Offentlig ettersyn av Budsjett 2015/ Økonomiplan Eventuelle innspill må være innsendt innen

Transkript

1 Offentlig ettersyn av Budsjett 2015/ Økonomiplan Ettersynsperiode: Eventuelle innspill må være innsendt innen Innhold: Rådmannens forslag Budsjettskjemaer Formannskapets behandling av

2 KRØDSHERAD KOMMUNE ÅRSBUDSJETT FOR 2015 ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN Årsbudsjettet er første år i økonomiplanen og bindende. Økonomiplanen forøvrig er retningsgivende. Rådmannens forslag 1

3 Innhold Innhold INNLEDNING OG HOVEDTREKK INNLEDNING STATSBUDSJETT ET OG STATLIGE RAMMEBETINGELSER BEFOLKNINGSUTVIKLING ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLANARBEIDET SEKTOROVERGRIPENDE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN SEKTOROVERGRIPENDE STYRINGSSIGNALER: DRIFTSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN HOVEDOVERSIKT DRIFTSBUDSJETTET FOR 2015 OG ØKONOMPLANEN SEKTOR 1 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER SEKTOR 2 - OPPVEKST SEKTOR 3 - HELSE OG OMSORG SEKTOR 6 - TEKNIKK, NÆRING OG MILJØ SEKTOR 5 - NAV INVESTERINGSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN

4 1. INNLEDNING OG HOVEDTREKK 1.1 INNLEDNING. Arbeidet med budsjettet for 2015 og økonomiplan for har vært krevende og det er behov for å iverksette betydelige tiltak for å klare å komme i balanse. Administrasjonen har igjennom hele 2014 arbeidet med iverksetting av innsparingstiltak som er vedtatt for 2014 og de krav til ytterligere innsparinger som økonomiplanen skisserte for Budsjettet for 2014 ble balansert med bruk av fond noe man ikke kan fortsette med. Det har derfor vært nødvendig med ytterligger tiltak i 2015 for å kunne legge frem et budsjett i balanse for Kommunen har ikke store fondsreserver som kan benyttes og en kan heller ikke forvente vekst i inntektene fra sentrale myndigheters side noe. I denne situasjonen er det viktig at man har fokus både på omstilling og på utvikling og både et kort og et lengre perspektiv. Det er viktig å legge til rette for fortsatt vekst i folketallet for å unngå nedgang i de frie inntektene; skatt og rammetilskudd. Det er i budsjettet for 2014 og med de forslag som følger av budsjettforslaget for 2015 innarbeidet reduksjoner på 6 mill. kroner i driften. Innsparingene tas ut i form av stillingsreduksjoner og det gjøres også organisasjonsmessige grep for å kunne motvirke høyere kostnader og gi mest mulig og best mulig tjenester for de ressursene man har til rådighet. Fra alle sektorer vises stor lojalitet og innsatsvilje i forhold til de politiske føringene som er gitt. Det er særs viktig at det blir en politisk støtte til det arbeidet som gjøres. Reduksjonene og endringene er helt nødvendig dersom man ikke skal bruke mer penger enn man har, med de konsekvenser det igjen vil gi for driften. For perioden utover 2015 vil det være ytterligere behov for reduksjoner/økte inntekter dersom man skal kunne foreta ytterligere investeringer. Man må også ha beredskap for at dagens skatt og rammetilskudd reduseres. Krødsherad kommune har en dyktig og fleksibel arbeidsstokk med god fagutdannelse og lang ansiennitet innenfor sitt område. Dette sammen med lokalkunnskap og tilpasningsdyktighet blant våre ansatte, gjør det mulig å ivareta våre brukere på en god måte. I arbeidet med omstilling vektlegges brei involvering og endringer som gir økt myndiggjøring og ansvarliggjøring av ledere og medarbeidere. I løpet av 2014 har en også begynt på en gjennomgang av bygningsmassen og de utfordringer den gir. Kommunen har flere tusen kvadratmeter bygningsmasse og rundt 60 utleieenheter. Bygningsmassen er dels svært gammel og nedskrevet for mange år siden. Selv om det er gjort noen tilpasninger er det mindre tiltak i forhold til den totale bygningsmasse. Også «nyere» bygg begynner å få behov for vedlikehold. Eksempelvis vil leiligheter fra åtti og nittitallet ha behov for rehabilitering av våtrom, behov for opprusting utvendig/innvendig etterisolering mv. Det ble i budsjettet for 2014 lagt inn 0,5 mill. kroner til bygningsvedlikehold. Dette er svært lite i forhold til behovene. Det er også for lite personellressurser på driftssiden, i forhold til omfanget av bygningsmassen og uteområder og det går igjen utover bygningsdriften. 3

