Geologi. E6 Sørfoldtunnelene - Stortjønnfloget tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen GEOL-05

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Geo og lab Geologi E6 Sørfoldtunnelene - Stortjønnfloget tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan FV 613 hp 2, meter 2157, Sørfold kommune Ressursavdelingen GEOL-05 Statens vegvesen

2 Oppdragsrapport Nr GEOL-05 Geologi Labsysnr. Region nord Ressursavdelingen E6 Sørfoldtunnelene - Stortjønnfloget tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Geo og lab Postadr. Telefon Postboks BODØ UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Prosjekt E6 Sørfoldtunnelene v/ Knut E Sjursheim 29 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1845 Sørfold Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Per Nyberg Antall vedlegg: 5 Antall tegninger: 6 Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Viggo Aronsen Sammendrag Statens vegvesen planlegger ny trasé for E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Traseen omfatter bland annet bygging av 10 stk. tunneler. Eksisterende E6 gjennom Sørfold kommune preges av dårlig kurvatur og stigningsforhold og dagens tunneler oppfyller ikke kravene for TEN-T vegnettet som er stilt i tunnelsikkerhetsforskriften. Denne rapport inngår i reguleringsplanen for E6 Sørfoldtunnelene og omfatter Stortjønnfloget tunnel som går mellom Tverrelvdalen i sør og Bonnå i nord med en planlagt lengde på 1200 m. I henhold til NS-EN :2004 NA:2008 Eurocode 7 er geoteknisk kategori 2 valgt for tunnelen og forskjæringene. Søndre forskjæring vil ha maksimal høyde på ~18 m og nordre forskjæring på ~16 m nærmest påhuggsflaten. Dominerende bergarter langs traseen er glimmergneis/glimmerskifer med lag av kalkspatmarmor og kvartsitt. Tunnelen er planlagt sikret med konvensjonell sikring som bolt og sprøytebetong. Behov for armerte sprøytebetongbuer utelukkes ikke. Skredfarevurderinger er beskrevet i egen skredfaglig rapport. Skredfarevurderinger for påhuggene fra den skredfaglige rapporten er tatt med i denne rapporten. Emneord Tunnel, reguleringsplan

3 Geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Pålitelighetsklasse (RC/CC) RC1/CC1 RC2/CC2 RC3/CC3 RC4 Kontrollklasse B (begrenset) N (normal) U (utvidet) Skal spesifiseres Kontrollklasse Kategori Omfang B (begrenset) 1 Utføres av den som utførte prosjekteringen. N (normal) 2 U (utvidet) 2 Geologisk rapport nr GEOL-05 Konsekvensklasse (CC) Beskrivelse CC1 Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC2 Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC3 Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Håndbok 016, kap : Tre pålitelighetsklasser RC1, RC2 og RC3 kan knyttes til CC1, CC2 og CC3. Kollegakontroll, utføres av en annen person enn enn den som utførte prosjekteringen. Utvidet kontroll, utføres av en annen avdeling/instans i etaten enn den som utførte prosjekteringen, eller av Vegdirektoratet. U (uavhengig) 3 Uavhengig kontroll, utføres av et annet firma enn det som utførte prosjekteringen. Kategori Valgt kategori Kontrollklasse Strekning 1 B (begrenset) 2 3 N (normal) U (uavhengig) E6 Sørfoldtunnelene - Stortjønnfloget tunnel Prosjektkontroll Enhet/navn Signatur Dato Begrenset Geo- og laboratorieseksjonen v/ Per Nyberg Digitalt signert av Per Nyberg Per Nyberg Dato: :34:33 +02'00' Normal Geo- og laboratorieseksjonen v/ Viggo Aronsen Viggo Aronsen Digitalt signert av Viggo Aronsen Dato: :24:27 +02'00' Utvidet/Uavhengig Pålitelighets-/konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 1 Geoteknisk kategori 2 2 Geoteknisk kategori 3 3 Pålitelighetsklasse (CC(RC) Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i områder med kvikkleire eller sprøbruddsmateriale (X) X (X) Fyllinger i sjø, stor fyllingshøyde eller massefortregning (X) X Spunt og støttekonstruksjoner X (X) Bergskjæringer med større høyde enn 10 meter X Grunn- og fundamenteringarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold X (X) Region nord - Ressursavdelingen - Geo og lab Side 2

4 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Trasévalg og rapportens innhold Linjeføring, standardvalg og tunnel-tverrsnitt Geoteknisk kategori UTFØRTE UNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Undersøkelser GRUNNFORHOLD Topografi Løsmasser kvartærgeologi Berggrunnsgeologi Generell geologi Bergarter Strukturer; Foliasjon, skifrighet, oppsprekking Svakhetssoner i berggrunnen Vannforhold - hydrologi Naturfarer skred Steinsprang-steinskred Snø og sørpeskred Jord- og flomskred Andre naturfarer INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING Bergoverdekning Bergmassekvalitet Svakhetssoner Bergspenninger tunnel Side 3 av 28

5 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Naturfare-vurderinger Steinsprang-steinskred Snø- og sørpeskred Jord- og flomskred Andre naturfarer Påhugg Søndre påhugg, pel Nordre påhugg, pel Sikringsarbeider Tunnel Portaler Forskjæringer: Anvendelse av sprengsteinsmassene HYDROLOGISKE HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING Vannforholdene i tunnel Vann og frostsikring Miljøhensyn Vurdering av setningsfare ANBEFALINGER Krav til begrensning av vibrasjoner ihht NS Tetthetskrav til tunnel Krav til overvåking av spesielle forhold Krav til håndtering av sprengsteinsmasser Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER SIKKERHET HELSE ARBEIDSMILJØ (SHA)-FORHOLD REFERANSER Side 4 av 28

6 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 VEDLEGGSOVERSIKT 1. Fotografier, 8 sider 2. Sprekkerose og polplott 3. Forklaring strøk/fall stereografisk projeksjon 4. Kartutsnitt fra NGUs berggrunnskart og løsmassekart 5. Refraksjonsseismikkprofiler TEGNINGER Tegning Målestokk Format 01: Oversiktskart 1: A4 02: Geologisk kart og profil 1:5000 A3-liggende Pel : Søndre påhugg, plan og profil 1:1000 A3-liggende 04: Nordre påhugg, plan og profil 1:1000 A3-liggende 05: Tverrprofil av søndre forskjæring 1:400 A3-stående 06: Tverrprofil av nordre forskjæring 1:400 A3-stående Side 5 av 28

