Branntekniske dokumentasjon av bygning

Transkript

1 Sivilingeniør Holmefjord AS GENERELT 1.1 Bygg Branntekniske dokumentasjon av bygning Bygg Gaular sjukeheim Eier Gaular kommune Kommune Gaular Kommunenummer 1430 Bruk Gnr 74 bnr Saksbehandlere NAVN FORETAK FUNKSJON Harald Andreas Holmefjord Sivilingeniør Holmefjord AS Prosjektering Dag Inge Bjørkedal Nordplan AS Kontroll av prosjektering 2 KONKLUSJONER 2.1 Seksjoner SEKSJON Seksjon 1 Seksjon 2 DEL Sykehjem, helsesenter, administrasjon Omsorgssenter Denne rapporten omfatter seksjon 1. Seksjon 1 Sykehjem omfatter følgende to deler: DEL Del 1 Del 2 TEKST Sykehjem, helsesenter Administrasjon

2 2 2.2 Del 1 Sykehjem, helsesenter TEKST KONKLUSJON Antall måleverdige etasjer 4 Risikoklasse 6 og 5 Brannklasse BKL 2 Bæreevne og stabilitet Hovedsakelig R 60 R 30 er tilstrekkelig Sikkerhet mot eksplosjon Ikke nødvendig Brannceller Hovedsakelig EI 60 EI 30 er tilstrekkelig Overflater B-s1,d0 [In 1] innvendig, vegger og tak B-s3,d0 [Ut 1] utvendig Eksisterende D-s1,d0 [Ut 2] utvendig aksepteres D fl -s1 [G] gulv Kledning K 2 10/B-s1,d0 [K1] innvendig K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] innvendig rømningsveg K 2 10/B-s1,d0 [K1] utvendig Brannslokkeutstyr Brannslanger. Håndslokkeapparat. Brannspredning mellom byggverk OK. Avstand over 8 m. Brannalarmanlegg Brannalarmanleggkategori 2 Sprinkleranlegg Ja Røykkontroll Ja Ledesystem Ja Utgang fra branncelle Oversikt er med i rapporten. Universalnøkkel Ja 2.3 Del 2 Administrasjon TEKST KONKLUSJON Antall måleverdige etasjer 4 Risikoklasse 2 Brannklasse BKL 2 Bæreevne og stabilitet Hovedsakelig R 60 R 30 er tilstrekkelig Sikkerhet mot eksplosjon Hovedsakelig EI 60 EI 30 er tilstrekkelig Brannceller EI 60 Overflater D-s2,d0 [In 2] vegger og tak, inntil 200 m 2 B-s1,d0 [In 1] vegger og tak, over 200 m 2 B-s1,d0 [In 1] innvendig vegger og tak i rømningsveg. B-s3,d0 [Ut 1] utvendig D fl -s1 [G] gulv i rømningsveg. Kledning K 2 10 D-s2,d0 [K2] vegger og tak innvendig inntil 200 m 2 K 2 10/B-s1,d0 [K1] vegger og tak innvendig over 200 m 2 K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] rømningsveg K 2 10/B-s1,d0 [K1] utvendig Brannslokkeutstyr Brannslanger. Håndslokkeapparat. Brannspredning mellom byggverk OK. Avstand over 8 m. Brannalarmanlegg Brannalarmanleggkategori 2 Sprinkleranlegg Nei Røykkontroll Nei Ledesystem Ja Utgang fra branncelle Oversikt er med i rapporten. Universalnøkkel Plasseres ved hovedinngang (del 1)

3 3 2.4 Seksjonerende skille Bygningen har følgende seksjoner: Sykehjem, helsesenter, administrasjon. Omsorgsboliger. Seksjonerende skille REI 120-M A2-s1,d0 [A 120] 2.5 Utomhusanlegg TEKST Brannslokking KONKLUSJON To vannuttak til slokkevatn. Dimensjoneres for minst 50 l/s, fordelt på begge uttakene. 2.6 Dokument Orienteringsplan til slokkemannskapet skal utarbeides.

4 4 INNHOLD 1 GENERELT Bygg Saksbehandlere 1 2 KONKLUSJONER Seksjoner Del 1 Sykehjem Del 2 Administrasjon Seksjonerende skille Utomhusanlegg Dokument 3 3 REGELVERK Oversikt Hovedombygging Nybygg, tilbygg, ombygging Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Brannteknisk prosjektering 9 4 BRANNTEKNISK KLASSIFISERING Eksempler på klassifisering Betegnelser Ny betegnelse Gammel betegnelse Trapperom 10 5 BYGNINGSDELER Oversikt, ensifret nivå Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utomhusanlegg 11 6 BYGNING Bygning Bruk Antall personer Seksjoner Antall etasjer Del 1 Sykehjem Del 2 Administrasjon Bruttoareal Del 1 Sykehjem Del 2 Administrasjon Begge delene Spesifikk brannenergi 13 7 GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN Sikkerhet ved brann Risikoklasse Del 1 Sykehjem Del 2 Administrasjon Brannklasse Del 1 Sykehjem Del 2 Gymsal 15 8 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJONER Bæreevne og stabilitet Krav Preaksepterte løsninger Utførelse seksjon 1 Sykehjem Utførelse seksjon 2 Administrasjon 15

5 8.1.5 Bærende betongkonstruksjoner Bjelkelag på loft Krav til takkonstruksjon Stålkonstruksjoner loft, seksjon Taksperr, seksjon Ståltrapp i trapperom Sikkerhet ved eksplosjon 18 9 TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Krav TEK Utførelse Brannseksjoner Krav Preaksepterte løsning, risikoklasse Preakseptert løsning, arealkrav Seksjonerende skiller Utførelse mellom del 1 og del Utførelse mellom sykehjem og omsorgsboliger Omfang av seksjonerende skille Krav til brannmotstand for seksjonerende skille Dører i seksjonerende skille Utførelse av seksjonerende skille Seksjonerende skille i innvendig hjørne Utbedring av seksjonerende skille Utbedring av innvendig hjørne i seksjonerende skille Mottak i Gaular omsorgssenter ved rømning fra Gaular sjukeheim Brannceller Krav Preakseptert løsning Krav til brannskille i branncellebegrensende bygningsdeler Dører i brannskiller Utførelse av brannskiller Utførelse, innervegger og dekker i brannskiller Etasjeskille av trebjelkelag Utførelse av dører i brannskiller Yttervegger av bindingsverk Brannsmitte i innvendig hjørne Brannceller seksjon 1 Sykehjem Brannceller seksjon 2 Administrasjon Korridor 1. etasje del Korridor 2. etasje del Korridor 3. etasje del Korridor 1. etasje del Korridor 2. og 3. etasje i del Rom 401 Overnatting 4. etasje i del Ventilasjonsrom 4. etasje i del Heis Tavlerom i tilknytning til rømningsveg Loft Materialer og produkters egenskaper ved brann Krav Krav til overflater og kledninger i brannceller, BKL 2 Risikoklasse Krav til overflater og kledninger i brannceller, BKL 2 Risi 2 og Avvik utførelse Trepanel på vegger Sponplater på vegger Gulvbelegg uten dokumentert klasse Gulv på loft Innvendig skråtak på loft 28 5

