IKT strategi for perioden Søndre Land kommune

Transkript

1 IKT strategi for perioden Søndre Land kommune Dato Versjon 0.1

2 Endringshistorikk Versjon Dato Endringer Utarbeidet av Dokumentet etablert TB 1. Forord Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) har og vil videreutvikle seg som et sentralt og essensielt daglig hjelpemiddel i offentlig sektor og et betydelig virkemiddel forbundet med modernisering og omstilling knyttet til offentlig tjeneste i samhandling med brukergrupper og innbyggere. Effektiv utnyttelse av IKT understrekes da også jevnlig av Sentrale myndigheter med fokus på utnyttelse av teknologien i alle deler av offentlig sektor, herunder kommunene. Fornyings- og administrasjonsdepartementet skriver følgende om IKT-politikk/eNorge: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir i stadig sterkere grad en forutsetning for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlige tjenester IKT øker produktiviteten i landet. Derfor er også digital kompetanse i befolkningen, gode offentlige elektroniske tjenester og forutsigbare rammevilkår helt avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdens beste land å bo i. IKT er i sin natur grenseoverskridende og griper inn på alle sektorer og samfunnsområder. Med vilje til koordinering, gir dette store muligheter for gevinster. Vilje til tverrpolitiske initiativ, til å ta del i en helhetlig IKT-politikk til samarbeid gir en mer effektiv utnytting av samfunnets felles ressurser og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. IKT strategien for Søndre Land kommune skal ha som visjon, på en logisk og brukerorientert måte, å bygge opp under overordnede og avdelingsvise målsettinger og strategier i kommunens virksomhet. Målet er å levere fornuftige og oversiktlige tjenester knyttet til politisk og administrativ ledelse, tjenesteproduksjon, samhandling og kommunikasjonskanalisering. Den teknologiske utviklingen går raskt. Nye teknologiske løsninger utvikles kontinuerlig, kapasiteten øker, og det skjer en sammensmelting av tale- og datatjenester. Nye kommunikasjonsmuligheter tas i bruk, informasjonsmengden som er tilgjengelig elektronisk øker stadig, og søkemulighetene på Internett bedres. Samtidig stilles personvernet og kravene til sikker informasjonsbehandling overfor stadig større utfordringer (KS ekommune 2012). Sitatet fra KS ekommune 2012 anskueliggjør med tydelighet nødvendigheten av strategisk tenkning og nødvendigheten av jevnlig rullering. Søndre Land er en relativt liten kommune. IKT skal i hovedsak levere de samme system og applikasjonsytelser som i langt større kommuner, dog ikke i samme omfang. Det er derfor særdeles viktig å ha klar strategi knyttet til kompetanse og ressursanvendelse. Derfor vil en viktig del av IKT strategien være å ha tilgang til eller være en del av en kompetent kompetanse og ressursstruktur i from av samarbeids og leverandørkonstellasjoner. Et utstrakt mål er derfor å initiere, organisere og iverksette enhetlig modell og strategiarbeid, samt innføre ITIL eller lignende som sentralt arbeidsverktøy. Alt rettet mot metoder og prosedyrer knyttet til tjenesteproduksjon og dennes behov for IKT struktur og løsninger. IKT strategien er temamessig bygd opp etter strukturen i KS strategimodell Denne temainndelingen setter kommunens IT-arbeid inn i et nasjonalt perspektiv, både i forhold til andre kommuner og statlig satsing. Hov, 29. oktober 2009 Side 2 av 41

3 1. Innledning Status Mål, innhold og struktur i IKT-strategien Økonomi Mål Strategiske utfordringer Rammebetingelser og regionale føringer Kommunens målsetting Kommunens rammebetingelser Kommunale retningslinjer, informasjon og informasjonsflyt Det kommunale endringsutvalg Den kommunale kapasitet Offentlig IKT-politikk Videre arbeid Visjon, målsetting, suksessfaktorer og IKT anvendelse Visjon Overordnet målsetting Målgrupper Suksessfaktorer Forankring Fra tjenesteoversikt, planer og mål til løsningsorientert IKT IKT ressurser og kompetanse IKT anvendelse Kompetanse Strategi, virksomhetsovergripende IKT strategiens oppbygging og Tema Strategisk IKT-ledelse Grunnlag for strategisk utforming Forståelse av Offentlig IKT-politikk, rammer og føringer Interkommunalt IKT-samarbeid IKT utvikling og kompetanse Endringsprosess og endringsutvalg Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Tjenester på nett Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten IKT i grunnopplæringen Geografisk informasjon Elektronisk handel Arkivering og saksbehandling Informasjonssikkerhet IKT-arkitektur Åpne standarder Integrasjon av IKT-systemer Fri programvare Kompetanseutvikling Systemeierskap Lokale forhold og satsningsområder Organisering av IKT-funksjonen Side 3 av 41

4 1. Innledning 1.1 Status Det viktigste prinsipp for IKT i Søndre Land har alltid vært anvendelse og bruk knyttet til tjenesteproduksjon og forvaltning. Den teknologiske utvikling, behov kommunen selv har og de krav som samfunnet for øvrig stiller, vil slik utviklingen tyder på, aktualisere utvikling og oppgradering, samt implementering av IKT- strategi, modellarbeid og struktur. Dersom det forutsettes at IKT-startegien skal springe ut av og være et speilbilde av overordnede og avdelingsvise målsettinger og strategier, har ikke Søndre Land kommune vært i besittelse av en uttalt og enhetlig IKT-strategi tuftet på denne forutsetning. Dette betyr ikke at IKT utviklingen har vært uten mål og mening, men har basert seg på vurderinger og ønsker fra ledelse, tjenestefunksjoner, IKT internt, samt eksterne råd og hva andre har gjort (kick and run). Dette til tross har det blitt gjennomført en rekke IKT tiltak, slik at kommunen har en relativt oppgradert og funksjonell IKT-plattform og infrastruktur. Etter anbefaling og initiativ fra Gjøvik kommune har deler av IKT-seksjonen gjennomført grunnopplæring i rammeverk for kvalitetssikring av leveranse, drift og support av IKT løsninger for organisering og håndtering av IKT relatert utvikling ITIL-Information Technology Infrastructure Library. Dette rammeverk benyttes ikke formelt og er ikke forankret organisatorisk pr. d.d. 1.2 Mål, innhold og struktur i IKT-strategien IKT strategien for Søndre Land kommune skal så langt mulig tangere inn mot planer, mål, strategi og løsninger det politiske og administrative nivå, tjenesteområdene og hva andre offentlige føringer ser for seg og uttaler. Målet er at IKT strategien skal bidra til å sikre forvaltningen ved at IKT utvikles og anvendes effektivt og bidrar til gode og enhetlige løsninger for tjenesteproduksjonen totalt sett Økonomi Kommuneplanens samfunnsdel, økonomiplan og årsbudsjett er og skal være de overordnede styringsdokumenter. Alle økonomiske konsekvenser rundt gjennomføring av IKT-strategien må innarbeides i de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer. Tiltaks-/investeringsplaner skal rulleres og behandles i den årlige budsjettprosessen Mål IKT-strategien skal gjelde og innbefatte all kommunal virksomhet fra politisk og administrativt ned på tjenestenivå. Strategien skal omhandle IKT behov, anvendelse, struktur og organisering. Ansvaret for den tjenesteytende virksomhets strategier (avdelinger, seksjoner og ned på tjenestenivå) tillegges den enkelte tjenesteområdeleder. Ansvar for politiske og overliggende administrative strategier ligger hos kommunestyre/formannskap/rådmann. Strategien vedrørende struktur og organisasjon er overgripende, og ansvaret ligger til rådmannen, som også har det helhetlig koordineringsansvar for en samlet IKT-strategi og den administrative organiseringen av IKT funksjonen i tråd med strategisk føring. Tjenesteområdene er selv ansvarlige for å innarbeide IKT behov og anvendelse i sine styringsdokumenter og budsjettprosesser. IKT-strategien skal: Være et styringsdokument for toppledelse og et prioriteringsdokument for enhetsledere. Være et arbeidsdokument for IKT seksjonen. Være et levende dokument som revideres rullerende eller etter behov. Side 4 av 41

