KLIMASØKSMÅL ARKTIS RESSURSPAKKE TIL LOKALLAG

Transkript

1 KLIMASØKSMÅL ARKTIS RESSURSPAKKE TIL LOKALLAG Kjære lokallag i Natur og Ungdom! Den 14. november starter rettsaken vår mot staten. Her følger en pakke med informasjon, argumentasjon, materiell og litt tips til hva DERE kan gjøre for at rettsaken skal bli en suksess!

2 Litt fakta om Klimasøksmål Arktis. Å saksøke staten er vanskelige greier, og det kan virke ganske vanskelig å snakke om. Dette arket skal gi deg de gode argumentene for hvorfor Natur og Ungdom saksøker staten, og hvorfor det er viktig å stanse regjeringens planer om oljeboring i Arktis. Hva er Klimasøksmål Arktis? Klimasøksmål Arktis er et søksmål for å stanse oljeboring i Arktis. I 2016 delte regjeringen ut nye områder for oljeboring, og mye lenger nord enn tidligere. Vi mener at denne avgjørelsen vil føre til mer klimaendringer, og derfor er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Klimasøksmål Arktis er det første klimasøksmålet i norsk historie, og det første klimasøksmålet i verden som prøver å få en regjering til å trekke tilbake boretillatelser. Vi skal i retten fra den 14. til den 22. november. Hva er Grunnlovens Miljøparagraf? Grunnlovens 112, ofte kalt Grunnlovens miljøparagraf, lyder slik: Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger. Denne paragrafen slår fast at et levelig miljø er en grunnleggende menneskerett. Både for oss som lever i dag, men også framtidige generasjoner. Klimasøksmålet vårt er første gang i norsk historie at denne paragrafen blir prøvd for retten. Miljøparagrafen kom inn i grunnloven først i Den ble sist oppdatert i Hvorfor Arktis? Arktis er et av de siste urørte områdene på jordkloden. Samtidig er dette et område der klimaendringene merkes ekstra kraftig. Arktis er hjem til et svært sårbart økosystem som rammes hardt av varmere hav og smeltende is. Å åpne nye områder i Arktis er fullstendig motstridende mot å stanse klimaendringene. Parisavtalen sier at vi skal prøve å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader celsius. For å holde oss

3 under den grensa må vi la mesteparten av oljen og gassen vi har funnet i dag bli liggende. Da gir det ikke mening å lete etter mer, særlig ikke i de områdene som rammes hardest av klimaendringene. I tillegg så er det å åpne nye områder en feilinvestering i framtida. Feltene i Arktis er bare lønnsomme med en oljepris som er mye høyere enn den i dag, og bare hvis man holder på i år fram i tid. Om vi skal stanse klimaendringene så må verden slutte å bruke olje og gass mye tidligere enn det. Hva er 23. konsesjonsrunde? Når man skal bore etter olje i norske havområder, så skjer det på en ganske omfattende måte: Myndighetene deler ut utvinningstillatelser til de ulike oljeselskapene, fordelt på forskjellige blokker (dette er avlange firkanter på et kart). I 23. konsesjonsrunde ble det tildelt 10 utvinningstillatelser fordelt på 40 blokker. 23. konsesjonsrunde var første gang man delte ut blokker som lå i Barentshavet Sørøst, havområdet helt opp mot den russiske grensa i nord. I tillegg delte man ut blokker lenger nord enn noen gang før. Her er et kart over 23. konsesjonsrunde, med informasjon om hvilke selskaper som har fått de ulike blokkene. Det røde området til høyre er Barentshavet Sørøst, der det aldri har vært oljeboring før. (Det røde området til venstre kalles TFOområdet. Det er komplisert og ikke noe vi bryr oss om i klimasøksmålet). Hva kan DU gjøre for å bidra? Selv om vi saksøker staten, så er det ikke i retten det viktigste arbeidet foregår. Vi må bruke klimasøksmålet til å løfte debatten om norsk olje og klima, og vise fram hvilke konsekvenser klimaendringene har på jordkloden i dag.

