Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel gangs behandling og sluttbehandling

Transkript

1 Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel gangs behandling og sluttbehandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap som planutvalg Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1 Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-5 vedtar Overhalla kommune kommuneplanens samfunnsdel og arealdel med bestemmelser for perioden , med følgende endringer i arealdelen: Endringer på plankartet: Tekst: R4 (Bjørnes - område for råstoffutvinning), tas inn. Tekst: Skage skytebane tas inn på formål annet byggeområde. Formålsgrensen rundt LNF- spredt områdene gjøres mer tydelig på plankartet. Tegnsymbolet for mikro- og minikraftverk tas inn under tegnforklaringen LNF- spredt ervervsbebyggelse. Endringer i planbestemmelser og retningslinjer: Det tas inn følgende kulepunkt i bestemmelsenes punkt 2.5: Det tillates maks 4 bygningsenheter per tomt inkludert bolighuset. Det tas inn følgende kulepunkt til bestemmelsenes punkt 2.6: Det tillates oppført maks 3 bygningsenheter pr. pkt. inkludert fritidsbolig. Kulepunkt 4 i bestemmelsenes punkt 2.3, tas ut. Bestemmelsenes punkt 2.12 endres til: Bebyggelsesplan kan nyttes som detaljplantype for mindre tiltak som busslommer og ventefiler på hele riksveg 17 og 760, samt på alle fylkes- og kommunale vegstrekninger i kommunen. Bestemmelsenes punkt 2.13 endres slik at kulepunkt 3 tas ut og flyttes til henholdsvis bestemmelsenes punkt 2.5, 2.6, 2.7 og 2.8 (formål spredt bebyggelse). Følgende retningslinjer innarbeides i plandokumentet: 1) Før igangsetting av utbygging som medfører tilflytting av mennesker innenfor avmerkede kvikkleiresoner, må områdestabiliteten (helhetlig faresonevurdering) dokumenteres, jf. NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag 1/2007. Vurderingen må også inkludere den delen av kvikkleiresonen som ligger utenfor utbyggingsområdet. Det må komme fram hva den beregnede områdestabiliteten er per i dag i alle faser av utbyggingen og ved ferdigstilt

2 anlegg. Alle geotekniske vurderinger og beregninger må gjennomgå en kontroll i henhold til NS ) For planlagte utbyggingsområder utenfor de avmerkede kvikkleiresonene, må det vurderes om det kan være lommer med kvikkleire som kan utgjøre en trussel. Dersom det viser seg at det er kvikkleirelommer i området, må det gjøres en geografisk avgrensning og faregradsevaluering av kvikkleirelommen. Videre må kravene til en utbygging som berører kvikkleirelommen være lik kravene for utbygging i de kvikkleiresonene som alt er registrert på faregradskartene, se pkt 1 ovenfor. Følgende tekst tas inn under bestemmelsenes punkt 2.7: Kraftverk med en effekt over 10 MW eller årsproduksjon over 50 GWh må klareres i forhold til Samla plan. Mikro- og minikraftverk er ikke unntatt konsesjonspliktvurdering etter vannressursloven. 2 Det tas forbehold om fylkeslandbruksstyrets godkjenning av arealdelen. 3 Det presiseres nærmere i plandokumentet at universell utforming skal være sentralt i all planlegging i kommunen. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Ikke utsendte dokument: 1. Statens vegvesen Region Midt, brev datert , mottatt Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, e-post datert , mottatt Nord-Trøndelag Fylkeskommune, e-post datert , mottatt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brev datert , mottatt NVE, brev datert , mottatt Steinkjer kommune, brev datert , mottatt Statnett, brev datert , mottatt Forsvarsbygg, brev datert , mottatt NTE, brev datert , mottatt Jernbaneverket, brev udatert, mottatt Bergvesenet, brev datert , mottatt Statskog, brev datert , mottatt Statskog, brev datert , mottatt FPL-sak 12/07, , Utlegging til offentlig ettersyn 15. KOM-sak 6/06, , Forslag til 1.utkast revidert arealplan 16. Samfunnsdel Arealdel (beskrivelse, bestemmelser og plankart, datert ) Saksopplysninger Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel med bestemmelser har vært utlagt til offentlig ettersyn i tidsrommet Kunngjøring om offentlig ettersyn har vært annonsert i Namdals- Avisa, Trønder- Avisa og kommunens hjemmeside. Plandokumentene har vært utlagt på biblioteket Overhalla og Skage, samt ved Teknisk kontor. I tillegg til offentlige fagmyndigheter er grunneiere, rettighetshavere som er berørt av forslag til nye områder

