uristkontakt Sosiale rettigheter - finns dom? Paragrafer og realiteter: Hvem skal ha betalt for overtid?

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt 70-tallets Geijer-affære på nytt: Da svensk maktelite kneblet pressen John Christian Elden: Tiltale for fyllekjøring i villfarelse? Paragrafer og realiteter: Sosiale rettigheter - finns dom? Hvem skal ha betalt for overtid?

2 Tidsskrifter Arbeidsrett Et nytt tidsskrift for arbeidsrettslige spørsmål i vid forstand. Den sentrale kilde for dem som vil følge med i den arbeidsrettslige utviklingen. 4 hefter pr. år. Institusjon/ Privat: kr. 775,- Student: kr. 350,- fra Universitetsforlaget Bestill abonnement for 2005 få med siste nummer av 2004-årgangen! NYHET Jussens venner Aktuelt, pensumrelevant og med faglig perspektiv. Leses av de fleste jusstudenter og praktiserende jurister i Norge. 6 hefter pr. år. Institusjon/ Privat: kr. 795,- Student: kr. 350,- Lov og Rett Det sentrale fagtidsskriftet for jurister og for enhver student som vil følge med i den juridiske fagutvikling og debatt. Tidsskriftet inneholder fagartikler, anmeldelser av juridisk litteratur og kommentarer til aktuelle juridiske spørsmål. 10 hefter pr. år. Institusjon/ Privat: kr. 975,- Student: kr. 450,- Skatterett Dyptpløyende og fremtidsrettet om utviklingen i norsk skatte- og avgiftsrett. Inneholder artikler og debatter om skatterettslige, skatteøkonomiske og skattepolitiske spørsmål. 4 hefter pr. år. Institusjon/ Privat: kr. 975,- Student: kr. 450,- Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter Nordens ledende tidsskrift for faglig begrunnet informasjon, debatt og kritikk av menneskerettighetsspørsmål. 4 hefter pr. år. Institusjon: kr. 550,- Privat: kr. 385,- Student: kr. 200,- Tidsskrift for Rettsvitenskap Bindeledd mellom Nordens jurister for felles nordisk rettsvitenskap. Tidsskriftet setter de mer prinsipielle problemene under debatt og publiserer artikler på et høyt vitenskapelig nivå. Nordisk Domssamling er inkludert 2 ganger i året. 5 hefter pr. år. Institusjon/ Privat: kr. 665,- + 60,- Student: kr. 350,- + 60,- For mer informasjon: For bestilling: abonnement@universitetsforlaget.no Tlf Fax

3 Juristkontakt 8/ Rettigheter? Våre sosiale rettigheter står i kø i lovparagrafene. Men når vi kommer til realitetene hvor mye er loven verdt da? Og er loven lik for alle, slik vi liker å tro? Horekunder? En ny bok om den svenske Geijeraffæren, en bordellskandale innen svensk elite på 70- tallet, avslører omfattende mørklegging og medieknebling. Mens ABBA herjet hitlistene. Fyllekjøring? Hva betyr «påvirket» i veitrafikklovens forstand når rusen ikke kan måles i promille? Advokat John Christian Elden antyder at en del tiltalebeslutninger er tatt ut i villfarelse. Rett til rett? Mye tyder på at de såkalte «enemy combatants» ble internert på Cuba av Bush-administrasjonen for at de ikke skulle kunne påberope seg rettslig prøving av interneringen NJ-kommentaren: Juristforbundet staker ut ny kurs Helse og sosial i rettighetssamfunnet: Trøste og bære! Er ikke rettighetene verdt noe? Siden sist Krigen mot terror for retten: USAs Høyesterett bremser Bush «Påvirket» i veitrafikklovens forstand: Villfarelse bak enkelte tiltalebeslutninger Gammel svensk skandalehistorie på nytt: Justisministeren, statsministeren og bordellet Sivilombudsmannen: Avslag på byggetillatelse for fellesbrygge Lederskolen: Utbyttet er møtelederens ansvar Meninger Nils Skaar: Mer effektiv strafferettspleie Politimester Ansten Klev: Hvor er politijuristene i mediebildet? Advokat Ole Løken: Høyesterett på villaveier? Svenske jusstudenter: Det offentlige? Nei takk! Stilling ledig Hva skjer i NJ? Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon 52 Overtidsbetalt? Arbeidsmiljølovens krav til overtidsbetaling gjelder ikke arbeidstakere med en «særlig selvstendig stilling». Men hva er nå det? Klart svar Rettigheter som den jeg vikarierer for? Hvem skal ha betalt for overtid? Jurister What s in it for me?

4 Ny viktig bok om politiets arbeid i samfunnet POLITILIV Politihistoriske riss og skisser gjennom 260 år Boken Politiliv er gitt ut av Nordisk Kriminalkrønike AS og er den eneste boken i sitt slag i Norge. POLITILIV Jørn-Kr. Jørgensen Politihistoriske riss og skisser gjennom 260 år Boken forteller om hvordan politiet er bygget opp og fungerer i landet vårt. Politiliv har en vesentlig biografisk profil, der mange norske politiledere biograferes i egne kapitler. Boken er rik på illustrasjoner; også bilder som aldri har vært publisert tidligere. PRIS kr. 348,- Nordisk Kriminalkrønike A/S Jørn-Kr. Jørgensen (1954-) er rådgiver knyttet til Oslo politidistrikts informasjonsavdeling (siden 1982) i Politihuset i Oslo. Han har arbeidet som journalist i Norge, USA og Sri Lanka, og har tidligere gitt ut bl.a. bøkene I livets manesje om Cirkus Arnardo (sm.m. Finn Jor), Te med elefanter opplevelsesbilder fra et solskinnsparadis i Det indiske hav, De trodde på en ny dag om norsk politi i konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig (sm.m. E. Dahlin og P.O. Johansen), biografien I grenseland fra en psykiaters liv (sm.m. Nils Retterstøl), Den lengste reisen fragmenter fra en psykoanalyse og Guddommelig kvinnegnist om oberst Othilie Tonnings liv og virksomhet innen Frelsesarmeen i Norge. Jørgensen tok i 2003 initiativet til nyutgivelse av Dag Hammarskjölds bok Veimerker fra 1963 og skrev et forklarende etterord. Han har også skrevet og redigert to bind av bokverket Kriminalitet i Norge, pluss at han har skrevet et 50-talls biografier i Norsk Biografisk Leksikon. Jørgensen er redaktør av Oslo politidistrikts kontakt- og informasjonsorgan, OP-Magasin, og bestyrer Politiutstillingen i Oslo. Han oppgir at han er ustraffet. Politiliv kan kjøpes i din lokale bokhandel, eller direkte fra: Nordisk Kriminalkrønike AS P.B Etterstad 0604 Oslo Telefon Telefaks

5 NJ-kommentaren Juristforbundet staker ut ny kurs Hvor er vi, og hvor går vi? Dette er tidløse spørsmål som også gjelder for Norges Juristforbund (NJ). Hovedstyret har nettopp avsluttet en strategidiskusjon som ble påbegynt etter representantskapsmøtet i februar. Målet har vært å tydeliggjøre hvilke oppgaver forbundet skal fokusere på i årene fremover. I samarbeid med sekretariatet har styret definert sentrale aktivitetsområder og knyttet konkrete mål til hver av disse. NJ er ingen endimensjonal organisasjon. Vi er fagforening, men samtidig også profesjonsforening. Vi bruker betydelig med energi på bistand, rådgivning og lønns- og tariffarbeid, men må samtidig ha et profesjonspolitisk siktemål. Medlemsservice betyr ulike ting for ulike medlemsgrupper. Aktivitetsmangfoldet er uansett stort, og per i dag er det ikke grunnlag for å nedprioritere noe av den nåværende virksomheten. Den såkalte kjernevirksomheten skal da også videreføres på samme nivå som i dag. Utfordringen for planarbeidet har primært vært å finne hovedsatsingsområder som supplerer den medlemsservice og de aktivitetene vi driver i dag. Profilering og markedsføring av de juridiske profesjonsgruppene har fått en helt sentral plass i den nye strategiplanen. Det er viktig at juridisk kompetanse synliggjøres. Ikke minst er det viktig å få frem hvordan denne kompetansen er avgjørende for det moderne samfunns evne til å fungere. Forvaltningsjuristene er f.eks. en av forbundets største grupper, men kanskje den minst profilerte av dem. Den siste maktutredningen pekte på juristenes økende betydning, og det er nå opp til oss selv å utdype hva som ligger i denne betydningen. Etikk og yrkesstolthet vil bli sentrale nøkkelord i dette arbeidet. I tillegg vil lønnspolitikk nødvendigvis være en sentral aktivitet. Vi er fortsatt langt unna de tariffpolitiske målene vi har satt oss. Hovedstyret ønsker i tillegg å fokusere på øvrige medlemsfordeler. Per i dag har vi gode medlemstilbud innenfor bank og forsikring og på enkelte andre områder. Selv om dette aldri vil bli noen hovedgrunn for å melde seg inn i NJ, ønsker vi at det også skal være økonomisk regningssvarende å være medlem. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund Juristkontakt