5 Teknisk sektor har basert på egne gjennomganger og vurderinger og ved innhenting av informasjon fra elektro og VVS firma anslått følgende kortsiktig vedlikeholdsbehov: Kortsiktig vedlikeholdsbehov; bygg, vvs, elektro mill. kr. Radontiltak - behov ,5 Krøderen skole 4,0 Noresund skole 2,2 Noresund barnehage 0,3 Kommunale boliger (omsorg og ord utleie) 2,9 Kryllingheimanlegget 2,7 Økt driftspersonell (hvis vi selv skal gjøre deler av vedlikeholdet) 0,8 Sum 13,4 I tillegg kommer behov knyttet til svømmehall, samfunnshus, kommunehus mm. I tillegg kommer også behov for enøktiltak. Selv om man skulle utføre nødvendige vedlikeholdstiltak vil man fortsatt ikke gjøre noe med funksjonalitet og byggene vil fortsatt fremstå som «gamle». Beskrivelsen ovenfor kan høres dramatisk ut men det nødvendig å gjøre disse vurderingene. Dette slik at en kan gjøre de rette valgene i forhold til bygningsmassen både økonomisk og i forhold til å ha formålstjenlige bygg. Det bør derfor gjøres en videre vurdering av hvor mye bygg man skal eie og vedlikeholde, om man skal erstatte gammelt med nytt og mulige finansieringskilder. Dette blir ikke minst viktig i forbindelse med vurdering av skolestrukturen. Det er ikke lagt inn midler til vedlikehold/investeringer i på skolesiden utover ivaretakelse av liv og helse. Dette må en komme tilbake til når saken er behandlet. Selv med de investeringer som er lagt inn, blir det behov for reduksjoner eller andre tiltak i 2016 og fremover. I budsjettgrunnlaget har en forsøkt å budsjettere mest mulig realistisk og åpent i forhold til konsekvensene av å videreføre driften uten at man i realiteten har skulte kutt. Merkostnader som følge av endrede behov er tatt inn i rammen for sektorene som det fremgår av sektoroversiktene. Dette synliggjør også de faktiske behovene for tiltak, men det er viktig å se på helhetsbildet i sektorene når man ser på de foreslåtte tiltakene. Det er innarbeidet 1,5 mill. kroner som innsparingskrav i de to store sektorene helse- og omsorg og oppvekst og på NAV 0,1 mill. kroner. Innenfor sentraladministrasjonen- /teknisk sektor er det innarbeidet krav om utgiftsreduksjon på 0,5 mill. kroner på administrasjon og. I tillegg har en ved omdisponering av stillinger dekket opp for 0,4 stilling der eksternt tilskudd er falt bort. Dersom man tar med det, er reduksjonen på 0,8 mill. kroner. Ytterligere kutt i sentraladministrasjonen vil bety mindre støtte til de øvrige sektorene og ytterligere press på dem. Tiltakene er nærmere omtalt under den enkelte sektor. I budsjettet for 2014 ble det innarbeidet betydelig økte inntektskrav knyttet til økte husleier m.v. Det er derfor ikke mulig med vesentlig økning på disse inntektene i 2015 utover helårsvirkning av økningen i

6 Også i 2015 er det grunnlag for gode tjenester og stor produksjon og det er gledelig at Sundestua nå blir et sted med liv og røre. Et annet positivt element i budsjettet er at statsbudsjettet gav rom for noen påplussinger i forhold til det opplegget som lå i forrige økonomiplan. Påplussingene er dels en oppfølging av statlige forventinger og pålegg og er som følger: Styrking/påplusninger i budsjettet i forhold til forrige økonomiplan Beløp Skolepc sektoren slipper å dekke dette selv Kjøp av trygghetsalarmer Valg Oppfølging ungdataundersøkelsen Dagsenter demente - krav fra Reduksjon inntekt premieavvik, jfr. påplussning i fjor og usikkerhet skatteanslag Psykiatri/skolehelsetj Norefjell destinasjon Oppfølging kommuneplanen Legetjeneste gamle mester Lyssetting gamle mester Sum God budsjettdisiplin og overføring av innsparinger i sektorene. Sektorene i Krødsherad kommune viser en svært god budsjettdisiplin, noe som er viktig i stramme økonomiske tider. Det utvises også en god helhetsforståelse. Dette har medført at kommunen har klart å holde de totale budsjettrammer. En videreføring av gode holdninger og god budsjettdisiplin er fortsatt viktig for at vi i fellesskap skal nå økonomiplanperiodens målsetting. Fra rådmannens side er det viktig at man viderefører ordningen med at sektorene tildelte rammebudsjetter kan overføres til nytt år dersom man har innsparinger. Det foreslås derfor at kommunestyret gjør vedtak om dette. Tilsvarende må en ta medansvar for merkostnader som kan henføres til eventuell for svak oppfølging i sektoren. Overføring av innsparte midler i sektorene forutsetter at kommunen samlet sett har overskudd. Ved et eventuelt underskudd må man i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene trekke inn overskuddet og eventuelt finne andre måter å belønne god budsjettdisiplin. Noresund Anita Larsen Rådmann. 5

