Økt læringsutbytte Informasjonsskriv

Transkript

1 Økt læringsutbytte Informasjonsskriv

2 Innhold Situasjonsbeskrivelse... 3 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis... 3 Ny og helhetlig skoledag... 4 Kartlegging og oppfølging... 5 Matematikk og engelsk i barnehagene... 6 Lese- og skriveopplæring... 6 Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn... 6 Den andre lese- og skriveopplæringen veiledet lesing på mellomtrinnet... 7 Lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnet... 7 Realfag... 8 Engelsk... 9 IKT... 9 Skolebibliotek Vurdering for læring Kompetanseutvikling Skoleledernes kompetanse og rekruttering Lærernes kompetanse Veiledning av nyutdannede lærere Forsøk med helhetlig skoledag Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Internasjonalt arbeid Erfaringer fra nasjonale utviklingsprosjekter Vedlegg... 13

3 Situasjonsbeskrivelse Ringsaker kommune har elever i kommunale grunnskoler og om lag 120 elever i private skoler (per ). Elevene er fordelt på 16 barneskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 4 ungdomsskoler. Skolene har dyktige skoleledere og lærere. Likevel ligger læringsresultatene for elever i Ringsaker under det som er ønskelig. Eksamensresultatene har de senere årene hatt en utvikling mot svakere resultater i de fleste fag på de fleste skoler, men dette bildet er forbedret med resultatene fra 2009 og 2010, med unntak av matematikk: Matematikk Norsk Engelsk Brumunddal 2,9 3,1 3 3,6 2,9 3,6 4 3,1 3,7 3,6 3,4 3,4 3,7 3,9 3,6 Brøttum * 3 2,7 2,9 3 3,8 * 3,2 3 * 3,5 3,4 3,3 3,5 3,4 Furnes 2,8 2,9 2,5 3,5 3,2 3,9 3,5 3,1 3,3 3,5 3,7 3,5 3,3 3,7 3,5 Moelv 3 2,9 2,7 3,2 3 3,7 3,6 3,2 3,3 3,9 3,4 3,5 3,6 3,8 4 Nes 3 2,6 3 2,9 3 3,7 3 3,6 3,3 3,6 3,8 3,9 3,5 3,3 3,7 Ringsaker 2,9 3 2,7 3,3 3 3,8 3,6 3,2 3,4 3,7 3,5 3,5 3,5 3,7 3,7 Landet 3,1 3,1 3 3,4 3,2 3,6 3,7 3,3 3,5 3,5 3,6 3,6 3,7 3,8 3,8 Hedmark * * 3 3,2 3,1 * * 3,3 3,4 3,6 * * 3,5 3,7 3,7 Resultater fra de nasjonale prøvene er også urovekkende. Det var noe framgang i 2008, men noe tilbakegang igjen i Resultatene svikter innenfor lesing og regning som er de helt grunnleggende ferdighetene. Disse ferdighetene er grunnlag for læring også i de andre fagene og må komme på plass tidlig. Hvis dette ikke kommer på plass tidlig, vil eleven slite gjennom hele skoleløpet. For å øke læringsutbyttet er det igangsatt et systematisk arbeid med formål å bedre resultatene på sikt. Dette arbeidet tar utgangspunkt i statlige føringer, forskning om læringsutbytte og erfaringer fra utviklingsarbeid på skoler i og utenfor kommunen. Satsingen konsentrerer seg om økt læringsutbytte i fagene norsk, matematikk og engelsk. Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis Skolenes lokale handlingsrom har de senere årene gradvis blitt mer utvidet, og Kunnskapsløftet forsterker denne utviklingen. Gjennom nasjonale tilsyn er det avdekket at mange kommuner ikke har forsvarlige systemer for å vurdere om opplæringsloven blir oppfylt og for å følge opp slike vurderinger. Regjeringen slår fast at det er sammenheng mellom elevenes læringsutbytte og i hvilken grad skolenes resultater følges opp systematisk. Det slås også fast at tiden på skolene ikke utnyttes godt nok, og at arbeidet ikke er organisert godt nok for å oppnå best mulig læring for elevene. For å bedre dette, varsler regjeringen tettere oppfølging av kommunene. Ringsaker kommune ønsker å ta skoleeierrollen på alvor. Dette gjøres gjennom en tettere oppfølging av resultatene på den enkelte skole og støtte til bedre praksis. Skolelederne og lærerne står til ansvar overfor resultatene på sin skole på samme måte som skoleeier blir ansvarliggjort av nasjonale

