Tilstandsrapport - RIB/VVS/RIE/RIBr

Transkript

1 Tilstandsrapport - RIB/VVS/RIE/RIBr GYMNASBYGGET Trolladalen 28, Gnr/Bnr 13/113 - Sogndal Oppdragsnr.:

2 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Tilstandsrapport GYMNASBYGGET i Sogndal Revisjon: J01 J FOR BRUK TSvo JSH SR Rev. Dato: Beskriving Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Dalavegen 25, 6856 Sogndal Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika x:\nor\oppdrag\sogndal\515\41\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ _tilstandsrapport_gymnasbyggetsogndal_ docx Side 2 av 10

3 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Tilstandsrapport GYMNASBYGGET i Sogndal Revisjon: J01 Innhald 1 Innleiing 5 2 Gymnasbygget 6 3 Tilstandsvurdering 8 4 Kostnadsestimar 9 Vedlegg 1: Brannrapport Vedlegg 2: Tilstandsanalyse Vedlegg 3: Bildedokumentasjon Vedlegg 4: Planteikning Vedlegg 5: Snitt teikning - Bygg x:\nor\oppdrag\sogndal\515\41\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ _tilstandsrapport_gymnasbyggetsogndal_ docx Side 3 av 10

4 Oppdragsnr.: Dokument nr.: MSB-01 Tilstandsrapport GYMNASBYGGET i Sogndal Revisjon: J01 Samandrag Oppdraget er utført som ein forenkla tilstandskontroll - nivå 1. Vurderingar er basert på visuelle observasjonar og teikningsunderlag, i den grad det har vore tilgjengeleg. Avvik er definert i høve til krav i gjeldande Byggteknisk forskrift (TEK 10) Bygget er i generelt god stand, med lite teikn til fukt, skade og råte. Bygget fungerar tilfredsstillande som undervisningsbygg, men innvendige overflater er godt slitt og framstår som aldrande. Tak, veggar og vindauger tilfredsstiller ikkje dagens krav til varmeisolasjon (U-verdi). Tekking på tak må mest truleg skiftast i løpet av ein 10 årsperiode, basert på normal levetid - ca år Tekniske anlegg er i relativt i generelt bra stand. Utstyr for sentral varmeproduksjon er av nyare dato og i god stand. Distribusjon og leidningsnett for både varme og sanitær ber preg av alder og slitasje og er modent for oppgradering. En del sanitærustyr og armaturar er av nyare dato og i god stand. Ventilasjonsanlegget for klasseromsdel ber tydeleg preg av alder og slitasje og er moden for utskifting. Anlegga tilfredstiller ikkje gjeldande forskrifter og krav til klimainnstallasjonar. Elanlegg i del av bygg frå andre byggetrinn (1991) er generelt i god stand med mindre feil og mangler. Elanlegg fra første byggetrinn (1965) består i dag i hovudsak av det opprinnelige ledningsnettet og opprinnelige fordelinger med mindre oppgraderinger. Dette anlegget har store avvik iht. angitt referansenivå og er modent for utskiftning. x:\nor\oppdrag\sogndal\515\41\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ _tilstandsrapport_gymnasbyggetsogndal_ docx Side 4 av 10

5 Oppdragsnr.: Dokument nr.: MSB-01 Tilstandsrapport GYMNASBYGGET i Sogndal Revisjon: J01 1 Innleiing Statsbygg har overtatt Gymnasbygget i Sogndal for å bygge det om og leige det ut til Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF). Norconsult har i den anledning gjennomført ein tilstandsvurdering innfor faga; bygg, VVS, elektro og brann. Tilstandsrapporten omfattar hovudbygget og adm. tilbygg, akse P-E/20-95 som vist på vedlagte planteikning. Oppdraget er utført som ein forenkla tilstandskontroll - nivå 1. Funksjonelle forhold er ikkje omfatta i denne rapporten. Vurderingar er basert på visuelle observasjonar og teikningsunderlag, i den grad det har vore tilgjengeleg. Tilsette som var til stades då synfaringa vart gjennomført var elles behjelpeleg med å svare på spørsmål. Avvik (referansenivå) er definert i høve krav gitt i gjeldande byggteknisk forskrift (TEK 10). Rapporten inneheld også eit grovt kostnadsestimar knytt til dei ulike tiltaka som er funne naudsynte, for å opp-gradere bygningen basert på vurderingar og krav (TEK 10). Prisbok 2015 er lagt til grunn for prising. Generelle vedlikehaldskostnadar/rehabilitering av innvendige overflater inngår ikkje i kalkyle. x:\nor\oppdrag\sogndal\515\41\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ _tilstandsrapport_gymnasbyggetsogndal_ docx Side 5 av 10

6 Oppdragsnr.: Dokument nr.: MSB-01 Tilstandsrapport GYMNASBYGGET i Sogndal Revisjon: J01 2 Gymnasbygget Bygget, eit undervisningsbygg i to etasjar, er oppført i to etappar. Hovudbygget er oppført i 1965, med administrasjonstilbygg (adm.tilbygg) i Tilfluktsromma frå 1992 er ikkje ein del av følgjande vurdering. Informasjon om bygget Adresse: Trolladalen Sogndal Bygge år: 1964/1991 Areal: (jf. takstrapport) U.etg.: ca m 2 1. etg.: ca m 2 2. etg.: ca. 60 m 2 Totalt: ca m 2 Bygningen har hovudbæresystem av betong, mur og stål, kjellarveggar av betong, etasjeskilje av betong/lettbetong, yttervegger av isolert skalmur, ytterveggar i adm.tilbygg består delar av betong og delar av bindingsverk og teglsteinsforblending, takkonstruksjon av stål/tre, betong over korridor. Innvendige overflater er for det meste spaltepanel/malt tegl på vegger, spaltepanel og gips i himlingar, samt ulike typar av belegg på golv. Alle innvendige dører av stål, isolerglas vinduer i fasaden. Taktekking består av folie på flatt tak og stålplater type Decra el. på skråtak. Utvendig taknedløp på langsidene. Snøfangar på skråtak over inngang. Oppvarming basert på vannbårne anlegg med forsyning frå fjernvarme samt lokal gass, olje og el.kjelar. Klasseromdel : Opprinneleg oppvarming basert på varmluftsdistribusjon via ventilasjonsanlegg med omluftssystem. Innstallasjon av radiatoranlegg for vannbåren desentralisert oppvarming i Det er innstallert 3 stk varmepumper for utvalgte klasserom i Ventilasjonsanlegg utan nemneverdige oppgraderingar basert på overtrykksventilering utan varmegjenvinning frå bygget var nytt. x:\nor\oppdrag\sogndal\515\41\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ _tilstandsrapport_gymnasbyggetsogndal_ docx Side 6 av 10

7 Oppdragsnr.: Dokument nr.: MSB-01 Tilstandsrapport GYMNASBYGGET i Sogndal Revisjon: J01 Kontordel etablert i 1991 med oppvarming basert på radiatoranlegg og separat balansert ventilasjonsanlegg med varmegjennvinning. Web basert sentral driftsstyringsanlegg for varme og ventilasjon med undersentralar oppgradert i seinare tid. Elanlegg i del av bygg frå andre byggetrinn (1991) er generelt i god stand med mindre feil og mangler. Elanlegget fra første byggetrinn (1965) består i dag av det opprinnelige ledningsnettet og opprinnelige fordelinger med mindre oppgraderinger. Der hvor det er gjort oppgraderinger er dette utført lokalt i de ulike rom. Nye kurser er fremlagt med jordet utførelse, mens det opprinnelige anlegget er uendret og uten jordet utførelse. Dette fører til blandet jordet og ujordet utførelse i samme rom / areal. Dette gjelder både uttak for elkraft og belysningsutstyr. Det er generelt en god del defekter på deksler og avdekninger hvor enkelte skader medfører berøringsfare. Hovedfordelingen for bygget er opprinnelig fordeling fra Denne er noe oppgradert med automatsikringer på mindre avganger. Hovedvern og avganger til underfordelinger er utført ved bruk av skuffer og knivsikringer. Dette er generelt en lite betjeningsvennlig løsning som ved feil betjening kan gi farlige lysbuer. Underfordelingene er av varierende kvalitet. Underfordeling «01.S.99» er av nyere dato, men også her er det brukt knivsikringer som fører til krav om instruert betjening. Underfordeling «4330B2» er noe oppgradert med jordfeilautomater. Underfordeling «4330B1» er tilsvarende oppdatert med jordfeilautomater. Underfordeling i gang ved teknisk- / ventilasjons rom er i opprinnelig stand fra 1965 med UZ-elementer. Underfordelinger i undervisningsrom i underetasje er utdatert og bruk innebærer berøringsfare. Belysningsanlegget består av et stort antall ulike armaturer som følge av romvis oppgradering over tid. Dette fører til varierende belysningsstyrke, jevnhet og blendingsgrad. Brannalarmanlegget fremstår som vedlikeholdt men mangler / må få tydeligere merking av detektorer. Nødlysanlegget er et sentralisert anlegg som fremstår som vedlikeholdt. Generelt mangler all dokumentasjon og merking av el-anlegget. Anlegget bærer preg av mange lokale oppgraderinger over tid. Manglende gjennomføring eller manglende kvalitet på gjennomføringen av internkontroll for elektro har ført til et stort antall avvik i de fleste arealer og et stort vedlikeholdsetterslep. Anlegget i del av bygget fra første byggetrinn (1965) nådd sin levealder og bør i sin helhet skiftes ut. Anlegget fra byggetrinn 2 (1991) er generelt i god stand men trenger mindre oppgraderinger for å heves til dagens standard. x:\nor\oppdrag\sogndal\515\41\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ _tilstandsrapport_gymnasbyggetsogndal_ docx Side 7 av 10

8 Oppdragsnr.: Dokument nr.: MSB-01 Tilstandsrapport GYMNASBYGGET i Sogndal Revisjon: J01 3 Tilstandsvurdering Arbeidet omfattar faga; Bygg, VVS og elektro. I tillegg er det utarbeida ein generel brannrapport som ligg vedlagt. Krav gitt i Teknisk forskrift (TEK 10) er basis for referansenivå. Avvik i frå denne er nedfelt i rapportane for dei ulike faga som ligg vedlagt. Tilstandsvurdering nivå 1 - skjer på eit overordna nivå. Formålet med vurderinga er å gi ein oversikt over den tekniske tilstanden til bygning. Registrering på nivå 1 er vanlegvis tilstrekkelig for å avdekkje vanlege byggskader og vedlikehaldsbehov, og eventuelt behovet for vidare og grundigare undersøkingar. Tilstandsgrad for tekniske forhold er angjeve iht. definisjon gitt i NS Tilstandsgrad er fastsett på grunnlag av registrerte symptom. Rapportar for dei respektive fag ligg vedlagt jf. vedlegg 2. x:\nor\oppdrag\sogndal\515\41\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ _tilstandsrapport_gymnasbyggetsogndal_ docx Side 8 av 10

9 Oppdragsnr.: Dokument nr.: MSB-01 Tilstandsrapport GYMNASBYGGET i Sogndal Revisjon: J01 4 Kostnadsestimar Her følgjer eit grovt kostnadsestimar med tilhøyrande tiltak, for å opp-gradere bygningen der dette er funne naudsynt ut i frå vurderingar og aktuelle krav. Prisbok 2015 er lagt til grunn for prising. Generelle vedlikehaldskostnadar/rehabilitering av innvendige overflater inngår ikkje i kalkyle. Bygg: Etterisolering av tak samt ny tekking inngår i kalkyle. Når det gjeld veggar så ligg det inne kostnadspostar for vindauger og solavskjerming. Kostnadar knytt til sjølve veggkonstruksjonen er vanskeleg å angje. Dette grunna bygget sin fasade og veggen sin oppbygging. Å etterisolere på utsida kan kome i konflikt med det estetiske. Ved å etterisolere på innsida kan ein derimot få problem knytt til det bygningsfysiske. For å finne ein god løysing knytt til veggkonstruksjonen vil det vere behov for grundigare studie. I følgjande kostnadsoversikt er det lagt inn post innvendig påforing, t = 200mm med trestenderverk. For å avgrense omfanget knytt til sjølve veggkonstruksjonen, er påforing berekna berre for hovudbygget. Bygget er elles i generell god stand og godt vedlikehalde. Bygget består mykje av teglesteinsveggar og plasstøpt betong, som stort sett er vedlikehaldsfrie og er godt rusta mot fysiske påkjenningar. Det er lite/ingen teikn til svakheitar på bæresystemet og det lite eller ingen teikn til fukt eller råteskader. Utvendig kledning er generelt bra. Innvendig overflater er over middels slitt og punktvis klar for utskifting. Dørar og himling har normal slitasje. For å tilfredsstille gjeldande energikrav må golv, vegger og tak etterisolerast. Etterisolering av golv er ikkje inkludert i kalkyle. VVS: Komplett nytt luftbehandlingsanlegg eks. kjøling i henhald til gjeldande krav og standarder. Vidare nytt fordelersystem og leidningsnett inklusive armaturar og utstyr for sanitærinnstallasjon eks. VA leidningar. Nytt fordeleranlegg, radiator og distribusjonanlegg for varme inklusive vannbehandlingsanlegg basert på lavtemperatur. Sentrale varmeforsyningsanlegg er vurdert til å være i god stand og forutsettes behalde. Elektro: Kalkylen omfatter komplett utskifting av elkraftanleggene, samt komplett utskifting av tele- og automatiseringsanleggene. x:\nor\oppdrag\sogndal\515\41\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ _tilstandsrapport_gymnasbyggetsogndal_ docx Side 9 av 10

10 Oppdragsnr.: Dokument nr.: MSB-01 Tilstandsrapport GYMNASBYGGET i Sogndal Revisjon: J01 Grunnlag Bygg: Vidaregåande skule Bruttoareal (BTA): m 2 - Alle prisar som fremgår i tabell er oppgitt som generelle enhetskostnader. Generelle byggekostnader som prosjektering, rigg, drift, riving, demontering, avfallshandering ol. er ikkje med i følgjande oversikt. Følgjande oversikt er meint for å gi eit overordna oversyn over kva ulike tiltak kostar iht. Norsk prisbok. Endelege val av løysingar og materialar vil i stor grad påverke og vere avgjerande for kostnadsbiletet. Post Tiltak Enh. pris [kr] 1. Tak-konstruksjon Etterisolering, t = 250 mm, ny tekking (2.000 m 2 ) Yttervegg Innvendig påforing, t = 200mm trestenderverk Vindauger Utskifting av eksisterande ( ca. 500 m 2 ) Solavskjerming Ca. 300 m 2 vindaugsfasade Luftbehandling Komplett anlegg Sanitæranlegg Leidningsnett, fordelesystem,armatur og utstyr Varmeanlegg Komplett radiatoranlegg og fordelersystem Bygningsmessige VVS Bygningsmessige hjelpearbeid VVS Bygningsmessige Elektro Bygningsmessige hjelpearbeid Elektro Elkraft Utskifting av eksisterande elkraftanlegg Tele- og automasjon Utskifting av eksisterande tele- og automatiseringsanlegg Rund Sum x:\nor\oppdrag\sogndal\515\41\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ _tilstandsrapport_gymnasbyggetsogndal_ docx Side 10 av 10

