan, Høgsetåsen, Gravråksmoen og Stormyra. Alle disse har reguleringsplanprosesser som er avklarende. Områdene Hell, Torgård nedre og Søberg øst er inne som aktuelle områder for godsterminal, jf. kap Utgangspunktet for 1.- etappe IKAP tilsier da at disse områdene må avventes inntil vi har nærmere KVU-avklaring. Områdene er dermed ikke med i vurderingene i 1.-etappe IKAP. Derfor er det heller ikke innhentet ny kunnskap for disse områdene Det vil bli gjort en mer omfattende transportanalyse i sammenheng med godsterminal og havn, jf. vurdering i kap En tidligere undersøkelse som Sintef har gjort (Spider Solution ang Torgård) viser at Heimdal sør vil være gunstigste lokalisering i forhold til transportarbeid fordi hovedtyngden av vareeiere oftest er i Trondheim, og at transporten til distribusjon for virksomheter øker med avstanden fra Trondheim. Årsdøgntrafikken på hovedvegene gjennom aksene i regionen kan være en indikator på tyngden på aksen, mest tydelig i forhold til næringsutvikling gjennom mengden tungtrafikk. Selv om mye av tungtrafikken har målpunkt utenfor regionen og at tallene har med alle lange kjøretøy, inklusive busser gir mengde større kjøretøy indikasjoner på det generelle styrkeforholdet mellom aksene. Det vil normalt være gunstig transportmessig å etablere ny virksomhet i sterke akser. Side 5

99 sju områder hvor vi har styrket kunnskapsgrunnlaget Side 6 Trondheim-Stjørdal har totalt opp mot 2000 tunge kjøretøy per dag, tilsvarende tall for E6 Klett-Midtre Gauldal og E39 Klett-Orkdal er henholdsvis ca 1500 og Sju områder har blitt vurdert av regionale sektormyndigheter for å styrke beslutningsrelevant KU-kunnskap for å avklare om området kan utvikles som regionalt næringsområde. - større næringsområder De arealene som ble grovsortert for økt kunnskapsgrunnlag er: Gjevingåsen (ca for nærmere vurdering 420 daa), Nye Sveberg (ca daa), Kvegjerdsmyra (ca 800 daa), Torgård II/Kvenild/Løvås (Samlet areal som vurderes er ca 740 daa: Torgård II ca 150 daa, Kvenild ca 100 daa, Løvås ca 490 daa hvorav ca 220 er planavklart), Grønøra vest (ca 350 daa) mulighetsromkatalogen er Tilbakemeldingene fra regionale myndigheter er innlagt stikkordmessig i katalog samlet kunnskapsbase for KU over mulighetsrom for nye store næringsområder (Vedlegg 1). Denne katalogen gir en samlet oversikt over beslutningsrelevant informasjon for konsekvensvurdering. nærmere om signaliserte utredningsbehov Det er utarbeidet en vurdering og sammendrag av de regionale innspillene i vedlegg 2. Her tas med følgende utredningsbehov som er signalisert: - Gjevingåsen: Kulturminner må kartlegges. Geoteknisk vurdering av planområdet og bekk. - Nye Sveberg: Biologisk mangfold, spesielt salamanderforekomster. Eventuelle vassdragstiltak. Bruken av området til friluftslivformål. - Kvegjerdsmyra: Kulturlandskap må utredes. Områdestabilitet må avklares både i anleggsfase og utbygd, inkludert kvikkleiresoner som ev. ligger utenfor planområdet. - Løvås Områdeavgrensning i forhold til områdets friluftslivverdi må vurderes og grunnforholdene må dokumenteres. - Kvenild Grunnforholdene må avklares. - Grønøra Det må dokumenteres tilfredsstillende sikkerhet mot utglidninger og skred. ROS-analyse behov for 200 daa/år Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for menneske- og virksomhetsbaserte farer (Vedlegg 3). Det er ikke avklart på regionalt plannivå hvilke næringstyper som vil etablere seg i de foreslåtte næringsområdene. Dette medfører at det er vanskelig å analysere tema som håndtering av farlige stoffer, forurensning i grunnen og fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur. Detaljer om dette må ROSanalyseres på lavere plannivåer. Havstigning må hensyntas, det berører først og fremst Grønøra vest, hvor antatt maks stormflotall 2,8 m over normalvannstand bør legges til grunn PLANFAGLIG VURDERING 1.-UTKAST IKAP De vurderingene som gis her bygger på analysen ut fra strategiene, kap og beslutningsrelevant kunnskap som beskrevet i kap I meldingen om strategiske valg er det lagt til grunn et arealbehov til arealkrevende virksomheter på ca 200 daa/år. Finanskrisen har dempet etterspørselen de siste årene, men det er vanskelig å vite om dette er en oppdemming eller en varig utsettelse. I 200 daa/år ligger også inne en oppbygging av en økt arealreserve for et 10- årsperspektiv. 2.-utkast IKAP i ? I dag er det betydelig usikkerhet i forhold til når en vet nok om godsterminal/havn daa trengs nå til å kunne avklare ytterligere regionale næringsareal (kap 2.2.2), vi bør ha beredskap for at en slik avklaring kan ligge 2-4 år fram i tid. Dette tilsier at vi nå minimum bør ha avklart daa regionalt næringsareal i 1.-utkast IKAP. langsiktig potensial er viktig Samtidig er det viktig at en også har et langsiktig perspektiv i 1.-utkast IKAP. Dette betyr at de arealene som nå blir valgt må vurderes i forhold til potensial som store langsiktige næringsareal for regionen. Dette må avveies mot at det også i 1.- utkast IKAP bør presenteres et utvalg av regionale områder, med utgangspunkt i ulik geografisk plassering og egnethet for ulike typer virksomhet. Dette tilsier at også noen mindre områder som ikke nødvendigvis har langsiktig potensial bør inn i

100 Løvås/ Kvenild /Torgård II den samlede porteføljen av store næringsareal i Trondheimsregionen i 1.-utkast IKAP. Løvås/Torgård II/Kvenild er i vurderingene sett på som ett samlet stort område, med mulighetsrom på ca 740 daa (Løvås 490 daa, Kvenild 100 da, Torgård II 150 daa). Ut fra strategiene er dette området vurdert som best, uavhengig av godsterminal/havn. Det er særlig vektlagt at området er transportmessig gunstigst og nærheten til det etablerte tunge næringsmiljøet på Tiller. - Løvås har stor usikkerhet Løvås er i lite konflikt med landbruksinteressene slik det er avgrenset, men utfordrer friluftsinteressene spesielt. Utvidelsen av Løvås mot øst forskyver nærturområdene for store befolkningskonsentrasjoner ca 200 m lengre inn i marka. Utvidelsen på Løvås krever avklaring av rassikkerhet. Trondheim kommune har igangsatt grunnboringer. Medio februar 2010 viser de første boringene at deler av den viste utvidelsen sannsynligvis ikke er realiserbar på grunn av kvikkleire. - langsiktig perspektiv for Dette tilsier at Løvås/Torgård II/Kvenild neppe har et arealomfang som gjør at store næringsareal området kan bidra tungt inn i en regional langsiktig strategi. I dette bildet må det er begrenset også tas med at Trondheim kommune har en særskilt utfordring i forhold til å ha tilstrekkelig arealreserve for å omlokalisere sentrale arealkrevende virksomheter for å oppnå fortettingspolitikken. I utgangspunktet er slike omlokaliseringer en regional utfordring ved at alle kommuner bør være aktuelt lokaliseringssted. Likevel er realiteten at mange slike bedrifter vil ha som krav å ikke komme i for stor avstand til eksisterende arbeidsstokk og øvrig nettverk, og at dermed Heimdalsområdet er eneste aktuelle mulighet. Spesielt Torgård II og Kvenild må sees i dette perspektivet, og sannsynligvis også deler av Løvås. På den andre siden er det naturlig at også Trondheim kommune bidrar med ansvar for areal for store nye regionale etableringer, og at deler av Løvås også må vurderes for dette formålet. Nye Sveberg er best i et langsiktig perspektiv Kvegjerdsmyra Nye Sveberg er vurdert som best i forhold til strategiene når det vektlegges at området kan utvikles i et langsiktig tidsperspektiv. Nye Sveberg er i katalogen angitt med ca daa og det er god mulighet for videre utvidelse. Området ligger i sammenheng med etablert næringsvirksomhet og øvrig senterutvikling i Svebergområdet. E6 Trondheim-Stjørdal er den tyngste kommunikasjonsaksen i regionen og Svebergområdet er ikke i konflikt med jordbruk. Etter drøfting med regionale myndigheter anses heller ikke biologisk mangfold (salamander) å være til avgjørende hinder for å realisere et stort regionalt næringsområde her, men salamanderforekomstene kan ha betydning for arealavgrensing og avbøtende tiltak. Det registreres noe ulike signaler i forhold til friluftsliv. Det er uten tvil helt nødvendig å ivareta en landskapsskjermet friluftskorridor inn i marka fra Abra-hallen og det må sees videre på andre korridorer. Det kan være naturlig å avklare ca 1000 daa næringsareal i en første etappe på Sveberg. Planlegging av ytterligere friluftskorridorer og konsekvenser for salamanderforekomstene kan da avklares nærmere i senere etapper. Friluftsinteressene må veies opp mot den gevinsten en har i forhold til jordvern ved å prioritere Sveberg. En annen usikkerhet i forhold til Sveberg er topografien. Området er betydelig kupert, noe som sammen med øvrig infrastruktur gir usikkerhet i forhold til kostnadsbildet. Dette må vurderes nærmere i videreføringen gjennom mulighetsstudie. Området har dimensjon og oppstartskostnader som tilsier at det må drøftes modeller for planlegging og gjennomføring. Kvegjerdsmyra er angitt med 800 daa og det er utvidelsespotensial. Her utfordres jordbruksinteressene, for øvrig er det ikke registrert andre vesentlige regionale sektorinteresser innenfor de angitte 800 daa. Det har kommet merknad fra velforeningen i området som framhever friluftslivbruk og lokalmiljø. Noe eksisterende bebyggelse vil bli berørt. Den største utfordringen ved siden av jordbruksverdiene er skredrisikoen på grunn av kvikkleire, som må utredes før eventuell avklaring. Topografisk er Kvegjerdsmyra vesentlig enklere enn Sveberg. Transportmessig er Kvegjerdsmyra muligens også noe mer gunstig enn Sveberg pga. nærhet til Trondheim, men Sveberg styrkes i forhold til transportbildet av nærhet til etablerte virksomheter og tilknytningen til Malvik kommunes øvrige utbyggingsområder. En Side 7