4 myndigheter. Grunnlaget for oppfølgingen er resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og informasjon som kommer fram i dialog med den enkelte skole. Skolene får bistand til å bearbeide og tolke informasjonen, og skolelederne må så dokumentere overfor sine kommunalsjefer hvilke tiltak de setter inn for å forbedre resultatene. Samtidig skal skolene få støtte til sitt forbedringsarbeid gjennom midler til utviklingsprosjekter, bistand til utviklingsarbeid og lederstøtte. Det gjennomføres årlige dialogmøter mellom skoleeier og skoleleder der oppfølging av resultater er tema. Disse møtene ender ut med en avtale om oppfølging på både skole-, trinn/klasse- og elevnivå samt ønsker om bidrag fra skoleeier. Hovedmålet for Ringsakerskolen er at skolene skal være likeverdige og framtidsrettede lærings- og oppvekstarenaer. For å sikre dette, er det nødvendige med felles systemer og tiltak som omfatter alle skoler og alle elever. Fra høsten 2009 er det innført felles fag- og timefordelingsplan for alle skolene slik at alle elever får et likeverdig tilbud. Det er utviklet et kvalitetssystem der skolene får felles prosedyrer på områder der det er naturlig og der avvik blir registrert, rapportert og fulgt opp. Prosedyrer for gjennomføring av kartlegging er eksempler på slike prosedyrer. Systematikk rundt elevenes læring er sentralt for å øke læringsutbyttet. Det ble derfor høsten 2008 innført et felles system for kartlegging av elevenes ferdigheter. Våren 2010 ble det kjøpt inn eget rapporteringssytem for kartleggingsresultater. Det er innført strategiplaner innenfor IKT og realfag som gir føringer for arbeidet med disse områdene på alle skoler. Utvalgte program og metoder for å øke læringsutbyttet prøves ut. Utprøvingen koordineres og følges opp av skoleeier, og det gjøres kontinuerlig vurderinger i forhold til hvorvidt og når flere skoler skal involveres i satsingen. Ny og utvidet skoledag Regjeringen har som målsetting at skoledagen skal utvides slik at timetallet i Norge kommer opp på gjennomsnittet i OECD-landene. Høsten 2008 ble skoledagen utvidet på barnetrinnet (1.-4. trinn) med fem timer til sammen slik at trinn fikk 18,5 timer i uka og trinn 20,25 timer i uka. Det økte timetallet ble brukt til fagene norsk (2 timer), matematikk (2 timer) og engelsk (1 time). Høsten 2009 utvidet regjeringen timetallet på trinn med 2 timer i uka knyttet til fysisk aktivitet. I tillegg er kommunene tilført midler til forsterket opplæring i norsk og matematikk på trinn, noe som for Ringsaker kommune utgjør om lag 5,5 årsverk. Ringsaker kommune deltok som en av elleve kommuner skoleåret i det statlige forsøket med utvidet skoledag og høstet gjennom dette gode erfaringer med en utvidelse av skoledagen. For å komme nærmere målet om et timetall på gjennomsnitt med OECD-landene, er timetallet for barnetrinnet styrket ut over den nasjonale utvidelsen fra høsten 2009, jf. kommunestyresak 140/08 - budsjett 2009 og økonomiplan For trinn er timetallet utvidet med 0,5 timer per trinn slik at elevene totalt får 19 timer i uka trinn er utvidet med til sammen 0,25 timer slik at disse trinnene får en skoleuke på 21 timer, noe som er i samsvar med gjennomsnittet i OECD-landene. Timetallsutvidelsen gjelder fagene matematikk og engelsk og er et bidrag til arbeidet med å øke læringsutbyttet innen disse fagene. Ringsaker kommune har også økt voksentettheten i grunnskolen fra høsten 2008 med om lag 6 årsverk. Fra høsten 2010 er det vedtatt til sammen 8 timer gratis leksehjelp pr uke etter skoletid for årstrinn. Flere skoler og SFO i Ringsaker gir allerede leksehjelp som en del av sitt tilbud. Dette blir nå

5 på bakgrunn av den statlige innføringen av leksehjelp formalisert. Alle skolene må legge til rette for leksehjelp, slik at elevene får kvalitativt god hjelp, og mindre skolearbeid når de kommer hjem. Kunnskapsdepartementet legger opp til at leksehjelp skal være en frivillig ordning og det medfører dermed ikke gratis skoleskyss. For at tilbudet skal være reelt for alle elever i Ringsaker har rådmannen vedtatt at leksehjelpen skal være obligatorisk. Dette betyr at timetallet på trinn er utvidet fra 19 timer pr uke, til 21 timer pr uke. På bakgrunn av vedtatt statsbudsjett er også skoledagen for trinn utvidet med 1 engelsktime til sammen. Det betyr at timetallet for trinn er 21,3 timer pr uke. Kartlegging og oppfølging Kartlegging