5 Ha elektroniske tjenester rettet mot tjenesteproduksjonen i fokus. Ha fokus på elektroniske tjenester rettet mot interessegrupper og innbyggere. Beskrive viktige satsningsområder for inneværende økonomiplanperiode. Gi en oversikt over prioriterte tiltak. Ta utgangspunkt i struktur og tema slik de framkommer i ekommune IKT-strategien skal og må være levende, og koblingen mot kommunens øvrige planverk skal stå sentralt. Den skal drøftes og revideres løpende i forhold til å møte både interne og eksterne IKT utfordringer. I dette arbeidet skal alle sektorer i kommunen involveres. Målsettingen er at IKT-strategien skal være et grunnlagsdokument som kan hjelpe enhetslederne i prioriteringen av prosjekter som inneholder IKT. Den er ment å være innspill til planarbeid og aktiviteter som skal prioriteres i budsjettarbeidet for planperioder. Jf. Søndre Land kommunes dokument Endringsmodell knyttet til for forvaltning av IKT løsninger Strategiske utfordringer For kommunal sektor ligger IKT verdien i bevisst målrettet og strategisk anvendelse. IKT anvendelse kan sees på som vellykket når teknologi, mennesker, arbeidsmåter, atferd og informasjon benyttes enhetlig i den hensikt å bidra til oppnåelse av samfunnsmål. Det er utfordrende, men viktig å ta ut effekten av IKT investeringer. Disse kan komme i form av økonomisk gevinst, kvalitetsheving, økt servicegrad og tilgjengelighet, større sikkerhet og oppfølging av forskrifter, lover og regler. Mer effektiv tidsbruk eller ved å legge til rette for offentlig samhandling og besparelse i tjenesteproduksjon. Gevinstene skal så langt mulig synliggjøres og utnyttes. Dette, ved siden av problemstillinger knyttet til kommunens valg av servicenivå og handlingsmønster. De begrensede muligheter for avsetting av ressurser knyttet til IKT satsing, og med dette de begrensninger dette innebærer for kompetansenivået på IKT siden, må betraktes som de største strategiske utfordringer for Søndre Land med en IKT i rask utvikling. 1.3 Rammebetingelser og føringer Kommunens målsettinger På tross av all god intensjon og holdninger knyttet til eksterne føringer og løsningsforslag, skal alltid kommunens rammebetingelse og føringer være ledende for IKT i Søndre Land kommune. I og med at Søndre Land kommune, i det lange løp, ønsker og vil dra nytte av å følge og tilpasse seg eksterne rammer og føringer, skal det alltid ligge et fokus knyttet til disse ved plan, mål og strategiarbeid. Jf. Rammer og føringer. I dokument Endringsmodell knyttet til for forvaltning av IKT løsninger Kommunens rammebetingelse Det kommunale planverk og økonomiplan m/budsjett skal være den sentrale rammebetingelse for IKTstrategien i Søndre Land kommune Kommunale retningslinjer, informasjon og informasjonsflyt Det skal utarbeides og jevnlig vedlikeholdes administrative retningslinjer knyttet til informasjon og informasjonsflyt i Søndre Land kommune. Tilgangsrettigheter og eventuelle tilgangskontroller skal avklares for å gi den enkelte brukergruppe (interne og eksterne) tilgang til aktuell og relevant informasjon på en strukturert måte. I dette hører det med strategisk å nedfelle hvor informasjon og kommunikasjonsteknologien (IKT) kan eller skal være et verktøy ved informasjonsbehandling, utnyttelse og flyt i og utenfor organisasjonen. Det er naturlig at dette utføres av overordnet politisk og administrativt nivå og de tjenesteområdeansvarlige. Det er rådmannens ansvar å vurdere, samt sette slik kartlegging ut i livet Det kommunale endringsutvalg Det skal opprettes et endringsutvalg som skal være førende og premissgivende for all IKT utvikling i Søndre Land kommune. Dette administrative utvalg under rådmannen skal håndtere endringssaker forbundet med tjenesteproduksjon og IKT. Endringsutvalget omfatter tre sentrale roller: Side 5 av 41