6 9.5 Tekniske installasjoner Krav Installasjoner gjennom seksjonerende skiller Installasjoner gjennom seksjonerende skille Installasjoner gjennom brannskiller Ventilasjonsanlegg Røranlegg Elektriske installasjoner Installasjoner som skal ha en funksjon under brann TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING Generelle krav om rømning og redning Sprinkleranlegg Krav Vurdering av krav Utførelse Type sprinkleranlegg Kapasitet vanntilførsel til sprinkleranlegg Sprinklersentral Røykkontroll Krav Alternative løsninger for røykkontroll Utførelse Brannalarmanlegg Krav Utførelse Brannalarmanleggkategori Ledesystem Krav Utførelse Evakueringsplan Krav Evakueringsplan Merking av branntekniske installasjoner Utgang fra branncelle Krav Utgang fra branncelle, del 1 Sykehjem Utgang fra branncelle, del 2 Administrasjon Rømning fra trapperom Korridor legeavdeling Brannceller i risikoklasse 6 med en rømningsretning den første delen Brannceller i risikoklasse 2 med en rømningsretning den første delen Tjenestetorg Teknisk rom, loft Rømningsveg Krav Brannceller utført som rømningsveg, del 1 Sykehjem Brannceller utført som rømningsveg, del 2 Administrasjon Trapperom Avstand i rømningsveg Røykskiller Dører Kantine Rømningsveg loft seksjon

7 11 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING Tilrettelegging for manuell slokking Effektiv manuell slokking Brannslanger Håndslokkeapparat Plassering av slokkeutstyr Merking Tilrettelegging for slokkemannskap Tilgjengelighet Lokalisering og bekjemping av brann Vannforsyning til slokking LITTERATUR 40 7

8 8 3 REGELVERK 3.1 Oversikt Dagens regelverk omfatter: Plan- og bygningsloven med forskrifter Brannvernlovgivningen Arbeidsmiljøloven For oppføring av nybygg, tilbygg og ombygging gjelder plan- og bygningsloven. Brannvernlovgivningen gjelder for driftsfasen. Omfang av nybygg, tilbygg og ombygging omfatter hele bygningen, eller seksjoner i bygningen, dersom tiltak er så omfattende at de faller inn under regler for hovedombygging. Regler for dette har en i plan- og bygningslovgivningen. For eldre byggverk har en forskjellige regler, avhengig av alder og fagområde. For brannsikkerhet i eksisterende byggverk gjelder reglene i brannvernlovgivningen. Arbeidsmiljøloven gjelder bygning med arbeidsplasser. 3.2 Hovedombygging PBL har regler som gjelder omfang av ombygging. Ved hovedombygging skal hele bygningen oppgraderes til dagens sikkerhetsnivå. Dersom et tiltak faller utenom begrepet hovedombygging, skal nye tiltak utføres etter dagens sikkerhetsnivå. Avgrensing om et tiltak er hovedombygging eller ikke er skjønnsmessig. Det er kommunen som ved tvil har fullmakt til å avgjøre dette. Tiltak i bygningen vil ikke være hovedombygging. 3.3 Nybygg, tilbygg, ombygging Plan- og bygningslovgivningen omfatter: Plan- og bygningsloven Byggteknisk forskrift Byggesaksforskrift Det er utarbeidet veiledning til forskriftene. Plan- og bygningsloven Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27.juni 2008 nr. 71 Ajourført med endringer, senest ved res. 22 juni 2012 nr. 574 (i kraft 1 jan 2013) og ved lov 10 aug 2012 nr. 61. Byggteknisk forskrift (TEK10) Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) av 26. mars 2010 nr Ajourført med endringer, senest ved forskrift 9 des nr (i kraft 1 jan 2013) Veiledning til byggteknisk forskrift 4. utgave januar 2013

9 9 3.4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Regler for eksisterende bygninger finner en i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT). Den har hjemmel i "Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver" av 14. juni Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn skiller mellom bygninger som er ført opp før og etter Bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskriftene som var gjeldende før 1985 og som er oppgradert etter forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 1990, oppfyller i utgangspunktet dagens sikkerhetsnivå dersom bruken av byggverket er uendret i henhold til forutsetningene. Eldre byggverk som ikke er oppgradert, skal oppgraderes til sikkerhetsnivået som følger av dagens gjeldende teknisk forskrift TEK dersom det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Ombygging forutsetter vurdering etter dagens regelverk. Det er regulert av Plan- og bygningsloven (PBL). Spesifikke krav til byggverk finner en i byggteknisk forskrift (TEK). Dersom bygningens brannsikkerhet ikke er dokumentert, kan brannsikkerheten dokumenteres etter dagens regler. FOBTOT Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26 juni Ajourført med endringer senest ved forskrift 26 april 2010 nr. 604 (i kraft juli 2010). - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 3.5 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Brannteknisk prosjektering De tekniske kravene til sikkerhet ved brann finner en i TEK. Disse kravene kan ikke fravikes uten dispensasjon. Ved dispensasjon skal det foreligge særlige grunner. TEK oppgir krav på følgende måter: Kran til ytelser Funksjonskrav Det skal dokumenteres at kravene er oppfylt. Krav til ytelser kan dokumenteres på følgende måter: Beregninger Dokumenterte løsninger Funksjonskrav kan verifiseres på følgende måter: Preaksepterte løsninger Analyse Preaksepterte løsninger er dokumenterte løsninger. Analyse kan utføres som: Kvalitativ analyse Kvantitativ analyse Dokumentasjon av analysen

10 10 4 BRANNTEKNISK KLASSIFISERING 4.1 Eksempler på klassifisering Overflater og kledninger som det stilles branntekniske krav til skal ha teknisk godkjenning. OVERFLATER OG KLEDNINGER BESKRIVELSE NY GML D fl -s1 G Klassifisert vinylbelegg, linoleum K10 A2-s1,d0 K1-A Pyrok, gipsplater K10 B-s1,d0 K1 Brannhemmende sponplater og trefiberplater kan være K1 Brannhemmende panel kan være K1 K10 D-s2,d0 K2 Sponplater, trefiberplater, kryssfinerplater, OSB-plater, panel B-s1,d0 In 1 Ubehandlet eller malt murverk, betong, gipsplater og steniplater Brannhemmende panel, sponplater og trefiberplater kan være In 1 D-s2,d0 In 2 Overflate sponplater, trefiberplater, kryssfinerplater og OSB-plater Panel B-s3,d0 Ut 1 Ubehandlet eller malt murverk, betong Gipsplater, steniplater, pyrok Brannhemmende panel kan være Ut 1 D-s3,d0 Ut 2 Panel In 1 og Ut 1 er de strengeste kravene til overflate. K1-A er det strengeste kravet til kledning. 4.2 Betegnelser Ny betegnelse R I I 2 E M A2 D C S m s1 s2 d0 Bæreevne Isolerende egenskaper skillende konstruksjoner Isolerende egenskaper dører Integritet (tetthet) Mekanisk motstandsevne Ubrennbart Begrenset brannbart Selvlukkende dører Røyktetthet dører Materialets røykproduserende egenskaper. Uten røykproduksjon. Materialets røykproduserende egenskaper. Begrenset røykproduksjon. Materialets egenskaper mot nedfall av dråper Gammel betegnelse A B S Ubrennbart Begrenset brannbart Selvlukkende dører 4.3 Trapperom TRAPPEROM BESKRIVELSE Trapperom Tr1 Dør direkte mellom bruksenhet og trapperom Trapperom Tr2 Rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og branncellen det skal rømmes fra Trapperom Tr3 Mellomliggende rom utført som egen branncelle, åpent til det fri eller tilknyttet røykventilasjon Trapperom med høyere nummerering er en bedre løsning enn lavere nummerering.