av elevers ferdigheter er sentralt for å kunne sette inn tiltak som virker så tidlig som mulig. Ringsaker kommune har derfor utarbeidet et system for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk, matematikk engelsk. Aktivitetene er synlige i årshjul for VO30, jf. vedlegg 1. Årshjulet angir datoer for kompetanseheving, kartlegging, rapportering og frister for når prosessene rundt oppfølgingen av resultatene skal være gjennomført. Resultatene fra kartleggingen er et viktig grunnlag for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring for alle elever, og i forhold til å kunne identifisere elever med behov for spesiell oppfølging. I tillegg gir kartleggingen informasjon om elevenes utvikling over tid. På denne måten kan skoleeier justere og korrigere tiltakene for å legge best mulig til rette for økt læringsutbytte i Ringsakerskolen. Innenfor norsk blir elevene på 4., 6. og 7. kartlagt i oktober hvert år med prøven STAS og på trinn med ordkjedetesten. Disse prøvene er standardiserte og gir resultater som kan sammenliknes med en normert skala. Dette gir skolen god kunnskap om viktige deler av elevenes leseferdigheter, og det vil gi lærere og skoleledere en målestokk på hvordan skolen jobber. Resultatene kan sammenliknes fra år til år. I tillegg til STAS og ordkjedetesten, skal elevenes ferdigheter i lesing kartlegges ved hjelp av Systematisk Observasjon av Lesing (SOL). Lærerne vil i dette systemet jevnlig observere elevenes leseferdigheter totalt sett, og tilpasse undervisning og lesestoff ut fra dette. Fra høsten 2009 er SOL i bruk på alle skoler og gradvis på alle elever. Innenfor matematikk blir elevene på 3., 4., 6. og 7. trinn kartlagt med M-prøven i september hvert år. 10. trinn kartlegges i matematikk med kartleggeren. Som STAS og ordkjedetesten, er M-prøvene og kartleggeren standardiserte prøver som gir muligheter til å sammenlikne resultatene med en normert skala. I tillegg skal alle elever i løpet av året kartlegges med Alle Teller, som er en kartleggingsprøve fra Matematikksenteret. Alle Teller gir mer konkret informasjon om elevenes tallforståelse og konkrete tips om hvordan lærerne kan hjelpe elevene videre til å mestre matematikken. Elevene på 6., 7., 9. og 10. trinn kartlegges i oktober med Kartleggeren i engelsk. Kartleggeren er et digitalt kartleggingsverktøy som gir informasjon om elevenes ferdigheter målt opp mot en normert skala. Med Kartleggeren får også lærerne forslag til oppgaver og programmer elevene kan benytte for å bedre sine ferdigheter. Resultatene kan sammenliknes fra år til år. Nasjonale prøver og nasjonale kartleggingsprøver er en del av kartleggingssystemet på de trinn der slike prøver gjennomføres. Elevenes ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk på 5. og 8. trinn blir

6 kartlagt i september hvert år gjennom nasjonale prøver. På 9. trinn er det nasjonal prøve i norsk og matematikk. Det er innført nasjonale kartleggingsprøver i lesing på trinn og i regning på 2. trinn. For 3. trinn eksisterer det frivillige kartleggingsprøver i regning som i Ringsaker er gjort obligatorisk. Alle de nasjonale kartleggingsprøvene gjennomføres på våren. De nasjonale kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene er innarbeidet i kommunens årshjul for VO 30. Matematikk og engelsk i barnehagene Som en følge av den nye rammeplanen for barnehagene som kom i 2006, skal barnehagene jobbe med fagområdet Antall, rom og form. Barnehagen skal gjennom lek, eksperimentering, og hverdagsaktiviteter utvikle barnas matematiske kompetanse. Barnehagens arbeid med matematikk blir sentralt i arbeidet med å øke læringsutbyttet i faget i skolen. Det er derfor initiert en satsing der barnehagene har fått muligheter til å søke midler til utprøving av erfaringer med systematisk arbeid med matematikk i barnehagen. Alle de kommunale barnehagene og mange av de private barnehagene deltar i dette arbeidet. Midlene benyttes til å arbeide systematisk med fagområdet og til å prøve ut ulikt materiell/utstyr gjennom ulike