3 formålsregulert til byggeområde, småkraftverk og råstoffutvinning, samt aktuelle lag og organisasjoner, varslet særskilt pr. brev datert Mottatte merknader: 1 Statens vegvesen Region Midt, brev datert , mottatt Ingen kommentar til samfunnsdelen. Ingen merknader til nye utbyggingsområder som planen foreslår. Rammeplan for avkjørsler er innarbeidet på en tilfredsstillende måte. Behov for framtidige gang- og sykkelveger framgår av plandokument og plankart. De bemerker at det å vedta i forbindelse med rullering av arealdelen at framtidige vegtraseer nevnt i saksframlegget skal utgå blir formelt feil, i og med at arealplanen ikke endrer arealbruken i de områdene disse vegtraseene ligger. De mener uansett at det blir for enkelt å gjøre et slikt vedtak uten at arealbruken er samlet vurdert, jf. siste behandling av og mekling knyttet til reguleringsplan for Ranemsletta. Eventuell bortfall av framtidige vegtraseer vil først bli behandlet ved en revisjon av kommunedelplaner og reguleringsplaner der disse traseene ligger. Det forventes at kommunen tar opp problemstillingen tidlig i arbeidet med revisjon av disse planene. 2 Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, e-post datert , mottatt Arealplanen er behandlet i områdestyret den og har følgende uttalelse: Utarbeidet kommuneplan har et oversiktlig og tydelig budskap. De oppfordrer imidlertid kommunen å innarbeide reindriftas utfordringer på lik linje med andres i planen. De foreslåtte områdene for spredt boligbygging T1 og T2 ligger på, eller uakseptabelt nært opp til flytteleiene fra Risvika og nordover. De ber om at kommunen legger inn en forutsetning i arealdelens bestemmelser om at en eventuell utbygging i de to aktuelle områdene skal sendes på høring til områdestyret. Østre Namdal reinbeitedistrikt vil ettersende en uttalelse, men områdestyrets uttalelse vil ikke bli endret av den grunn. 3 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, e-post datert , mottatt Samfunnsdelens hovedmål og delmål er veldig generell og fylkeskommunen har ingen merknader til samfunnsdelen. Det er knyttet sterke natur, frilufts- og næringsinteresser til Bjøra og Namsen. Kommunen har satt en byggeforbudssone på 50 meter langs hele Namsen, og de anbefaler at kommunen vurderer om det kan være hensiktmessig med en differensiering av byggeforbudssonen langs Namsen. Kulturminner Kommunen er en del av det kulturhistoriske interessante Namdalsføret, og har gjennom lang og kontinuerlig bosetning gjennom de siste 6000 år en betydelig kulturminnebestand. Det foreligger digitale fornminnedata for en del av kommunen, med fylkeskommunen kan ennå ikke på en enkel måte behandle arealdelen. Det vil si at de ikke uten videre kan avklare konflikter med kjente kulturminner, eller påpeke område med stort potensial for konflikter. Dette innebærer at de ikke har med sin uttalelse akseptert noen arealbruk som kan berøre automatisk freda kulturminner, jf. Kulturminnelovens 3, jf Alle planer som lages med bakgrunn i denne arealdelen må sendes dem på høring, og de forbeholder seg å kunne gå til innsigelse mot nye planer med begrunnelse i konflikt med automatisk freda kulturminner. I alle LNF områder med tillatelse til spredt boligbygging skal alle saker sendes til høring. De kan akseptere at områdene beholdes dersom følgende tas inne saksbehandlingsreglene til kommuneplanens arealdel: Alle søknader om boligbyggig skal sendes kulturminnemyndighetene til høring. Dersom det er konflikt med kulturminner, må tiltaket omplasseres, eller avslås.