7 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen planlegger ny trasé for E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Traseen omfatter bland annet bygging av 10 stk. tunneler. Eksisterende E6 gjennom Sørfold kommune preges av dårlig kurvatur og stigningsforhold og dagens tunneler oppfyller ikke kravene for TEN-T vegnettet som er stilt i tunnelsikkerhetsforskriften. Denne rapport inngår i reguleringsplan E6 Sørfoldtunnelene og omfatter Stortjønnfloget tunnel mellom Tverrelvdalen og Bonnå med en planlagt lengde på 1200 m. Foreliggende ingeniørgeologiske rapport til reguleringsplan er utarbeidet av Per Nyberg. Håndbok N200 Vegbygging [1] og N500 Vegtunneler [2] er gjeldende for denne rapporten. 1.2 Trasévalg og rapportens innhold Traséen regnes nå som bestemt, evt. bare justeres linjen innenfor få meter (bl. a. for å optimalisere påhuggsområdene) Foreliggende rapport omhandler tunnel og forskjæringer, og inneholder en beskrivelse av de geologiske forholde langs traséen, samt ingeniørgeologiske vurderinger av traséen. Skredfarevurdering av påhuggene er rapportert i egen rapport [3] og vurdering er tatt med i denne rapporten. 1.3 Linjeføring, standardvalg og tunnel-tverrsnitt Tunnelen er planlagt fra Brekkmoskogen i Tverrdalen i sør til Lappgjerdfjellet i Bonådalen i nord, se tegning 02. Vegen går inn i terrenget med tosidig bergskjæring ved ~pel Søndre tunnelpåhugg er planlagt ved ~pel Tunnelen er rettlinjet frem til ~pel 29930, derfra er det svak høyrekurve med radius 1300 m frem til det nordre påhugget ved pel Nordre forskjæring er tosidig og går i null ved pel Vegen planlegges ut i fra klasse H3 med dimensjonerende hastighet på 90 km/t. Tunnelen har stigning fra sør mot nord frem til høybrekket ved ~pel Derfra går tunnelen på synk med 1,73 % mot Bonådalen. Side 6 av 28

8 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 Ut fra forventet trafikkmengde, ÅDT = 1500 kjøretøy per døgn i år 2040, havner tunnelen ifølge normalene i klasse B. Tunnelprofil T9.5 er valgt. Rette vegger og teoretisk sprengningsprofil +65 cm utenfor normalprofil. 1.4 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver [4, 5] er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Vanskelighetsgraden er vurdert til middels for forskjæringene og tunnelen. Dette gir geoteknisk kategori 2. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse og kontrollform er vist på side 2 i rapporten. Tabell 1: Krav til kontrolltiltak relatert til Geoteknisk kategori. Kontroll av Geoteknisk kategori Tilleggsmålinger der det er aktuelt: Av grunn og grunnvann, Arbeidsrekkefølgen, Utførelse Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Materialenes kvalitet Tegninger, Avvik fra prosjektering, Resultat av målinger, Observasjon av miljøforhold, Uforutsette hendelser. Grunnforhold Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåking Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på Måling av bevegelser og utvalgte punkt analyser av konstruksjon Side 7 av 28

9 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER 2.1 Tidligere undersøkelser Det er utført ingeniørgeologiske vurderinger til forprosjektet/kvu [6]. De ingeniørgeologiske vurderingene til forprosjektet/kvu beskriver eventuelle usikkerheter i forbindelse med påhugg og skredfare langs traseen. Foreløpig berggrunnskart 1: serien, 2130 II Gjerdalen [7] er tidligere kartlagt av Norges Geotekniske Undersøkelse (NGU), og er benyttet ved de ingeniørgeologiske feltundersøkelsene, se kartutsnitt i figur 1 i vedlegg 4. Kvartærgeologisk kart fra NGU.no er tidligere kartlagt av NGU [8] og er benyttet ved de ingeniørgeologiske feltundersøkelsene, se kartutsnitt i figur 2 i vedlegg Undersøkelser I desember 2014 ble det utført innledende ingeniørgeologiske feltundersøkelser hvor påhuggsområdene ble befart. Terrenget var dekt ved snø ved dette tilfellet. I juni 2015 ble det utført ingeniørgeologisk feltkartlegging i terrenget ved planlagte påhugg. Hensikten med befaringen var å finne bergblotninger og bekrefte om planlagt påhugg var gjennomførbart. Det har ikke blitt utført ingeniørgeologisk feltkartlegging i terrenget over tunneltraseen. I juni 2015 ble det utført refraksjonsseismikk i påhuggsområdene [9]. Totalt ble det utført refraksjonsseismikk langs 5 profiler ved søndre påhuggsområde og 3 profiler ved nordre påhuggsområde, se tegning 02, 03 og 04. Ved de ingeniørgeologiske feltundersøkelsene er kart 1:5 000 benyttet i tillegg til ortofoto, 3D-vegmodell og kart med 1 m koter for å vurdere eventuelle lineamenter. Det er kun utført feltkartlegginger i påhuggsområdene og deler av tunneltraseen. Grunnboringer er utført [10]. Det er påvist kvikkleira ved nordre påhuggsområde. Resultatet fra grunnboringene er benyttet i den grad de har vært relevante. Side 8 av 28

10 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Topografi Området består av et alpint landskap med djupe daler/fjorder og høye fjell. De høyeste fjelltoppene i området er spisse med bratte fjellsider, mens de lavere fjellene er avrundet etter innlandsisens fremfart. 3.2 Løsmasser kvartærgeologi Terrenget langs traseen varierer mellom blottlagt berg og løsmasser. Løsmassetypen er forvitringsmateriale, se utsnitt fra NGUs løsmassekart i figur 2 i vedlegg 4. Det søndre påhuggsområdet domineres av forvitringsmasser som avtar lengre opp i lia. Langs rygger er det blottlagt berg i søndre påhuggsområde. I området over tunneltraseen er det blottlagt berg, mens det i nordre påhuggsområdet er forvitringsmateriale med lite bergblotninger. Begge påhuggene ligger under marin grense, se utsnitt i figur 2 i vedlegg 4. Det er påvist kvikkleira i nordre påhuggsområde [10]. 3.3 Berggrunnsgeologi Generell geologi Geologien i Sørfold består i hovedsak av skyvedekken med oppstikkende grunnfjellsvinduer. Bergarten som tunnelen vil bli drevet gjennom tilhører Gasakdekket og består av metamorfe omdannede sedimentær- og størkningsbergarter, antatt vesentlig fra kambrosilurisk tid, skjøvet under den kaledonske fjellkjededanningen for millioner år siden. Den geologiske gruppen i området er Stormfjellgruppen. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt bergartene i området, se figur 1 i vedlegg Bergarter Bergartene langs tunneltraseen er glimmerskifer/glimmergneis med lag av kvartsitt, kalkglimmerskifer og kalkspatmarmor. Disse er metasedimentære bergarter som er foliert med fin kornstørrelse. På grunn av foldet bergmasse vil foliasjonen varierende noe i strøk og fall langs tunneltraseen. Ved de Side 9 av 28