11 1 Norconsult AS HiSF Gymnasbygget i Sogndal Brannrapport 1 GENERELT 1.1 Bygning Bygning HiSF. Gymnasbygget i Sogndal. Eier Statsbygg Fylke Sogn og Fjordane Fylkesnummer 14 Kommune Sogndal kommune Kommunenummer 1420 Bruk Gnr 19 bnr Saksbehandlere Saksbehandler Sidemannskontroll Harald Andreas Holmefjord Arne Moen

12 2 2 KONKLUSJONER Konklusjonene gjelder for bygning med tilstrekkelig brannsikkerhet. Behov for tiltak er tatt med i punkt 3 i dette dokumentet. TEKST KONKLUSJON Antall måleverdige etasjer 2 Risikoklasse 3 Brannklasse BKL 1 Bæreevne og stabilitet R 30 Fyrrom R 60 Sikkerhet mot eksplosjon Ikke relevant Brannceller EI 30 Fyrrom EI 60 Alle trapperom lukkes med brannskillebegrensende bygningsdeler Røykskille E 30 [F 30] i korridor med lengde over 30 m Dør i røykskille E 30-CS a [F 30 S] Se ellers vurdering i rapporten Overflater D-s2,d0 [In 2] Vegger og tak, ikke rømningsveg. B-s1,d0 [In 1] Vegger rømningsveg. D-s2,d0 [In 2] Tak rømningsveg. Se beskrivelse. D-s3,d0 [Ut 2] Yttervegger G fl -s1 [G] Gulv Ikke kontrollert Sjakter og hulrom Kledning K 2 10/D-s2,d0 [K2] Vegger og tak, ikke rømningsveg. K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] Vegger rømningsveg. Ikke kontrollert Tak rømningsveg. Se beskrivelse. Ikke kontrollert Sjakter og hulrom Brannvarsling Ja. Brannalarmanlegg kategori 2. Automatisk brannslokkeanlegg Sprinkleranlegg. NS-EN Røykkontroll Nei Ledesystem Ledelys + ledesystem Utgang fra brannceller Dokumentert i rapport Brannslokkeutstyr bygning Brannslanger og håndslokkeapparat Brannslokking slokkemannskap Uttak m fra bygning Kapasitet minst 50 l/s Atkomst slokkemannskap Universalnøkkel Evakueringsplan Anbefales Orienteringsplan Ja

13 3 3 TILTAK TEKST KONKLUSJON Brannceller Alle trapperom lukkes med brannskillebegrensende bygningsdeler. Ekstra rømningsdør fra administrasjon og i etasjen under. Brannklassifiserte vindu E 30 i underetasjen eller på hovedplan. Alternativt kan en sprinkle bygningen. Brannklassifiserte vindu EI 30 i vinduene i akse mot adm Brannklassifiserte vindu mot ny utvendig ståltrapp fra amfiterrasse. Røykskille E 30 [F 30] i korridor med lengde over 30 m. Dør i røykskille E 30-CS a [F 30 S]. Branngardin mellom korridor og tekjøkken. Aktuelt å skifte vindu mellom korridor og klasserom. Krav til heis med brannskille E 90. Eksisterende heis kontrolleres. Tetthet dører kontrolleres. Oppgraderes om nødvendig. Alle gjennomføringer i brannskiller kontrolleres. Utbedres om nødvendig. Overflater Tak rømningsveg utbedres til B-s1,d0 [In 1]. Kan aksepteres som det er mot tak dersom sprinklet bygning. Forutsetter at det er kledning over som beskytter tak R 30. Spaltepanel himling grunnplan skiftes dersom det er fare for nedfall ved brann. Kledning Tak rømningsveg kontrolleres. Utbedres til K 2 10/B-s1,d0 [K1] om nødvendig. Antar at det er behov for oppgradering. Ventilasjonsanlegg Spjeld EI 30 i alle brannskiller. Brannvarsling Brannalarmanlegg kategori 2. Sannsynligvis behov for oppgradering. Automatisk brannslokkeanlegg Sprinkleranlegg. NS-EN Eller brannklassifiserte vindu på grunnplan. Anbefaler sprinkleranlegg. Sprinklersentral (vatn + avløp). Anbefaler gass-slokkeanlegg i hovedtavlerom og lager. Røykkontroll Nei Ledesystem Utgang fra brannceller Brannslokkeutstyr bygning Brannslokking slokkemannskap Uttak m fra bygning Kapasitet minst 50 l/s Atkomst slokkemannskap Universalnøkkel Evakueringsplan Bør utføres Orienteringsplan Utføres Ledelys + ledesystem. Sannsynligvis behov for oppgradering. Ekstra rømningsdør fra administrasjon og i etasjen under. Rømningstrapp fra nytt amfiterrasse. Eller etablere tilfredsstillende utgang fra ytterdør i gavl akse 20. Låsesystem oppgraderes. Ytterdører skal alltid kunne åpnes fra innsiden. Brannslanger og håndslokkeapparat. Sannsynligvis behov for oppgradering av brannslangene.

14 4 INNHOLD 1 GENERELT Bygning Saksbehandlere 1 2 KONKLUSJONER 2 3 TILTAK 3 4 REGELVERK Regelverk Dokumentasjon 7 5 BRANNTEKNISK KLASSIFISERING Eksempler på klassifisering Betegnelser Ny betegnelse Gammel betegnelse Trapperom 8 6 BYGNINGSDELER Oversikt, ensifret nivå Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utendørs 9 7 BYGNING Bygning Bruk Seksjoner Antall personer Antall etasjer Bruttoareal Spesifikk brannenergi 10 8 GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN Sikkerhet ved brann Risikoklasse Risikoklasse ordinær bruk Risikoklasse spesiell bruk Brannklasse Risikoklasse ordinær bruk Risikoklasse spesiell bruk 12 9 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJONER Bæreevne og stabilitet Krav Preakseptert løsning Utførelse Bæreevne takkonstruksjon Sikkerhet ved eksplosjon TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Krav Utførelse 13

15 10.2 Brannseksjoner Krav Preakseptert løsning Krav til seksjonerende skille Dører i seksjonerende skille Utførelse Brannceller Krav Brannceller, preakseptert løsning Fyrrom Utførelse av brannskiller Dører i brannskiller Utførelse av dører i brannskiller Brannskiller i innvendige hjørner og motstående parallelle yttervegger Utførelse av brannskiller i innvendige hjørner og motstående parallelle Yttervegger Krav til vindusåpninger for å ivareta krav til brannskille mellom etasjer Utførelse av vindusåpninger i etasjene Brannceller over flere plan Utførelse av brannceller over flere plan Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Krav Krav til overflater og kledninger, brannklasse BKL 1, risikoklasse Utførelse av overflater og kledninger Overflater og kledning i rømningsveg Sjakter og hulrom Tekniske installasjoner Krav Installasjoner gjennom brannskiller Røranlegg Ventilasjonsanlegg Elektriske installasjoner Installasjoner som skal ha en funksjon under brann TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING Generelle krav til rømning og redning Rask og sikker rømning Tilgjengelig rømningstid Form og innredning av brannceller Fluktveg Rømningssikkerhet i bygning Merking Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Automatisk brannslokkeanlegg Krav Type automatiske brannslokkeanlegg Sprinkleranlegg Automatisk brannslokkeanlegg med gass Utførelse Type sprinkleranlegg Sprinklersentral 23 5

16 11.4 Røykkontroll Krav Utførelse Brannvarsling i bygningen Krav Utførelse Ledesystem Krav Omfang av ledesystem Utførelse Evakueringsplan Krav Evakueringsplan Utførelse Merking av branntekniske installasjoner Krav Utførelse Utgang fra branncelle Krav Utgang fra branncelle Rømningsveg Krav Brannceller som er rømningsveg Korridorer Trapperom Utvendig rømningstrapp Dører til rømningsveg og i rømningsveg Avstander i branncelle til rømningsveg Avstander fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller sikkert sted TILRETTELEGGING FOR SLOKKING Tilrettelegging for manuell slokking Effektiv manuell slokking Brannslokkeutstyr Brannslanger Håndslokkeapparat Plassering av slokkeutstyr Merking Tilrettelegging for slokkemannskap Vannforsyning til slokking Tilgjengelighet for slokkemannskapet Orienteringsplan LITTERATUR 31 6

17 7 4 REGELVERK 4.1 Regelverk Brannteknisk prosjektering av bygning utføres i samsvar med følgende regelverk: Plan- og bygningsloven med forskrifter Plan- og bygningslovgivningen omfatter: Plan- og bygningsloven Byggteknisk forskrift (TEK 10) Byggesaksforskrift Det er utarbeidet veiledning til forskriftene. 4.2 Dokumentasjon De tekniske kravene til sikkerhet ved brann finner en i TEK 10. Disse kravene kan ikke fravikes uten dispensasjon. Ved dispensasjon skal det foreligge særlige grunner. TEK oppgir krav på følgende måter: Funksjonskrav Krav til ytelser Det skal dokumenteres at kravene er oppfylt. Funksjonskrav kan verifiseres på følgende måter: Preaksepterte løsninger Analyse Preaksepterte løsninger er dokumenterte løsninger i veiledningen til TEK 10. Analyse utføres etter reglene i NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk. Krav til ytelser kan dokumenteres på følgende måter: Dokumenterte løsninger Beregninger I denne rapporten er det benyttet preaksepterte løsninger i samsvar med TEK 10 så langt de passer. Avvik er identifisert. Det er kommet med forslag til mulige løsninger.

18 8 5 BRANNTEKNISK KLASSIFISERING 5.1 Eksempler på klassifisering Overflater og kledninger som det stilles branntekniske krav til skal ha teknisk godkjenning. OVERFLATER OG KLEDNINGER BESKRIVELSE NY GML D fl -s1 G Klassifisert vinylbelegg, linoleum K10 A2-s1,d0 K1-A Pyrok, gipsplater K10 B-s1,d0 K1 Brannhemmende sponplater og trefiberplater kan være K1 Brannhemmende panel kan være K1 K10 D-s2,d0 K2 Sponplater, trefiberplater, kryssfinerplater, OSB-plater, panel B-s1,d0 In 1 Ubehandlet eller malt murverk, betong, gipsplater og steniplater Brannhemmende panel, sponplater og trefiberplater kan være In 1 D-s2,d0 In 2 Overflate sponplater, trefiberplater, kryssfinerplater og OSB-plater Panel B-s3,d0 Ut 1 Ubehandlet eller malt murverk, betong Gipsplater, steniplater, pyrok Brannhemmende panel kan være Ut 1 D-s3,d0 Ut 2 Panel In 1 og Ut 1 er de strengeste kravene til overflate. K1-A er det strengeste kravet til kledning. 5.2 Betegnelser Ny betegnelse R I I 2 E M A2 D C S m s1 s2 d0 Bæreevne Isolerende egenskaper skillende konstruksjoner Isolerende egenskaper dører Integritet (tetthet) Mekanisk motstandsevne Ubrennbart Begrenset brannbart Selvlukkende dører Røyktetthet dører Materialets røykproduserende egenskaper. Uten røykproduksjon. Materialets røykproduserende egenskaper. Begrenset røykproduksjon. Materialets egenskaper mot nedfall av dråper Gammel betegnelse A B S Ubrennbart Begrenset brannbart Selvlukkende dører 5.3 Trapperom Trapperom Tr1 Trapperom Tr2 Trapperom Tr3 Dør direkte mellom bruksenhet og trapperom Rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og branncellen det skal rømmes fra Mellomliggende rom utført som egen branncelle, åpent til det fri eller tilknyttet røykventilasjon

19 9 6 BYGNINGSDELER 6.1 Oversikt, ensifret nivå NR BYGNINGSDEL 2 Bygning 3 VVS 4 Elkraft 5 Tele og automatisering 6 Andre installasjoner 7 Utendørs 6.2 Bygning NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 21 Grunn og fundament Betongkonstruksjoner 22 Bærende konstruksjoner Betong, murverk, trekonstruksjoner 23 Yttervegger Murverk 24 Innervegger Murverk 25 Dekker Betong 26 Yttertak Trekonstruksjoner 6.3 VVS-installasjoner NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 32 Varme Oljekjel 33 Brannslokking Sprinkleranlegg, brannslanger 34 Gass og trykkluft Nei 6.4 Elkraft NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 42 Høyspenning Nei 45 Elvarme Nei 6.5 Tele og automatisering NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 54 Alarm og signal Brannalarmanlegg og nødlysanlegg 6.6 Andre installasjoner NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 61 Reservekraft Nei 62 Heiser Ja 6.7 Utendørs NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 73 Utvendig VVS Brannuttak

20 10 7 BYGNING 7.1 Bygning HiSF. Gymnasbygget. 7.2 Bruk Skole. 7.3 Seksjoner Bygningen består av en brannseksjon. 7.4 Antall personer Ca. 400 personer. 7.5 Antall etasjer ETASJE BRUK MÅLEVERDIG 1. etasje Skole Ja 2. etasje Skole Ja Antall måleverdige etasjer Bruttoareal ETASJE BRUTTOAREAL [m 2 ] BEMERKNING Grunnplan 2080 Til tilfluktsrom 1. etasje 2030 Sum bruttoareal 4110 m Spesifikk brannenergi Spesifikk brannenergi MJ/m 2 omhyllingsflate

21 11 8 GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN 8.1 Sikkerhet ved brann TEK Sikkerhet ved brann inneholder generelle krav (formål). Disse er oppfylt dersom de andre kravene i TEK 10 kapittel 11 er oppfylt. 8.2 Risikoklasse Risikoklasse ordinær bruk VIRKSOMHET RISIKOKLASSE Skole 3 Risikoklasse Risikoklasse spesiell bruk VIRKSOMHET RISIKOKLASSE BEMERKNING Overnatting 4 Spesielle tiltak påkrevd Det er registrert at bygningen benyttes til overnatting, for eksempel i forbindelse med fotballturneringer. Overnatting plasseres i risikoklasse 4 eller 6. Forskjellen mellom risikoklasse 4 og 6 er om alle kjenner rømningsvegene, eller kan bringe seg selv i sikkerhet. Er dette tilfelle, plasseres bruken i risikoklasse 4. Ellers er den i risikoklasse 6. Krav for risikoklasse 4 avviker lite fra risikoklasse 3. Krav til risikoklasse 6 vil være vesentlig strengere. Nevner her betydelig strengere krav til overflater (hindre brannspredning), og det er strengere krav til rømningsveger (vindu kan ikke benyttes som rømningsveg i risikoklasse 6). I denne rapporten forutsettes det at overnatting plasseres i risikoklasse 4. Alle brukerne vil ikke være kjent med bygningen og dens rømningsveger, men dette kan sannsynlivis kompenseres med overnattingsvakter. Overnatting: Forutsetter risikoklasse 4 og vaktordning. 8.3 Brannklasse Brannklasse ordinær bruk ETASJER RISIKOKLASSE BYGNINGSBRANNKLASSE 2 3 BKL 1 Brannklasse BKL 1

22 Brannklasse spesiell bruk ETASJER RISIKOKLASSE BYGNINGSBRANNKLASSE 2 4 BKL BKL 2 Merk at risikoklasse 6 utløser krav til brannklasse BKL 2. Brannklasse BKL 1 risikoklasse 4 9 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJONER 9.1 Bæreevne og stabilitet Krav Byggverk i brannklasse BKL 1 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket Preakseptert løsning BYGNINGSDEL BKL 1 Bærende hovedsystem R 30 [B 30] Sekundære bærende konstruksjoner R 30 [B 30] Etasjeskiller R 30 [B 30] Trappeløp, innvendig - Trappeløp utvendig - Utvendig trappeløp skal være beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme Utførelse Bygningen er i hovedsak med preaksepterte løsninger. Den har sannsynligvis et stort omfang av konstruksjoner som også tilfredsstiller krav til BKL 2 (i hovedsak brannmotstand 60 minutter). Det er usikkert om takkonstruksjonen har tilstrekkelig brannmotstand. Det er ikke usannsynlig at bæreevnen er for dårlig. Se neste punkt Bæreevne takkonstruksjon Takkonstruksjonen er sannsynligvis utført med taksperr av trekonstruksjoner. Skal slike konstruksjoner ha brannmotstand, må de enten være grove (minste tverrsnittstykkelse i størrelsesorden 73 mm) eller beskyttes med platekonstruksjoner. Det stilles spesielle krav til underliggende platekledning for å hindre nedfall ved brann. Disse kravene er noe strengere enn tradisjonell himlingskledning. Plater over de bærende konstruksjonene har også betydning for brannmotstanden.