6 Helse og sosial i rettighetssamfunnet: Trøste og bære! Er ikke rettighetene verdt noe? Av Ole-Martin Gangnes 6 Juristkontakt

7 Er lover og regler bare noe som kan betraktes som anbefalinger? Må man ha advokathjelp for å få den hjelpen man har krav på? Maktutredningen konkluderte med at vi lever i rettighetssamfunnet. Men er det i så fall bare den sterkestes rett? Nylig samlet Advokatforeningen inn 6000 gratistimer fra landets advokater til TV-aksjonen for å hjelpe på dette feltet. Hvorfor er det nødvendig? Helse- og sosialfeltet er et område der det er mulig for det offentlige å begå systematiske lovbrudd, sier advokat Helge Hjort. Han ble utskrevet fra psykiatrisk sykehus, men kona advarte mot at han kom til å ta livet av seg. Hun ble ikke hørt. Kort tid etter begikk mannen selvmord. Men til tross for at hun flere ganger opplyste sykehuset om ektefellens planer om å ta livet av seg, kom ikke noe av det med i journalen hans. Helsetilsynet i Oslo og Akershus konkluderte med at det forelå brudd på kravet til forsvarlighet og journalføring. Sykehuset fikk kritikk. Tilbake sitter en enke med stor mistro til «systemet». Hennes advokat Helge Hjort har opplevd at mange får seg overraskelser når paragrafer møter virkeligheten i saker som angår helse, sosial og trygd. Særlig i sosialsaker. Det er så å si umulig å prøve disse sakene rettslig, sier han til Juristkontakt. Vagt og flertydig Maktutrederne mener vi befinner oss i rettighetens tid og at juristene er blitt en betydelig maktfaktor. Men advokat Helge Hjort tror ikke utrederne har fått med seg hele virkeligheten. Han jobber i dag for advokatfirmaet Hestenes Dramer og har bak seg ti år som helse- og sosialombud for Oslos borgere. Han påpeker at både pasientrettighetsloven, forvaltningsloven og sosialtjenesteloven gir rikelig rom for skjønn. Retten til fri rettshjelp er snever, og lovbrudd får ikke nødvendigvis så store konsekvenser. Jeg har sagt det tidligere, men det er mulig å begå systematiske lovbrudd på dette området, sier han. Rettighetene er heller ikke så klare som mange tror. Han trekker bl.a. frem mulighetene for å klage i sosialsaker. Sosialtjenestelovens 8-7, lyder slik: «Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig.» Legg merke til setning nummer to. Hvem kan si hva som er urimelig eller ikke?, kommenterer han. Og hva er det frie skjønnet i vurderingen av en vanskelig livssituasjon? I samme lovs 5-2 heter det: «Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 5-1 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg i en vanskelig livssituasjon.» Helse- og sosialfeltet er et område der det er mulig for det offentlige å begå systematiske lovbrudd, sier advokat Helge Hjort (foto: Ole- Martin Gangnes). Juristkontakt

8 Spørsmålet er hva som skal tilfredstille kravet til en vanskelig livssituasjon. Det som fremstilles som rettigheter, er vagt og flertydig. Vi er i det hele tatt veldig skjønnsopptatt i Norge, på godt og vondt. Det kommunale selvstyret og budsjettsituasjonen blir ofte det bestemmende, sier Hjort. Profesjoner og posisjoner Han opplever at det er et stort udekket rettshjelpsbehov. Trygdesaker er omfattet av ordningen med fri rettshjelp, men det er satt en stykkprisgrense på syv timer. Det sier seg selv at det er begrenset hvor mye arbeid dette kan dekke. Men det er jo bedre enn ingenting, slik det er i sosialsaker, sier han. I saken der en suicidal psykiatrisk pasient ble utskrevet, skjedde det uten noen oppfølging. Det endte tragisk nok med at han tok livet av seg. De pårørende klaget saken inn for Fylkesmannen og vant fram der. Vanligvis er heller ikke dette området innenfor fri rettshjelp, men jeg søkte og fikk innvilget fem timer. Jeg brukte for øvrig ett år på i det hele tatt å få ut alle papirene i saken, forteller han. Erfaringene han har gjort med det offentlige byråkratiet, oppsummerer han slik: Byråkratiet har et utviklingspotensial. Dette fant jeg ut gjennom de ti årene som ombud og nå som advokat. Men hva med jurister i forvaltningen. Skal ikke de være garantister for at folks rettssikkerhet blir ivaretatt? Det er ikke profesjonene som bestemmer holdningen i de fleste tilfeller. Det er mer posisjonene, sier han. Helge Hjort har erfart de ulike tilsynsorganene har veldig forskjellig praksis. En del av dem kan man lure på om det i det hele tatt er noen vits i å gå til. Da vi i 1990 så på klagesaker til fylkesmannen i Oslo om sosialhjelp, viste det seg det hadde kommet inn 1973 klager og at det var omgjort vedtak i bare to av dem. Jeg opplever at også Helsetilsynet kan være meget tilbakeholdne. Når det gjelder trygdesaker, er situasjonen bedre. Trygderetten har vel en omgjøringsprosent på rundt 35, forteller han. Som helse- og sosialombud i Oslo frem til 2001 vurderte advokat Helge Hjort å gå til kollektiv rettssak mot Oslo komme på vegne av byens pleietrengende (foto: Ole-Martin Gangnes). Vurderte rettssak mot kommunen Da Helge Hjort gikk av som helse- og sosialombud i 2001, avslørte han at han hadde vurdert å gå til kollektiv rettssak mot Oslo kommune på vegne av byens pleietrengende. Han brukte eksempler fra to bydeler for å beskrive hvordan de trakk tilbake hjemmehjelpstjenester som var gitt etter lovbestemte vedtak. Det fikk heller ingen konsekvenser for bydelene og kommunen da Fylkesmannen fant inndragelsen av tjenestene ulovlig. Vi har ikke vunnet gehør for en erstatning i det hele tatt, selv om vi har forsøkt fra flere synsvinkler. Den eneste muligheten jeg ser, er å gå rettens vei. Men sjansene er små, og sakene er ressurskrevende for de enkelte eldre, sa han til Dagbladet den gang Tanken om å gå til en kollektiv rettssak mot myndighetene har streifet meg, men med en viss beklagelse har jeg slått den fra meg. Det er bare én lovbryter som er så heldig at han uten konsekvenser kan bryte loven på denne måten, og det er den offentlige myndighet. Når en bydel kan gjøre urett på denne måten, krever det stor avstand til dem det faktisk går utover, sa Helge Hjort. 8 Juristkontakt

