KOKEBOK FOR ET KICK- ASS KLIMAVALG

Transkript

1 KOKEBOK FOR ET KICK- ASS KLIMAVALG

2 Hva er egentlig et Klimavalg? Klimaendringene er farlige, urettferdige, og allerede i gang. Norge har som oljenasjon og et av verdens rikeste land plikt til å kutte utslipp. Men hvordan skal man gjøre det? Norges klimagassutslipp kommer ikke fra en stor pipe på toppen av Stortinget. Utslippskilder finnes i alle landets kommuner og fylker, og det er også her løsningene må ligge. Å gjøre lokalvalget til et Klimavalg handler om å sette lokale miljøsaker på dagsorden og få folk til å ha klima i hodet når de stemmer. Det er mange som vil ha oppmerksomhet for sine saker i valgkampen; vil man ha oppstyr rundt klima, så må man rope høyt! I mange kommuner, tettsteder og byer finnes det mer eller mindre aktive grener av Klimavalgalliansen. Det er en allianse av organisasjoner, som Kirken og Fagforbundet som jobber med å sette klima på dagsorden ved valg. Ta kontakt med disse organisasjonene for å se om dere kan samarbeide! Mer informasjon finnes på klimavalgalliansen.no. Dette heftet inneholder tips og triks for å få klima i søkelyset i DIN kommune. I dette heftet får du blant annet tips til hvilke lokale klimasaker man kan jobbe med, hjelp til hvordan man står på valgstand, og et enkelt aksjonskonsept lokallaget ditt kan gjennomføre for å møte deres lokalpolitikere! 1

3 Lokale klimasaker: Hva er det? Lokalpolitikere snakker ofte om å bli mer miljøvennlige, men de sier gjerne lite om hva de egentlig vil gjøre. Hvilke konkrete saker kan man ta tak i lokalt for å kutte klimagassutslipp? Jo, vi har valgt ut et kippe eksempler: Kollektivtransport I Norge er det fylkeskommunen som administrerer kollektivtrafikken. Det er dermed fylkestinget som har ansvar om tilbudet er for dårlig. Kommunepolitikerne har også mye makt når det kommer til å planlegge kommunens fremtid. Store deler av Norges utslipp kommer fra biler, krev at politikerne satser kollektivt! Køprising Dette er en heit sak for norske byer. Køprising er et tiltak som gjør det dyrere å kjøre til og fra jobb, slik at folk heller skal la bilen stå hjemme. Det er kommunestyret eller bystyret selv som har ansvaret for å innføre dette i sin by, så dette er noe man kan kreve av politikerne i valget. Færre parkeringsplasser En annen måte å gjøre det vanskeligere å elge bilen er å bygge færre parkeringsplasser i byen eller rundt kjøpesentre. Om folk ikke får parkert bilen sin så kan de ikke kjøe bil, og da må de ta bussen i stedet. I stedet for parkeringsplasser kan man jo i stedet bygge en park eller noe slikt! Fjerne oljefyrer 2

4 Oljefyr er en utrolig kjip måte å varme opp hus på, men en måte som dessverre er alt for vanlig, særlig i kommunale bygg. krev at lokalpolitikerne innfører tiltak for å få folk til å kvitte seg med oljefyren sin, samt fjerner alle oljefyrer fra kommunale bygg som f.eks. skoler. Miljøvennlige bygg Det finnes mange lure måter å bygge hus på i dag som gjør dem miljøvennlige. Noen hus bruker nesten ikke strøm, andre kan faktisk produserere strøm! I tillegg kan man bruke langt mer miljøvennilge byggematerialer enn det man gjør i dag. Du kan kreve at kommunen legger inn sterke miljøkrav for å bygge hus i din kommune. Lur arealplanlegging Klimavennlig arealplanlegging handler om å bygge boliger, skoler og arbeidsplasser på en måte som gjøre at man trenger å bruke så lite bil som mulig. For eksempel så bygger man i mange byer ofte kjøpesentere en halvtime utenfor byen uten å ha skikkelig buss dit. Det er typisk dårlig arealplanlegging 3

