Innhold 1 Innledning Metode Tiltaket...4

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG VA-ledninger til Hovedøya, Gressholmen og Langøyene DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen SØK-NOT-002 OPPDRAGSGIVER Oslo kommune, Bymiljøetaten OPPDRAGSLEDER Siv Kristin Mellgren KONTAKTPERSON Truls Korsæth SAKSBEHANDLER Vegard Meland og Silje Røysland KOPI ANSVARLIG ENHET 1034 VA-teknikk Innhold 1 Innledning Metode Tiltaket Bakgrunn Landfall Generelt Revierhavna Lindøysund Gressholmen kro Gressholmen småbåthavn Langøyene Områdebeskrivelse Revierhavna Lindøysund Gressholmen kro Gressholmen småbåthavn Langøyene Vurdering av tiltaket Kilder Vegard Meland Silje Røysland Siv Kristin Mellgren REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 1 Innledning Oslo kommune ved Bymiljøetaten planlegger å legge vann- og avløpsledninger ut til noen av øyene i Oslofjorden. Ledningene legges på sjøbunnen, men ved landfallene må de graves ned i strandsonen. Dette arbeidet krever tillatelse etter forurensningsforskriften. Dette notatet er en del av søknadsmaterialet om mudring i lokalitetene Revierhavna og Lindøysund på Hovedøya, Gressholmen kro og Gressholmen småbåthavn på Gressholmen og Langøyene fergekai, se figur 1. Arbeidene på Hovedøya og Gressholmen er planlagt innenfor områder vernet etter naturmangfoldloven. Det er utarbeidet en egen søknad for arbeider innenfor verneområdene SØK-NOT januar 2016 Side 2 av 15

3 1 Revierhavna 2 Lindøysund 4 Gressholmen småbåthavn 3 Gressholmen kro 5 Langøyene Figur 1: Trasé for VA-anlegg fra Vippetangen til Hovedøya og videre til Gressholmen og Langøyene. Områdene som omfattes av søknaden er navngitt og markert 1-5. Fiolett sirkel er pumpestasjon SØK-NOT januar 2016 Side 3 av 15

4 2 Metode Dette arbeidet er basert på tilgjengelig kilder og egen befaring. Kilder er oppgitt fortløpende i teksten. Det er tidligere gjort en rekke undersøkelser av forurenset grunn i Indre Oslofjord, og det er også utført ulike tiltak (mudring og overdekking). Det er ikke tatt egne prøver i de berørte lokalitetene gjennom dette arbeidet. 3 Tiltaket 3.1 Bakgrunn Øyene i Oslofjorden har i dag ulike vannkilder. Der er lagt vannledning til Hovedøya, og de fleste bygg på øya er knyttet til denne. Ledningsnettet på øya er gammelt, og det er problemer med både kapasitet og trykk. På Gressholmen er det ikke vann. Dette har tidligere vært løst med å frakte vann med båt. Denne ordningen ble avsluttet i På Langøyene er det borevann, med vannkvaliteten er dårlig /4/. Mattilsynet har pålagt Oslo kommune å sørge for tilfredsstillende drikkevannskvalitet på Langøyene. Spillvann håndteres på ulike måter. Det finnes septiktanker, men flere av disse er trolig utette, slik at mye lekker ned i grunnen. Mye avløp går trolig direkte til sjøen. Tiltaket vil gi et bedre vannforsyningsanlegg på Hovedøya, og gir etterlengtet vann til Gressholmen og Langøyene. Det gir også en sikker og miljøvennlig håndtering av spillvann. Merk at det kun legges spillvannsledning til Revierhavna. Eksisterende sjøledninger for vann fra fastlandet til Hovedøya skal ikke erstattes. Fra Revierhavna og videre over Hovedøya, til Gressholmen og Langøyene legges vann- og spillvannsledning i samme trasé. 3.2 Landfall Generelt Ledningene legges som sjøledninger på bunnen av sjøen. Vannledningen har dimensjon 160 mm og spillvannsledning 200 mm. Disse vil bli belastet med betonglodd for å motvirke oppdrift og for å sørge for at de ligger stabilt for ulike strømninger på sjøbunn. Ved landfallene vil de ligge på sjøbunnen til kote -3,5. Fra den dybden må de dekkes for å unngå skade på ledningene fra båter, bølgeslag og frost/isgang. Figur 2 viser prinsipp for overgangen fra sjøledninger på bunnen til de tas på land. Merk at dybden refererer til kartgrunnlag NN2000. Figur 3 viser grøftesnitt for ledningene ved landfallene. I bunnen av grøfta legges et fundament av knust stein (minimum 20 cm tykkelse). Dette dekkes med duk før ledningene legges. Ledningene dekkes så med et nytt lag med knuste masser. Stedlige masser fylles så i grøfta. Grøfta skal graves med stabile graveskråninger. Dette krever slake skråninger (ned mot 1:3), noe som gir stor bredde på grøfta. Det er anslått at den vil ha en maksimal bredde på 6 meter. Det er antatt at det er løsmasser ved landfallene. Om det er fjell må dette pigges bort. Dette vil i så fall gi langt smalere grøft SØK-NOT januar 2016 Side 4 av 15

