C:\Programfiler\Neevia.Com\Document Converter\temp\692369_1_0.DOCX 2

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "C:\Programfiler\Neevia.Com\Document Converter\temp\692369_1_0.DOCX 2"

Transkript

1 Arbeidsdokument Lister/Lyngdal Eivind Farstad Petter Dybedal Oslo Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland Innhold 1 Bakgrunn, problemstilling og metode Hovedproblemstilling og innhold Geografisk nivå Hovedtrekk i problemløsning og metode Dagsbesøkende Datagrunnlaget Reiselivet i regionen omfang Turismen Vest-Agder Kommersiell overnatting Privat og uspesifisert innkvartering Turistenes forbruk i Vest-Agder Turismen i Listerregionen Kommersiell overnatting Fritidsboliger; omfang og utvikling Overnattinger 2013 i Listerregionen Turistenes forbruk i Listerregionen Turismen i Listerregionen utenom Sirdal Turistenes forbruk Direkte og indirekte virkninger Attraksjoner og deres betydning Attraksjonens rolle attraksjonshierarkiet... 17

2 3.2 Økonomisk betydning av enkeltattraksjoner Nettoeffekten Forhold som påvirker virkningene av en enkeltattraksjon Synergier og sammensatte besøksårsaker Sørlandsbadet økonomisk betydning Omsetning i anlegget Omsetning utenfor anlegget Besøkstall fordeling på lokalt besøk og tilreisende Omsetning fra tilreisende utenom i Sørlandsbadet Samlede virkninger Knertenland Ringvirkningsanalyse premisser og grunnlag Strukturer i markedsgrunnlaget Dagsbesøkende fra hjemsted Tilreisende ferieturister Trafikkpotensial og fordeling på markeder Utgangspunkt besøkende Utgangspunkt besøkende Økonomiske effekter av Knertenland Omsetning i Knertenland Generert turistomsetning ellers Samlede virkninger C:\Programfiler\Neevia.Com\Document Converter\temp\692369_1_0.DOCX 2

3 1 Bakgrunn, problemstilling og metode 1.1 Hovedproblemstilling og innhold TØI har inngått en avtale med Vekst i Lyngdal om å utarbeide en analyse av økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet i Lyngdal, og betydningen av anlegget for utviklingen av reiselivet i Listerregionen. Det skal også utarbeides anslag på hvilke ringvirkninger og betydning ellers den planlagte familieattraksjonen Knertenland vil kunne gi for Sørlandet, og for Listerregionen spesielt. I kapittel 2 går vi gjennom reiselivets økonomiske betydning generelt i Vest-Agder og Listerregionen. I kapittel 3 bruker vi litt plass til å drøfte betydningen av attraksjoner og hvordan man kan beregne enkeltattraksjoners betydning. Sørlandsbadet og denne attraksjonens betydning økonomisk sett i Listerregionen blir satt under lupen i kapittel 4, mens kapittel 5 er viet mulige ringvirkninger av Knertenland. Spesielt drøftes samspill, synergi og konkurranse mellom Sørlandsbadet og Knertenland og hva slags og hvor mye netto nyskapt trafikk som Knertenland vil kunne bidra med. 1.2 Geografisk nivå Tilgjengelig datamateriale i prosjektperioden tilsier at beregningene vil måtte ha basis i året Analysen skal gjøres på regionalt nivå, som i utgangspunktet er definert som Listerregionen, som omfatter kommunene Flekkefjord, Farsund, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal. For ringvirkningsanalysene innebærer dette at for regionen knyttes virkninger av Sørlandsbadet og Knertenland til besøkende som ikke er bosatte i regionen. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 3

4 Regionbegrepet kan her med fordel diskuteres. Det naturlige kundeomlandet for Sørlandsbadet både for bosatte og feriegjester er en «region» som i hovedsak omfatter Lyngdal, Farsund, Flekkefjord og sørlige deler av Kvinesdal og Hægebostad, samt Lindesnes og Mandal kommuner. Reiseavstanden til Lyngdal er for alle disse kommunene (regnet fra kommunesenteret) mindre enn 40 minutter med bil, mens reiseavstand fra Tonstad i Sirdal er ca 1 time 25 minutter og fra Øvre Sirdal 1 time 45 minutter. Kundegrunnlaget for Sørlandsbadet blant bosatte og besøkende i Sirdal antas å være relativt lite, samtidig som ringvirkningene av Sørlandsbadet er ganske små i Sirdal. Vi mener at det derfor er mest relevant å se på ringvirkninger i Listerregionen minus Sirdal kommune. Vi må imidlertid også ta med at Mandal og Lindesnes hører naturlig med både med tanke på kundegrunnlag og ringvirkninger av Sørlandsbadet. 1.3 Hovedtrekk i problemløsning og metode Prosjektet tar utgangspunkt i dagens turisme og de økonomiske effektene av disse for Sørlandet og for Listerregionen. For å kunne beregne økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet per i dag, og samtidig anslå noe om fremtidig kundegrunnlag og ringvirkninger av Knertenland, kartlegges den eksisterende turisttrafikken i området og de økonomiske virkningene av denne. Det er viktig å få fram et bilde av dagens turisme for å kunne se betydningen av attraksjonene både absolutt og relativt og i hvilken reiselivsmessig kontekst de befinner seg. Dagens turisme beskrives ut fra Antall gjestedøgn i både kommersiell og privat innkvartering Totalt turistkonsum (i kroner) Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 4

5 Direkte og indirekte virkninger (i kroner og antall sysselsatte) Disse tallene beregnes først for Vest-Agder, deretter brytes fylkestallene ned på region (Lister) på grunnlag av fordelingen av antall kommersielle overnattinger (SSBs overnattingsstatistikker), antall fritidsboliger og befolkning. Neste skritt er å beregne omfanget av og andelen av turismens økonomiske ringvirkninger i regionen/kommunen som kan tilskrives Sørlandsbadet anslåtte ringvirkninger av Knertenland I denne sammenhengen gjøres en vurdering av betydningen av anleggene for utviklingen av Sørlandet, Listerregionen og Lyngdal som reisemål. Det vises for øvrig til TØIs analyse av reiselivets økonomiske virkninger for Agderfylkene i 2005, hvor beregningene er gjort på regionnivå (Dybedal 2006). 1.4 Dagsbesøkende Turismen i regionen omfatter også dagsbesøkende og gjennomreisende. Analysen av de samlede virkningene for Listerregionen inkluderer imidlertid ikke omsetning fra besøkende som ikke overnatter i regionen. Dette henger sammen med at det er kun for overnattingsgjester vi har et tilstrekkelig datagrunnlag til å kunne gjøre beregninger. Dagsturisme registreres ikke i offentlig statistikk, og vi har heller ingen andre kjente (og tilgjengelige kilder) som kan gi tall for dagsturisme på regionnivå. Slike beregninger må bygge på eksplisitte data fra foretak i de aktuelle regionene, slike foretak omfatter attraksjoner, serveringssteder, bensinstasjoner, varehandelsforetak etc. Når vi ser på virkninger av Sørlandsbadet og Knertenland, vil omsetningen fra dagsbesøkende selvfølgelig være en sentral del av beregningene. Vi vil imidlertid når vi innledningsvis ser på den totale reiselivsrelaterte omsetningen i Listerregionen se bort fra dagsbesøkende turister og implisitt anta at disse kun står for marginale deler av det samlede turistkonsumet på regionnivå, og fortrinnsvis innen servering og detaljhandel. 1.5 Datagrunnlaget Utgangspunktet for denne delen av arbeidet er fylkesvise beregninger av norske og utenlandske turisters konsum for 2011 (Dybedal og Farstad 2012) og bakgrunnsmaterialet for disse beregningene. Disse tallene ble utarbeidet i TØIs prosjekt TOURIMPACT (finansiert av Norges forskningsråd ). Det ble gjennomført beregninger av turistenes forbruk på fylkesnivå for samtlige fylker for årene 2008 og Som grunnlag for dette ble det beregnet overnattingstall både for kommersiell og privat overnatting og det ble samlet inn data for gjennomsnittlig døgnforbruk (etter vare- og tjenestekategori) for hovedtyper av overnattingsformer. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 5