9 Utvalg foreslår felles lovgivning Et lovutvalg, ledet av professor Jan Fridthjof Bernt, leverte nylig fra seg forslag til harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Her foreslås det felles regler for saksbehandling og enklere klageadgang. Ansvarsfraskrivning kan også bli vanskeligere. Den som fyller vilkårene etter Kommunehelsetjenesteloven eller Sosialtjenesteloven, har rettskrav på nødvendig hjelp fra kommunen. Med rettskrav menes i denne sammenheng at tjenestemottaker kan kreve at fylkesmannen pålegger kommunen å oppfylle sin ytelsesplikt, og at han eller hun om nødvendig kan bringe saken inn for domstolene som kan gi dom for at plikten til å gi en tjeneste skal oppfylles. Det er her tale om rettslige forpliktelser som kommunen på samme måte som i forhold til kontraktsparter eller ved erstatningssansvar ikke kan unndra seg under henvisning til manglende budsjettmessig dekning«, heter det i NOU 2004:18. Lettere å klage Utvalget leverte i oktober fra seg forslagene til helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen. Utvalgets mandat har vært å utrede og foreslå tiltak for bedre harmonisering av de kommunale helseog sosialtjenestene. Utvalgets foreslår: Felles lov for de kommunale sosialog helsetjenestene. Felles regler for saksbehandling, overprøving og kontroll med slike avgjørelser, med utgangspunkt i Forvaltningslovens regler. Forenkling av klagereglene ved at alle vedtak om tildeling av tjenester etter utkastet kan påklages til én instans fylkesmannen. Utvalget forslår også at kommunen skal oversende klagen til fylkesmannen innen fire uker etter at den er fremsatt, selv om klagen ikke er ferdigbehandlet fra kommunens side. Utvidelse av kravene om journalføring og dokumentasjon, som i dag er begrenset til helsepersonell, til også å gjelde sosialtjenestepersonell. Fylkesmannens overprøvingskompetanse utvides til å gjelde alle sider av vedtaket på lik linje med det som ellers gjelder ved klagebehandling. Tjenestemottakere som mottar flere tjenester, skal ha rett til ett vedtak som gjelder det samlede tjenestetilbudet De rettslige skillene mellom tjenester i og utenfor institusjon fjernes, slik at et fleksibelt og samordnet tjenestetilbud for tjenestemottakerne sikres. Innføring av krav om faglige minstestandarder for både sosial- og helsetjenester. Kommunen har en selvstendig plikt til å utarbeide individuell plan for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenestetilbud. Trenede jurister Hvilke konsekvenser dette får, er usikkert. Utvalget presiserer at det ikke foreslår noen nye rettigheter, men at det dreier seg om en presisering av eksisterende rettigheter. Utvalget begrunner forslaget om å lage en felles lov for de kommunale sosial- og helsetjenestene på denne måten «Hovedformålet med en felles lov er å etablere et regelverk som er oversiktlig og lett å bruke og forstå for både tjenestemottakere og tjenesteytere. Det er videre en viktig målsetting å hindre ulikheter i regelverket eller i praktiseringen av dette som skaper vansker for samordning av, og samhandling mellom, de ulike Jan Frithjof Bernt er professor ved Det juridiske fakultet i Bergen og leder av lovutvalget for kommunale sosial- og helsetjenester (foto: Magnus Vabø). tjenestene. Her er det en utfordring å unngå at loven blir for stor og uoversiktlig, eller så abstrakt, generell eller teknisk at det blir vanskelig å utlede klare rettslige virkninger av reglene for andre enn trenede jurister», skriver utvalget. Det foreslås også å lage faglige minstestandarder: «Tjenestemottakerne er i stor utstrekning personer i en livssituasjon som gjør det vanskelig for dem å ivareta sine interesser Juristkontakt

10 gjennom politiske prosesser, og vil i mange sammenhenger heller ikke ha forutsetninger for å vurdere kvalitetene av det tilbud som gis. Krav om faglige minstestandarder er derfor nødvendig for å sikre at det blir stilt til rådighet de ressurser som er nødvendig for å oppfylle faglige og etiske minstestandarder», mener utvalget. Svarteperspill Når det gjelder adgangen til å klage, presiserer utvalget at rettssikkerheten må være sentral: «Adgang til å klage på feil og mangler ved offentlig tjenesteyting er en viktig del av borgerens rettssikkerhet i en moderne velferdsstat. I dette ligger også en forutsetning om at det må være overprøvingsregler som inngir tillit og som håndheves effektivt», skriver utvalget. Det foreslås en forenkling i klagereglene ved at alle vedtak om tildeling av tjenester, etter utkastet kan påklages til én instans. Lovutvalget mener denne bør være fylkesmannen. Lovutvalget foreslår at det skal gjøres mer helhetlige vurderinger. Det mener det må innføres et «samlet vedtak» og utarbeides individuelle planer: «Individuell plan tydeliggjør de enkelte tjenesteyteres og tjenestemottakerens ansvar og kan også bidra til å hindre ansvarsfraskrivelse eller svarteperspill mellom tjenester og sektorer.» Advokat Berit Reiss-Andersen (foto: Marit Aschehoug/Advokatbladet). Rettighetssamfunnet ikke for alle Advokat Berit Reiss-Andersen dro i gang en innsamlingsaksjon blant landets advokater. Nå står 6437 timer med advokathjelp i en timebank. Hun tror timene skal få ben å gå på. Dokumentasjon Mange av dem som har behov for omfattende hjelpetjenester, kan være så svekket at de ikke vil kunne stille krav om individuell plan. Det foreslås derfor at kommunen har en plikt på eget initiativ til å utarbeide individuell plan for dem som fyller vilkårene. «Utarbeidelsen av slike planer, og tilhørende samlet vedtak, vil på kort sikt kunne medføre et ikke ubetydelig merarbeid for enkelte kommuner», skriver utvalget. Forslaget om å utvide kravet til journalføring begrunner utvalget med at: «Dokumentasjonen har en viktig funksjon ved internkontroll, tilsyn, ved eventuelle klageog erstatningssaker, evaluering og endring av tjenestetilbudet.» Det er i dag mye snakk om brukermedvirkning og ofte kun med en positiv vinkling. Utvalget peker på at det kan ha to sider: «Et strengt krav om medvirkning og selvbestemmelse vil kunne fungere som ansvarsfraskrivelse for tjenesteyter og kommunen.» Under TV-aksjonen «Hjerterom» ga landets advokater gratistimer til Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse. Flere firmaer har gitt 200 timer. Disse timene går inn i en timebank, der hver bank får en banksjef. Hver organisasjon melder inn rettshjelpsbehovet til banken. Vi regner med at disse timene kommer til å få ben å gå på, sier advokat Berit Reiss-Andersen til Juristkontakt. Borgerrettigheter Reiss-Andersen sitter i styret til Kirkens Bymisjon. Hun har sett at mange som er innom organisasjonens virksomheter og institusjoner, har behov for juridisk hjelp. Brukerne av disse organisasjonene har et udekket rettshjelpsbehov. Det kan dreie seg om både enkeltsaker og større prinsippelle saker. En rusmisbruker kan bli kastet ut fra boligen og må bo på gaten. Hvilke juridiske rettigheter har han? Oslo likningskontor har begynt å skjønnslikne prostituerte. Har de hjemmel til det? Det kan dreie seg om gjeldsordninger og samværsavtaler. Dessuten har organisasjonene selv et eget behov for hjelp. Bare Bymisjonen kjøper godt over hundre timer advokathjelp i året, forteller hun. Det kan også dreie seg om å hevde borgerrettighetene sine. Dette med å oppholde seg i det offentlige rom er noe som er interessant se på, mener Berit Reiss-Andersen. Man ser også for seg at man skal drive generell rettsinformasjon. Dette dreier seg slett ikke bare om hjelp til rusmisbrukere. Kirkens Bymisjon driver mange virksomheter. Man kan se for seg kurs og rådgivning på mange områder. Et aldershjem kan f.eks. ha behov for en informasjonskveld om testamenter, sier hun. 10 Juristkontakt