11 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 ingeniørgeologiske feltkartleggingene ble det ikke påvist kalkspatmarmor eller kvartsitt. Men det må understrekes at feltkartleggingen er begrenset til påhuggsområdene og derfor kan ikke bergarter med kalkinnhold utelukkes Strukturer; Foliasjon, skifrighet, oppsprekking I samband med beskrivelse av strukturene i berget er høyrehåndsregelen benyttet. Det betyr at når man ser i strøkretningen, er fallet ned mot høyre. Med strukturer menes elementer som sprekker, svakhetssoner, folder, lagdeling og lignende som opptrer systematisk i berggrunnen fra mikroskala til flyfotoskala. Den tektoniske foliasjonen og andre strukturgeologiske elementer er å finne i hele området. De opptrer i blotninger på knauser, åser og fjell samt i bergskjæringer og tunneler langs eksisterende veg. Strukturenes utholdenhet varierer. Det er foretatt målinger av strøk og fall på strukturer i terrenget i nærområdet av den planlagte Stortjønnfloget tunnelen. Sprekkerose for de registrerte strukturene er vist i vedlegg 2 og på tegning 02. Foliasjonen/skifrigheten F1 har gjennomsnittlig orientering 107 /047 og sprekkesettet er gjennomsettende. Sprekkeavstanden er i hovedsak 1 - >2 m. Sprekkesettet er orientert med ~40-60 vinkel i forhold til tunneltraseen. Sprekkesett S1 har gjennomsnittlig orientering 160 /075. Sprekkesettet er noe gjennomsettende og sprekkeavstanden er <2 m. Sprekkesettet er orientert tilnærmet parallelt med tunneltraseen. Sprekkesett S2 har gjennomsnittlig orientering 025 /040. Sprekkeavstanden er 1 - >2 m og sprekkesettet er noe gjennomsettende og bølgete. Sprekkesettet er orientert med ~45-60 vinkel i forhold til tunneltraseen. Sprekkesett S3 har gjennomsnittlig orientering 225 /010. Sprekkesettet forekommer i det søndre området og er tilnærmet horisontalt. Sprekkeavstanden er 0,5 - < 2 m og sprekkesettet er noe gjennomsettende. I tillegg opptrer sporadiske sprekker i det undersøkte området. Side 10 av 28

12 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Svakhetssoner i berggrunnen Svakhetssoner i berggrunnen sees vanligvis som lineamenter, markerte søkk/kløfter eller daler i terrenget. Ved studie av ortofoto, topografisk kart og feltobservasjoner er det ikke registrert noen lineamenter som krysser tunneltraseen. 3.4 Vannforhold - hydrologi Det er god bergoverdekning langs tunneltraseen. Det vil si overdekningen stiger raskt til > 100 m ved begge påhuggene. Det er ikke registrert noen vann eller elver over tunneltraseen. Det vil flere steder være mindre bekker langs forsenkninger i terrenget ved snøsmelting og regn. 3.5 Naturfarer skred Naturfarer er vurdert i egen skredfaglig rapport [3]. Nedenfor følger oppsummering/ konklusjon fra den skredfaglige rapporten Steinsprang-steinskred Aktsomhetskart for steinsprang indikerer skredfare ved begge påhuggsområdene. Det er registrert gjengrodde blokker og ur i begge påhuggsområdene Snø og sørpeskred Aktsomhetskart for snøskred indikerer skredfare ved begge påhuggsområdene Jord- og flomskred Aktsomhetskart for jord- og flomskred indikerer skredfare ved begge påhuggsområdene Andre naturfarer Isskjøving i forskjæringene kan forekomme, eller er det ingen andre naturfarer registrert. Side 11 av 28

13 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 4 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING 4.1 Bergoverdekning Bergoverdekningen langs E6 Stortjønnfloget tunnel er opp imot 300 m på det meste. I hovedsak er bergoverdekningen over 50 m, med unntak av påhuggsområdene. 4.2 Bergmassekvalitet Hovedbergarten i det kartlagte området er glimmergneis vekslet med glimmerskifer. Det er også registrert kvartsrik granittisk gneis i bergblotning ved søndre påhuggsområdet, se foto 3. Bergmassekvaliteten varierer langs traseen, hvor noen partier er av god kvalitet med lite oppsprekking mens det andre steder er tettere oppsprekking. Glimmerskiferen er normalt mer oppsprukken og lagdelt enn glimmergneisen. Anleggsteknisk er det moderat forskjell mellom glimmerskifer og glimmergneis. I glimmerskiferen, der skifrigheten er mest markert og glimmerinnholdet høyest må en være oppmerksom på å forhindre boravvik. Glimmerskiferen vil sannsynligvis også være vanskeligere å bore og sprenge enn glimmergneisen. Partier med høyt kvartsinnhold vil gi større borslitasje. Sprekkesett S1 vil ha relativt ugunstig orientering med mindre enn 30 vinkel til tunneltraseen og sprekkesett S3 vil ha ugunstig orientering på grunn av at det er tilnærmet horisontalt og vil kunne gi stabilitetsproblemer i hengen. På grunn av at bergmassen er noe foldet vil orienteringen av sprekkesettene variere i forhold til tunneltraseen. 4.3 Svakhetssoner Det er ikke registrert noen lineament eller svakhetssoner som krysser tunneltraseen. Det kan allikevel ikke utelukkes at mindre svakhetssoner krysser tunnelen ved driving. Hvis det blir påtruffet svakhetssoner ved driving må de håndteres på stuff. Side 12 av 28