4 4 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brev datert , mottatt Landbruksavdelingen Kommunen er orientert med at saken må behandles av Fylkeslandbruksstyret som er den Uttalelsen oversendes så snart den foreligger. Miljøvernavdelingen Farmlagt forslag til rullering av arealdelen er et bra og grundig arbeid basert på en naturlig videreføring av eksisterende arealplan. Miljøpolitikk: Å framstå som en miljøkommune, jf. samfunnsdelens pkt. 2.5, medfører imidlertid også ansvar og forpliktelser på miljøområdet, ikke minst for viktige nasjonale miljømål som ivaretakelse av inngrepsfrie naturområder (INON-områder), bærekraftig forvaltning av vassdrag, med særlig vekt på verna vassdrag og Namsen som Nasjonale laksevassdrag. Inngrepsfrie naturområder: Bevaring og skånsom forvaltning av inngrepsfrie naturområder er et høyt prioritert nasjonalt miljømål, jf. St.meld.nr21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Kommunen prioriterer dette miljømålet spesielt i under delmål pkt. 3.3, og hvor det uttrykkes at Inngrepsfrie områder og naturens produksjonsevne og artsrikdom (skal) bevares for framtiden. De minner imidlertid om at ivaretakelse av INON-områder også var vedtatt som prioritert mål i inneværende arealplanperiode, men uten at dette fikk synlig betydning i forbindelse med en sak om vegbygging på strekningen Kveinnhaugen Vestervatna. Veginngrepet medførte betydelig reduksjon av inngrepsfrie naturområder, herunder Villmarksområder. Denne saken har svekket grunnlaget for den forståelsen som var mellom kommunen og fylkesmannen på dette området, og sår tvil om at kommunens politiske organer kan ta innover seg de forpliktelser som ligger i en Miljøsertifisering, herunder bevaring av inngrepsfrie naturområder også i kommende planperiode. De etterlyser en mer forpliktende formulering i arealdelen med henhold til forvaltning/bevaring av INON-områder. Verna vassdrag: De har ingen vesentlige motforestillinger til at kommunen ønsker å styre arealforvaltningen langs verna vassdrag etter et generelt byggeforbud på 100 meter, og bruk av rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, i stedet for egne retningslinjer. De slutter seg til kommunens vurdering om at planbeskrivelse og bestemmelser, jf. pkt og 2.13, kan være godt nok egna som virkemidler og styringsredskap for en bærekraftig arealforvaltning langs verna vassdrag i tråd med nasjonale miljømål. Namsen: På bakgrunn av store miljøverdier i og langs Namsen, status som Nasjonalt Laksevassdrag og behov for en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning langs vassdraget, vil de sterkt tilrå at det innføres byggeforbudssone på 100-meter langs Namsen på linje med Bjøra. Dette bør også kunne vurderes i et interkommunalt samarbeid med Namsos og Grong. Småkraftverk: De etterlyser en synliggjøring av vassdragsområder som ut fra viktige miljøverdier ikke bør bygges ut med småkraftverk. Andre momenter: De registrer at det ikke er tatt inn lokale ønsker/innspill om tiltak på henholdsvis Roemsøra og Groftøya, noe som er en riktig avveining blant annet ut fra hensynet til verna vassdrag, viktig biologisk mangfold, og behov for en tydelig og bærekraftig arealforvaltning langs Bjøra og Namsen. Kommunal- og administrasjonsavdelingen Til plankartet: - Byggeområde hytte, sirkel: På grunn av målestokken på plankartet bør det angis i kvadratmeter hvor mye bebyggelse som tillates på de enkelte tomtene. Slik planen nå er utformet, kan det bygges ubegrenset innenfor det arealet som er avsatt til byggeområde hytte.

5 - Mellom eksisterende plan for Skogmo og Bjøra er det et område som har en farge som er mer lilla enn det som er vist som formål næringsareal under tegnforklaringen. Hvis det mangler i tegnforklaringen, må detter rettes opp, evt. fargen justeres. - Det må angis nærmere hva slags arealbruk som tillates innenfor Annet byggeområde, jf. nordvest for Skage. - Under framtidig planstatus, LNF- spredt, øverste boks er det åpnet for spredt bebyggelse, det må sies hva slags type spredt bebyggelse det åpnes for. - Rundt LNF- spredt områdene er formålsgrensen delvis vanskelig å se. Den må gjøres klarer, og vises der den for eksempel går i grensen mot vann. - Symbolet for mikro- og minikraftverk bør vises under tegnforklaringen LNF- spredt, da det bare er i LNF- spredt det er åpnet for disse. Til planbestemmelsene: - For alle byggeområdene og LNF- spredt områdene bør det settes en begrensning for hvor mange kvadratmeter som kan bygges. Videre må det klargjøres for LNF- spredt områdene om for eksempel 4 bolighus er ment å inkludere garasje/uthus : Punkt 4 må tas ut, da den ligger utenfor det som det kan gis