7 1.2 STATSBUDSJETT ET OG STATLIGE RAMMEBETINGELSER Statsbudsjettet for 2015 gir fortsatt en stram ramme for kommunens økonomi. Regjeringen legger i forslag til statsbudsjett opp til en vekst i de samlede inntekter til kommunesektoren på 6,2 mrd. (1,5 %). Veksten er beregnet med utgangspunkt i anslått inntektsnivå ved utgangen av 2014 som ble gjort i revidert nasjonalbudsjett i mai Samlede inntekter omfatter skatt og rammetilskudd (frie inntekter), øremerkede tilskudd og kommunens øvrige inntekter (avgifter, husleier, egenbetaling for tjenester m.v.) Av veksten i de samlede inntekter er veksten i de frie inntekter på 4,4 mrd. kroner med henholdsvis 3,9 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten i de frie inntektene er som nevnt beregnet utfra forventet inntektsnivå ved utgangen av 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014, som ble lagt frem i mai i år. Man la da til grunn en redusert skatteinngang i 2014 på om lag 1,2 mrd. kroner før man beregnet veksten fra 2014 til Fra mai til oktober da statsbudsjettet ble lagt frem, er skatteanslaget for 2014 ytterligere nedjustert med 0,9 mrd. kroner. Skattesvikten på 0,9 milliarder er det tatt høyde for ved beregning av veksten på 4,4 mrd. kroner mens svikten på 1,2 mrd. må dekkes av kommunene. Etter at statsbudsjettet for 2015 ble lagt frem indikerer skatteutviklingen i 2014 at det blir en ytterligere svikt i skatteinntektene i kommunesektoren som må dekkes av kommunene innenfor det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Den reelle veksten i de frie inntektene blir således slik det ser ut nå, kun på om lag 2 milliarder kroner, dersom man legger til grunn opprinnelig forventet skattevekst (som var utgangspunktet for rådmannens forslag til budsjett for Krødsherad kommune for 2014 og som kommunestyret vedtok å høyne med 0,5 millioner kroner). I rådmannens budsjettforslag for 2015 har en lagt til grunn statsbudsjettets forutsetninger for vekst i skatteinntektene/inntektsutjevningen som nå ser ut til å være usikkert. Det har vært budsjettforhandlinger i stortinget. Informasjon om eventuelle konsekvenser for kommunen av budsjettforliket er ikke kommet enda og således ikke innarbeidet i rådmannens budsjettforslag. Endelig vedtak i stortinget vil foreligge i desember. Veksten i de frie inntektene må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutvikling og økte kostnader til pensjon utover pris og lønnsvekst. Dette er beregnet til 2,6 mrd. kroner. Dette er nivået kommunesektoren må ha for å videreføre tjenestetilbudet med dagens standarder og dekningsgrader. Innenfor veksten i de frie inntektene er det forventet at kommunene skal - styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste med 0,2 mrd. kroner, - styrke kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser med 0,2 mrd. kroner. 0,1 mrd. kroner er beregnet kostnad til dekning av mer fleksibelt barnehageopptak. 0,2 mrd. av veksten i de frie inntektene er begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene (fylkeskommunene). 6

8 Gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst (deflator) for kommunesektoren fra 2014 til 2015 er anslått til 3,0 %. Deflatoren benyttes når staten prisjusterer de frie inntekter (skatt- og rammetilskudd). Beregnet lønnsvekst (ca. 2/3 av vektingen i deflatoren) inngår med 3,3 %. Kostnadselementer som ikke dekkes av deflatoren er: - Endringer i rentekostnader - Endringer i pensjonskostnader som blir høyere eller lavere enn lønnsveksten - Demografikostnader. Økt folketall, økt andel eldre m.v. må dekkes innenfor den generelle veksten/veksten i de frie inntekter utover pris og lønnsjusteringen som ligger i deflatoren. Dette får også omfordelingsvirkninger ved at kommuner med høyere vekst enn gjennomsnittet vil få større andel av inntektene mens kommuner med nedgang i folketall eller lavere befolkningsvekst enn snittet får mindre del av «potten» Ovennevnte kostnadselementer må dekkes av realveksten i de frie inntektene eller ved reduksjon/omstillingstiltak i kommunen. Det er i statsbudsjettet lagt inn følgende korreksjoner i rammetilskuddet for 2015 sammenliknet med 2014 (største sakene med konsekvens for Krødsherad): Økninger i rammetilskuddet: - Økning av tilskudd til private barnehager opp til 98% av utgifter til kommunale barnehager halvårseffekt i 2014 og resterende i Valgfag 10. trinn, halvårseffekt i 2014 og resterende i Økt kommunal egenandel statlige barnevernsinstitusjoner - Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage, detaljert opplegg fremgår ikke av forslag til statsbudsjett. - Brukerstyrt personlig assistanse, er foreslått rettighetsfastsatt fra 2015 for personer under 67 år. KS har spilt inn til regjeringen at korreksjonen er for lav i forhold til forventede merkostnader - Økt kommunal egenbetaling for plassering i barnevernsinstitusjoner Reduksjoner i rammetilskuddet: - Avvikling av kulturskole i SFO, halvårseffekt i 2014 og resterende i Avvikling av frukt og grønt i skolen, halvårseffekt i 2014 og resterende i Uttrekk finansiering av samhandlingsreformen - Uttrekk utbygging av tilbud til øyeblikkelig hjelp begrunnelse dobbelfinansiering - Redusert rammetilskudd pga forventet økt andel med kontanttilskudd og færre i barnehage - Økt maksimalpris i barnehage, 100 kr pr mnd utover pris og lønnsvekst Korreksjonene i rammetilskuddet gjøres med bakgrunn i innbyggertall. Den reelle konsekvensen for den enkelte kommune vil på en del områder avvike fra dette. Vekstkommunetilskuddet økes og finansieres ved omfordeling mellom kommunene. Krødsherad har ikke hatt tilstrekkelig befolkningsvekst de siste tre år for å få dette 7