6 Styringsrollen (Rådmannen v/endringsutvalget) Bestiller-/premissgiverrollen (Tjenesteområdene) (Kan omfatte eksterne tjenesteytere og tjenesteleverandører) Leverandørrollen (IKT-seksjonen) Jf. Endringsmodell knyttet til for forvaltning av IKT løsninger Den kommunale kapasitet Den generelle IKT utvikling og relativt ambisiøse mål og føring som ligger i KS ekommune 2012, samt sentrale myndigheters mål rettet mot mer enhetlige offentlige IKT løsninger, vil med de ressurser Søndre Land kan avsette på IKT sektoren utgjøre en ramme for IKT utviklingen. Behovet for kapasitet og kompetanse vil trolig bli akutt. Det er flere måter å utnytte eller knytte opp kapasitet og kompetanse på. Det viktige er at disse betingelser rullerende avklares og at det tas strategiske valg ut fra konsekvensen valgene vil ha på IKT sektorens muligheter for leveranse av aktuelle tjenester. Aktuelle strategiske valg kan være: Styre IKT utviklingen ut over tid (strategisk uttale at ekommune 2012 blir ekommune 2014). Redusere IKT aktiviteten i form av smalere tilbud. Omprioritere IKT ressurser fra drift til prosessoppgaver (sette bort drift). Ruste opp IKT ressursen i form av flere ansatte. Arbeide aktivt for etablering av et formalisert interkommunalt samarbeid. Arbeide aktivt for etablering av offentlig samarbeid på prosjektnivå. Etablere mer formaliserte leverandørknytninger. Eller en kombinasjon av punktene over m.f Offentlig IKT-politikk Fornyings- og administrasjonsdepartementet skriver følgende om IKT-politikk/eNorge: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir i stadig sterkere grad en forutsetning for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlige tjenester IKT øker produktiviteten i landet. Derfor er også digital kompetanse i befolkningen, gode offentlige elektroniske tjenester og forutsigbare rammevilkår helt avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdens beste land å bo i. IKT er i sin natur grenseoverskridende og griper inn på alle sektorer og samfunnsområder. Med vilje til koordinering, gir dette store muligheter for gevinster. Vilje til tverrpolitiske initiativ, til å ta del i en helhetlig IKT-politikk til samarbeid gir en mer effektiv utnytting av samfunnets felles ressurser og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. Åpne standarder og åpen kildekode er ett eksempel, å skape en felles IKT-arkitektur i det offentlige er et annet mens samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å øke kompetansenivået i befolkning og næringsliv er et tredje. Kommunen skal i henhold til egne satsingsområder selv plukke ut det som er relevant av nasjonale føringer og rammer. I denne første versjon av IKT strategien har Søndre Land kommune ikke tatt konkret stilling til hva som er relevant å følge av føringer og rammer. Disse skal gjennomgås og beslutning tas ut fra betraktninger knyttet til IKT strategiinnføring. Eksempler på Offentlige IKT-politiske styrende dokumenter. enorge 2009 det digitale spranget Sikkerhetsportal PKI elektronisk ID og signatur Nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten for perioden Bruk av åpne standarder og åpen kildekode i offentlig sektor Stortingsmelding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle Stortingsmelding nr. 19 ( ) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap Stortingsmelding nr. 36 ( ) Det gode innkjøp ekommune 2012 lokal digital agenda, KS St.meld nr. 17 ( ) om IKT I meldinga legges det stor vekt på IKT som ei sentral drivkraft i økonomien og at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet. I den sammenheng er digital tilgang, universell utforming og digital kompetanse nøkkelbegrep. Videre understrekes behovet for personvern og informasjonssikkerhet generelt. Side 6 av 41

7 ekommune 2012 Knyttet til KS langtidsstrategier for perioden fram til 2012 og understreker viktigheten av samarbeid mellom staten og kommunesektoren på IKT-området. Det formuleres konkrete målsettinger for IKT-anvendelse på en rekke områder og følgende faktorer framheves som viktige begrunnelser for ekommuen o IKT som produktivitetsfaktor o Deltagelse i informasjonssamfunnet o Mer helhetlig offentlig sektor o Økt tjenestekvalitet o Frigjøring av ressurser o Effektiv intern drift Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har utarbeidet en referansekatalog med anvisning om standarder for publisering av dokumenter på offentlige nettsider. Pr. mars 2009 er det på høring et utkast til forskrift om krav til bruk av obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Informasjonssikkerhet og informasjonsplikt Ved anvendelse av IKT må det tas hensyn til lovpålagte krav som Personopplysningsloven med forskrifter, Sikkerhetsloven, Helseloven, Kommuneloven, meroffentlighet i offentlighetsloven etc. og kommunens egne retningslinjer for informasjonssikkerhet. I tillegg krav knyttet til annen tjenesteproduksjon nedfelt på en rekke områder herunder: IKT i PLO: IPLOS, Kommunikasjon helsenett, Samspill 2.0, IKT i helse og omsorg ( ) strategi og handlingsplan fra KS, ELIN-k prosjektet. IKT i skolen: Program for digital kompetanse ( ), Nye læreplaner, Kunnskapsløftet, IKT og grunnopplæringen - KS ( ), St.meld 31 ( ): Kvalitet i skolen Videre arbeid IKT-strategien skal være et levende dokument, fokusering på og koblingen mot kommunens øvrige planverk er derfor forsøkt gjort så sterk som mulig. Det betyr at strategien skal drøftes og revideres løpende i forhold til å møte både interne og eksterne utfordringer. I dette arbeidet, er planen å involvere alle sektorer/enheter i kommunen. I økonomiplanarbeidet, er målsettingen at IKT-strategien skal være et grunnlagsdokument som kan hjelpe ledere ved IKT-prosjektering. I form av tema, er konkrete problemstillinger knyttet til IKT ment å være innspill til prosjekt og aktiviteter som skal prioriteres i budsjettarbeidet for de neste perioder (Jf. Hovedkapitel 3). I ekommune 2012 begrunnes satsningen på IKT slik: Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er grenseoverskridende og griper inn i alle sektorer og samfunnsområder. IKT er en sentral drivkraft i økonomien og bidrar til å effektivisere både offentlig og privat sektor. Samtidig gjør teknologien det mulig å styrke lokaldemokratiet, utvikle bedre tjenester og skape økt samhandling mellom ulike aktører. KS påpeker at det er fem sentrale områder som må vies oppmerksomhet: IKT som produktivitetsfaktor deltakelse i informasjonssamfunnet mer helhetlig offentlig sektor økt tjenestekvalitet effektiv intern drift Tjenestetrappa i KS ekommune 2012 er et godt og visuelt eksempel knyttet til prosjektering og utvikling. Side 7 av 41