5 Hvordan få verdens kuleste valgstand Å stå på stand er noe politiske partier gjør mye av under en valgkamp. Det er også et utrolig bra virkemiddel for oss NUaktivister til å spre vårt budskap. Det er jo ikke så lett for sleipe politikere å spre løgner på standen sin når vi står to meter unna og kommer med fakta! Hvordan få standplass Det er to steder det er lurt å være tilstede og stå på stand: På valgtorg rundt omkring på skoler, og ute i gata eller på det lokale torget. Et valgtorg er noe man bruker å ha på skoler rundt om i landet i forbindelse med skolevalgene. For å få plass på et valgtorg er det viktig å være tidlig ute med å kontakte skolen der man ønsker å stå. Noen skoler er kjipe og vil bare la politiske partier stå på stand. hvis din skole er slik, så kan man spørre om man da helle r bare kan få stå og dele ut brosjyrer. Å stå på stand på et torg eller i gata er på noen måter enklere, men på andre måter mer komplisert. Det er sjeldent man får avslag, men man må huske å sikre seg tillatelse. For å stå på stand må man ha tillatelse fra grunneier. I de fleste tilfeller er dette kommunen, men hvis du for eksempel skal stå i et kjøpesenter så må man spørre eierne. Står man i det offentlige rom er det også lurt å skaffe tillatelse fra politiet. Få alle tillatelser skriftlig, og ha de 4

6 i baklomma under standen. Finn mal på stand- og aksjonstillatelser på nu.no/valg Hvordan bestille t-skjorter fra nettbutikken til lokallaget I løpet av våren vil nettbutikken vår begynne å fungere på nettadressen nettbutikk.nu.no. Da er det bare å gå inn, og bestille opp så mange dere trenger til lokallaget. Fram til nettbutikken fungerer, kan dere sende bestilling til nettbutikk@nu.no. Hvordan bestille roll-up til standen din Roll-ups er veldig kjekke å ha når man holder foredrag, står på stand eller har arrangementer. Alle steder NU skal synes, bør det være en roll-up! Nå er det sånn at det ofte er litt vanskelig å få tak i roll-ups fra kontoret i Oslo, så det er lurt å skaffe seg en selv. På nu.no/valg skal det ligge en PDF-fil som heter Roll-up du kan laste ned. Bruk denne, og bestill roll-up på en nettside som leverer dette. Google litt rundt for å finne et billig alternativ, gjerne i din egen by. De fleste leverer over hele landet, men det er lurt å dobbeltsjekke. Mange av nettsidene har også salg i perioder. Husk å trippeltsjekke at du bestiller i samme format som PDF-fila! Hvordan få penger til materiell For å få midler til å bestille opp materiell som dette søker dere om drifts- eller prosjektstøtte i lokallagsfondet. Spør regionssekretæren din om når neste utdeling er, og få hjelp til å søke! 5

7 Tips og triks til når man står på stand Vær tydelig på hvem du er når du står på stand. Det kan være lurt med et lite banner/en plakat det står Natur og Ungdom på som man kan henge foran standen din. Ha på deg NU-t-skjorta når dere står på stand, så alle ser hvem dere er. Ha også på deg et stort smil! Enkelte forbipasserende kan fort tro at man er et parti som stiller til valg når man står på stand. Da er det viktig å vise at vi er partipolitisk uavhengige, men bare prøver å si ifra hvilke partier som har god og dårlig klimapolitikk. Blir du nervøs av å snakke med fremmede? Øv inn det du skal si til forbipasserende på forhånd, og gå inn i rolle som NU-er. Da blir alt mindre skummelt med en gang. Det er lettere å få folk til å komme bort til standen om man har noe digg som de kan spise, slik som for eksempel snop eller boller. Les deg opp på forhånd. Vit hva som er klimasakene i ditt lokalsamfunn, og hva som er argumentene for og mot. Da virker du både klokere, og det gir masse selvtillit! Ta med verveblokk. Man møter på mange unge på stand, og det er en fin anledning til å få litt nye medlemmer! 6

8 Valgboller Når man står på stand er ofte lurt å ha noe som får folk til å komme bort. Her er en oppskrift på skikkelige valgboller som vil få Unge Høyre til å bli blåblå av misunnelse! (Gir 16 boller, kan være lurt å doble eller gjerne triple) 3 dl vann 50 g gjær 75 g smør 50 g sukker 1/2 ts salt 1 ts kardemomme (er valgfritt) ca 9 dl hvetemel Rør gjæren ut i lunkent vann (hvis du bruker tørrgjær skal den blandes i melet, men fersk gjær gir luftigere boller), tilsett smeltet smør, sukker, salt, kardemomme og mel. Elt godt og lenge til du har en smidig deig. La deigen heve ca 50 minutter (til dobbel størrelse), bak ut bollene og la de etterheve ca 40 minutter. Pensle bollene med egg og stek på 225 grader i 13 minutter. Putt gjerne rosiner i bollene, eller legg en rute kokesjokolade i midten av bollen (det er en god overraskelse å møte inni bollen for en potensiell klimavelger!!). 7