23 13 Bjelkelag av konstruksjonsvirke med fullverdig isolering med mineralull og plater har brannmotstand minst R 30 dersom ett av følgende tiltak er utført i UK for å hindre nedfall: Lekter 23*48 S 400 under sperr + ett platelag. Ståltråd/stålnetting som holder isolasjonen på plass + 1 platelag. To platelag. Ett platelag branngips. Dokumentert løsning fra produsent. 9.2 Sikkerhet ved eksplosjon Ikke relevant. 10 TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 10.1 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Krav Høye byggverk skal ha minimum 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres gjennom et helt brannforløp. Mellom lave byggverk skal det være minimum 8 m avstand, med mindre det treffes tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggverkene i den tid som kreves til rømning og redning i det andre byggverket Utførelse Bygningen er mer enn 8 m fra annen bygning. Det er tilstrekkelig sikkerhet for brannspredning mot annet byggverk Brannseksjoner Krav Byggverk skal oppdeles i seksjoner slik at brann innen en seksjon ikke gir urimelig store økonomiske og materielle tap. En brann skal, med påreknelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet Preakseptert løsning TEKST PARAMENTER Spesifikk brannenergi MJ/m Brannalarmanlegg Ja Sprinkleranlegg Nei/Ja Røykventilasjon Nei Bruttoareal pr. etasje inntil 1800 m 2 uten sprinkleranlegg, og m 2 med sprinkleranlegg.

24 Krav til seksjonerende skille Brannklasse BKL 1 Spesifikk brannenergi Under 400 MJ/m 2 omhyllingsflate REI 90-M A2-s1,d0 [A 90] Dører i seksjonerende skille EI 2 90-CS a [A 90 S] Utførelse Bygningen har et bruttoareal som er noe større enn preakseptert løsning uten seksjonerende skille. Dersom bygningen sprinkles, er det preakseptert med bruttoareal opp til m 2 pr. etasje uten seksjonerende skille. Det antas at arealoverskridelsen ikke er avgjørende for bygningens brannsikkerhet. Dette bør dokumenteres med en risikoanalyse. Her antas det at løsningen er tilstrekkelig. Bygningen kan beholdes uten seksjonerende skille 10.3 Brannceller Krav Byggverk skal deles opp i brannceller på hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være utført slik at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning Brannceller, preakseptert løsning SKILLENDE KONSTRUKSJON BKL 1 Branncellebegrensende konstruksjon EI 30 [B 30] Fyrrom Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for fast brensel: BRENSEL BKL 1 Fast brensel EI 60 [B 60]

25 15 Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for flytende og gassformig brensel: BRENSEL INNFYRT EFFEKT P [kw] BRANNSKILLE Flytende brensel eller gass P < 50 kw K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] Flytende brensel eller gass 50 kw < P < 100 kw EI 30 [B 30] Flytende brensel eller gass P > 100 kw EI 60 A2-s1,d0 [A 60] Kravet K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] er et overflatekrav i fyrrommet, ikke et brannskillekrav. Brannklassifisert dør til fyrrom må være selvlukkende. Der det er forbindelse mellom rom for kjeler og andre arbeidslokaler må dørene slå inn i kjelrommet. Bygningen er utført med brannskille EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. Dør er utført som ståldør med brannmotstand EI 2 60-CS a [A 60 S]. Fyrrom EI Utførelse av brannskiller Bygningen har i hovedsak brannskiller av murverk. Det er overveiende sannsynlig at disse tilfredsstiller krav til EI 30 [A 30]. Disse skillene har sannsynligvis brannmotstand minst EI 60 [A 60]. Det forutsettes at gjennomføringer er branntettet. Dette er ikke kontrollert. Erfaringsmessig kan en ikke se bort fra at bygningen kan ha en del avvik på gjennomføringer Dører i brannskiller DØRPLASSERING BKL 1 Mellom brannceller EI 2 30-S a [B 30] Branncelle-trapperom Tr 1 EI 2 30-CS a [B 30 S] Korridor-trapperom Tr 2 E 30-CS a [F 30 S] Branncelle-korridor EI 2 30-S a [B 30] Dørbredder og andre krav til dører er behandlet under punkt som gjelder rømningsveger Utførelse av dører i brannskiller Bygningen har i hovedsak ståldører. Det er overveiende sannsynlig at disse har brannmotstand EI 2 60 [A 60]. Dørene skal være røyktette, også i en tidlig fase av en brann. De må derfor ha pakning som sikrer dette. Også terskler må være utformet slik at røykspredning hindres. Det antas at dørbladene har tilstrekkelig skillende egenskaper. Dørene, i hvert fall en del av dem, har pakninger. Det kan ikke fastslås om disse vil fungere tilstrekkelig ved brann. Krav til gode terskler er viktigere for lydkrav enn for brann, da røyk i en tidlig fase av en brann stiger opp. Røykspredning gjennom tersklene vil ikke forekomme før røyken siger ned til gulvet. Men kravet i regelverket er der, og må selvsagt følges.

26 16 Egenskapene til dørene kan testes før beslutning om utbedring tas. De fleste dørene står i skiller med strenge krav til lydisolering. Tester bør derfor utføres med hensyn på både lyd og brann. Branntester kan utføres med røykpatroner Brannskiller i innvendige hjørner og motstående parallelle yttervegger For å hindre brannsmitte i innvendig hjørne mellom brannceller, er følgende alternative tiltak nødvendig: Branncellebegrensende bygningsdeler Sprinkleranlegg Uklassifiserte yttervegger vil normalt ha brannmotstand EI 30. Dette gjelder ikke dører og vindu i veggene. Vindu og dører i innvendig hjørne og motstående parallelle yttervegger må ha brannklasse dersom veggene skal være brannskille. Krav til brannskille for vindu i innvendig hjørne i brannklasse BKL 1 er: EI 30 eller 2*EI 15, avstand L < 2,0 m mellom glassflater E 30 [F 30] eller 2*E 15, 2,0 < L< 4,0 m mellom glassflater Ingen krav, L> 4,0 m Krav til brannskille for vindu i motstående parallelle yttervegger i brannklasse BKL 1 er: EI 30 eller 2*EI 15, avstand L < 3,0 m mellom glassflater E 30 [F 30] eller 2*E 15, 3,0 < L< 6,0 m mellom glassflater Ingen krav, L> 6,0 m Hvis bygningen eller bygningene har automatisk brannslokkeanlegg kan det benyttes vindu uten spesifisert brannmotstand. Dette gjelder ikke for vindu som beskytter rømningsveg, med mindre det er gjort særskilt vurdering som påviser at brannmotstand ikke er nødvendig Utførelse av brannskiller i innvendige hjørner og motstående parallelle yttervegger Ved hovedinngangen har en et innvendig hjørne ved trapp i bue. Trapperommet er rømningsveg. Vinduene i akse i administrasjonsavdelingen (begge plan; inkludert hems) utføres med brannmotstand EI 30. Dette utføres selv om bygningen sprinkles, fordi trappen er en sentral rømningsveg. Bygningen har ikke motstående parallelle yttervegger med krav til brannskille Krav til vindusåpninger for å ivareta krav til brannskille mellom etasjer Dersom en har tett vegg over vindu med minst samme høyde som vinduet er det ikke nødvendig med spesielle skillende tiltak.

27 17 Dersom en har behov for brannskille, kan det utføres på en av følgende måter: Brannklassifiserte vindu E 30 i en av etasjene. Horisontalt brannskille mellom etasjene med utstikk minst 1200 mm. Et horisontalt skille må bæres og stabiliseres av konstruksjoner med minst R 30. Sprinkleranlegg Utførelse av vindusåpninger i etasjene Vinduene på grunnplan er høye. Høyde over vindu er mindre enn vindushøyden. Det er derfor påkrevd med tiltak for å hindre brannspredning mellom etasjene. Ett av følgende tiltak vurderes som best løsning: Sprinkleranlegg i hele bygningen. Skifte alle vindu på grunnplan til vindu med brannmotstand E 30. Skifte vindu på hovedplan til vindu med brannmotstand E 30 der en har høye underliggende vindu. Det anbefales å installere sprinkleranlegg i bygningen. Kostnadskonsekvensen er sannsynligvis forholdsvis lik, men sprinkleranlegget vil gi en betydelig bedre brannsikkerhet i bygningen. Rømningsforholdene bedres, og det er overveiende sannsynlig at et sprinkleranlegg vil stanse en brann i startbranncellen. Det antas at vindu må skiftes for å oppnå dagens energikrav. Dette kan tale for at det kan være økonomisk gunstig å skifte vinduene Brannceller over flere plan I risikoklasse 1, 2, 4 og 5 kan en ha åpen forbindelse over inntil tre plan dersom følgende ytelser er oppfylt: Det må installeres automatisk slokkeanlegg når samlet bruttoareal for de plan som har åpen forbindelse er over 800 m 2. Det må være tilrettelagte rømningsveger fra hvert enkelt plan i samsvar med bestemmelsene i forskriften. I risikoklasse 3 er det ikke preakseptert med åpen løsning over flere plan Utførelse av brannceller over flere plan Korridorene er i dag en branncelle over begge plan. Dette er et vesentlig avvik fra preakseptert løsning, og vil kunne ha stor innflytelse på rømningssituasjonen ved brann. Dette fordi korridorene er rømningsveg. Korridorene bør lukkes. Trapperommene i akse og akse lukkes, og utføres som egne brannceller. I dag har disse delvis trådglass mot korridor (røykskille), og er delvis åpne mot korridor. Veggene i akse C10-C11 og akse C15-C16 lukkes med brannskillebegrensende bygningsdeler. Buet trapp i akse må inngå i et trapperom. Alle dører mot dette trapperommet må være selvlukkende.

28 18 Trapp i akse 4-5 lukkes med selvlukkende dør med brannmotstand EI 2 30-CS a [B 30 S]. Det er sannsynligvis tilstrekkelig å ha dør på grunnplan eller i 1. etasje. I administrasjonsavdelingen har en åpne forbindelse mot hems. Dette er sannsynligvis OK dersom rømning fra hems er ivaretatt. Det er behandlet i et annet punkt i dette dokumentet Brannceller Bygningen er i hovedsak ført opp med branncelleinndeling i samsvar med dagens regler. Unntaket er korridor og trapper som nevnt i forrige punkt. Enkelte mindre avvik, eller mulige avvik, er registrert. Nevner: Rømningsvindu grunnplan akse B20-C20 må skjermes mot ytterdør i 1. etasje. Brudd i brannskille mot korridor ved tekjøkken/kantine. Kan utbedres med branngardin. Vindu mot klasserom i brannskille mot korridor. Det er mulig vinduet er brannklassifisert. Antar det er mulig å finne dokumentasjon på dette (forholdsvis nytt vindu; produsent oppgitt i karm). Det må kontrolleres om heis er utført med brannskille. Heisdør E 90 [F 90] aksepteres. Heisdør kan utføres uten klasse S a. Dersom det skal bygges amfiterrase må denne ha utvendig være utvendig rømningstrapp. Skal bygningen ha et låsesystem som kan hindre rømning inn i bygningen, bør en ha to rømningstrapper. Vindu i fasade mot trapp skiftes til brannklassifiserte vindu EI 30. Det bør være brannskille mellom langsgående korridor i kjeller og korridor mot fyrrom/tilfluktsrom. Blidkorridor mot tilfluktsrom bør ha brannskille mot annen korridor i eller ved akse D Materialer og produkters egenskaper ved brann Krav Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle seg og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid til rømning og redning. Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastighet av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av dråper og tid til overtenning Krav til overflater og kledninger, brannklasse BKL 1, risikoklasse 3-4 OVERFLATER OG KLEDNINGER IKKE RØMNINGSVEG RØMNINGSVEG Overflater på vegger og tak D-s2,d0 [In 2] B-s1,d0 [In 1] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] Overflater på gulv Ikke krav G fl -s1 [G] Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] Kledning K 2 10/D-s2,d0 [K2] K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A]

29 Utførelse av overflater og kledninger, brannklasse BKL 1, risikoklasse 3-4 OVERFLATER OG KLEDNINGER IKKE RØMNINGSVEG RØMNINGSVEG Overflater på vegger og tak D-s2,d0 [In 2] D-s2,d0 [In 2] Overflater i sjakter og hulrom Ikke kontrollert Overflater på gulv G fl -s1 [G] G fl -s1 [G] Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] Kledning K 2 10/D-s2,d0 [K2] Ikke kontrollert Kledning i sjakter og hulrom Ikke kontrollert Overflater og kledning i rømningsveg Bygningen har i hovedsak himling av spaltepanel. Dette avviker fra krav til overflater og kledning i rømningsveg. Det er ikke kontrollert om en har kledning over spaltepanel. Det kan ikke utelukkes av panelt himling kan beholdes dersom bygningen sprinkles. Det antas at dette er OK. Et spørsmål vil være om bærende konstruksjoner (takkonstruksjon) har tilstrekkelig brannmotstand, eller om dette må utbedres. Ved utbedring må det antas at himling må saneres. Da bør ny himling utføres med gips. Brannimpregnert spaltepanel kan muligens aksepteres. En kan også vurdere spaltepanel uten brannbeskyttelse, og begrunne dette med bruk av sprinkleranlegg. Men personsikkerheten vil være bedre uten bruk av panel i himling. Himling på grunnplan er ikke brannskille, men det kan ikke utelukkes nedfall ved brann. Det anbefales å skifte himling til preakseptert løsning. Panel i himling kan bidra til rask brannspredning Sjakter og hulrom Sjakter og hulrom er ikke kontrollert Tekniske installasjoner Krav Tekniske installasjoner skal utføres eller utstyres slik at installasjonene ikke vesentlig øker faren for at brann kan oppstå eller at brann sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik utformet og bygget slik at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonenes funksjon Installasjoner gjennom brannskiller Følgende ytelser oppfylles: Gjennomføringer i brannskiller må ikke svekke brannskillet. Gjennomføringer i brannskiller må ha dokumenterte egenskaper.