9 tilskuddet og er dermed med å finansiere økt tilskudd til kommuner som er omfattet av ordningen. Småkommunetilskuddet opprettholdes inntil videre men vil inngå i vurderingen som gjøres ved gjennomgang av inntektssystemet som skal gjøres i Eventuelt bortfall vil kunne komme i Dette utgjør i underkant av 5,5 mill. kroner for Krødsherad. Skattøre Den kommunale skattøren for personlige skattytere settes ned med 0,15 % til 11,25 % i Det overordnede målet er fortsatt at skatteinntektene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Småkommunetilskuddet. Tilskuddet er prisjustert. For 2015 utgjør dette for Krødsherad kommune kr (del av rammetilskuddet). Innbyggertall. Telletidspunkt er for innbyggertall og aldersfordeling i utgiftsutjevning som grunnlag for rammeoverføring For inntektsutjevning i 2015 er telletidspunktet Anslag for vekst i de frie inntektene for Krødsherad kommune særskilte forhold som påvirker rammetilskuddet i 2015 Rådmannens forslag til budsjett baserer seg på statsbudsjettets forutsetninger. Skatteanslaget kan som nevnt basert på den siste utviklingen i skatteinntekter i kommunesektoren, være for høyt. Kommunens skatteinntekter består av skatteinngang og inntektsutjevning som inngår som del av rammetilskuddet. Veksten i rammetilskudd øker mer enn gjennomsnittet for kommunene. Dette er knyttet til utgiftsutjevningen som ligger i rammetilskuddstildelingen. Den er basert på blant annet befolkningsvekst og befolkningssammensetning. Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i innbyggertall per 1.juli. Fra til har Krødsherad hatt en høyere vekst i antall personer over 90 og dette vektes relativt høyt ved beregning av utgiftsutjevningen. Antall barn på 1 år som mottar kontantstøtte er økt i perioden. Dette sammen med en noe høyere vekst i innbyggertall enn landsgjennomsnittet, er hovedforklaringen til at kommunen har en høyere vekst i rammetilskuddet enn gjennomsnittet. Små endringer får relativt stor betydning og man kan fort få en motsatt effekt neste år. Veksten i antall innbyggere har som det er redegjort for nedenfor flatet ut i løpet av 2014 og ligger nå under landsgjennomsnittet. 8

10 1.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING. Fra bunnåret 2008 har det vært en økning i folketallet det enkelte år. Så langt i 2014 er netto økningen i folketall på 11 mot 25 innbyggere på samme tidspunkt i fjor. En analyse av tallene viser at det over flere år har vært nettoinnflytting fra utlandet som har bidratt til befolkningsveksten. Det er positivt at man fortsatt har en vekst i folketallet men en viss bekymring til at den har avtatt. Hvis dette fortsetter svekkes inntektsgrunnlaget for kommunen. 1.4 ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLANARBEIDET Arbeidet med årsbudsjett 2015 og økonomiplan er en videreføring av de arbeidsformer som er lagt til grunn for de siste års budsjettarbeid. Som i fjor har man hatt økt fokus på økonomiplanperioden. Det har også vært et betydelig fokus på administrasjonens arbeid med iverksetting av innsparingstiltak i 2014 og arbeidet med ytterligere tiltak for Selv om øvrige år i økonomiplanperioden kun er retningsgivende er det viktig å se konsekvenser av beslutninger i årsbudsjettet for senere år. Økonomiplanen er et verktøy for å kunne gjøre en vurdering av strategiske valg og det er også nødvendig å se omstillingsarbeidet med et perspektiv utover årsbudsjettet. Prinsippet med rammebudsjettering (nettobudsjett) er videreført og budsjettet presenteres som tidligere på hovedtallsnivå/sektornivå. Økonomiplan og årsbudsjett er satt opp etter netto rammer for følgende områder. 9