101 eventuell videre utvidelse av Kvegjerdsmyra mot sør og øst vil i hovedsak måtte skje på dyrket eller dyrkbar mark. - Malvik kommune Kvegjerdsmyra har vært inne i planforslag i Malvik tidligere, og denne prosessen prioriterer landbruk indikerer at regionale landbruksmyndighet kan vurdere omdisponering i dette området. Utgangspunktet er at arealet er avgrenset, og det forutsettes at E6 må være en langsiktig grense i forhold til de meget gode landbruksarealene mot sjøen. Imidlertid er det vesentlig at Malvik kommunestyre har avvist området som lite aktuelt ut fra jordvernhensyn. En eventuell videreføring av Kvegjerdsmyra i IKAP må gjennomføres i nært samarbeid med Malvik kommune. Grønøra vest Tulluan og Høgsetåsen Stormyra: Gravråksmoen: Grønøra vest er av en annen kategori enn de områdene som er omtalt over. Arealet er ca 350 daa, og er det klart beste større området i tilknytning til havn i regionen. Uansett havneutvikling i forhold til godsterminal, vil Orkdal havn videreutvikles som regional industrihavn, og dette regionale fortrinnet må ivaretas. Dette gjelder både havnesituasjonen og Orkdals posisjon i regionen som industrikommune. Samtidig er det i dag stor usikkerhet i forhold til det reelle arealbehovet i Orkdal på kort/mellomlang sikt. Det er to forhold som spiller inn. For det første at en eventuell etablering av Fesil Sunergi vil oppta de tomtereserver som i dag er på Grønøra, og dermed skape snarlig behov for nytt areal, også i kraft av at en slik etablering som Fesil Sunergi vil kunne gi ringvirkninger som det er viktig å ivareta for regionen. Det andre forholdet er at eksisterende arealsituasjon rundt Orkdal havn er preget av dårlig/lav utnytting av tomtene. Det kan forstås at landbruksmyndighetene vektlegger at dette sees i sammenheng med bruk av nye areal på god dyrka mark. Grønøra vest er det eneste større arealet som vi nå drøfter i 1.-etappe IKAP som er matkornareal. Arealet er avgrenset i forhold til annet landbruksareal. Tulluan og Høgsetåsen er på mange måter lik. Begge områder forutsetter krevende tiltak for å etablere tilfredsstillende/ny vegadkomst og de har begge mindre mulighet for god kollektivdekning. Tulluan er i katalogen vist med ca daa. Ca 500 daa er tilnærmet planavklart med reguleringsplan. Høgsetåsen er vist med vel daa i katalogen. Også for Høgsetåsen foreligger det reguleringsplanforslag. Ingen av områdene er høyest prioritert som stort regionalt næringsområde. Imidlertid er det grunn til å sikre kortsiktig regional beredskap ut fra at det kan oppstå en kritisk situasjon dersom mulighetsstudie for Nye Sveberg avdekker avgjørende utfordringer. Dette behovet forsterkes etter at de første grunnundersøkelsene for Løvås viser at kvikkleireutfordringen for dette området sannsynligvis er betydelig. I dette perspektivet er Tulluan det alternativet som peker seg ut, fordi eksisterende infrastruktur kan benyttes, selv om vegsituasjonen ikke er ideell. Tulluan og Høgsetåsen kan uansett komme tyngre inn i vurderingen i neste runde dersom logistikknutepunkt kommer i sør. Stormyra anses tilstrekkelig planavklart i reguleringsplan. Området har begrensninger som generelt regionalt næringsareal pga. adkomst og beliggenhet, og kan være mest aktuelt for eventuelle spesielle etableringer, og har på denne måten viktig regional betydning. Det drøftes forbedret adkomst gjennom å etablere ny Selbuveg fra Hommelvik til Lånke. Dette ligger uansett langt fram i tid, og kan ikke tillegges vekt i en vurdering av tilgjengelige næringsareal for de første årene. Gravråksmoen er planavklart. Området henger nært sammen med Søberg øst som er aktuelt som godsterminal. Den regionale interessen er at Gravråksmoen forvaltes framover med dette for øyet. Side 8

102 2.3 IKAP-retningslinjer for store regionale næringsareal Retningslinje 1.1 Retningslinje 1.2 Retningslinje 1.3 Retningslinje 1.4 Retningslinje 1.5 Retningslinje IKAP-RETNINGSLINJER STORE REGIONALE NÆRINGS- AREAL Nye Sveberg prioriteres som aktuelt område for etablering av langsiktig stort regionalt næringsområde i 1.-utkast IKAP. Det settes umiddelbart i gang videreføring gjennom en mulighetsstudie av Nye Sveberg, med primært siktemål: - Å avklare nærmere terrengmessig tilpassing samt hensynet til biologisk mangfold og friluftsliv. - Å klargjøre for en førsteetappe på ca daa gjennom kommuneplanavklaring som tilrettelegger videreføring i reguleringsplan. Følgende områder skal bidra i næringsarealtilbudet for store regionale næringsetableringer i et kortsiktig perspektiv: - Deler av Løvåsområdet (jf. vurderinger i kap 2.6.2), størrelse er avhengig av resultat av grunnundersøkelser/analyse og tilpassing til friluftsinteressene. - Deler av Tulluanområdet. - Deler av Stormyra, med vekt på eventuelle spesielle etableringer. Dersom mulighetsstudien for Nye Sveberg avdekker avgjørende utfordringer, skal Kvegjerdsmyra sammen med Tulluan og Stormyra vurderes som langsiktige løsning i 1.-utkast IKAP. Eventuell videreutvikling av Kvegjerdsmyra gjøres i samarbeid med Malvik kommune. Grønøra vest er et landbruksareal med høy kvalitet, hvor det forutsettes tungtveiende regionalt behov for å forsvare omdisponering. Områdets regionale betydning for videreutvikling av Orkdal som industrikommune med havn vektlegges. - IKAP tilrår at planavklaring av Grønøra vest igangsettes. For å sikre at det ivaretas en samlet effektiv arealdisponering i havneområdene i Orkdal forutsettes innført rekkefølgebestemmelse med følgende hensikt: - Å avvente igangsetting av utbygging på Grønøra vest inntil eksisterende næringsareal på Grønøra er avklart utnyttet. - Nye etableringer skal ha regional betydning. For å dempe arealbehov for nye næringsareal i regionen, og dermed omdisponering av jordbruksareal mm, skal både eksisterende og nye næringsområder utnyttes på en god måte. Det må legges opp til høy utnyttingsgrad. Som en del av dette skal det utredes metodikk for å fortette eksisterende store næringsarealer i regionen. - IKAP igangsetter utredningsprosjekt om å synliggjøre muligheter og eiendomsverdier i store eksisterende næringsareal med lav utnytting. Havneområdet i Orkdal og Sutterø i Stjørdal skal inngå i prosjektet. De største næringsområdene må utvikles med sikte på nødvendig offentlig styring for å sikre det regionale perspektivet. Det må etableres nødvendig ressursgrunnlag for gjennomføring der dette er nødvendig. - Det skal i første omgang vurderes behov for å etablere utviklingsselskap med offentlig eiermajoritet for hvert av områdene, for planlegging og eventuelt også utbygging. Der hvor det vil ha betydning for å oppnå gjennomføringskraft, skal alle kommuner i regionen inviteres til å delta i slike selskap. - Det skal i første omgang siktes mot å etablere en felles regional portal for markedsføring og informasjon om den samlede porteføljen av næringsareal i regionen, samordnet med strategier og tiltak i strategisk næringsplan. Side 9