tiltak. Barnehagene som deltar i prosjektet deltar på halvårlige erfaringsmøter der de presenterer eget prosjekt for andre barnehager. Erfaringene skal dokumenteres gjennom en prosjektrapport og kompetansen skal spres til de andre barnehagene i kommunen. Språk, tekst og kommunikasjon er et sentralt tema i rammeplan for barnehagen. Forskning viser at barn har stor språklig kapasitet, og språk er en naturlig del av barns hverdag. Barn møter engelske ord, uttrykk, sanger osv. gjennom fjernsynsprogram, leker, dataspill og i møte med barn fra andre land. Gjennom lek som grunnleggende arbeidsmetode er det ønskelig å få erfaringer med systematisk arbeid med engelsk i barnehagene og i hvilken grad en kan anta at dette arbeidet bidrar til økt læringsutbytte i skolen. Det er derfor initiert en satsing der barnehagene har fått muligheter til å søke midler til utprøving av erfaringer med systematisk arbeid med engelsk i barnehagen. Alle de kommunale og mange av de private barnehagene deltar i dette arbeidet. Midlene skal benyttes til å arbeide systematisk med fagområdet og til å prøve ut ulikt materiell/utstyr gjennom ulike tiltak. Blant annet prøves de konkrete oppleggene Learning english with Teddy og Polly put he kettle on ut og det gjøres erfaringer med å involvere personer med engelsk som morsmål i opplegget. Barnehagene som deltar i prosjektet deltar på halvårlige erfaringsmøter der de presenterer eget prosjekt for andre barnehager. Erfaringene skal dokumenteres gjennom en prosjektrapport og kompetansen skal spres til de andre barnehagene i kommunen. Lese- og skriveopplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn I Australia og New Zealand er det utviklet en forskningsbasert metode for lese-, skrive- og regneopplæring kalt Early Years Literacy and Numeracy Program. Dette er et systematisk program

7 der bl.a. elevene kartlegges jevnlig for at den enkelte elev skal få riktig lesebok og øvingsoppgaver ut fra eget mestringsnivå. Skolebiblioteket har en sentral rolle. Programmet består av 4 hoveddeler: Strukturert program i klasserommet med jevnlig kartlegging og stasjonsundervisning Foreldredeltakelse - Foreldreskole Ny start - ekstra assistanse for de elevene som trenger mer tid til f. eks å løse lesekoden Kompetanseheving for lærerne Felles for flere av kommunene som har tatt programmet i bruk, er at de har foretatt studiereiser til New Zealand og Australia for å få førstehånds kjennskap til alle deler av programmet, bl.a. metoder, kompetansebehov, litteratur/læremidler og fysisk tilrettelegging. I februar 2009 gjennomførte representanter fra Mørkved og Stavsberg skole sammen med rådgivere fra rådmannens stab en studiereise til New Zealand. En egen rapport fra denne studiereisen er tilgjengelig på kommunens skoleportal. I Ringsaker kommune har utprøving av elementer fra arbeidet i Australia og New Zealand vært en hovedsatsing siden Utvalgte skoler fikk midler prosjektledelse, læremidler og skolebibliotek og ble tett fulgt opp av rådmannens stab. Etter hvert ønsket flere skoler å delta og høsten 2010 jobber samtlige barneskoler med begynneropplæringen i lesing og skriving etter inspirasjon fra arbeidet i Australia og New Zealand. Erfaringene fra arbeidet deles systematisk gjennom læringsøkter i nettverk. Rådmannens stab følger opp alle nettverk og skoler. Resultatet av utprøvingen er at det er utarbeidet et program som gir føringer for begynneropplæringen i lesing og skriving for alle skoler i Ringsaker. Dette programmet vil bli trykket opp og gjort tilgjengelig på kommunens skoleportal i løpet av høsten Den andre lese- og skriveopplæringen veiledet lesing på mellomtrinnet Elever som har lært å lese teknisk, blir ikke nødvendigvis gode lesere av seg selv. Når elevene kommer til 5. trinn blir fagtekstene vanskeligere, og elevene trenger nye strategier for å kunne få optimalt utbytte av det de leser. Kilde skole har i samarbeid med PP-tjenesten og Folkebiblioteket utviklet en plan for den andre lese- og skriveopplæringen. I kombinasjon med SOL gir planen et