Vann- og avløp til Hovedøya, Gressholmen og Langøyene

Transkript

1 RAPPORT Vann- og avløp til Hovedøya, Gressholmen og Langøyene OPPDRAGSGIVER Oslo kommune, Bymiljøetaten EMNE DATO / REVISJON: 31. mars 2017 / 00 DOKUMENTKODE: RIGm-RAP-002

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 2 av 25

3 RAPPORT OPPDRAG Vann- og avløpsnett Hovedøya DOKUMENTKODE RIGm-RAP-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Oslo kommune, Bymiljøetaten OPPDRAGSLEDER Siv Kristin Mellgren KONTAKTPERSON Truls Korsæth UTARBEIDET AV Marthe Røgeberg KOORDINATER SONE: UTM32 ØST: NORD: M.FL. ANSVARLIG ENHET 1013 Oslo Miljøgeologi GNR./BNR./SNR. 202/1, OSLO, 206/1, OSLO OG 2/2, NESODDEN SAMMENDRAG I forbindelse med etablering av nye vann- og avløpsledninger til øyene utenfor Oslo er Multiconsult ASA engasjert av Bymiljøetaten i Oslo kommune for å utarbeide tiltaksplan for forurenset grunn. Oppgravde masser som ikke er undersøkt før oppstart, må håndteres som forurenset frem til det foreligger dokumentasjon som viser noe annet. Foreliggende tiltaksplan inneholder en graveinstruks, og beskriver massehåndtering og spredningsbegrensende tiltak som må iverksettes ved etableringen av vann- og avløpsledningene, kummer og pumpehus. Dette gjelder kun for arbeider på land. Forurensningssituasjonen etter gjennomførte tiltak vil tilfredsstille akseptkriteriene for grønnstruktur og LNF-områder på hoveddelen av berørte områder, gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009. På fastlandet vil akseptkriteriene for havn tilfredsstilles. På småbåthavnene og driftsstasjonens områder vil forurensningssituasjonen tilfredsstille akseptkriteriene for næring. Tiltaket medfører graving og fjerning av masser i strandsonene. Dette krever tillatelse etter forurensningsloven. Dette er utarbeidet en egen søknad til fylkesmannen om dette. Tiltaket i sjø er ikke en del av tiltaksplanen, men er avklart med egen søknad til Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert (saksnr. 2017/8244. Arbeidene på Hovedøya og Gressholmen som berører områder vernet etter naturmangfoldloven blir også behandlet med egen søknad til myndighetene datert Tiltaksplanen må i henhold til forurensingsforskriftens kapittel 2 sendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus for godkjenning før terrenginngrep på land kan igangsettes. Kopi av tiltaksplanen og vedtaket fra Fylkesmannen må legges ved søknader til kommunen om igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven. Utførende entreprenør må følge opp tiltaksplanen under gravearbeidene. En miljøgeolog skal gjennomgå tiltaksplanen med entreprenør på et oppstartsmøte før gravearbeidene starter og følge opp håndteringen av forurensede masser under gravearbeidene. Etter avsluttet arbeid skal det utarbeides en sluttrapport som sendes Fylkesmannen for behandling Tiltaksplan for forurenset grunn utarbeidet og oppdatert iht. kommentarer fra oppdragsgiver. MARTHR SIR SKM REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Område- og tiltaksbeskrivelse Akershusstranda/Vippetangen Vann- og avløpstiltak Hovedøya Vann- og avløpstiltak Gressholmen Vann- og avløpstiltak Langøyene Vann- og avløpstiltak Akseptkriterier Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Akseptabel gjenværende forurensning Utførte miljøgeologiske grunnundersøkelser Undersøkelser på Akershusstranda/Vippetangen Forurensningssituasjon Undersøkelser på Hovedøya Forurensningssituasjon Undersøkelser på Gressholmen Forurensningssituasjon Undersøkelser på Langøyene Forurensningssituasjon Risiko for forurensningsspredning Tiltaksplan Prøvetaking av massene under anleggsarbeidene Vurdering av risiko for forurensningsspredning som følge av terrenginngrepet Risiko for forurensningsspredning under terrenginngrepet Graveinstruks Håndtering av anleggsvann Foreslåtte grenseverdier for utslipp Renseløsning og prøvetakingsprogram for anleggsvann Tidsplan Tiltak for Langøyene Disponering av masser Rene masser Naturlige masser av leire, silt eller fjell Stein og pukk Alunskifer Forurensede fyllmasser Avfall i gravemassene Levering til godkjent deponi Tiltak mot gass fra avfallsdeponiet på Langøyene Beredskap ved spill/uhell Kontroll og overvåking Gjennomføring av tiltakene av foretak med nødvendig kompetanse Sluttrapport Forurensningssituasjonen etter tiltak Oppsummering av tiltaksplan Risikovurdering sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Referanser RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 4 av 25

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Tegninger H100 Oversiktsplan VA-forsyning til øyene H140 Oversiktsplan - Hovedøya RIGm-TEG RIGm-TEG RIGm-TEG-006 Situasjonsplan forurenset grunn i Revierhavna Situasjonsplan forurenset grunn i Jernbanens og Arbeidernes båtforenings havn Situasjonsplan forurenset grunn på driftsstasjonen RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 5 av 25

6 1 Innledning 1 Innledning I forbindelse med etablering av nye vann- og avløpsledninger fra Akershusstranda/Vippetangen til Hovedøya, Gressholmen og Langøyene er Multiconsult ASA engasjert av Bymiljøetaten i Oslo kommune for å utarbeide en tiltaksplan for forurenset grunn. Tiltaket er en del av Bymiljøetatens prosjekt VA til øyene. I tillegg til ilandføringen av vann- og avløpsledningene på øyene etableres det kummer og pumpestasjoner på øyene. Traséer er vist i figur 1 og i vedlagt tegning H001. Figur 1. Foreløpig oversiktsplan over vannforsyning til øyene. Blå og grønne linjer viser nye vann- og avløpsledninger som skal etableres. Røde linjer er eksisterende anlegg. Det er mulig å forstørre figuren i tegning H100 som er lagt ved. Tiltaket vil gi et bedre vannforsyningsanlegg på Hovedøya, vann til Gressholmen og tilfredsstillende vannkvalitet på Langøyene. Det gir også en sikker og miljøvennlig håndtering av spillvann. Merk at figuren kun vises spillvannsledning til Revierhavna på Hovedøya. Det skal også legges vannledning, men trasé og tilkoblingspunkt på Akershusstranda er ikke avklart. Ny trasé vil følge en av de to eksisterende vannledningene merket med rødt. Fra Revierhavna og videre over Hovedøya, til Gressholmen og Langøyene legges vann- og spillvannsledning i samme trasé. Tiltaksplanen omfatter kun terrenginngrep på land. Etablering av sjøledninger omfattes ikke av tiltaksplanen, men er omfattet av egen søknad til Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert (fylkesmannens saksnummer 2017/8244 om tillatelse til mudring ved etableringen av sjøledninger. Arbeidene på Hovedøya og Gressholmen som berører områder vernet etter naturmangfoldloven blir også behandlet med egen søknad datert Tiltaket medfører graving og fjerning av masser i strandsonene. Dette krever tillatelse etter forurensningsloven. Dette er utarbeidet en egen søknad til fylkesmannen om dette. Foreliggende tiltaksplan beskriver massehåndtering, spredningsbegrensende tiltak som må iverksettes under anleggsarbeidene RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 6 av 25