103 Retningslinje 1.7 Løvås/Kvenild/Torgård II Nye Sveberg Kvegjerdsmyra Tulluan Stormyra Grønøra vest Umiddelbart etter at det foreligger nærmere sikkerhet om valg av lokaliseringssted for godsterminal og havn skal disse retningslinjene tas opp til nærmere vurdering, uansett må ny vurdering igangsettes senest sommeren PLANPROSESSER FOR JURIDISK PLANAVKLARING Følges opp i kommunedelplan Tiller. Planarbeidet er igangsatt, planprogram er fastsatt og analysearbeid pågår. Følges opp i rullering av arealdelen for Malvik kommune. Planprogram er fastsatt og arbeidet er under oppstart. Eventuell planprosess må avklares nærmere med Malvik kommune. Vedtak av reguleringsplan. Vedtak av reguleringsplan. Følges opp i kommunedelplan for Orkdal sentrum, planprogram er vedtatt, planforslag er under utarbeiding. 2.4 Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet utgangspunkt et bedre og mer miljøvennlig liv for regionens beboere etableringene har kommet i sentrale byområder vi må være godt fornøyd med utviklingen utbyggingsmønsteret HENSIKT MED STRATEGIENE Hensikten med strategiene er å gi rammer for et bedre og mer miljøvennlig liv, hvor beboerne skal ha lett tilgjengelige arbeidsplasser og god service nærest opptil der de bor, og hvor næringslivet skal samvirke best mulig innbyrdes og sammen med alle øvrige samfunnsfunksjoner. Besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter skal derfor primært lokaliseres i Trondheim sentrum og i regionale/kommunale sentra (2b). Sentrumsområdene skal fortettes med konsentrert parkering (2b) og næringsklynger skal vektlegges (2f). Dette vil også være gunstig i forhold til forbruk av utbyggingsareal (2c) IKAP UTVIKLER EKSISTERENDE BYOMRÅDER/SENTRA Trondheimsegionen har gjennom de siste 10-årene hatt en utvikling hvor besøksog arbeidsplassintensive virksomheter i stor grad har kommet i byområdene og i regionsentrene. Gode eksempler i Trondheim er Midtbyen, Nedre elvehavn, Pirsenteret/Leiv Eriksson og ikke minst utviklingen av teknologibuen med Øya/St Olav/ Gløshaugen som utgangspunkt. Statoil i Stjørdal og Reinertsen på Orkanger er aktuelle eksempler i regionsentrene. Kjøpesentrene har også kommet i bystrukturene. Resultatet av tidligere kjøpesenterstopp var etablering av flere varehus i Midtbyen, sammen med samling i avlastningssentrene på Tiller og Lade/Leangen. Kjøpesenter i Stjørdal er også sentralt plassert. Resultatet er at disse virksomhetene nå bidrar til mer pulserende byområder, hvor arbeidsplasser, handel, sosialt liv, kulturaktiviteter og det fysiske bymiljøet sammenveves i en urbanitet som gir grobunn for trivsel og samvirke innenfor næringsliv og annet fellesskap. I Trondheim er studentene og utdanningsinstitusjonene også et viktig innslag i dette samspillet. For beboerne gir denne lokaliseringspolitikken mulighet for enklere liv med flere impulser og mindre transport og tidsbruk. Vi må slå fast at vi bør være godt fornøyd med den utviklingen som har skjedd, og at dette sannsynligvis gir et vel så godt utgangspunkt for videreutvikling og innovasjon enn de regionene som har fått slike etableringer i mer usentrale og bilbaserte separate områder, som for eksempel Forusområdet i Stavangerregionen. Trondheim har nå hatt en vekst på høyde med Oslo, Bergen og Stavanger, noe som ikke har vært tilfelle i tidligere 10-år. Det er et relativt tungt løpende press på å etablere besøks- og arbeidsplassintensive Side 10

104 utfordres løpende ikke nye kjøpesenterområder rikspolitisk bestemmelse for å styrke sentrumsområdene status i Trondheimsregionen store forskjeller i bilandel Ny Giv gjelder fortsatt for handel og omlandsvurdering konsept storhandel etc bransjeglidning arealmuligheter for besøksog arbeidsplassintensiv virksomhet arbeidsplasser perifert i regionen. Spesielt gjelder dette handel, hvor det bl.a. argumenteres med nye arealkrevende konsepter. IKAP har fastsatt som strategi at slik perifer lokalisering skal unngås, med utgangspunkt i at publikumsbehovet dekkes best både i forhold til service og i forhold til transport/klima gjennom at kapasiteten for lokaliseringer i eksisterende senterstruktur i regionen utvikles videre SPESIELT OM KJØPESENTERUTVIKLING I REGIONEN Når det i strategi 1d er lagt til grunn at det ikke skal utvikles nye sentra, er det presisert at dette også gjelder nye kjøpesenterområder. Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenterstopp innebærer en skjerping av etableringspraksisen for kjøpesentra. Miljøverndepartementets utgangspunkt er at det er ønskelig å ha fokus på å styrke kommunenes sentrumsområder og å unngå bilbaserte kjøpesenter utenfor byer og tettsteder. Dagens klimautfordringer ligger til grunn for denne politikken. Også lokalisering inntil tunge kollektivakser for å ivareta universell tilgjengelighet framheves som viktig. Med unntak av Sveberg har Trondheimsregionen som nevnt over unngått etablering av eksterne kjøpesenterområder langt utenfor bysenterområdene. Under den forrige kjøpesenterstoppen ble det avklart å samle kjøpesentra i avlastningssentrene Lade/Leangen og Tillerbyen, som sammen med Midtbyen skulle de være kjøpesesenterområder i forhold til regional handel i Trondheim. Lade/Leangen og Tillerbyen ligger inne i bystrukturen og utviklingen er nå, i samsvar med forutsetningene da de ble fastsatt, at disse områdene i seg selv blir mer og mer bymessig. Dette er en positiv utvikling og gjør områdene mer attraktiv, både for handel og opphold. Når kjøpesentra i regionen for øvrig også er etablert i eller nært sentrumsområdene, har Trondheimsregionen et godt utgangspunkt for å ivareta intensjonen i felles fylkesplan og i IKAP om et bærekraftig utbyggingsmønster. Undersøkelser utført av Transportøkonomisk institutt viser at enkelte kjøpesentre utenfor byene har en bilandel på over 95 %, mens kjøpesentre med sentral plassering i byene har bilandeler helt ned til 20 %. Sentral lokalisering i byene og tettstedene gjør at flere får kortere avstand og at flere kan reise miljøvennlig. Det har stor betydning for å redusere bilbasert handel at kjøpesentrene dimensjoneres i samsvar med det naturlige handelsomlandet. Dette er tatt opp i retningslinje og utfyllende kommentarer i fylkesdelplan Ny Giv. Både vedtak om strategiske valg for IKAP og den nye kjøpesenterstoppen fastslår at disse retninngslinjene i Ny Giv fortsatt gjelder. Det lanseres nye konsept for handel under ulike betegnelser som storhandel/megastores etc. Gjeldende kjøpesenterstopp omfatter også slike konsept. I kommuneplanens arealdel for Trondheim legges til grunn at det ikke er behov for å utvikle handelsområder ut over de avlastningssentrene som er etablert. Dette, sett sammen med den felles fylkesplanens og Ny Givs intensjoner, er utgangspunktet for at IKAP følger opp dagens kjøpesenterstopp. Hensikten er å unngå byspredning og bilavhengighet. Dette gjelder også for nye handelskonsepter. Det er en generell utvikling at lokaler for arealkrevende virksomhet, lager/engross etc utvikler seg gradvis til detaljhandel. Slik bransjeglidning er en utfordring i seg selv, men bør uansett ikke være grunnlag for videre ekspansjon av handel i ugunstige lokaliteter UTVIKLINGSMULIGHETER I SENTEROMRÅDENE I REGIONEN Under er det gitt en kort gjennomgang av alle kommunesentrene for å belyse arealmulighetene for nye besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter. I denne gjennomgangen er gjeldende planer og fortettingspotensial vektlagt. Side 11