11 Ryggen fri Det er etter mitt syn en uheldig utvikling hvis medisinsk praksis blir styrt av jusen, mener professor Reidun Førde. Det er i Maktutredingens rapport «Makt og medisin» professor Reidun Førde fra Legeforeningens forskningsinstitutt og Senter for medisinsk etikk skriver om jusen og tilsynsmyndighetene. En praksis bygd på «ryggen fri»-medisin for å unngå søksmål i etterkant av medisinsk praksis, blir unødig ressurskrevende og kanskje til og med unødig risikofylt for pasienten, mener hun. Førde mener utviklingen går «bort fra solidariske løsninger over til vekt på individuelle løsninger og styrking av individuelle retter». Og da trengs jurister. Å klage på at jusen får mer makt over praksis, er ingen god mestringsstrategi for leger, skriver Førde. NJ-Forum: Hva er sosiale rettigheter verdt? Må man ha advokathjelp for å få det man har rett til? Hva er rettighetene våre verdt? Er juriststanden i forvaltningen tydelig nok? Er det behov for reformer? Alle typer advokater Som Juristkontakt omtalte i september, har Kirkens Bymisjon ansatt en såkalt gatejurist som skal kartlegge og kjempe for samfunnets utstøtte. Vi kommer også til å samarbeide med gatejuristen Kirkens Bymisjon har ansatt. Jeg ser for meg at det kan bli dokumentert hvilket behov som finnes for rettshjelp på dette området. Både når det gjelder generelle og individuelle behov, sier Reiss-Andersen. Hvorfor skal det være nødvendig med denne hjelpen? Lever vi ikke i rettighetssamfunnet, der rettighetene våre blir tatt vare på? Den analysen stemmer nok ikke i forhold til alle mennesker i dette samfunnet. På mange områder eksisterer det ikke rettshjelpsordninger, og problemstillingene står i kø. Reiss-Andersen er glad for at alle typer advokater har gitt av sin tid. Også typiske forretningsadvokater har gitt. Jeg har heller ikke opplevd at noen har spurt om de risikerer å få «skumle» personer inn på kontoret. De som har gitt, har sett at dette er noe som er målrettet og definert, sier hun. Hvis man regner ut fra en timepris på 1000 kroner, har gaven en verdi på over 6 millioner kroner. NJ-Forum, Norges Juristforbunds serie av debattmøter, setter fokus på rettigheter innenfor helse- og sosialområdet og stiller kritiske spørsmål rundt rettighetslovgivningens realiteter. Neste møte i NJ-Forum er lagt til tirsdag 23. november 2004 kl i møtelokalene til Trafikanten, Jernbanetorget 1 i Oslo (inngang fra foten av klokketårnet foran Sentralbanestasjonen). Enkel bevertning fra kl Blant meningsytrerne kommer Jan Frithjof Bernt, professor ved Det juridiske fakultet i Bergen og leder av lovutvalget for kommunale sosial- og helsetjenester, og Helge Hjort, advokat og tidl. helse- og sosialombud i Oslo. Flere detaljer følger på juristforbundet.no. Påmelding til Anne Wold på e-post aw@jus.no. Begrenset antall plasser. Vi skal skape et rent energieventyr BP søker Advokat Apropos Publicis. Foto: Espen Gees Kun elektroniske søknader, se Juristkontakt

12 Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff Redaktør: Jan Lindgren Journalist: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Hjemme med syk hund Det danske firmaet fikk nok av det bedriftsledelsen hevder er lav arbeidsmoral blant yngre ansatte. Bedriftseier Kim Laursen forteller om en yngre ansatt med en syk hund som skulle opereres: Han fikk naturligvis lov til å avspasere dagen for operasjonen. Men da han ringte dagen etter og forlangte en sykedag for å ta seg av hunden, satte jeg foten ned. Han ble rasende da han fikk beskjed om at det ikke kunne la seg gjøre, sier Laursen til seniorpolitikk.no. Nå ansetter han heller eldre personer fordi han mener de har høyere arbeidsmoral. Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 26. oktober 2004 Forsidefoto: PhotoDisc Hjelper ikke ansatte med rusproblemer Ytterst få ansatte som misbruker alkohol eller andre rusmidler, får arbeidsgivers hjelp til å komme ut av uføret, skriver Dagsavisen. Ifølge Sverre Nesvåg ved Rogalandsforskning drikker fire til fem prosent av arbeidsstokken alkohol på en måte som åpenbart må skape problemer på jobben. Men det er bare for mellom en og tre promille av arbeidsstokken misbruket blir en sak etter at det er tatt opp med ledelsen. Prester sjekker ikke ekteskapsvilkår Fra 1. oktober er det Folkeregistret som står for kontrollen av vilkår for ekteskap og partnerskap. Formålet med endringen er å få grundigere og mer ensartet håndheving av kravene i loven, sier barne- og familieminister Laila Dåvøy. Det kan føre til færre tilfeller av bigami, ekteskap i strid med lavalderen og tilfeller der en utenlandsk statsborger ikke har lovlig opphold i landet, sier hun i en pressemelding. Departementet mener også at det skal kunne føre til færre tvangsekteskap. MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG Juristkontakt 70-tallets Geijer-affære på nytt: Da svensk maktelite kneblet pressen John Christian Elden: Tiltale for fyllekjøring i villfarelse? Paragrafer og realiteter: Sosiale rettigheter - finns dom? Hvem skal ha betalt for overtid? Spesialdommere for rusmisbrukere Kriminelle rusmisbrukere kan bli dømt til behandling og ikke til fengsel. Etter modell av såkalte Drug Courts i Irland og Skottland ønsker Regjeringen at spesialdommere får ansvar for å skreddersy behandlingsopplegg og følge opp den enkelte rusmisbruker. Dommeren skal følge opp rehabiliteringen jevnlig med et spesialutnevnt team med representanter fra ulike kommunale etater, skriver Aftenposten. Et Dommerledet Narkotikaprogram (DN), som antagelig vil bli det offisielle navnet, skal ikke være aktuelt for personer som begår svært alvorlige lovbrudd. En rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet er nå ute på høring. Her foreslås det å opprette pilotprosjekter ved tingrettene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, og at domstolene selv plukker ut motiverte dommere med bred erfaring.