7 2 Område- og tiltaksbeskrivelse Tiltaksplanen må i henhold til forurensingsforskriftens kapittel 2 sendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus for godkjenning før terrenginngrep på land kan igangsettes. Kopi av tiltaksplanen og vedtaket fra Fylkesmannen må legges ved søknader til kommunen om igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven. 2 Område- og tiltaksbeskrivelse Øyene ligger i indre Oslofjord. Hovedøya og Gressholmen er i Oslo kommune, og Langøyene i Nesodden kommune. Oslo kommune eier og drifter Langøyene. Øyene er tilrettelagt for og brukes til rekreasjon. Berørt areal på Hovedøya og Gressholmen er regulert til grønnstruktur i kommuneplan 2015 Oslo mot 2030, vedtatt Deler av tiltaksområdet på Hovedøya er regulert til småbåthavn gjennom kommuneplanen til Oslo kommune. Gressletta på Langøyene er regulert til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF i Nesodden kommunes kommuneplan. 2.1 Akershusstranda/Vippetangen Avløpsledningen skal tilkobles kommunalt nett via eksisterende utslippsledning og det blir ikke behov for graving. Vannledning skal kobles på eksisterende ledning på Akershusstranda. Området er avsatt til havneformål og kai i reguleringsplan S Vann- og avløpstiltak Det blir noe graving for å koble til eksisterende kum. 2.2 Hovedøya Hovedøya (gnr./bnr. 206/1, Oslo ligger i indre Oslofjord og er forbundet med fastlandet med offentlig båttransport. Med unntak av klosterområdet med verneverdige klosterruiner, er hele øya omfattet av Hovedøya landskapsvernområde. I tillegg er det to naturreservater og to plantelivsfredninger på øya, jf. forskrift om verneplan for Hovedøya vedtatt I tillegg til grøntstrukturen på Hovedøya er det tre småbåthavner nord på øya. Kommunens driftsstasjon er lokalisert i bukta i nord og Lindøysundet i sør Vann- og avløpstiltak Vannledningen kommer i land ytterst på Revierhavna i nord, ledningene føres til eksisterende bebyggelse og over øya til Lindøysund i sør, som vist på figur 2 og vedlagt tegning. Ledningstraséene vil i størst mulig grad legges i eksisterende veinett RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 7 av 25

8 2 Område- og tiltaksbeskrivelse Figur 2. Oversikt over vann- og avløpsanlegg som skal etableres på Hovedøya. Blå linje er ny vannledning, grønn stiplet linje er spillvannsledning og rød linje er eksisterende vann- og avløpsledning. Det er mulig å forstørre bildet i tegning H140, som er lagt ved. Gravedybden blir ca. 1 meter. I hovedtraséen fra Revierhavna til Lindøysund kan det på enkelte strekninger bli aktuelt å grave grøfter til 2 2,4 meters dyp. Antatt mengde overskuddsmasser fra etableringen av vann- og avløpsledninger på Hovedøya er ca m 3. Etableringen av vann- og avløpsledninger med mer skal koordineres med Bymiljøetatens delprosjekt 1 (DP1 opprydding av forurenset grunn i Revierhavna, Jernbanens og Arbeidernes båtforenings havn og driftsstasjonen i nord. 2.3 Gressholmen Gressholmen (gnr. 202/1, Oslo ligger mellom Hovedøya og Langøyene på strekningen det skal legges nye vann- og avløpsledninger. Øya brukes til rekreasjon og småbåthavn og er hyppig besøkt i sommersesongen, blant annet på grunn av serveringstilbudet på Gressholmen kro RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 8 av 25

9 2 Område- og tiltaksbeskrivelse Området der vann- og avløpsledningene skal ilandføres består av en brygge, noe fyllmasser over berg og en gangvei laget av gamle jernbanesviller. Vann- og avløpsledninger skal også legges i sjø til småbåthavnen Vann- og avløpstiltak Gressholmen har i dag ingen vannforsyning og har tidligere hentet vann med båt. Tiltaket vil forsyne øya med vann fra fastlandet via Hovedøya. For å sikre vannforsyning til kroen når den åpner igjen til sommersesongen i 2017 vil kommunen først legge en sjøledning fra Gressholmen med midlertidig tilkobling til eksisterende anlegg på Hovedøya. Det er utarbeidet egne søknader og en tiltaksplan for forurenset grunn for delstrekningen med midlertidig tilkobling mellom Hovedøya og Gressholmen. I forbindelse med ferdigstillelse av vann- og avløpstiltaket for øyene skal det etableres en kum ved Gressholmen kro og en kum i småbåthavna, i tillegg til nedgraving av sjøledningen ved ilandføringen, som vist i figur 3. Figur 3. Vann- og avløpsledningene fra de andre øyene skal ilandføres ved Gressholmen kro (til venstre i figuren og føres videre i sjø til småbåthavnen til høyre i figuren. Blå linje er ny vannledning. Grønn stiplet linje er spillvannsledning. Tiltaket antas å generere ca m 3 overskuddsmasser. 2.4 Langøyene Langøyene (gnr./bnr. 2/2, Nesodden ligger i Nesodden kommune og består av Nordre Langøya og Søndre Langøya, bundet sammen av en gresslette over et tidligere avfallsdeponi. Oslo kommune kjøpte Langøyene i 1902 og forvalter i dag Langøyene. Øyene er tilgjengelig med offentlig båttransport og har blitt brukt til rekreasjon, inkludert telting og bading i tiden etter deponeringen ble avsluttet Vann- og avløpstiltak På Langøyene kommer ledningene på land på Søndre Langøy, ved fergekaia. For å begrense oppgraving av forurensede masser og risiko for setningsskader, planlegges det å legge de nye vannog avløpsledningene, inkludert pumpesump for pumpehus, i tildekkingslaget med rene masser som skal legges over de forurensede massene. Vann- og avløpstiltaket på land vil generere ca. 150 m 3 overskuddsmasser RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 9 av 25

10 3 Akseptkriterier Figur 4. Vann- og avløpsledningene til Langøyene føres i land ved fergekaia nordøst på Langøyene. Blå linje er ny vannledning. Grønn stiplet linje er spillvannsledning. Oransje skravert flate viser restriksjonsområde på grunn av marint kulturminne. 3 Akseptkriterier 3.1 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn For å kunne vurdere forurensningsgraden i jord, har Miljødirektoratet utarbeidet veilederen «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» (TA-2553/2009. Tilstandsklassene er basert på risikovurderinger av helsekonsekvenser ved eksponering for miljøgifter, og de gir uttrykk for hvilke nivåer av miljøgifter som kan aksepteres ved forskjellig arealbruk. Tabell 1 viser fargekodene til Miljødirektoratets helsebaserte tilstandsklasser. Jord med innhold av miljøgifter som overskrider verdiene for tilstandsklasse 5, kategoriseres som farlig avfall, mens konsentrasjoner lavere enn tilstandsklasse 2 antas ikke å påvirke menneskers helse. Alle masser med konsentrasjoner av forurensning høyere enn Miljødirektoratets normverdier (tilstandsklasse 1, skal ved deponering behandles i henhold til forurensningsgrad. Tabell 1. Fargekoder og karakteristikk av tilstandsklassene for forurenset grunn (Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn». Tilstandsklasse Beskrivelse Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Øvre grense bestemmes av Normverdi Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Grensen for farlig avfall RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 10 av 25