bestemmelser om etter pbl : Bestemmelsen er ikke tilstrekkelig klar. For at den skal være rettslig bindende må det sies mer konkret hvilke strekninger det er snakk om : De oppfatter det som at punkt 2 og 3 er unntak fra hovedregelen i punkt 1, innenfor forbudssonen langs vassdrag. Hvis punkt 3 er ment generelt, må den plasseres sammen med øvrige bestemmelser om LNF- spredt bebyggelse. Beredskap Samfunnssikkerhet bør i plansammenheng være et svært viktig tema for kommunen med tanke på de utfordringene kommunen har i forhold til flom, kvikkleire og dårlige grunnforhold ellers. De er fornøyd med at samfunnssikkerhet er sterkt vektlagt i kommuneplanens arealdel. De er kjent med at NVE har foretatt vurderinger i forhold til utbygging i kvikkleiresoner, og viser til deres uttalelse som fagmyndighet når det gjelder dette. Sosial- helse- og barnevernavdelingen God tilgjengelighet er omtalt under delmål i samfunnsdelen. Det er positivt, men de anbefaler at det kommer klarere fram at universell utforming bør være en sentral premiss i all planlegging i kommunen. Reell og likeverdig deltakelse i opplæring, arbeidsliv og samfunnsliv generelt forutsetter at universell utforming blir integrert i alle ledd og på alle nivå, fra oppstart til sluttføring av alle tiltak. Aktuell informasjon finnes blant annet på og 5 NVE, brev datert , mottatt Miljøinteresser i vassdraget (herunder verneinteressene) Positivt at kommunen legger opp til at Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag skal legges til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven. For Namsen anbefales det kommunen å utvide det generelle forbudet mot iverksetting av bygge- og anleggstiltak fra 50 meter til 100 meter. Det er knyttet betydelige nasjonale og regionale verdier til dette vassdraget. Farer knyttet til vassdrag Samfunnssikkerhet er sterkt vektlagt i planforslaget. Kommunen er bevisst utfordringene knyttet til blant annet flom og kvikkleire. De har imidlertid noen merknader til planen med henhold til sikkerhet knyttet til vassdrag. Faregradskart for kvikkleire i kommunen omfatter bare soner som er større enn 10 daa, og bare løsneområder (områder som kan skli ut). På bakgrunn av dette, anbefaler vi å etablere rutiner som gjør at potensielle fareområder utenfor de avmerkede sonene blir avdekket i områder hvor det vil bli etablert ny bebyggelse/anlegg som medfører tilflytting av mennesker. NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i faresoneområder langs vassdrag 1/2007 har forslag til metoder for dette. Det må også legges vekt på å identifisere

6 eventuelle utløpsområder for skredmasser. De mener det er nødvendig at det i kommuneplanen innarbeides retningslinjer/bestemmelser for ivaretar følgende krav: 1. Før igangsetting av utbygging som medfører tilflytting av mennesker innenfor avmerkede kvikkleiresoner, må områdestabiliteten (helhetlig faresonevurdering) dokumenteres, jf. NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag 1/2007. Vurderingen må også inkludere den delen av kvikkleiresonen som ligger utenfor utbyggingsområdet. Det må komme fram hva den beregnede områdestabiliteten er per i dag i alle faser av utbyggingen og ved ferdigstilt anlegg. Alle geotekniske vurderinger og beregninger må gjennomgå en kontroll i henhold til NS For planlagte utbyggingsområder utenfor de avmerkede kvikkleiresonene, må det vurderes om det kan være lommer med kvikkleire som kan utgjøre en trussel. Dersom det viser seg at det er kvikkleirelommer i området, må det gjøres en geografisk avgrensning og faregradsevaluering av kvikkleirelommen. Videre må kravene til en utbygging som berører kvikkleirelommen være lik kravene for utbygging i de kvikkleiresonene som alt er registrert på faregradskartene, se pkt 1 ovenfor. Inntil de kravene som nevnes i punkt 1 og 2 ovenfor er ivaretatt i kommuneplanens retningslinjer/bestemmelser, har NVE innsigelse til kommuneplanen. Sannsynligheten for brudd på større dam (demning) er så liten at det ikke er nødvendig å innføre store altomfattende restriksjoner med hensyn til planlegging og utbygging på arealer som kan blir berørt av en eventuell dambruddsbølge. Det må imidlertid ikke legges til rette for planlegging og bygging av viktige institusjoner (sykehus, beredskapsinstitusjoner etc) og kritisk infrastruktur i områder som kan rammes av en dambruddsbølge. Energiproduksjon og energioverføring Det anbefales at alle kraftledninger med spenning over 22 kv avmerkes på plankartet. Spenningsstyrken må av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn ikke gå fram av planen. I forslag til kommuneplanen (planbeskrivelse og bestemmelser) i punkt 2.7 at småkraftverk må behandles i Samla plan for vassdrag før det kan søkes om konsesjon, mens mikro- og minikraftverk går under konsesjonsgrensen. Dette er ikke riktig. Kraftverk med en effekt over 10 MW eller årsproduksjon over 50 GWh må klareres i forhold til Samla plan. Mikro- og minikraftverk er ikke unntatt konsesjonspliktvurdering etter vannressursloven. Det er flere eksempler på at slike kraftverk er vurdert som konsesjonspliktige. 