6 En av utfordringene i prosjektet TOURIMPACT, var nettopp å få fram pålitelige og heldekkende overnattingstall (som grunnlag for forbruksberegninger), siden Statistisk sentralbyrås overnattingstall var (og er) usikre og mangelfulle 1. Statistikken dekker ikke turisme med privat innkvartering (fritidsboliger, slekts- og vennebesøk etc), men det er også betydelige mangler i dekningen av betalt overnatting. SSB-data for overnattinger ble derfor i TOURIMPACT supplert med samt egne nasjonale ferieundersøkelser, nasjonal fritidsboligundersøkelse og tall fra TØIs årlige undersøkelser blant utenlandske turister i Norge (se referanselisten). 1 SSBs utgir hotell-, camping-, hyttegrend- og hytteformidlingsstatistikk. Innen registerstatistikken for kommersiell overnatting er det rett og slett en del overnattingssteder som mangler, blant annet fordi: Hotellbedrifter med færre enn 20 senger (10 senger fra og med 2013) er utelatt. Foretak registrert under annen type næringsvirksomhet (gårdsturisme, rorbuanlegg, utleiehytter) fanges i begrenset grad opp. Seksjonering av eksisterende overnattingsanlegg og nye anlegg stykket opp i selveide enheter (og driftet som en blanding av hotell, utleiehytter og fritidsbolig for eierne) har ført til problemer med innrapportering til SSB. På noen destinasjoner rapporteres slike overnattinger inn som hotellovernattinger eller hytteformidling, og/eller rapporteringen er mangelfull. Hotellstatistikken gir tall etter formål med overnatting, men dette er ikke splittet opp på nordmenn og utlendinger. Campingstatistikken omfattet ikke campingforetak med færre enn 50 oppstillingsplasser (30 fra og med 2013) og/eller færre enn åtte hytteenheter. Hyttegrender (som omfatter foretak med utleie av minst tre hytter eller leiligheter for selvhushold) er mangelfullt dekket av SSB. Dette skyldes dels manglende oversikt over bedriftspopulasjonen, dels at slike kan være organisert som sameier, og (i beste fall) blir innberettet til hytteformidlingsstatistikk. Hytteformidlingsstatistikken (som kun gis på fylkesnivå) er langt fra komplett, blant annet fordi ingen av de store utenlandske formidlerne er med. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 6

7 2 Reiselivet i regionen omfang 2.1 Turismen Vest-Agder Kommersiell overnatting Med kommersiell overnatting mener vi her de overnattingsformer som dekkes av Statistisk sentralbyrås statistikker for hotell, pensjonat og liknende og for camping og hyttegrender. Tabell 2.1 Vest-Agder. Antall overnattinger i hotell, pensjonat og liknende og på campingplasser og i hyttegrender overnattinger Hotell og liknende I alt Nordmenn Utlendinger Herav feriebetinget Herav yrkesbetinget Camping og hyttegrend I alt Nordmenn Utlendinger Sum hotell og camping I alt Nordmenn Utlendinger Kilde: SSB overnattingsstatistikk SSBs tall viser at antallet hotellovernattinger har vært stabilt på litt over overnattinger de siste årene, med en svak nedgangstendens (tabell 2.1). Overnattinger på campingplasser og i hyttegrender har gått mye opp og ned fra 2011 til 2013 opp 10 prosent det ene året og ned 20 prosent det neste. Dert må legges til her at tallene ikke er helt sammenliknbare, fra og med 2013 inkluderte hotellstatistikken foretak med minst 10 senger (tidligere 20) og campingstatistikken foretak med minst 30 oppstillingsplasser (tidligere 50), uten at dette ser ut til å ha gitt noe hopp i statistikken. Resultatene fra TØIs TOURIMPACT-prosjekt viser til dels betydelig høyere tall for kommersiell overnatting enn det SSB statistikker viser (tabell 2.2). TØIs tall for 2011 viser hotellovernattinger i Vest-Agder i 2011, det er om lag flere enn det hotellstatistikken viser, og TØIs tall er dermed 24 prosent høyere. Hovedårsakene til dette er beskrevet i fotnote 1. Det er først og fremst for utlendinger (55 prosent høyere) og for ferierelatert trafikk (39 prosent), at TØIs tall er høyere. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 7

8 Tilsvarende finner vi at TØIs tall for camping og hyttegrender var ca 14 prosent høyere for nordmenn og 50 prosent høyere for utlendinger. Det må her legges til at camping i TØIs tall også omfatter camping utenfor campingplass. TØI har foretatt en sammenlikning av innreisestatistikk og overnattingsstatistikk (Dybedal og Farstad 2013), hvor det er funnet klare tegn på at SSBs overnattingsstatistikker kan ha en betydelig underdekning av utenlandske turister. Tabell 2.2 Vest-Agder. Beregnet antall overnattinger i hotell, pensjonat og liknende og på campingplasser og i hyttegrender 2011 og overnattinger Hotell, pensjonat o.l. Nordmenn Utlendinger Sum Herav ferietrafikk Herav yrkestrafikk TØI-beregninger SSB Differanse antall/prosent 89 / / / / / 5 Camping og hyttegrend TØI-beregninger SSB Differanse antall/prosent 69 / / / 24 TØI-beregning 2013 Hotell, pensjonat o.l herav feriebetinget herav yrkesbetinget Camping og hyttegrend (ferie) Kilder: SSB overnattingsstatistikk og TØI Ut fra tallene over har TØI ved å benytte de prosentvise endringene fra 2011 til 2013 i SSBs tall som grunnlag beregnet at det i 2013 var ca overnattinger i hotell, pensjonat og lignende og overnattinger i camping og hyttegrendsektoren. TØIs hotelltall er også splittet opp på ferie- og fritidsbetingede overnattinger for både nordmenn og utlendinger i tabell Privat og uspesifisert innkvartering Dette omfatter besøk hos slekt og venner, bruk av private fritidsboliger (inkludert leie av hytter og leiligheter) og annen og uspesifisert 2 overnatting. TØIs 2011-tall er for slekts- og vennebesøk oppjustert til 2013-tall ved hjelp av utvikling i henholdsvis antall fritidsboliger og befolkningstall, mens for «annet og uspesifisert» er utvikling i SSBs overnattingstall anvendt resultater for 2013 er vist i tabell I TØIs nasjonale ferieundersøkelser og i Gjesteundersøkelsen blant utenlandske turister er det noen respondenter som ikke oppgir overnattingsform. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 8

9 Tabell 2.3 Vest-Agder. Antall overnattinger i privat innkvartering 2011 og overnattinger Nordmenn Utlendinger Sum Nordmenn Utlendinger Sum Egen, leid eller lånt fritidsbolig Hos slekt og venner Annen og uspesifisert overn Kilde: TØI 1,6 millioner overnattinger i private fritidsboliger innebærer i underkant av 90 gjestedøgn i snitt i løpet av året (for eksempel 30 bruksdøgn, tre overnattinger per bruksdøgn) på Vest-Agders om lag registrerte fritidsboliger. Ca overnattinger hos slekt og venner innebærer 4,4 overnattinger per år per innbygger, eller 10 overnattinger per husstand Turistenes forbruk i Vest-Agder TØIs beregninger av turistenes forbruk er basert på overnattingstall for hver type overnatting og forbruk per overnatting etter type vare og tjeneste (for hver type overnatting. Overnattende turisters forbruk i Vest-Agder i 2013 er vist i tabell 2.4 og 2.5. Tabell 2.4 Vest-Agder. Turistenes forbruk etter overnattingsmåte og nasjonalitet Forbruk millioner kroner kr Nordmenn Utlendinger Totalt forbruk Antall gjestedøgn (1000) Forbruk per gjestedøgn (kr) Hotell, pensjonat etc, ferie Camping ferie Fritidsboliger, eid/leid/lånt Slekt og venner Annet/uspesifisert, ferie Sum feriebetinget Hotell yrke Annet/uspesifisert, yrke Sum yrkesbetinget Sum totalt Kilde: TØI I alt nær 4 millioner overnattinger genererer et forbruk på om lag 2,3 milliarder kroner, inkludert utlendingers forhåndsbetalte utgifter til overnatting og transport i Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 9