11 3 Akseptkriterier 3.2 Akseptabel gjenværende forurensning Planlagt fremtidig arealbruk på hoveddelen av tiltaksområdet er grønnstruktur eller friluftsområde (vist som LNF-område i arealdelen til Nesodden kommunes kommuneplan, som tilsvarer mest følsom arealbruk. For denne arealbruken kan det i henhold til Miljødirektoratets veileder aksepteres tilstandsklasser som vist i tabell 2. Tabell 2. Aksepterte tilstandsklasser for arealbruk bolig og grønnstruktur. Dybde Aksepterte tilstandsklasser 0-1 m Klasse 2 eller lavere Spesielle krav gjelder for jord til dyrkning ved boliger og grønne barnehager >1m Klasse 3 eller lavere Klasse 4 hvis en stedspesifikk risikovurdering med hensyn til spredning kan dokumentere at risikoen er akseptabel Akershusstranda For havner kan det i henhold til Miljødirektoratets veileder aksepteres tilstandsklasser som vist i tabell 3. Tabell 3. Aksepterte tilstandsklasser for arealbruk trafikk/industri gitt i veileder TA-2553/2009. Dybde Aksepterte tilstandsklasser 0-1 m Klasse 3 eller lavere Klasse 4 hvis en stedspesifikk risikovurdering med hensyn til spredning kan dokumentere at risikoen er akseptabel >1m Klasse 3 eller lavere Klasse 4 hvis en stedspesifikk risikovurdering med hensyn til spredning kan dokumentere at risikoen er akseptabel Klasse 5 hvis en stedspesifikk risikovurdering med hensyn til både human helse og spredning kan dokumentere at risikoen er akseptabel Småbåthavnene og driftsstasjonen For arealbruk havn kan det i henhold til Miljødirektoratets veileder aksepteres tilstandsklasser tilsvarende minst følsom arealbruk (industri og trafikkareal. For å sikre oppnåelse av målene om å rydde opp til en forurensningssituasjon som ikke utgjør noen helserisiko for brukerne og ingen risiko for forurensningsspredning eller miljøskade, anbefales det å tilfredsstille akseptkriteriene som gir mer beskyttelse enn for arealbruk havn. Eksponeringsscenarioene for brukerne av havnene og driftsstasjonen vil ikke tilsvare det som ligger til grunn for akseptkriteriene for mest følsom arealbruk, da varig opphold i havneområdene og bygningene og dyrking av grønnsaker ikke er relevant. Det vil kun være lengre opphold i havneneområdene enkelte dager per år for båtvakter med overnatting i bygningene. Barn i havneområdene vil være i følge med en voksen (ordinært medlem, jf. båtforeningenes vedtekter. Beliggenheten på en øy gjør arealene lite tilgjengelig for ferdsel uten oppsyn av en voksen RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 11 av 25

12 4 Utførte miljøgeologiske grunnundersøkelser Etter en vurdering av planlagt arealbruk og eksponeringsscenarioer for småbåthavnene og driftsstasjonen, anbefales det å grave ut forurensede masser som ikke tilfredsstiller veilederens akseptkriterier for arealbruk sentrumsområder/næring, jf. tabell 4. Tabell 4. Aksepterte tilstandsklasser for arealbruk sentrumsområder/næring gitt i veileder TA- 2553/2009. Dybde Aksepterte tilstandsklasser 0-1 m Klasse 3 eller lavere >1m Klasse 3 eller lavere Klasse 4 hvis en stedspesifikk risikovurdering med hensyn til spredning kan dokumentere at risikoen er akseptabel Klasse 5 hvis en stedspesifikk risikovurdering med hensyn til både human helse og spredning kan dokumentere at risikoen er akseptabel 4 Utførte miljøgeologiske grunnundersøkelser 4.1 Undersøkelser på Akershusstranda/Vippetangen I forbindelse med Vann- og avløpsetatens omlegging og rehabilitering av vann- og avløpsnett på Akershusstranda i 2012 til 2015 ble det påvist forurensede masser i tilstandsklasse 5 på kaiområdet av DMR AS (DMR Miljø og Geoteknikk AS, Ifølge sluttrapporten skyldes forurensningen trolig forekomsten av alunskifer nær kaien Forurensningssituasjon Lokaliteten er i dag registrert med akseptabel forurensning i henhold til areal- og resipientbruk i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase (lokalitetsnr i grunnforurensningsdatabasen. Det er uklart av sluttrapporten fra tiltakene som ble gjennomført i 2015 om berørte masser ved mulig tilkoblingspunkt på Akershusstranda er rene eller forurenset (men innenfor akseptkriteriene. 4.2 Undersøkelser på Hovedøya I forbindelse med Bymiljøetatens oppryddingsprosjekt for havneområdene og driftsstasjonen, utførte Multiconsult supplerende undersøkelser av Revierhavna, kommunens driftsstasjon i bukta i nord og Jernbanens og Arbeidernes båtforeningshavn (Multiconsult ASA, Resultatene ble sammenstilt med resultatene fra undersøkelsene utført av NGI og Norconsult AS i henholdsvis 2010 og 2012 og det ble utarbeidet en egen tiltaksplan for opprydding av forurensede masser. I 2013 utførte NGI miljøtekniske grunnundersøkelser på kommunens driftsstasjon sør på Hovedøya. Det ble påvist forurensede masser i til og med tilstandsklasse 5 på driftsstasjonen. På området nærmest punktet for påkobling av ny vannledning ble det påvist forurensede masser i tilstandsklasse 2. For komplette analyseresultater vises det til NGI-notat fra 2013 (NGI, Forurensningssituasjon På Hovedøya er det påvist forurensede masser over akseptkriteriene for planlagt arealbruk i småbåthavnene og kommunens driftsstasjon, inkludert driftsstasjonens område sør i Lindøysund. Det RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 12 av 25