6 Steinkjer kommune, brev datert , mottatt Ingen merknad. 7 Statnett, brev datert , mottatt Viser til melding for en ny 420kV-forbindelse mellom Statnetts transformatorstasjon på Skage og Roan kommune på Fosen. Det arbeides nå med en konsesjonssøknad for denne forbindelsen. Det er også igangsatt arbeid med melding for en 420kV-forbindelse fra Rana og videre sørover til Overhalla kommune. Det er stor sannsynlighet for at en slik forbindelse nordfra blir meldt parallelt med den eksisterende 300kV-ledningen som i dag går inn til stasjonen på Skage. Statnett informerte om arbeidet med meldingen Rana-Namsos i et møte med kommunen 1.mars i år. De minner om at det ikke bør gis tillatelse til bygging av boliger etc. i de planlagte ledningstraseene og i nærheten av eksisterende ledninger der Statnett vurderer å gå parallelt med en evt. ny ledning. Viser også til Statens Stråleverns varsomhetsstrategi når det gjelder elektromagnetiske felt ved høyspentanlegg på

7 8 Forsvarsbygg, brev datert , mottatt Forsvaret har kun en fast installasjon i kommunen, og blir så langt de ser ikke bli berørt av planen. 9 NTE, brev datert , mottatt Ingen merknad. 10 Jernbaneverket, brev udatert, mottatt Det er ikke lenger trafikk på Namsoslinja. Strekningen Skogmo-Namsos har ikke vært trafikkert på 8 år, mens det er ca. 2 år siden det siste korntoget gikk til Skogmo. Spørsmål om alternativ bruk av arealene har derfor dukket opp stadig oftere de siste årene. Det har derfor vært naturlig og nødvendig med en dialog rundt spørsmålet om linjas framtid. Det har vært dialog med kommunen om disse problemstillingene flere ganger, ikke minst i forhold til det pågående arbeidet med revisjon av kommuneplanen og ved utarbeidelse av reguleringsplan for Skogmo bolig- og industriområde. De har nå i vår skrevet et brev til Samferdselsdepartementet for å få en formell gjennomgang og avklaring av situasjonen for sidebaner uten jernbanetrafikk. I alt dreier det seg om totalt 9 baner/linjer, hvorav Namsoslinja er en av disse. De har merket seg at Overhalla kommune går inn for at Namdalsbanen opprettholdes i sin hele lengde inntil vesentlige og langsiktige samfunnsmessige forhold er avklart. Jernbaneverket forutsetter at den på gående dialogen med departementet etter hvert vil munne ut i en slik avklaring. 11 Bergvesenet, brev datert , mottatt Ingen kommentar til planforslaget, med unntak av følgende forslag til endring av planbestemmelsenes pkt. 2.9 Områder for råstoffutvinning, som etter deres mening vil gi en presisering av bestemmelsen: Før nye områder som er avsatt til råstoffutvinning tas i bruk til massetak og ved vesentlige utvidelser av eksisterende uttak, skal det foreligge godkjent reguleringsplan. 12 Statskog, brev datert , mottatt Viser til møtet med kommunen den hvor de informerte om undersøkelse om potesialet for vindkraftutbygging i Grønningfjella. Det er ikke tatt noen beslutning på om prosjektet skal meldes til NVE, og det må også gjøres vurderinger på området for en eventuell vindpark bør utvides. Grovanalysen viser en vindpark på 243MW med en investeringskostnad på 2,4 milliarder kroner. En vindpark vil være et positivt bidrag til kommunen og lokalt næringsliv. Ved drift av parken vil det være behov for 8-12 årsverk, avhengig av endelig størrelse. Viser til Smøla mht sysselsetting og næringsutvikling. Ut over de skatteinntekter som kommunen vil kunne få på grunn av sysselsettingseffekten, vil eiendomsskatt også gi ekstra avkastning. De ber om at kommunen tar vindkraftpotesialet inn i arealplanen. 13 Statskog, brev datert , mottatt De er glade for at det er funnet rom for mulige hytter i nærheten av Overhalla Hotell sitt serveringsanlegg ved Vesterådammen. Dette gir mulighet til videreutvikling. Gjennom Statskog sin egen vindressurskartlegging har fjellområdene nord og sør for Almdalen, Almdalsfjella og Grønningsfjella vist seg å ha potensialer. Det er lagt fram dersom utnytting er aktuelt, men som registrert naturressurs vil det være riktig at den kommer fram i plandokument. Skogbruket vil også i framtida være en viktig del av næringsgrunnlaget på Statskog sine eiendommer i kommunen, og støtter kommunens målsettinger om utnyttelse av slike ressurser gjennom bruk og tilgjengelighet.