10 Norge. Dette innebærer et forbruk på 470 kr per døgn for feriegjester og om lag kr per døgn for yrkesrelaterte reiser. Tabell 2.5. Vest-Agder. Turistenes forbruk etter type produkt, nasjonalitet og formål med reisen Millioner kroner Overnatting Servering Dagligvarer Annet varekjøp Transport i Norge Aktiviteter Annet forbruk Sum forbruk Forbruk per gj.døgn (kr) Nordmenn, feriebetinget Nordmenn, yrkesbetinget Utlendinger, feriebetinget Utlendinger, yrkesbetinget Totalt forbruk Kostnader til overnatting og servering utgjør drøyt 1,1 milliarder kroner, i underkant av halvparten av turistenes forbruk. 2.2 Turismen i Listerregionen Kommersiell overnatting Vi vil her kort belyse hovedtrekk i utviklingen i kommersiell overnatting i Listerregionen ut fra hva SSBs overnattingsstatistikker viser (figur 2.1). SSBs statistikk (som gjengitt på nettstedet statistikknett.no) er dessverre ikke brutt ned på kommunenivå innen Listerregionen. I perioden kan utviklingen i Listerregionen karakteriseres som ganske ujevn. Totalt sett var det en ganske rask vekst i antall gjestedøgn ved hoteller, pensjonater og ved campingplasser og hytteanlegg fra 2000 til 2006, fra om lag gjestedøgn til om lag gjestedøgn. Etter 2006 har det vært tilnærmet stagnasjon. Det har imidlertid vært svært forskjellige utviklingstrekk for henholdsvis hoteller og camping/hyttegrender. Hoteller, pensjonater og lignende Hotellovernattingene gjorde et formidabelt hopp fra 2001 til 2002, antall bedrifter (i statistikken) økte fra 5 til 11, og sengetallet ble fordoblet fra i underkant av 500 til over Fra 2002 til 2012 har overnattingstallet (og sengetallet) økt relativt jevnt, men det har vært både opp- og nedturer og enkelte perioder preget av stagnasjon. Fra 3 All overnatting utenom hoteller og «annet, uspesifisert» er regnet som feriebetingede overnattinger, fordi pålitelige tall for fordeling på formål mangler. 4 Forbrukstallene er gjennomsnitt for Sørlandet. Det er ikke gjort noen eksplisitt fordeling av utgifter til aktiviteter/opplevelser mellom Aust-Agder og Vest-Agder (f eks omsetningen i Dyreparken). Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 10

11 2012 til 2013 økte sengetallet fra ca til ca (+ 39 %), mens antallet overnattinger gjorde et litt mindre hopp opp 19 prosent. Om lag 40 prosent av overnattingene foretas i sommermånedene (juni-august), dette har vært relativt uendret over tid selv om det har vært svingninger fra år til år. Veksten i kapasitet har gjennomgående vært høyere enn veksten i antall gjestedøgn. Dette innebærer at kapasitetsutnyttingen stadig har sunket. For rom sank kapasitetsutnyttingen (antall solgte romdøgn i forhold til antall tilbudte romdøgn) fra 34,5 prosent til 27,4 prosent etter den siste kapasitetsutvidelsen i Kapasitetsutnyttelsen for senger var i 2013 så lav som 18,2 prosent. Det er også mye ledig kapasitet i sommermånedene, romutnyttelsen har sunket fra 62,6 i 2000 til 34,7 i 2013, mens sengeutnyttelsen sank fra 38,1 prosent til 27,2 prosent Hotell, pensjonat Camping og hyttegrender Totalt Figur 2.1 Utvikling i antall gjestedøgn i Listerregionen Kilde: SSB Campingplasser og hyttegrender Utviklingen fra 2005 til 2013 er karakterisert ved store endringer fra år til år, med svingninger fra for eksempel overnattinger i 2004 til overnattinger i Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 11

12 2006. Mens antallet passerte i 2009, var det i 2013 nede i Man kan lure på om disse svingningene delvis kan skyldes upålitelig statistikk, spesielt er nedgangen fra 2011 til 2013 påfallende. Når vi nå går over til å se på økonomiske virkninger i 2013 av reiselivet i Listerregionen, bør man ha disse utviklingstrekkene som bakteppe 2013 er ikke nødvendigvis et normalår for turismen i regionen Fritidsboliger; omfang og utvikling Det var ved inngangen til 2014 registrert i alt ca fritidsboliger i Vest-Agder. Om lag halvparten av disse (9 238) befinner seg i Listerregionen (tabell 2.6). Fritidsboligantallet i Listerregionen har økt med ca i perioden (opp 44 prosent), av disse er nybygde fritidsboliger, mens de resterende 617 i hovedsak består av omregulerte boliger (eller andre typer bygninger) eller framkommer som følge av opprydninger i kommunenes GAB-registre. Sirdal står alene for nesten halvparten av de nybygde fritidsboligene i Listerregionen. Tabell 2.6 Antall fritidsboliger i Listerregionen og i Lindesnes og Mandal kommuner. Utvikling i antall enheter Utvikling (antall) Antall 2014 Tilvekst Nybygde Omklassifiserte Tilvekst i % fritidsboliger bygninger Lyngdal ,4 Farsund ,8 Flekkefjord ,5 Kvinesdal ,3 Hægebostad ,1 Lindesnes ,5 Mandal ,0 Sum ,3 Sirdal ,4 Listerregionen ,7 Kilde: SSB Innenfor en reisetid på ca 40 minutter (fra kommunesentra) til Sørlandsbadet finner vi om lag fritidsboliger. Denne «regionen» omfatter da Listeregionen minus Sirdal pluss Lindesnes og Mandal. Området har hatt en tilvekst på ca nybygde fritidsboliger i perioden , herav ca 300 i Lyngdal. Lyngdal har i underkant av 20 prosent av fritidsboligene i Listerregionen. Tilveksten har vært på ca 36 prosent fra 2000 til 2014, det er noe høyere enn i Farsund og Kvinesdal, men klart lavere enn i Lindesnes og Flekkefjord. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 12

13 2.2.3 Overnattinger 2013 i Listerregionen Tallgrunnlaget for beregning av overnattinger som ikke registreres i SSBs overnattingsstatistikk kommer fra nasjonale utvalgsundersøkelser som ikke kan brytes ned på lavere geografisk nivå enn fylke. For å komme ned på regionnivå må vi anvende eksterne fordelingsnøkler, og det som kan brukes her er regionens andel av kommersielle overnattinger i henhold til SSBs statistikk for henholdsvis hoteller, pensjonat og lignende og camping/hyttegrender, bestand av fritidsboliger (fritidsovernattinger) og befolkning (overnattinger hos slekt og venner). For kommersiell overnatting må vi altså bruke tall for deler av overnattingene som fordelingsnøkkel for alle overnattingene. For hytteovernattinger må vi anta at antall overnattinger er proporsjonal med antall fritidsboliger, og for slekts- og vennebesøk må vi anta at antall overnattingene er proporsjonale med folketallet. For beregning av turistenes forbruk må vi anta at gjennomsnittlig forbruk per gjestedøgn for de ulike overnattingsformene er det samme i regionen som i fylket. Ved å bruke fordelingsnøklene omtalt ovenfor, finner vi at om lag en tredel av turistovernattingene i Vest-Agder i 2013 ble foretatt i Listerregionen (tabell 2.7). Regionen har omtrent halvparten av fritidsboligene i regionen, og om lag en firedel av de kommersielle overnattingene (hotell, pensjonat, camping, hyttegrend). I alt ble foretatt ca 1,3 millioner overnattinger i Listerregionen i 2013, herav 60 prosent i fritidsboliger (inkludert utleie) og 12 prosent hos slekt og venner. Kommersiell overnatting (hoteller, pensjonater, camping og hyttegrend) sto til sammen for om lag en firedel av overnattingene. Tabell 2.7 Listerregionen. Antall overnattinger 2013 etter overnattingsmåte og nasjonalitet overnattinger, og andel av overnattingene i Vest-Agder (prosent). Andel Andel Lister Nordmenn Utlendinger sum (prosent) (prosent) Hotell, pensjonat etc, ferie Camping, hyttegrend, fri camp (ferie) Hytter/fritidsboliger (ferie) Slekt og venner Annet/uspesifisert, ferie Hotell yrke Annet/uspesifisert, yrke Sum Kilde: TØI Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 13

14 2.2.4 Turistenes forbruk i Listerregionen Ut fra forutsetningen om at turistenes døgnforbruk innen hver overnattingskategori er det samme i Listerregionen som i Vest-Agder, er det beregnet at for turistenes forbruk i Listerregionen 2013 utgjorde om lag 640 millioner kroner (tabell 2.8). Turister (inkludert yrkesreisende) som overnatter i hoteller, pensjonat, camping og hyttegrend står for til sammen 42 prosent av forbruket, mens hytteturister står for 45 prosent og personer på besøk hos slekt og venner for 12 prosent. Tabell 2.8 Listerregionen. Turistenes forbruk etter overnattingsmåte og nasjonalitet. Millioner kroner Totalt Andel Nordmenn Utlendinger forbruk (prosent) Hotell, pensjonat etc, ferie Camping, hyttegrend, fri camp (ferie) Hytter/fritidsboliger (ferie) Slekt og venner Annet/uspesifisert, ferie Sum feriebetinget Hotell yrke Annet/uspesifisert, yrke Sum yrkesbetinget Sum totalt Kilde: TØI Kostnader til overnatting utgjør om lag en tredel av turistenes forbruk (tabell 2.9, mens varekjøp utgjør 28 prosent. Forbruket på aktiviteter og opplevelser er beregnet til 63 millioner for overnattingsgjester. Døgnforbruket på aktiviteter er som nevnt tidligere et gjennomsnittsestimat for Agderfylkene, og det reelle forbruket på aktiviteter kan for noen regioner avvike fra gjennomsnittet 5. 5 Omsetningen i f eks Sørlandsbadet etc er ikke eksplisitt regnet inn som forbruk i Listerregionen. Forbruk knyttet til «aktiviteter» er gjennomsnittstall for Agderfylkene. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 14