30 Røranlegg Følgende ytelser må være oppfylt: Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand, med unntak som oppgitt i veiledningen. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsveg må minst tilfredsstille BL-s1,d0. Isolasjon på rør og kanaler som ikke er i rømningsveg må minst tilfredsstille CL-s3,d0. Tekniske detaljer avklares av RIV Rådgivende ingeniør VVS-teknikk Ventilasjonsanlegg Følgende ytelser oppfylles: Ventilasjonsrom skal være egen branncelle. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 (ubrennbare materialer). Avtrekkskanal fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0. Kanalisolasjon må tilfredsstille klasse A2L-s1,d0, med unntak som oppgitt i veiledningen. Kanalsystem må sikres mot å falle ned, vri seg eller bøye seg. En har følgende alternative løsninger: Trekk ut prinsipp. Steng inne prinsipp. Trekk ut prinsipp: Ventilasjonsanlegget går som normalt ved detektert brann, det etableres varmebestandig bypass for aggregatet samt at ventilasjonskanaler brannisoleres. Steng inne prinsippet: Ventilasjonsanlegget stanser ved brann og det etableres brannspjeld EI 30 i hvert av brannskillene som forhindrer brannsmittefare mellom branncellene. Disse løsningene avviker fra tidligere aksepterte løsninger. Det antas derfor som overveiende sannsynlig at vestlige tiltak er påkrevd. Steng inne prinsippet medfører krav til brannspjeld i alle brannskiller. Trekk ut prinsippet medfører fullverdig brannisolering av alle avtrekkskanalene. Her anbefales steng inne prinsippet. Dette betraktes som den beste løsningen, og enklest å få til Elektriske installasjoner Følgende ytelser må være oppfylt: Eltavle må være egen branncelle dersom den står i rømningsveg. Kabler med samlet brannenergi over 50 MJ/løpemeter kan ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsveg. Kabler med samlet brannenergi over 50 MJ/løpemeter kan plasseres i rømningsveg dersom hulrom er sprinklet.

31 21 Tekniske detaljer avklares av RIE Rådgivende ingeniør elektroteknikk Installasjoner som skal ha en funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømforsyning i minst 30 minutter. Dette omfatter blant annet: Strømforsyning til brannalarmanlegg. Strømforsyning til nødlysanlegg. 11 TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING 11.1 Generelle krav om rømning og redning Rask og sikker rømning Bygningen skal være tilrettelagt for rask og sikker rømning Tilgjengelig rømningstid Den tid som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tid som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin Form og innredning av brannceller Brannceller skal ha slik utforming og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte Fluktveg Fluktveg fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning Rømningssikkerhet i bygning I den tid branncelle eller rømningsveg skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. I brannceller med brannstart kan en brann utvikle seg svært raskt. Brann og røykgasser utvikler raskt følgende hindringer for personsikkerheten: Varme Giftige gasser Redusert sikt Varme og giftige gasser vil innen kort tid (mindre enn 10 minutter) kunne overstige en person sin tåleevne. Røyk vil stige opp, og i en startfase ikke hindre rømning. Men med rask røykutvikling vil rømning lett kunne blokkeres som følge av dårlig sikt.

32 Merking Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Tiltak for å påvirke rømningstidene kan være: Automatisk brannslokkeanlegg Røykkontroll Brannalarmanlegg eller røykvarslere Ledesystem Evakueringsplan Merking av branntekniske installasjoner 11.3 Automatisk brannslokkeanlegg Krav Forskriften stilles ikke krav til sprinkleranlegg i risikoklasse 3. Sprinkleranlegg kan brukes som kompenserende tiltak i enkelte tilfeller Typer automatiske brannslokkeanlegg En skiller mellom: Sprinkleranlegg. Gassanlegg. Bruk av automatisk slokkeanlegg vil kunne ha innflytelse på forsikringspremien på bygningen Sprinkleranlegg Sprinkleranlegg er mest vanlig. Det finnes forskjellige typer. Krav til type vil være avhengig av bruk. En skiller mellom: NS-EN NS-INSTA 900 type 1 NS-INSTA 900 type 2 NS-INSTA 900 type 3 I tillegg finnes vanntåkeanlegg. Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon på slike anlegg i dag, og kan ikke benyttes uten dokumentert fullskala test Automatisk brannslokkeanlegg med gass Teknisk forskrift stiller ikke krav til automatisk slokkeanlegg med gass.

33 23 I bygninger med sprinkleranlegg kan det være hensiktsmessig med gassanlegg i enkelte rom. Dette gjelder spesielt hovedtavlerom. Men også i andre rom/brannceller vil et gassanlegg være formålstjenlig for å sikre materielle verdier. Dette kan for eksempel være i lager med verdifullt innhold eller innhold som lett vil ødelegges ved aktivering av et sprinkleranlegg. I dag er inergengass mest bruk. Denne gassen er ikke giftig. Et gassanlegg vil kreve noe plass i rommet det skal virke i. I tillegg skal anlegget normalt kobles opp mot et brannalarmanlegg. Ved bruk av gassanlegg må det sikres at branncellen/rommet er tett. Dette vil spesielt ha innflytelse på ventilasjonsanlegg (spjeld) og tetting av dører (tetting med pakning langs alle sidekanter, også terskel) Utførelse Det anbefales å utføre bygningen med sprinkleranlegg. Årsaken til det er: Store vindu på grunnplan. Ved bruk av sprinkleranlegg vil størrelsen på bygningen være preakseptert uten seksjonerende skille. Uten sprinkleranlegg er bruttoarealet for etasjene litt for stort (2080 m 2 grunnplan; 2040 m 2 1. etasje; krav 1800 m 2 ). Sprinkleranlegg kan sannsynligvis benyttes som kompenserende tiltak for panelt himling i rømningsvegene (korridorene). Et sprinkleranlegg vil ha svært stor innflytelse på personsikkerheten ved bruk av bygningen til overnatting (turneringer, ) Type sprinkleranlegg NS-EN Tiltaket prosjekteres av RIV Rådgivende ingeniør VVS-teknikk som er godkjent for prosjektering av sprinkleranlegg Sprinklersentral Det må avsettes areal til sprinklersentral. Dette rommet må ha vanninntak og avløp. Det må sikres tilstrekkelig kapasitet på vanninntaket til sprinkleranlegget. Tiltaket prosjekteres av RIV Rådgivende ingeniør VVS-teknikk som er godkjent for prosjektering av sprinkleranlegg Røykkontroll Krav Trapperom med 3 eller flere etasjer skal ha anlegg for røykkontroll.

34 Utførelse Bygningen utføres uten anlegg for røykkontroll Brannvarsling i bygningen Krav Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 3-4 skal ha brannalarmanlegg Utførelse Bygningen utføres med brannalarmanlegg. Det skal brukes brannalarmanleggkategori 2 i hele bygningen. Dette omfatter heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. Brannalarmanleggkategori Ledesystem Krav I byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsvegene kan være lange og ha retningsendringer, skal rømningsvegene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk og byggverk for et stort antall personer skal ha ledesystem. Store uoversiktlige brannceller og byggverk med behov for assistert rømning må ha ledesystem Omfang av ledesystem Ledesystem omfatter: Ledelys Utgangsskilt Markeringsskilt Retningsskilt Ledelinje Komponenter i et ledesystem kan være elektriske, belyste eller etterlysende. Utgang fra brannceller markeres med utgangsskilt. Retningsskilt skal markere retningsforandringer i rømningsveg. Ledesystemet skal fungere i minst 30 minutter. Detaljprosjektering utføres av RIE Rådgivende ingeniør elektroteknikk.

35 Utførelse Bygningen utføres med ledesystem Evakueringsplan Krav Teknisk forskrift stiller krav til at en evakueringsplan skal foreligge for byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum og arbeidsbygninger før bygningen tas i bruk i Evakueringsplan Evakueringsplan omfatter: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Beskrive hvilke situasjoner som krever evakuering. Oversikt over kommandolinjer. Oppgavebeskriving for personer som har en rolle under evakuering. Plan for øvelse. Rømningsplaner Utførelse Bygningen bør utføres med evakueringsplan Merking av branntekniske installasjoner Krav Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i en bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen Utførelse Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket Utgang fra branncelle Krav Fra branncelle skal det minst være: Sikkert sted. Utgang til to uavhengige rømningsveger. En utgang til rømningsveg som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveger eller sikre steder. Brannceller skal ha minst en utgang fra hver etasje.

36 26 For brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle. Utgang ved rømning skal være dør dersom det kun er en utgang Utgang fra branncelle Det antas her at korridor for grunnplan og i 1. etasje utføres som egne brannceller. Det samme gjelder trapperommene mellom etasjen. Følgende brannceller har tilfredsstillende utgang: PLAN BRANNCELLER UTGANG BESKRIVELSE/BEMERKNING G-1 Trapperom, 3 stk Sikkert sted Til terreng Grunnplan Korridor To rømningsveger Til trapperom Grunnplan Klasserom generelt Rømningsveg to retninger Til korridor Grunnplan Undervisning B17-C20 Grunnplan Herregarderobe Rømningsveg to retninger Ett trapperom Grunnplan Jentegarderobe Rømningsveg to retninger Korridor Grunnplan Administrasjon En rømningsveg + vindu Trapperom + vindu Grunnplan Tekniske rom Annen branncelle Sporadisk personopphold Plan 1 Korridor En rømningsveg Trapperom med buet trapp Sikkert sted Sikkert sted ende akse 20 Plan 1 Klasserom generelt Rømningsveg to retninger Til korridor Plan 1 Tekniske rom Annen branncelle Sporadisk personopphold Det må etablere tilfredsstillende utgang fra ytterdør i gavl akse 20 for at dette skal betraktes som sikkert sted. Undervisning B17-C20 har rømningsveg til ett trapperom og alternativ rømning gjennom vindu fra klasserommet ved siden av. Fra trapperommet kan en rømme til sikkert sted på hovedplan og korridor på grunnplan. Skal en kunne benytte rømningsvindu i klasserommet ved siden av må en ha et låsesystem mellom rommene som sikrer rømning. Løsningen er sannsynligvis akseptabel, også uten rømningsvindu. Herregarderobe har rømningsveg til ett trapperom. Fra trapperommet kan en rømme til sikkert sted på hovedplan og korridor på grunnplan. Løsningen er sannsynligvis akseptabel. Rommene i akse på grunnplan er avhengig av rømningsvindu. Det anbefales at det etableres rømningsdør som alternativ rømning fra branncellen. Fra hems i administrasjonsavdelingen er det tilstrekkelig med rømning til underliggende plan. Det forutsettes maksimum 10 personer på hems.

37 27 Følgende brannceller har ikke tilfredsstillende utgang: PLAN BRANNCELLER UTGANG BESKRIVELSE Plan 1 Administrasjon En rømningsveg Trapperom med buet trapp Det må etableres alternativ rømning fra administrasjonsavdelingen. Dette bør være dør til terreng i fasaden i akse 95. Det er registrert ytterdør i rømningsveg med innvendig låsesylinder. Byttes til vrider eller annen egnet løsning. Ytterdører skal kunne åpnes ved brann Rømningsveg Krav Rømningsveg skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Der rømningsveg går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsveg og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsveg ivaretas. Dør i rømningsveg skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. I lave byggverk i risikoklasse 3 og 4 kan vindu være alternativ rømningsveg Brannceller som er rømningsveg PLAN BRANNCELLE BEMERKNING G-1 Trapperom, 3 stk. Grunnplan Korridor Plan 1 Korridor Inkludert nytt amfi Plan 1 Utvendig rømningstrapp Fra nytt amfi Korridorer Korridorene er rømningsveg. Det er viktig at omfang brennbart materiell her avgrenses til et minimum. Spesielt dersom en beholder panel i himling. Planlagte bruksområder med studenterlund, møtested og frontoffice helpdesk må vurderes og aksepteres av brannrådgiver før slike løsninger velges. Korridorer som er lengre enn 30 m må oppdeles med røykskiller. Det må brukes bygningsdeler minst E 30 [F 30] og dør med klasse E 30-CS a [F 30 S].

38 Trapperom Veiledningen til teknisk forskrift oppgir følgende krav til trapperom for bygninger inntil 8 etasjer: RISIKOKLASSE TRAPPEROM 3 Tr 2 4 Tr 1 Det stilles krav til to trapperom. TRAPPEROM Trapperom Tr 1 Trapperom Tr 2 BESKRIVELSE Dør direkte mellom bruksenhet og trapperom. Rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og branncellen det skal rømmes fra Utvendig rømningstrapp Utvendig rømningstrapp må skjermes mot strålevarme fra brannceller i bygningen. Andre brannceller må skjermes mot trapp i en avstand på minst 5 m. Krav til fri trappebredder er: RISIKOKLASSE FRI TRAPPEBREDDE [MM] Risikoklasse Dører til rømningsveg og i rømningsveg Utgangsdørene skal som hovedregel slå ut i rømningsretningen. Dørene til rømningsveg og i rømningsveg skal ha bredde med følgende lysåpning: RISIKOKLASSE TIL RØMNINGSVEG [MM] I RØMNINGSVEG [MM] Risikoklasse Risikoklasse Krav på bredder til utgang til sikkert sted er som til rømningsveg for brannceller som ikke er rømningsveg. Krav til bredder ut av rømningsveg er som i rømningsveg. Samlet fri bredde skal minst være 10 mm pr. person. Dører skal ha vridere på innsiden som sikrer rømning. Det må ikke benyttes smekklåser. Dører til trapperom skal være selvlukkende. På grunn av krav til universell utforming kan det være aktuelt at disse dørene har dørautomatikk.