8 Vurdering Det er mottatt 13 merknader til planen, hvorav en innsigelse fra NVE til arealdelen. Vurderinger av innkomne merknader hvor det er gitt faglige råd eller innspill om nye tiltak, tas punktvis og nummerert i den rekkefølgen de er satt opp under saksopplysninger. Det vil bli gjort en samlet vurdering av innkomne merknader til samfunnsdelen til slutt. 1 Statens vegvesens merknad til at kommunens saksframlegg og planbeskrivelse nevner konkrete vegstrekninger som ønskes tatt ut av gjeldende framtidige vegplaner, vurderes kun til å være et signal om hvilke traseer som er viktig for kommunen å vurdere på nytt ved en framtidig revisjon av kommunedelplaner og reguleringsplaner. Nevnte vegtraseer vil, som det korrekt er bemerket, ikke være en juridisk bindende del av kommuneplanens arealdel, da de kun er nevnt i planbeskrivelsen. 2 Reindriftsforvaltningen v. områdestyret har bemerket at to områder for spredt boligbygging, henholdsvis T1 og T2, ligger på eller uakseptabelt nært opp til flytteleiene fra Risvika og nordover. Disse områdene ble tatt inn og vurdert i 2001 i forbindelse med siste revisjon av arealdelen. Det ble den gang ikke lagt ned innsigelse eller kommentert fra reindriftsforvaltningen at disse områdene var konfliktfylt. Å ta inn en forutsetning til bestemmelsene om at en eventuell utbygging i disse to aktuelle områdene skal sendes på høring til områdestyret, vurderes som lite aktuelt. Dette begrunnes med at det ved en eventuell høring om utbygging åpnes for innsigelse og ikke mulighet for utbygging i disse områdene slik som forutsatt. Det har imidlertid vært liten etterspørsel etter tomter i områder som er omdisponert til spredt boligutbygging siden 2001, og en har vurdert om enkelte områder som ligger inne i planen pr. i dag skulle tas ut ved denne planrevisjonen. Etter en grundig vurdering har en valgt å beholde alle fram til neste rullering/revisjon. Det kan derfor åpne seg en mulighet til at nevnte områder tas ut ved neste planrevisjon. Vi er enige at reindriftas utfordringer burde ha vært synliggjort bedre i plandokumentets tekstdel. Reindrifta utfordres derfor til å komme med konkrete tekstmessige innspill som omhandler de utfordringene reindrifta har i kommunen ved neste revisjon av arealdelen. 3 Fylkeskommunens anbefalinger om å vurdere om det kan være hensiktsmessig med en differensiering av byggeforbudssonen langs Namsen ble vurdert tidlig i planprosessen av kommunens fagadministrasjon. Og ut fra disse vurderingene ble det anbefalt en generell 100 metersone i forbindelse med politisk behandling av 1. utkast plan. Det ble imidlertid fattet et retningsgivende vedtak i kommunestyret om en generell byggeforbudssone på 50 meter. Når det gjelder uttalelsen vedrørende kulturminner, er dette allerede innarbeidet som retningslinjer til bestemmelsene og tatt inn i de generelle saksbehandlingsreglene. 4 Det foreligger ingen uttalelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling, da arealplanen skal tas opp i fylkeslandbruksstyrets møte den 22. juni. Innstillingen og vedtaket vil imidlertid foreligge før kommunestyrets behandling den 26. juni. Det vil derfor være nødvendig å ta inn i planvedtaket et forbehold om fylkeslandbruksstyrets godkjenning av planen. Miljøvernavdelingens uttalelse vedrørende INON-områder tas til orientering. Når det gjelder å ta inn en mer forpliktende formulering i kommuneplanens arealdel men tanke på forvaltning/ bevaring av INON-områder vurderes den foreliggende tekstdelen som tilstrekkelig for å utøve en forvaltning av disse områdene. En tilrådning av å innføre en byggeforbudssone på 100 meter langs Namsen er som kjent vurdert tidligere i planprosessen, jf. vurderinger under punkt 3. Vi er enige at det er store miljøverdier i og langs Namsen, og at elva har kommet med som et Nasjonalt Laksevassdrag bør kunne bidra til at det blir initiere et interkommunalt samarbeid med blant annet kommunene Grong og