godt grunnlag for arbeidet med lese- og skriveopplæring på trinn. Skolen fikk midler til kompetanseheving i forbindelse med prosjektet. Det er høsten 2010 igangsatt et utviklingsarbeid ved skolene Kirkenær, Kylstad, Mørkved og Stavsberg om veiledet lesing på mellomtrinnet. Lærerne får to kurs og tre veiledninger i løpet av skoleåret. I mellomperiodene skal de jobbe med utprøving og refleksjon rundt egen praksis. Utviklingsarbeidet vil evalueres våren Dersom det er positive erfaringer vil rådmannen vurdere å fase inn flere skoler skoleåret , på samme måte som skolene har blitt faset inn i utviklingsarbeidet med lesing og skriving på trinn. Lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnet Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette stiller store krav til lærerne på ungdomstrinnet som skal bygge videre på barneskolenes arbeid med utvikling av gode lese- og læringsstrategier. Dette arbeidet knyttes tett opp til implementeringen av SOL.

8 Nes ungdomsskole har fått støtte til å prøve ut bruk av Tempolex. Dette er et enkelt oppbygget dataprogram for lesetrening som benyttes av flere barneskoler. Erfaringene fra utprøvingen på Nes ungdomsskole vil bli verdifulle i forhold til arbeidet med å fange opp elever som ikke har tilfredsstillende lese- og skriveferdigheter på ungdomstrinnet. Realfag Både på nasjonalt og lokalt nivå er det i dag en situasjon der samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse innen matematikk og en del naturvitenskaplige og teknologiske områder ikke blir dekket. Det er behov for økt kompetanse og bedre rekruttering innen realfagene. Dette har ikke minst blitt tydelig gjennom internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS som viser at norske elever presterer dårligere enn jevnaldrende elever i mange andre land. For å imøtekomme det store behovet for kompetanse på realfag og teknologi, har kommunen utarbeidet en egen strategiplan som initierer tiltak både på kommunenivå og på enhetsnivå. Hovedmålsettingen i strategien er å heve realfagenes status og øke læreres og elevers kompetanse i fagene. Strategien legger opp til kompetanseheving og læring i organisasjonen gjennom støtte til videreutdanning, utveksling av kunnskap og erfaringer i nettverk, støtte til utviklingsprosjekter på utvalgte enheter og et årlig realfagstorg. Det er tilsatt en koordinator i 40 % stilling for å følge opp dette arbeidet. Alle skoler er gjennom strategien forpliktet til å ha et årlig innsatsområde innenfor enten matematikk, naturfag eller teknologi/design eller en kombinasjon av disse fagene. Det årlige realfagstorget har vært en arena for deling av erfaringer fra innsatsområdene. I tillegg har det på realfagstorget blitt presentert ulike innfallsvinkler til motiverende realfagsundervisning ved for eksempel vitensenteret og Lego League. For å styrke samarbeidet mellom grunnskole og næringslivet, er det opprettet et eget realfagslaug. Lauget består av representanter fra lokale bedrifter, fagforeningen TEKNA, NHO og Ungt Entreprenørskap og arbeidet ledes av næringssjefen. Realfagslauget jobber for å bruke næringslivet i kommunen i arbeidet med å motivere elevene i skolen til å arbeide med realfag. I 2009 og 2010 ble det arrangert Gründercamp i Ringsaker for alle elever på 9. trinn. Arrangementet er et samarbeidsprosjekt i regi av realfagslauget hvor både Moelven industrier og Ungt Entreprenørskap er viktige samarbeidspartnere. I løpet av tre dager, er alle elever på 9. trinn invitert til en dag med kreativitet, problemløsning, refleksjon og utfordringer. Det er et behov for å øke innsatsen konkret mot matematikkfaget på grunn av resultatene på nasjonale prøver og eksamen i matematikk. Innsatsen spisses mot helt konkrete tiltak på de ulike alderstrinn. Det prioriteres å utvikle et program for regneopplæring trinn etter modell fra programmet for lese- og skriveopplæring på trinn. Det vil gjøres erfaringer med bruk av matematikktrapp på 5.-7.trinn. På ungdomstrinnet styrkes tilfanget av lærebøker innen matematikkfaget.