15 Tabell 2.9 Listerregionen. Turistenes forbruk etter type produkt, nasjonalitet og formål med reisen Millioner kroner Overnatting Servering Dagligvarer Annet varekjøp Transport i Norge Aktiviteter Annet forbruk Sum forbruk Nordmenn, feriebetinget Nordmenn, yrkesbetinget Utlendinger, feriebetinget Utlendinger, yrkesbetinget Totalt forbruk Andel i prosent Kilde: TØI Tallene for Listerregionen omfatter også hytteturisters konsum, men kun det som regnes som bruksrelatert. Det vil si at «hyttekonsum» i denne sammenheng ikke omfatter hytteeiernes faste utgifter kostnader til oppgradering (standardheving, utvidelser etc) eller bygging av nye fritidsboliger. 2.3 Turismen i Listerregionen utenom Sirdal Turistenes forbruk Siden SSBs data for overnatting ikke publiseres på kommunenivå, må vi ta i bruk andre kilder for å beregne omfanget av turismens økonomiske virkninger i Listerregionen utenom Sirdal. En viktig kilde her er «Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Sirdal» (MENON, publikasjon 39/2012). MENONs beregninger av turistenes konsum i Sirdal baseres i stor grad på de samme forbrukstallene som TØI har anvendt (og selv framskaffet) i sine ringvirkningsstudier. For å få omtrentlige tall for turistenes forbruk i Lister utenom Sirdal kan vi rett og slett trekke Menons 2011-tall for Sirdal fra våre tall for Listerregionen i Vi har da foretatt den forenkling å justere Menons tall fra 2011 til 2013 med konsumprisindeksen. Samlet finner Menon et turistkonsum i Sirdal i 2011 på ca 211 millioner kroner, inkludert hytteeiernes faste utgifter og utgifter til nybygging og oppgradering av fritidsboliger. Det konsumet som er sammenliknbart med våre konsumtall for Listerregionen i 2013 utgjør om lag 125 millioner kroner. Samlet turistkonsum i Listeregionen utenom Sirdal er derfor anslått til 518 millioner kroner i Dette fordeler seg slik (tabell 2.10): 6 All overnatting utenom hoteller og «annet, uspesifisert» er for enkelthets skyld regnet som feriebetingede overnattinger. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 15

16 Tabell 2.10 Listerregionen, eksklusive Sirdal kommune. Turistenes forbruk etter hovedtype vare og tjeneste Millioner kroner Overnatting Servering Dagligvarer Annet varekjøp Transport i Norge Aktiviteter Annet forbruk Sum forbruk Totalt forbruk Andel i prosent Kilde: TØI, MENON Direkte og indirekte virkninger De direkte produksjonsvirkningene av turistenes konsum er grovt regnet lik turistkonsumet. Unntaket er varehandel, hvor produksjonsverdien regnes lik avansen (i samsvar med regler for beregning av økonomiske størrelser i nasjonalregnskapet). Vi har her regnet gjennomsnittlig avanse på 31 prosent (landsgjennomsnitt). De indirekte virkningene omfatter underleveranser (fra den geografiske enheten vi studerer) og forbruk av skapt lønns- og eierinntekt i regionen. I tabell 2.11 har vi stilt opp beregnede direkte og indirekte produksjonsvirkninger i Lister minus Sirdal. 7 Av en produksjonsverdi på 414 millioner, oppstår det indirekte virkninger på ca 130 millioner kroner. Dette gir en produksjonsmultiplikator på 1,31, det vil si at for hver krone i direkte produksjonsverdi skapes det en indirekte produksjonsvirkning på 31 øre. Tabell 2.11 Listerregionen utenom Sirdal. Direkte og indirekte produksjonsvirkninger av turistenes forbruk etter hovedtyper av næring Millioner kroner Forbruk Direkte Indirekte virkninger virkninger Sum Varehandel ,8 28,0 74,8 Hotell- og restaurant ,4 8,3 253,7 Transport 74 74,3 17,8 92,1 Annen privat tjenesteyting 48 47,9 19,8 67,7 Andre næringer 0,0 56,2 56,2 Sum ,4 130,1 544,5 Kilde: TØI Multiplikator produksjonsverdi 1,31 7 Beregningene av indirekte virkninger er gjort på grunnlag av næringsvise multiplikatorer beregnet ved hjelp av modellen PANDA i Vi har ikke hatt tilgang til nyere multiplikatorberegninger, men antar at disse er relativt stabile over tid. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 16

17 3 Attraksjoner og deres betydning 3.1 Attraksjonens rolle attraksjonshierarkiet En attraksjons betydning for økonomien i et område for eksempel på en destinasjon kan i utgangspunktet sies å henge sammen med i hvilket omfang den trekker besøkende til destinasjonen og dermed bidrar til omsetningen av reiselivsprodukter og andre varer og tjenester på destinasjonen. I Norge er det relativt få tilfeller hvor enkeltattraksjoner av egen kraft trekker store mengder besøkende fra andre regioner, områder og land. Dyreparken i Kristiansand er et slikt eksempel, for øvrig den eneste på Sørlandet med slik status, dersom man ser bort fra produktet «Sørlandet» med hytteliv, båtliv og badeliv og enkelte (tidsbegrensede) festivaler. De fleste steder er det både attraksjonens egen appell og destinasjonens samlede tiltrekningskraft som er avgjørende for besøket ved den enkelte attraksjonen. Omfanget av besøk som attraksjonen skaffer destinasjonen og besøket som destinasjonen skaffer attraksjonen henger sammen med attraksjonens rolle i destinasjonens eller regionens samlede turistprodukt. Neil Leipers attraksjonssystem (Leiper 1991) er et brukbart utgangspunkt for forståelse av enkeltattraksjoners rolle. Det går, sterkt forenklet, ut på at attraksjoner kan grupperes i et tredelt hierarki ut fra deres betydning for den enkelte turist. Primærattraksjoner er attraktive elementer som er bestemmende for valg av reisemål. Det vil si attraksjoner som er godt kjent i markedet, og som de besøkende på forhånd har definert som hovedgrunn til å reise til et bestemt sted. Sekundærattraksjoner er også attraksjoner som er kjent på forhånd, men de er ikke avgjørende for valg av reisemål. De kan være en medvirkende grunn til at man besøker et bestemt sted, f eks ved at de virker inn på valget mellom alternative reiseruter, og de kan bidra til at oppholdet på destinasjonen forlenges. Tertiærattraksjoner er attraksjoner som ikke er kjent på forhånd, men som oppdages mer tilfeldig når man er underveis eller har ankommet destinasjonen. Disse har følgelig ingen innflytelse på valg av sted man reiser til. Attraksjonshierarki er i Leipers framstilling et individualisert begrep. Attraksjoner som er primærattraksjoner for noen, kan være sekundærattraksjoner eller tertiærattraksjoner for andre (om omvendt). Det er i denne sammenheng viktig å betrakte Leipers klassifisering også i en geografisk dimensjon. Sekundærattraksjoner i en region kan for eksempel være primærattraksjon på en destinasjon innen regionen. Eksempelvis kan Dyreparken være hovedgrunnen til at folk reiser til Sørlandet, mens Sørlandsbadet kan være hovedgrunn til at man også tar en tur til Lyngdal. For folk som bor på Sørlandet kan Sørlandsbadet være en primærattraksjon en hovedgrunn til å reise til Lyngdal. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 17