13 4 Utførte miljøgeologiske grunnundersøkelser er ikke mistanke om forurensning i grunnen på områdene utenfor havnene og driftsstasjonens to områder. Småbåthavnene på Hovedøya er undersøkt for miljøgifter flere ganger. Det er påvist sterk forurensning til og med tilstandsklasse 5 og over grensen for farlig avfall der det skal graves for vannog avløpsledninger i småbåthavnene og kommunens driftsstasjon (Multiconsult ASA, 2017; NGI, 2010; Norconsult AS, Forurensningen stammer bl.a. fra vedlikehold av småbåter, avfallshåndtering og håndtering av maskiner. NGI har også påvist sterk forurensning i massene ved avfallsfyllingen på den østlige utstikkeren til Hovedøya (NGI, Risikovurderingen som ble utført av NGI konkluderte med at det ikke foreligger risiko for spredning fra fyllingen. Situasjonsplaner for forurenset grunn i havnene som ble undersøkt av Multiconsult i 2017 er lagt ved (tegning 04, 05 og 06. For figurer med situasjonsplan for forurenset grunn på driftsstasjonen i Lindøysund vises det til teknisk notat utarbeidet av NGI i 2013, med NGI-dokumentnr TN, og for forurensningssituasjon for strekket fra Jernbanens båtforenings havn til Oslo sjøskole vises det til NGIs rapport fra undersøkelsene som ble utført i 2010 med dokumentnr (NGI, Undersøkelser på Gressholmen I 2017 tok Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY i Oslo kommune ut én jordprøve fra masser under tresvillene i stien fra sjøen opp mot Gressholmen kro. Det ble påvist forurensning av benso(apyren (4,0 mg/kg TS og polyaromatiske hydrokarboner (PAH (37 mg/kg/ TS i tilstandsklasse Forurensningssituasjon Det er påvist forurensede masser over akseptkriteriene for planlagt arealbruk på tiltaksområdet ved Gressholmen kro (Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, I sedimentprøvene fra Gressholmen småbåthavnen ble det påvist sterk forurensning av kvikksølv og organiske forbindelser, som kan knyttes til virksomhet i småbåthavnen (NGI, Forurensningen på Gressholmen kan også stamme fra tidligere flyplass og malingsfabrikk på øya. For komplette analyseresultater for Gressholmen vises det til notatet utarbeidet av EBY i 2017 (Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, 2017 og NGI-rapport Undersøkelser på Langøyene I det øverste fyllmasselaget ble det påvist sterk forurensning, hovedsakelig av metaller (bly, sink, kobber, arsen, kvikksølv, kadmium, krom og nikker til og med tilstandsklasse 5 og over grensen for farlig avfall. Det ble også påvist organiske miljøgifter, som PAH, benzen og tyngre alifater (C12-C35 til og med tilstandsklasse 5 i jordprøvene, men hovedsakelig i dypere lag (Multiconsult AS, 2013; Multiconsult AS, 2014; Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Forurensningssituasjon Grunnundersøkelsene utført på Langøyene har avdekket sterk forurensning over akseptkriteriene for aktuell arealbruk (park på land. Forurensningen skyldes avfallsmassene som er deponert under gressletta. For detaljerte rapporter fra de miljøtekniske grunnundersøkelsene vises det til rapportene med Multiconsults dokumentnummer RIGm-RAP-001 og -002 og EBYs kontroll av overflatejord fra 2014 (Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 13 av 25

14 5 Tiltaksplan 4.5 Risiko for forurensningsspredning Tidligere undersøkelse utført av NGI har vurdert at forurensningen i småbåthavnene på Hovedøya utgjør en risiko for forurensningsspredning til sjø (NGI, Risikovurderingen NGI har utført for avfallsfyllingen nær Oslo sjøskole på Hovedøya konkludert med at det ikke foreligger risiko for spredning fra fyllingen (NGI, Det er risiko for forurensningsspredning fra det gamle avfallsdeponiet på Langøyene (Multiconsult AS, Forurensningen spres hovedsakelig ved erosjon av fyllingsfrontene. Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune jobber med å sikre fyllingen mot spredning av miljøgifter til omgivelsene. Videre er det vurdert at det er anbefalt å følge Mattilsynets advarsel mot selvfanget fisk og sjømat fra indre Oslofjord. De høye konsentrasjonen av metaller og PAH i sjømat i indre Oslofjord stammer fra flere forurensningskilder, og det er sannsynlig at dette inkluderer småbåthavnene på øyene og avfallsfyllingen på Langøyene. 5 Tiltaksplan Det er påvist forurenset grunn på deler av tiltaksområdet. Tiltaket utløser krav om tiltaksplan for forurenset grunn, gitt i forurensningsforskriften kapittel Prøvetaking av massene under anleggsarbeidene Det er behov for prøvetaking av massene på Akershusstranda, ved tilkoblingspunktet sør på Hovedøya og begge tilkoblingspunktene på Gressholmen under gravefasen for å avklare forurensningsgraden og endelig disponering av massene. Prøvene må tas av person med miljøfaglig kompetanse. Oppgravde masser som ikke er undersøkt før oppstart, må håndteres som forurenset. Graveinstruks og massehåndtering er beskrevet i avsnitt 5.4 og Vurdering av risiko for forurensningsspredning som følge av terrenginngrepet 5.3 Risiko for forurensningsspredning under terrenginngrepet Vi legger til grunn at massene som skal graves ut består av grove fraksjoner av pukk og moderat til sterkt forurensede fyllmasser over grensen for farlig avfall. Risikoen for forurensningsspredning i gravefasen er vurdert som liten dersom entreprenør følger anbefalingene i tiltaksplanen RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 14 av 25

15 5 Tiltaksplan Følgende spredningsveier er aktuelle i gravefasen: Spredning med omdisponerte masser Oppgravde forurensede masser som fylles tilbake til et område med lavere forurensningsgrad, kan spre forurensning til rene eller mindre forurensede områder. Risikoen avhenger av i hvilken grad entreprenør har kontroll på forurensningsgraden til oppgravde masser. Spredning med støv Eventuell spredning med støv fra oppgravde masser avhenger i stor grad av vær- og vindforholdene i gravefasen, og kan spre forurensning lokalt eller til sjø. Avrenning fra eksponerte/oppgravde masser Eventuell mellomlagring av masser som ikke er dekket til i regnvær kan medføre forurensningsspredning til underliggende grunn på grunn av avrenning. Risikoen anses som moderat, da forurensningen mest sannsynlig vil bindes til jordpartiklene. Risikoen avhenger i stor grad av nedbørsforholdene i utgravingsfasen. Oljeforurensning i fri fase Det er lite sannsynlig at det påtreffes masser med fri fase kreosot eller olje på tiltaksområdene. Området det er størst sannsynlighet for likevel å treffe på masser med fri fase kreosot eller olje er i området med sandige masser sør-øst i Revierhavna, der det tidligere har vært lagret et oljefat og kreosotimpregnerte stolper. Grunnvannstransport Forurensning kan spres fra massene til vann som trenger inn i gravegropa. Under de miljøtekniske grunnundersøkelsene ble det ikke registrert grunnvann i noen av prøvepunktene der det ble gravd til antatt naturlig grunn, som berøres av tiltaket. Spredning til og med grunnvann er vurdert som lite relevant. Anleggsvann Forurensning kan spres med anleggsvann som må lenses fra grøfter. Forurensningen kan være løst eller bundet til partikler i vannet. I tillegg kan utslipp av vann med mye partikler skade miljøet ved utslippspunktet på grunn av tilslamming eller endring av leveområdet til dyr og planter. Sjø er mindre følsom for utslipp av anleggsvann, sammenlignet med ferskvannsforekomster, blant annet på grunn av strømmer og bevegelser i sjø som gir større innblanding i vannsøylen. Sjøvann har også høyere bufferkapasitet enn ferskvann. Gravearbeidene vil hovedsakelig foregå over grunnvannstand og havnivå, og det er liten sannsynlighet for oppsamling av vann i grøftene som skyldes inntrenging av grunnvann. Tiltaksområdene består i dag av permeable flater, unntatt sørøst i Revierhavna og delvis på driftsstasjonens områder som har asfaltdekke. Overflatevann infiltrerer naturlig i grunnen der det er permeable flater. Det er ingen offentlige overvannsnett på tiltaksområdet. Dersom grøftene blir stående åpne under perioder med nedbør, kan det bli aktuelt å håndtere vann fra grøftene, fordi dypereliggende masser i stor grad består av tilnærmet tett leire eller fjell med begrenset mulighet for infiltrasjon RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 15 av 25