8 Figur 1: Tjenestetrappa Side 8 av 41

9 2. Visjon, mål, suksessfaktorer og IKT anvendelse 2.1 Visjon Søndre Land kommunes IKT strategi skal forankres i de visjoner, mål og strategi det politiske og administrative nivå bestreber av nærhet knyttet til service rundt kommunens tjenesteytelse og kommunikasjon. Søndre Land kommunes IKT visjon tar utgangspunkt i dette og uttaler visjonen: Kjent og kjær IKT. Vår mening er at ingen kan bedre definere gode IKT løsninger enn den bruker som benytter IKT tjenestene. I vår visjon Kjent og kjær IKT ligger det derfor et mål og ønske om at alle IKT løsninger skal tangere og gjenspeile den eller de tjenestene de skal være elektronisk verktøy for. Intuitivitet og gjenkjennelse knyttet til oppgavebehandling skal alltid stå sentralt. Førende er også visjonen for ekommunen fra KS: Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. All offentlig IKT politikk og utvikling må ses i sammenheng, det er kun et samarbeid med felles handlingsmønster offentlige organer imellom som legger til rette for å etablere helhetlige elektroniske tjenester. Søndre Land kommune vil innenfor vår form av løsninger søke å legge til rette for enhetlige løsninger, slik at opplysninger kan utnyttes på tvers av forvaltningsnivåer. IKT handlinger skal, så langt mulig, knyttes opp mot sentrale myndigheters, andre kommuners, Kommunenes Sentralforbunds og IT-næringens utviklingsvalg. I Søndre Land kommunes handlinger ved IKT etablering skal dette tillegges sentral betydning. 2.2 Overordnet målsetting Søndre Land kommune har som mål å levere intuitiv IKT tjeneste og service. Dette innebærer at Søndre Land kommune har som mål levere IKT tjenester i tråd med tjenesteutførelse som gjenspeiler handlingsmønster i daglig tjenesteproduksjon og valgt servicenivå. IKT-strategien skal bidra til: Motivere og klargjøre at det er tjenesteproduksjonen og det valgte servicenivå som skal styre IKT tjenestene. Motivere medarbeidere til helhetlig og kostnadsorientert tenkning i forhold knyttet til tjenesteproduksjon, service og IKT. Motivere medarbeidere til målrettet, strategisk og løsningsorientert tenkning rundt forholdet tjenesteproduksjon, service og IKT. Motivere medarbeidere til aktiv deltagelse og forståelse rundt forholdet strategi, endringsprosess, valg og bruk av IKT løsninger. Effektiv styring og kontroll av tjenesteproduksjon og ressursbruk. Økonomistyring og tilgang til overordnet lederinformasjon. Sikre kvaliteten på beslutningsunderlag som grunnlag for beslutninger. Sikre tilgjengeligheten, forståelsen og flyten av nødvendig informasjon. Motiverte medarbeidere som har tilgang til og kunnskap om de til enhver tid tilgjengelig IKT virkemidler i sin tjenesteproduksjon, og strategien rundt dette. 2.3 Målgrupper IKT strategien er ment å være et styringsdokument for det politiske nivå og alle kommunale administrative enheter. IKT strategiens føringer skal legges til grunn ved utarbeidelse av tjenestespesifikke IKT strategier. Side 9 av 41

10 IKT strategien er ment å gi ansatte, kommunens samarbeidspartnere og leverandører generell oversikt og innsikt i rammer og arbeidsform IKT virksomheten tufter på. 2.4 Suksessfaktorer Forankring. Det er helt avgjørende at alt strategiarbeid er forankret i ledelsen, så også IKT strategien. Ledere på alle plan, administrativt som politisk, må gå foran som aktive pådrivere i alle faser av strategi arbeidet. Det er også viktig at den enkelte tjenesteutøver opplever å være en del av beslutningsleddet med tanke på at IKT skal være et verktøy for kvalitetsstyrking og gevinst for utøvelse Fra tjenesteoversikt, planer og mål til løsningsorientert IKT. Teknologien er et viktig verktøy for utvikling av kommunens servicenivå og samhandlingsmønster totalt sett, på tjenestenivå og som kommunikasjonskanal med interessegrupper og innbyggere. Teknologien er også et viktig virkemiddel for modernisering og omstilling. Nå er ikke teknologi en suksess i seg selv, men brukt strategisk riktig i samhandling med andre virkemidler, vil teknologien kunne være et effektivt verktøy. For utvikling av IKT strategi og løsninger forutsettes det at det i kommunens langtids og avdelingsplaner tas hensyn til problemstillinger knyttet til bruk og videreutvikling av IKT. Det skal nedfelles mål for kommunens bruk av informasjonsteknologi knyttet til promotering, politisk og administrativ utførelse, tjenesteproduksjon og informasjonskanalisering. Disse mål er ikke ment å være IKT løsningsorienterte, må ikke være for generelle men ha en overveid konkretisering og målbarhet i seg. (Jf. - Endringsmodell knyttet til for forvaltning av IKT løsninger.) Det viktige er at det skapes et uttalt tjenestemål og forståelse. Og ut fra dette uttale mål og strategi knyttet til tjenesteproduksjon og handlingsmønster, samt avdekke og uttale behovet for tilknytning av elektroniske tjenester. Dette vil danne forutsigbarhet og et godt grunnlag for IKT planarbeid. Derfor bør det rullerende tas et oppgjør med hvilke og hvordan Søndre Land kommune skal levere tjenester over tid for å kunne benytte dette i alt strategisk planarbeid. Når man har klart for seg hvor man skal og hva man skal utføre der, ja da skal veien bygges IKT ressurser og kompetanse. Søndre Land er en relativt liten kommune med de problemstillinger og begrensninger dette innebærer rundt muligheten for å avsette ressurser knyttet til IKT satsing. Strategi knyttet til ressurs og kompetansestyring i form av klarhet rundt økonomi, utvikling, prioritet, ressurser, ressursbruk etc. vil være av stor betydning med tanke på å styre og fremme elementer som kvalitetsheving og sikring, øke servicegraden, øke tilgjengligheten, fremme ansvarsfordeling, spesialisering og kompetanseutvikling. Økonomi. Det økonomiske aspekt vil ha betydning for all IKT drift og utvikling. Forholdet mellom ambisjoner og ressursbruk står sentralt. Strategi, planer og prioritering i alle ledd knyttet til IKT område vil derfor være av overordnet betydning for utnyttelse av de økonomiske rammer. Drift, vedlikehold og videreutvikling av kommunens IKT-tjenester fordrer løpende investeringer. Kost/nytte vurdering bør derfor gjennomføres i prosesser. Den generelle utviklingen. IKT teknologien er stadig og i rask utvikling. Behovet for og kravet til å besitte relevant faglig kompetanse er av største betydning og en utfordring. Søndre Land kommune skal i prinsippet ikke operere som pilotkommune på tekniske og programmessige løsninger. Imidlertid er det viktig å høste av erfaringer både internt, interkommunalt, nasjonalt og internasjonalt. Det å realisere gode og effektive løsninger som skal henge sammen er utfordrene. Ikke minst gjelder dette når økte krav til effektivisering og verktøykassen IKT i seg selv er i rask utvikling. IKT strategien skal ha som fokus å ivareta og støtte kommunens valg av elektroniske arbeidsverktøy innenfor rammen av egne og andres forutsetninger over tid skape forutsigbarhet. Programutvikling. Søndre Land kommune skal i prinsippet ikke operere som pilotkommune på tekniske og Side 10 av 41