11 11 5 BYGNINGSDELER 5.1 Oversikt, ensifret nivå NR BYGNINGSDEL 2 Bygning 3 VVS 4 Elkraft 5 Tele og automatisering 6 Andre installasjoner 5.2 Bygning NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 21 Grunn og fundament Betongkonstruksjoner 22 Bærende konstruksjoner Betongkonstruksjoner, stålkonstruksjoner, trekonstruksjoner 23 Yttervegger Bindingsverk 24 Innervegger Betongkonstruksjoner, bindingsverk 25 Dekker Betongdekke på grunn Betongkonstruksjoner og trebjelkelag i etasjeskille 26 Yttertak Trekonstruksjoner, stålkonstruksjoner 5.3 VVS NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 32 Varme 33 Brannslokking Brannslanger 34 Gass og trykkluft Nei 5.4 Elkraft NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 42 Høyspenning 45 Elvarme 5.5 Tele og automatisering NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 54 Alarm og signal Brannalarmanlegg 5.6 Andre installasjoner NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 61 Reservekraft Nei 62 Heiser Ja 65 Avfall Ja 66 Pipe Nei

12 12 6 BYGNING 6.1 Bygning Gaular sjukeheim. 6.2 Bruk Sykehjem, helsesenter. 6.3 Antall personer Maks. antall personer er. Oppgitt av oppdragsgiver. 6.4 Seksjoner Bygningen er utført med to deler. Det er: DEL Del 1 Del 2 TEKST Sykehjem, helsesenter, administrasjon Omsorgsboliger Brannrapporten omfatter seksjon 1. Vurdering av seksjonerende skille mot omsorgsboligene er inkludert. Det er nødvendig med tiltak i Gaular omsorgssenter for å ivareta brannsikkerheten i Gaular sjukeheim. Slike tiltak er beskrevet i dette dokumentet. 6.5 Antall etasjer Del 1 ETASJE BRUK MÅLEVERDIG 1. etasje Legesenter, helsesenter Ja 2. etasje Sykehjem Ja 3. etasje Sykehjem Ja 4. etasje Loft Ja Antall måleverdige etasjer Del 2 ETASJE BRUK MÅLEVERDIG 1. etasje Kjøkken, vaskeri, Ja 2. etasje Kontor Ja 3. etasje Kontor Ja 4. etasje Garderobe, overnatting, loft Ja Antall måleverdige etasjer 4

13 Bruttoareal Del 1 Sykehjem, helsesenter DEL BRUTTOAREAL [m 2 ] BEMERKNING 1. etasje 955 Oppgitt på tegning 2. etasje 1138 Oppgitt på tegning 3. etasje 1138 Oppgitt på tegning 4. etasje 570 Stipulert areal Bruttoareal m Del 2 Administrasjon DEL BRUTTOAREAL [m 2 ] BEMERKNING 1. etasje 449 Oppgitt på tegning 2. etasje 440 Oppgitt på tegning 3. etasje 440 Oppgitt på tegning 4. etasje 220 Stipulert areal Bruttoareal m Begge delene DEL BRUTTOAREAL [m 2 ] BEMERKNING 1. etasje Oppgitt på tegning 2. etasje Oppgitt på tegning 3. etasje Oppgitt på tegning 4. etasje 790 Stipulert areal Bruttoareal m Spesifikk brannenergi Bygningen har spesifikk brannenergi ca. 280 MJ/m 2 gulvareal. Dette vil være innenfor intervallet MJ/m 2 omhyllingsflate. Spesifikk brannenergi MJ/m 2 omhyllingsflate 7 GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN 7.1 Sikkerhet ved brann Gaular sykehjem er ført opp i flere forskjellige byggetrinn. Følgende er opplyst av oppdragsgiver: Eldste del er ført opp i Hoveddelen med sykehjemsplasser er ført opp i perioden , i forskjellige byggetrinn. Omsorgsboligene er bygd i Det er utført ombygging er i og Bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskriftene som var gjeldende før 1985 og som er oppgradert etter forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 1990, oppfyller i utgangspunktet dagens sikkerhetsnivå dersom bruken av byggverket er uendret i henhold til forutsetningene. Eldre byggverk som ikke er oppgradert, skal oppgraderes til sikkerhetsnivået som følger av dagens gjeldende teknisk forskrift TEK dersom det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.

14 14 Bygningen har åpenbare tekniske mangler. Dette gjelder spesielt del med sykehjemsplasser. Det kan derfor slås fast at bygningen ikke er lovlig oppført i henhold til byggeforskriftene som var gjeldende før Den er heller ikke oppgradert. Den skal derfor oppgraderes til sikkerhetsnivået som følger av dagens gjeldende teknisk forskrift TEK dersom det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Det er utført flere ombygginger etter at hovedbygningen ble oppført. Disse skal være utført etter gjeldende regelverk når de ble bygd. En har derfor utført forskjellige byggetrinn med forskjellige regler. Branntekniske regler må ses i sammenheng. Det vil derfor være et fornuftig å ta utgangspunkt i siste gjeldende regelverk. Det tas her med i vurderingene at nye tiltak må utføres, og disse skal utføres etter dagens regler. 7.2 Risikoklasse Del 1 Sykehjem, helsesenter ETASJE VIRKSOMHET RISIKOKLASSE 1. etasje Legesenter, helsesenter, fysioterapi 5 2. etasje Sykehjem 6 3. etasje Sykehjem 6 4. etasje Loft Del 2 Administrasjon ETASJE VIRKSOMHET RISIKOKLASSE BEMERKNING 1. etasje Kjøkken, vaskeri, 2 2. etasje Sykehjem 2 3. etasje Sykehjem 2 4. etasje Garderobe, overnatting, loft 2 Uten overnatting 7.3 Brannklasse Del 1 Sykehjem, helsesenter ETASJER RISIKOKLASSE BYGNINGSBRANNKLASSE BEMERKNING 4 2 BKL BKL 2 Se vurdering 4 6 BKL 2 I byggverk for blandet bruk klassifiseres de enkelte delene i brannklasse ut fra den aktuelle bruken (risikoklasse) og byggverkets totale antall etasjer. Underliggende etasje må brannklasse minst som overliggende etasje. Forsamlingslokaler i bygning i 4 etasjer skal normalt plasseres i brannklasse BKL 3. Dersom det velges en slik løsning her, vil 1. etasjen være brannklasse BKL 3, mens de andre etasjene er brannklasse BKL 2. Videre har veiledningen en regel om at byggverk med høyst to etasjer som benyttes til forsamlingslokale og har bruttoareal mindre enn 800 m 2 kan føres opp i brannklasse BKL 1. I vårt tilfelle utløses krav til risikoklasse 5 av pasienter. Dette utgjør få personer. Risikoklasse 5 favner om store forsamlingslokaler som idrettshaller, kino, kirke,. Legesenteret har utgang til terreng fra etasjen. Rømningsforholdene vil være som for en bygning i en etasje. Forsamlingslokaler i bygning med en etasje kan føres opp i brannklasse BKL 1. I vårt tilfelle vurderes derfor brannklasse BKL 2 som tilstrekkelig også for 1. etasje av seksjonen. Del 1 brannklasse BKL 2