16 5 Tiltaksplan Eventuelt anleggsvann som må håndteres på annen måte, må håndteres på en måte som sikrer mot forurensningsspredning og ulempe for miljøet. Menneskelig eksponering via oralt inntak, hudkontakt og støveksponering Kan være aktuelt for arbeiderne under gravefasen. Uaktuelt for forbipasserende, dersom arbeidsområdet er skjermet for uvedkommende. Anbefalte tiltak for å redusere risikoen for forurensningsspredning er beskrevet i avsnittene med graveinstruks og om disponering av masser. 5.4 Graveinstruks På grunn av nærheten til verneområdene på Hovedøya og nærheten til sjø, må det graves med varsomhet for å sikre at forurensede masser og støv ikke spres til områder utenfor tiltaksområdene eller til sjøen. Spesielt graving i strandsonen vil påkreve varsomhet for å forhindre spredning til sjø. Opprydding av forurensede masser på Akershusstranda Alle forurensede masser som ikke tilfredsstiller akseptkriteriene for industri/trafikk skal graves opp og leveres til godkjent deponi, jf. tabell 3. Opprydding av forurensede masser på Hovedøya I småbåthavnene og driftsstasjonens områder, skal alle masser som ikke tilfredsstiller akseptkriteriene for arealbruk sentrumsområder/næring (forurenset over tilstandsklasse 3, graves ut og leveres til godkjent deponi, jf. tabell 4. For øvrige områder skal alle masser forurenset over akseptkriteriene for mest følsom arealbruk graves ut og leveres til godkjent deponi, jf. tabell 2. Figurer som viser forurensningssituasjonen i småbåthavnene og driftsstasjonen i nord finnes i vedlagte tegninger fra tiltaksplanen for oppryddingsarbeidene på Hovedøya (tegning nr. 04, 05 og 06. Masser som graves ut ved den gamle avfallsfyllingen nær Oslo sjøskole må håndteres i henhold til forurensningsgraden kartlagt av NGI i 2010, det vil si som tilstandsklasse 4 og 5. Se tabeller og figurer i NGI-rapport R. Opprydding av forurensede masser på Gressholmen Ved Gressholmen kro skal masser forurenset over akseptkriteriene for mest følsom arealbruk graves ut og leveres til godkjent deponi, jf. tabell 2. I småbåthavnen skal alle masser som ikke tilfredsstiller akseptkriteriene for arealbruk sentrumsområder/næring (forurenset over tilstandsklasse 3 graves ut og leveres til godkjent deponi, jf. tabell 4. Opprydding av forurensede masser på Langøyene På Langøyene må forurensede masser over akseptkriteriene for mest følsom arealbruk graves ut og leveres til godkjent deponi, jf. tabell 2. Med bakgrunn i den sterke forurensningsgraden, begrensede deponeringsmuligheten eksternt og Eiendoms- og byfornyelsesetatens i Oslo kommunes planlagte tiltak for sikring av avfallsdeponiet på Langøyene er det anbefalt egne oppryddingstiltak for Langøyene. Se avsnitt 5.7, Tiltak for Langøyene RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 16 av 25

17 5 Tiltaksplan Tiltak for å begrense risiko for forurensningsspredning under terrenginngrepene Spredningsbegrensende tiltak: Oppgravde masser må håndteres som forurenset med mindre det kan legges frem dokumentasjon for at massene er rene (under normverdiene gitt i vedlegg 1 til forurensningsforskriften kapittel 2. Oppgravde masser må ikke omdisponeres eller mellomlagres utenfor tiltaksområdene. Oppgravde masser fra småbåthavnene og driftsstasjonens områder på Hovedøya må ikke omdisponeres eller mellomlagres utenfor havne- og driftsstasjonsområdene. Utførende foretak må til enhver tid ha kontroll på oppgravde masser og mellomlagrede masser, og sikre at massene ikke blandes med masser med annen forurensningsgrad eller rene masser. På dager med sterk vind eller perioder med lite nedbør, bør entreprenør vurdere tildekking av oppgravde masser for å hindre forurensningsspredning med massene og støv. Ved gravearbeidene nær strandkant eller i sjø, må det etableres tiltak for å sikre at gravearbeidene ikke påvirker vannmiljøet negativt. For eksempel siltgardin og/eller lenser i sjø. Effekten av tiltakene må kontrolleres og vurderes før, under og etter terrenginngrepet. Entreprenør må sikre at forbipasserende ikke kommer i kontakt med forurensede masser eller åpne grøfter på forurensede områder. For å hindre forurensningsspredning under mellomlagring av masser, må følgende tiltak gjennomføres: Masser som skal mellomlagres må oppbevares i god avstand til sjø. Forurensede masser kan mellomlagres på områder med tilsvarende eller høyere forurensning, innenfor det respektive tiltaksområdet. Oppgravde masser som ikke er undersøkt må mellomlagres på tette dekker eller i beholder. Mellomlagrede forurensede masser bør dekkes til for å sikre at forurensningen ikke spres ved nedbør eller sterk vind. Dersom forurensede masser skal mellomlagres på et område med lavere forurensning, må massene lagres på tette dekker eller i beholder. Dersom masser skal mellomlagres utenfor tiltaksområdene, må det søkes om tillatelse til å mellomlagring fra Fylkesmannen. 5.5 Håndtering av anleggsvann Mulige vannmengder som må håndteres er usikre, da det avhenger av nedbørsmengden, størrelsen på åpen gravegrop og mektighet til tett dypereliggende leire eller fjell. For et «verste scenario» kan man ta utgangspunkt i ekstremnedbør på 50 mm/døgn, med 100 % avrenning til en åpen gravegrop. Det er da ikke tatt hensyn til infiltrasjon i grunnen. Dette er svært konservativt, sammenlignet med maksimalt målte nedbørsmengde målt, på Blindern målestasjon i Oslo av Meteorologisk institutt, på ett døgn de siste 13 siste månedene, som var på 27,0 mm 24.mai RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 17 av 25