39 Avstander i branncelle til rømningsveg Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang skal være: RISIKOKLASSE FLUKTVEG [M] BEMERKNING Risikoklasse 3 30 Kravet er oppfylt Avstander fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller sikkert sted Maksimal avstand fra dør i en branncelle til nærmeste trapp eller sikkert sted skal være: 15 m der det er tilstrekkelig med en trapp. 15 m der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning. 30 m der det finnes flere trapper eller utganger. Kravet er oppfylt. 12 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING 12.1 Tilrettelegging for manuell slokking Effektiv manuell slokking Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking i brannens startfase. Dette omfatter: Type slokkemateriell Plassering av slokkemateriell Merking Opplæring Opplæring inngår som en del av brukeren sitt internkontrollsystem, og er ikke en del av brannteknisk vurdering etter plan- og bygningsloven. Det skal gis nødvendig opplæring til brukerne Brannslokkeutstyr Byggverk i risikoklasse 3 hvor det er trykkvann, skal ha brannslange. Dersom det ikke er tilstrekkelig mengde vatn, må byggverket ha håndslokkeapparat. Alle byggverk bør ha håndslokkeapparat. Brannslanger er effektive i bruk, men det vil i mange tilfeller være mye raskere, og mer fleksibelt, å bruke håndslokkere. I en tidlig fase av en brann kan rask tilgang være avgjørende for å stoppe den i tide Brannslanger Bygningen er utført med brannslanger. Brannslange må ikke være lengre enn 30 m. Dagens slanger har sannsynligvis lengde 25 m.

40 30 Bygningen er i dag sannsynligvis for dårlig dekket med brannslanger. Dette må oppgraderes. Detaljprosjektering utføres av RIV Rådgivende ingeniør VVS-teknikk Håndslokkeapparat Håndslokkeapparatene har forskjellige bruksområder og effektivitetsklasser. Det må velges egnet apparat. Eksempler på dette er: Pulverapparat på minimum 6 kg med ABC-pulver. Håndslokker basert på vann eller skum minimum 9 liter, eller minimum 6 liter med effektivitetsklasse minst 21 A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell. Håndslukkere. Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder Plassering av slokkeutstyr Antall og dekningsområde av brannslanger og håndslokkeapparat må være slik at alle rom i hele bygningen dekkes. Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. Dører som blir stående i åpen stilling på grunn av at brannslanger trekkes gjennom, kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av bygningen Merking Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig merket med skilt. Skiltene bør være etterlysende eller belyst med nødlys Tilrettelegging for slokkemannskap Vannforsyning til slokking Det stilles følgende krav til vannforsyning til slokking: Brannuttak skal være plassert innenfor m fra inngang til hovedangrepsveg. Det må være tilstrekkelig antall brannuttak slik at alle deler av bygningen dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak. Det skal være god tilgjengelighet til og rundt bygningen. Behovet for kjørbar atkomst til og rundt bygningen og oppstillingsplasser må avklares med brannvesenet med hensyn på veiens minste kjørebredde, maksimal stigning, minste fri kjørehøyde, svingradius, akseltrykk, Tilgjengelighet for slokkemannskapet I byggverk med et stort antall mennesker må atkomst som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats lett kunne åpnes av brannvesenet. En bør ha universalnøkkel dersom bygningen har flere enn 50 rom. Universalnøkkel til brannvesenet

41 Orienteringsplan I byggverk i risikoklasse 3 må det ved inngang til hovedangrepsveg være en orienteringsplan. Den skal inneholde nødvendige tegninger og andre oppslag. Tegninger skal vise: Brannskillende bygningsdeler Rømningsveger Angrepsveger Slokkeutstyr Branntekniske installasjoner Brannalarmanlegg Sprinkleranlegg Det skal henges opp et oppslag over viktige personer, som for eksempel brannvernleder. 13 LITTERATUR Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27.juni 2008 nr. 71. Ajourført med endringer, senest ved res. 22 juli 2012 nr. 574 (i kraft 1 jan 2013) og ved lov 10 aug 2012 nr. 61. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) av 14 juni 2002 nr. 20. Ajourført med endringer senest ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (i kraft 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 544). Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) av 26. mars 2010 nr Ajourført med endringer, senest ved forskrift 24 juni 2015 nr Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forskrift om brannforebygging) av 26. juni Ajourført med endringer senest ved forskrift 26. april 2010 nr. 604 (i kraft 1. juli 2010). Veiledning til byggteknisk forskrift. VTEK utgave juni Norconsult AS Harald Andreas Holmefjord

42 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Kostnad (x 1000) Generelt. Bygget er eit skule- og undervisningsbygg over to etasjar, med hemsrom over mindre delar. Bygget er oppført i tre byggetrinn, der hovudbygget stod ferdig i 1965, adm tilbygg i 1991 og to tilfluktsrom i Tilfluktsromma inngår ikkje som ein del av følgjande arbeider. Største del av bygningsmassen stammar frå fyrste byggetrinn. U. etasje av bygget består av ca m etasje av består av ca m etasje (hems) består av ca. 60 m 2. Areal totalt er på ca m 2. Generelt. Takstrapport For byggja er det krav frå byggeforskrifter anno 1949 og 1987 som er gjort gjeldande for utføring. 21 Grunn og fundamenter Objekt og funksjon Eksterne forhold Sokkeletasje/underetasje er etablert i skrått terreng. Terreng på overside av bygget består hovudsakleg av asfalterte flater. Visuelt observert. Forureining i grunnen Det er gjort radonkartlegging med både sporfilm og elektronisk radonmålarar. Sporfilmmålingane synte radonkonsentrasjonar over tiltaksgrensa i til saman 8 rom. 2 av desse ligg i Trolldalen og er å rekne som opphaldsrom. For å kartleggje døgnvariasjon vart det gjennomført elektronisk radonmåling. Resultata frå desse er karakterisert som godkjent. Dvs. at radonkonsentrasjonen ligg under tiltaksgrensa på 100Bq/m 3 i arbeidstida 8 16 og vurderast som godkjent iht krava gitt av Statens Strålevern. Rapport frå Radonlab Grunnforhold Fundament er etablert på «fast, uforstyrra og frostfri grunn. På begge sider av utvendige fundamentvegger fylles hele grøften igjen med stein- og grusmasser» Teikningar anno 1964 Avstand til fjell Det er ikkje avdekka fjell i området. Visuelt obs. NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 1 av 13

43 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Kostnad (x 1000) Teknisk tilstand Fundamentype Fundamentvegger, stripefundament og punktfundament er ikkje tilgjengeleg for inspeksjon Ingen teikn til fuktinntrenging. TGUI Ikkje tilgjengeleg for inspeksjon Drenering / fuktgjennomgang 22 Bæresystem Objekt og funksjon Uavklart type fuktsikring og drenering. Underetasje består av betongvegger, betongsøyler og slakkarmerte bjelkar. Teikningar Mangel på dokumentasjon. Dekke over underetasje er for det meste plasstøpt med unntak av dekke i felt mellom akse C og D, akse 8 20 som er oppgitt som lettbetongplater, - I felt mellom akse C og D, akse 1 5 er betongdekke på limt 10cm Leca på undersida. 1. etasje består stort sett av betongsøyler i ytter- og innvendige veggar. Enkelte stader er det søyler av stål og ståldragarar. Innvendige skiljeveggar er for det meste av tegl og noko betong. Veggfelt i ytterveggar er såkalla skalmurvegg bygd opp med tegl som grunnmateriale. Takkonstruksjon over korridor består av slakkarmerte bjelkar og plasstøpt dekke. Skrått tre-tak over klasserom har hovudbæring av stål (HE240B / HE160B) c/c 4m og sekundærbæring beståande av 98x198 c/c 600 trevirke. NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 2 av 13

44 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Kostnad (x 1000) Teknisk tilstand Søyler Bjelkar Grunnmurer Setningar ( riss / sprekker / forskyvingar ) Fukt Kapasitetsoverskridingar (knusing / store sprekker / deformasjon) Generelt for heile bygningen har bæresystemet lite synlige skader. Det er observert noko opprissing i underetasje. Vertikale riss er lokalisert i/nær; Akse B1, C4, B13, B15 og B19. I tillegg er det eit horisontalt riss langs med akse B14 i overgang bjelke/vegg. Rissa i/nær akse B1 virka til å vere i overgangen mellom hovudbygget og tilbygget og kan ha oppstått som eit resultat av setningar/kapasitetsoverskriding. Visuelt observert TG 1-2 Riss/Sprekker observert i betong. Sprekker sparklast med reparasjonsmasse og aktuelle områder må overflatebehandlast. Øvrige riss er typiske svinnriss og skjær-riss ut mot betonghjørne. 23 Yttervegger Objekt og funksjon Energibehov/ termisk Isolering/U-verdier Dei store vindaugsfelt er dominerande for ytterveggane. Veggfelta i hovudbygget er konstruert som ein skalmurvegg. Denne består av eit innvendig og utvendig sjikt med (lett-) teglstein med, ca. 100mm isolasjon i mellom. Visuelt obs. Bindingsverk med teglsteinsforblending i tilbygg Betong i felta mellom akse A/96 A/99 ENØK-normtall for bygg frå 60-tallet opperar med referanseverdiar for U-verdi på 0,5 W/(m 2 K). U-verdi for ein typisk skalmurvegg er oppgjeven til å vere ca. 0,3 der ein har 100mm isolasjon. Byggforsk Dagens krav til u-verdi i yttervegger er på: 0,18-0,22. Tetthet Krav til lufttetthet (lekkasjetall) i TEK 07/10 = 1,5. Det er ikkje gjort målingar knytt til tetthet Støydemping Krav i NS lydklasse C i.h.t. NS Liten og ingen støydemping. NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 3 av 13

45 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Kostnad (x 1000) Teknisk tilstand Oppbygning av vegg Veggfelta er konstruert som ein skallmurvegg beståande av eit innvendig og utvendig sjikt med (lett-) teglstein og med ca. 100mm isolasjon i mellom. Isolasjonen har over tid sege i saman og har i så måte fått redusert sin isolasjonsevne. Visuelt observert. TG 2 Yttervegg har redusert funksjon knytt til u-verdi i høve referansenivå TEK 10. 0,18/0,22 W/(m 2 K). Tilleggsisolering for å auke u- verdien i veggkonstruksjonen. Setningar (riss/sprekker / forskyvingar ) Fuktigheit (RF/fukt/vann ) Begroing (råte / sopp/mugg ) Det er elles minder / ingen teikn til setningar, råte og fuktskadar på fasadar. Teikn til begroing på mindre felt i sørvest. Vidare er det detektert eit kraftig overtrykk i bygget som naturleg følgje av rein overtrykksventilering. Energiøkonomisk er dette ei uakseptabel løysing, men det har ein positive verknadar for ytterkonstruksjonen for bygget. Ved hjelp av større innvendig overtrykk/mekanisk infiltrasjon transporteras tørr og oppvarma luft gjennom utettheiter i bygningskroppen og beskyttar veggkonstruksjon for ev. fuktpåverknad. 233 Vindu, dører Objekt og funksjon Automatiske dører Utan dørterskel. Aluminiumsdørar ved alle inngangar, 4. stk. inkl. nødutgang. Ytterdør ved hovudinngang har brytar for automatisk opne/lukke - utan dørterskel Visuelt observert. Lys Ca. 500 m 2 med vindaugsflate totalt for heile bygget. Det er typiske undervisningsrom med vindauge langs med heile den eine langsida. I tillegg er romma utstyrt med mindre vindauger oppunder skråtak på motsett langside. Blending Det er gardiner i klasserom. Fasade mot vest har solavskjerming i form av utvendige persienner. Når det gjeld fasade mot aust så er det ingen utvendig solavskjerming, men enkelte kontor og arbeidsrom, for dei tilsette, er utstyrt med innvendige persienner. NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 4 av 13

46 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Kostnad (x 1000) Innbrot Støydemping Energibehov / termisk Isolering/U-verdiar Det vart montert innbrotsalarm (rørsle) på bygget i Lite eller ingen støydempande eigenskapar utover normalen. Forskrifter på 40-talet anbefalt og sette krav til u- verdiar for vindauger lik 2,8 W/m 2 K. Teknisk forskrift 1987 sette krav til u-verdiar for vindauger lik 2,4 W/m 2 K Byggforsk Solfaktor/avskjerming Dagens krav til U-verdi for vinduer er 1,2 W/m 2 K for temperaturar mellom o C. Total solfaktor for glas/vindauge skal være mindre enn 0,15 på solbelasta fasade. Dette gjeld ikkje dersom du kan dokumentere at bygget ikkje har kjølebehov. Solfaktor til vinduer er ukjent. Vindauger på fasade mot vest har solavskjerming. Visuelt observert.. Teknisk tilstand Type vindu / dører Type /ant. glass, prod. år Åpne- og låsbarhet Tetthet Korrosjon Vindauger i hovudbygget er hovudsakleg isolerglas av typen Thermopane Vitrage Isolant 64 montert i trekarm. Standard vindauger i adm tilbygg for det meste to-lags isolerglas er av typen Scandi-glass Otta 90 i trekarm. Inngangspartia består av vindauger montert i dørar og profilar i aluminium. Visuelt observert. TG 2 Alle vindauger av dato før 2007 har redusert funksjon knytt til u-verdi i forhold til referansenivå TEK 10. 1,2 / 1,6 W/(m 2 K). Utskifting av ca. 500 m 2 Vindauger inkl. karm. Vindaugskarmar har ein god del avskaling på maling, teikn til fuktskade treng vedlikehald/erstattast. Dokumentasjon om tilfredsstillande solfaktor. Behov for utvendig solavskjerming på fasade aust må undersøkjast. Dørene fungera bra og ein har ingen registerte skadar av betyding. Det er observert eit vindauge på vestsida som er punktert og eit i aust som er sprukke og bør skiftast. NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 5 av 13

47 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Kostnad (x 1000) 234 Utvendig Kledning og overflate Objekt og funksjon Utvendig kledning av hovudbygg består hovudsakelig av teglstein og pussa/malt betong i gavl. Vestfasaden har eit langsgåande brot i mellom etasjane beståande av malt trevirke. Utvendig kledning på Adm. tilbygg består av tegl og malt/pussa betong. Teknisk tilstand Type kledning / overflate Overflateskader ( avskallinger / skjolder / krakkelering / riss / korrosjon / fukt / råte etc. ) Fasadar har generelt store vindaugsfelt. Utvendig kledning er i bra forfatning. Mindre tilgroing på vestfasaden frå busker/plantning, - som no er fjerna. Mindre registrerte fuktskadar. Manglar beslag over nokre utsparingar. Noko oppsprekking i murpuss/betong på adm. tilbygg treng vedlikehald. Visuelt observert. TG 1-2 Normal slitasje. Behov for lokale tiltak. Tilstrekkelig med fortsatt normalt vedlikehald. Mindre endringar. 235 Innvendig kledning og overflate Objekt og funksjon Atmosfærisk Emisjonar Loddenhetsfaktor Overflatebehandling Innvendige overflater på ytterveggar består hovudsakleg av malt teglstein og malt betong. Noko bindingsverk med plater og tapetstrier Rom i adm tilbygg består stort sett av malt betong og tapetstrier. Brann bygn.m. sikring In 1 / In 2 Teknisk tilstand Type kledning / overflate Overflateskader ( avskallinger / skjolder / krakkelering / riss / korrosjon / fukt / råte etc. )) Kledning og overflate er stort sett bra. Generelt noko avskaling og slitasje. Overflater i kontordel er i god forfatning. Visuelt observert. TG 1 Normal slitasje. Behov for lokale tiltak Tilstrekkelig med fortsatt normalt vedlikehald og reparasjonar. 237 Utstyr Teknisk tilstand Type utstyr Forankring til yttervegg ( riss / sprekker / avskallinger, korrosjon, etc. ) Ikkje aktuelt. NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 6 av 13