9 Engelsk Innenfor engelskfaget har det vært fokusert på bruk av digitale verktøy. For å styrke engelskopplæringen ved ungdomsskolene, er det tilrettelagt et eget rom for språkopplæring gjennom digitale verktøy ved fire av ungdomsskolene. Dette rommet består av et sett med pc-er, pedagogisk programvare for fag og ulike nivåer, interaktiv tavle, stemmesystem, hodetelefoner med mikrofon og programvare for bruk av lyd/tale. Lærerne har fått opplæring i bruk av utstyret og får pedagogisk veiledning i hvordan rommet kan brukes i opplæringen som verktøy for å bidra til økt læringsutbytte for elevene. I tillegg til å styrke engelskopplæringen, vil samtidig utstyret kunne benyttes til både annen fremmedspråksundervisning, spesialundervisning, norskundervisning og matematikkundervisning. Dataprogrammet Gilbert er i bruk på flere barneskoler og ungdomsskolene har fått tilgang på programmet In use. Det vil framover sees på mulighetene for å overføre strategier fra arbeidet med lese- og skriveopplæringen over til engelskfaget. Det vil være behov for innkjøp av nivådifferensierte bøker i engelsk. IKT Å kunne bruke digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. I Ringsaker kommune er grunnlaget for arbeidet med digitale verktøy satt i system gjennom en politisk vedtatt strategiplan for IKT i skole. Den første versjonen av IKT-strategien ble vedtatt i 2005 og hadde som hovedmålsetting at skolene i Ringsaker skulle bygge opp et velfungerende apparat for å ivareta krav til digital kompetanse i grunnskolen og at lærerne skulle bli digitalt kompetente. Strategiplanen ble revidert i 2009 og det ble utarbeidet en ny fireårig strategiplan gjeldende i perioden Det er et mål med økt læringsutbytte i bruk av digitale verktøy i seg selv, men like sentralt er fokuset på hvordan lærene kan bruke digitale verktøy i arbeidet med å øke læringsutbyttet i fagene og da særlig norsk, matematikk og engelsk. Den nye strategiplanen har et særlig tydelig fokus på hvordan lærerne kan bruke digitale verktøy som et middel for å bedre ferdighetene i fag. IKT-strategien har en teknisk del som standardiserer bruk av læringsplattform og teknisk utstyr på skolene. Den andre delen av strategien omhandler krav til kompetanse både på kommunenivå og på enhetsnivå, systemer for tilegnelse av denne kompetansen blant annet gjennom et årlig digitalt torg, samt et fokus på digital dannelse. Strategien forplikter enhetene til jevnlige investeringer i maskinvare og teknisk utstyr og i deltakelse i felles kompetansehevingstiltak. Det tilrettelegges for bruk av ulike digitale læremidler. Noe av dette er rettet mot ett konkret fag, slik som In use og Gilbert i engelskfaget og Tempolex i norskfaget. I tillegg er det tilrettelagt for dataprogram som retter seg mot flere fag. Ett eksempel på dette er Salaby som har vært aktivt i bruk på barneskolene de siste årene. Salaby er et læringsunivers for trinn og inneholder undervisningsmateriale i alle fag. Det er særlig benyttet i forbindelse med lese- og skriveopplæringen. Et annet eksempel er at utvalgte skoler får prøve ut TV2 skole der TV2 lager videoinnslag som blir utstyrt med pedagogiske oppgaver til elevene. Hver uke legger TV 2 Skole ut en egen nyhetssending for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet. Aktuelle reportasjer fra TV 2 Nyhetene følges opp med egne oppgaver tilpasset det læretrinnet elevene er på.