11 programmessige løsninger. Egenutvikling av programløsninger skal ikke forkomme uten at dette er ytterst påkrevd og at det ikke finnes andre løsninger som kan anerkjennes. Standardisering innenfor IKT bruk og anskaffelse skal tilstrebes så langt praktisk mulig. Prioritet. Strategisk IKT utnyttelse må inngå i form av å være en løpende forbedringsprosess på alle nivå i organisasjonen og prioriteres i hverdagen. De elektroniske mulighetene utvikler seg raskt og tar stadig nye former. Nettet er en stadig viktigere og mer aktuell arena for utveksling av informasjon. Det kreves ressurser og prioritering for å opprettholde og utvikle nettjenester på lik linje med andre IKT tjenester, men det gir uante muligheter uavhengig av geografi og antall hendelser for tidsuavhengig informasjonsflyt. (Jf. Kommune 24/7). Brukerrelatert eksempler kan være: gi innbyggerne mulighet til å velge kommunikasjonsform, men prioritere de digitale kanalene ivareta informasjonsbehovet for ulike brukergrupper på ulike digitale kanalene hjemmesider, blogger etc. gi innbyggerne mulighet til å delta i debatt eller spørsmålsrunder ved direkte dialog på nettet utvikle tjenester med høy innovativ kvalitet gjøre flest mulig tjenester tilgjengelig på nett samhandle elektronisk med andre forvaltningsnivåer og offentlige virksomheter for å skape helhetlige offentlige tjenester ivareta personvernet og digitale signaturtjenester som sørger for sikker informasjonsbehandling frigjøre/omfordele ressurser gjennom effektivisering av forvaltningen ved bruk av IKT I tillegg kommer en rekke bakenforliggende IKT oppgaver som strategisk skal prioriteres for at tjenester og teknologi skal spille sammen. IKT personellressurser: IKT oppgavene spenner over en rekke fagfelt som er i relativ rask forandring. Det er og vil derfor være en utfordring å opprettholde og videreføre en faglig oppdatert driftsorganisasjon. Foruten selve rekrutteringsprosessen, skal det rullerende tas strategisk stilling til problemstillinger knyttet til: IKT tjeneste og servicenivå. Hva kan forventes av IKT seksjonen Hva forvetes av tjenesteytende IKT ressurser, systemansvarlige og superbrukere Hva kan forventes av den enkelte medarbeider Hvordan fordele oppgaver og ansvar Hvordan bygge opp og utvikle IKT hjelp og servicefunksjoner Hvordan bygge opp/tilegne kompetanse rettet mot forventet IKT service IKT teknisk drift og prosjekt. Spenner over en rekke oppgaver fra sikkerhet til PC/klient problematikk. På en rekke felt vil det være behov for avansert spesialkompetanse. I tillegg vil en rekke sentrale oppgaver løses kun en eller svært få ganger. Det skal rullerende tas strategisk stilling til problemstillinger knyttet til: Hvordan kvalitetssikre oppgaveløsninger Hva skal løses av IKT seksjonen Hvordan knytte opp kompetanse og personell ved behov Hvordan legge til rette og utvikle IKT ramme og avtaleverk IKT programvare og tilhørende systemelementer. Søndre Land kommunes programportefølje spenner over en rekke felles og tjeneste orienterte løsninger med flere typer av systemelementer knytte opp mot seg. Strategisk vurdering knyttet til programporteføljen vil være knyttet til elementer som: Hvem skal drifte det enkelte system Hva er IKT sitt ansvarsforhold knyttet til det enkelte system Skal systemet ha systemansvarlige og superbrukere Hva er prosedyrer og ansvar rundt fjernhjelp/driftsstøtte Side 11 av 41

12 Skal det enkelte system ha vedlikehold Skal vedlikeholde også innbære vedlikehold av følgesystemer databaser etc. Hvem skal utføre/kvalitetssikre vedlikeholdet intern/ekstern tjeneste Hvem skal bekoste vedlikeholdet Elementene over m/flere vil påvirke og sette føringer for en rekke parametre (økonomi, kompetanse, personell etc.) forbundet med strategivalg. Personell og kompetansestrategien er svært sentral i IKT sammenhengen. Her ligger nok det største og mest optimale forbedringspotensialet for IKT bruk og utvikling. Det vil være kost og brukseffektivt med godt skolerte IKT medarbeidere, systemansvarlige, superbrukere og brukere av systemer, mot at en rekke medarbeidere benytter systemer på en lite effektiv måte. Kompetanse: IKT kompetansen skal styrkes systematisk på IKT siden. Med dagens konglomerat av IKT elementer i en kommunal virksomhet vil det ikke være mulig å tilegne og opprettholde intern kompetanse på alle felt. Like viktig som intern kompetanse er det derfor å ha en strategi knytet til avrop av kvalifiserte ressurser innfor problemstillinger knytet til IKT drift, vedlikehold og prosjekt. Viktige strategiske valg knytet til kontinuitet, stabilitet og leveransebredde skal stå sentralt i strategiutformingen. 2.5 IKT anvendelse Knyttet opp mot tjenesteproduksjonens behov, er valg og bruk av IKT et strategisk virkemiddel for å effektivisere og utvikle forvaltning og drift av Søndre Land kommune. Gjennom tjenesteproduksjonens og de ansattes målrettede forståelse og anvendelse av IKT skal forholdene legges til rette for en styrt og forutsigbar forvaltning. Ved strategisk IKT anvendelse tilby tjenester med helhetlig service og brukerorientering, som sikrer kommunens innbyggere tilgjengelighet, åpenhet og relevante opplysninger forventet levert av det offentlige velferdstilbud. En kontinuerlig søken etter tilbud og et forvaltningsnivå hvor bruker og tilbyder føler nærhet og stor grad av løsningsforståelse, skal alltid være et sentralt mål. Organisasjonens mål og tjenestefokus, ikke teknologien, skal styre valg av IKT løsninger. Samtidig skal organisasjonen kontinuerlig utvikles i takt med de mulighetene IKT gir Kompetanse. IKT kompetansen må styrkes systematisk både blant ledere og ansatte. Dette gjelder på alle nivå og områder, fra kompetanse på strategisk tenkning og anvendelse, til grunnleggende datakompetanse og spesifikke ferdigheter Strategi, virksomhetsovergripende All virksomhet i Søndre Land kommune, dersom dette ansees formålstjenlig, skal aktivt benytte kommunens IKT løsninger. I dette ligger en klar føring at alle virksomhetsområder kontinuerlig skal vurdere sin IKT anvendelse. Ligger det til rette for det, skal det etableres felles og virksomhetsovergripende systemer. Alternative løsninger tillates i prinsippet ikke der det er etablert standarder eller fellessystemer. Skulle anvendelse av etablerte standarder eller fellessystemer imidlertid stride med personvernet, datasikkerheten eller lignende, skal alternative sideløsninger kunne vurderes. Disse strategiske føringene er virksomhetsovergripende og gir føring for all kommunal virksomhet. Informasjonskvalitet og informasjonsflyt. En optimal anvendelse og sikring av informasjon ville vært om en aktuell opplysning kunne hentes frem og vedlikeholdes fra samme kilde uavhengig av tid, sted, system og rutine. Der er vi ikke pr. d.d., imidlertid skal det strategisk legges vekt og fokuseres på konstruktiv informasjonsflyt for å samordne datakilder og redusere registreringer. Fag- og felles- systemer skal kunne kommunisere seg imellom og med hverandre, slik at informasjonsflyten er automatisert og datakvaliteten blir optimal. Det vises for øvrig til blant andre FAD s tilrådde - Referansekatalog for IT-standarder til bruk i offentlig sektor. I EU arbeides det med tilsvarende problemstillinger. Slike standarder vil være førende for Søndre Land kommune. FAD Forbuker- og administrasjonsdepartementet ( ) Side 12 av 41