105 Stjørdal sentrum Malvik - Hommenlvik Trondheim sentrum Kollektivbuen fremtidig gangvegnett kollektivbuen Holdeplasser Buffer 200m fremtidig nettverk Buffer 300m fremtidig nettverk Buffer 400m fremtidig nettverk Buffer 500m fremtidig nettverk Buffer 600m fremtidig nettverk avlastningssentrene Tiller og Lade/Leangen Klæbu sentrum Det er gjennomført flere større planprosesser for bysenteret i Stjørdal med sikte på en bedre arealutnyttelse og bedre styring med utviklingen. Sentrum har stor befolkningsvekst med et befolkningstall på pr Nylig vedtatt sentrumsplan og gjennomført fortettingsanalyse for boliger viser at det i dag er en relativ lav utnytting av sentrumsområdet, det er fortsatt rom for betydelig mer næringsvirksomhet og boliger i sentrum. Utviklingsretninger for sentrum mot stasjonsområdet/tangen er avklart i sentrumsplanen og blir styrket ved nedsenkingen av E6. Tangenområdet har også gjennom ny reguleringsplan fått betydelig økt utnyttingsgrad. Innenfor gjeldende planverk er det et teoretisk rom for en fordobling av antall arbeidsplasser i forhold til i dag. Det er lagt til rette for vesentlig fortetting/rehabilitering gjennom omdisponering av områder som tidligere har vært bebygde eller er bebygd i dag. Det er ingen udisponerte tomtearealer nær Hommelvik sentrum. Langs Malvikvegen (fv 950) er det lagt opp til utbygging i 4 etasjer med næring i de nederste etasjene. Sentrumsplanen må revideres for å avklare lokaliseringsspørsmål. Moanområdet mellom jernbanen og sjøen er tilrettelagt for en kombinasjon av boliger og service. Det nedlagte sagbruket i Sandfjæra er omregulert til blant annet boliger og næringsområde. Totalarealet er på ca 100 dekar. Den gamle barneskolen i Hommelvik ble delvis revet for noen år siden (ny skole er bygd utenfor selve sentrum). Deler av denne tomta er fortsatt ledig. Samlet gir dette et godt potensial for utvikling av Hommelvik. Kommuneplanens arealdel har en klar fortettingsprofil, basert på prinsippet om rett virksomhet på rett sted. Dette er resultat av bevisstgjøring over lang tid. En av de viktigste milepælene for denne strategien var lokaliseringen av St Olav, hvor vedtaket om å videreutvikle sykehuset på Øya i forhold til Dragvoll hadde klart utgangspunkt i å holde besøks- og arbeidsintensive virksomheter sentralt. Et annet eksempel er flyttingen av deler av Trondheim kommune fra Holtermannsvegen til Midtbyen, hvor CO 2 -utslippet til arbeidsreiser ble mer enn halvert. I miljøpakken for transport er det fastsatt at 60 % av alle nye arbeidsplassintensive arbeidsplasser skal komme innenfor kollektivbuen, se figur. Dette anses som det mest treffsikre tiltaket for varig transportreduksjon av bilbruk. Samtidig er det tungt press på å utnytte områder i periferien mer intensivt, ett eksempel er kontoraktivitet på Tunga. Det igangsettes nå egen utreding i forhold til hvordan dette skal håndteres. Arealene i Gløshaugen/Elgeseter/Øya-området ble vurdert grundig i prosessen om mulig samlokalisering av NTNU/HiST i dette området. Analysene viste stort fortettingspotensial. Uavhengig av graden av realisering av dette konkrete prosjektet, viser disse arbeidene at dette området står foran en spennende omforming, og generelt viser gjennomgangen at tilsvarende områder i kollektivbuen har sannsynlig utviklingspotensial. Brattøra/Pirsenteret er ett eksempel på et område som nå er under utvikling. Det finnes betydelige arealreserver i randsonene til Midtbyen, særlig dersom en lykkes med helhetlig samordning. De to avlastninssentrene på Tiller og Lade/Leangen er prioritert i forhold til handel. Her viser konkrete planarbeider at det er store muligheter for økt utnytting, også til andre formål. Hovedutfordringen er å avpasse utbyggingen i avlastningssentrene i forhold til Midtbyen og regionen for øvrig. Med god utnytting, sammen med fortetting på eksisterende tomter, bør det være mulig å bygge ut 3 ganger så mye kontor- og forretningsareal som i dag. Innenfor gjeldende planer for sentrumsområdet er vel 30 dekar næringsareal fortsatt ubebygd, mens omtrent 15 dekar er utbygd fra før. De ubebygde arealene gir rom for m 2 gulvareal til næringsformål. En del eksisterende tomter og areal for øvrig kan også ha potensial for utvikling av sentrumsvirksomhet. For offentlig bebyggelse er situasjonen omtrent tilsvarende, med 20 dekar bebygd og rundt 30 de- Side 12