14 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Bergspenninger tunnel Det er ikke utført bergspenningsmålinger i området. Vurderinger knyttet til bergtrykk er basert på topografiske forhold. Det er ikke noen tegn på høye bergspenninger i området. 4.5 Naturfare-vurderinger Steinsprang-steinskred Ved søndre påhuggsområde er det registrert blokker og ur, men disse er gjengrodd i tillegg til at det ikke er tegn på nylig skredaktivitet i terrenget. Ur begrenser seg mellom to rygger og mektigheten på ur er ukjent. Det anbefales minimumslengde 20 m på portal for å sikre mot eventuelle fremtidige steinsprang. Ved nordre påhuggsområdet er det registrert gjengrodde blokker i terrenget. Det er usikker om blokkene er fra et tidligere steinsprang eller om det er isen som lagt igjen de. Knauser i fjellsiden kan være løsneområde for nedfall. Knauser må sikres med hensyn til steinsprang før arbeid med etablering av påhugg begynner. Mektigheten på ur er ukjent, det må påregnes stabiliseringstiltak av ur i forbindelse med etablering av forskjæringen. Det anbefales minimumslengde på portal på 20 m som skredsikring mot steinsprang. Eventuell fangvoll oppå portalen må vurderes nærmere Snø- og sørpeskred Skredfaren for snø- og sørpeskred er vurdert som tilfredsstillende lav i begge påhuggsområdene Jord- og flomskred Skredfaren for jord- og flomskred er vurdert som tilfredsstillende liten Andre naturfarer Ved etablering av forskjæringer og påhugg er det sannsynlig at det vil bli en del is i skjæringene. Før permanent sikring i form av portal eller isnett er på plass, må mulig isskjøving håndteres. Side 13 av 28

15 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Påhugg Søndre påhugg, pel Søndre påhugg er planlagt ved ~pel i den sørvendte fjellryggen mot Tverrdalen, ca. 300 m fra Fv613, se tegningene 01, 02 og 03 og fotoene 1 og 6. Det blir en tosidig forskjæring med maksimalt ~13 m høyde nærmest påhuggsflaten. Ved påhugget er bergoverdekningen for tunnelen ~5 m i senterlinjen. Bergarten i området er glimmergneis. Foliasjonen/skifrigheten har orientering SØ-NV med moderat fall mot SV. Bergoverdekningen øker til ~27 m når man er 30 m inn i tunnelen og ~58 m når man er 100 m inn. Påhuggsflaten er planlagt vinkelrett mot senterlinjen og med vertikal bergvegg. For presis tunnelkontur skal påhuggsflaten sikres med 2 raster forbolter (spiling), satt fra utsiden. Nærmeste bygning er ~300 m fra påhugget. Det er registrert bergblotninger i terrenget nærmest forskjæringen og påhugget. Det er også registrert bergblotninger langs eksisterende Fv613. Refraksjonsseismiske undersøkelser viser løsmassemektighet på i gjennomsnitt 1,2 m med dagfjellsone på i gjennomsnitt 4 m og grunnboringer viser løsmassemektighet mellom 2,4 8,3 m [9]. Portalen blir minimum 22 m lang, hvorav 2 m er kontaktstøp del og 20 m er frittstående del. Portalen blir traktformet og tilbakefylt etter at den er ferdigstøpt. Portalen er noe terreng- og landskapstilpasset. Eventuell fangvoll oppå portalen må vurderes nærmere. [3]. I forbindelse med etablering av påhugget/forskjæringen må løsmasser arronderes med stabil helning eventuelt i kombinasjon med murer. Ved midlertidig fjerning av løsmasser i forbindelse med etablering av påhugg må massene sikres i byggeperioden i og med at permanent løsning er tilbakefylt/tildekt portal Nordre påhugg, pel Nordre påhugg er planlagt i nordvendte fjellsiden mot Bonådalen ved pel 30505, ca. 110 m fra eksisterende Fv613, se tegningene 01, 02 og 04 samt fotoene 7 og 8. Det blir en ensidig bergskjæring med maksimalt ~13 m Side 14 av 28

16 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 høyde nærmest påhuggsflaten. Forskjæringen går i null ved ~pel Ved påhugget er bergoverdekningen for tunnelen 5 m i senterlinjen. Bergarten i området er glimmergneis/glimmerskifer. Foliasjonen/skifrigheten har orientering SØ-NV med moderat fall mot SV. Bergoverdekningen øker til ~20 m når man er 30 m inn i tunnelen og ~63 m når man er 100 m inn. Påhuggsflaten er planlagt vinkelrett mot senterlinjen og med vertikal bergvegg. For presis tunnelkontur skal påhuggsflaten sikres med 2 raster forbolter (spiling), satt fra utsiden. Det er påvist kvikkleira i påhuggsområdet og derfor må tunnelen drives fra sør mot nord. Det må derfor før gjennomslaget etableres pilot slik at rigg kommer ut, og deretter forboltes og strosses siste del av tunnelprofilet fra utsiden. Nærmeste bygning er ~160 m fra påhugget. Langs eksisterende Fv613 er det registrert bergblotninger, men det er ikke registrert bergblotninger i terrenget nærmest påhugget. Refraksjonsseismiske undersøkelser viser løsmassemektighet på i gjennomsnitt 1,2 m med en dagfjellsone på i gjennomsnitt 4,0 m [9] og grunnboringer viser løsmassemektighet på 1,8 6,7 m [10] Portalen blir minimum 22 m lang, hvorav 2 m er kontaktstøpt del og 20 m er frittstående del. Portalen blir traktformet og tilbakefylt etter at den er ferdigstøpt. Portalen er noe terreng- og landskapstilpasset [3]. I forbindelse med etablering av påhugget/forskjæringen må løsmasser arronderes med stabil helning eventuelt i kombinasjon med murer. Løsmassemektigheten er ukjent, det anbefales at det utføres boringer eller prøvegravinger i neste planfase. Ved midlertidig fjerning av løsmasser i forbindelse med etablering av påhugg må massene sikres i byggeperioden i og med at permanent løsning er tilbakefylt/tildekt portal. Side 15 av 28