18 3.2 Økonomisk betydning av enkeltattraksjoner Nettoeffekten Som en enkel tommelfingerregel kan man si at en enkelt attraksjons økonomiske betydning for et område begrenset til effekter av den netto omsetning den skaper. Det vil si økonomisk aktivitet som ikke ville ha vært på stedet/regionen dersom attraksjonen ikke fantes. Graden av økonomisk betydning avhenger av attraksjonens størrelse og rolle i destinasjonen/regionens turismenæring. For besøkende som kommer til destinasjonen på grunn av en bestemt attraksjon (primærattraksjon) teller all omsetning både på attraksjonen og på destinasjonen ellers og det er ikke noe inntektstap ved at andre produsenter av varer og tjenester får mindre omsetning. For de tilreisende som besøker attraksjonen, men primært kommer av andre grunner, er bildet mer komplisert, jfr omtalen av synergier ovenfor. Kategori attraksjonsbesøkende Attraksjonsskapt omsetning På attraksjonen Utenfor attraksjonen (servering, overnatting, varekjøp, andre opplevelsestilbud etc Inntektstap i andre foretak i området som følge av forbruk på attraksjonen Primærattraksjon: Besøkende utenfra som kommer primært på grunn av Sørlandsbadet Sekundærattraksjon I: Sørlandsbadet en medvirkende årsak til å komme til Lyngdal Sekundærattraksjon II: Besøkende utenfra som kommer av andre grunner enn å besøke Sørlandsbadet Tertiærattraksjon: Kjente ikke til Sørlandsbadet på forhånd 100 prosent 100 prosent Null 100 prosent 100 prosent Noe kan tilskrives Sørlandsbadet som delårsak til besøk, noe økt omsetning ved at noen har lengre opphold i Lyngdal Noe, dersom attraksjonsbesøket medfører lenger oppholdstid på destinasjonen. 100 prosent Null Noe Noe, avhengig av besøkendes fleksibilitet mht hva de vil og kan bruke penger på (budsjettfleksibilitet), Noe, avhengig av besøkendes fleksibilitet mht hva de vil og kan bruke penger på (budsjettfleksibilitet), Lokalbefolkning 100 prosent Null Marginalt. Alternativ anvendelse sannsynligvis utenfor regionen. Figur 3.1 Skjematisk framstilling av hvor mye av besøkendes forbruk som kan regnes som en attraksjons bidrag til den lokale økonomiske aktiviteten i kommunen/ regionen. Eksempel Sørlandsbadet. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 18

19 I figur 3.1 har vi oppstilt antatte virkninger for en attraksjon som Sørlandsbadet, med utgangspunkt i gruppering av besøkende etter hvilken rolle attraksjonen har som besøksårsak. Generelt regnes all omsetning på selve attraksjonen som nyskapt trafikk. Det kan forekomme at forbruket på attraksjonen fører til mindre forbruk på andre varer og tjenester på stedet (i tilfellene sekundær- og tertiærattraksjon) men her forutsetter vi at dette er marginalt Forhold som påvirker virkningene av en enkeltattraksjon For det første påvirkes både besøk og ringvirkninger av egenskaper ved selve destinasjonen og området/regionen attraksjonen er lokalisert i, som i hovedsak vil være reisemålets karakter, verdi som turistområde, og turistmessige størrelse (besøksvolumer, reiselivsindustri, sesong, miljø og image, etc.). konkurranseforhold og funksjon i forhold til turistnæring og andre økonomiske aktiviteter i tilgrensende områder For det andre påvirkes omfanget av besøk og ringvirkninger av hvilke typer av reisende som utgjør markedsgrunnlaget på destinasjonen (som igjen henger sammen med reisemålets karakter). Her er det naturlig å skille mellom feriereisende, kortferiereisende (helgeturreisende) og personer på reise uten overnatting, samt lokal befolkning. Et vesentlig moment her er de reisendes oppholdstid på destinasjonen, om de er overnattende, gjennomreisende, på dagstur fra ferieoppholdssted, etc. Både reisemålets karakter og typer av reisende påvirkes av destinasjonens og attraksjonens lokalisering i forhold til potensielle markeder; lokalisering i forhold til turiststrømmer og nasjonale hovedreisemål befolkning innenfor reiseavstand for henholdsvis dagsturer og helgeturer 3.3 Synergier og sammensatte besøksårsaker I en klynge av attraksjoner som hver for seg er ikke nødvendigvis er primærattraksjoner, men likevel kjente (sekundærattraksjoner), kan skape synergieffekter. Samlokalisering av opplevelsestilbud som henvender seg til omtrent samme marked (for eksempel barnefamilier), kan føre til at destinasjonen får langt flere besøkende og gjestedøgn i lokale overnattingsforetak enn summen av det attraksjonene hver for seg er i stand til å trekke til stedet. Knertenland vil være en type attraksjon som sammen med Sørlandsbadet vil utgjøre en attraktiv «klynge» for spesielt barnefamilier. Med stor sannsynlighet vil Knertenland alene og i kombinasjon med Sørlandsbadet bidra til at økt turisttrafikk i Listerregionen; Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 19

20 flere besøkende til regionen enn det er i dag, jfr diskusjonen om attraksjoner og attraktivitet, lengre oppholdstid for å få med både Knertenland og Sørlandsbadet Sørlandsbadet og Knertenland vil kunne forventes å være to attraksjoner som utfyller hverandre og dermed skaper synergieffekter. I Listerregionen, eller egentlig i hele området fra Mandal til grensen mot Rogaland, vil hver av attraksjonene kunne være primært besøksmål for noen og sekundærattraksjon for andre. I dette samspillet vil det være slik at Knertenland trekker besøkende til seg selv og til Sørlandsbadet, og Sørlandsbadet trekker folk til seg selv og til Knertenland. Sammen vil de utgjøre et aktivitetstilbud som vil gjøre at «destinasjon Lyngdal» av mange vil oppfattes som en primærattraksjon, og som for de fleste besøkende vil kunne innebære to hele dager med opplevelser. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 20

21 4 Sørlandsbadet økonomisk betydning Med utgangspunkt i figur 3.1 skal vi i dette kapittelet forsøke å anslå den økonomiske betydningen av Sørlandsbadet for Listerregionen. Vi skiller mellom omsetning i Sørlandsbadet her teller både lokalt bosattes og tilreisendes pengebruk og tilreisendes kjøp av varer og tjenester utenom Sørlandsbadet. 4.1 Omsetning i anlegget Sørlandsbadet er organisert i to selskaper - Sørlandsbadet IKS eier omtrent 85 prosent av anlegget og Sørlandsbadet AS, som eier 15 prosent. Billettinntektene, inkl årskort etc inntektsføres i Sørlandsbadet IKS, mens all annen omsetning inntektsføres i Sørlandsbadet AS. Personalet er ansatt i Sørlandsbadet AS, men utfører oppgaver også for IKSet på leiebasis. Samlet salgsinntekt i de to selskapene bak Sørlandsbadet Sørlandsbadet AS og Sørlandsbadet IKS utgjorde i 2013 ca 25,8 millioner kroner ifølge tilsendte årsregnskaper. IKSets inntekter - som utgjøres av billettinntektene utgjorde 13,6 millioner kroner, mens ASets inntekter utgjorde 12, 1 millioner kroner Det er dette vi regner som anleggets samlete inntekter tilført fra besøkende. 4.2 Omsetning utenfor anlegget Lokalt bosattes kjøp av varer og tjenester utenfor anlegget regnes altså ikke som omsetning generert av Sørlandsbadet. Derimot vil tilreisendes kjøp av varer og tjenester avhengig av i hvilken grad Sørlandsbadet er hovedårsaken til besøket i Lyngdal være omsetning som er generert av anlegget. Spørsmålet er så hva vi regner som tilreisende. Så lenge vi ser på virkninger for Listerregionen, er alle bosatte i de seks kommunene å regne som lokalt bosatte. Bosatte i Lindesnes og Mandal vil i så måte regnes som tilreisende, selv om de har kort reisevei (henholdsvis 20 minutter regnet fra Vigeland og 33 minutter med bil regnet fra Mandal sentrum) Besøkstall fordeling på lokalt besøk og tilreisende Vi har fått oppgitt følgende besøkstall for Sørlandsbadet ekskl skolesvømming: Tabell 4.1 Besøkstall ved Sørlandsbadet , eksklusive skolesvømming Kilde: Sørlandsbadet Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 21

22 Vi har fra Sørlandsbadet fått data fra brukerundersøkelser (utvalg av besøkende) for sommerferien og høstferien (2 uker) Disse gir noen holdepunkter for fordeling av besøkende etter avstand fra bosted (tabell 4.2). Tabell 4.2 Resultater fra spørreundersøkelse blant besøkende til Sørlandsbadet sommeren 2013 og to høstferieuke Besøkende etter bosted og/ eller reisetid fra bosted. Sommer 2013 andel Antall 8 Høstferie 2013 andel Antall 9 Lyngdal 0, Lyngdal 0, ,5 time +/- 0, < 40 min 0, time øst +/- 0, Rogaland 0, ,5 time vest 0, Stor-Kr sand 0, Lenger enn 2,5 t 0, Andre 0, Sum 1, Sum 1, Kilde: Sørlandsbadet I tillegg oppgir Sørlandsbadet at man på årsbasis regner en lokal andel av besøkende på 60 prosent, det vil si at de tilreisende utgjør 40 prosent på årsbasis. Med besøkende i 2013 utgjorde antall tilreisende ca i Tallene for sommeren 2013 viser at til sammen nær 80 prosent av de besøkende hadde en reisevei (fra bosted) på mer enn en time, herav 27 prosent lenger enn 2,5 timer. En stor andel (45 prosent) av de tilreisende kommer fra Rogaland, det vil si personer som har mellom en og to og en halv time reisevei vestfra. Tilsvarende hadde i underkant av 60 prosent mer enn 40 minutter reisevei i henhold til en undersøkelse i de to høstferieukene. Anvender vi disse andelene på de månedlige besøkstallene for 2013, finner vi om lag tilreisende i juni, juli og august og i høstferieukene. Tallet for resten av året blir om lag Tallene for bosatte mindre enn en time unna omfatter også besøkende bosatt i Lindesnes og Mandal. Disse må betraktes som tilreisende til Listerregionen, men bare som dagsbesøkende. Befolkningen i disse to kommunene er på ca , og utgjør 37 prosent av befolkningen med mindre enn 40 minutter reisevei (regnet fra kommunesenter) til Sørlandsbadet. Et forsiktig anslag tilsier at de utgjør om lag en tredel av de som har +/- 30 minutter reisevei om sommeren og i høstferien, og ca 5 prosent av de «lokalt besøkende» ellers i året. Til sammen blir dette om lag besøkende. Vi antar at de har lite forbruk i Listerregionen utenom i selve Sørlandsbadet. 8 Antallet er beregnet av TØI ut fra samlet antall besøkende i juni, juli og august Antallet er beregnet ut fra antall besøkende i hele september Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 22