106 Melhus sentrum Skaun Børsa sentrum parkering Orkdal Orkanger Midtre Gauldal Støren kar ubebygd. Alle alternativer for videre utvikling mot nord og sør berører areal som er betegnet som kjerneområder for jordbruk. Ny reguleringsplan for Melhus sentrum viser at det er muligheter for fortetting, både i sentrum og nordover langs gamle E6. Arealene er regulert til bolig, foretning og kontor, ofte i kombinasjon. Fortettingen må sees i sammenheng med ønsket utvikling av et godt sentrumsmiljø med ny miljøgate og gode oppholdsarealer. Det er i dag ca m 2 næringsareal i sentrum. Sentrumsplanen åpner for ytterligere ca m 2 hvorav m 2 på Melhusjordet sør i sentrumsområdet. Dette området er ubebygd, ca 50 daa og regulert til forretning og kontor samt andre kombinerte formål. Det påventes avklaringer angående rekkefølgebestemmelser. Melhus sentrum er i utgangspunktet et bilbasert senter, hvor man har tatt høyde for og lagt til rette for at folk som bruker sentrum benytter bil. Det er forutsatt at parkering skal skje i parkeringskjeller eller i parkeringshus. Skysstasjonen fungerer som park & ride med kobling mellom bil buss og tog. Etter at E39 kom på plass har Børsa sentrum fått en klar avgrensing i sør. Det prioriteres å holde en høy utnytting av disse arealene for å drøye arealreserven. I reguleringsplanen for Børsa er det lagt opp til stor grad av fortetting og omforming, med tett bebyggelse opp mot 4 etasjer med kombinasjonsformål bolig, kontor, forretning. I tillegg er det ytterligere 25 daa ubebygd sentrumsareal. Som første ledd i utvikling av nye Børsa sentrum bygde kommunen et sentralt plassert parkeringsanlegg. Dette var avgjørende for at en skulle kunne kreve den arealutnytting som det er lagt opp til. Det er ikke tillatt med parkering på bakken for nye bygg i sentrum. Enten må man kjøpe seg inn i parkeringsanlegget, eller så må en bygge parkering i kjeller på eget hus For Orkdal vil det være en utfordring å styre arbeidsplassintensiv virksomhet til forretningsområdene i sentrum, og ikke få slike etableringer på industriområdene. Når Gjølme-Orkanger-Fanrem ses samlet, er det også en utfordring at dette er et geografisk stort område, se kartet (Samme målestokk som de øvrige sentrene i regionen). Intensjonene i IKAP om konsentrert sentrum med lett tilgang til servicefunksjoner i kommune/regionsentrene er utfordrende å ivareta i dette store området. I uviklingsprosjektet Orkdal 2040 drøftes det ulike visjoner for å utvikle Orkanger fra industristed til småby. Utfordringene over beskrives i de ulike visjonene: Småbyen, jordvernbyen, båndbyen og knutepunktbyen. Det er betydelig fortettingspotensial i eksisterende bolig- og forretningsområder på Orkanger. Omforming langs Orkdalsvegen kan gi mer forretningsareal. Gjeldende reguleringsplan viser stordelen av området til forretning, men med muligheter for boliger fra 2. etasje og oppover det vurderes høyere bebyggelse enn dagens 2 etasjer. Det er krav om høy utnytting og parkering i kjeller. I kjøpesenterområdene ser eierne muligheter for flere tusen nye m 2 butikkareal. Dette gjelder OTI og Amfi (Domus). Indrefileten er Rømme Øvre, med i overkant 20 daa ubebygd areal. Kommunen er i gang med Sentrumsplan Støren som forventes å gi tydeligere avklaringer rundt potensialet for både bolig og industri/forretningsarealer i og rundt Støren sentrum. En stor utfordring for Støren er at stedet, som opprinnelig var en stasjonsby, har blitt oppdelt gjennom at det etter at E6 ble flyttet ut har utviklet seg et nytt senter på Prestteigen. Forretningssentrum er nå klart todelt. I tillegg utgjør Korsenområdet et tredje tyngdepunkt med hovedvekt av offentlige funksjoner. Det anses å være noen muligheter for fortetting i allerede bebygde områder. Trekanten er lokalisert slik at det ligger svært godt til rette for arbeidsplassintensiv virksomhet nært stasjonsbyen. Arealene må omreguleres og eies i dag av private. På Korsen er det et potensial for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet på arealet til dagens Gauldal videregående skole som om kort tid legges ut for salg. I de forlatte militærleirene på Støren er det et betydelig potensial for fortetting: I både Soknes og Snurruhagen ligger det til rette for industri/forretning, og for Snurruhagen ligger det særlig til rette for arbeidsplassintensiv virksomhet. Side 13

107 2.5 IKAP-retningslinjer for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet Retningslinje 2.1 Retningslinje 2.2 Retningslinje 2.3 Retningslinje 2.4 Retningslinje 2.5 Rett virksomhet på rett sted og fortetting/omforming vektlegges gjennom at besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet prioriteres lokalisert til kollektivbuen og avlastningssentrene i Trondheim og senterområdene i region/kommunesentrene. Sentrene skal fortettes gjennom samling av arbeidsplasser, handel, sosialt liv, kulturaktiviteter og boliger, med sikte på samvirke innenfor næringsliv og annet fellesskap. For å sikre tilstrekkelig potensial for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet skal maksimalt 30 % av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger Det skal husholdes godt med arealene i senterområdene. Maksimalt 35/25 % av tomtearealet for henholdsvis kontor og forretning skal nyttes til bakkeparkering, for Trondheim: 15/25 %. Det skal ikke etableres nye sentra for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet i regionen. IKAP legger gjeldende kjøpesenterstopp til grunn for handelsetableringer. Retningslinjene for handel og tjenester i fylkesdelplan Ny Giv gjelder fortsatt, herunder retningslinje og utfyllende kommentarer om senterstruktur og omland. 2.6 Næringsareal til arealkrevende virksomhet ut fra kommunens egne forutsetninger og fortrinn kommunens egne fortrinn må ivaretas selvangivelser UTGANGSPUNKT Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen har lagt til grunn at i tillegg til at det utvikles felles næringsstrategier for regionen, så må det ivaretas at de ulike kommunene må utvikle sine fortrinn, og gjennom dette bidra til et variert og sterkt næringsliv i regionen. Derfor er det viktig i IKAP å også ivareta at kommunene har tilstrekkelig areal for mer arealkrevende virksomheter. Et viktig utgangspunkt for denne gjennomgangen i IKAP er kommunenes selvangivelser i arbeidet med strategisk næringsplan. Her har kommunene ved ordfører og rådmann sammen med næringslivet gjort en gjennomgang av kjennetegn for næringslivet i sin kommune. Side GJENNOMGANG AV HVER KOMMUNE Stjørdal: Det er arealknapphet for arealkrevende virksomheter. For store næringsarealbehov - arealkrevende virksomhet: reguleres nå Stormyra i Lånke-Frigården med ca 500 daa nytt næringsareal med Stormyra utvidelsesmuligheter. Regionalt motorsportsanlegg er ikke avklart, KU-utredninger kreves og det er flere innspill til arealdelen. nærhet til flyplass et fortrinn næringsklynger arealmuligheter Næringsareal for virksomheter som har stor reisefrekvens og drar nytte av beliggenhet nær flyplass, er viktige. Arealer på Sandfærhus, i sentrumsområdet, på Tangen, Hell og Gevingåsen har betydning for dette. Lokale næringsklynger innen olje/gass, samferdsel og industri er viktige å ivareta. Stjørdal har behov for å sikre at det lokale næringsliv gis videre utviklingsmuligheter. Noe kan skje gjennom fortetting med bedre utnytting av eksisterende næringsareal, her er beskrevet prosjekt i IKAP-retningslinje 1.5 interessant. Også framtidig arealbehov for forsvaret og Avinor rundt flyplassen vil spille inn. Gevingåsen og Hell er nye områder. For virksomheter som har store arealbehov vises det i tillegg til Stormyra også til mulighetene i Malvik med Sveberg og Kvegjerdsmyra.