17 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Sikringsarbeider Tunnel Klassifiseringen av bergmassen med hensyn til bergsikring er utført i henhold til håndbok N500 vegtunneler [2]. Under driving av tunnelen skal bergmassen kartlegges på stuff ihht. Q-systemet, som grunnlag for å fastslå det endelige sikringsomfanget. Det understrekes at klassifiseringen under er en tolkning basert på eksisterende grunnlag. Grunnlaget for eksisterende klassifisering er tatt fra kartlegginger på bergblotninger i terrenget rundt påhuggene, og dermed knyttes en viss usikkerhet til klassifiseringen. Forbolting (spiling) vil være aktuelt ved begge påhuggene for det er ønskelig å trekke påhuggsflatene så langt ut av fjellskråningene som mulig. Eksakt plassering og hvor omfattende forboltingen skal være avgjøres etter at man har fått vurdert bergoverflaten nærmere der den er dekt av løsmasser og etter etablering av forskjæringen/påhuggsflaten. Havarinisjer og nisjer for teknisk rom er tatt med i beregningene av sikringsmengder. Det er tatt utgangspunkt at det bygges 7 stk. havarinisjer og 5 stk. tekniske rom. Håndbok R761 Prosesskode 1 [11] ble oppdatert i november 2015 og som et resultat av FoU-programmet Varige konstruksjoner åpner den nye håndboken kun for bruk av stålfiber som bergsikring. Side 16 av 28

18 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 Tabell 2. Anslåtte sikringsmengder i E6 Stortjønnfloget tunnel. Sikringsmengde fordeling lengde Antatt Antatt Sikringsmengde Bergklassklasse pr. i av Sikrings- Sikringsmetode Mengde Enhet løpemeter tunnelen tunnelen Spredt bolting 3,1 stk stk. A/B C D E/F I II III IV Fiberarmert 70 % 840 m sprøytebetong B35 E700, 80 mm ned til 2,5 m³ 2229 m³ 2 m over såle Systematisk bolting c/c 2 m 5,2 stk stk. Fiberarmert 20 % 240 m sprøytebetong B35 2,6 m³ 669 m³ E700, 80 mm ned til såle Systematisk bolting c/c 1,75 m 6,9 stk. 745 stk. Fiberarmert 9 % 108 m sprøytebetong B35 3,3 m³ 356 m³ E1000, 100 mm eller mer, ned til såle Systematisk bolting c/c 1,5 m 9 stk. 108 stk. Fiberarmert sprøytebetong 4,8 m³ E1000, 150 mm eller 1 % 12 m 58 m³ mer, ned til såle Forbolter 3 stk. 36 stk. Armerte sprøytebetongbuer 0,2 stk. 3 stk. Tabell 3: Antatt sikringsmengder fordelt på type for Stortjønnfloget tunnel Type sikring Mengde 3 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt stk. 4 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt stk. 6 m forbolt, ø32 mm, fullt innstøpt 300 stk. Fiberarmert sprøytebetong E m³ Fiberarmert sprøytebetong E m³ Armerte sprøytebetongbuer 10 stk. Side 17 av 28

19 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Portaler Estimert portallengde (må detaljvurderes på byggeplan) - Søndre påhugg: 22 m, derav 20 m frittstående del og 2 m kontaktstøpt del. - Nordre påhugg: 22 m, derav 20 m frittstående del og 2 m kontaktstøpt del. Lengden av portalen må sees i sammenheng med skredsikring mot steinsprang av påhuggsområdet. Gjelder begge portalene: Den ytterste 1 m av portalen må være fri for løsmasser, jfr. Håndbok N500, kapittel [2]. Ved utarbeidelse av tegninger må det også utvides ekstra i sprengningsprofilet for tunnelen med 0,5 m de ytterste 3 m for arbeidsrom for kontaktstøpt del av portalen Forskjæringer: Sikringsnivå Vurdering av sikringen av forskjæringene er utført etter retningslinjer i håndbok N200 Vegbygging [1]. Fra figur står det: «Stabilitet, sikkerhet mot utfall og skred: En skjæring bør bygges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene. Det samme gjelder løsmasse på skjæringstopp.» I denne rapporten påpekes kun sikring av forskjæringene og eventuell arbeidssikring av løsmassene over. For permanent sikring av løsmassene over forskjæringene henvises til geotekniske rapporter, der enten stabile helningsvinkler for arrondering av massene er gitt eller andre spesifikke stabiliseringstiltak. Sikring av forskjæringer Med gjennomsnittshøyder for forskjæringene varierende mellom 5-10 m med maksimal skjæringshøyde opp mot 15 m vil ulike sikringsmetoder være aktuelle. Hovedsikring vil være 3 m lange, ø20 mm gyst bergbolt. Det utelukkes ikke at det vil være behov for noe lengre bolter. På grunn av de lave skjæringshøydene vil det ikke være noe stor behov for steinsprangnett Side 18 av 28

20 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 eller isnett, endelig omfang av steinsprangnett/isnett må tas etter at forskjæringene er sprengt. Foruten bergsikring skal forskjæringene være rensket, utført som maskinell rensk og spettrensk. Etter dette vurderes endelig behov for permanent sikring. For å underlette utførelsen av permanentsikring anbefales det at vurderinger utføres etter hvert som man sprenger seg ned i skjæringen. Det vil også kunne være behov for kompletterende permanentsikring etter at forskjæringene er ferdigsprengt for å ivareta totalstabiliteten. Det påpekes at utførelsen av sprengningsarbeidet vil påvirke det endelige sikringsbehovet. Det er derfor viktig at sprengningen blir utført skånsomt mot det gjenstående berget. Vertikale forbolter vil være aktuelt der kritiske sprekkeplan har fall ut mot vegen. I tabell 4 vises anslåtte sikringsmengder for forskjæringene. Tabell 4: Antatt sikringsmengder fordelt på type for forskjæringer. Type sikring Mengde 3 m bolt, ø20 mm, gyst 200 stk. 4 m bolt, ø20 mm, gyst 60 stk. 6 m forbolt, ø32 mm, gyst 70 stk. Fjellbånd 30 m. Plankegjerde («Sognemur»), 1 m høy 100 m. 4.8 Anvendelse av sprengsteinsmassene Det er ikke tatt materialprøver av bergmassen langs planlagt trasé, da bergartene mest sannsynlig ikke egner seg som material i vegbyggingen. Erfaringsmessig vil glimmerrike bergarter og kalkbergarter ikke tilfredsstille krav til bære- eller forsterkningslag. Hvis det ansees som aktuelt å benytte bergmassene til bære- eller forsterkningslag, må styrke- og slitasjeegenskapene undersøkes nærmere ved hjelp av laboratorieanalyser. I første omgang må det utføres analyser for å bestemme Los Angeles-verdi (LA) og Micro Deval-verdi (MD). Dersom materialene tilfredsstiller krav til disse parameterne må det utføres produksjonskontroll iht. håndbok N200 Vegbygging [1]. Vegteknolog bør kontaktes før prøvetaking og ved vurdering av resultater fra laboratorieanalysene. Side 19 av 28