23 4.2.2 Omsetning fra tilreisende utenom i Sørlandsbadet På grunnlag av de dataene vi har tilgjengelige, er det vanskelig å beregne noen eksakt omsetning som kan tilskrives tilreisende med Sørlandsbadet som hovedbesøksmål. Et svært essensielt moment med tanke på ringvirkningsberegninger er hvor mange av de besøkende som er tilreisende, og hvor mange av disse som har besøk i Sørlandsbadet som hovedgrunn for reisen. Et annet viktig moment er hvordan og hvor de tilreisende overnatter, noe som har stor betydning for forbruket. For begge disse faktorene er det slik at vi har relativt sparsomt med opplysninger, ettersom det ikke er gjennomført noen direkte kartlegging blant de besøkende. Vi vil beregne tall ut fra gitte forutsetninger, slik at resultatene må betraktes som «hva som kan være generert omsetning i Listerregionen». For 2013 tar vi da utgangspunkt i tallet på tilreisende (inkludert bosatte i Lindesnes og Mandal). Vi antar at (inkludert besøkende fra Lindesnes og Mandal) av disse er dagsbesøkende, det vil si som ikke overnatter i Listerregionen i forbindelse med besøket, det vil si at det er om lag tilreisende som overnatter innen kort reiseavstand fra Sørlandsbadet og innen Listerregionen. Vi har etter skjønn fordelt de tilreisende besøkende på hotell- (20 000), camping- (15 000) og hytteovernattende (15 000) (tabell 4.2). Hotell inkluderer her også hotelleiligheter, pensjonater og liknende. Tabell 4.2 Fordeling av tilreisende besøkende til Sørlandsbadet etter (antatt) overnattingsmåte, antatt forhold til Sørlandsbadet som reisemål, samt beregning av forbruk i regionen som kan tilskrives Sørlandsbadet Hotell gjester Campinggjester Hyttegjester Dagsbesøkende Totalt Sørlandsbadet primærattraksjon Sørlandsbadet sekundærattraksjon Antall ekstra gjestedøgn primærattraksjon Antall gjestedøgn sekundærattraksjon Generert ekstra forbruk, millioner kroner Overnatting 11,9 4,5 0,4 16,8 Servering 5,4 3,0 0,3 2,0 10,7 Dagligvarer 2,6 2,1 0,8 2,0 7,5 Annet varekjøp 2,9 1,9 0,4 1,0 6,2 Transporttjenester 4,3 1,9 0,3 6,5 Andre varer og tjenester 2,6 1,8 0,2 4,7 Uspesifisert forbruk 0,5 0,2 0,0 0,8 Sum forbruk 30,1 15,6 2,5 5,0 53,2 Sum I tabellen ligger det en rekke forutsetninger: Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 23

24 For de overnattende gjestene er Sørlandsbadet hovedgrunn til besøket i regionen for halvparten og sekundærattraksjon for den andre halvparten Sørlandsbadet oppgir at ca besøkende overnatter (med billett inkludert) på Rosfjord Strand Hotel ( ) og Farsund Resort (1 000). Til sammen antar vi at tilreisende overnatter på hoteller eller leilighetsanlegg i regionen. Hotell- og campinggjester som har Sørlandsbadet som hovedreisemål, tilbringer i gjennomsnitt tre netter i regionen. Hyttegjester tilbringer i snitt en ekstra natt som følge av attraksjonen. Hotell- og campinggjester som har Sørlandsbadet som sekundærattraksjon, tilbringer i gjennomsnitt en ekstra natt i regionen. Dagsbesøkende har et gjennomsnittlig forbruk på 250 kr per dag til servering, varekjøp etc utenom forbruket på Sørlandsbadet. For overnattingsgjester har vi benyttet samme forbrukstall per gjestedøgn som i kapittel 2, dvs fylkesvise tall fra TØIs TOURIMPACT-prosjekt. Under disse forutsetningene finner vi at Sørlandsbadet i 2013 genererte en samlet ekstra omsetning på ca 53 millioner kroner i Listerregionen 10. Dette kommer i tillegg til en omsetning på 25,8 millioner kroner i Sørlandsbadet. Disse 53 millionene er som nevnt framkommet under ett sett av forutsetninger. Dersom vi for eksempel dobler antall overnattingsdøgn for overnattende besøkende som har Sørlandsbadet som primærreisemål, øker meromsetningen til ca 85 millioner kroner. Dersom vi derimot antar at antallet som ikke overnatter i regionen er istedenfor , og at det tilsvarende blir færre hotellovernattende, synker meromsetningen til 41 millioner kroner. 4.3 Samlede virkninger Ut fra de foregående beregningene og forutsetningene som er lagt til grunn om de besøkende, finner vi samlede direkte virkninger i form av turisters forbruk knyttet til eksistensen av Sørlandsbadet på ca 79 millioner kroner i I tillegg kommer indirekte etterspørselsvirkninger (produksjon) på ca 22 millioner kroner. Disse er beregnet ut fra den samme multiplikatoren (1,31) som ble lagt til grunn for Listerregionen. Vi har beregnet samlet turistforbruk i Listerregionen minus Sirdal) til ca 518 millioner kroner i Disse tallene er eksklusive faste utgifter ved eie av fritidsbolig og investeringer i fritidsboliger (oppgradering og nybygging). De direkte forbruksvirkningene som kan knyttes til Sørlandsbadet tilsvarer om lag 15 prosent av samlet beregnet turistforbruk i Listerregionen minus Sirdal. Denne andelen må betraktes som en omtrentlig størrelse og brukes med en viss forsiktighet. Beregningen av det totale forbruket i Listerregionen er gjort ved å 10 Det må her presiseres at noe av denne omsetningen kan høre hjemme i Lindesnes eller Mandal. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 24

25 benytte regionale besøkstall, men nasjonale og fylkesvise gjennomsnittstall for forbruk, hvor det ikke er tatt eksplisitte hensyn til spesielle forbrukselementer i regionen. Samlet beregnet forbruk på aktiviteter i Listerregionen minus Sirdal er for øvrig beregnet til 39 millioner kroner, altså uten at man har tatt eksplisitt hensyn til Sørlandsbadets 26 millioner i omsetning. Som anført ovenfor, vil også noen av de tilreisende til Sørlandsbadet ha overnattet i hoteller, på campingplasser eller i hytter i Mandalregionen (fortrinnsvis Lindesnes og Mandal). Deres forbruk skulle ha vært trukket fra for å finne riktig forbrukstall for Listerregionen, men dette har vi ikke noe tallgrunnlag for å kunne gjøre. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 25