9 Namsos. Når det gjelder å synliggjøre de vassdragsområdene som ut fra viktige miljøverdier ikke bør bygges ut med småkraftverk, så vurderes dette som uaktuelt da det vil bli foretatt miljøvurderinger i forbindelse med alle de nevnte potensielle utbyggingsprosjekter nevnt i planen. Kommunal- og administrasjonsavdelingen har seks anmerkninger til plankartet og fire til planbestemmelsene. En anbefaling om at det bør angis antall kvadratmeter bebyggelse som kan tillates på byggeområde hytte, (sirkel), tas ikke til følge. En angivelse av antall kvadratmeter bygg som skal tillates ble forkastet ved revisjon av arealdelen i Omfang og lokalisering innenfor disse områdene håndheves ved byggesøknad innenfor den enkelte tomt hver hytte har til disposisjon, selv om sirkelen omfatter et større areal enn det som naturlig tilhører eksisterende hyttetomt. Området mellom kommunedelplan og Bjøra som er mer lilla enn det som er vist som formål næringsareal, er et område for råstoffutvinning. Det mangler en tekstbeskrivelse R4 (Bjørnes), og vil bli påført plankartet i forbindelse med egengodkjenningskontroll etter vedtak i kommunestyret. En nærmere beskrivelse hva slags arealbruk for annet byggeområde, tas til følge. Det påføres plankartet Skage skytebane. Formålsgrensen rundt LNF- spredt områdene vil bli mer tydeliggjort, og symbolet for mikro- og minikraftverk tas inn under tegnforklaringen LNF- spredt ervervsbebyggelse. En anbefaling om at det bør settes en begrensning for hvor mange kvadratmeter som kan bygges innenfor alle byggeområdene og LNF- spredt områdene, tas ikke til følge. Dette ble vurdert i forbindelse med siste revisjon av planen, og en vurderte det dit hen at en arealbegrensning på boligene innenfor disse områdene ikke var hensiktsmessig. En klargjøring av hvor mange enheter inkludert bolighus/fritidsbolig som tillates innenfor LNF- spredt områder, tas til følge. Det tas inn følgende kulepunkt i bestemmelsenes punkt 2.5, at det tillates 2 bygningsenheter per tomt inkludert bolighus, og et nytt kulepunkt til bestemmelsenes punkt 2.6, at det tillates oppført et uthus i tillegg til fritidsboligen. Kulepunkt 4 i bestemmelsenes punkt 2.3 tas ut som anmerket. For å gjøre bestemmelsenes punkt 2.12 mer klar, endres bestemmelsen til: Bebyggelsesplan kan nyttes som detaljplantype for mindre tiltak som busslommer og ventefiler på hele riksveg 17 og 760, samt på alle fylkes- og kommunale vegstrekninger i kommunen. Vi er kjent med at en slik bestemmelse skal angi konkrete vegstrekninger det kan kreves bebyggelsesplan for, men mener at en slik bestemmelse kan omfatte hele vegstrekninger så lenge tiltakene er konkretisert. Bestemmelsenes punkt 2.13 endres slik at kulepunkt 3 tas ut og flyttes til henholdsvis punkt 2.5, 2.6, 2.7 og 2.8 (spredt bebyggelse). 5 Det foreligger en innsigelse fra NVE som kommunen ikke har myndighet til å se bort fra. Dette innebærer at hvis kommunestyret ikke ønsker å ta innsigelsen til følge, så har det ikke kompetanse til å vedta arealdelen slik den foreligger pr. i dag. Det påhviler da vedkommende innsigelsesorgan og kommunen å søke om å bli enige om en løsning. I slike tilfeller anbefales derfor mekling lokalt mellom kommunen og berørte sektorinteresser før kommunestyret gjør sitt endelige vedtak. Mekling er imidlertid ikke lovbestemt, og det vil ikke være noen formell feil at mekling ikke er foretatt. Hvis mekling ikke fører fram skal hele planen etter vedtak i kommunestyret oversendes Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. NVE mener det er nødvendig at det i kommuneplanen innarbeides retningslinjer/bestemmelser som ivaretar følgende krav, og inntil disse er ivaretatt i planen har de innsigelse til kommuneplanen. 1. Før igangsetting av utbygging som medfører tilflytting av mennesker innenfor avmerkede kvikkleiresoner, må områdestabiliteten (helhetlig faresonevurdering) dokumenteres, jf. NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag 1/2007.