13 Universell utforming. Sentrale standarder og krav til universell utforming skal legges til grunn ved utforming og valg av kommunens IKT-løsninger. Standardisering. I en rekke sentrale føringsdokumenter fokuseres det på standarder og standardisering. Søndre Land kommune skal også innenfor IKT bruk og anskaffelse tilstrebe, så langt praktisk mulig, strategisk å styre mot mest mulig intern standardisering innenfor IKT område. Dette ikke bare for å få kontrollert anskaffelse, men også for å styrke felles brukergrensesnitt og enhetlige og effektive IKT prosedyrer og støttefunksjoner. Side 13 av 41

14 3. IKT strategiens oppbygging og Tema IKT strategien er temamessig bygd opp etter strukturen i KS strategimal. Denne temainndelingen setter kommunens IT-arbeid inn i et nasjonalt perspektiv, både i forhold til andre kommuner og statlig satsing. De to første hovedkapitlene inneholder generelle strategibetraktninger og kommunens visjon for IKT i Søndre Land kommune. De etterfølgende underkapitler i hovedkapitel 3 er delt opp i form av aktuelle tema konkret knyttet til videre strategi og IKT utfordringer. Det enkelte tema er ment å være målrettede innspill og ledesnor knyttet til planarbeid og tiltak innenfor økonomiplanperioder. Hvert tema skal gi en oversikt over problemstillingen og kobling mot handlings og plandokumenter i from av å skissere: Mål Målene som er uttrykt i form av anbefalt strategi fra ledelse, tjenesteproduksjon, KS, andre offentlige og halvoffentlige instanser eller samarbeidspartnere. Status Kommunens status i forhold til målene. Målsetting for økonomiplanperioden Knytter kommunes IKT satsing til økonomiplanen gjennom å uttrykke hva kommunen vil oppnå i løpet av gjeldende økonomiplanperioden Kort, overordnet beskrivelse av de tiltak som skal gjennomføres i perioden. Det er handlingsplaner som skal beskrive detaljene knyttet til økonomi, organisering og gjennomføring, så den type informasjon skal ikke inn her. Tiltak nr Beskrivelse 1 Eksempel: Forbedre tilbudet av elektroniske skjema 2 3 Tema status: Ut fra den status Søndre Land kommune befinner seg i rundt formell strategiutvikling og strategisk ledelse på IKT område, er det i strategidokumentets temadel lagt vekt på tema knyttet til strategi og strategiutvikling (Tema: 3.1, 3.2, 3.3, og 3.7). I tillegg er det lagt vekt på tema 3.4 Interkommunalt IKT-samarbeid, da dette og de ovenfor nevnte tema er høyaktuelle ut fra dagens status. På nåværende stadiet og inntil de angitte tema 3.1 til 3.7 er behandlet, eventuelt bekreftet eller avkreftet som tema, vil ikke de andre temaene (3.8 til 3.23) aktualiseres på nåværende tidspunk. Side 14 av 41

15 3.1 Strategisk IKT-ledelse Fra planer, til IKT som strategisk valgt produksjonsverktøy. Gjennom bevisste mål og strategivalg skal oppfølging av kommunens planer bringe Søndre Land samfunnet inn i framtida. I tråd med de perspektiv, visjoner, mål og grep som planer bygger på, må det gjøres valg. Visjoner og perspektiv vil synliggjøre hva Søndre Land kommune vil ta som pådriveransvar for utvikling av samfunnet. På samme måte vil målene vise hva man ønsker å gripe tak i for framtida og de utfordringer og muligheter som ligger der. For å nå målene må det gjøres strategiske valg for hvordan disse skal nås, og i tråd med dette utarbeide planer og velge virkemidler, metoder og verktøy som skal benyttes. Slike valg må gjøres for interne tjenestemål som for promotering og utvikling av kommunen i bo og næringssammenheng. Altså, hva og hvordan vil man at kommunens forvaltnings, servicenivå og handlingsmønster skal fremmes og løses. En slik oppgave vil måtte være forankret i strategiske virksomhetsmål, foregå over tid og rullere. Men ettersom arbeidet skrider frem vil dette gi Søndre Land kommune et kraftig verktøy for strømlinjeforming, omstilling og modernisering. Strategisk IKT-ledelse handler i stor grad om omstilling og uttak av gevinster. For å kunne hente ut gevinster av kommunenes IKT satsing er det avgjørende at ledere på alle nivåer i organisasjonen har kunnskap og evne til virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, med utgangspunkt i de muligheter teknologien gir for effektivisering og utvikling av tjenester. Folkevalgte i kommunen skal også tilføres og ha tilstrekkelig kunnskap for å forstå og fatte strategiske beslutninger på IKT området. Mål ekommune 2012: 1. I løpet av 2009 skal toppledere i kommuner og fylkeskommuner ha opparbeidet tilstrekkelig kompetanse til å kunne lede arbeidet med å utvikle en IKT-strategi og realisere gevinster ved IKT-investeringer 2. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha gjennomført strategisk IKTplanlegging som er knyttet til kommunens overordnede målsettinger 3. I løpet av 2010 skal folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner ha opparbeidet kunnskap om betydningen av IKT som virkemiddel for omstilling, effektivisering og kvalitetsheving i egen kommune 4. I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne dokumentere gevinster ved IKT-investeringer 1. Ikke formelt igangsatt og gjennomført i Søndre Land kommune Målet er at kommunen i løpet av gjeldende økonomiplanperiode skal starte og få på plass grunnprinsippene for strategisk ledelse. Få på plass struktur, forståelse og tatt i bruk strategisk tenking som arbeidsverktøy knyttet til mål i ekommune Tiltak nr Beskrivelse 1 Opparbeide klarhet og kompetanse knyttet til strategisk IKT ledelse for ledere i kommunen, samt forankre dette politisk. 2 Gjennomføre strategisk IKT-planlegging knyttet til kommunens overordnede målsettinger. 3 Gjennomføre tiltak slik at folkevalgte i kommuner opparbeider kunnskap om betydningen av IKT som virkemiddel for omstilling, effektivisering og kvalitetsheving i egen kommune. 4 Introdusere strategisk tenkning som et arbeidsverktøy i kommunen. Side 15 av 41