26 5 Knertenland 5.1 Ringvirkningsanalyse premisser og grunnlag De økonomiske ringvirkningene vil, som for Sørlandsbadet, omfatte omsetningen i Knertenland, samt effektene av nyskapt trafikk i form av forbruk til overnatting, servering etc. Som for Sørlandsbadet er det omsetningen ved attraksjonen inkludert lokalt besøkendes forbruk og tilreisendes forbruk i regionen utenom attraksjonen (som kan tilskrives attraksjonen) som utgjør de direkte etterspørselsvirkningene. Vi snakker også her om netto effekter. Knertenland kommer i tillegg til en eksisterende attraksjon Sørlandsbadet og i ringvirkningsberegningene kan vi ikke uten videre legge sammen det som Sørlandsbadet skaper og det som vi forventer at Knertenland vil skape. En del av besøket til Knertenland vil være turister som også besøker Sørlandsbadet. Mange av disse vil kunne ha Sørlandsbadet som hovedgrunn til besøket, og er dermed ikke nyskapt trafikk til Knertenland med mindre de forlenger oppholdstiden som følge av besøk på Knertenland. Derimot vil nyskapt trafikk knyttet til Knertenland omfatte både de som kommer på grunn av Knertenland alene, og de som finner Lyngdal attraktivt på grunn av kombinasjonen Knertenland og Sørlandsbadet. For å omgå dobbelttelling av ringvirkninger ut fra hva som er primær besøksgrunn, antar vi at antallet som har Sørlandsbadet som primærattraksjon (se tabell 4.2) vil fortsette å være det samme også etter at Knertenland realiseres. En del av disse vil sannsynligvis også besøke Knertenland. Det vil si at av de tilreisende besøkende til Knertenland må nødvendigvis en del ha Knertenland som sekundærattraksjon eller tertiærattraksjon. Det er flere sentrale størrelser som avgjør hvor mye ringvirkninger som oppstår, jfr beregningene for Sørlandsbadet. Dette handler om fordelingen av de besøkende på dagsbesøkende bosatte i Listeregionen dagsbesøkende fra hjemsted utenfor Listerregionen dagsbesøkende på ferie med overnatting utenfor Listeregionen, men innenfor rimelig reiseavstand fra Lyngdal. personer på opphold fortrinnsvis ferie- og fritidsbetinget med overnatting i Listeregionen. Som grunnlag for anslag på disse størrelsene vil vi nedenfor gå gjennom sentrale premisser generelt og premisser med bakgrunn i dagens trafikk til Lyngdal/Listerregionen og til Sørlandet: 1. Dagens befolkningsgrunnlag, den geografiske fordelingen av turiststrømmer i Sørlandsområdet og tilbudet av overnattingskapasitet er sentrale premisser både for totalt besøksvolum i Lyngdal og fordelingen av tilreisende på dagsbesøkende og overnattende. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 26

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag Sammendrag Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2015 TØI rapport 1549/2017 Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2017 37 sider Det er beregnet et antall turistovernattinger på ca.

Detaljer

«Fortsatt først mot fremtiden?» Konferanse Geilo 18. januar 2017

«Fortsatt først mot fremtiden?» Konferanse Geilo 18. januar 2017 «Fortsatt først mot fremtiden?» Konferanse Geilo 18. januar 2017 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Buskerud 2015 Eivind Farstad Petter Dybedal Transportøkonomisk institutt Ringvirkninger av reiseliv

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2010

Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2010 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2010 TØI rapport 1175/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2011, 70 sider Antallet kommersielle, eller såkalte varme senger

Detaljer

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Tourimpact 2008-2011 Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Transportøkonomisk institutt TØI Statistisk sentralbyrå SSB Centre

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011

Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011 TØI rapport 1220/2012 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2012, 65 sider Antallet kommersielle, eller såkalte varme

Detaljer

Eivind Farstad Petter Dybedal TØI rapport 1175/2011. Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2010 RAPPORTSAMMENDRAG

Eivind Farstad Petter Dybedal TØI rapport 1175/2011. Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2010 RAPPORTSAMMENDRAG Eivind Farstad Petter Dybedal TØI rapport 1175/2011 Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2010 RAPPORTSAMMENDRAG Forord I de senere år har TØI gjennomført ringvirkningsanalyser av reiseliv for

Detaljer

Hvordan kan vi beregne økonomiske virkninger av naturbasert reiseliv?

Hvordan kan vi beregne økonomiske virkninger av naturbasert reiseliv? Hvordan kan vi beregne økonomiske virkninger av naturbasert reiseliv? Eksempel: Nasjonalparkriket i Nord-Gudbrandsdal Seminar NMBU 20.10 2015 Petter Dybedal Transportøkonomisk institutt 21.10.2015 Side

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv for Aust-Agder og Vest-Agder 2005

Økonomiske virkninger av reiseliv for Aust-Agder og Vest-Agder 2005 TØI-rapport 867/2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2006, 59 sider Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv for Aust-Agder og Vest-Agder 2005 I denne rapporten beregnes de økonomiske ringvirkningene

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 TØI rapport 920/2007 Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Petter Dybedal ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0811-8 Papirversjon ISBN 978-82-480-0812-5 Elektronisk versjon Oslo, november 2007 1 Økonomiske

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Petter Dybedal TØI rapport 920/2007. Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Petter Dybedal TØI rapport 920/2007. Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Petter Dybedal Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 TØI rapport 920/2007 Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Petter Dybedal Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Regionaløkonomiske virkninger av nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdal

Regionaløkonomiske virkninger av nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdal Arbeidsdokument av 30. juni 2011 3379 SUSTOUR Petter Dybedal SM/2246/2011 Regionaløkonomiske virkninger av nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdal Innhold 1 Problemstillinger, definisjoner og avgrensninger...

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2010 DELRAPPORT FOR HALLINGDAL OG MIDT-BUSKERUD

Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2010 DELRAPPORT FOR HALLINGDAL OG MIDT-BUSKERUD Eivind Farstad Petter Dybedal TØI arbeidsdokument MO 50037/2012 Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2010 DELRAPPORT FOR HALLINGDAL OG MIDT-BUSKERUD Arbeidsdokument av 22. mars 2012 3647 Buskerud

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv for Aust-Agder og Vest-Agder 2005. Petter Dybedal TØI rapport 867/2006

Økonomiske virkninger av reiseliv for Aust-Agder og Vest-Agder 2005. Petter Dybedal TØI rapport 867/2006 Økonomiske virkninger av reiseliv for Aust-Agder og Vest-Agder 2005 Petter Dybedal TØI rapport 867/2006 Økonomiske virkninger av reiseliv for Aust-Agder og Vest-Agder 2005 Petter Dybedal ISSN 0808-1190

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Petter Dybedal Eivind Farstad TØI rapport 1070/2010. Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Petter Dybedal Eivind Farstad TØI rapport 1070/2010. Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Petter Dybedal Eivind Farstad Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 TØI rapport 1070/2010 Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 Petter Dybedal og Eivind Farstad Transportøkonomisk institutt (TØI)

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 Sammendrag: asjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 TOURIMPACT rapport nr 2 TØI rapport 1119/2010 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 32 sider En gjennomsnittlig norsk

Detaljer

Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005

Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 Sammendrag: Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 TØI-rapport 863/2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2006, 74 sider I denne rapporten beregnes de økonomiske ringvirkningene

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Voss 2007

Økonomiske virkninger av reiseliv i Voss 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2008, 45 sider Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i Voss 2007 Hovedmål med prosjektet Utgangspunktet for prosjektet er å gi mest mulig presise

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Eivind Farstad Petter Dybedal TØI rapport 1175/2011

Eivind Farstad Petter Dybedal TØI rapport 1175/2011 Eivind Farstad Petter Dybedal TØI rapport 1175/2011 Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2010 TØI rapport 1175/2011 Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2010 Eivind Farstad og Petter

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Hol og Hemsedal 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Hol og Hemsedal 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i Hol og Hemsedal 2006 TØI-rapport 893/2007 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 59 sider Hovedmål med prosjektet Målet for prosjektet er å gi mest mulig

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Petter Dybedal TØI rapport 863/2006. Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005

Petter Dybedal TØI rapport 863/2006. Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 Petter Dybedal Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 Petter Dybedal ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0697-2

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2015

Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2015 TØI rapport 1549/2017 Eivind Farstad Petter Dybedal Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2015 TØI-rapport 1549/2017 Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2015 Eivind Farstad Petter

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2005 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 3,5 prosent Hedmark tapte litt marked i forhold til resten av landet Sterkere vekst på utenlandsmarkedet enn på innenlandsmarkedet

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011

Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011 TØI rapport 1220/2012 Eivind Farstad Petter Dybedal Møre og Romsdal Reiseliv Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011 Foto: Nordic Life, Terje Rakke TØI rapport 1220/2012 Økonomiske

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Sammendrag: Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1295/2013 Forfatter(e): Eivind Farstad, Petter Dybedal og Iratxe Landa Mata

Detaljer

Regjeringen.no.