108 Malvik: Malvik ligger sentralt på aksen mellom Stjørdal og Trondheim. Med ny Gevingå- - sentral beliggenhet sen tunell blir det 6 minutt med tog mellom flyplassen og Hommelvik. Dette gir i forhold til flyplassen perspektiv og attraktivitet for spesielt den sjønære omformingen i kommunesenteret. - areal må tilrettelegges Kommunen mangler ferdigregulerte områder for arealkrevende virksomheter. Det er gode muligheter for å tilrettelegge godt synlige næringsområder nær E6 på Sveberg. Området ved Muruvik havn er et område som uansett godsterminal har stort potensial. Trondheim: Som tatt opp i kap er det behov for at Torgård II og Kvenild samt deler av - Kvenild og Torgård II Løvås primært reserveres som erstatningsareal for utflytting av arealintensiv virksomhet fra sentrale deler av byen. Miljøverndepartementet holdt Torgård II tilbake i innsigelsesbehandlingen i 2008, begrunnet med at det området som ble frigitt er tilstrekkelig i et kortsiktig perspektiv. Imidlertid signaliserer MD at dette er en avgjørelse i påvente av videre avklaringer i IKAP. Med de signaler som nå foreligger, med stor usikkerhet pga. kvikkleire på Løvås samtidig som Løvås også bør inngå i at Trondheim tar medansvar for store regionale etableringer, styrker dette grunnlaget for å klargjøre også Torgård II for primært å ivareta omdisponeringer i forbindelse med fortettingen. Torgård II er dyrka mark og må avgrenses i forhold til storvilttrekk mellom markaområdene øst og vest i byen. På Kvenild er ca halve arealet dyrka mark, her er det fortsatt usikkerhet vedrørende grunnforholdene som må avklares. Privat interessent har samlet analyser i forhold til slik avklaring. - viktige planprosesser Kommunedelplan for Tiller er igangsatt og er en viktig plan for å ivareta næringsutvikling i Trondheim kommune. I tillegg til de omtalte arealene innbefattes også Teknologitomta mot Kroppanbrua, Heggstadmoen samt avlastningssenteret i Tillerbyen. Dagens rekkefølgebestemmelse om stans i næringsutbygging i Tillerbyen vil opphøre når E6 sør nå bygges ut i miljøpakken. Det er videre under oppstart en revisjon av kommunedelplan for Lade/Leangen for å se alle prosjekt i dette området bedre i sammenheng. Videre skal situasjonen for Tungaområdet analyseres, og det utredes areal for viktige funksjoner langs E6 mot bomstasjonen på Ranheim. - nye innspill Næringsforeningen i Trondheim har tatt opp mulighet for videreutvikling i området mellom Fossegrenda og Bjørkmyr. Området har en transportmessig beliggenhet som gjør det lite aktuelt som regionalt område. Innspillet bør vurderes videre i revisjon av arealplanen i Trondheim kommune. - Brattøra/Nyhavna Trondheim Havn har i sin scenarier vist hvordan et fremtidig logistikknutepunkt med ny havn kan frigjøre store areal på Brattøra og Nyhavna. Trondheim kommune har igangsatt kommunedelplan. Samtidig er det innspill om mulig utvikling av Ocean Space Centre som berører området. Nærmere utredning av eventuell omforming av området avventes nå i forhold til utredning av godsterminal/havn. Ca 650 daa er i dag disponert til havn og næring. Klæbu: Klæbu har tilrettelagt og har potensial for store næringsareal på Tulluan som også - Tulluan er fortrinnet inngår i de regionale retningslinjene for store næringsarealer. - aktiviteter og friluftsliv Klæbu har fasiliteter og omgivelser som gjør kommunen attraktiv for aktiviteter knyttet til natur og friluftsliv, særlig sett i sammenheng med de store befolkningskonsentrasjonene i Trondheim.. Nærhet til Vassfjellet og Vassfjellet skisenter, kan gi grunnlag for å utvikle virksomhet som utnytter dette på Tulluan. Adkomst til området er en utfordring. Kommunen understreker viktigheten av ny rv arealkonflikter i sentrum Konflikten rundt reguleringsplan Fjæremsaunet som Miljøverndepartementet har fastsatt at ikke skal omdisponeres, viser at næringsområdet på Tulluan ikke kan løse alt. Melhus: En av kommunens styrker er tilgangen på attraktive næringsareal med sentral be- - sentrale næringsarealer liggenhet nært E6 og E39. Det er i dag mange næringsaktører innen transport, bygg- og anlegg og mekanisk industri. Når det gjelder transportvirksomhet, er det viktig å tilrettelegge næringsarealer som ligger nært inntil E6. I så måte har næringsområder på Søberg-Gravråksmoen god beliggenhet inntil E6 og området på Side 15

109 Øysand tilsvarende inntil E39. På Øysand er det registrert kvikkleireforekomst som gjør området mer usikkert. - Gravråksmoen blir fylt opp Gravråksmoen kan nå antas nærmest fullt belagt og inngår sannsynligvis ikke lenger i det regionale mulighetsrommet. - Søberg Søberg øst må avventes inntil godsterminal er avklart. Også Søberg regnes av kommunen som et mulig lokalt næringsareal på selvstendig grunnlag. Det er betydelige landbruksinteresser på Søberg, regional betydning kan påvike vurderingen av dette. Skaun: Ved utarbeidelsen av gjeldende reguleringsplan for Børsa sentrum er det vektlagt at - Børsa sentrum utvikles ubebygde arealer i sentrumsområdet ut fra en miljøvurdering er lite egnet for prosom sentrumsmiljø duksjonsbedrifter etc. Eksisterende bedrifter vurderes også omlokalisert. mangler ledig areal Kommunen har overveiende små bedrifter, og dette er utviklingspotensialet. Det mangler i dag ledige arealer til slike bedrifter. Det er også behov for nye areal for omlokalisering av arealkrevende virksomheter for å frigjøre areal i tettstedeene. - Kleiva vil gi mulighet Området Kleiva på sørsiden av planfritt vegkryss på E39 i Børsa berører ca 100 daa kornareal, og det ble lagt ned innsigelse til kommuneplanen i forhold til landbruksverdiene. Innsigelsen er behandlet av Miljøverndepartementet, som opprettholdt innsigelsen, det vises det til IKAP i forhold til helhetlig regional vurdering. - IKAP-vurdering Skauns behov for denne type næringsareal kunne vært løst gjennom en regional prioritering av rask realisering av de store mulige næringsarealene på Høgsetåsen. Når IKAP nå er avventende til Høgsetåsen, (jf kap 2.2.6), aktualiserer det at Skaun har behov for å få etablert et mindre område. På denne bakgrunn aktualiseres Kleiva som næringsareal ut fra kommunens egne forutsetninger. Orkdal: Orkdal har en solid industritradisjon og profilerer seg som industrikommune nr 1 i - Industrikommune nr 1 Sør-Trøndelag, med et regionalt viktig industrimiljø i vekst. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen peker på Orkdal som industristed. Det er ingen enkelt hjørnesteinbedrift, men mange hjørnesteiner, bl.a 2 smelteverk med silisium som hovedråstoff til solcelle-industrien og bilindustrien sammen med flere bedrifter som produserer til olje- og gassindustrien. - Fesil Sunergi Dersom Fesil Sunergi etablerer seg på Orkanger vil det meste av ledige næringsarealer være disponert. Det er ventet at Fesil Sunergi vil ta en beslutning om etablering i løpet av fortetting av Det er fortettingspotensial i eksisterende industriområder. For kommunen er det eksisterende områder vanskelig å styre/kreve fortetting på eiendommer som eies av forskjellige bedrifter. Kommunen vil gjennom ny arealplan åpne for høgere utnytting av eks. områder. I IKAP-retningslinje 1.5 er det lagt opp til en strategi for å stimulere til bedre utnytting i havneområdene. - næringsområdene på Det er svært lite ledig næringsareal i de andre tettstedene. Eksisterende arealer Orkanger prioriteres ligger inneklemt uten utvidelsesmuligheter. Kommunen ønsker å videreutvikle næringsområdene på Orkanger framfor å spre etableringer til de andre tettstedene. Nærheten til havna og utviklingsmuligheter for eksisterende industri må tillegges vekt. For å gi næringslivet forutsigbare rammevilkår er det avgjørende for Orkdal å kunne peke på framtidas industriarealer i god tid før dagens områder er utbygd. Midtre Gauldal: Støren er et trafikknutepunkt med industritradisjoner. Viktige næringer i dag er - knapphet på areal produksjon av slaktekylling, bygg, anlegg og trevareproduksjon. Det har vært utvikling av både Enganområdet og Liøya de senere år. Det er nå knapphet på nye områder, store deler av aktuelle aeral på Støren er flomutsatt i forhold til Gaula. sentrumsanalyse for Støren Det er igangsatt sentrumsanalyse for Støreområdet. Det må legges vekt på at denne analysen også avklarer framtidige arealreserver for utvikling av kommunens næringsliv. Side 16

110 2.7 IKAP-retningslinjer for næringsareal ut fra kommunenes egne behov Retningslinje 3.1 Retningslinje 3.2 Retningslinje 3.3 Det er en regional prioritering at alle kommuner skal ha tilrettelagt gode næringsarealer ut fra egne fortrinn og behov. Alle kommuner skal utvikle sine kommuneplaner med dette særskilt for øyet. IKAP tilrår at innsigelsene i forhold til jordvern for arealene på Torgård II i Trondheim og Kleiva i Skaun vurderes på nytt ut fra at arealsituasjonen til egne behov er kritisk i disse kommunene. For Trondheim forsterkes dette behovet dersom Løvås blir redusert på grunn av rasrisiko. For å dempe arealbehov for nye næringsareal i regionen, og dermed omdisponering av jordbruksareal mm, skal både eksisterende og nye næringsområder utnyttes på en god måte. Det må legges opp til høy utnyttingsgrad for disse områdene. Fortettingspotensialet i eksisterende næringsareal må vurderes. 3 Boligbygging 3.1 Vedtatte strategier (Fra meldingen) Under er det gitt et sammendrag av de vedtatte strategiene i melding om strategiske valg, strateginummer i parentes: senterstruktur: - Regionale sentra og kommunesentrene styrkes. (1a) - Rett virksomhet på rett sted og fortetting/omforming vektlegges. (2b) - Maksimalt 30 % av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger (1b). - Grende-/lokalsenter videreutvikles slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur ivaretas, basert på senterets naturlige omland. (1c) - Det skal ikke etableres nye sentra dagens struktur gir tilfredsstillende servicedekning. Kan likevel vurderes dersom vegomlegging åpner nye områder og det ikke er utviklingsmulighet i eksisterende sentra i kommunen. (1d) boligbygging: - Prognose moderat høy legges til grunn for dimensjonering. Innebærer vekst noe over gjennomsnittet siste 10-år. (3a) - Siste 10-årsperiode legges til grunn for framtidig fordeling av boligbygging mellom kommunene. (3a) - Kommunene skal i et 12-årsperspektiv prioritere de boligarealene som er gunstigst ut fra spesielt: (3b) - Å redusere transport/klimagassutslipp. - Minst mulig konflikt med landbruk/miljøverdier. - Utnytting av sosial og teknisk infrastruktur. - Vektlegging av familieboliger i Trondheim, boliger for 50+, eldre og unge vektlegges i alle kommunene. (3c) - Det skal tilrettelegges for høy tetthet i utbyggingsområdene. (3d) - Boligbygging i bygde-/lokalsenter skal ha et omfang som er tilpasset senterets offentlige og private service, slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur blir ivaretatt og utviklet. Boligbygging i bygde/lokalsenter skal som hovedregel ikke legges til grunn som del av boligforsyningen i kommunen. (Gjelder ikke for lokalsentra i bystrukturen i Trondheim,) (3e) Side 17