10 Vurderingen må også inkludere den delen av kvikkleiresonen som ligger utenfor utbyggingsområdet. Det må komme fram hva den beregnede områdestabiliteten er per i dag i alle faser av utbyggingen og ved ferdigstilt anlegg. Alle geotekniske vurderinger og beregninger må gjennomgå en kontroll i henhold til NS For planlagte utbyggingsområder utenfor de avmerkede kvikkleiresonene, må det vurderes om det kan være lommer med kvikkleire som kan utgjøre en trussel. Dersom det viser seg at det er kvikkleirelommer i området, må det gjøres en geografisk avgrensning og faregradsevaluering av kvikkleirelommen. Videre må kravene til en utbygging som berører kvikkleirelommen være lik kravene for utbygging i de kvikkleiresonene som alt er registrert på faregradskartene, se pkt 1 ovenfor. De retningslinjer/bestemmelser som NVE krever innarbeidet i planen vil medføre en omfattende geoteknisk undersøkelse og omfattende dokumentasjon før en eventuell utbygging. Det vurderes allikevel som fornuftig at disse punktene innarbeides i plandokumentet, med tanke på en generell samfunnssikkerhetsfaktor. Innsigelsen tas derfor tilfølge og punktene innarbeides i plandokumentet. Når det gjelder anbefaling om å utvide det generelle byggeforbudet fra 50 meter til 100 meter vises det kommentarer under punkt 3 i vurderinger. Merknaden om at det anbefales at alle kraftledinger med spenning over 22 kv avmerkes på plankartet synes unødvendig, da disse ble innarbeidet i planen ved revisjon i I bestemmelsenes punkt 2.7 om at småkraftverk må behandles i Samla plan for vassdrag før det kan søkes om konsesjon, mens mikro- og minikraftverk går under konsesjonsgrensen, ikke er riktig, tas til følge. Dette er opplysninger tatt fra veileder til kommuneplanens arealdel som en generell opplysning. Følgende tekst tas inn under bestemmelsenes punkt 2.7 og er i samsvar med NVEs uttalelse: Kraftverk med en effekt over 10 MW eller årsproduksjon over 50 GWh må klareres i forhold til Samla plan. Mikro- og minikraftverk er ikke unntatt konsesjonspliktvurdering etter vannressursloven. 7 Statnetts uttalelse om at det ikke bør gis tillatelse til bygging av boliger etc. i de planlagte ledningstraseene og i nærheten av eksisterende ledninger der hvor de vurderer å gå parallelt, tas til orientering. I og med at det ligger inn flere alternative traseer ligger inne til vurdering, vil disse ikke bli tatt og synliggjort på plankartet ved denne revisjon. 10 Jernbaneverkets uttalelse tas til orientering. 11 Bergvesenets forslag til endring av tekst i bestemmelsenes punkt 2.9, tas ikke til følge. Dette begrunnes i at bestemmelsene viser til konkrete områder på plankartet som er vist med henholdsvis eksisterende og framtidig formålsfarge. Om en utvidelse er vesentlig eller ikke så vil dette ikke ha noen betydning for plankravet, da godkjenning av en utvidelse uansett skal skje gjennom planavklaring. 12 og 13 Statskog har informert kommunen om undersøkelse som er gjort med henblikk på potesialet for vindkraftutbygging i Grønningfjella. Anmodningen om at kommunen tar vindkraftpotensialet inn i arealplanen, tas ikke inn ved denne planrevisjonen. Dette begrunnes med at planene ikke er meldt til NVE, samt at en prosess fram til en eventuell godkjenning vil ta opptil flere år. Det foreligger heller ingen vurdering på eventuelle konflikter med de miljøverdier som finnes i dette området.

11 - Samfunnsdelen Det er ikke mottatt merknader til samfunnsdelen som vil kreve en ny vurdering av framlagt planforslag. Fylkesmannens Sosial- helse- og barnevernavdeling har kommentert at god tilgjengelighet er omtalt under delmål i samfunnsdelen, og anbefaler at det kommer klarere fram at universell utforming bør være en sentral premiss i all planlegging i kommunen. En presisering av dette tas inn i plandokumentet. - Konklusjon Det anbefales at kommuneplanens samfunnsdel og arealdel med bestemmelser vedtas med de endringer som er tatt inn i forslag til vedtak. Det anbefales at NVEs innsigelse tas til følge, og de bestemmelser/retningslinjer som er foreslått innarbeides i plandokumentet som en retningslinje. Foreslåtte endringer til arealdelen vurderes ikke å være av vesentlige grad slik at planforslaget må legges ut til nytt offentlig ettersyn.