10 Skolebibliotek Styrking av skolebibliotekene er en del av den helhetlige satsingen på lese- og skriveopplæringen. Kirkenær og Mørkved skole fikk skoleåret 2009/2010 midler til å delta i et nasjonalt program for utvikling av skolebibliotek. Mørkved har fått midler til videreføring av prosjektet skoleåret 2010/2011. Prosjektet gir skolene mulighet til å etterutdanne lærere og skolebibliotekarer, og til å etablere modeller for systematisk bruk av skolebiblioteket i opplæringen. Fagerlund og Nes barneskole deltar sammen med folkebiblioteket og skoleeier i et EU-prosjekt der målet er å utveksle erfaringer med regionen South Lanarkshire i Skottland rundt bruk av biblioteket i lese- og skriveopplæringen. Stillingen på folkebiblioteket som koordinator for skolebibliotekene, gir muligheter for veiledning og kvalitetssikring av skolebibliotek. I tillegg må skolebibliotekene ha nivådifferensierte bøker og et godt utvalg av skjønnlitteratur og faglitteratur. Skolene får derfor årlig øremerkede ressurser til lærebøker/læremidler og skolebibliotek. Det er innarbeidet kr i handlingsplanen i hvert av årene til satsingen på skolebibliotekene. Vurdering for læring I 2009 ble det gjort endringer i opplæringslovens forskrift om individuell vurdering. Det legges stor vekt på vurdering som læringsfremmende aktivitet. Forskningsresultater den senere tid har vist at systematisk vurderingsarbeid er av stor betydning for økt læringsutbytte. Det vil i løpet av skoleåret 2010/2011 bli utarbeidet kommunale føringer for systematisk arbeid med vurderingsforskriften for å sikre likeverdig praksis. Det vil også bli lagt vekt på å øke kompetansen innenfor vurdering. Kompetanseutvikling Læreren har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. Også skoleledelse har betydning for elevens læringsutbytte gjennom styring mot felles mål og tilrettelegging for bedre kvalitet på det faglige og pedagogiske arbeidet. Ringsaker kommune vil støtte opp under regjeringens tiltak for kompetanseutvikling med eget program for utvikling av s0koleledere og kommunal støtte til prioritert etter- og videreutdanning både for lærere og skoleledere. Skoleledernes kompetanse og rekruttering Rekruttering av skole- og barnehageledere Skole- og barnehageledelse er et viktig innsatsområde for å oppnå høy kvalitet på tjenestetilbudet i skole og barnehage. Det er nødvendig med kompetente, myndiggjorte, engasjerte og resultatbevisste ledere. Ringsaker kommune har derfor utarbeidet et eget program for utvikling av fremtidige ledere blant egne ansatte. 34 ansatte i skole og barnehage startet høsten 2008 på et toårig program som innholder basiskunnskaper om kommunes styringssystemer og økonomi, men i det vesentlige fokusert på skole- og barnehageledelse. Det er en blanding av felles samlinger med kommunens ledelse, hospitering, veiledning, studiebesøk og formelle utdanningsløp som gir studiepoeng. Det er i budsjettet satt av 1 mill. kroner til dette formålet i hvert av årene 2009, 2010 og 2011.