15 Del 2 Administrasjon ETASJER RISIKOKLASSE BYGNINGSBRANNKLASSE 4 2 BKL 2 Del 2 brannklasse BKL 2 8 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJONER 8.1 Bæreevne og stabilitet Krav Byggverk i brannklasse BKL 2 skal bevare sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket Preakseptert løsning BYGNINGSDEL BKL 2 Bærende konstruksjoner R 60 [B 60] Trappeløp R 30 [B 30] Utførelse del 1 Sykehjem BYGNINGSDEL BRANNMOTSTAND STATUS BEMERKNING Bærende betongkonstruksjoner R 60 OK Se vurdering Stålkonstruksjoner loft Sannsynligvis maks R 15 Avvik Se vurdering Etasjeskille mot loft (bjelkelag) Uten brannmotstand Avvik Se vurdering Trappeløp Uten brannmotstand Avvik Se vurdering Utførelse del 2 Administrasjon BYGNINGSDEL BRANNMOTSTAND STATUS BEMERKNING Bærende betongkonstruksjoner R 60 OK Se vurdering Etasjeskille mot loft (del med bjelkelag) Uten brannmotstand Avvik Se vurdering Takkonstruksjon Ikke dokumentert Avvik Se vurdering Trappeløp R 60 OK Bærende betongkonstruksjoner Betongkonstruksjoner vurderes etter regler for følgende bygningsdeler: DEL Dekke Massiv vegg Søyle mellom vindu Bjelke over vindu REGLER Kontinuerlig plate Vegg Søyle og bjelke. Søyle (vertikal last) og bjelke (vegg uten stabilisering i tak). Kontinuerlige bjelker Plassering av armering i betong er avgjørende for at konstruksjonen skal ha tilstrekkelig bæreevne ved brann.

16 16 Bærende betongkonstruksjoner har følgende egenskaper: BYGNINGSDEL ARMERINGSDYBDE [mm] BEMERKNING R 60 Søyle 10 Utnyttelse 0.5, L k /b < 25 Bjelke 12 Krav hovedarmering, kontinuerlig, bredde 200 Vegger 10 Utnyttelsesgrad 0.70 Dekke 10 Kontinuerlig plate Dekke 20 Fritt opplagt plate Armeringsdybde er avstand fra overflaten til senter armering. Det er overveiende sannsynlig at krav til armeringsdybde er OK for brannmotstand R 60. Overdekningen er høyst sannsynlig minst 15 mm. Dette gir armeringsdybde minst 20 mm. Betongkonstruksjoner har normalt brannmotstand minst R 60. Det kan ikke uten videre antas at R 90 er tilfredsstilt. Det kan antas at betongkonstruksjonene har tilstrekkelig bæreevne. Betongkonstruksjonene har brannmotstand minst R Bjelkelag mot loft Omfang bjelkelag mot loft er: Hele etasjeskillet i del 1, 960 m 2. Eldste del (del 2) 160 m 2. Etasjeskille mot loft er utført med bjelkelag. Det er utført på følgende måte: Bærende bjelkelag av trekonstruksjoner Isolert mellom bjelkelaget Lekting S 600 mot himling Platet med ett platelag i himling Ikke platet mot loft Stålramme på loft er felt inn i bjelkelaget. Løsningen har ikke tilstrekkelig bæreevne ved brann (heller ikke brannskille). Det kan antas at skillet er uten brannmotstand. En tilfredsstillende løsning vil være: Bjelkelaget kan benyttes. Isolasjon mellom bjelkelaget. Eksisterende isolasjon kan sannsynligvis benyttes dersom den hindres mot nedfall. Himling hindret mot nedfall. Plater på gulv på loft. Bjelkelag av konstruksjonsvirke med fullverdig isolering med mineralull og plater mot loft har brannmotstand minst R 30 dersom ett av følgende tiltak er utført i UK for å hindre nedfall: Lekter 23*48 S 400 under sperr + 1 platelag Ståltråd/stålnetting som holder isolasjonen på plass + 1 platelag To platelag Ett platelag branngips

17 17 Det er viktig at utførelsen følger produktleverandør sine beskrivelser. Etablering av brannskille utføres på følgende måte: Eksisterende bjelkelag beholdes. Platelag i himling beholdes. Det kontrolleres at platelag er tett. Isolasjon fastholdes mot nedfall. Tetting av platelag er tilstrekkelig dersom: Plater er kontinuerlige. Alle plateskjøter har spikerslag. Plateskjøyter sparkles. Branntetting mot tilstøtende vegger i kantene. Isolasjon kan fastholdes mot nedfall ved bruk av ståltråd eller stålnetting. Denne kan festes fra loft. Forslår følgende løsning: Ståltrådnett under isolasjon. Brettet opp og festet til sidekant sperr. Viser også til byggdetaljblad Brannmotstand for etasjeskillere Krav til takkonstruksjon Takkonstruksjonen er uten brannmotstand. En slik løsning kan brukes i følgende tilfelle: Takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. Taket har ikke avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen. Loft kan kun brukes til lager Stålkonstruksjoner loft, del 1 Bærende konstruksjoner på loft er utført med stålrammer av hulprofil HUP 80*80. Rammene omfatter også konstruksjoner i etasjeskillet og langs takflaten. Stålkonstruksjonene kan ha en bærende funksjon for etasjeskillet. Men det er uheldig at de er plassert i etasjeskillet. Uten tilstrekkelig brannmotstand kan de svekke etasjeskillet slik at dette mister tilstrekkelig bærende og skillende egenskaper. Dette fordi brannpåkjente stålkonstruksjoner ikke bare får vesentlig svekket bæreevne, men også store deformasjoner. Stålkonstruksjonen har liten eller ingen brannmotstand. Den er utført uten brannisolering. Uisolerte stålkonstruksjoner kan ha brannmotstand. Brannmotstand opp til R 30 kan oppnås ved svært liten last og grove dimensjoner. Stålkonstruksjoner der en utnytter bæreevnen optimalt ved ordinær last har normalt ikke brannmotstand, men kan ha opp til R 15. Stålkonstruksjonen har tilstrekkelig bæreevne dersom den motstår en brann i 60 minutter. Dette kravet er oppfylt dersom konstruksjonen kan motstå et helt brannforløp på loftet. Det utføres termiske beregner av et fullt brannforløp på loft. Resultatet vil avgjøre om det er behov for brannisolering av stålkonstruksjonene. Beregningene utføres uten bidrag fra sprinkleranlegget. Dette vil være en antakelse i sikker retning. Resultat:...