18 5 Tiltaksplan Dybden på grøftene vil hovedsakelig være ca. 1 meter og vil ikke stå åpne over lengre perioder. På enkelte strekninger i Revierhavna og Lindøysund på Hovedøya kan det bli aktuelt å grave grøfter til 2,0-2,4 meters dyp. Mengden anleggsvann som må håndteres vil med stor sannsynlighet være liten. Dersom det likevel skulle bli nødvendig å håndtere anleggsvann fra grøftene, må entreprenøren ha tilgang til utstyr for rensning av vannet før utslipp til sjø eller infiltrasjon i grunnen. Mulige utslippspunkt Lenset anleggsvann fra åpne grøfter kan infiltreres i permeable masser på tiltaksområdet med lik eller høyere forurensningsgrad som fra gravegropen vannet er lenset fra. Dersom det viser seg at infiltrasjonskapasiteten til massene ikke er tilstrekkelig, kan man vurdere å slippe vannet til sjø med god bevegelse i vannsøylen. Entreprenøren må være oppmerksom på at de private avløpsledningene på Hovedøya også leder til sjø. Forurensningskomponenter i anleggsvannet Det er påvist moderat til sterk forurensning av metaller, alifater >C 12-C 35, TBT, PCB og PAHforbindelser på deler av tiltaksområdet. Nedbørsvann som ikke infiltrerer naturlig i grøfta antas å ha lengst oppholdstid i åpne groper. Metaller, TBT, PCB og PAH-er lite vannløselige og vil i stor grad være bundet til partikler. Alifatene er også lite vannløselige. Hoveddelen av eventuell oljeforurensning i anleggsvannet vil finnes i overflaten. ph Eventuelle betongarbeider vil kunne gi perioder med høy ph i anleggsvannet. Sjøvann har imidlertid en god bufferkapasitet, så utslipp av eventuell basisk anleggsvann vil ikke ha betydning for resipienten. Suspendert stoff Gravearbeider i leire vil kunne generere betydelige mengder partikler og anleggsvannet vil i perioder kunne ha høyt innhold av suspendert stoff (i form av leirpartikler. Høyt innhold av suspendert stoff er uønsket siden det kan bidra til spredning av partikkelbundet forurensning og medføre tilslamming av naturresipient. Vurdering av akseptable grenseverdier ved utslipp til sjø Ifølge veilederen TA er det generelt ikke krav til risikovurderinger av spredning til resipient for forurenset grunn i tilstandsklasse 3 og lavere. Eventuell forurensning og suspendert stoff i anleggsvann som infiltreres i masser lokalt på tiltaksområdene vil i stor grad holdes tilbake i massene og vil med liten sannsynlighet spres til grunnvann, sjø eller omkringliggende områder. Bekkelagsbassenget, som er resipient for eventuelt vann som slippes ut i sjø, er registrert i Vann-nett med middels økologisk tilstand og ingen informasjon om kjemisk tilstand (vann-nett.no. Miljømålene for Bekkelagsbassenget er god økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand før perioden etter år 2027, blant annet på grunn av forurensning fra flere diffuse kilder. I Naturbase er det registrert funn av arter av nasjonal forvaltningsinteresse; nordlig slangestjerne (Ophiura robusta og vanlig sandskjell (Mya arenaria, i bløtbunn ytterst i bukta mellom de to utstikkerne på Hovedøya. Det er også registrert sjøfugler av nasjonal forvaltningsinteresse i området RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 18 av 25

19 5 Tiltaksplan På land er det påvist flere forbindelser som myndighetene har ført opp som prioriterte miljøgifter i grunnen. Ettersom disse stoffene er lite vannløselige, anses spredning med suspendert stoff i eventuelt anleggsvann å ha størst betydning. Hoveddelen av oljeforurensningen vil samles i overflaten på vannet og være synlig som oljefilm. Ved utslipp av oljeholdig avløpsvann fra virksomheter regulert av forurensningsforskriften kapittel 15, stilles det krav om rensing til 50 mg/liter. Samme utslippsverdier har vært brukt ved utslipp av oljeholdig vann fra tunnelprosjekter (CEDR, Dette kan blant annet skyldes tidligere begrensninger i renseteknologien. I dag finnes det bedre renseteknologi. For å redusere mengden oljeforurensning som slippes ut til sjø, må man rense anleggsvannet med oljeutskiller ved oljefilm på anleggsvannet. Sjøvann har høy bufferkapasitet og relativt god evne til å motstå variasjoner i ph. Utslipp til sjø ved Revierhavna, driftsstasjonens områder, Gressholmen og Langøyene vil være i sjø med god bevegelse, mens utslipp til bukta på Hovedøya vil være til sjø med noe mindre bevegelse i vannsøylen. God innblanding av anleggsvannet i sjøvannet vil kunne spre og bidra til å fortynne eventuelt suspendert stoff og forurensning fra utslippspunktet. For å unngå å konsentrere forurensningen og slamme til sjøbunnen, bør man velge utslippspunkt der det er god innblanding i vannsøylen Foreslåtte grenseverdier for utslipp Foreslåtte grenseverdier for utslipp av suspendert stoff, ph og olje er basert på Fylkesmannen i Oslo og Akershus sine veiledende grenseverdier for utslipp fra midlertidig anleggsvirksomhet til sjø, tidligere tillatelser til utslipp fra midlertidig anleggsvirksomhet og etter vurdering av risiko for aktuell resipient. Følgende grenseverdier foreslås: Suspendert stoff: 400 mg/liter ph: 6-10 Olje: 20 mg/liter For partikkelbundet forurensning vil en rensemetode som sikrer at grenseverdier på 400 mg/l overholdes føre til at det er liten risiko for spredning av forurensende stoffer med anleggsvannet Renseløsning og prøvetakingsprogram for anleggsvann Mulige renseløsning kan være en eller flere (etter behov mobile sedimentasjonscontainere på tiltaksområdet, som anleggsvannet samles i før utslipp resipient. Det må gjennomføres vannprøvetaking før utslipp til resipient for å bekrefte at vannkvaliteten tilfredsstiller de foreslåtte grenseverdiene. Vannprøver må analyseres for suspendert stoff, ph og olje. Dersom det observeres synlig oljefilm på vannet, må det etableres en oljeutskiller i tillegg til sedimentasjonscontainer(e. Resultatene må vurderes av en person med relevant miljøfaglig kompetanse. Dersom det er klart at renseløsningen fungerer tilfredsstillende og at innholdet av forurensningskomponentene er stabilt lavt, kan det i samråd med Fylkesmannen vurderes å forenkle prøvetakingsprogrammet RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 19 av 25

20 5 Tiltaksplan 5.6 Tidsplan Planlagt oppstart er høsten 2017 eller i Anleggsarbeidene antas å pågå i mindre enn ett år. 5.7 Tiltak for Langøyene Tildekking med rene masser er vurdert som det mest hensiktsmessige tiltaket for å redusere helserisikoen for brukerne av området og redusere risikoen for forurensningsspredning (Multiconsult AS, 2013, RIGm-RAP-01 og Multiconsult AS, 2015, RIGm-NOT-006. Fordelene ved å grave ut hele eller deler av deponiet er vurdert som ubetydelig eller ingen sammenlignet med ulempene (inkludert risiko for forurensningsspredning (Multiconsult AS, Forurensningen må dekkes med minimum 1 meter rene masser under et gressdekke for å hindre direkte kontakt med forurenset grunn, hindre eksponering via støv og redusere risikoen for forurensningsspredning med partikler og ved erosjon av fyllingsfrontene. 5.8 Disponering av masser Rene masser Rene masser (tilstandsklasse 1 kan disponeres fritt, med mindre annet regelverk setter krav til disponeringen (f.eks. plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven. Det må dokumenteres at masser som fylles tilbake ikke inneholder stoffkonsentrasjoner over normverdi eller svartelistede/fremmede arter. Det gjøres oppmerksom på at avfallsprodusent til enhver tid må kunne redegjøre for hvor rene masser er omdisponert og mengden som er omdisponert Naturlige masser av leire, silt eller fjell Antatt naturlige masser kan i utgangspunktet bli liggende eller håndteres som rene, dersom prøvetaking har avdekket at massene er rene. Dersom antatt naturlige masser likevel viser tegn til forurensning (synlig forurensning, lukt eller avfall, må disponeringen avklares etter supplerende prøvetaking og analyser Stein og pukk For å redusere behovet for uttransport av masser og mengden som må leveres til deponi, kan det være aktuelt å sortere ut fraksjoner større enn 50 mm og håndtere utsortert fraksjon over 50 mm som ren og finstoffet i henhold til påvist forurensningsgrad. Dersom utsorterte fraksjoner over 50 mm er synlig forurenset, må fraksjonen håndteres i henhold til påvist forurensningsgrad. Eventuelt kan synlig forurensning vaskes av Alunskifer Dersom det påtreffes alunskifer, må skiferen håndteres som forurenset grunn. Alunskifer kan være syredannende og inneholde lav-radioaktive stoffer og må derfor leveres til deponi som har særskilt tillatelse etter forurensningsloven til å ta imot denne typen avfall. Dette er mest relevant ved Akershusstranda Forurensede fyllmasser Forurensede masser i tilstandsklasse 2 kan forsøkes gjenbrukes i den øverste meteren på tiltaksområdet i den grad det er mulig. Forurensede masser i tilstandsklasse 3 kan forsøkes RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 20 av 25