21 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 5 HYDROLOGISKE HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING 5.1 Vannforholdene i tunnel Overdekningen er opp imot 300 m. Mellom pel ~ og pel ~ er overdekningen mindre enn 50 m, lengde lik 165 m (14 %). Mellom ~pel og ~pel er overdekningen mindre enn 100 m, lengde lik m (16 %). Vannlekkasjer i tunnelen forventes som mindre punktlekkasjer i sammenheng med sprekker, samt i påhuggsområdene. Det forventes noe vannlekkasje i forbindelse med mye nedbør og ved snøsmelting, spesielt i begge ender der overdekningen er mindre enn 100 m, ~30 % av tunnellengden. Det er ikke registrert kalkholdige bergarter langs traseen ved feltkartleggingene, men det presiseres at feltkartleggingene kun er utført ved påhuggsområdene. Det forventes dermed ikke karst/vannførende kanaler, men det kan ikke utelukkes at det påtreffes under driving. 5.2 Vann og frostsikring Vann og frostsikring fastsettes på grunnlag av dimensjonerende frostmengder i håndbok N500 Vegtunneler [1] og håndbok R510 Vann og frostsikring i tunnel [12] samt forventet innlekkasje i tunnelen. Dimensjonerende frostmengde F10, er frostmengden som statistisk sett overskrids en gang pr. 10 år. Tabell 5: Dimensjoneringsgrunnlag for vann- og frostsikring. Parameter Verdi Frostmengde i Sørfold kommune F10 = h C Årsmiddeltemperatur i Sørfold kommune 4,0 C Krav til U-verdi 0,7 W/m²K Høydeforskjellen mellom påhuggene er ~5 m, derfor kategoriseres tunnelen som horisontal i beregningene. Diagram i intern rapport nr Frostmengder i vegtunneler [13], gir sammenhenger mellom frostmengder inne i tunneler ved ulike dimensjonerende frostmengder i luft sett opp mot ulike stigningsforhold for tunneler. Stigningsforholdet i Stortjønnfloget tunnel er 1,73 %, se tabell 6. Side 20 av 28

22 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 Tabell 6: Frostmengder i horisontal tunnel [13]. Lengde inn i tunnel [m] Frostmengde inn i tunnel [h C] Det er estimert vann og frostsikring i ca. 600 m av tunnelen. Sikringsestimat for vann- og frostsikring er vist i tabell 7. Beregningene i tabell 7 har tatt utgangspunkt i at PE-skummet monteres på knøl og føres ned til 0,5 m over overkant vegbane. Sprøytebetongen er beregnet å påføres 0,5 m fra nedre kant på PE-skummet. Tykkelsen på PE-skummet er beregnet til 0,06 m. PEskummet skal brannsikres med 0,08 m sprøytebetong tilsatt PP-fiber. Tabell 7: Anslåtte mengder PE-skum og brannsikring. Tunnelprofil Lengde i Buelengde Buelengde Brannsikring /m PE-skum tunnelen PE-skum sprøytebetong sprøytebetong [m²] [m] [m] [m] [m²] Sprengningsprofil normalt tverrsnitt ,16 19, (T9.5) Sprengningsprofil havarinisje (T12.5) 180 (120) 22,86 21, Omfanget av vann- og frostsikring må endelig besluttes etter at tunnelen er ferdig drevet og drypp/lekkasjekartlegging er utført. Kartlegging bør skje under forhold med mye nedbør og/eller snøsmelting. 5.3 Miljøhensyn Prosessvannet fra drivingen må håndteres. Utslippstillatelse må søkes hos fylkesmannen og vannet må passere sedimentasjonsbasseng og oljeavskiller før det slippes ut i naturen. Vannkvaliteten skal måles kontinuerlig under tunneldrivingen og tiltak skal iverksettes hvis grenseverdier overskrids. Det forventes ikke så store vanninnlekkasjer at dette vil ha miljømessige konsekvenser i overflaten. 5.4 Vurdering av setningsfare Ikke relevant Side 21 av 28

23 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 6 ANBEFALINGER 6.1 Krav til begrensning av vibrasjoner ihht NS8141 Vibrasjoner og lufttrykkstøt ved sprengning vil kunne ha påvirkning på bygninger som ligger i nærheten av området hvor det skal sprenges. For å unngå skade på byggverk beregnes vibrasjonskrav målt i mm/s. Krav skal fastsettes etter standard NS Etter mange merkelige måleresultater og høy grad av uforutsigbarhet ved måling av frekvensveid svingehastighet etter ny NS 8141 [14], har Standard Norge gjeninnført NS 8141 fra 2001 [15] i en overgangsperiode på 3 år, parallelt med den gjeldende, nye utgaven fra Dette innebærer at fastsettelse av spesifikke grenseverdier for støt og vibrasjoner bør gjøres i henhold til både og 2012-versjonen av standarden. Byggverk som kan tenkes å bli påvirket av grunnarbeider bør besiktiges før og etter at arbeidet er utført. Standard NS 8141 fra 2001 anbefaler som et minimum besiktigelse av alle - Bygg fundamentert på berg mindre enn 50 m fra tunnel - Bygg fundamentert på løsmasser mindre enn 100 m fra tunnel Siden det ved tunneldriving vil bli omfattende sprengningsarbeider, bør besiktigelse av bygg på større avstander vurderes. Eksisterende skader på murer og annen fundamentering bør dokumenteres ved hjelp av foto. Under arbeidet med byggeplan/konkurransegrunnlag må det gjennomføres beregning av rystelseskrav i henhold til standarden for disse bygningene/ konstruksjonene. Det anbefales at besiktigelse og beregninger gjennomføres av en uavhengig tredjepart. Ved søndre påhugget ligger nærmeste bygninger ~300 m fra planlagt sprengningssted og ved nordre påhugget ligger nærmeste bygninger ~400 m fra planlagt sprengningssted. Det er ved grunnboringer påvist kvikkleire langs strandsonen ved begge påhuggsområdene. Da det er avdekket materialer med sprøbruddsegenskaper i området må det beregnes rystelseskrav iht. NS fra 2014 som omtaler virkning av vibrasjoner fra sprengning på utløsning av skred i kvikkleire [16]. Side 22 av 28