18 Taksperr, del 1 Det er benyttet taksperr på stålrammene. Sperrene er utført med bredde 48 mm. Sperrene er ikke kledd inn med plater. Taksperre med virkesbredde 48 mm har ikke dokumentert bæreevne ved brann. Taksperr uten bæreevne ved brann kan aksepteres dersom følgende vilkår er oppfylt: Loftet er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. Loft kan kun brukes til lager. Taksperrene har ikke avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen Ståltrapp i trapperom Ståltrapp i trapperom tilfredsstiller ikke krav til brannmotstand R 30. Ståltrappen går til fra 3. etasje til loft i seksjon 1. Her aksepteres en slik trapp. Ståltrapp mellom de øverste etasjene i trapperommet i seksjon 1 aksepteres 8.2 Sikkerhet ved eksplosjon Oppdragsgiver har oppgitt at bygningen ikke har anlegg for gass og trykkluft. 9 TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 9.1 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Krav TEK Byggverk skal minimum ha en avstand på 8,0 m til annet byggverk, med mindre byggverket sikret mot spredning av brann Utførelse Bygningen har en avstand på minst 8 m til annet byggverk. Det er ikke behov for tiltak for å hindre brannspredning til andre byggverk. Preakseptert løsning 9.2 Brannseksjoner Krav Byggverk skal oppdeles i seksjoner slik at brann innen en seksjon ikke gir urimelig store økonomiske og materielle tap. En brann skal, med påregnelige slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet Preakseptert løsning, risikoklasse 6 Byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner må deles vertikalt i minst to brannseksjoner. Hensikten er at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann Preakseptert løsning, arealkrav Med sprinkleranlegg er preakseptert bruttoareal m 2. pr. etasje seksjoneringsvegg. Uten sprinkleranlegg er kravet m 2.

19 Seksjonerende skiller Bygningen er utført med to seksjoner. Det er: SEKSJON Seksjon 1 Seksjon 2 DEL Sykehjem, helsesenter, administrasjon Omsorgsboliger Det seksjonerende skillet er mellom Gaular sjukeheim og Gaular omsorgssenter Utførelse mellom sykehjem og omsorgsboliger Bygningen er utført uten tilstrekkelig seksjonerende skille mellom sykehjem og omsorgsboligene. Dette er at avvik. Skal sykehjem seksjon 1 og omsorgsboliger være samme seksjon, vil en ha en seksjon med 6 etasjer. Hele seksjonen må da være i brannklasse BKL 3. Dette medfører blant annet: Seksjonen skal dimensjoneres for et helt brannforløp. Bærende hovedsystem må være utført med ubrennbare konstruksjoner med brannmotstand R 90. Etasjeskille kan fremdeles være R 60, men skal være utført med ubrennbare konstruksjoner. Dette er krav som seksjon 1 ikke kan tilfredsstille Krav til brannmotstand for seksjonerende skille Brannklasse BKL 2 (3) Spesifikk brannenergi Under 400 MJ/m 2 REI 120-M A2-s1,d0 [A 120] Dører i seksjonerende skille EI CS a [A 120 S] Utførelse av seksjonerende skille Følgende ytelser må være oppfylt: Seksjoneringsvegg må ha brannmotstand 120 minutter. Seksjoneringsvegg må i sin helhet bestå av ubrennbare materialer. Seksjoneringsvegg må tilfredsstille mekanisk motstandsevne M. Dette medfører at den må utføres med tunge materialer som betong eller murverk. Dører skal ha samme krav til brannmotstand som veggen, være ubrennbare og selvlukkende. Seksjoneringsvegg må føres minst 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, med mindre taket har brannmotstand EI 60, og er utført med ubrennbare konstruksjoner. Seksjoneringsvegg må være utført slik at den blir stående selv om byggverket på den ene eller andre siden raser sammen. Alternativt kan det bygges to uavhengige seksjoneringsvegger. Tekniske gjennomføringer i veggen skal ikke svekke brannmotstanden. Ventilasjonsanlegg skal ha brannspjeld i gjennomføringene. I tillegg bør følgende krav være oppfylt: De forskjellige seksjonene bør ha separate ventilasjonsanlegg. I en seksjon kan det være en fordel at ventilasjonsanlegget er i drift. Dette av hensyn til evakuering av røyk. Andre land har andre regler, så dette er ikke et absolutt krav. Stanser et ventilasjonsanlegg, stanser også tilførsel av oksygen (som er et vilkår for å holde en brann i gang).

20 Utførelse av dører i seksjonerende skille Følgende avvik er registrert: Dører i seksjonerende skille med brannmotstand A 60 S (administrasjon) og B 60 S (omsorgsboliger). Følgende tiltak må utføres: Dører i seksjonerende skille må endres til A 120 S Vindu i seksjonerende skille For vindu i seksjonerende skiller stilles følgende krav: Vindu må ha samme brannmotstand som veggen (med unntak av klasse M). Vindu må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Vinduer bør om mulig unngås i seksjonerende skiller, fordi de gir en svekkelse i forhold til resten av veggen med hensyn på mekanisk motstandsevne (M) Seksjonerende skille i innvendig hjørne Seksjoneringsvegg i innvendig hjørne er uheldig fordi det er vanskelig lar seg utføre det slik at det effektivt hindrer spredning av røyk og branngasser mellom seksjonene. Seksjonering i innvendig hjørne må ifølge veiledningen til teknisk forskrift utføres slik: Seksjoneringsvegg føres 8,0 m fram og forbi hjørnet. Seksjoneringsvegg føres minst 5 m forbi innvendig hjørne i begge fasader Utbedring av seksjonerende skille Utbedring av eksisterende skille mot omsorgsboligene kan utføres på følgende måte: Skifte dører i skillet. Ny dør skal ha klasse A 120 S. Skifte vindu i skillet til A 120 vindu, eller tette vindusfeltene med murverk med klasse (R)EI 120-M A2-s1,d Utbedring av innvendig hjørne i seksjonerende skille Omsorgssenteret har en uheldig plassering mot Gaular sjukeheim med hensyn på å ha et fullverdig seksjonerende skille. Det vurderes som lite hensiktsmessig å etablere et fullverdig seksjonerende skille i innvendige hjørner. Andre tiltak er mer hensiktsmessige. Følgende løsning vurderes som tilstrekkelig: Begge seksjonene fullsprinkles. Skifte eller fjerne bygningsdeler med brennbart materiell som kan gi brannsmitte rundt seksjonerende skille. Gjelder svalgang. Når begge seksjonene er sprinklet, er det liten sannsynlighet for at en brann skal kunne overtenne, og spre seg mellom seksjonene. Innvendig hjørne vil da ikke være like kritisk som for en usprinklet seksjon. Brann i en usprinklet seksjon vil normalt føre til overtenning dersom den får utvikle seg fritt. Da vil brannspredning via et innvendig hjørne være en reell smitteveg Mottak i Gaular omsorgssenter ved rømning fra Gaular sjukeheim Det må sikres at en har tilstrekkelig plass til mottak av beboerne fra Gaular sjukeheim ved rømning til Gaular omsorgssenter.