9 Aksjonstips: Hvordan møte en politiker Lokalpolitikere er heldigvis vanlige mennesker. De er tantene og onklene til folka som går i parallellklassen din - og det er ikke så skummelt, er det? I tillegg skal de bli valgt på nytt, så det er en evig konkurranse om å kapre de unge stemmene. Det betyr at de er oppriktig interessert i hva ungdommen i kommunen sin mener. En kul måte å få oppmerksomhet rundt saken man jobber med i lokallaget er å treffe en lokalpolitiker og overrekke en symbolsk gave. Klaffer man godt så kan det fort bli en fin nyhetssak ut av det. Vi har samlet en del tips og triks for å mekke en kul aksjon: Når bør man aksjonere? Timing er viktig når man skal stelle i stand en aksjon. Et lurt tips er å legge aksjonen til et kommunestyremøte hvor det skal tas en viktig avgjørelse i saken det handler om. Om det er lenge til en avgjørelse skal tas, så kan man finne et tidspunkt hvor mange politikere skal treffes og bare skape oppmerksomhet rundt saken. Hvor bør man aksjonere? Et bra sted å møte en politiker er for eksempel utenfor kommunehuset, eller utenfor et årsmøte til det relevante partiet. Politikere er ofte ikke interessert i å reise langt for å treffe dere, særlig hvis de vet de bare får kjeft, så man må belage seg på å oppsøke dem der de er. 8

10 Hvem bør man treffe? Når man skal treffe politikere er viktig å velge seg ut noen som er relevante for saken og har makt. For lokale saker er som regel ordføreren en bra person å treffe. Andre relevante personer kan være representanter for de ulike partiene i kommunestyret, eller lederen for et relevant utvalg i kommunestyret. Hva gjør man på aksjon? På samme måte som når man skal ha stand, så er det viktig å skaffe tillatelse fra grunneier og politi. Når man lager aksjon er det også lurt å opplyse om hvor mange man blir og hva man skal gjøre. Etter man har skaffet tillatelse må man sjekke at man har alt man trenger av utstyr. For å lage banner og håndplakater kan det være lurt å arrangere et aksjonsverksted en uke før aksjonen. Når man velger ut hva man skal overrekke politikeren bør man tenke relevans og humor. Et eksempel på en gave kan være å gi boksehansker til en politiker man ønsker at skal kjempe for din sak. Når man er på aksjonen er det viktig å ha med seg media. Eller får man jo ikke oppmerksomhet rundt hva man har gjort. Man må også ta masse bilder, det kan brukes videre til for eksempel sosiale medier. Medietips til en ung aktivist 9

11 Det finnes lite som er så gøy som å se sitt eget eller lokallagets navn på trykk i avisa. I begynnelsen kan det være litt skummelt å ringe media, men man blir fort vant til det. Lokalaviser elsker å skrive om engasjert ungdom, og det er ofte ikke så mye annet som skjer. Aviser planlegger ofte utgavene sine tidlig, så man bør ringe avisa et par dager før man skal gjøre noe. Ring på nytt samme dag som aktiviteten, helst før kl. 8, for å minne dem på at de bør komme på besøk! Det er ikke mas - de blir bare glade for at man tar kontakt! For å kontakte lokalavisa, bør du først gå inn på nettsiden til avisa. På siden er det ofte en fane som heter Kontakt eller liknende, finn nummeret til Sentralbordet og be om å få gi et nyhetstips. Deretter forteller du om det dere skal gjøre og hvorfor dere skal det, og ber om at en journalist kan komme på besøk. Det hender at avisen ikke har tid til å komme for å intervjue og ta bilder likevel. Derfor er det lurt å ha skrevet en kort pressemelding der man summerer opp hva man har gjort og hva man ville sagt til avisa. Ta masse bilder, og spre dem på sosiale medier også. Du finner pressemeldingsmal på nu.no/valg Ordliste for lokalvalget Kommune Minste administrative enhet i Norge. 10

12 Har ansvar for lokale saker. Det er 421 kommuner i Norge. Fylke Leddet over kommune. Det er 19 kommuner i Norge. Fylkeskommune Ordfører Kommunestyre/bystyre Formannskap Fylkesordfører Fylkesting Det er det man kaller de som styrer fylket. har ansvar for f.eks. Videregående skole og kollektivtransport. Big boy som er valgt til å lede kommunestyret/bystyret. Klipper mye røde tråder. Det demokratiske organet som styrer kommunen. Varierer i størrelse fra sted til sted. Velges hvert 4. år. Toppledelsen i kommunestyret. Et litt mindre organ som treffes oftere enn kommunestyret. Ordføreren for hele fylket. Leder fylkestinget. Klipper også mye røde tråder Det demokratiske organet for fylket. Fylkestingsvalg er samtidig som kommunevalg 11