13 Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Siden sist Vi var da i losjen begge to Bodø-advokaten Nils Aga er frimurer av tredje høyeste grad i Norge. Han forteller at han flere ganger har opplevd at frimurerbrødre forventer særbehandling i retten. Enkelte tror de kan bruke frimureriet til å slippe lettere unna, og noen reagerer dersom man går til sak mot «brødre», sier han til Dagsavisen. I en sivilrettslig gjeldssak jeg førte mot en annen frimurer, mente motparten at det ikke var nødvendig av meg å gå så hardt ut mot ham. «Vi var da i losjen begge to», sa han. Aga mener det generelt kan være en fordel å være frimurer om man flytter til et nytt sted og må bytte nettverk. Da kan lokale frimurere være døråpnere. I Norge finnes det i overkant av frimurere. Av mannlige medlemmer i Den Norske Advokatforening, er 258 frimurere. Det er mer enn 5 prosent, opplyser Dagsavisen. Jusprofessor Carl August Fleischer mener domstolene bør kontrollere om aktørene i retten er medlemmer av Frimurerlosjen. Arbeidet mens hun fikk trygd Juristen arbeidet for et statlig organ samtidig med at hun mottok trygd under fødselspermisjon. Det skjedde uten at hun varslet trygdeetaten om jobben hun hadde gjort. Nå har hun fått 5000 kroner i bot for ikke å ha varslet trygdeetaten. Berammingslister på nett Berammingslistene på Norges domstoler er nå tilgjengelig Internett. Listene viser kun berammede saker fra det nye saksbehandlingssystemet LOVISA, og domstolene vil forløpende gå over på denne løsningen fram til våren 2005, melder Domstolsadministrasjonen. Det hele finnes på Norge gir minst til uskyldige Norge er det skandinaviske landet som gir minst i erstatning til uskyldig straffeforfulgte. Den danske staten betaler minimum 638 kroner for hvert døgn en uskyldig sitter i langvarig varetekt. Uskyldige i Norge får 500 kroner døgnet for å sitte i fullstendig isolasjon, skriver Dagsavisen. Den norske stat utbetalte i første halvår i år kroner til i alt 26 personer som søkte erstatning for uberettiget strafforfølgning. Dette innebærer at hver enkelt i gjennomsnitt fikk kroner. 10 personer fikk avslag på sine krav. Etter det avisen erfarer, er en av de største postene forskuddsutbetalingen på over én million kroner til Fritz Moen som satt 18 og et halvt år som uskyldig dømt for drapet på en jente i Trondheim. Vedtok å tiltale Røde Khmer Nasjonalforsamlingen i Kambodsja har vedtatt å stille de gjenlevende lederne av Røde Khmer for en domstol, melder New York Times. Ingen av lederne for det kommunistiske Røde Khmer-regimet er dømt for forholdene som skjedde mellom 1975 og 1979, og bare to sitter fengslet. En fjerdedel av befolkningen døde etter massehenrettelser, sult og sykdommer under Røde Khmer. Eksperter antar at minst 1,7 millioner døde, og noen beregninger viser at dødstallet kan være så høyt som 2.5 millioner. Syv tidligere ledere er i søkelyset, alle i seksti-sytti års alderen. Lederen Pol Pot døde i FN og Kambodsja ble i fjor enige om etablere en domstol etter årelange og vanskelige forhandlinger, men veien fram er fortsatt lang. Rettsvesenet i landet står svakt, og det er spørsmål om finansiering. Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Vil sensurere Carl Is islamkritikk Muslimer i Norge aksjonerer for strengere håndhevelse av blasfemiparagrafen i straffeloven. Nylig overrakte en organisasjon kalt Human Concern Group underskrifter til Stortingets justiskomité. Stortingsrepresentant Finn Kr. Marthinsen (KrF) utrykker forståelse for kravet. Når vi får straffeloven til behandling, vil vi uttrykke det på den klare måte at dette er en paragraf som skal håndheves, sier Marthinsen ifølge Aftenposten. Den utløsende årsak til aksjonen skal være Carl I. Hagens tale til menigheten Levende Ord i Bergen. Drapsdømt professor fikk sparken Den amerikanske collegeprofessoren Paul Krueger bar i mange år på en mørk hemmelighet. Men i fjor sprakk det. Da ble det kjent at han hadde en fortid som trippeldrapsdømt. Nylig stod han fram i det amerikanske nyhetsprogrammet CBS 60 Minutes. Drapene skjedde i Texas for nesten førti år siden da han var 17 år. Han skjøt tre menn og fikk tre livstidsdommer. I fengslet utdannet han seg og tok en bachelor-grad. Fordi han viste en utrolig utvikling, ble han løslatt på prøve etter tolv år. Utenfor murene videreutdannet han seg, giftet seg, fikk barn og ble professor på et college. Ingen visste om fortiden hans, men skolen fant etter hvert ut at han var dømt for tre drap. Han fikk sparken, og i dag står han uten jobb. Selv sier han at han er hundre prosent rehabilitert. I 25 år i frihet har han vært lovlydig borger. Kan noen fortelle meg hva mer jeg trenger å gjøre, sier han. Første drapsfrie dag på fem år Mandag 4. oktober var en merkedag i den amerikanske storbyen Chicago. Den dagen skjedde det nemlig ikke ett eneste drap i byen, kjent som en av USAs mest voldelige byer. Ikke siden 1999 har byen opplevd en hel dag uten drap. Det var heller ingen som ble lagt inn med skudd- og knivsår, noe som er helt uvanlig. Jeg ble overrasket da jeg våknet og sjekket mailen min, sier politimester Phil Cline til nyhetsbyrået AP. Han håper det er et tegn på at politiets intensive innsats mot vold har hjulpet. I oktober var det begått 112 færre drap enn på samme tid i fjor. I 2003 var det 600 drap med skytevåpen og 3000 væpnede overfall i Chicago. Skattegransking av svenske meklere I Sverige er det satt i gang skattegransking av en rekke eiendomsmeklere som er nullskatteytere. For skatteåret 2003 var det 112 meklere som hadde null kroner i inntekt. Likevel bor flere på fasjonable adresser på Östermalm i Stockholm og kjører eksklusive biler, melder Dagens Nyheter. Pasientopplysninger til vaskeriet Skittent arbeidstøy med lommene fulle av sensitive notater om pasienter, havner stadig på fylkets fellesvaskeri, melder Adresseavisen. Det er legers og sykepleieres arbeidstøy fra St. Olavs Hospital som inneholder opplysningene. De gjenglemte pasientopplysningene skal i stor grad handle om enkeltlegers og sykepleieres skjemaer med oversikt over pasienter og notater om pasientene som brukes som et arbeidsverktøy i hverdagen. Men også ultralydbilder, id-kort og lignende kan finnes i lommene til helsepersonellet. Flere straffesaker krever tolk Oslopolitiet må stadig oftere bruke tolk under avhør av vitner, fornærmede og siktede i etterforskningen av straffesaker. I år vil Oslo politidistrikt alene bruke 6,1 millioner kroner på tolker, skriver Dagsavisen. Den mest tolkekrevende etterforskningen i Oslo så langt i år har vært etterforskningen av drapet på de to kinesiske studentene og kjærestene Yuhang Wu og Ningyan Yu. Den har foreløpig kostet Oslopolitiet kroner i tolketjenester. Få akademikere i småbedrifter Bare 35 prosent av små og mellomstore bedrifter har ansatt akademikere i løpet av de tre siste årene. Det viser en undersøkelse foretatt av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Akademikerne. 80 prosent av bedriftslederne som ikke har ansatt akademikere, sier at de ikke har opplevd noe behov for akademisk arbeidskraft. Totalt har ikke flere enn 57 prosent av bedriftene akademikere blant sine ansatte. Andelen er lavest i industrien og høyest i servicebedrifter. Men nær 80 prosent av dem som har akademikere i sin bedrift, mener at disse styrker bedriftens konkurranseevne. Det er nedslående at så mange mener de ikke har behov for akademisk arbeidskraft. Vi har en jobb å gjøre, sier leder Christl Kvam i Akademikerne til Dagsavisen. 14 Juristkontakt

15 EU delt i synet på asylleire EU-kommissær for frihet, sikkerhet og justis, Rocco Buttiglione, foreslår at EU sender egne representanter til Nord-Afrika for å informere eventuelle asylsøkere om hvilke rettigheter de har. På den måten skal såkalte grunnløse søkere lukes ut. Han ønsker at dette skal skje på sentre som EU bygger opp i Nord-Afrika. Tidligere har forslag om rene asylmottak utenfor EUs grenser møtt motstand fra Frankrike, Belgia og Sverige, melder euractiv.com. Men ministere fra flere EU-land diskuterer fortsatt slike mulige løsninger. Samtidig lanseres en separat plan, der Europakommisjonen, støttet av Nederland, skal finansiere og oppgradere fem eksisterende FN-leire i Nord-Afrika. Kommisjonen og Nederland foreslår også en finansieringsplan for å få Mauritania, Marokko, Algerie, Tunis og Libya til å utvikle eget lovverk og trene opp personell som skal jobbe sammen med FN. Formålet er å hindre at asylsøkere reiser til Europa. Overvåker bygningsmassen Bygningsmyndighetene i Baltimore i USA har fått et nytt verktøy for å oppdage ulovlig byggeaktivitet. Man tar luftfotos av hele byen, og deretter bruker man dataprogrammer som sammenlikner bildene med databaser over informasjon på hver enkelt adresse, skriver avisen Baltimore Sun. Jurist blant kvinners drømmejobb En undersøkelse viser stor variasjon i norske menns og kvinners drømmejobber. Undersøkelsen er utført av Visendi på oppdrag fra Dagsavisen. På topp for kvinner ligger lege, deretter følger lærer/lektor, sykepleier/helsearbeid, advokat/jurist, kunstner, lederstilling, interiørkonsulent/interiørarkitekt og forfatter. For menn er en lederstilling på topp. Så følger pilot, lege, dataingeniør/it-konsulent, journalist, musiker, arkeolog og ingeniør. Ønsker RFID-brikker i pass Framtidens pass vil inneholde en databrikke med en masse informasjon. Og nå argumenterer mange i den amerikanske administrasjonen for at alle verdens pass bør utstyres med en såkalt RFID brikke, skriver International Herald Tribune. RFID brikker, forkortelse for Radio Frequency Identification, er svært små brikker som kan lagre informasjon og leses via radiobølger. Det betyr at informasjonen kan leses fra lang avstand, og man ser for seg at passkontrolløren kan laste ned all informasjon ved å holde brikken foran en avleser. Mange er kritiske og frykter misbruk. Årsaken er at den som bærer passet kontinuerlig, kringkaster masse informasjon om seg selv, og dette kan plukkes opp av uvedkommende. Mange mener at myndighetene ønsker å innføre systemet for å kunne plukke ut enkeltpersoner fra en større menneskegruppe. Lavere skatt ved å ansette ex-innsatte I Sverige foreligger et forslag om at arbeidsgivere som ansetter personer som har avtjent fengselsstraff, blir belønnet med mindre arbeidsgiveravgift. Bak forslaget står en arbeidsgruppe som jobber for den svenske regjeringen. Målet er å få blant annet tidligere rusmisbrukere inn på arbeidsmarkedet. Debatt om rettens og medias interesser Den norske kriminalistforening arrangerer debattmøte onsdag 17. november om mediedekning av straffesaker i retten. «Folkeopplysning eller rettens trivialisering?» er navnet på debatten som skal handle om både interessefellesskapet og konflikten som eksisterer mellom rettens aktører og media. Innledere er universitetslektor Ragne Aarli, advokat Cato Schiøtz, høyesterettsdommer Kirsti Coward og politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle. Det hele skjer ved UiO, Det juridiske fakultet, Vestbygningen, kl Foreningen ønsker velkommen alle kriminalpolitisk interesserte. Mental Helse gir pris til Finn Abrahamsen Politioverbetjent Finn Abrahamsen i Oslo politidistrikt ble nylig tildelt en pris, Åpenhetsprisen, for å ha bidratt til arbeidet med psykisk helse. Han ble landskjent som politimannen som håndterte det såkalte trikkedrapet for media. Ifølge Mental Helse, som er en organisasjon for brukere, pårørende og andre interesserte innen psykisk helse, gjorde han det på en forbilledlig måte. Abrahamsen mestret denne vanskelige oppgaven med stor innsikt og medfølelse. Da blitslysene fra fotografer og TV-reportere var slått av og hverdagen kom for de pårørende, maktet han også å følge opp disse, sier generalsekretær Einfrid Halvorsen i Mental Helse til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Han gir prispengene på kroner til Primærmedisinsk Verksted. De gjør et utmerket, helsefremmende arbeid for ungdommer i et flerkulturelt samfunn, sier Abrahamsen. Nettsted for forhandlinger Det ferske nettstedet forhandling.no er i ferd med å bygges opp. Nettstedet skal være en ressursportal for dem som er ute etter informasjon om forhandlinger. Blant samarbeidspartnerne finner vi advokatfirmaene Wikborg Rein og Simonsen Føyen. Juristkontakt