11 Sentraladministrasjonen og fellestiltak, herunder også kirker og kultur. Oppvekst, herunder musikk, og kulturskole. Helse og omsorg NAV Teknikk, næring og miljø, herunder landbruk og NVA. Frie inntekter og finanskostnader og inntekter. For hver sektor er det utarbeidet en tabell som viser endringer fra vedtatt nettoramme for 2014 til forslag til budsjett for Det vises til nærmere omtale i kapittel 2. Budsjettarbeidet i formannskapet startet Møtet hadde følgende innhold: Status tertialrapport 1/2014. Skatteinngangen pr Hovedtrekkene fra kommuneproposisjonen for 2015 konsekvenser for Krødsherad. Foreløpig status for budsjett 2015 Formannskapet la i ovennevnte møte følgende foreløpige signaler til grunn for 2015 budsjettet: Netto rammebudsjettering skal videreføres. Utarbeide et budsjett i balanse med følgende konkrete krav til den enkelte sektor: Gjennomføre en budsjettprosess som gir innsparinger på 1,5 mill. kroner i henholdsvis oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren og 0,7 mill. kroner i sentraladministrasjonen/teknisk sektor 10

12 Budsjettprosessen har vært som følger: 19.mai.14 Stortingets kommuneproposisjon foreligger. Budsjettdrøftinger med formannskapet, forutsetninger for budsjettarbeidet. Møte med hovedtillitsvalgte og ledere, informasjon om budsjettarbeidet og utfordringer knyttet til dette. Informasjon om signaler fra formannskapet Sektorene arbeider med budsjettforslag og innspill til tiltak. Arbeidet har vært innrettet mot at administrasjonen skal å ha mest mulig August/november. oppdaterte tall til de politiske møteplassene Formannskapet informeres om tertialrapport og status budsjettarbeid Statsbudsjettet foreligger. Formannskapet informeres om statsbudsjettet og konsekvenser for Krødsherad Arbeidsmøte budsjett i formannskapet. Arbeidsmøte budsjett i formannskapet. Statusgjennomgang og gjennomgang tiltak. Forslag til budsjett og økonomiplan fra rådmannen foreligger informasjon til kommunestyret Orientering om budsjettforslaget til de hovedtillitsvalgt og ledere Budsjettmøter i de politiske partiene. Partiene drøfter det administrative budsjettforslag. Partiene utarbeider evt endringsforslag Budsjettbehandling i administrasjonsutvalget. Formannskapets budsjettbehandling. Endelig budsjettdokument fra administrasjonen behandles. KL 45 Årsbudsjett, p.2.: Kommunestyret vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet KL 45 Årsbudsjett, p.3.: Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst dager før den behandles i kommunestyret Kommunestyrets budsjettbehandling. Administrative tilpasninger av detaljbudsjettet i forhold til Uke 52 Kommunestyrets vedtak. 11

13 1.5 SEKTOROVERGRIPENDE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN. Lønnsvekst Lønnsvekst som følge av lønnsoppgjøret i 2014 er lagt inn i sektorenes rammer med helårsvirkning for På fellespost under sentraladministrasjonen er det lagt inn i 1,5 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret for 2015 basert på regjeringens anslag for lønnsvekst i kommunesektoren på 3,3 % fra 2014 til Overhenget fra 2014 til 2015 er høyere enn foregående år og derfor blir den sentrale lønnsavsetningsposten lavere enn i For resten av økonomiplanperioden har en lagt til grunn faste priser (nominelt nivå fra 2015). Tilsvarende er gjort på inntektssiden. Dette innebærer at forventet prisjustering av inntektssiden som blir gjort når statsbudsjettet legges frem vil dekke lønnsveksten. Pensjonskostnader Netto pensjonskostnad er budsjettert med 19,1 % til KLP og 11,6 % til Statens pensjonskasse (SPK). Tallene er usikre da det gjøres mange endringer i pensjonsordningene for tiden. I tillegg vil kostnadene bli påvirket av hvordan lønnsoppgjøret faller ut neste år. Satsene er redusert noe fra 2014 budsjettet og differansen er avsatt til å kunne dekke opp for evt. merkostnader når man får reguleringspremien fra pensjonskassen. I tillegg er det budsjettert med utgiftsføring/ amortisering av tidligere opparbeidet premieavvik, som ved utgangen av 2013 var på netto 9,7 mill. kroner. Det er ikke budsjettert med et positivt premieavvik i 2015 for å saldere driften. Premieavviket må dekkes inn over 7 år og det er lagt til grunn av man avsetter premieavviket til dekning av de påfølgende års utgifter. Det er derfor heller ikke tatt høyde for økte amortiseringskostander i årene 2016 og utover. Disse vil med nevnte opplegg kunne dekkes av pensjonsfond. Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift er lagt inn med 14,1 % i henhold til Stortingets vedtak for vårt område. Forsikringer. Forsikringspremier er lagt inn i henhold til dagens avtaler. Energikostnader /Strømkostnader. Utgifter til energikostnader er lagt inn i henhold til forventet forbruk i Prisvekst for øvrig. Gjennom flere år har en presset kommuneøkonomi ført til at vi ikke har klart å kompensere for prisveksten generelt. Det forutsettes at sektorene dekker opp prisvekst innenfor egne sektorrammer. Som det fremgår av omtalen under sektorbudsjettene er det 12