5 moh. Betonglodd Figur 2: Snitt som viser ledning lagt på sjøbunn og videre nedgravd i strandkanten Figur 3: Grøftesnitt for ledning nedgravd i strandsonen (i løsmasser) For å grave grøft og legge ledninger ved landfallene benyttes gravemaskin fra land der det er grunt, men det meste av arbeidet vil skje fra lekter. Massene legges på lekter der de avvannes. Stedlige masser tilbakefylles over ledningene. Alt arbeidet skal foregå innenfor siltgardin. Berørt område under sjønivå som berøres vil variere. Figuren over viser veldig slake skråninger. De kan trolig gjøres noe brattere. Dybden på grøfta, og dermed inngrepene, er størst ved land. Grøfta blir gradvis grunnere ned til kote -3,5. For å anslå berørt areal under sjøen er det forutsatt en grøftebredde på seks meter i strandkanten. Denne bredden går ned til null ved kote -3,5. Det er også gjort et anslag for hvor store massemengder som må graves opp. De samme forutsetningene gjelder. De største massemengdene blir ved land. Arbeidet vil gi overskuddsmasser. Erfaringsmessig vil dette bli ½ kubikk masse per meter grøft. Disse overskuddsmassene fraktes til land på lekteren. Der lastes de over til lastebil og fraktes bort. Videre avhending av disse avhenger av forurensningsgrad Revierhavna Ledningen kommer i land ytterst på Revierhavna. Her blir det behov for en ca. 25 meter lang grøft under vann. Med slake skråninger gir dette et berørt område under vann på ca. 75 m 2. Totalt volum masse som graves opp er ca. 130 m 3. Av dette er m 3 overskuddsmasser som fraktes til land SØK-NOT januar 2016 Side 5 av 15

6 Figur 4: Landfallet på Revierhavna er på motsatt side av steinfyllingen. Figur 5: Landfall på Revierhavna. Rød strek er eksisterende vannledninger, mens grønn stipling er ny spillvannsledning SØK-NOT januar 2016 Side 6 av 15

7 3.2.3 Lindøysund På Lindøysund graves ledningene ned i strandsonen. Det er langgrunt i dette området. Figur 6 viser prinsippskisse av landfallet og videre legging i sjø. Grøfta blir ca. 75 meter lang under vann. Med slake skråninger gir dette et berørt område under vann på ca. 225 m 2. Totalt volum masse som graves opp er ca. 390 m 3. Av dette er ca. 38 m 3 overskuddsmasser som fraktes til land. Restriksjonsområde (marint kulturminne) Vannledning til Lindøya) Figur 6: Landfall Lindøysund. Blå strek er ny vannledning, grønn stiplet strek er ny spillvannsledning og rød strek er eksisterende vannledning Figur 7: Landfall Lindøysund SØK-NOT januar 2016 Side 7 av 15

8 3.2.4 Gressholmen kro Fra Lindøysund legges ledningen i sjøen før den kommer opp på land ved brygga ved Gressholmen kro. Her er det langgrunt, og grøfta blir ca. 70 meter lang. I dette området blir det mange ledninger siden det skal føres ledninger videre i samme grøft til Gressholmen småbåthavn. Det er her forutsatt en bredde i strandkanten på 8 meter. Dette gir et berørt område under vann på 280 m 2. og et volum på 490 m 3. Mengden overskuddsmasse vil også øke med flere ledninger. Ved å regne 0,75 kubikk per meter grøft gir dette noe i overkant av 50 m 3 overskuddsmasser. Gressholmen kro Småbåthavn Figur 8: Landfall på Gressholmen kro (til venstre) og Gressholmen småbåthavn (til høyre). Blå strek er ny vannledning, mens grønn stiplet strek er ny spillvannsledning Gressholmen småbåthavn Fra brygga ved Gressholmen kro legges det videre sjøledninger som kommer i land ved Gressholmen småbåthavn, se figur 8. Her blir grøfta ca. 30 meter lang. Dette gir et berørt areal under vann på 90 m 2 og et volum på 160 m 3. Dette gir 15 m 3 med overskuddsmasser. Figur 9: Landfall Gressholmen kro SØK-NOT januar 2016 Side 8 av 15