24 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 Standardens krav skal følges ved sprengning av forskjæringer og påhugg i dette området. Maksimal tillatt grenseverdi Vf=45 mm/s. Det skal måles i minst tre punkter som er plassert etter hverandre på en rekke mot sprengningsstedet. Målingene skal utføres i bakken over eller i selve kvikkleireforekomsten. Det er også viktig at forekomsten av sprøbruddsmateriale ikke utsettes for tilleggsbelastninger som utkast fra sprengning. Det forutsettes at det dekkes med matter og at spesiell forsiktighet utvises ved skyting av pilotsalve. Det må på utarbeides en instruks og et opplegg rundt problemstillingen til konkurransegrunnlaget i tillegg til tett oppfølging i byggefasen. 6.2 Tetthetskrav til tunnel Ikke relevant 6.3 Krav til overvåking av spesielle forhold Det er påvist kvikkleira i nordre påhuggsområdet [10]. Det vil derfor ikke bli mulighet for å etablere riggplass eller deponier i det området. Tunnelen drives fra sør mot nord. Hvis tunnelen drives fra nord mot sør vil det ikke bli aktuelt med mellomdeponi i nordre påhuggsområdet. 6.4 Krav til håndtering av sprengsteinsmasser Bergarten/mineralsammensetningen i Stortjønnfloget tunnel tilsier ikke noen spesiell behandling når den skal deponeres. 6.5 Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen Kompetanse for ansvarlig ingeniørgeolog under byggefasen må ha minimum 3-5 års relevant erfaring med tunneloppfølging/bergsikring. Prosjektet anbefales å tilknytte kontrollingeniører som følger entreprenørens skift. Disse bør som minimum ha gjennomført videreutdanningskurs i ingeniørgeologi ved NTNU eller tilsvarende. Kompetanse hos kontrollingeniørene skal godkjennes av ansvarlig ingeniørgeolog. For hver salve skal det gjennomføres byggherrens halvtime med geologisk kartlegging og beregning av Q-verdi for beslutning av permanent Side 23 av 28

25 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 sikringsomfang. Ansvarlig ingeniørgeologi skal påse at det blir utarbeidet ingeniørgeologisk sluttrapport for tunnelprosjektet. All geologisk data som erholdes fra salvekartleggingene samt utført og kontrollert bergsikring skal legges inn i Novapoint tunnel. Personer som utfører geologisk kartlegging på stuff, samt gjennomfører vurdering av permanent sikring må inneha følgende innsikt/kompetanse: - Erfaring med geologisk kartlegging og kartlegging etter Q-metoden [17] - Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. - God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan/byggeplan, samt utførte grunnundersøkelser. - God kunnskap om innholdet i håndbok N500 Vegtunneler [2] og teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler [18] - Kjennskap til prosjektets risiko- og sårbarhetsanalyse. Side 24 av 28

26 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 7 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER Geologisk kartlegging Supplerende kartlegging av berggrunnen samt sprekker og diskontinuiteter i påhuggsområdene og langs hele tunneltraseen til byggeplanen/konkurransegrunnlaget. Tilstandsvurdering av bygninger mht. rystelseskrav for sprengningen Det anbefales å utføres tilstandsvurdering av fundamenteringsforhold og tilstand på bygg/installasjoner langs en sone på m innenfor planlagt trasé hvor sprengning skal utføres. Sonderboring fra stuff Før driving inn mot svakhetssoner anbefales det å utføres sonderboring. Side 25 av 28

27 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 8 SIKKERHET HELSE ARBEIDSMILJØ (SHA)-FORHOLD Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle avvike fra konvensjonell tunneldrift. Nedenfor følger en del forhold som likevel kommenteres. Listen er ikke uttømmende. Ved tunnelpåhugg med løsmasser over må løsmassene arbeidssikres under anleggsarbeidene frem til portalene er ferdigbygget og tilbakefylt. Flere steder vil det være løsmasser eller løse steiner/blokker oppå bergskjæringene. Disse må renskes eller sikres under anlegget. Side 26 av 28

28 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-05 9 REFERANSER 1. Statens vegvesen (2014): Håndbok N200 Vegbygging. 2. Statens vegvesen (2014): Håndbok N500 Vegtunneler. 3. Statens vegvesen. Skred. E6-Hp23-25 Sørfoldtunnelene. Tunneler og bergskjæringer skredfarevurderinger til reguleringsplan GEOL Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 5. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. 6. Statens vegvesen. Ingeniørgeologi. E6-Hp23-25 Sørfoldtunnelene. Ingeniørgeologisk rapport til KVU. Sveis: , Norges Geologiske Undersøkelse (1991): Foreløpig berggrunnskart Gjerdal 2130-II M 1:50 000, 8. Norges Geologiske Undersøkelse: Kvartærgeologisk kart fra 9. Ruden AS Geo solutions (2015). Landseismikk. Geofysiske undersøkelser i Sørfold, Nordland. Rapportnummer P Statens vegvesen. Geoteknikk. Data- og vurderingsrapport Fyllinger og deponiområde midtre del av Bonådalen GEOT-20, Statens vegvesen (2014): Håndbok R761 Prosesskode Statens vegvesen (2014): Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunnel. 13. Statens vegvesen (2002): Intern rapport nr Frostmengder i vegtunneler. Side 27 av 28

29 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Norsk Standard (2001): NS8141:2001 «Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. 15. Norsk Standard (2013): NS8141-1: A1:2013 «Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom.» 16. Norsk Standard (2014): NS8141-3:2014 «Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 3: Virkning av vibrasjoner fra sprengning på utløsning av skred i kvikkleire.» 17. Norges Geotekniske Institutt (2013): Bruk av Q-systemet. Bergmasseklassifisering og bergforsterkning. 18. Statens vegvesen (2010): Teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler. Side 28 av 28

30 Foto 1[PN_1906]: Oversikt over søndre påhuggsområde tatt mot nord. Omtrentlig påhuggsområde er markert med rød sirkel. FOTO GEOL-05 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Foto Stortjønnfloget tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