14 dekket opp for økninger der endringen går betydelig over ordinær prisvekst eller er knyttet til tjenester man kjøper fra andre. 1.6 SEKTOROVERGRIPENDE STYRINGSSIGNALER: Bruk av stillingsressurser. Årsbudsjettet vedtas med en veiledende ramme for faste stillinger. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte disse stillingsrammer og sektorens totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner best tjenelig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Det kan ikke foretas økninger i stillinger som medfører økte utgifter utover de rammer som foreligger i vedtatt budsjett. Lærlinger Krødsherad kommune skal, innenfor vedtatte sektorrammer, tilrettelegge for bruk av lærlinger. Lærlinger skal inntas, og inngå som del av grunnbemanningen i den stillingsprosent som til enhver tid godkjennes i henhold til opplæringslovens bestemmelser. Kompetanseutvikling. Kommunestyrets vedtak om studiestipend til videreutdanning av kommunalt ansatte for å oppnå bedret sykepleierdekning gjelder. Lederutvikling. Kommunen er en stor organisasjon i stadig endring, noe som krever endringsbevisste ledere. Det er behov for midler til videreutvikling av våre ledere. Det er ikke avsatt midler spesielt til dette formål. Planstrategi for Krødsherad kommune Gir overordnede føringer som skal vektlegges i alle sektorer. 13

15 2. DRIFTSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN. 2.1 HOVEDOVERSIKT DRIFTSBUDSJETTET FOR 2015 OG ØKONOMPLANEN Tabellen nedenfor viser hovedoversikten for driftsbudsjettet for perioden 2015 til Første år i perioden er bindende mens de øvrige år er retningsgivende. HOVEDOVERSIKT VEDTATT BUDSJETT Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre skatter Generelle statstilskudd Sum frie inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter Avdrag på lån Netto finans og gjeld Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års mindreforbr Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til inv.budsjett Sum overf. Inv.budsjett Til fordeling drift Admin./fellesdrift Oppvekst Helse, sos. og omsorg Teknikk næring og miljø Nav Ufordelt innsparing Sum netto driftsramme Overskudd/avsetninger

16 Fellesutgifter og fellesinntekter Skatt, rammetilskudd, andre skatter og statstilskudd For årsbudsjettet 2015 er de frie inntektene (summen av skatt og rammetilskudd) lagt inn i henhold til statsbudsjettforslaget. Det foretas en løpende utjevning av skatteinntektene som skjer via rammetilskuddet, således er det summen av de to inntektene som er viktig å vurdere. Inntektsutjevningen medfører en trygghet når skatteinngangen blir lavere enn landsgjennomsnittet men innebærer også at man kun får en del av den skatteveksten når den er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er lagt til grunn at de frie inntektene videreføres på 2015-nivå i resten av økonomiplanperioden. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2015-priser og det er således ikke lagt inn prisvekst på inntektssiden eller utgiftsiden. Erfaringsmessig tilsvarer utgiftsøkning på lønnsbudsjettet og pålagte tilleggsoppgaver at kommunen i aller beste fall får inndekket disse kostnader via økning i frie inntekter. Av rammetilskuddet utgjør det såkalte småkommunetilskuddet 5,5 mill. kroner. Regjeringen har bebudet at inntektssystemet vil bli gjennomgått i 2016 med iverksetting av endringer fra Småkommunetilskuddet vil bli vurdert som del av gjennomgang av inntektssystemet og man må forberedte på at det kan falle bort helt eller delvis. Eventuell økning i de frie inntektene må en anta vil gå til å dekke økte kostnader slik man ser det i En burde i økonomiplanen tatt høyde for at inntektene kan gå ned for å redusere usikkerheten. Således er dette et optimistisk anslag. Skatt på eiendom er videreført på samme nivå. Generelle statstilskudd er rentekompensasjon fra staten knyttet til tidligere investeringer. Kompensasjonsbeløpet påvirkes av endringen i markedsrenten og er justert ned til det nivå som var i regnskapet for Renteinntekter og utbytte Krødsherad kommunestyre har i 2009 fattet slikt vedtak i forbindelse med godkjenning av Everkets framtidige investeringsoppgaver: Kommunestyret gir sin støtte til E-verkets framtidige investeringer, jfr. Everkstyre-vedtak i sak 20/08, men Everket må finansiere dette innenfor de rammer som nettdriften dekker. Nettdriften er skilt ut som eget regnskap. I tillegg kommer forholdsmessig andel av finansinntekter fra omsetning. Evt. kommende investeringer utenfor nettvirksomheten (eks. oppkjøp i Ramfoss) hører ikke med til nettdriftsregnskapet. Resterende del av overskuddet forventer eieren å kunne ta ut som renteinntekt på ansvarlig lån og utbytte. Vedtaket tilkjennegir klare signaler fra eier om forventet årlig uttak av midler. Renteinntekter fra ansvarlig lån Krødsherad Everk, stort kr. 35. mill., beregnes med rente NIBOR + 0,5% og benyttes fullt ut i drift. Beregnet renteinntekt for 2015 er kr (1,8% +0,5%). NIBOR-renten ligg pt. under dette nivået. Renteinntektene og renteutgiftene ses i sammenheng og utslagene av renteendringer utgjør om lag det samme både på inntekts- og utgiftssiden. 15