16 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Juridisk kor vil på ditt julebord Chorus Mixtus, blandakoret ved Det juridiske fakultet i Oslo, opplyser at de gjerne tar oppdrag på julebord og liknende også i år. Koret stiller med et julereportoar, samt sitt ordinære reportoar. Chorus Mixtus ble stiftet i 1982 og har knyttet til seg den profilerte kordirigenten Anne Karin Sundal. Vi forsøker å skape en sosial ramme rundt studiet, samtidig som vi jobber for å opprettholde et høyt musikalsk nivå, sier korets Helene N. Røed. Hun ønsker at interesserte julefest-arrangører ringer henne på Advarer klienter mot journalister Advokat Cato Schiøtz advarer mot å møte gravende journalister og råder klientene til å gi tilsvar på e-post, melder Dagens Næringsliv. Da får man tenkt seg om, kommet med dokumentasjon og gitt grundige svar. Hvis du kommer på hæla, er TV et nådeløst medium, sier Schiøtz. Nytt søkeverktøy for EMD Nå har det kommet et nytt elektronisk søkeverktøy, Stralex, over rettsavgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Menneskerettsdomstolen i Strasbourg behandler ca. 800 saker hvert år, men det har ikke eksistert elektronisk oppslagsverk med sammendrag og søkefunksjoner på norsk. Søkerverktøyet er resultatet av et samarbeid mellom tingrettsdommer Tor Bertelsen og Gyldendal akademisk. Nettverk for terror i Norge Den islamistiske gruppen Ansar al-islam, som mullah Krekar tidligere ledet, har ifølge etterretningskilder VG referer til, bygd opp et nettverk av terrorrelaterte celler i Norge og flere europeiske land. Italienske myndigheter mener Ansar al-islam har samarbeidet med al-qaida om å rekruttere arabiske frivillige i Norge, Italia og Tyskland til å kjempe mot amerikanerne i Irak. «Ifølge vitneprovene til en rekke Ansar-medlemmer som er pågrepet i Europa de siste tre årene, har Ansar al-islam i samarbeid med en gruppe ved navn Al-Tawhid w al-jihad (Enhet og hellig kamp) etablert et omfattende cellenettverk i Italia, Tyskland, Nederland, Spania, Norge, Belgia og Storbritannia», skriver VG. Britisk husokkupant ble millionær Husokkupanten George Weiss tjente seg styrtrik da han solgte leiligheten han ikke hadde betalt husleie for på 21 år. Toromsleiligheten i Hampstead i London gikk for den nette sum av 8,5 millioner norske kroner. Weiss vant en juridisk tvist om leiligheten fordi det ikke hadde vært noen form for kontakt med huseieren på over 12 år. Dermed var leiligheten rettmessig hans. Den 64 år gamle Weiss flyttet inn i leiligheten i 1969, skriver avisen The Sun ifølge Nettavisen. Han sluttet å betale husleie i 1983 fordi leiligheten begynte å forfalle. 64-åringen har ikke snakket med huseieren siden Dørum fikk rapport om sexkjøp En arbeidsgruppe ledet av professor dr. juris Ulf Stridbeck har sett på erfaringene med kriminalisering av sexkjøp i Sverige og avkriminalisering i Nederland. De leverte nylig sin rapport til justisminister Odd Einar Dørum. «Lovgivningen har ikke oppnådd alle sine tilsiktede virkninger. Håndhevingen har hatt sine svakheter og mørketallet er fortsatt stort. I tillegg har loven uønskede virkninger som at kunder ikke ønsker å stå fram som vitner for å avsløre tvang, vold og menneskehandel. De prostituerte er ikke like synlige i gatebildet som tidligere. Antallet prostituerte og kunder på gata har blitt redusert med cirka 41 prosent. Men det finnes fortsatt prostitusjonsstrøk i de tre store byene i Sverige. Og det forekommer prostitusjon innendørs som ikke er synlig og forstyrrende. I tillegg har loven uønskede virkninger. Men sexkjøpsloven i kombinasjon med holdningskampanjer har vært vellykket. Regjeringen har markedsført sexkjøpsloven som en normlov som skal endre folks holdninger. 81 prosent er positive til loven», konkluderer flertallet i utvalget Outsourcer advokatoppgaver Såkalt outsourcing av jobber til lavkostland foregår også i den juridiske verden. Flere av USAs største advokatfirmaer ønsker å la juridisk rutinearbeid foregå i India, Sør- Korea, Australia og andre steder. General Electric har en avdeling med 30 advokater i India, melder CNN. En rekke selskaper som tilbyr å overta juridisk arbeid, har dukket opp. En av dem er Chicago-baserte Mindcrest. De tilbyr dokumentadministrasjon og juridisk research opp til 70 prosent billigere enn det amerikanske advokater kan gjøre det for selv. Jobben gjøres i India. Selskapet planlegger å doble sin stab av indiske jurister, men fenomenet har sine begrensninger. Ikke minst fordi lovgivningen om nasjonal advokatgodkjenning setter snevre grenser for hva slags juridisk arbeid utlendinger kan gjøre. Reglene kan strekkes; General Electric har en amerikansk advokat som fagansvarlig for den indiske avdelingen. 16 Juristkontakt