111 3.2 Prioritering i forhold til strategiene gi rom for gode miljøvennlige valg HENSIKTEN MED STRATEGIENE IKAP ønsker at framtidens beboere i regionen skal kunne velge miljøvennlige levesett samtidig som de daglige behov og tilbud kan nås enklest mulig. Regionen skal ha attraktive boligtilbud i samsvar med framtidige innbyggeres preferanser. IKAP vektlegger samlet samfunnsmessig gevinst gjennom at det tas miljøhensyn og at ulike samfunnsfunksjoner ses i sammenheng. Utbyggingsmønsteret er det mest treffsikre, varige og effektive virkemiddelet for å oppnå reduserte klimautslipp og bærekraftig forvaltning av arealressursene. det er rom for å prioritere ingen kommune i skyggen fordelingsutgangspunkt IKAP TILRETTELEGGER FOR Å PRIORITERE DE SAM- FUNNSMESSIG RIKTIGSTE BOLIGAREALENE FØRST Det fremgår at regionen har planavklarte areal for boligbygging som langt overstiger behovet for nye boliger i et 12-årsperspektiv. Da er det viktig å styre boligbyggingen slik at de samfunnsmessig riktigste områdene tas først. Ideelt vurdert burde regionen sett bort fra kommunegrensene i forhold til å velge ut de boligarealene i regionen som anses som gunstigst i forhold til strategiene. Når dette ikke legges til grunn som strategi, har det utgangspunkt i prinsipp fastsatt i planprogram for IKAP om at ingen kommune skal komme i skyggen alle skal sikres en tilfredsstillende vekst. Utgangspunktet for ivaretakelse av de strategiske valg for boligbygging blir ut fra dette: Først å fordele forventet samlet boligbygging i regionen med romslig margin mellom kommunene (tabell side 19), så å gi kriterier for prioritering av de riktigste områdene i hver kommune. gjennomføring av prioritering Strategiene legger til grunn at kommunene forutsettes å porsjonerer sine arealer gjennom forpliktende plangrep. Situasjonen vil være ulik fra kommune til kommune. IKAP overlater til kommunene selv å prioritere egne boligfelt ut fra det utvidede kunnskapsgrunnlaget som IKAP har utviklet i forhold til de ulike strategiene, se kap Befolknings- og boligprognoser i IKAP BOLIGFELTBASEN ER GRUNNLAGET FOR PROGNOSENE etablert regional boligfeltbase I arbeidet med befolkningsprognosene er det etablert en boligfeltbase med informasjon om alle framtidige boligfelt og arealer som kan bli aktuelle for boligbygging i hele regionen. Basen inneholder informasjon om over 500 felt i 8 kommuner boliger Gjennom dette arbeidet er det registrert en boligarealreserve for regionen på over boliger, men med ulik konfliktgrad og egnethet. I tillegg kommer ambisjoner om en betydelig andel fortetting innenfor eksisterende tettstedsområder, som vi i dag ikke kjenner det eksakte omfanget av. Denne samlede boligreserven vil være tilstrekkelig til å forsyne regionen med boligareal i flere tiår framover, selv med varig høy vekst. Dette gir kommunene god mulighet til å prioritere de beste områdene ut fra strategiene. Hvert boligfelt er registrert med informasjon om arealavgrensing, planstatus, boligtall, reisekonsekvens og konflikt med landbruk (se kap og 3.4.3). bygger på kjente forutsetninger Side UTGANGSPUNKT FOR PROGNOSENE Befolkningsprognoser er et verktøy som kan hjelpe oss til å se mulige resultater av kjente forutsetninger. I Trondheimsregionen utarbeides det befolkningsprognoser på barneskolekretsnivå til hjelp i kommunenes planlegging. Fire vekstalternativer er definert: Høyt, Moderat høyt, Moderat lavt og Lavt. Årlig prosentvis befolkningsvekst i regionen er i de fire alternativene hhv 1,7-1,4-1,0 og 0,6 %. Den

112 ikke direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst revurdering av strategi 3a Siste 10-årsperiode mest sannsynlige utviklingen vil være mellom moderat høyt og derat lavt, det vil si befolkningsvekst mellom 1,0-1,4 % per år samlet for regionen. Kommunene kan påvirke befolk Sannsynlig utvikling ningsveksten gjennom antall nye boliger, lokalisering av boliger, og Lav beredskap hvilke nye boligtyper som bygges, men nye boliger genererer ulikt antall innflyttere avhengig av boligtype og kvaliteter ved lokalmiljøet. Derfor er det ikke direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Også boligtypefordeling og dagens bosatte i eksisterende boligmasse har vesentlig betydning. Har en kommune for eksempel mange store boliger med enslige beboere, og det kan forventes at disse boligene kommer i boligmarkedet i de kommende årene, vil dette føre til at det trengs færre nye boliger fordi de husstandene som flytter inn i disse boligene vil være større. Også alderssammensetningen i eksisterende befolkning og blant flyttere spiller inn, sammen med fruktbarhet og dødelighet. Alt dette fanger befolkningsprognosemodellen opp. I melding om strategiske valg er det lagt til grunn at antatt boligbygging skal fordele seg relativt mellom kommunene som siste 10-årsperiode. Prognosearbeidet har vist at dette fordelingsprinsippet gir varierende utslag for de ulike kommunene og gjør forskjellene i befolkningsvekst større en tidligere. Dette skyldes som beskrevet over at befolkningsvekst er påvirket av mange andre faktorer enn bare boligbygging. Derfor er prognosene nå utarbeidet med utgangspunkt at befolkningsveksten skal videreføres relativt likt som i siste 10-årsperiode. Når vekstalternativ moderat høyt legges til grunn, innebærer dette at årlig befolkningsvekst for hver av kommunene blir noe høyere enn for siste 10-år. Disse endrede forutsetningene fører til et beregnet boligbyggebehov som avviker noe fra boligbygging siste 10-år i kommunene. Prognose UTGANGSPUNKT FOR BOLIGDIMENSJONERING I IKAP Befolkningsvekst Boliger per år Befolkningsvekst Boliger per år Boliger per år Kommentar for avvik fra prognosen Stjørdal 1,47 % 190 1,55 % Inkl. bygging for uregistrert befolkning Malvik 1,31 % 86 1,38 % Lav tilrettelegging de siste årene Trondheim 1,35 % ,42 % Se kommentar under Klæbu 1,52 % 41 1,58 % Melhus 1,17 % 91 1,24 % Skaun 1,01 % 45 1,13 % Antar effekt av ny E39 Orkdal 0,94 % 57 1,01 % Antar effekt av ny E39 Midtre Gauldal *) 0,30 % 21 0,64 % SUM *) For Midtre Gauldal, som ikke har deltatt i prognosesamarbeidet, benyttes SSBs MMMM-alternativ. Tabell 1 gult felt i tabellen viser prognosen Høy beredskap Tabellen viser befolkningsvekst og gjennomsnittlig boligbygging siste 10 år (uten farge i tabell 1) og i prognoseperioden (gul farge i tabell 1). Prognosen viser hvor mange boliger som må bygges i kommunen for å oppnå enn noe høyere prosentvis befolkningsvekst (moderat høy) enn siste 10 år. Beregningene viser at noen kommuner, som Trondheim og Klæbu, vil trenge flere boliger enn før for å videreføre veksten fra forrige 10-årsperiode, mens andre som Skaun og Stjørdal, vil Side 19