21 Brannceller Krav Byggverk skal deles opp i brannceller på hensiktsmessig måte. Brannceller skal være utført slik at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning Preakseptert løsning SKILLENDE KONSTRUKSJON BKL 2 Branncellebegrensende konstruksjon EI Krav til brannskille i branncellebegrensende bygningsdeler Det vurderes som tilstrekkelig med brannskille på 30 minutter. Brannsikkerheten vurderes som tilstrekkelig ivaretatt ved sprinkleranlegg. Brannskille på 30 minutter er tilstrekkelig for sprinkleranlegget til å slokke en brann Dører i brannskiller DØRPLASSERING BKL 2 Mellom brannceller EI 2 30-S a [B 30] Branncelle-korridor EI 2 30-S a [B 30] Branncelle-trapperom Tr 1 EI 2 30-CS a [B 30 S] Korridor-trapperom Tr 2 E 30-CS a [F 30 S] Dørbredder og andre krav til dører er behandlet under punkt som gjelder rømningsveger Utførelse av brannskiller Det foreligger tegninger fra 1996 som viser brannskiller i bygningen. Det tas utgangspunkt i at disse er korrekte. Eventuelle avvik kontrolleres opp mot disse tegningene, og avvik fra regelverket der tegningene viser det Utførelse, innervegger og dekker i brannskiller SKILLENDE KONSTRUKSJON UTFØRELSE Vegger EI 60 Dekke i etasjeskille, generelt EI 60 Dekke i etasjeskille mot loft, bjelkelag Uten brannmotstand Etasjeskille av trebjelkelag Viser til vurdering for bærende egenskaper til trebjelkelag. Eksisterende trebjelkelag har hverken bærende eller skillende egenskaper. Utbedring av etasjeskillet vil medføre en oppgradering av både bærende og skillende egenskaper. Brannskille REI 30 er tilstrekkelig Utførelse dører i brannskiller Dører i brannskiller er delvis utført med tilstrekkelig skillende egenskaper.

22 22 Følgende avvik er registrert: Dører med brannmotstand 15 minutter. Massive dører M i brannskiller. GLD-dører i brannskiller. Følgende tiltak må utføres: Dører med brannmotstand 15 minutter skiftes til dører med brannmotstand 30 minutter. Dører uten dokumentert i brannmotstand skiftes til dører med klasse EI 30 [A 30]. Dører uten tettlist må utbedres til klasse Sa. Følgende dører har ikke dokumentert brannmotstand: Massive dører M. Dører GLD. Før dører skal skiftes, bør en også kontrollere følgende: Krav til dørbredde. Krav til lydklasse Yttervegger av bindingsverk Yttervegger av bindingsverk har brannmotstand EI 30. Dette er akseptert i fagmiljøet. Krav til brannskille i yttervegger er av lite omfang. Det gjelder kun enkelte steder med mindre forskyvning av veggliv. Ifølge eksisterende branntegninger er det brukt ubrennbare skillende konstruksjoner på aktuelle steder. Disse er oppgitt med tilstrekkelig brannmotstand EI 60. Seksjonerende skille er ikke med i vurderingen under dette punktet Brannsmitte i innvendig hjørne Det er ikke nødvendig å ta hensyn til brannsmitte i innvendig hjørne dersom bygningen sprinkles. Innvendig hjørne i seksjonerende skille omfattes ikke av dette punktet Brannceller del 1 Sykehjem PLAN NR BRANNCELLE BEMERKNING , 241, 242, 341, 411 Trapperom , 214, 314 Heis Se kommentar 1 117, 118, 198 Ankomsthall Garderobe, datasentral Akuttrom 1 151, 154, 160 Tekniske rom, lager Tavle Fysioterapi , , 199 Kontor, resepsjon 1 188, 198, Korridor legeavdeling Se kommentar Salong, fellesrom 2 237, 238, 239, 257, 258 Korridor Sluse 2 243, 244 Pasientrom 2 245, 246 Matsal, kjøkken Vaktrom, personale

23 23 PLAN NR BRANNCELLE BEMERKNING Urent Lintøy 2 255, 256 Lager, medisinrom 2 259, 260 Pasientrom 2 261, 262 Pasientrom 2 263, 264 Pasientrom Lager 2 266, 267 Pasientrom 2 268, 269 Pasientrom 2 270, 271 Pasientrom 2 272, 273 Pasientrom Stue Matsal, kjøkken 2 276, 277 Pasientrom 2 278, 279 Pasientrom 2 280, 281 Pasientrom 2 282, 283 Pasientrom 2 284, 285 Pasientrom 2 286, 287 Pasientrom 2 288, 289 Pasientrom 2 290, 291 Pasientrom 2 292, 293 Pasientrom 2 294, 295 Pasientrom 2 296, 297 Pasientrom 2 298, 299 Pasientrom 3 315, 399 Oppholdsrom, matsal , 347, 354, 355 Korridor Gang 3 342, 343 Pasientrom Vaktrom, kontor, medisinrom Renholdsrom Lager Rent Skyllerom 3 352, 353 Pasientrom 3 356, 357 Pasientrom 3 358, 359 Pasientrom Skyllerom Kjøkken Oppholdsrom, kjøkken, vaktrom 3 365, 366 Pasientrom 3 367, 368 Pasientrom 3 369, 370 Pasientrom 3 371, 372 Pasientrom 3 373, 374 Pasientrom 3 375, 376 Pasientrom 3 377, 378 Pasientrom 3 379, 380 Pasientrom 3 381, 382 Pasientrom 3 383, 384 Pasientrom 3 385, 386 Pasientrom 3 387, 388 Pasientrom 3 389, 390 Pasientrom 3 391, 392 Pasientrom 3 393, 394 Pasientrom 3 395, 396 Pasientrom 3 397, 398 Pasientrom

24 24 PLAN NR BRANNCELLE BEMERKNING Loft Areal < 400 m Telefonsentral Ventilasjonsrom Loft Areal < 400 m Loft Areal < 400 m Brannceller del 2 Administrasjon PLAN NR BRANNCELLE BEMERKNING Trapperom Trapperom Lager vaktmester Disp Tavlerom Lager, kjøl, grovkjøkken Kjølerom Teknisk rom Lager Avfallsrom 1 119, 120, 121 Vaskeri Korridor Se vurdering rømningsveg 1 125, 104, 105, 110 Korridor Se vurdering rømningsveg 1 123, 124 Kjøkken, kontor Kantine Se vurdering rømningsveg , , NAV-kontor 2 209, 210 Disp, lager Lager 2 214, 211 Korridor Se kommentar Kontor, lager, rengjøringssentral a Vaktmester Korridor Se kommentar Teknisk rom Kontor 3 305, 306 Kontor , 312, 313 Kontor Kontor Kontor 3 329, 303, 304 Korridor Se kommentar 3 330, 311 Korridor Se kommentar Overnatting Se kommentar Kott Ventilasjon Se kommentar Loft Areal < 400 m , 408 Garderobe kvinner, loft Møterom Korridor, herregarderobe Se kommentar Korridor 1. etasje del 1 Krav til rømningsveg er ikke oppfylt. Korridor må ha utgang til to rømningsretninger. Fysioterapiavdeling er ikke rømningsveg. Dette er en branncelle som ikke er egnet til et slikt formål.