Regjeringen.no. Reiselivsnæringa er ei av dei næringane i verda som veks raskast, og landet vårt har dei beste føresetnader for å ta sin del av den internasjonale veksten. Regjeringen.no www.geilo.no En fjelldestinasjon

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge trender og drivkrefter Utvikling i kommersiell og annen overnatting Sesongproblematikken

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i. Ytre Namdal og hele Namdalen RAPPORT

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i. Ytre Namdal og hele Namdalen RAPPORT RAPPORT Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Ytre Namdal og hele Namdalen MENON-PUBLIKASJON NR. xx/2014 September 2014 Av Endre Kildal Iversen og Tori Løge Innhold 1. Sammendrag... 3 1.1. Reiselivsrelatert

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2005

Gjesteundersøkelsen 2005 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2005 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2005, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2005 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Presentasjon workshop Rauma. 24. April 2013

Presentasjon workshop Rauma. 24. April 2013 Presentasjon workshop Rauma 24. April 2013 Agenda Hvor er vi i prosessen? Presentasjon av nåsituasjon 1. Økonomiske nøkkeltall for Møre og Romsdal 2. Økonomiske nøkkeltall for Rauma 3. Gjestedøgn 4. Ringvirkningsanalyse

Detaljer

Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Telemark og Vestfold

Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Telemark og Vestfold Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2005, 48 sider Sammendrag: Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Telemark og Vestfold Reiselivet har totalt sett stor økonomisk betydning I denne rapporten beregnes de

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2006 Perspektiver Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 0,4 prosent Hedmark tapte marked i forhold til resten av landet Sterkere nedgang på utenlandsmarkedet

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Hol og Hemsedal 2006. Petter Dybedal TØI rapport 893/2007

Økonomiske virkninger av reiseliv i Hol og Hemsedal 2006. Petter Dybedal TØI rapport 893/2007 Økonomiske virkninger av reiseliv i Hol og Hemsedal 2006 Petter Dybedal TØI rapport 893/2007 TØI rapport 893/2007 Økonomiske virkninger av reiseliv i Hol og Hemsedal 2006 Petter Dybedal Transportøkonomisk

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

REISEPULS Sommerferien Line Endresen Normann, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 15.

REISEPULS Sommerferien Line Endresen Normann, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 15. REISEPULS Sommerferien 2016 Line Endresen Normann, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 15. juni 2016 Hvordan ser det ut i norsk reiseliv? Forventninger til sommerferien

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Stryn og Hornindal i 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Stryn og Hornindal i 2009 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 60 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i Stryn og Hornindal i 2009 Hovedmål med prosjektet Utgangspunktet for prosjektet er å gi

Detaljer

Eivind Farstad Petter Dybedal TØI rapport 950/2008

Eivind Farstad Petter Dybedal TØI rapport 950/2008 Eivind Farstad Petter Dybedal TØI rapport 950/2008 Økonomiske virkninger av reiseliv i Voss 2007 TØI rapport 950/2008 Økonomiske virkninger av reiseliv i Voss 2007 Eivind Farstad og Petter Dybedal Transportøkonomisk

Detaljer

REISEPULS Sommerferien 2015. 23.Juni 2015

REISEPULS Sommerferien 2015. 23.Juni 2015 REISEPULS Sommerferien 2015 23.Juni 2015 Innhold Forventninger til sommerferien 2015 Nordmenns feriebudsjett Hva påvirker valget av ferie? Kald vår ga hett chartersalg Bransjens forventninger til sommeren

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2011

Gjesteundersøkelsen 2011 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2011 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1166/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 67 sider I 2011 kom

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

RAPPORT Ringvirkninger av reiselivet i Gjøvikregionen, Hadeland og Ringeriksregionen

RAPPORT Ringvirkninger av reiselivet i Gjøvikregionen, Hadeland og Ringeriksregionen RAPPORT Ringvirkninger av reiselivet i Gjøvikregionen, Hadeland og Ringeriksregionen MENON-PUBLIKASJON NR. 42/2014 Oktober 2014 Av Tori Haukland Løge og Endre Kildal Iversen Foto: Kistefos-museet/Vegard

Detaljer

Eivind Farstad Petter Dybedal TØI rapport 1077/2010. Økonomiske virkninger av reiseliv i Stryn og Hornindal i 2009

Eivind Farstad Petter Dybedal TØI rapport 1077/2010. Økonomiske virkninger av reiseliv i Stryn og Hornindal i 2009 Eivind Farstad Petter Dybedal TØI rapport 1077/2010 Økonomiske virkninger av reiseliv i Stryn og Hornindal i 2009 TØI rapport 1077/2010 Økonomiske virkninger av reiseliv i Stryn og Hornindal i 2009 Eivind

Detaljer

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge?

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge? Hvor går turiststrømmene inorge? Bærekraftighet i lys av dagens strukturer i den utenlandske ferieturismen i Norge om sommeren et dilemma? En rask analyse basert på TØIs årlige gjesteundersøkelse blant

Detaljer

Forbruksundersøkelse. Camping i Agder og Telemark. sommer 2009. Prosjekteiere:

Forbruksundersøkelse. Camping i Agder og Telemark. sommer 2009. Prosjekteiere: Forbruksundersøkelse sommer 2009 Prosjekteiere: Aust Agder Fylkeskommune Vest Agder Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Undersøkelsen er gjennomført av Camping i Agder og Telemark Forord Prosjektet er

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

Nasjonal fritidsboligundersøkelse 2008 TOURIMPACT rapport nr 4

Nasjonal fritidsboligundersøkelse 2008 TOURIMPACT rapport nr 4 Sammendrag: Nasjonal fritidsboligundersøkelse 2008 TOURIMPACT rapport nr 4 TØI rapport 1155/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2011 66 sider Denne rapporten er basert på datamateriale

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Reisepuls 2015 Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Disposisjon Reiseåret 2014 Nordmenns ferieplaner 2015 Forventninger fra reisebransjene

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Fritids- og feriereiser høsten 2017

Fritids- og feriereiser høsten 2017 Fritids- og feriereiser høsten 2017 Innhold Først: Hva med sommeren som var? 4 Ferie- og fritidsreiser høsten 2017 6 Reisemål og ferieform i Norge høsten 2017 11 Reisemål og ferieform i Norge høsten 2017

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Oppdal 2011, og scenario 2018

Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Oppdal 2011, og scenario 2018 VEDLEGG 2 Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Oppdal 2011, og scenario 2018 MENON-PUBLIKASJON NR. 7/2013 Oktober 2013 Av: Anniken Enger, Endre Kildal Iversen og Rasmus Bøgh Holmen Innhold 1. Sammendrag...

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Tourimpact

Tourimpact Tourimpact 2008-2011 Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Transportøkonomisk institutt TØI Statistisk sentralbyrå SSB Centre

Detaljer

Virkninger for reiselivet i Hol kommune ved en eventuell vinterstengning av Rv 7

Virkninger for reiselivet i Hol kommune ved en eventuell vinterstengning av Rv 7 Arbeidsdokument av 11. mai 2006 Q-64 Småoppdrag Cand oecon Petter Dybedal Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

Ringvirknings- og verdiskapingsanalyse av reiselivet i Tinn

Ringvirknings- og verdiskapingsanalyse av reiselivet i Tinn Foto: Ian Brodie/visitrjukan.com RAPPORT Ringvirknings- og verdiskapingsanalyse av reiselivet i Tinn MENON-PUBLIKASJON NR. 3/2016 Januar 2016 av Øystein Sivertsen Sørvig og Endre Kildal Iversen Innhold

Detaljer

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Frankrike 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Danmark 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 2. Statistikk (oktober 2013)

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 2. Statistikk (oktober 2013) Et verdiskapingsprogram Fagrapport Nr. 2. Statistikk (oktober 2013) I denne rapporten finner en relevant tallmateriale knyttet til utvikling i Valdressamfunnet. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå,

Detaljer

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse Advisory The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse The Tall Ships Races Kristiansand 2015 Hege Gabrielsen Isabelle J. Golf Agenda 1 Introduksjon 1 2 Publikumsundersøkelse 5 3 Regional

Detaljer

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Tyskland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

En ferierende klasse?

En ferierende klasse? Økonomiske analyser 2/2 Perspektiver på ferievaner, inntekt og utdanning Jan-Erik Lystad Denne artikkelen belyser nordmenns ferievaner på 199-tallet. Det gjennomsnittlige ferieomfanget har endret seg lite

Detaljer

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Spania 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs.

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs. 15/95 Sjodalen 10-07-95 10:29 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Narvik

Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Narvik RAPPORT Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Narvik MENON-PUBLIKASJON NR. 30/2011 Desember 2011 av Anniken Enger og Sveinung Fjose Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Innledning og bakgrunn... 4 2.1.

Detaljer

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 rapport 439/1999 Forfatter: Jens Kristian Steen Jacobsen 1999, 82 sider Denne rapporten belyser utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge sommersesongen

Detaljer

Japan Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Japan Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Japan 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Nærings- og sysselsettingsvirkninger av SkiVM 2011

Nærings- og sysselsettingsvirkninger av SkiVM 2011 RAPPORT Nærings- og sysselsettingsvirkninger av SkiVM 2011 MENON-PUBLIKASJON NR. 7/2011 April 2011 av Anniken Enger og Sveinung Fjose Forord Oslo dannet i perioden 23. februar til 6. mars 2011, rammen

Detaljer