113 blått felt i tabellen viser IKAP-anbefaling trenge færre. Årsakene er som nevnt over sammensatt. Det er ikke direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Prognosen indikerer den sannsynlige utviklingen ut fra de gitte forutsetningene. For det videre arbeidet vil IKAP ha dette som basis, men samtidig gjøre noen tilpassinger i forhold til antatte forhold som hittil ikke er hensyntatt i prognosene (angitt med blå farge i tabell 1): - Stjørdal: Prognosen gir en reduksjon i boligbyggingen i Stjørdal i forhold til siste 10- årsperiode. Mye av årsaken ligger som omtalt over i sammensetningen av eksisterende boligmasse og alderssammensetning og fødselsrater i befolkningen. Videre er det grunn til å tro at tallene for siste 10-årsperiode innbefatter en økt andel boliger som bebos av personer som ikke er registrert bosatt i kommunen. Bla. at nyansatte i Statoil og HiNT mfl. har pendlerleiligheter. Vi antar at dette vil fortsette, og at boligbehovstallet for Stjørdal bør økes ut fra dette. Det understrekes at selv om boligtallet fortsatt ligger litt under siste 10-årsperiode, så innebærer dette like fullt en økt befolkningsvekst i kommunen. - Malvik Det har vært lav boligbygging i Malvik de siste årene på grunn av lite tilrettelegging av boligareal. Dimensjonering for økt boligbygging tilpasses dette. - Trondheim Også for Trondheim er en eventuell økt bosetting av uregistrert befolkning et forhold som ikke fanges opp i prognosen. Vi har indikasjoner på at det er ca boliger i dag som har beboere som ikke er folketallsregistrert i Trondheim (studenter, pendlere mfl). Dersom dette tallet vokser, bør boligbyggeanslaget for Trondheim økes. I motsatt retning virker at IKAP legger til grunn at Trondheim kommune skal ta et større ansvar i forhold til familieboliger. Dette er boliger som har mange beboere, noe som medfører at det trengs færre nye boliger. Markedet synes også nå mer rettet mot denne typen boliger enn det som har vært tilfellet de siste årene. IKAP legger ut fra overstående vurderinger til grunn at det beregnede boligbehovet med boliger/år opprettholdes. Dette er et ambisiøst tall sammenlignet med gjennomsnittet med ca boliger for siste 10-år, et tall som innbefatter byggeboomen i Skaun og Orkdal Effekten av ny E39 er ikke fanget opp fullt ut i prognosene for befolkning og boligbygging. Derfor er boligbyggetallet økt noe. Det legges til grunn at E39 også gir et bedre kollektivtilbud som det må tas hensyn til ved boliglokalisering. Som det framgår i neste kapittel, har Skaun et spesielt høyt bilbruk per beboer, noe som kan skyldes både senterstrukturen, nærhet til Trondheim og lokalisering av boligfelt. Kommunen har derfor en særlig utfordring i forhold til lokalisering av nye boliger og senterutvikling. 3.4 Utvidet kunnskapsgrunnlag for kommunene til å prioritere ut fra strategiene Ny Giv nyanseres dagens reisemønster i ulike deler av regionen er utgangspunktet TRANSPORTANALYSE REISER MED PRIVATBIL CO 2 (DETALJER I VEDLEGG 4) I IKAP nyanseres avstandsprinsippet i Ny Giv (avstandssirkler rundt sentrene) med beregninger der det tas hensyn til faktisk reiselengde langs veg og variasjoner i bruken av ulike sentre og valg av transportmidler. Det er benyttet en datamodell som beregner reiselengder på det eksisterende vegnettet. Framgangsmåten i den nye reisekonsekvensanalysen er å beskrive dagens reisemønster i ulike deler av regionen og overføre dette til nye boligfelt. Resultatene presenteres med gjennomsnittlig km som bilfører per person over 18 år per dag. Det fokuseres på reiser som bilfører fordi personbilreiser er den største bidragsyteren til samlet klimautslipp for personreiser, og fordi dette indirekte vil avspeile variasjoner både i bruk av det ordinære kollektivtilbudet, kollektiv bilbruk (flere personer i samme bil) og gange/sykkelbruk. Side 20

114 sum arbeids- og servicereiser metodikk Datagrunnlaget som er benyttet i analysen er Reisevaneundersøkelsen 2001 (RVU) og bedriftsregisterdata fra Reisekonsekvens knyttet til arbeidsreiser og servicereiser (inkl. omsorgsreiser) er beregnet separat for hvert boligfelt og slått sammen i det ferdige resultatet. Fritids- og besøksreiser (ca %), har vist seg å være vanskelig å modellere og er derfor utelatt. Start- og endepunkt for arbeidsreiser er hentet fra bedriftsregisterdata og endepunktene er gruppert i en representativ arbeidssenterstruktur. For servicereiser er det etablert en servicesenterstruktur som utgjør målpunkt for reisene, definert ut fra reisevaneundersøkelsen. Deretter er regionen delt opp i 51 geografiske soner der reisemønsteret blir beskrevet. Dette har gitt sonevise reiseegenskaper for reisefrekvens, bruk av sentre og bilførerandel. Reiseegenskapene er definert separat for service- og arbeidsreiser: Senterstruktur, utvalgte sonevise egenskaper og beregnet reisekonsekvens for arbeidsreiser og servicereiser i Trondheimsregionen (Figurene er i mer leselig størrelse i vedlegg 4) - tilpassing i kommuner med I de 3 kommunene som ikke var med i den forsterkede RVU-undersøkelsen i 2001 manglende datagrunnlag (Midtre Gauldal, Orkdal og Stjørdal), og for soner med lav representativitet i RVU innenfor de øvrige kommunene, har noen av reiseegenskapene blitt fastsatt etter faglig skjønn og lokalkunnskap. I dette arbeidet har reiseegenskaper fra tilsvarende soner i de øvrige kommunene vært retningsgivende. - beregning bilkilometer Gjennomsnittlig km som bilfører pr person over 18 år pr dag blir beregnet ved at hvert boligfelt får reiseegenskapene fra sonen de ligger i. Disse sammenholdt med faktisk reiselengde langs veg fra boligfeltet til aktuelle sentra gir reiselengdene. - ved stor innflytting kan En svakhet med analysen er at reisemønsteret for dagens befolkning i en sone blir metoden gi for lave km-tall brukt til å beskrive reisemønsteret til framtidige innflyttere. Det er grunn til å tro at boligbygging av et visst omfang vil tiltrekke seg personer med større mobilitet enn de som bor i et område fra før. Det vil spesielt gjelde for områder med lav befolkning og stort innslag av stedbundne næringer. I slike områder vil beregningene trolig være for konservative, dvs. at reiselengde per person sannsynligvis er høyere. detaljerte data i vedlegg I vedlegg 4 er det angitt reiseavstander for ulike soner i kommunene, og en tabell som angir avstand for hvert enkelt boligfelt, som kunnskapsgrunnlag for retningslinje 4.2. Noen eksempler er tatt med under: Km med bil er antall km per dag som bilfører. % reisevolum i tabellene angir % i forhold til beste område i egen kommune. STJØRDAL Km med bil % reisevolum Sentralt Stjørdal sentrum 8,5 100 % Perifert Stjørdal sentrum 13,5 159 % Gjeving 14,5 171 % Lånke 13,5 159 % Hegra 13,0 153 % Skatval 15,5 182 % Elvran 19,0 224 % MALVIK Km med bil % reisevolum Sentralt Hommelvik 11,0 100 % Solbakken/Lia 12,0 109 % Muruvik 13,0 118 % Sveberg 14,5 132 % Vikhammer 13,0 118 % Hundhammeren/Saksvik 11,5 105 % TRONDHEIM Km med bil % reisevolum Midtbyen 1,0 100 % Dragvoll 5,5 550 % Heimdal sentrum 5,5 550 % Granås 6,5 650 % Tillerbyen 7,0 700 % Lund østre 8,0 800 % Spongdal 19, % Side 21