25 25 Røykskiller er vurdert under punktet rømningsveg Korridor 2. etasje del 1 Krav til rømningsveg er ikke oppfylt. Korridor må ha utgang til to rømningsretninger. Rom 2013 Salong/fellesrom er ikke rømningsveg. Dette er en branncelle som ikke er egnet til et slikt formål. Følgende tiltak må utføres: Brannskille mellom korridor og oppholdsrom. Korridor må gå fram til seksjonerende skille. Brannskille mot fellesrommet kan utføres på en av følgende måter: Vegg EI 30 Glassfelt EI 30 Branngardin EI 30. Det må avsettes et felt til dør EI 30. Kombinasjon av de forskjellige løsningene Røykskiller er vurdert under punktet rømningsveg. Tavle i korridor må være egen branncelle Korridor 3. etasje del 1 Korridor må ha brannskille mot rom 315 Oppholdsrom. Det er samme krav til skillet som for etasjen under. Korridor i 3. etasje over 50 m lang. Dette kan utbedres ved å erstatte det ene røykskillet, for eksempel i akse G, med branncellebegrensende bygningsdel. EI-30 vurderes som tilstrekkelig. Røykskiller er vurdert under punktet rømningsveg. Tavle i korridor må være egen branncelle Korridor 1. etasje del 2 Korridor må ha utgang til to rømningsretninger. Kantine på ca. 60 m 2 kan en akseptere å bruke til rømningsveg. Rom opp til 50 m 2 beregnet til annet formål kan inkluderes i rømningsveg når bygningen er sprinklet. Noe større rom vurderes som tilstrekkelig som rømningsveg dersom rommet er tilrettelagt for slik bruk. Dette kan for eksempel være adkomstareal med overflater og innredning tilpasset formålet. Også gangsoner må være fri for hindringer i nødvendig bredde. I vårt tilfelle velger en å bruke kantine som rømningsveg. Rommet tilpasses et slikt formål. Viser til vurderinger under punktet rømningsveg. Kjølerom må skilles fra rømningsveg. Tavle i korridor må være egen branncelle Korridor 2. og 3. etasje i del 2 Den eldste delen av bygningen brukes til kontor. Tidligere var delen også brukt til sengerom. Ny bruk medfører at en ikke trenger horisontal tilkomst til seksjonerende skille. Korridor trenger ikke lenger å være en rømningsveg. Hele kontorfløyer kan være en stor branncelle. Trapperommene må være egne brannceller utført som rømningsveg. I dette tilfellet anbefales det å holde på korridor som brannskille. Når en først har en korridor, må rømning til trapperom gå via den. Uten brannskille mot andre rom kan evakueringsmulighetene i korridor, og dermed rømnings- og redningsmulighetene, reduseres på en uheldig måte. Gamle tegninger viser også at korridorene er

26 26 brannskiller. Enkelte dører må oppgraderes, men da oppnås en vesentlig bedring av personsikkerheten. Velger derfor å opprettholde korridorene som rømningsveg. Eventuell tavle i korridor må være egen branncelle dersom en opprettholder korridor som brannskille Rom 401 Overnatting 4. etasje i del 2 Rom 401 Overnatting må ha rømning til to rømningsveger. Den ene rømningsvegen må være til trapperom 402, enten direkte eller via rom 410 Korridor. Dersom en skal ha rømning via rom 410, må dette være egen branncelle utført som rømningsveg. Den andre rømningsvegen kan være vindu fra overnattingsrommet. Rom (blant annet garderobe menn) kan utføres som rømningsveg. Garderobe menn bør være ordinær rømningsveg, uten annen bruk. Det aksepteres likevel å bruke rommet som rømningsveg dersom en del krav er oppfylt. Disse er beskrevet under punkt for rømningsveger. I hovedtrekk vurderes en slik løsning som bedre enn rømning via vindu. Kan rømningsvindu aksepteres, må også en slik løsning betraktes som tilstrekkelig. Det forutsettes at bruker er kjent med rømningsvegene, og kan bringe seg selv i sikkerhet. Dersom en ikke har overnatting i etasjen, trenger en ikke andre rømningsveger fra fløyen i etasjen enn trapperommene Ventilasjonsrom 4. etasje i del 2 Dersom aggregatet betjener flere brannceller, må aggregatet stå i egen branncelle Heis Heis må være egen branncelle med plassering som her. Dersom dette kravet lar seg oppfylle, er plassering OK. Ellers må det iverksettes tiltak. Dør kan utføres som EI 60. Dersom heis ikke er egen branncelle, kan en få brann og røykspredning mellom etasjene. For eksempel kan en rømme til trapperommet fra brann i etasjen, og bli blokkert når en skal ut av trapperommet i etasjen under. Heiser kan være plassert i trapperom, selv om dette er rømningsveg. Røykspredning vi da være avgrenset til dette trapperommet. Da vil en ha andre evakueringsmuligheter Tavlerom i tilknytning til rømningsveg Tavlerom i tilknytning til rømningsveg skal være egen branncelle Loft Loft kan deles opp i brannceller med størrelse inntil 400 m 2. Loft i bygningen har en slik oppdeling. 9.4 Materialer og produkters egenskaper ved brann Krav Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle seg og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid til rømning og redning. Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastighet av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av dråper og tid til overtenning.