9 3.2.6 Langøyene På Langøyene kommer ledningene på land på Søndre Langøy ved fergekaia, se figur 10. Her blir grøfta ca. 30 meter lang under vann. Dette gir det samme areal og volum som på Gressholmen småbåthavn. Berørt areal og volum under vann på hhv. 90 m 2 og 160 m 3, og 15 m 3 med overskuddsmasser. Restriksjonsområde (marint kulturminne) Fergekai Figur 10: Landfall på Langøyene. Blå strek er ny vannledning, mens grønn stiplet strek er ny spillvannsledning 4 Områdebeskrivelse 4.1 Revierhavna Forurensningstilstand Småbåthavnene på Hovedøya er undersøkt for miljøgifter flere rekke ganger. Det ble foretatt mudring i I forkant av dette utførte Aquateams undersøkelser /1/. Deres konklusjon var at sedimentene i hele undersøkelsesområdet var forurenset med tungmetaller, TBT, PAH og PCB. Konsentrasjon av disse miljøgiftene var generelt høyere i det øverste laget, men det underliggende leirholdige materialet var også forurenset med enkelte miljøgifter. Det forurensede laget var fra 0,1 meter til 0,9 meter tykt. Etter de gamle klassifiseringsreglene /8/ var forurensningen i klasse V for PCB, TBT og benso(a)pyren i de fleste prøvepunkter og mange tungmetaller i klasse IV. Årsaken til forurensingen er langvarig virksomhet knyttet til småbåthavner. Det ble foretatt omfattende mudring i småbåthavnene, se figur 11. I forbindelse med dette arbeidet ble det imidlertid ikke foretatt mudring i området er ledningen planlegges å ilandføres. Basert på tidligere arbeider må man anta at massene der ledningen skal graves ned er sterkt forurenset SØK-NOT januar 2016 Side 9 av 15

10 Revierhavna Lindøysund Figur 11: Oversiktskart over mudring. Utarbeidet av NGI /3/. Rød strek viser planlagt landfall for VA-ledning Naturforhold Landfallsområdet består av en opparbeidet havn. Det er en slipp like vest for landfallet. Det er ikke registrert naturverdier i området. Området inngår i sin helhet i Hovedøya landskapsvernområde. Se ellers søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene /5/ Kommunale planer Kommuneplanen for Oslo /6/ viser det berørte arealet som «bruk og vern av sjø og vassdrag». På land er formålet «grønnstruktur» Rekreasjon, fiske etc. I og med at tiltaksområdet består av en småbåthavn har det stor verdi for de som har båt. For andre er verdien her begrenset. Hele Hovedøya er imidlertid meget viktig for friluftsliv. Oslofjorden regnes for å være en av landets mest produktive fjorder, og fjorden brukes både til fritidsfiske og næringsfiske. Indre Oslofjord er fiskerik og viktige gyteområder for blant annet torsk. Tiltaksområdet er imidlertid begrenset, og det er ingen fiskeriinteresser der Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved ledningstraseen /10/. Norsk Maritimt Museum er kontaktet i forbindelse med arbeidet. De har vurdert sjøtraseen med tanke på kulturminner, og har ingen anmerkninger til tiltaket SØK-NOT januar 2016 Side 10 av 15

11 4.2 Lindøysund Forurensningstilstand Norges Geotekniske Institutt (NGI) foretok undersøkelser av en rekke strender og badeplasser i 2005 /2/. Det ble da også tatt tre prøver på Lindøysund. Det ble funnet høye verdier av benso(a)pyren og TBT og PAH. Grunnet forurensing ble badestranda tildekket med sand/tynne leirlag (se figur 11) Naturforhold Landfallsområdet består av ei badestrand med tilført sand. Her er det registrert en naturtype, «bløtbunns-områder i strandsonen» med den laveste verdien (C) /9/. Området inngår i sin helhet i Hovedøya landskapsvernområde. Se ellers søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene /5/ Kommunale planer Kommuneplanen for Oslo /6/ viser det berørte arealet som «bruk og vern av sjø og vassdrag». På land er formålet «grønnstruktur» Rekreasjon, fiske etc. Området har stor verdi for rekreasjon siden det er ei mye brukt badestrand. Det er ingen fiskeriinteresser i tiltaksområde Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved ledningstraseen /10/. Norsk Maritimt Museum er kontaktet i forbindelse med arbeidet. De har vurdert sjøtraseen med tanke på kulturminner, og har ingen anmerkninger til tiltaket. 4.3 Gressholmen kro Forurensningstilstand Som en del av NGIs undersøkelser i 2005 ble det tatt én prøve på stranda ved Gressholmen kro /2/. Prøvepunktet ligger like sør for planlagt ledningstrasé. I det ble det funnet forhøyede verdier av bly og benso(a)pyren tilsvarende daværende tilstandsklasse III. Det ble funnet forhøyede verdier av noen tungmetaller og PAH/TBT tilsvarende tilstandsklasse II. Det er ingen kjente forurensningskilder i området, så forurensningen skyldes antakelig diffus forurensning i indre Oslofjord Naturforhold Landfallsområdet består av ei brygge. Her er det registrert en naturtype, «bløtbunns-områder i strandsonen» med den laveste verdien (C) /9/. Området inngår i sin helhet i Gressholmen - Rambergøya naturreservat. Se ellers søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene /5/ Kommunale planer Kommuneplanen for Oslo /6/ viser det berørte arealet som «bruk og vern av sjø og vassdrag». På land er formålet «Grønnstruktur» SØK-NOT januar 2016 Side 11 av 15