31 Foto 2[PN_1240]: Tatt mot sør ved ~pel Det er små løsmassefylte lineamenter orientert Ø-V. Det er bergblotninger i ryggene med samme orientering. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Stortjønnfloget tunnel GEOL-05 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

32 Foto 3[PN_1243]: Bergblotning ~40 m NØ for pel Bergarten er kvartsrik granittisk gneis. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Stortjønnfloget tunnel GEOL-05 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

33 Nordre påhugg Bonåtunnelen Søndre påhugg Stortjønnfloget tunnel Foto 4[PN_1247]: Oversiktsfoto tatt mot sør ved ~pel Omtrentlig vegtrasé er vist med rødt strek. FOTO GEOL-05 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Foto Stortjønnfloget tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

34 Foto 5[PN_1253]: Store blokker registrert ~30 m sør for søndre påhugget. Blokkene er grodd igjen med mose og det er ikke tegn til nylig skredaktivitet i terrenget. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Stortjønnfloget tunnel GEOL-05 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

35 Omtrentlig plassering av søndre tunnelpåhugg. Foto 6[PN_1256]: Tatt mot NØ. Omtrentlig påhuggsplassering er vist med rødt. Det er et tynt løsmasselag på bergryggen som går oppover i lia. Løsmassemektigheten minker jo lengre opp i terrenget man kommer. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Stortjønnfloget tunnel GEOL-05 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

36 Foto 7[PN_1264]: Tatt mot S. Terrenget ved nordre påhugget er dekt med løsmasser. Det ble ikke registrert noen bergblotninger. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Stortjønnfloget tunnel GEOL-05 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

37 Foto 8[PN_1263]: Tatt mot N ved nordre påhuggsområdet. Terrenget har jevn stigning og refraksjonsseismikken viser løsmassemektighet på i gjennomsnitt 1,2 m. Grunnboringer lengre ned i lia viser løsmassemektigheter på opp mot 6,7 m. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Stortjønnfloget tunnel GEOL-05 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

38 S Foliasjonen F S S Figur 1: Polplott for innmålte sprekker fra terrenget rundt Stortjønnfloget. S Foliasjonen F S S Figur 2: Sprekkerose for innmålte sprekker fra terrenget rundt Stortjønnfloget. Sprekkerose og Polplott GEOL-05 VEDLEGG 2 E6 SØRFOLDTUNNELENE Stortjønnfloget tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

39 VEDLEGG 3: FORKLARING STRØK/FALL - STEREOGRAFISK PROJEKSJON Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Storsirkel Skjæringslinje mellom det målte planet og nedre halvkule projisert i ekvatorplanet (papirplanet). Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer. Stereonett Stereonett er projeksjonen av nedre halvdel av en kuleflate (Schmidt). Resultatene av en slik strøk- og fallmåling gjengis som et punkt i stereonettet. Dette punktet viser det målte plans orientering i rommet. En kan tenkte seg det målte plan plassert gjennom sentrum av kulen. Planets normal gjennom kulens sentrum skjærer den nedre halvkulens overflate i et punkt som projiseres på ekvatorplanet (papirplanet). Et plan som ligger vannrett vil ha en normal som står loddrett og projiseres i stereonettets sentrum. Et plan som står loddrett vil ha en normal som skjærer kuleflaten ved ekvator og dermed ligge i sirkellinjen på stereonettet. FORKLARING STRØK OG FALL GEOL-05 VEDLEGG 3 E6 SØRFOLDTUNNELENE Stortjønnfloget tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

40 1. Glimmerskifer/glimmergneis 2. Glimmerskifer, båndet 3. Granitt Figur 1: Berggrunnskart fra Beskrivelse bergarter fra # Bergartsbeskrivelse Dekkeenhet Geologisk gruppe (Geologisk formasjon) 1 Glimmerskifer og glimmergneis, til dels med Gasakdekket Stormfjellgruppen kalksilikater, som regel båndet, rik på små granittlegemer. 2 Glimmerskifer, for det meste båndet med granatrike eller hornblenderike bånd. 3 Granitt Fauskedekket Pålsfjellgruppen (Langvaldformasjonen) BERGRUNNS- OG LØSMASSEKART GEOL-05 Vedlegg 4 E6 SØRFOLDTUNNELENE Berggrunns- og løsmassekart fra NGU Stortjønnfloget tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

41 Figur 2: Løsmassekart med marin grense fra NGU.no BERGRUNNS- OG LØSMASSEKART GEOL-05 Vedlegg 4 E6 SØRFOLDTUNNELENE Berggrunns- og løsmassekart fra NGU Stortjønnfloget tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

42 23 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER

43 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER 24

44 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER 25

45 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER 26

46 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER Stortjønnfloget Nord og Sør Digital terrengmodell Seismiske profiler: Høyre (S11-S15) Venstre (S16-S18) 27

47 28 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER

48 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER 29

49 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER 30

50 Tegning 01 Oversiktskart E6 Sørfoldtunnelene Stortjønnfloget tunnel Målestokk 1:50000 Statens vegvesen

51

52

53

54 E6 Sørfoldtunnelene Stortjønnfloget tunnel Tegning 05: Tverrprofil av søndre forskjæring

55 E6 Sørfoldtunnelene Stortjønnfloget tunnel Tegning 05: Tverrprofil av søndre forskjæring

56 E6 Sørfoldtunnelene Stortjønnfloget tunnel Tegning 05: Tverrprofil av søndre forskjæring

57 E6 Sørfoldtunnelene Stortjønnfloget tunnel Tegning 05: Tverrprofil av søndre forskjæring

58 E6 Sørfoldtunnelene Stortjønnfloget tunnel Tegning 05: Tverrprofil av søndre forskjæring

59 E6 Sørfoldtunnelene Stortjønnfloget tunnel Tegning 05: Tverrprofil av søndre forskjæring

60 E6 Sørfoldtunnelene Stortjønnfloget tunnel Tegning 06: Tverrprofil av nordre forskjæring

61 E6 Sørfoldtunnelene Stortjønnfloget tunnel Tegning 06: Tverrprofil av nordre forskjæring

62 E6 Sørfoldtunnelene Stortjønnfloget tunnel Tegning 06: Tverrprofil av nordre forskjæring

63 E6 Sørfoldtunnelene Stortjønnfloget tunnel Tegning 06: Tverrprofil av nordre forskjæring

64 Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Postboks 1403, 8002 BODØ Tlf: vegvesen.no Trygt fram sammen