17 Ordkrig mellom Russland og nye EU-stater Skal Russland betale for lidelser de baltiske folkene gjennomgikk under 40 års okkupasjon av Sovjetunionen? Eller skal de tre tidligere Sovjetrepublikkene betale Russland for veier og annet som ble bygget opp under Sovjettiden. Det er argumentene i en diplomatisk ordkrig mellom Russland og de baltiske landene. Moskva mener Estland, Litauen og Latvia skylder Russland 60 millioner dollar. Landene svarer med et motkrav, der Litauen alene krever 100 millioner dollar i erstatning. Litauens president har antydet at Russland burde stilles for en internasjonal rettsinstans og har bedt en kommisjon med jurister og historikere om å samle relevant materiale. Ingen tror at noe av dette vil bli alvor, men at det egentlig handler om hvordan forbindelsen mellom EU og Russland skal håndteres, melder Sveriges Radio. Studerer seg syke En av fem studenter ved har helseplager på grunn av studieforholdene, viser en undersøkelse. 74 prosent av studentene svarte i undersøkelsen at de blir plaget med dårlig luft, mens 65 prosent svarte det samme om støy. Samtidig rapporterer en av fem studenter om smerteplager relatert til studiesituasjonen. De vanligste plagene er hodepine, smerte i nakke, skulder, rygg, allergiplager og mageplager, melder Universitas. Forening mot piratkopiering En forening kalt Norwegian Anti- Counterfeiting Group (NACG) er etablert for å kjempe mot piratkopiering. De skal blant annet påvirke myndigheter til å innføre strengere lovgivning og sanksjoner. NACG utgjør den norske avdelingen av The Global Anti-Counterfeit Group. Informasjon om utvikling av piratkopier, hvor de kommer fra og hvem som importerer dem er svært viktig for å unngå at piratproduktene når markedet. Slik informasjon har også vist seg nyttig for å koordinere aksjoner i flere land, sier advokat Kristine Madsen i Bull & Co i en pressemelding. Advokatfirmaet har vært en av initiativtakerne til den norske avdelingen. Dagdrømmer under møter En av åtte av deltagere i en undersøkelse innrømmer at de dagdrømmer minst tre ganger i løpet av et times langt jobbmøte. Ofte er det sex eller penger de drømmer om. Undersøkelsen er foretatt blant kontoransatte i Storbritannia, skriver Personell today ifølge Ukeavisen ledelse. Det er tre ganger så sannsynlig at en mann drømmer om sex i løpet av et møte enn at en kvinne vil gjøre det samme. 42 prosent av dem mellom 18 og 30 år fortalte at de dagdrømte om regninger og penger. Dette avtar imidlertid med alderen. Bare 26 prosent av dem over 30 «falt ut» fordi de tenkte på penger. Ullevål sykehus versting på åpenhet Ullevål universitetssykehus i Oslo er det desidert verste enkeltforetak i hele Helse-Norge når det gjelder åpenhet i forvaltningen. Det er resultatet av en undersøkelse gjennomført av Norsk Redaktørforening, gjengitt i fagbladet Journalisten. Det er svært store forskjeller i holdningen til og praktiseringen av offentlighetsloven ved landets helseforetak. Undersøkelsen ser på hvor mange saker de enkelte helseforetakene behandler bak lukkede dører og hva slags type saker det dreier seg om. På verstingtoppen troner Helse Øst når det gjelder regionene. På den positive siden er det Helse Sør og Sykehuset i Buskerud som får ros. Også Helse Bergen, Sykehusapotek Nord, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Akershus universitetssykehus får hederlig omtale. Advarer mot skriftlig bevisførsel Mange peker på Sverige når det er snakk om effektivisering av rettssystemet. Advokat Halvard Helle mener det er feil å holde det svenske systemet fram som et godt eksempel. I Sverige ser det ut til å gå for raskt i svingene. Det oppstår flere Bjugn-skandaler der enn i Norge. I Sverige baseres mye av saken på skriftlig bevisførsel. Men man får ofte en mye riktigere oppfatning av saken når vitnene møter opp fysisk og forklarer seg for retten. Muntlig bevisførsel er et viktig rettsprinsipp som vi ikke må bevege oss bort fra, sier han til Stavanger Aftenblad Utpekt av synsk må i politiavhør En synsk kvinne pekte ut en person i TVNorge-programmet «Fornemmelse for mord». Derfor ville politiet innkalle den utpekte kvinnen til politiavhør i forbindelse med et bildrap. Advokat Sverre Næss er sjokkert over at politiet innkaller «en helt tilfeldig kvinne» til avhør etter bildrapet. Dette er aldeles bak mål, og svært pinlig for politiet, sier advokaten til Romerikes Blad. Han råder kvinnen til ikke å stille opp. Hun bør i alle fall være klar på å få vite grunnlaget for avhøret. Men hadde det vært meg ville jeg nektet å stille opp, sier han. Petersen vil granske Solheim UD har bedt Regjeringsadvokaten undersøke om UDs fredsmekler Erik Solheims deltakelse i den såkalte Majorstua-kanalen strider mot tjenestemannsloven. Det skriver Dagbladet. Den tidligere SV-lederen har dannet et utenrikspolitisk forum, Majorstua-kanalen, sammen med den tidligere statssekretæren for Ap, Espen Barth Eide. Forumet arbeider med å samkjøre SVs og Aps utenriks- og sikkerhetspolitikk for å legge til rette for regjeringssamarbeid. Det skal ha vakt sterk irritasjon i UDs ledelse at en tjenestemann i UD engasjerer seg politisk mot den sittende regjeringen på fritiden. Også UDmannen Bård Hopland skal tidligere ha deltatt. Men ifølge hans ektefelle, Sp-leder Åslaug Haga, trakk han seg ut fordi «han begynte å bli urolig med hensyn til sin jobb i UD», skriver Dagbladet. Juristkontakt

18 Krigen mot terror for retten: USAs Høyesterett bremser Bush Den 28. juni var jeg til stede da USAs Høyesterett traff avgjørelse i tre saker som var så viktige at man uten å overdrive kan si at rettssikkerheten i landet sto på spill. Alle sakene gjaldt presidentens rett til å internere personer som kunne defineres som «enemy combatants» og om de internerte hadde rett til å få prøvet for domstolene om interneringen var lovlig. Felles var også at sakene ble prøvet som begjæringer om «writ of habeas corpus». Dette er en ordre fra domstolen om at en som er fengslet, skal fremstilles i et rettsmøte hvor lovligheten av fengslingen prøves. Av Svein Kristensen I alle sakene var det et viktig poeng at Kongressen, etter 11. september 2001, vedtok en resolusjon som presidenten fullmakt til å bruke all nødvendig makt mot land, organisasjoner og grupper som han fant har planlagt, gitt tillatelse til, begått eller bistått i al Qaedas terrorangrep mot USA denne datoen. Alle de tre avgjørelsene som er referert her er av media med rette blitt tolket som nederlag for Bushadministrasjonen. Fangenes plassering på Guantanamo var gjort bevisst nettopp med sikte på at de ikke skulle ha adgang til å få interneringen rettslig prøvet. Avgjørelsene viste videre at Bushadministrasjonen ulovlig hadde forsøkt å frata både amerikanske borgere og utlendinger den grunnleggende retten til å få rettslig prøvet langvarige fengslinger. De omtalte avgjørelsene finnes på under «Recent decisions». Hamdisaken Den første saken gjaldt Yaser Esam Hamdi som er amerikansk statsborger, men som likevel ble klassifisert av myndighetene som «enemy combatant». Han hadde angivelig kjempet på Talibans side mot amerikanske tropper i Afghanistan. Han ble tatt til fange av Nordalliansen en gang i løpet av 2001 og så overført til amerikanerne. Etter opphold i Guantanamo og Virginia, ble han holdt fengslet i South Carolina. Hamdi krevde blant annet at han skulle få oppnevnt advokat og at avhørene av ham skulle opphøre. Han ba videre retten slå fast at han ble holdt fengslet i strid med grunnloven og at han skulle løslates. Han bestred at han hadde kjempet mot USA i Afghanistan. Det eneste beviset som ble fremlagt mot Hamdi, var en rapport (affidavit) fra en spesialrådgiver i forsvarsdepartementet, Michael Mobbs. Høyesterett ga ikke en generell definisjon av uttrykket «enemy combatant», men la for den foreliggende saken til grunn at begrepet dekket en som deltok i eller støttet styrker som var fiendtlig til USA eller koalisjonspartnerne i Afghanistan, og som hadde deltatt i den væpnede konflikten med USA der. Høyesterett kom til at Kongressen gjennom sin resolusjon etter 11. september hadde gitt presidenten fullmakt til å internere «enemy combatants» som gikk inn under beskrivelsen ovenfor. Den typen internering det var snakk om, hadde til hensikt å hindre at de som ble tatt til fange i stridighetene, skulle få anledning til å fortsette den væpnede kampen mot USA. Det dreide seg med andre ord verken om gjengjeldelse eller straff. Interneringen kunne i følge Høyesterett vare så lenge det faktisk var stridigheter i Afghanistan som involverte amerikanske styrker. At Hamdi var amerikansk borger, hindret ikke at han kunne klassifiseres som «enemy combatant». Rettens flertall fant at Hamdi, som amerikansk borger internert som «enemy combatant», hadde rett til å få det faktiske grunnlaget for interneringen prøvet av et upartisk avgjørelsesorgan. Hvis ikke, ville reglene for rettferdig rettergang være brutt. Myndighetene hadde 18 Juristkontakt