4 Som aktivist i Natur og Ungdom kan du være med å arrangere åpne møter, aksjoner, filmvisninger, bannerdropp og mye annet for å sette fokus på saken. Den 18. november har vi aksjonsdag, og da er det viktig at klimasøksmålet synes over hele Norge! Andre folk kan også bidra, blant annet med å gi penger! På bidra.klimasøksmål.no kan man gi en valgfri sum for å støtte saken. Vi har allerede fått inn over kr, som vi blant annet har brukt til å betale advokater. Man kan også betale ved å sende sms NU arktis til 2377 eller på VIPPS til Tips og Triks til hva du kan si: Klimasøksmålet, forklart enkelt: Klimasøksmålet handler om at vi tar staten til retten på vegne av ungdom og framtidige generasjoner. Vi vil hindre oljeboring i Arktis, stanse klimaendringene, og beskytte vår grunnlovsfestede rett til en levelig klode. Her kommer noen vanlig påstander vi ofte får høre, og noen gode svar som du kan bruke. Påstand: Er det ikke udemokratisk å bruke rettssystemet? Finnes det ikke andre måter å redde Arktis på? Svar: Det finnes ikke noe mer demokratisk enn å forsvare grunnloven. Den er vedtatt enstemmig i Stortinget. I tillegg er rettssystemet en viktig sikkerhetsventil i demokratiet, som skal forsvare de som ikke alltid får stemmen sin hørt, slik som oss ungdom. Natur og Ungdom bruker jo også andre virkemidler. Vi har aksjonert, skrevet leserbrev, skrevet høringer, og prøvd å påvirke politikerne gjennom valg. Nesten alle spørreundersøkelser viser at det norske folk generelt er mer opptatt av miljø og klima enn politikerne. Problemet er at politikerne og oljebyråkratene ikke tar hensyn til dette. Påstand: Norsk olje er jo miljøvennlig! Og den bidrar til å løfte folk ut av fattigdom! Svar: Nei, norsk olje er ikke noe mer miljøvennlig enn annen olje. Utslippene fra olje kommer når man forbrenner den, ikke når man pumper den opp, og uansett er vår olje like miljøvennlig/miljøuvennlig som den som kommer fra Saudi-Arabia. Norsk olje og gass selges heller ikke til fattige land, men til rike land i vesten. Det er altså land som har råd til å satse på fornybar energi som kjøper olje og gass av oss. Vi konkurrerer ut fornybar energi i Europa! Påstand: Om vi slutter å bore etter olje, så kommer noen andre til å bore i stedet Svar: Dette stemmer til en viss grad, men blant annet Statistisk Sentralbyrå har slått fast at å stanse norsk oljeproduksjon vil føre til reelle kutt av klimagasser. For hver prosent vi kutter av oljeproduksjonen vår, så fører det til 1 million tonn mindre CO2 i atmosfæren. Det er heller ingen andre land som kan bore opp akkurat oljen som ligger i våre hav, og det er ingen garanti for at andre land med olje vil bore enda mer bare fordi vi lar vår olje ligge. Tvert imot kan vi stå fram som et godt eksempel på et oljeproduserende land som setter klima foran profitt.

5 Tid for aksjon! Dere har nå lest at 23. konsesjonsrunde er i strid med grunnloven, forurensende, lite smart og generelt ganske kjipt. Du tenker kanskje hva du kan gjøre med det? Her kommer noen forslag til kule aksjonskonsepter som dere i lokallaget kan sette ut i verden. Husk at dette bare er noen få forslag, og at det er fullt mulig å finne på annet også. Den november skal det være nasjonal aksjonsuke over hele landet, og den 18. november blir det bursdag og aksjonsdag samtidig! Dere kan selvfølgelig arrangere aksjoner utenom dette også, men dette er tiden det vil være mest fokus på saken i media, og det blir ekstra kult om lokallag over hele landet arrangerer aksjoner i samme tidsrom. I Aktivistens Håndbok står det: «En god aksjon sammen med annet saksarbeid er som et viktig mål i en VM-finale. En god aksjon på egen hånd, er som å sette ballen rett i krysset rett fra femti meters hold når ingen ser på.» (Trædal, 2008) Noe av det viktigste med aksjoner er at avisa skriver om det. Husk derfor å sende inn pressemelding til lokalavisa, og ring gjerne inn for å spørre om de kommer til å skrive noe. Journalister kan være litt late, og gidde rikke alltid å lese alt de får på e-post. Hvis dere vil ha flere tips og mer inspirasjon til ting dere kan gjøre, anbefales Aktivistens Håndbok. Hvis dere ikke har den kan dere få den tilsendt fra kontoret i Oslo. Eller så kan dere ta kontakt med regionssekretæren eller sentralisten deres. Jobben vår er å hjelpe dere!