12 4.3.4 Rekreasjon, fiske etc. Området har stor verdi for rekreasjon med nærliggende badestrand og Gressholmen kro. Det er ingen fiskeriinteresser i tiltaksområdet Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved ledningstraseen /10/. Norsk Maritimt Museum er kontaktet i forbindelse med arbeidet. De har vurdert sjøtraseen med tanke på kulturminner, og har ingen anmerkninger til tiltaket. 4.4 Gressholmen småbåthavn Forurensningstilstand I sin undersøkelse i 2005 tok NGI også to prøver i Gressholmen småbåthavn /2/. De viste at småbåthavna er sterkt forurenset av kvikksølv og organiske parametere. Årsaken til forurensingen er virksomhet knyttet til småbåthavn. I tillegg kan tidligere flyplass og malingsfabrikk i dette området ha medført forurensning Naturforhold Landfallsområdet består av en opparbeidet småbåthavn. Her er det ikke registrert naturverdier. Tiltaksområdet inngår ikke i Gressholmen - Rambergøya naturreservat. Se ellers søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene /5/ Kommunale planer Tiltaksområdet på Gressholmen er regulert til småbåthavn gjennom reguleringsplan S «Gressholmen - Heggholmen - Jakteskjær - Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser - reguleres til bevaring og småbåthavn» vedtatt Rekreasjon, fiske etc. I og med at tiltaksområdet består av en småbåthavn har det stor verdi for de som har båt. For andre er verdien begrenset. Det er ingen fiskeriinteresser i tiltaksområdet Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved ledningstraseen /10/. Norsk Maritimt Museum er kontaktet i forbindelse med arbeidet. De har vurdert sjøtraseen med tanke på kulturminner, og har ingen anmerkninger til tiltaket. På land er tre bygninger ved havna vernet etter plan- og bygningsloven. Det er «Gressholmen fiskerbruk» fra første kvartal av 1800-tallet. 4.5 Langøyene Forurensningstilstand Langøyene består opprinnelig av to små øyer som Oslo kommune frem til ca benyttet som offentlig avfallsdeponi. Det opprinnelige sundet mellom de to øyene er fylt opp med avfall, og området fremstår i dag som en øy med en gressdekt slette. Multiconsult gjennomførte i 2013/2014 miljøtekniske undersøkelser som viste at avfallsdeponiet strekker seg ca meter under SØK-NOT januar 2016 Side 12 av 15