16 3.2 Grunnlag for strategisk utforming. Strategisk utforming og planlegging forutsetter uttalte målsettinger i form overordnede og tjenesteytende mål. For å realisere mål og via strategisk tenkning overføre disse til konkrete handlinger og handlingsmønster kreves at den kommunale forvaltning er strukturert og definert. For IKT strategien er det i tillegg viktig at informasjon og informasjonsutveksling er kartlagt for intern og ekstern utveksling. For å utvikle IKT til formåltjenlig verktøy basert på mål og strategier, må derfor en rimelig detaljert forvaltnings og informasjonsoversikt utarbeides og vedlikeholdes over tid. Denne oversikt skal ikke være verktøyrelatert, men handlings og tjenesteorientert. Mål ekommune 2012: 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha gjennomført strategisk IKTplanlegging som er knyttet til kommunens overordnede målsettinger Mål Søndre Land kommune: 2. I løpet av 20XX skal Søndre Land kommune gjennomføre strategisk IKT-planlegging som er knyttet til kommunens overordnede målsettinger 3. I løpet av 20XX skal Søndre Land kommune starte kartleggingsprosjekt av tjenestespesifikk målsetting og strategi knyttet til IKT planlegging. 4. På sikt utarbeide og vedlikeholde oversiktlig forvaltnings og informasjonsoversikt med mål og strategi. 1. Den eksisterende tjenesteproduksjon og handlinger må isolert sett sies å fungere på en rimelig funksjonell måte. Imidlertid må det vel sies at en gjennomgang av handlinger, handlingsmønster, utførelse og koblinger godt tåler en formalisert kartlegging. 2. Det samme gjelder for informasjon og informasjonsflyt, og som for punktet over, tåler nok også koblinger mot offentlige føringer, rammebetingelser og krav en gjennomgang. Starte utarbeidelse av forvaltningsoversikt hvor politisk og administrativt servicenivå, tjenester, tjenesteproduksjon og informasjonsflyt står i sentrum. Målet er at øvelsen skal avdekke tjenesteforhold, informasjonsinnhold og informasjonsflyt. Legge grunnlaget for å stadfeste eller avlede mål og delmål, samt knytte disse strategisk opp mot service, tjenester, samhandlingsmønster og føringer i forvaltningen av Søndre Land kommunes produksjon. Dette vil avdekke det reelle behov knyttet til servicenivå, innhold og informasjonsflyt og i sin tur gi grunnlag for utvikling av strategisk IKT ledelse. Slik realisering vil gi et sterkt virkemiddel for modernisering og utvikling av det kommunale servicenivå og ikke minst grunnlag for strategiske valg av behov og virkemidler knyttet til IKT løsninger og verktøy. En full kartlegging av denne art må sees på som en relativt ambisiøs målsetting. For å høste erfaringer, tilpasse arbeidsmetoder og avdekke behov for detaljeringsgrad knyttet til at kartlegging skal benyttes som strategisk styringsverktøy, kan det synes fornuftig å gjennomføre øvelsen på en mindre og avgrenset del av forvaltningsstrukturen. Kort, overordnet beskrivelse av de tiltak som skal gjennomføres i perioden. Det er handlingsplanen som skal beskrive detaljene knyttet til økonomi, organisering og gjennomføring av tiltakene, så den type informasjon skal ikke inn her. Tiltak nr Beskrivelse Side 16 av 41

17 3.3 Forståelse av Offentlig IKT-politikk, rammer og føringer. Offentlig IKT-politikk Fornyings- og administrasjonsdepartementet skriver følgende om IKT-politikk/eNorge: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir i stadig sterkere grad en forutsetning for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlige tjenester IKT øker produktiviteten i landet. Derfor er også digital kompetanse i befolkningen, gode offentlige elektroniske tjenester og forutsigbare rammevilkår helt avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdens beste land å bo i. IKT er i sin natur grenseoverskridende og griper inn på alle sektorer og samfunnsområder. Med vilje til koordinering, gir dette store muligheter for gevinster. Vilje til tverrpolitiske initiativ, til å ta del i en helhetlig IKT-politikk til samarbeid gir en mer effektiv utnytting av samfunnets felles ressurser og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. Åpne standarder og åpen kildekode er ett eksempel, å skape en felles IKT-arkitektur i det offentlige er et annet mens samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å øke kompetansenivået i befolkning og næringsliv er et tredje. Offentlig IKT-politikk er nedfelt i en rekke styrende dokumenter. enorge 2009 det digitale spranget Sikkerhetsportal PKI elektronisk ID og signatur Bruk av åpne standarder og åpen kildekode i offentlig sektor ekommune 2012 lokal digital agenda, KS Stortingsmelding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle Med flere I tillegg er krav knyttet til annen tjenesteproduksjon nedfelt på en rekke områder herunder: IKT i PLO: IPLOS, Kommunikasjon helsenett, Samspill 2.0, IKT i helse og omsorg ( ) strategi og handlingsplan fra KS, ELIN-k prosjektet. IKT i skolen: Program for digital kompetanse ( ), Nye læreplaner, Kunnskapsløftet, IKT og grunnopplæringen - KS ( ), St.meld 31 ( ): Kvalitet i skolen. KS ekommune 2012 lokal digital agenda Med flere Kommunen må i henhold til egne satsingsområder selv plukke ut det som er relevant å forholde seg til av føringer, rammebetingelser og krav. Dette krever gjennomgang og beslutning knyttet opp mot intern og den totale forvaltning, overordnet som på tjenestenivå. Mål Søndre Land kommune: 1. Søndre Land kommune skal gjennomføre strategisk IKT-planlegging knyttet til kommunens overordnede målsettinger. I denne forbindelse er det et mål å kartlegge og danne en oversikt knyttet til eksterne føringer, rammebetingelser og krav. 2. På sikt er målet, ved enhver endringsprosess, å knytte prosessen opp mot føringer, rammebetingelser og krav. 1. Søndre Land kommune forholder seg til en rekke føringer, rammebetingelser og krav pr. d.d.. Imidlertid må det vel sies at dette ikke er ut fra strategiske vurderinger. En formalisert kartlegging tåler en gjennomgang. Kartlegge, forstå, vurdere og systematisere sentrale føringer, rammebetingelser og krav. Med kommunens politiske og administrative servicenivå, produksjon og informasjonsflyt i sentrum, knytte dette mot aktuelle offentlige føringer, rammebetingelser og krav. Og på samme måte knytte disse opp mot hvordan de vil påvirke kommunal forvaltning. Denne realisering vil gi et godt virkemiddel for modernisering og utvikling av det kommunale servicenivå og på mange måter være bærende for valg av IKT virkemidler og verktøy. Side 17 av 41