27 Krav til overflater og kledninger i brannceller, BKL 2 Risikoklasse 6 OVERFLATER OG KLEDNINGER BKL 2 Risikoklasse 6 Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In 1] Overflater på gulv D fl -s1 [G] Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut 1] Kledning i brannceller, ikke rømningsveg K 2 10/B-s1,d0 [K1] Kledning i brannceller, rømningsveg K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] Krav til overflater og kledninger i brannceller, BKL 2 Risikoklasse 2 og 5 OVERFLATER OG KLEDNINGER BKL 2 Risikoklasse 2 og 5 Overflater på vegger og tak, inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In 2] Overflater på vegger og tak, over 200 m 2 B-s1,d0 [In 1] Overflater på vegger og tak, rømningsveg B-s1,d0 [In 1] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] Overflater på gulv, ikke rømningsveg - Overflater på gulv, rømningsveg D fl -s1 [G] Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut 1] Kledning i brannceller, inntil 200 m 2 K 2 10/D-s2,d0 [K2] Kledning i brannceller, over 200 m 2 K 2 10/B-s1,d0 [K1] Kledning i brannceller, rømningsveg K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] Avvik utførelse Hovedsakelig tilfredsstiller overflater og kledninger kravene. Følgende avvik fra preakseptert løsning er registrert: Overflater av trepanel på vegger. Kledning av sponplater på vegger (mot omsorgsboligene). Gulvbelegg uten dokumentert klasse. Gulv på loft mangler kledning. Innvendig skråtak på loft mangler kledning Trepanel på vegger Trepanel på vegger tilfredsstiller ikke følgende krav på sykehjemsavdelingene: Krav til kledning Krav til overflate Dersom panel overflatebeskyttes med brannimpregnering vil begge kravene være oppfylt for brannceller som ikke er rømningsveg. Bruk av trepanel er av begrenset omfang, og aksepteres. Bruk av sprinkleranlegg gir tilstrekkelig brannsikkerhet Sponplater på vegger Sponplater på vegger tilfredsstiller ikke følgende krav på sykehjemsavdelingene: Krav til kledning Krav til overflate Bruk av sponplater er av begrenset omfang, og aksepteres. Bruk av sprinkleranlegg gir tilstrekkelig brannsikkerhet.

28 Gulvbelegg uten dokumentert klasse I risikoklasse 6, det vi si i etasjene og fløyene med pasientrom, skal alle gulvbelegg ha overflateklasse G. Ellers i bygningen gjelder dette for brannceller som er rømningsveger Gulv på loft Krav til gulv i brannceller over 200 m 2 er: Kledning K 2 10/B-s1,d0 [K1] Ikke krav til overflater Kledning K 2 10/B-s1,d0 [K1] kan på gulv oppnås med: Gips 13 mm + sponplater. Brannimpregnerte sponplater for gulv. Krav til gulv i brannceller under 200 m 2 er: Kledning K 2 10/D-s2,d0 [K2] Kledning K 2 10/D-s2,d0 [K2] oppnås enklest med vanlige sponplater for gulv. Det aksepteres følgende løsning på gulv på loft: Kledning K 2 10/D-s2,d0 [K2] Ikke krav til overflater Dette begrunnes med følgende: Branncelle uten personopphold. Sprinkleranlegg Innvendig skråtak på loft Krav til innvendig overflate i brannceller over 200 m 2 er: Kledning B-s1,d0 [K 1] Overflate B-s1,d0 [In 1] Krav til innvendig overflate på loft i brannceller inntil 200 m 2 er: Kledning D-s2,d0 [In 2] B-s1,d0 [In 1] Det aksepteres følgende løsning på skråtak på loft: Kledning K 2 10/D-s2,d0 [K2] Ikke krav til overflater Dette begrunnes med følgende: Branncelle uten personopphold. Sprinkleranlegg.

29 Tekniske installasjoner Krav Tekniske installasjoner skal utføres eller utstyres slik at installasjonene ikke vesentlig øker faren for at brann kan oppstå eller at brann sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik utformet og bygget at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid Installasjoner gjennom seksjonerende skille Følgende ytelser må være oppfylt: En bør ikke ha ventilasjonsanlegg gjennom seksjonerende skille. Dersom en slik løsning likevel velges, må en ha spjeld i det seksjonerende skillet. Det kan velges en løsning med spjeld i kombinasjon med brannisolering etter i samsvar med regler i veiledningen Installasjoner gjennom branncellebegrensende skiller Følgende ytelser må være oppfylt: Gjennomføringer i brannskiller må ikke svekke brannskillet. Gjennomføringer i brannskiller må ha dokumenterte egenskaper Ventilasjonsanlegg Følgende ytelser må være oppfylt: Ventilasjonsrom som betjener mer enn en branncelle må være egen branncelle. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 (ubrennbare materialer). Avtrekkskanal fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0. Kanalisolasjon må tilfredsstille klasse A2L-s1,d0, med unntak som oppgitt i veiledningen Røranlegg Følgende ytelser må være oppfylt: Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand, med unntak som oppgitt i veiledningen. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsveg må minst tilfredsstille BL-s1,d0. Isolasjon på rør og kanaler som ikke er i rømningsveg må minst tilfredsstille CL-s3,d Elektriske installasjoner Følgende ytelser må være oppfylt: Eltavle må være egen branncelle dersom den står i rømningsveg. Kabler med samlet brannenergi over 50 MJ/løpemeter kan ikke plasseres i rømningsveg. Kabler med samlet brannenergi over 50 MJ/løpemeter kan plasseres i rømningsveg dersom hulrom er sprinklet Installasjoner som skal ha en funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømforsyning i den tid installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet: Strømforsyning til brannalarmanlegg. Installasjonene skal fungere i minst 60 minutter.

30 30 10 TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING 10.1 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Tiltak for å påvirke rømningstidene kan være: Sprinkleranlegg Anlegg for røykkontroll Brannalarmanlegg Røykvarslere Ledesystem Evakueringsplan Merking av branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats 10.2 Sprinkleranlegg Krav Byggverk i risikoklasse 6 skal etter dagens regler ha automatisk slokkeanlegg Vurdering av krav Krav til sprinkleranlegg i sykehjem er av forholdsvis ny dato. Det er ikke mange år siden dette kom inn i regelverket. Krav til brannmotstand for bærende og skillende konstruksjoner er ikke endret som følge av at det nå stilles et obligatorisk krav til sykehjem. Det er ikke uvanlig at sprinkleranlegg benyttes på eldre bygninger med dårligere brannmotstand enn regelverket beskriver. Utgangspunktet må være at en oppdaterer bærende og skillende konstruksjoner konstruksjoner til dagens regelverk, og gjør konkrete vurderinger der dette er påkrevd. Terskelen for å fravike det preaksepterte er høy, og gjøres ikke uten at dette er strengt nødvendig. Dette gjelder spesielt regler som har innflytelse på personsikkerheten. Det er likevel ikke tvil om at sprinkleranlegg + R(EI) 30 er en minst like god brannteknisk løsning som R(EI) 60. Dette aksepteres. Det er overveiende sannsynlig at et brannskille på 30 minutter er tilstrekkelig til å slokke en brann i en startbranncelle. Bygninger oppført for kun få år tilbake kan være lovlig oppført uten at de har sprinkleranlegg. En slik regel gjelder ikke i dag. Eldre byggverk som ikke er oppgradert, skal oppgraderes til sikkerhetsnivået som følger av dagens gjeldende teknisk forskrift TEK dersom det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. I veiledningen til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn står det blant annet følgende om økonomisk forsvarlig ramme: Etablering av automatisk slokkeanlegg anses ikke å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. I dag er ikke et sprinkleranlegg et kompenserende tiltak for å ivareta personsikkerheten, men et obligatorisk krav. Det vurderes derfor som nødvendig å installere sprinkleranlegg i sykehjemmet Utførelse Følgende løsning velges: Del 1 Sykehjem utføres med sprinkleranlegg. Del 2 Administrasjon utføres med sprinkleranlegg. Seksjon 2 Gaular omsorgssenter fullsprinkles.