21 5 Tiltaksplan gjenbrukes dypere enn 1 meter i den grad det er mulig, og i den øverste meteren i småbåthavnene og på driftsstasjonen på Hovedøya, jf. tabell 2 og tabell 4. Overskuddsmasser fra Langøyene Signalene fra Miljødirektoratet er at deponimasser ikke kan fylles tilbake på Langøyene. Alle oppgravde masser må dermed leveres til godkjent mottak for farlig avfall og tillatelse til å ta imot masser med TOC mellom 5,9 og 16,8 % (Multiconsult AS, 2013, RIGm-RAP Avfall i gravemassene Avfall i oppgravde masser, for eksempel tegl, metallavfall, glass og plast, skal sorteres ut og leveres til godkjent avfallsmottak Levering til godkjent deponi Forurensede masser og masser som ikke er prøvetatt, må leveres til godkjent mottak eller deponi. Forurensede masser under grensen for farlig avfall, må leveres i henhold til forurensningsgrad til ordinært deponi med tillatelse etter forurensningsloven. Masser over grensen for farlig avfall, må leveres til deponi med tillatelse til å ta imot avfall over grensen for farlig avfall. Dersom forurensede masser skal leveres til inert deponi, må massene karakteriseres i henhold til avfallsforskriften kapittel 9. Avfallsprodusenten må karakterisere avfallet før levering til inert deponi. Behovet for supplerende undersøkelser, for eksempel utlekkingstester, bør avklares med aktuelt deponi i god tid før oppgravingen av massene igangsettes. Masser fra Langøyene Forurensningsgraden og massenes innhold av organisk karbon (TOC begrenser deponimulighetene for overskuddsmassene fra Langøyene. 5.9 Tiltak mot gass fra avfallsdeponiet på Langøyene Gassmålingene som ble utført av ETech Miljø AS i 2013 tyder på noe gassproduksjon i deponiet (Etech Miljø AS, Mengden og kvaliteten på gassen var for lav til å drive et gassanlegg. I overvåkingsbrønnene ble det målt metankonsentrasjoner til og med 5 %, som tilsvarer nedre eksplosjonsgrense (LEL for metan. Ved fremtidige terrenginngrep og ved målinger i sigevannsbrønnene må man utvise aktsomhet, da gnistdannelse kan antenne gassen. Tildekkingslaget over deponimassene må være tilstrekkelig permeabelt for å sikre at gass ikke samler seg i lommer eller konsentreres i soner med lavere permeabilitet. Under gravearbeider i deponimassene og undersøkelser i sigevannsbrønner må det utvises aktsomhet for å unngå gnistdannelse. Dette gjelder også ved undersøkelser i sigevannsbrønnene Beredskap ved spill/uhell Dersom det skulle oppstå en uventet forurensningssituasjon slik som f. eks. spill av olje skal følgende tiltaks iverksettes: Pumping av vann fra gravegrop stanses inntil en egnet håndtering er ordnet. Lenser må legges ut for å avgrense oljeforurensning i sjø RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 21 av 25

22 5 Tiltaksplan Absorbenter må legges ut ved behov. Ved akutt forurensning, må også følgende etater varsles: Kommunens beredskap mot forurensning (brannvesenet. Kystverket Kontroll og overvåking Oppstartsmøte der tiltaksplan gjennomgås med utførende entreprenør. Ved etablering av siltgardin eller andre tiltak for å sikre at terrenginngrepet ikke påvirker vannmiljøet negativt, må siltgardinen kontrolleres jevnlig. Entreprenør må ha rutiner for kontroll av om siltgardin er intakt og visuell kontroll om det er tilslamming av områder utenfor siltgardinen. Det forutsettes at en miljøgeolog foretar visuell inspeksjon av gravemassene og tar ut representative jordprøver for kjemisk analyse under utgraving og eventuelt etter ferdig utførte tiltak. Dersom det under arbeidet oppdages uventet forurensning som kan medføre akutt spredning- eller helsefare plikter entreprenør å stanse arbeidet og kontakte miljøgeolog for å vurdere situasjonen. Vurderingen kan innebære prøvetaking og kjemiske analyser. Entreprenøren skal ha nødvendig beredskap på stedet for å stanse akutt forurensning samt fjerne og/eller begrense virkningen av den. Eventuelt behov for videre overvåkning og/eller etterkontroll vil vurderes i sluttrapporten Gjennomføring av tiltakene av foretak med nødvendig kompetanse 5.13 Sluttrapport Utførende foretak må kunne dokumentere ovenfor myndighetene at de oppfyller kravene som følger av ansvarsrettsystemet i plan- og bygningsloven, jf. byggesaksforskriften (SAK10 og eventuelle krav om særlig faglig kompetanse dersom myndighetene stiller krav om det, jf. forurensningsforskriften 2-7. Det gjøres oppmerksom på at kravene som følger av ansvarsrettsystemet i plan- og bygningsloven utløses dersom tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Forurensningsmyndigheten kan også stille krav om at tiltakshaver benytter foretak med særlig faglig kompetanse, jf. forurensningsforskriften 2-7. Dokumentasjonen foreligger ikke ved tidspunktet for utarbeidelsen av tiltaksplanen og må eventuelt legges frem for myndighetene på et senere tidspunkt. Det skal utarbeides en sluttrapport som sendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus senest 3 måneder etter at gravearbeidet er avsluttet. Sluttrapporten skal inneholde: Beskrivelse av hvilke grunnarbeider som er utført, inkludert omdisponerte masser. Beskrivelse av hvordan tiltaksplanen er fulgt opp, inkludert eventuell restforurensning, håndtering av anleggsvann og lignende. Dokumentasjon på at gjenværende masser er innenfor akseptkriteriene for gjeldende arealbruk (industri og trafikkområde RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 22 av 25