18 Tiltak nr Beskrivelse Side 18 av 41

19 3.4 Interkommunalt IKT-samarbeid Er i den rette form et virkemiddel for bedre og mer effektive kommunale tjenester. IKT gir muligheter til å samarbeide om oppgaveløsning i sann tid, uavhengig av fysisk plassering, personell og teknisk utstyr. Strategisk plan for Gjøvikregionen Gir generelle og noen mer spesifikke føringer for interkommunalt/regionalt samarbeid i Gjøvikregionen. Gjøvikregionen SIKT Søndre Land er svært positive til et tett og nært samarbeid innenfor IKT. Det legges ikke skjul på at dette sees på som en av de viktigste strategiske beslutninger vi står ovenfor på IKT siden. Vi står heller ikke tilbake for å mene at det også er og vil være det riktige. Denne holdning springer ut fra hovedargumentene: Gjennomføring av sentrale føringer (mer helhetlig offentlig sektor). Relativt hyppige rulleringer, så vel strategisk som teknologisk utviklingen skjer fort. Økt og enhetlig ressursmengde med mulighet for ansvar og kompetansefordeling. I denne sammenheng vil alle kommunene være viktige, men det kan ikke herske tvil om at Gjøvik er lokomotivet. Dersom det legges vekt på et GLT samarbeid, mener vi ut fra den erfaring vi har rundt samarbeidet til nå, at Gjøvik besitter den holdning, ryddighet og struktur, strategisk tenkning, kompetanse, ressursmengde og ledelsesholdning rundt IKT som små kommuner ikke vil kunne tilegne seg. Når så de ressurser Gjøvik kommune rår over trolig vil være knappe for å løse morgendagens IKT utfordringer, ser Søndre Land det som en av våre viktigste strategier å få til et formelt og utstrakt samarbeid. Søndre Land IKT tillater seg følgende slagord knyttet til et GLT samarbeid: Vi har et godt øye til Gjøvik IKT, hvordan skal vi sørge for at de får et godt øye til oss. Søndre Land er en relativt liten kommune med de problemstillinger og begrensninger dette innebærer rundt tilgang til ressurser som kan avsettes til IKT satsing. Elementer som kvalitetsheving og sikring, økt servicegrad, tilgjenglighet, mulighet for spesialisering, ansvarsfordeling og kompetanseheving, vil trolig være konsekvensen av et samarbeid. Generelt ville dette innebære forenkling og forbedring av IKT anvendelse på en rekke områder. Ikke minst kan system og superbruker roller fordeles og utvides med langt større grad av spesialisering og kompetanseheving rettet mot anvender leddet. I et slikt samarbeid ligger det av natur langt på vei en ensrettet IKT strategi. Når så denne strategi skal springe ut av overliggende og tjenesteytende strategier, sir det seg selv at en utstrakt strategitilpasning vil måtte vurderes og tilrettelegges. Og her ligger det kime til utfordringer og kanskje svelging av noen kameler. Imidlertid bør ikke motsetningene nødvendigvis være så store. Det gjelder å finne de riktige tilpasninger og løsninger, og all historie tilsier at dersom nabokommunene lykkes, ja da lykkes vår kommune også. Et interkommunalt samarbeid vil på ingen måte kun ha positive sider, så heller ikke et IKT samarbeid. På IKT siden kan følgende problemstillinger foruten strategiproblematikken være sentrale; Ikke herre i eget hus, lengre beslutningsvei, mindre nærhet på brukernivå o.s.v.. Om så dette skal demme opp for Søndre Land IKT s positive holdninger rundt samarbeid og muligheter for å løse morgendagens IKT utfordringer skal være usagt. Det forutsettes at videre føringer og avgjørelser rundt samarbeid og strategien rundt dette avklares på øverste administrative og politiske nivå. Side 19 av 41

20 Mål ekommune 2012: 1. I løpet av 2008 skal alle kommuner ha vurdert mulighetene for effektivisering og kvalitetsheving av forvaltning og tjenesteproduksjon gjennom interkommunalt IKTsamarbeid. 2. I løpet av 2009 skal kommuner som er del av et IKT-samarbeid ha utarbeidet egne strategidokumenter på basis av sin bestillerrolle. 3. I løpet av 2009 skal alle IKT-samarbeid ha utviklet egne strategidokument for egen virksomhet. Mål Søndre Land kommune: 4. Søndre Land kommune har som målsetting aktivt å vurdere effektivisering og kvalitetsheving av forvaltning og tjenesteproduksjon gjennom interkommunalt IKT samarbeid. 1. Initiativ og vurderinger knyttet til interkommunalt IKT-samarbeid er ikke nytt for Søndre Land kommune. År tilbake var kommunen i dialog med nabokommunen (Nordre Land) i et forsøk på å formulere og forme et samarbeid. Dette initiativet strandet, men det positive med prosjektet var den horisont og det perspektiv dette gav. 2. I ettertid, delvis i forbindelse med felles økonomisystem for GLT (Gjøvik, Land og Toten kommunene), ble det initiert og igangsatt føringer og handlinger knyttet til et interkommunalt samarbeid disse kommunene imellom. Frem til for relativt kort tid tilbake, må det kunne sies at veien har vært noe humpete og at fremdriften har dradd ut. Nå må det være lov å si at initiativet er reetablert og at det arbeides målrettet og aktivt. Søndre Land kommune har som mål å bidra aktivt i forbindelse med et Interkommunalt samarbeid. Søndre Land kommunen har derfor som mål å utarbeide og utvikle IKT strategi og andre nødvendige handlingsplaner og tilpasninger knyttet til det å være en positiv og aktiv partner i et samarbeidsbilde. Tiltak nr Beskrivelse 1 Utvikle og tilpasse IKT strategi for felles koordinering og tilpasning. 2 Delta aktivt rundt koordineringsproblematikken knyttet til samarbeid. 3 Kontinuerlig vurdere handlinger og handlingsmønster knyttet til å aktualisere et samarbeid. Her kan nevnes; Forvaltnings og produksjonsgjennomgang, gjennomgå informasjonsstatus og informasjonsflyt, knytning mot føringer, rammebetingelser og krav, klargjøre og tilpasse IKT visjon, mål og strategi knyttet til et samarbeid m.m. Side 20 av 41