6 Ulike aksjonsidéer Heng opp plakater og klistremerker Med dette brevet får dere noen plakater, og en del klistremerker. Disse skal ikke ligge under senga til lokallagslederen, men henges opp over det ganske land. Å henge opp en plakat er enkelt. Du trenger en plakat, noe å feste den med, som stifter, lærertyggis eller teip, og en vegg, en stolpe eller noe annet man kan henge plakaten opp på. Allikevel er det en viktig ting å huske på: Ikke heng opp plakaten på et sted dere ikke har lov å henge opp plakaten på! Er dere usikre, så spør først. Det samme gjelder for klistremerkene. Plakatene er til for at bekymrede mennesker med mye penger skal gi pengene sine til oss. Men det er færre bekymrede mennesker med mye penger som gir pengene sine til oss dersom vi får masse negativt fokus for å ha hengt opp plakater og klistremerker på steder vi ikke har lov til å henge de opp. Skriv med kritt eller is Så godt som alle har tegnet med kritt på asfalten da de var små. Veldig mange slutter dessverre med dette når de blir eldre. Det er synd, fordi kritt er gøy. En ting dere kan gjøre for å både oppleve noe gøy og få oppmerksomhet rundt klimasøksmålet, er å skrive «112» med kritt på gata. Gjør det mange steder, på plasser der folk ofte går. En kul ting kan være å gjøre dette som en nattaksjon. Når folk går til jobb og skole dagen etter vil de tenke «hva i all verden er dette for noe?». Etterpå kan dere melde fra til avisa om hva dere har gjort og hvorfor dere vil ha oppmerksomhet rundt klimasøksmålet. Da skjønner alle hva det er snakk om. Igjen er det viktig å tenke litt på hvor man gjør dette. Bare bruk krittet på asfalten, og ikke i noen private oppkjørsler. Hvis dere har lyst til å være ekstra avanserte, kan dere forsøke å skrive på gata med is. En måte å gjøre dette på kan være å fryse ned vann i noen avlange former, eller bare lage masse isbiter. Putt gjerne litt konditorfarge i vannet. Så tar dere med isen ut på gata, og legger den ut slik at det står «112». Hvis det er plussgrader mens dere gjør det, vil isen smelte, og det blir en kul illustrasjon på klimaendringene. Ha en rettsak på gata Noen folk som syntes at denne rettsaken var viktig og kul lagde et stort teater og kalte det for «Århundrets rettsak». Det ble faktisk et så bra teater at de vant Kritikerprisen for det. Dette kan dere også gjøre! Kanskje dere ikke vinner Kritikerprisen, men dere kan i alle fall lage teater. Still dere opp på gata og kle dere ut som dommere, advokater, saksøkere, anklagede og publikum. Pass på å ha noen som kan dele ut flyers og forklare de forbipasserende hva dette er. Skriv et leserbrev I denne pakken har dere fått mye informasjon om klimasøksmålet, og også noen gode argumenter om hvorfor vi saksøker staten. Bruk gjerne dette til å skrive et leserbrev eller ha et presseutspill. Noe av det som er kult med Natur og Ungdom, er at det er hele organisasjonen som saksøker sammen. For eksempel kan dere begynne et leserbrev med «Vi saksøker staten fordi» Eller så kan dere få lokalavisa til å skrive en sak som begynner med «Ungdom i [PLASSEN DERE BOR] saksøker staten». Slike ting kommer folk til å lese.

7 Arranger en debatt Vi mennesker er glade i å diskutere. I tillegg er en dal av oss glad i å høre på at andre diskuterer, for da kan noen andre si det vi mener, uten at vi må forsvare meningene våre selv. En god måte å få oppmerksomhet rundt klimasøksmålet på, er å arrangere en debatt. Dette kan kombineres med et møte der dere gir mer informasjon om klimasøksmålet, holder foredrag, viser en klimafilm eller har aksjon. Da kan dere invitere lokale politikere, ungdomspolitikere, eller folk fra det lokale næringslivet. Det er mulig å både ha en debatt kun med folk som er enige med oss, eller en blanding av de som er enige og uenige med oss. Hvis folk hovedsakelig er enige, blir det mer som en panelsamtale. Bare pass på slik at det ikke blir en panelsamtale kun med folk som er uenige med oss. Bursdagsaksjon! Den 18. november fyller Natur og Ungdom 50 år! Dette må klart feires. 18. november blir altså nasjonal aksjonsdag, og bursdag på en gang. Dere kan ha bursdagsfest for lokallaget, men enda kulere blir det om dere har en åpen fest for alle! Ta på festklær, still dere opp på stand, ha med bursdagspynt, kake, vafler, brus, skrei eller annen festmat. Syng bursdagssanger og del ut kake og flyers ut til folk som går forbi. Dette er en ypperlig måte for å både samle inn penger til klimasøksmålet og verve medlemmer og NU-venner! Dere kan også ha kule bursdagsleker, som miljøquiz, fiske etter gode miljøtiltak (en variant av fiske-etter-godteri-leken), sette skjegget på torsken (en variant av «sette halen på grisen». Kan også være «sette halen på miljøsvinet»), eller en adjektivhistorie (kanskje en historie om en rettsak?). Igjen er det fantasien som setter grenser! Dere har nå fått en del informasjon, argumentasjon og tips til ting dere kan gjøre, men ikke bare la dette bli tomt snakk. Sett i gang og planlegg noe nå! Spør gjerne regionsekretæren eller sentralisten deres om hjelp!