13 vannoverflaten, og at sjøbunnen utenfor deponiet er sterkt forurenset. Det skal gjennomføres tiltak med tildekking av deponiet på land og ut i sjø for å redusere risikoen knyttet til forurensningen Naturforhold Landfallsområdet er et opparbeidet område som tidligere var søppelplass. Det er ikke registrert naturverdier her Kommunale planer Langøyene er ikke regulert. Tiltaksområdet er vist som «friluftsområde» på kommuneplanen for Nesodden /7/. Brygga som ligger like ved er vist som «ferdsel» Kulturminner Det er kulturminner i form av skipsvrak i sjøen utenfor Langøyene. Ledningene er lagt utenom disse lokalitetene. Utover dette er det ikke registrert kulturminner i eller ved ledningstraseen /10/. Norsk Maritimt Museum er kontaktet i forbindelse med arbeidet. De har vurdert sjøtraseen med tanke på kulturminner, og har ingen anmerkninger til tiltaket. 5 Vurdering av tiltaket Gravearbeider under vann vil gi oppvirvling av sedimenter og spredning av disse. Siden det er påvist forurensning i alle områdene det skal graves under vann må det iverksettes tiltak for å begrense spredning. 5.1 Siltgardin Det skal etableres en avskjærende siltgardin i ytterkant av graveområdet for å unngå tilslamming og spredning av partikler. Gravearbeidet vil ha kort varighet, og det er ikke nødvendig å åpne og lukke siltgardinen for båttrafikk. Erfaringer viser at dette ødelegger siltgardinene relativt raskt grunnet mekanisk påkjenning. I tillegg vil det ved hver åpning spres masser ut gjennom åpningen samt at masser/forurensninger vaskes av fra gardinen. Det er heler ikke nødvendig å transportere masser til land før arbeidene er ferdig. En unngår dermed fare for spredning og slitasje på gardinen grunnet lektertransport ut og inn av området. 5.2 Tuirbiditetsmålinger For å kontrollere at tiltakene ikke medfører spredning av forurensede partikler utenfor siltgardin, skal det gjennomføres turbiditetsmålinger i sjø ved gjennomføring av tiltaket. Målerne plasseres rett utenfor graveområdet, i anslått område for eventuell partikkelspredning. Dersom turbiditeten overskrider 10 NTU fra en referansestasjon i en periode på over 20 minutter, skal arbeidene stanses inntil vannkvaliteten igjen er på et akseptabelt nivå. Ved overskridelse skal det tas vannprøver ved turbiditetsmåler plassert ved referansestasjon, og ved turbiditetsmåler plassert rett utenfor tiltaksområde. 5.3 Avvanning Gravingen medfører at det blir med vann i massene. Massene blir liggende på lekteren, og det skjer en viss avvanning her. Dette skjer innfor siltgardinen. Utover dette er det ikke nødvendig med ekstra avvanning SØK-NOT januar 2016 Side 13 av 15

14 5.4 Tidsrom for arbeider Gravearbeidene skal ikke foregå mellom 15. mai og 15. september. Dette vil begrense ulemper for friluftslivet. 5.5 Maskiner Entreprenør avgjør hvilke maskiner som skal benyttes til arbeidet. Det antas at det vil brukes en middels stor gravemaskin fra lekter. Gravmaskin har ikke problemer med å nå de dybder det er snakk om her. Graveskuffen som benyttes i Norge her normal et volum på 1,5-6 m 3. For dette arbeidet er det ikke aktuelt å bruke stor skuff. Grabb er trolig ikke aktuelt. Graveskuffen skal ha lokk som lukkes før den løftes opp gjennom vannmassene. Dette begrenser søl og spredning av partikler under mudringsarbeidet. Det kan også benyttes en egen lekter der massene lagres om det ikke er plass på lekteren der maskina står. 5.6 Masser En må forvente at de øverste sedimentene er forurenset. Under en meters dybde kan en anta at massene er rene. Ved graving legges de dypeste gravemassene for seg selv. Disse benyttes som topplag på grøfta. Overskuddsmasser fraktes på land på lekter. Det vil bli tatt prøver av disse. Dersom kjemiske analyser ikke kan bekrefte at disse er rene, må de behandles som forurensede og leveres til godkjent deponi. 5.7 Fornminner Det kan være kulturminner under vann på de ulike landfallene. Norsk Maritimt Museum er kontakt i forbindelse med arbeidet. De har vurdert sjøtraseen med tanke på kulturminner, og har ingen anmerkninger til tiltaket. Hvorvidt det er nødvendig å ha arkeolog til stede ved gravearbeidene må avklares med Norsk Maritimt Museum SØK-NOT januar 2016 Side 14 av 15

15 6 Kilder /1/ Juutulainen, M. & Weideborg, M Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya april Aquateam-rapport /2/ Cappelen, P.S. & Cepeda, J.M Oslo havnedistrikt Prøvetaking i småbåthavner og på strender. Kartlegging av forurenset sediment og kjemiske analyser. NGI-rapport /3/ Pettersen, A Oslo havn KF Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Endelig oppsummering NGI-rapport R. /4/ Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiolog. Notat, 4 sider. /5/ Multiconsult VA-ledninger til Hovedøya og Gressholmen. Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelser. Dokumentkode: SØK-NOT-01. /6/ Oslo kommune Kommuneplan 2015 Oslo mot Vedtatt i bystyret sak 262. /7/ Nesodden kommune Kommuneplan. Vedtatt /8/ Statens forurensningstilsyn Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA- 1467/1997). /9/ Miljødirektoratet Naturbase: /10/ Riksantikvaren Askeladden. Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge SØK-NOT januar 2016 Side 15 av 15