23 5 Tiltaksplan Dokumentasjon på deponering av forurensede gravemasser og avfall ved godkjent mottak (veiesedler. Beskrivelse av eventuelle avvik fra foreliggende tiltaksplan Forurensningssituasjonen etter tiltak Etter gjennomførte tiltak vil eventuell gjenværende forurensning tilfredsstille akseptkriteriene for mest følsom arealbruk på områdene med arealbruk grønnstruktur og LNF (Langøyene, Gressholmen og store deler av Hovedøya. Risikoen for helse- og miljøskade for brukerne av områdene, nærliggende områder og resipient vil være redusert og innenfor Miljødirektoratets anbefalinger for aktuell arealbruk Oppsummering av tiltaksplan Forurensningsforskriftens kapittel 2, Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, inneholder bl.a. krav om at det skal utarbeides en tiltaksplan dersom forurensningsforskriftens normverdier er overskredet. Tabell 5 presenterer de 7 punktene som omfattes av 2-6, krav til tiltaksplan. Tabell 5. Presentasjon av punktene som omfattes av 2-6, krav til tiltaksplan. Punkt i 2-6 Kortfattet beskrivelse Kapittel Redegjørelse for undersøkelser som er foretatt Redegjørelse for fastsatte akseptkriterier Vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet Redegjørelse for hvilke tiltak som skal gjennomføres, samt tidsplan for gjennomføring Redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres Redegjørelse for kontrolltiltak Dokumentasjon av at tiltaksgjennomføringen blir utført av godkjente foretak Det er utført grunnundersøkelser i småbåthavnene og driftsstasjonen på Hovedøya, ved ilandføringen på Gressholmen og på Langøyene. Det vil bli utført supplerende prøvetaking i forbindelse med tiltaket. Akseptkriterier for helserisiko er fastsatt iht. Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 (mest følsom arealbruk for grønnstruktur og LNF, og akseptkriteriene for næring i småbåthavnene og driftsstasjonen. Risiko for spredning av forurensning som følge av grunnarbeidene vurderes å være liten så lenge tiltaksplanen følges. Tiltaksplanen redegjør for graveinstruks, spredningsreduserende tiltak og massehåndteringen. Ønsket fremdrift er med oppstart i 2017 og anleggsperioden antas å være på mindre enn 1 år. Alle forurensede overskuddsmasser skal leveres godkjent mottak dersom de ikke kan gjenbrukes i tiltaket. Påtreffes andre typer masser enn beskrevet i tiltaksplanen, skal en miljøgeolog tilkalles for en nærmere vurdering av massene og ev. prøvetaking og kjemiske analyser. En miljøgeolog skal føre tilsyn under tiltaksfasen, samt bistå med oppfølging og supplerende prøvetaking. Entreprenør skal føre logg over sluttdisponering av berørte forurensede masser. Veiesedler skal tas vare på slik at dette kan dokumenteres i sluttrapporten. For tiltak i forurenset grunn forutsettes det at entreprenøren skal kunne tilfredsstille krav som følger av ansvarsrettsystemet i plan- og bygningsloven dersom tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, og/eller eventuelle særskilte krav til faglige kvalifikasjoner bestemt av forurensningsmyndigheten Error! Reference source not found. Foreligger ikke ved tidspunktet for utarbeidelsen av tiltaksplanen RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 23 av 25

24 6 Risikovurdering sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 6 Risikovurdering sikkerhet, helse og arbeidsmiljø I henhold til krav i byggherreforskriften (BHF har vi som prosjekterende utført en risikovurdering med hensyn på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA ved gjennomføringen av arbeidene beskrevet i denne tiltaksplanen for forurenset grunn. Identifiserte risikoforhold som byggherren må vurdere videre og påse blir ivaretatt i anbudsgrunnlaget og SHA-planen for arbeidene er presentert i tabell 6. Byggherren må også sørge for at risikoforhold knyttet til samordning med andre arbeidsoperasjoner blir vurdert og ivaretatt. Tabell 6. Identifisering av risikoforhold relatert til SHA ved anleggsarbeider i forurenset grunn. Multiconsults sjekkliste for risikofylte og miljøskadelige forhold på bygge- og anleggsplasser er benyttet som underlag (utarbeidet på grunnlag av 5, 8c og 9 i BHF. Risikoforhold Arbeidsoperasjon/mulig hendelse Anbefalt tiltak A Arbeid som innebærer fare for helseskadelig eksponering for støv, støy eller vibrasjoner. Håndtering av mulig forurensede masser / vann kan medføre fare for eksponering via hudkontakt og innpusting av støv/gass etc. Tiltaksplanens risikovurdering konkluderer imidlertid med at mulig forurenset masse ikke medfører nevneverdig helsefare for anleggsarbeiderne. Det er ikke behov for spesielle helsemessige tiltak for arbeiderne utover vanlig verneutstyr. Entreprenør må overholde yrkeshygieniske krav fra arbeidstilsynet RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 24 av 25

25 0 Referanser Referanser CEDR. (2016. Management of contaminated runoff water: current practice and future research needs. DMR Miljø og Geoteknikk AS. (2015. Sluttrapport, miljø, Akershusstranda-Kongens gate, Oslo, DMR-saksnr Oslo. Etech Miljø AS. (2013. Feltundersøkelse, CH4 produksjon, avfallsdeponi på Langøyene. Kristiansand. Multiconsult AS. (2013. Miljøteknisk undersøkelse. Langøyene avfallsdeponi RIGm-RAP-01. Oslo. Multiconsult AS. (2014. Risikovurdering av forurensning i deponi. Langøyene avfallsdeponi RIGm-RAP-003. Oslo. Multiconsult AS. (2014. Supplerende undersøkelser - land. Langøyene avfallsdeponi RIGm-RAP-002. Oslo. Multiconsult AS. (2015. Utgraving av hele eller deler av deponiområdet. Langøyene avfallsdeponi RIGm-NOT Oslo. Multiconsult ASA. (2017. Hovedøya DP1 - Supplerende undersøkelser og tiltaksplan for forurenset grunn, RIGm-RAP-001. Oslo. NGI. (2007. Oslo havnedistrikt - Prøvetaking i småbåthavner og på strender. Kartlegging av sediment og kjemiske analyser. NGI-rapport Oslo. NGI. (2010. Miljøteknisk undersøkelse, Hovedøya, Oslo, rapportnr Oslo. NGI. (2013. Miljøteknisk grunnundersøkelse på Lindøysund, Hovedøya - Datarapport, Dokumentnr TN. Oslo. Norconsult AS. (2014. Miljøteknisk grunnundersøkelse, innledende vurdering av tiltak. Oslo. Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten. (2013. Resultater av vannprøver fra Langøyene - eks mikrobiologi. Oslo. Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten. (2014. Langøyene - tilstand på toppjord og sand på sandstrand. Oslo. Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten. (2017. Gresshomen kro - sviller i gangsti, notat FUS. Oslo RIGm-RAP mars 2017 / 00 Side 25 av 25

26 Rev. Beskrivelse Dato BYMILJØETATEN VA-FORSYNING TIL ØYENE Tegn. Fag Kontr. Godkj. Format RIVA A1 Dato Format/Målestokk: Akershusstranda - Langøyene Oversiktsplan Status 1:5000 Konstr./Tegnet Kontrollert HELK ST Detaljprosjekt Oppdragsnr. www Tegningsnr. Godkjent SKM Rev. H100 00

27 p lip S p pli S 1 VK K1 S Klosterruin S lip p p lip S pp S li Fyr Rev. Beskrivelse Dato BYMILJØETATEN VA-FORSYNING TIL ØYENE Tegn. Fag Kontr. Godkj. Format RIVA A1 Dato Format/Målestokk: Hovedøya Oversiktsplan 1:2000 Status Konstr./Tegnet Detaljprosjekt Oppdragsnr. www HELK Kontrollert ST Tegningsnr. Godkjent SKM Rev. H140 00