17 Eier forventer tilførsel av utbytte fra Krødsherad Everk i henhold til kommunestyrets vedtak i K-sak 126/08. Utbyttet tilføres fondsreserven. Vedtak om disponering av utbytte gjøres når regnskapet legges frem og er ikke innarbeidet i budsjettforslaget. Rente- og avdragsutgifter. Rente- og avdragsutgifter er lagt inn for alle vedtatte låneopptak pr med 3,0% mot 3,5 % i Det er videre innarbeidet økte renter og avdragskostnader som følger av forslag til investeringsbudsjettet. En har også innarbeidet konsekvensene av at man nedbetaler på eksisterende lån. Avsetninger Avsetninger til fond er i henhold til tidligere vedtak og til selvkostfond. Overføring til investeringsregnskapet. Det er innarbeidet 0,2 mill. kroner i overføring til investeringsregnskapet, dette gjelder finansiering av PC-kjøp i skolen. Et sunt økonomisk prinsipp er å ha rom for driftsfinansiering av en større del av investeringene. Til fordeling drift Dette er det beløpet man har igjen av felles inntektene til drift i sektorene etter at renter og avdrag er dekket inn. I tabellen ser man nettorammene til sektorene og utviklingen i dem. I de beløp som fremkommer er rammereduksjoner og økte sektorinntekter trukket ut. For en mer detaljert oversikt over de ulike korreksjoner som er lagt inn fra 2014 til 2015 vises til sektoromtalen. Der er det også redegjort for hvilke tiltak som er innarbeidet. Nederste linje før netto driftsramme viser ufordelt innsparingskrav for perioden 2016 til Årsaken til at man får minustall er konsekvenser av investeringene som er innarbeidet. Disse innsparingene er det ikke funnet inndekning for og må arbeides videre med i budsjettarbeidet for Tallene er en synliggjøring av at omstillingsarbeidet og arbeidet med å øke inntektsgrunnlaget må fortsette. Investeringene som gjøres bør ha som mål å bidra til reduserte driftskostnader. Sentrale anbefalinger til kommunene. Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 1,75 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Buffere er nødvendig for å kunne takle svingninger på både utgifts- og inntektssiden. Egenfinansieringsdel ved investeringer må ha høyt fokus. Dette er et viktig grunnlag for å styrke kommunens økonomiske stilling Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunene må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. 16

18 2.2 SEKTOR 1 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER POLITISK STYRING. Omfatter det sentrale politiske apparat med formannskap og kommunestyre. Den politiske modell med at formannskapet også fungerer som hovedutvalg for sektorene, som planutvalg og administrasjonsutvalg. Formannskapets faste medlemmer er klientutvalg. Administrasjonen skal tilrettelegge for politisk styring av kommunens utvikling gjennom utarbeiding av forslag til rammer, planverk og retningslinjer. SENTRALADMINISTRASJONEN, FELLESDRIFT, KULTUR. Administrasjonen omfatter kommuneovergripende funksjoner herunder sentraladministrasjonen, økonomiavdelingen, servicekontortjenesten samt kulturadministrasjon. I henhold til vedtatt kommuneplan for sektorene er det sektorovergripende mål som følger: Sikre at alle våre innbyggere mottar gode kommunale tjenester All virksomhet skal drives, og tjenester skal gis i henhold til gjeldende lover, forskrifter og nasjonale føringer. Sikre riktig og best mulig kvalifisert arbeidskraft. Sikre ansatte ajourføring av kunnskaper og nødvendig etterutdanning. Føre en personalpolitikk som bidrar til forutsigbare og mest mulig sikre arbeidsplasser. Utvikle gode ledere på alle plan, og gi ledere tilstrekkelig tid til ledelse. Sikre at alle arbeidstakere bidrar til positiv utvikling av egen arbeidsplass. Sikre godt og helhetlig IKT-arbeid i hele organisasjonen. Utvikle en fleksibel organisasjon med tverrsektorielt og virksomhetsoverbyggende blikk. Krødsherad kommune skal være en IA-bedrift. All drift skal skje med fokus på HMS. Være en pådriver for helse- og trivselsfremmende tiltak i hele organisasjonen. Opprettholde og utvikle nødvendig beredskap i hele organisasjonen. Sikre løpende vurdering av behov for samarbeid med andre kommuner/regioner. For kulturområdet gjelder følgende mål i henhold til gjeldende kommuneplan. Tilrettelegging for det levende åpne rom og sosiale møtesteder. Styrke kulturtilbudet i Krødsherad. Sikre bibliotektjenester til hele befolkningen. Tilrettelegge for og styrke ungdomsarbeidet. Tilrettelegge for voksenopplæring. 17