48 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Innervegger Objekt og funksjon Innvendige veggar av teglstein, betong og bindingsverk av tre. Veggar i underetasje er i hovudsak av betong. Det kan vere noko innslag av pussa leca/tegl. Kostnad (x 1000) 243 Innvendige vinduer, dører Teknisk tilstand Oppbygning av vegg Setninger ( riss / sprekker / forskyvninger ) Fuktighet ( RF / fukt / vann ) Begroing ( råte / sopp / mugg ) Påkjenninger ( mekanisk / kjemisk etc ) Dei fleste innvendige veggar er av betong og tegl og disse har lite skader. Nokre riss og sprekker observert i underetasje jf. avsnitt 22 For det meste ståldørar i hovudbygget med lettare dørar inn til grupperom ol. Aluminiumsdør med vindauge inn til adm. tilbygg. Lettare dørar i trekarm i adm. tilbygg. Nokon foldedørar i klasserom / Møterom. Visuelt observert TG 1 Normal slitasje. Punktvis sterk slitasje og behov for lokale tiltak. Tilstrekkelig med fortsatt normalt vedlikehald. Mindre reparasjonar. 245 Kledning og overflate Teknisk tilstand Type vindu / dører Type /ant. glass, prod. år Åpne- og låsbarhet Tetthet Korrosjon Objekt og funksjon Atmofærisk Emisjoner Loddenhetsfaktor Overflatebehandling Ståldører fungerar som dei skal med normal slitasje og skadar iform av bulkar og riper. Nokon manglar knytt til dørlås/handtak. Innvendige overflater på veggar består hovudsakleg av malt/u-mala teglstein, malt betong og liggande spaltepanel (98x16) med 1-2cm opning. Enkelte rom har elles innslag av ståande panel, veggstrie og flisar. Overflate i adm tilbygg består stort sett av malte tapetstrier, malt betong, malte teglstein og plater. Visuelt observert. TG 1 NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 7 av 13

49 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Kostnad (x 1000) Teknisk tilstand Type kledning / overflate Overflateskader ( avskallinger / skjolder / krakkelering / riss / korrosjon / fukt / råte etc. Overflater er i generelt bra forfatning. Teorirom ber preg av å huse ungdom med typisk skribleri og rissing i veggflater Veggar i klasserom har ein del avskaling av maling og hol/merkjer etter stiftar og ol treng vedlikehald/oppussing. Visuelt observert. TG 1-2 Normal slitasje. Punktvis sterk slitasje og behov for lokale tiltak. Mindre utbetringar og reparasjonar. Klemlister i overgang mellom golv/vegg treng vedlikehald / erstattast. Overflater i bøttekott er slitne. Noko fuktskade i sprutsone Treng vedlikehald. 247 Utstyr Teknisk tilstand Ikkje relevant. Type utstyr Forankring til vegg ( sprekker / avskallinger, korrosjon, etc. ) 25 Dekker Objekt og funksjon Dekke over underetasje er for det meste plasstøpt med unntak av dekke i felt mellom akse C og D, akse 8 20 som er oppgitt som lettbetongplater. Bygg teikningar Dekke for hems i adm tilbygg er plasstøpt. Termisk Isolering og tetthet Dekker i mellom etasjane er generelt u-isolerte med følgjande unntak: i felt i mellom akse C og D, akse 1 5 er det støypt fast 100mm leca i underkant. I uk-dekke over fyrrom er det støyp fast 100mm treullsementplater. Teknisk tilstand Type dekke Kapasitetsoverskridelser ( riss / sprekker / knusing, avskalling etc. ) Fukt ( skjolder / lekkasjer / råte / sopp etc. ) Fellesnemnaren for alle dekker, hovudbæreelement, er at dei har lite synlege fuktskadar, riss og elles feil/manglar sett frå undersida. Visuelt observert. TG 0 NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 8 av 13

50 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Kostnad (x 1000) 252 Gulv på grunn Teknisk tilstand Påkjenninger / slitasje / skader Fukt Setninger ( riss / sprekker etc. ) Generelt er alle golv på grunn bra unntatt golv inne i fyrrom. Dette golvet har ein del sprekker. Skadane skal ikkje ha hatt nokon betyding for bruken av golvet. Visuelt observert. TG 1 Normal slitasje. Mangel er ikkje vesentleg. Tilstrekkelig med fortsatt normalt vedlikehald, reparasjonar og mindre utbetringar. Typisk golv på grunn i hovudbygget består av 50mm armert betong etablert på 200mm Leca. Teikningar Under u-isolerte betonggolv bør det kapillærbrytande og drenerande laget være minimum 250 mm tjukt. Minstekrav til U-verdi for gulv på grunnen er U=0,18 W/m 2 K. TEK 10 Nødvendige isolasjontjukkelse for å oppnå krav til U- verdi, varierer med grunnforhold og type ringmursløysing. 200mm Leca iso som isolasjonsmateriale for eit bygg på størrelse med gymnasbygget, tilfredsstiller gjeldande krav til u- verdi. Til Info: Krav til u-verdi for golv på grunn i byggforskrift anno 1949; U=0,8 Krav til u-verdi for golv på grunn i byggforskrift anno 1987; U=0,3 Radonmålingar er utført og resultata er OK. 254 Gulv og overflate Objekt og funksjon Brann-bygn.m. sikring Brannteknisk klasse i rom med brannfarlige varer eller i sykehus Golvoverflatar består av Linoleum, vinylflis, vinylbelegg og keramiske flisar. Malt betonggolv i fyrrom. Teknisk tilstand Type overflate Påkjenninger / slitasje / skader Fukt Belegg har ein god del sår og skader, men er relativt bra, alder og belastning tatt i betraktning. Noko sprukne flisar ved inngangsparti. Ein ser og skader i fuger og manglar knytt til klemlister / plastlist langs med veggar. Visuelt observert. TG 1-2 Normal slitasje. Behov for lokale tiltak. Ein bør vurdere nytt belegg for dei meste slitne sonene/romma. NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 9 av 13

51 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Kostnad (x 1000) 255 Himling Objekt og funksjon Brann-bygn.m. sikring Brannteknisk klasse utenom rømningsveier Brannteknisk klasse over nedforet himling utenom rømningsvei. Atmosfærisk Emisjoner Loddenhetsfaktor Overflatebehandling Teknisk tilstand Type himling Skader Fukt / lekkasjer 26 Yttertak Objekt og funksjon Brann-bygn.m. sikring Brannteknisk klasse del av bærende hovedsystem (stabiliserende) Brannteknisk klasse sekundærbærende yttertak Ubrennbare materialer og brannteknisk klasse over ev. seksjoneringsvegg. Brennbar isolasjon Ulike typar himlingssystem (akustikkhimling). Nedfora spaltepanel i hovudkorridor med aluminiumsprofilar over hovudinngang. Over sideinngangar, inne på klasserom/arbeidsrom er det for det meste plater av gips med perforerte parti. Gang og personalrom i kjellar, samt opphaldsrom under hems i adm tilbygg har ned-fora systemhimling med himlingsplater. Normal slitasje. Ikkje observert større skadar frå fukt eller anna. Takkonstruksjon over korridor består av slakkarmerte bjelkar og plasstøpt dekke (t = 11cm iht. teikning) Over betongsjiktet er det 50mm skumplast, eit sjikt med lecabetong og 50mm armert påstøp. Skrått tre-tak over klasserom har hovudbæring av stål (HE240B / HE160B) c/c 4m og sekundærbæring beståande av 98x198 c/c 600 trevirke. Manglar opplysning om bæring i adm. tilbygg. Visuelt observert. TG 0-1 Normal slitasje. Tilstrekkelig med fortsatt normalt vedlikehald Termisk Isolering og tetthet Dagens krav er på U=0,13-0,18 W/m 2 K. NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 10 av 13

52 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Kostnad (x 1000) Teknisk tilstand Skråtak er isolert med 10cm mineralull i hovudbygget, 15cm i adm. tilbygg Krav til u-verdi for tak i byggforskrift anno 1949; U=0,6-1,0 Teikningar TG 2 Tak har redusert funksjon knytt til u-verdi i høve referansenivå TEK 10. 0,13 / 0,18 W/(m 2 K).. Etterisolering av tak. Bør gjennomførast i samband med utskifting av tekking. Krav til u-verdi for tak i byggforskrift anno 1987; U=0,2 263 Overlys, takluker Objekt og funksjon Termisk Isolering Solavskjerming Røykventilasjon Bygget har en del overlyskupler på det flate taket over korridor. Kuplane er av glasfiber eller plast. Av totalt 34 stk. er det 16 igjen, som ikkje er fjerna og tetta. Skrått glastak, med mindre opningar over eit parti ved inngang. Teknisk tilstand Type overlys Fukt / lekkasjer ( skjolder / korrosjon / råte / sopp etc. ) Fleire av kuplane er fjerna og tetta igjen. Kuplene har elles ein god del del misfarging og slipper igjennom mindre lys tilgrodd Visuelt observert. TG 2 Tilgrodde kuplar Skifte / reinse av alle overlyskuplar 265 Taktekking Objekt og funksjon Brann-bygn.m. sikring Branntekn. klasse (TA) hvis ikke småhus med avstand > 8 m Utforming av gesimskasse for å hindre brannspredning til tak Flatt tak over korridor har folietekking. Stålplatetekking på skråtak. NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 11 av 13

53 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Kostnad (x 1000) Teknisk tilstand Type tekking (oppbygging) Sist tekket / teknisk levealder Utettheter ( rundt oppstikkende konstruksjoner etc.) Det er ikkje opplyst om at bygget har lekkasje på taket. Det er ikkje teikn til tilgroing, men noko merkjer etter stilleståande vatn på flatt takk Tekking er elles i bra forfatning. Visuelt observert. TG 1-2 Normal slitasje. Kort gjenværande levetid. Må mest truleg skifte tekking for alle tak i løpet av ein 10 årsperiode. (Normal levetid ca år) Det blir opplyst om at tekking på adm. tilbygg er frå då bygget var nytt kring 1990 og at tekkinga dessutan er frå midt på 90-tallet. Mu 266 Takrenner Teknisk tilstand Type renner / nedløp Innvendig / utvendig nedløp Montert år / teknisk levealder Utettheter / lekkasjer Faste vedlikehaldsrutinar er opprettheldt. Takrenner er plastbelagt stålrør mest truleg montert på same tid som taket. Desse er ikkje inspisert. Visuelt observert. TG 1 Normal slitasje 27 Fast inventar Objekt og funksjon Termisk / atmosfærisk Innredning og utstyr mht materialbruk og emisjoner Varmeavgivende utstyr Åpne hyller Antall arbeidsplasser pr m2 Kjøken i personalrom/kiosk er i generell god stand. Skap i klasserom av eldre dato. 281 Trapper Objekt og funksjon Brann-bygn.m. sikring Brannteknisk klasse trappeløp Type trapperom Teknisk tilstand Type trapp Rekkverk / gelender Korrosjon / råte / andre skader 282 Ramper Teknisk tilstand Type rampe Rekkverk / gelender Korrosjon / råte / andre skader Innvendige trapper i plasstøpt betong. Overflater består av keramiske flisar. Innvendige trapper stort sett ok noko sprukne fliser. Utvendige trapper treng vedlikehald. Trapp i gavl manglar handlist. Ikkje relevant TG 1-2 Normal slitasje. Behov for lokale tiltak. Reparasjon av overflater. Handlist. NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 12 av 13

54 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel NS3451 Symptomer for å beskrive objekt og tilstand Ref. NS3455 Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Verifikasjon Tilstandsgradering (TG) med begrunnelse Referanse Referansenivå Konsekvens-.grad Risiko Tiltaks-beskrivelse Prior. År Kostnad (x 1000) 284 Balkonger Teknisk tilstand Type balkong Rekkverk / gelender Korrosjon / betongskader / råte / andre skader 61 Piper Objekt og funksjon: Jrann Bygningsm. Sikring Piper og ildsted intakt og virker som forutsatt Teknisk tilstand Sprekker Frostskader Røkluker/feieluker Ingen. Ingen NS 3451 Bygningsdeler. BYGG Side 13 av 13

55 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Sanitær 311 Bunnledninger 312 Ledningsnett 314 Armatur 315 Utstyr 316 Isolasjon Objekt og funksjon: Brann-bygn.m. sikring Viser til eigen brannrapport Nokre synlege rørgjennomføringer er observert under vår befaring. Varierande kvalitet på tettingar der det bla er nytta skum. Ingen av gjennomføringane er merka. Visuelt Lyd og vibrasjoner Ingen registrerte støykilder tilknyttet sanitæranlegget Vann Vanntrykk Vannkvalitet Ensidig eller tosidig forsyning Varmtvannsdekning Avløp Ledningsnett Vanntrykket på bygget er ok. Vann fra kommunal vannforsyning/renseanlegg Varmtvanns forsyningen har god kapasitet og fungerer tilfredsstillende. Lang ventetid på varmt/kaldtvann. Avløpet fra bygget er til knyttet kommunalt nett. Leidnindgsnett i kobberrøyr i himling U-etg med tilførsel gjennom etasjeskille til 1 etg. Soylrør for avløp og lufting over tak. En del av fordelingsleidningane for garederobe/bad er nedstøpt i golv. Utslipp -Ingen Teknisk tilstand: Sanitærutstyr er i relativt bra stand og deler av utstyret har vore skifta ut. Det meste av røyrnettet er frå bygget var nytt, klasseromsedel 1965 og kontorfløy Mangelfull isolasjon av VV leidningar. TG 1 Brorparten av røyrnettet er fra bygget var nytt. En del slitt sanitærutstyr. TG 0 KG 1 Utskifting av leidningsnett og fordelere. En del sanitærutstyr og armaturar bør skiftes. NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 1 av 13