19 Høyesterett i USA har fastslått at fanger med status «enemy combatants» har rett til å få prøvet sin sak for en domstol, selv om de befinner seg på Guantanamobasen. lov til å benytte rapporten fra spesialrådgiveren i forsvarsdepartementet som bevis til tross for at det dreide seg om «hearsay evidence». Hamdi hadde på sin side krav på å bli informert om det faktiske grunnlaget for klassifiseringen som «enemy combatant», og han hadde krav på å imøtegå myndighetenes anførsler på dette punktet foran et nøytralt avgjørelsesorgan. Høyesterett utelukket ikke at dette kunne være et militært tribunal. Ankedomstolens avgjørelse ble opphevet, og saken ble besluttet hjemvist til videre behandling i de underordnede domstolene. Hamdi er nå besluttet løslatt av myndighetene etter at han hadde sittet fengslet i rundt tre år. Han måtte frasi seg sitt amerikanske statsborgerskap og flytte til Saudi Arabia. Padillasaken Den andre saken gjaldt også en amerikansk borger, Jose Padilla. Padilla ble pågrepet av FBI etter å ha fløyet fra Pakistan til Chicago. Han ble først holdt fengslet som et «material witness». Mens hans begjæring om løslatelse fortsatt var til behandling for domstolene, ble han erklært å være en «enemy combatant» av presidenten og internert av militære myndigheter. Padillas sak ble avvist fordi den var anlagt for feil domstol. Det viktige med avgjørelsen var imidlertid at Høyesterett aksepterte at presidenten hadde fullmakt til å internere amerikanske borgere som var utpekt som «enemy combatants», selv om pågripelsen skjedde på amerikansk jord. I tillegg lå det implisitt i avgjørelsen at Padilla, i likhet med Hamdi, hadde rett til å få lovligheten av interneringen prøvet for domstolene. Prøvingsretten var begrenset til hvorvidt klassifiseringen som «enemy combatant» var riktig. Guantanamosaken Den tredje saken var den mest kjente, nemlig Guantanamosaken, hvor Shafiq Rasul med flere saksøkte myndighetene for å få overprøvet lovligheten av interneringen på Cuba. Det som skilte denne saken fra de to foregående, var at saksøkerne ikke var amerikanske borgere, men internert som «enemy combatants». Et hovedspørsmål i saken var om noen amerikansk domstol hadde jurisdiksjon over basen. På forespørsel ville nok enhver distriktsdomstol i USA benekte å ha jurisdiksjon der. Det var tre elementer som var viktige å vurdere i forbindelse med dette spørsmålet. Hvordan skulle man fortolke leieavtalen mellom USA og Cuba angående basen, hvordan skulle man fortolke habeas corpusreglene, og hvordan skulle man forstå den mest sentrale Høyesterettsavgjørelsen på dette området, nemlig Johnston v. Eisentrager? Saksøkerne i sakene var to australske statsborgere og 12 fra Kuwait som alle ble tatt til fange under kampene mellom USA og Taliban. De hadde sittet fengslet siden begynnelsen av De to australierne, Mamdouh Habib og David Hicks, fremsatte blant annet krav om å bli løslatt, få oppnevnt advokat og få slippe videre avhør. De 12 kuwaitiske borgerne krevde å få informasjon om hva de var siktet for, samt å få møte familien. I tillegg ba de om å få oppnevnt advokater og få sin sak prøvet for domstolene eller et annet upartisk tribunal. Sakene ble avvist både i distriktsdomstolen hvor den ble anlagt, og av ankedomstolen med den begrunnelse at de ikke hadde jurisdiksjon over saker fra Guantanamobasen. Loven sier at de føderale distriktsdomstolene kan prøve habeas corpussøksmål som ligger innen deres respektive jurisdiksjoner. Det er geografisk jurisdiksjon det er tale om, eller vernetingsreglene som vi ville sagt på norsk. Det fremgikk av Padillasaken ovenfor at søksmål i utgangspunktet skulle tas ut ved vernetinget til leder av den anstalten hvor fangen var internert. Ordlyden i leieavtalen mellom Cuba og USA angående Guantanamobasen (fra 1903) var av viktighet i saken. I følge avtalen har USA full jurisdiksjon og kontroll over basen på varig basis hvis landet ønsker det. Men området skulle fortsatt ligge under cubansk suverenitet. Bushadministrasjonen erkjente under saken at en amerikansk borger på mari- Juristkontakt

20 nebasen hadde rettslig adgang til å anlegge habeas corpus søksmål i de føderale domstolene. Høyesterett fant imidlertid at loven ikke skilte mellom amerikanske borgere og utlendinger på dette punktet. Høyesterett påpekte videre at heller ikke myndighetene hadde bestridt at de amerikanske føderale domstolene hadde jurisdiksjon over de som styrte interneringsanstaltene på Guantanamobasen og det var deres verneting som var avgjørende. I et «common law» system som det amerikanske har prejudikater stor betydning. Det prejudikatet forsvarsdepartementet hadde stolt på da de etablerte interneringsanstalten på Guantanamo, var Eisentragersaken. I den saken hadde Høyesterett kommet til at de amerikanske domstolene ikke hadde fullmakt til å utstede «a writ of habeas corpus» for 21 tyske statsborgere som var blitt tatt til fange av amerikanske styrker i Kina under den annen verdenskrig. De hadde fått sine saker prøvet for et militærtribunal, var blitt funnet skyldig og ble holdt fengslet i Landsbergfengselet i det okkuperte Tyskland. Høyesterett kom imidlertid til at det var flere forhold som skilte Guantanamosakene fra Eisentragersaken, og fant derfor at den ikke var bundet til å komme til det samme resultatet. Høyesterett fant det ikke nødvendig å ta stilling til sakens videre gang, men nøyde seg med å slå fast at de føderale domstolene i USA hadde jurisdiksjon for å avgjøre lovligheten av interneringen som kunne vise seg å skulle vare nærmest på ubestemt tid. Ankedomstolens avvisning av saken ble omgjort, og distriktsdomstolen ble pålagt å vurdere i første instans saksøkernes krav. Avgjørelsen ble avsagt med disens 6-3. Artikkelforfatteren er dommer i Oslo Tingrett. Domstoladministrasjonen i USA Mens Norge fikk sin uavhengige domstoladministrasjon i 2001, ble The Judicial Conference of the United States (JCUS) etablert alt i Det er dette organet som trekker opp de store linjene for administrasjon av domstolene. JCUS er sammensatt av domstolslederne i appelldomstolene (tils. 13) og en førsteinstansdommer fra hver av de 12 regionene (circuits) som domstolsvesenet i USA er oppdelt i. I tillegg er domstolsleder for Court of International Trade med. The Judicial Conference består dermed av 26 dommere og ledes av Høyesterettsjustitiarius. Det amerikanske rettsvesenet er med andre ord atskillig mer dommerstyrt enn det norske. I styret for den norske domstoladministrasjonen er dommerne i mindretall, og ikke engang lederen er dommer. Mye av arbeidet i JCUS gjøres gjennom komiteer, mer enn 20 til sammen. Medlemmene oppnevnes av Høyesterettsjustitiarius. Som eksempel kan nevnes The Committee on International Judicial Relations som består av syv dommere. Under seg har JCUS et betydelig byråkrati, The Administrative Office of the United States Courts (heretter: Domstoladministrasjonen). Innstiller til Kongressen JCUS har en lang rekke oppgaver. Blant annet skal den godkjenne domstolenes samlede budsjett etter at dette er forberedt av Domstoladministrasjonen og budsjettkomiteen. JCUS er videre involvert i endringer av lovgivning som kan influere på domstolenes arbeide, og styre Domstoladministrasjonen i spørsmål som gjelder ansatte, regnskap, finansielle forhold og teknologisk utvikling. JCUS har i tillegg ansvar for å utvikle prosessreglene, men disse må også godkjennes av Høyesterett og Kongressen. I denne forbindelse legges det vekt på å få enhetlig praksis i de forskjellige domstolene. Hvis JCUS mener det er behov for flere dommerembeter, skal den gi innstilling om dette til Kongressen. Det er videre JCUS ansvar å utarbeide etiske regler og sørge for at dommerne etterlever disse. En disiplinærsak starter med en klage som først behandles av domstolleder for appelldomstolen i den aktuelle regionen. Han/hun kan avvise klagen hvis det ikke er anført forhold som gjelder opptreden i strid med de etiske reglene. Flertallet av saker blir avvist på dette stadium. Hvis saken ikke blir avvist, må domstolsleder oppnevne en spesiell etterforskningskomité, bestående av dommere, for å undersøke saken. Komiteen skal videre lage en skriftlig rapport med innstilling til regionens «judicial council». «The judicial council» har kompetanse til å undersøke saken videre eller treffe de tiltak som den mener er riktig, f.eks: Anmode dommeren om å trekke seg frivillig. Bekrefte at dommeren ikke er i stand til å utføre arbeidet som dommer. Gi ordre om at dommeren ikke blir tildelt flere saker for en viss periode. Gi dommeren en reprimande. Treffe andre tiltak som man mener er nødvendige. Hvis dommeren har gjort noe kriminelt, vil saken via JCUS kunne overføres til Kongressen som kan besluttet å 20 Juristkontakt