19 Støtte opp om frivillige organisasjoners arbeid. Tilrettelegge for friluftsliv og helsefremmende aktivitet. Tilrettelegge for drift av kirkelig fellesråd. For å nå disse målene skal vi kommuneplanperioden gjennomføre de tiltak som framgår av vedtatt kommuneplan, med evt. nødvendige endringer. Bemanning. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte sektorenes lønnsbudsjett og totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner mest tjenelig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Bemanningen i sentraladministrasjonen omfatter følgende: - økonomi, lønn, regnskap, innfordring - skatteoppkrever - IT - overordnet og samordnet personalarbeid - politisk sekretariat - arkiv og dokumentsenter - informasjon - publikums- og telefontjeneste - kommuneutvikling - beredskap - husbankens låne- og tilskuddsordninger - bevilgninger etter alkoholloven og kontrollordninger - M.m. Kultur har fra 2012 ingen egen bemanning. Oppgavene ligger under sentraladministrasjonen ved rådmannen. Dette innebærer at man ikke har fokus på utvikling av kulturoppgavene utover det som løses gjennom andre prosjekter, løende saksbehandling og tilskuddsbehandling. I tillegg har en ressurser på følgende områder: Folkebibliotek og skolebibliotekene løses fra 2014 gjennom interkommunalt samarbeid med Modum og Sigdal. Krødsherads stillingsressurs utgjør ca. 65%. Ungdomsklubben har 25 % stillingsressurs. Ledelsen av musikk- og kulturskolen er tillagt sektorleder for oppvekst. Styringssignaler for 2015: Revidering av kommuneplanens samfunnsdel, iverksetting av planen. Sekretariat for utredning og prosess kommunestruktur Gjennomføre planarbeid i henhold til planstrategi for Krødsherad innen de ramme som følger av vedtatt budsjett for Videreutvikle informasjonsflyten i organisasjonen. Beredskapsplan. Delegeringsreglementet med økonomireglement gjennomgås og legges frem for kommunestyret. 18

20 Valgsekretariat og folkevalgtopplæring Videreutvikling av dokument- og arkivfunksjonen Deltakelse i småkommuneprogrammet styrking av utviklingskapasitet Prosjektansvar for forstudie utredning Norefjell regionalpark fra fjord til fjell Støtte opp om frivillige organisasjoners tiltak og arrangement. Drifte kommunal ungdomsklubb på dagens nivå, dvs. annenhver uke i perioden fra etter høstferien og fram til mai måned. Videreføre tilskudd til preparering av lysløyper og turløyper i bygda. Videreutvikle tjenestesamarbeid i Midt-Buskerud. Forbedre internkontrollsystemet Prosjekter Atelier Anders Kjær. Utarbeiding av prosjektplan og finansieringsløsning. Plan og forslag til finansieringsløsning framlegges til politisk behandling før igangsetting av prosjektet. Arbeidet er startet opp i siste halvdel av 2013 og det har vært aktivitet i 2014 i forhold til å få mulighetsbeskrivelser av utvikling av anlegget. Prosjektet er fortsatt i startfasen. Aktiviseringsprosjekt i samarbeid med NAV. Aktiviseringsprosjekt i samarbeid med NAV videreføres. Administrasjonen skal ha fokus på mulige arbeidsoppdrag som kan gjennomføres i regi av dette prosjektet. Forstudie Norefjell regionalpark fra fjord til fjell Samarbeidsprosjekt sammen med Sigdal og Modum kommune. Krødsherad er prosjektansvarlig. Rapport for forstudiet skal leveres i Kirker Rådmannskontoret har ansvar for utbetaling av tilskudd til Kirkelig Fellesråd og andre trossamfunn. Fellesrådet er i 2015 i henhold til rådmannens budsjettforslag tilført dekning av lønnsoppgjøret Tilsvarende ble gjort i Tilskudd til andre trossamfunn må for øvrig følge økningen i tilskuddet til Kirkelig fellesråd. 19