56 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Varme 321 Ledningsnett 324 Armatur 325 Utstyr 326 Isolasjon Objekt og funksjon: Brann-bygn.m. sikring Generelt : Vannbårne anlegg Viser til eigen brannrapport Nokre synlege rørgjennomføringer er observert under vår befaring. Varierande kvalitet på tettingar der det bla er nytta skum. Ingen av gjennomføringane er merka. Bygget har både fjernvarme frå Sognekraft, oljekjel gasskjel og el.kjel med leveranse avtale på «tilfeldig kraft». Forsyningsikkerheita er difor god. EL.kjel (2012) og brenner for ein av oljekjelane er av nyare dato. I tillegg til radiator og ventilasjonsanlegg for klasserom og kontorfløy levere anlegget varme til alle tilfluktsrom. Det er i 2012 montert 3 stk inverter varmepumper i tre av klasseromma i bygget for å avhjelpe ved oppvarming av bygget på vinterstid samt klimatisering av operativ romtemperatur ved kjøling om vår og haust. (2,5 kw kjøling, 3,2 kw varme) Bygget blei opprinneleg planlagt med oppvarming via vannbårne batterier i ventilasjonsanlegget med 2- strengssystem og blandebokser samt omluftsfunksjon. Dette blei i 1992 erstatta/supplert med vannbåren varme og radiatorer i alle klasserom og oppholdssoner. Omluftsfunksjon med stengespjeld i felles avkastlyre samt i inntak blei demontert etter at forskriftskrav for å hindre bruk av omluftsanlegg tredde ikraft. NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 2 av 13

57 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År prioritet for varme er fjernvarme frå Sognekraft med el. Kjel som spisslast. Oljekjel som backup ved driftsavbrudd. Vanntemperatur frå fjernvarme frå Sognekraft er i utgangspunktet 55 gr C men pga. fleire eldre bygg med høgtemperert behov vert temperaturnivå frå Sognekraft heva til 68 gr C i energisentral plassert på Campus 1. Intern turtemperatur er utekompensert via SD anlegg og kurve med to knekkpunkt.. NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 3 av 13

58 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Distribusjonsanlegg for varme med radiatorkurser blei montert i 1991 som typisk høgtemperaturanlegg 80/60 gr C. Det er i seinare tid (2013) montert tank for automatisk trykkekspansjon for trykkregulering av sirkulasjonskrets. Dette for å hindre utblåsning ved varierande driftstemperaturar på varmeanlegget i hhv vinter og sommarhalvåret. Setpunkt turvatn varierar frå 35 gr C til 69 gr C vinterstid. Distribusjon basert på Torørssystem i stål med i hovedsak åpen innstallasjon med radiatorer og konvektorer.. Stålrør med mineralullsisolasjon og lerretsbandasje i teknisk rom/energisentral. Hovedrør for distribusjonsanlegg på fasade i 1 etg aust og i U etg for 1 etg vest og heile U etg er isolert med mineralull og plastmantel. Det er og observert bruk av cellegummi i deler av anlegget som er delvis forvitra. Nokre oppheng er defekte eller manglar innfesting. Ingen form for vannbehandling eller sentrale luftesystemer for sirkulasjonsystemet. Det er observert nokre lekkasjar og synleg korrosjon/rustangrep på deler av røyrnettet. Temperaturregulering : Alle rom er utstyrt med thermostatventilar plassert på eller i tilknytting til radiatorar. I deler av bygget er det kun mekaniske manuelle radiatorventilar utan sentral driftstyring. Det er videre gitt informasjon om utfordringer knytta til romregulering/temperaturstyring av lokala/sonene. Automatikk og reguleringsutrustning for varme og ventilasjonsanlegga er oppgradert i den seinare tid med undersentral av type Siemens PXC100 med eldre STAEFA relestyringar. WEB basert SD anlegg av type Desigo Web. Staefa relestyringar er imdlertid gått ut av produksjon. NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 4 av 13

59 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Teknisk tilstand: Med henvinsing til observasjoner, anlegget sin alder og forventa korrosjon/avsetninger i røyrnettet anbefales oppgradering av distribusjonsanlegget og fordelinger i energisentral for vannbårne systemer. Dette inkluderer oppgradering av styring og reguleringsanlegget som td romthermostater, thermostatventiler regulert i sekvens med andre tilstøtende tekniske fag.(ventilasjon, belysning mm). Etablering av komplett vannbehandling og utluftingssystem. Forøvrig er gasskjel el,kjel og oljekjel samt diverse utstyr i teknisk rom av nyare dato og i god stand. Dette i tillegg til eksisterande energiforsyning forventast beholdt. Alt utstyr gjennomgår rutinemssig servicettersyn. Gassbrenner er forøvrig levert i 2002 med ytelse på 330 kw påmontert kjel frå El kjel og oljekjel er av nyare dato med tilsvarande kapasitetar. TG 2 Det meste av røyrnettet i teknisk rom frå bygget var nytt 1965 og distribusjonsanlegg for radiatoropplegg TG 0 KG 1 Komplett nytt varmedistribusjon/radiatoranlegg med leidningsnett og fordelere basert på lavtemperatur. Etablere system for vannbehandling. Det forutsettes at nyanlegg etableres med lavtemperatur varmekilder for fleksibilitet og bedre utnytting av fjernvarme frå Sognekraft. 33 Brannslokking 332 Sprinkler 333 Gass 334 Pulver Objekt og funksjon: Brann-bygn.m. sikring Viser til eigen brannrapport Nokre synlege rørgjennomføringer er observert under vår befaring. Varierande kvalitet på tettingar der det bla er nytta skum. Ingen av gjennomføringane er merka. Manuelt slokkeutstyr (331 Sanitær): Det er observert 4 stk brannslangeskap fordelt i begge etasjar Teknisk tilstand: Brannslangeskap i god tilstand. Årleg ettersyn er fulgt. NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 5 av 13

60 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Gass og trykkluft Objekt og funksjon: Opprinneleg automatisering med styring og regulering av shuntar og romthermostatar via trykkluftssystem med kappillarrør distribusjon. Dette er ikkje lenger i drift og erstatta med el. reguleringsutrustning. Endel av det opprinnelege systemet, som kompressor, shuntventilar og romregulatorer er ikkje demontert ved oppgradering av anlegget i 1992 Teknisk tilstand : 35 Kulde Objekt og funksjon: Teknisk tilstand: NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 6 av 13

61 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Luftbehandling 361 Kanalnett 364 Luftfordeling 365 Luftbehandling 366 Isolasjon Objekt og funksjon: Brann-bygn.m. sikring Orientering : Luftbehandling Viser til eigen brannrapport Nokre synlege rørgjennomføringer er observert under vår befaring. Varierande kvalitet på tettingar der det bla er nytta skum. Ingen av gjennomføringane er merka. Bygget har 2 stk luftbehandlingsaggregat.anlegg for klasseromsfløy (1965) og Anlegg for kontorfløy påbygg 36.02(1991). Det er vidare separate avtrekksvifter for WC og kjemikalieskåp i lab Anlegg for klasseromsfløy har kapasitet på m3/t medan Kontorfløy har kapasitet på 5000 m^3/t. Automatikk og reguleringsutrustning for varme og ventilasjonsanlegga er oppgradert i den seinare tid med undersentral av type Siemens PXC100 og STAEFA relestyringar. WEB basert SD anlegg av type Desigo Web. Anlegg for klasseromsfløy 1965 : Plassbygd ventilasjonsaggregat og oppvarmingssystem med inntak gjennom kulvert/rister i grunn ved yttervegg. Bygningsmessige kammer for hhv filterseksjon, varmebatterier og reimdreven CAV radialvifte for tilluft. Systemet er basert på overtrykkspinsipp utan avtrekksvifte. Systemet har opprinneleg to strengssystem for ventilasjon i kombinasjon med opprinneleg oppvarmingssystem.. Dette består av forvarmebatteri og to separate fordelingskammer med varmebatteri for respektive temperaturnivå. Pr i dag blir anlegget drifta med lik temperatur for tilluftsdistribusjon i begge kammer og forvarmebatteri er ikkje i drift. To strengs blandeboksar i spredenett til respektive klasserom blei sett ut av drift etter ombygging av oppvarmingssystemet og innstallasjon av radiatorsystem for oppvarming av lokala i NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 7 av 13

62 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Omluftsystem med stengespjeld i fellesavkast/lyre ved klasserom/bibliotek 132 og spjeld ved friskluftsinntak er fråkobla og ikkje lenger idrift. Anlegget har ingen form for mekanisk gjenvinning. Luftfordeling basert på bakkantinnblåsning via gitterrister med justerbare lameller. Overstrømning/avtrekksrister plassert i bakkant/korridorvegg der himling i korridor fungerer som bygningsmessig tett avtrekkskammer i tilknytting til felles avkastlyre/pipe i teglstein. Distribusjonsanlegg for tilluft basert på i hovedsak rektangulære uisolerte kanaler plassert over himling i korridorar og på loft. Lufthastigheiter i sjakter(korridor) og fordelingsnett til respektive rom er akseptable. Observert en del bruk av flexikanalar for tilknytting av luftfordelingsutstyr. Hovedkanaler i teknisk rom er innvendig isolert. Det er foretatt diverse ombygginger der det bla er benyttet grunnavløpsrør med aluminiumstape som påstikk og samakobling. Endel korrosjon og lekkasjar i eksponert kanalopplegg. Anlegg Kontorfløy 1991 Einingsaggregat av type ABK 50 Stratos med innebygde TV/AV radialvifter, VB ettervarmebatteri, roterande gjenvinnar og filterseksjon. Aggregatlydfeller for tilluft og avtrekk med i all hovedsak spirokanaler. En del synleg lakkert kanalopplegg på hems 1 etg medan resterande anlegg basert på skjult montasje i himlingsrom. Balansert CAV anlegg med distribusjonsanlegg basert på bakkantinnbåsning og avtrekk via kontrollventilar i vegg og tak. Lyd og vibrasjoner Støynivå i rom Registrerer relativt høg lågfrekvent lydtrykk i utsette områder og i undervisningsrom. Det er ikkje registrert lydfeller i anlegget for klasseromsdel anna enn innvendig isolering. En del lekkasjar i bygningsmessige kammer i teknisk rom samt eksponerte kanalføringar. NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 8 av 13

63 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Energibehov Vifter og varmegjenvinnere Eksisterande aggregat med reindrevne radialvifter montert på 60 tallet har erfaringsmessig SFP tall mellom 4-6 kw /m3/s. Dagens direktedrevne kammervifter med EC/børsteløse motorer oppnår SFP verdier opp mot 1,5 kw/m3/s. TEK 10 krav er minimum 2,0. Det er vidare ingen form for varmegjennvinning på anlegget. Anlegg for kontordel, 1991 er prosjektert etter nyare forskrifter og held difor ein høgre standard enn klasseromsanlegget. Vi antar erfaringsmessig at dette anlegget oppnår ein temperaturvirkningsgrad på om lag 70% og SFP på om lag 3.0. Anlegget dekker ein liten del av det totale luftmengdebehovet for bygget. Alle anlegg kan med fordelel leverast med roterande gjenvinnar med temperaturvirkningsgrad/varmegjenvinningseffekt på ca 80-85%. TEK 10 krav er minimum 80 %. Anlegget har ingen mulegheiter for pådragsregulering eller behovstyring. For å tilfredstille gjeldande energikrav i TEK 10 samt EMS forskrifta blir dei fleste skuleanlegg i dag levert med DCV/VAV system for behovstyring av luftmengder. Dette kombinert med lokal varme og lysstyring medfører store reduksjonar i netto energibehov. Dette og for å stette dagens forskrifter i tilllegg til å imøtekomme stadig strengare energikrav i bygningar. NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 9 av 13

64 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Luftinntak, luftavkast mm Luftinntak :Luftinntaket for anlegga er plassert i kulvert med inntak i veggliv undr bakkenivå. Kulvert med drenering på utside med rist i flukt med bakkenivå. I eit forsøk på å hindre lauv og andre partiklar frå å trekke inn i filterseksjon er det lagt smådyrnetting som har gått i oppløysing. Plassering er godt skjerma for andre forureiningar som trafikkstøv, eksos mm. Fare for vannin Plasseringen gjør at aggregata og luftinntaka er svært utsatt for vind og nedrening bør og dermed vanninntrengning. Fordelen med denne plasseringen er at en unngår eventuell eksos i forbindelse med lossing og mottak. Termisk Ventilasjonsanleggene tilfører bygningen behandla luft med konstant temperatur. Anleggene har ikke kjølebatterier og ingen form for soneregulering av luftmengder. Det kan om våren og tidleg haust opplevast varmt i utsette deler av bygninger. Enkelte rom kan bli for varme som følge av høg personbelastning/ varmelaster og/eller manglende solavskjerming. Dette er delvis løyst med innstallasjon av 3 stk inverter varmepumper i dei mest utsette lokala.(2012). NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 10 av 13

65 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Atmosfærisk Ventilasjonsluftmengder Dimensjoneringskriterie for Ventilasjon og varmeanlegget fra 1965 var det aktuelle oppvarmingsbehovet i bygget Anlegget får 1991 er prosjektert som eit reindyrka luftbehandlingsanlegg der separat oppvarmingssystem dekka infiltrasjonstap og oppvarmingsbehov. Bakkantinnblåsning med denne type ventiler i kombinasjon med gjeldande bygningsmessig utforming gir låg ventilasjonseffektivitet og omrøring i lokalet. Medfører trekkvirkning ved undertemperert luftdistribusjon i kombinasjon med kulderas frå vindusfelt grunna dårlege varmetapstall. Dette i tillegg til for få og små ventilar for luftdistribusjon. Det er ingen regulering eller justeringsmulegheiter samt tilkomst for inspeksjon av distribusjonsanlegget som i hovedsak er plassert over himling i korridor. Det er difor uråd å utføre måling og dokumentasjon av luftmengder. Ein må pårekne større ansamling av støvmengder i lukka himlingsrom i korridor som fungerer som avtrekkskammer. Basert på gjeldande overtrykksventilasjon er riskoen stor for at støvpartiklar blir transportert gjennom lekkasjar og bygningsmessige sprekker til oppholdsrom/klasserom. Vidare er det detektert kraftig overtrykk i bygget som naturleg følgje av rein overtrykksventilering. Energiøkonomisk er dette ei uakseptabel løysing medan det imidlertid gir positive verknadar for ytterkonstruksjonen for bygget. Ved hjelp av større innvendig overtrykk /mekanisk infiltrasjon transporteres tørr og oppvarma luft gjennom utettheiter i bygningskroppen og beskytter veggkonstruksjon for evt fuktpåvirkning. Bygget har eit netto-areal på ca 4000 m2. Prosjekterte luftmengder for lokala er ca m3/t. Dette gir ca 9,2 m^3/t pr kvm. Tilluft filtreres gjennom filter i klasse EU7/F85 NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 11 av 13

66 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Teknisk tilstand: Det må påreknast utskifting av komplett luftbehandlingsanlegg for å stette gjeldande krav og forskrifter med ref. til TEK 10, NS, arbeidstilsynet veiledning, EMS mm. Eksisterende ventilasjons anlegg har prosjektert kapasitet på ca 9,2 m3/t pr kvm. Med tanke på reduksjon i kapasiteter som følge av alder og slitasje og absolutte minstekrav i NS 3031 på hhv 10 m3/t pr kvm er det påkrevd utskifting av anlegget. Eksisterende kanalnett og distribusjonsanlegg med luftfordelingsutstyr er av ei slik utførelse at dagens gjeldande krav til dokumenterte luftmengder, reinhald av kanalanlegg og lufthastighet i oppholdssonen samt støykrav ikkje vil kunne oppnås. Dette i tillegg dokumentert på bakgrunn i opprinneleg planlagt to strengs oppvarmingsystem med omluftsystem utan mekanisk varmegjenvinning. Dette gir store avvik frå gjeldande TEK 10 og NS «Omluftsanlegg er ikkje lenger lovleg nytta for lokaler med faste oppholdsplassar». TG 2 Komplett nytt anlegg for å tilfredstille gjeldande forskriftskrav. TEK 10, NS3031, Arbeidstilynets normer og veiledning til klima og luftkvalitet på arbeidsplassen samt EMS. TG0 KG 2 Komplett nytt luftbehandlingsanlegg med tilstøtande arbeid. Merk at minstekrav til luftmengder iht gjeldande standarder betingar evt DCV/behovstyring av luftmengder. Ved dynamiske berekningar i hht NS 3031 og skulebygg vert det nytta 16 m3/t pr kvm. 37 Luftkjøling Objekt og funksjon: Termisk Ingen innstallasjoner for luftkjøling. Teknisk tilstand : 65 Avfall Objekt og funksjon: Ingen installasjoner for håndtering av avfall 65 Støvsuging Objekt og funksjon: Ingen installasjoner for sentralstøvsuger NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 12 av 13

67 VEDLEGG 3 : VVS TILSTANDSANALYSE SOGNDAL GYMNAS Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\515\41\ \5 Arbeidsdokumenter\55 RIV\RIV Tilstandsanalyse Sogndal Gymnas.Rev.doc OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Utendørs VVS Objekt og funksjon: Avløp Viser til rapport frå Ingmar Fimreite. Varme NS 3451 Bygningsdeler VVS Side 13 av 13

68 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Generelt. Bygget er eit skule- og undervisningsbygg over to etasjar, med hemsrom over ein mindre del. Det er oppført i tre byggetrinn, der hovudbygget stod ferdig i 1965, med adm tilbygg i 1991 og to tilfluktsrom i Tilfluktsromma inngår ikkje som ein del av følgjande arbeider. Største del av bygningsmassen stammar frå fyrste byggetrinn. Generelt. TEK 10 / NEK 400:2014 U. etasje av bygget består av ca m etasje av består av ca m etasje (hems) består av ca. 60 m 2. Areal totalt er på ca m Elkraft, generelt Elanlegg i del av bygg frå andre byggetrinn er generelt i god stand med mindre feil og mangler. Elanlegg i del av bygg frå første byggetrinn fremstår som kontinuerlig oppgradert gjennom årenes løp, men dårlig vedlikeholdt. I hovudsak er oppgraderinger gjort lokalt i de enkelte rom utan nye kursfremlegg. Visuelt observert. TG2: Vesentlig slitasje Mangel på vesentlig dokumentasjon Mangelfullt vedlikeholdt TEK 10 / NEK 400:2014 KG2 414 Systemer for elkraftuttak 43 Lavspent forsyning Uttak I bygg frå byggetrinn to er det generelt bra med uttak. I bygg frå byggetrinn en er det generelt mangel på uttak for elkraft. Det er i deler av bygget lagt opp kanaler med uttak og flyttbare uttakspaneler. Generelt mangler all kursmerking i bygget. I store deler av bygget er det opprinnelig ledningsnett frå 1965 med tilhørende uttak. Opprinnelig kursopplegg er ikkje dimensjonert iht. dagens behov. Dette vil føre til overbelastninger. Generelt er det i de fleste rom blandet jordet og ujordet utførelse på uttak. Det er en del skader på deksler og avdekninger, noen med direkte berøringsfare. Visuelt observert. TG2: Vesentlig slitasje Mangel på vesentlig dokumentasjon Mangelfullt vedlikeholdt TEK 10 / NEK 400:2014 KG2 NS 3451 Bygningsdeler. ELEKTRO Side 1 av 3

69 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Systemer for hovedfordeling 433 Elkraftfordelin g for alminnelig forbruk Hovedfordeling Hovedfordeling for bygget er opprinnelig fordeling frå Denne er utdatert og må betjenes ved bruk av verneutstyr. Underfordelinger Underfordelingene på bygget er noe oppgradert over tid, men er utdatert. Generelt er det stor berøringsfare forbudet med betjening av fordelingene. 44 Lys Lysanlegg Lysanlegget fremstår som oppgradert over tid. Dette fører til mange ulike armaturtyper, tilstander og belysningsstyrker. 443 Belysningsutsty r 443 Nødlysutstyr I bygg frå byggetrinn to er lysanlegget generelt i bra stand. Kartlegging av belysningsstyrke er hensiktsmessig. I bygg frå byggetrinn en er lysanlegget utdatert. Det er ettermontert bevegelsesdetektorer i de fleste rom. Det er varierende lysstyrke i de ulike rom. Kartlegging av belysningsstyrke bør gjennomføres. Det er montert sentralisert nødlysanlegg. Visuelt observert. Visuelt observert. Visuelt observert. Visuelt observert. Visuelt observert. 45 Elvarme Det er oljefyrt vannboret varme på bygget. Visuelt observert. TG2: Vesentlig slitasje Mangel på vesentlig dokumentasjon Mangelfullt vedlikeholdt TG2: TG2: TG1: Vesentlig slitasje Mangel på vesentlig dokumentasjon Mangelfullt vedlikeholdt Anlegget har redusert funksjon i forhold til referansenivået Normal slitasje og er vedlikeholdt. TEK 10 / NEK 400:2014 TEK 10 / NEK 400:2014 TEK 10 / NEK 400:2014 TEK 10 / NEK 400:2014 TEK 10 / NEK 400:2014 TEK 10 / NEK 400:2014 KG2 KG2 KG1 KG2 NS 3451 Bygningsdeler. ELEKTRO Side 2 av 3

70 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning - Sogndal Gymnas - OBJEKT TILSTANDSREGISTRERING VURDERING Svikt ANBEFALTE TILTAK Bygningsdel Symptomer for å beskrive objekt Beskrivelse av objekt og tilstand Registreringsmetode Tilstandsgradering (TG) Referanse Konsekvens- Tiltaks-beskrivelse Prior. Kostnad NS3451 og tilstand Ref. NS3455 Verifikasjon med begrunnelse Referansenivå.grad Risiko År Basisinstallasjo ner for tele og automatisering 52 Integrert kommunikasjo n 521 Kabling for IKT 54 Alarm- og signalsystemer 542 Brannalarm Spredenett Det er montert spredenett på bygget. Dette er generelt i OK stand. Brannalarm Det er montert brannalarm på bygget. Det er nyttet optiske detektorer med blitz, alarmklokker og manuelle meldere. Visuelt observert. Visuelt observert. Visuelt observert. TG1: TG1: TG1: Normal slitasje og er vedlikeholdt. Normal slitasje og er vedlikeholdt. Normal slitasje og er vedlikeholdt. TEK 10 / NEK 400:2014 TEK 10 / NEK 400:2014 TEK 10 / NEK 400:2014 TEK 10 / NEK 400:2014 TEK 10 / NEK 400:2014 KG1 KG1 KG2 NS 3451 Bygningsdeler. ELEKTRO Side 3 av 3

71 Statsbygg Sogndal Gymnas VEDLEGG 3 Bildedokumentasjon [BYGG] Side 1 av 4 Bilde nr Grunn og fundamenter Ringmur generelt sett i god stand, men det er registrert en del grønske og skit. Noko avskaling på betongvegg. Bilde nr Bæresystem I generelt god stand. Observert noko riss i betong. Bilde nr Yttervegger Generelt sett i god stand. Tilfredsstille ikkje krav til U-verdi iht. TEK 10 Bilde nr Yttervegger adm tilbygg Generelt god stand. Noko avskaling. Bilde nr Vinduer Storparten tilfredsstille ikkje krav til U-verdi iht. TEK 10 Bilde nr Utvendige vinduer og dører Treng vedlikehald

72 Statsbygg Sogndal Gymnas VEDLEGG 3 Bildedokumentasjon [BYGG] Side 2 av 4 Bilde nr Innvendige veggar Veggoverflater i korridorar og personalrom er i generelt god stand. Bilde nr Innvendige veggar Veggar i klasserom har ein del avskaling av maling og hol/merkjer etter stiftar og ol treng vedlikehald. Bilde nr Innvendige vinduer og dører Innvendige dørar i generelt god stand. Normal slitasje Bilde nr Innvendige vinduer og dører Innvendige dørar er i generelt god stand, men nokre dørar syner teikn til slitasje. Bilde nr Golvoverflater I generelt god stand. Nokre sprukne fliser ved inngangsparti. Bilde nr Golvoverflater Belegg har normal/punktvis stor slitasje. Manglar av plastlist langs med veggar.

73 Statsbygg Sogndal Gymnas VEDLEGG 3 Bildedokumentasjon [BYGG] Side 3 av 4 Bilde nr Himling Himlingar er i generelt god stand. Bilde nr Himling - Systemhimling Generelt god stand. Bilde nr Yttertak Yttertak er i generelt god stand. Tilfredsstille ikkje krav til U-verdi iht. TEK 10 Bilde nr Takluker Generelt god stand. Bilde nr Overlys Treng vedlikehald/utskifting Tilgrodd. Bilde nr Taktekking. I generelt god stand. Må truleg utskiftast i løpet av ein 10 års periode.

74 Statsbygg Sogndal Gymnas VEDLEGG 3 Bildedokumentasjon [BYGG] Side 4 av 4 Bilde nr Taktekking Noko organisk materiale og merkjer etter stilleståande vatn på flatt tak Treng vedlikehald. Bilde nr Takrenner I generelt god stand. Bilde nr Trapp I generelt god Stand. Bilde nr Utvendig trapp Treng vedlikehald, manglar handløpar.

75 Statsbygg Byggnavn : Sogndal gymnas RIV Side 1 av 5 Bilde nr Aggregat for Kontoranlegg 1991 (36.01) Anlegg i relativt god stand. Bilde nr Aggregat for klasseromsfløy Bygningsmessig kammeroppbygging. Bilde viser riss og lekkasjar. Bilde nr Aggregat for klasseromsfløy med hovedkanal i tak. Bilde nr Avtrekksvifte for kjemikalieskåp og lab i U.etg. Ok stand. Bilde nr Kanalfordeling på loft Flexikanalar for ventilpåkobling Bilde nr Kanalfordeling på loft med PP grunnavløpsrør og Alu.tape

76 Statsbygg Byggnavn : Sogndal gymnas RIV Side 2 av 5 Bilde nr Inntakskulvert med rist delvis dekka med hønsenetting. Bilde nr Omluftsspjeld i avtrekkslyre. Ute av drift Bilde nr Pneumatisk spjeld for omluftsanlegg. Ute av drift. Bilde nr Kanalsystem eksponert i bibliotek/klasserom hems. Korrosjon Bilde nr Kanalsystem i påbygg kontordel 1991 i god stand. Bilde nr Typisk luftfordeling i klasserom med overtrykksventilering med avtrekksrister i vegg mot korridor

77 Statsbygg Byggnavn : Sogndal gymnas RIV Side 3 av 5 Bilde nr Luftfordeling i lab med blenda tilluftsventil. Bilde nr Luftfordeling bøttekott 1 etg. Ventil demontert og kanalstuss tetta. Bilde nr Varmeanlegg Oljekjel og brenner i god stand. Bilde nr Varmeanlegg Kjel og gassbrenner i god stand. Bilde nr Varmeanlegg El-kjel i god stand. Bilde nr Varmepumpe Varmepumper 2012 i god stand.

78 Statsbygg Byggnavn : Sogndal gymnas RIV Side 4 av 5 Bilde nr Leidningsnett Lekkasjar og korrosjon radiatoranlegg frå 1991 Bilde nr Leidningsnett Typisk distribusjon i klasseromsfløy Bilde nr Varmefordeling energisentral Visuelt god stand 321,04 Leidningsnett Modifisering av varmefordeling i lab. Delvis tetta med skum. Bilde nr Isolasjon Cellegummi i oppløysing, Skum i gjennomføringar

79 Statsbygg Byggnavn : Sogndal gymnas RIV Side 5 av 5 Bilde nr Sanitærutstyr Sanitærutstyr og armaturar i god stand Bilde nr Sanitærutstyr Sanitærutstyr og armaturar i god stand. HWC stettar gjeldande standarder. Bilde nr Leidningsnett Nye armatur sikra med nye kuleventilar mot leidningsnett frå Leidningsnett Nedstøpte fordelingsleidningar i golv

80 Statsbygg Sogndal gymnas VEDLEGG 3 Bildedokumentasjon [RIE] Side 1 av 6 Bilde 01: Hovedfordeling Bilde 02: Hovedfordeling Bilde 03: Hovedfordeling Bilde 04: Hovedfordeling Bilde 05: Underfordeling i fyrrom Bilde 06: Underfordeling 01.S.99

81 Statsbygg Sogndal gymnas VEDLEGG 3 Bildedokumentasjon [RIE] Side 2 av 6 Bilde 07: Underfordeling i gang ved fyrrom. Bilde 08: Underfordeling 4330B1 Bilde 09: Underfordeling 4330B1 Bilde 10: Underfordeling 4330B1

82 Statsbygg Sogndal gymnas VEDLEGG 3 Bildedokumentasjon [RIE] Side 3 av 6 Bilde 11: Underfordeling 4330B2 Bilde 12: Underfordeling 4330B2 Bilde 13: Underfordeling i klasserom underetasje Bilde 14: Underfordeling i klasserom underetasje

83 Statsbygg Sogndal gymnas VEDLEGG 3 Bildedokumentasjon [RIE] Side 4 av 6 Bilde 15: Underfordeling i klasserom underetasje Bilde 16: Underfordeling i klasserom underetasje Bilde 17: Spredenett Bilde 18: Spredenett

84 Statsbygg Sogndal gymnas VEDLEGG 3 Bildedokumentasjon [RIE] Side 5 av 6 Bilde 19: Klasserom Bilde 20: Nødlys og brannmelder Bilde 21: Jordet og ujordet utførelse samt defekt avdekning. Bilde 22: Uttak i korridor Bilde 23: Jordet og ujordet utførelse. Gjenganger i de fleste rom. Bilde 24:

85 Statsbygg Sogndal gymnas VEDLEGG 3 Bildedokumentasjon [RIE] Side 6 av 6 Bilde 25: Ujordet utførelse Bilde 26: Manglende avdekninger Bilde 27: Defekt utstyr Bilde 28: Defekt utstyr