11 Videreutdanning i skoleledelse 23 skoleledere har deltatt i videreutdanningsstudium i skoleledelse på 30 studiepoeng i et samarbeid med kommunene i regionen og Høgskolen i Hedmark. Tre skoleledere tar videreutdanning i skoleledelse på mastergradsnivå. Kommunen vil årlig støtte utvalgte skoleledere som tar denne type utdanning. En skoleleder deltar på den statlige rektorskolen. Lærernes kompetanse Det er etablert et statlig system for videreutdanning for lærere på prioriterte områder. Ringsaker kommune fikk tildelt seks plasser i skoleåret 2009/2010 og åtte plasser i skoleåret 2010/2011 innenfor områdene leseopplæring, matematikk for ungdomstrinnet, musikk og rådgivning. Lærerne frikjøpes 40 % for å ta 30 studiepoeng. Statlige midler dekker halvparten av vikarutgiftene og kommunen den andre halvparten. Dette utgjør en egenandel på kr per lærer for Ringsaker kommune. Kommunen søkt om og fått tildelt kr i 2010 til etterutdanning innen utvalgte områder. Disse midlene knyttes tett opp til arbeidet med systemet for kartlegging og satsingen på begynneropplæring i lesing og skriving (omtalt i eget kapittel). I tillegg arbeides det med en egen plan for kompetanseutvikling innenfor vurdering for læring. Det jobbes systematisk med kompetanseutviklingen gjennom blant annet utarbeidelse av kompetanseplan for hver enkelt skole og for grunnskolen samlet. Særlig prioritert av kommunal etter- og videreutdanning vil være: Kompetanse knyttet til kartlegging og oppfølging av denne Kompetanse i lesing, regning, engelsk, digitale ferdigheter, vurdering og karriereveiledning Gjennom realfagstrategien er det årlig satt av midler til videreutdanning for lærere innen matematikk, naturfag og teknologi/design. Veiledning av nyutdannede lærere Det er inngått en intensjonsavtale mellom KS og Kunnskapsdepartementet om veiledning av nyutdannede lærere med oppstart høsten Ringsaker har innledet et samarbeid med Høgskolen i Hedmark om utdanning av veiledere. Det innledes et prøveår med veiledning av nyutdannede i skoleåret 2010/2011. Forsøk med helhetlig skoledag Kilde, Fossen og Skarpsno skole er valgt ut til å delta i Utdanningsdirektoratets treårige prosjekt med helhetlig skoledag. Sammen med åtte andre skoler i landet utprøves en modell for en skoledag med god sammenheng mellom skole og skolefritidsordning i perioden Sammen med den obligatoriske leksehjelpen for alle elever på 1.-4.trinn, styrkes også leksehjelpstilbudet på 5.-7.trinn. Det legges opp til et samarbeid med kulturskolen inn i skolefritidsordningstilbudet. For å øke barnas læringsutbytte gis det kompetanseheving i basisfagene for ansatte i SFO. Ringsaker kommune samarbeider med Utdanningsetaten i Oslo kommune og deres satsing på Aktivitetsskolen ved at

12 Kilde, Fossen og Skarpsno arbeider i nettverk med tre skoler i Oslo, samt en skole fra Tromsø kommune. Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Stavsberg skole har fått midler fra Utdanningsdirektoratet til utprøving av undervisning i spansk på 6. og 7. trinn. Elevene får to skoletimer utvidet skoleuke i forsøksperioden til spanskundervisning. Forsøket vil gi nyttig erfaring i fremmedspråkopplæring på barnetrinnet og være et bidrag til økt læringsutbytte. Internasjonalt arbeid Som et ledd i arbeidet med å øke læringsutbyttet søkes det aktivt samarbeid med skoler i andre land, særlig da innefor realfag og språkfag. Det er tatt initiativ til samarbeid både med enkeltskoler og skoler i fellesskap i forhold til slikt arbeid. Det er ulike internasjonale program som kan være aktuelle, men særlig innenfor programmet for livslang læring og underprogrammet Comenius vil det være mange muligheter for å kunne få til et samarbeid som vil kunne tilføre både språkfagene og realfagene nye dimensjoner. For har kommunen fått midler til å delta i et Comenius Regio prosjekt der målet er å utveksle erfaringer med regionen South Lanarkshire i Skottland rundt bruk av biblioteket i lese- og skriveopplæringen. Folkebiblioteket, Nes barneskole og Fagerlund skole deltar sammen med utviklingssjefen i dette prosjektet. I løpet av prosjektperioden vil ansatte fra Folkebiblioteket og de to skolene delta på studiebesøk i Skottland og observere og skygge sine skotske kollegaer. Ansatte fra skoler og bibliotek i Skottland vil på samme måte besøke Ringsaker. Det skal også være egne møter for RE-lederne og utviklingssjefen med skoleeier, biblioteksjef og skoleledere i Skottland. Det vil bli opprettet en egen nettside der informasjon og materiale fra prosjektet blir tilgjengelig. Mørkved skole har fått midler til et skolepartnerskap for i samarbeid med skoler i Danmark, Tyskland, Romania og Slovenia. Prosjektet tar utgangspunkt i tidlig innsats for lese-, skriveog regneopplæring. Skoleledelse og lærere fra skolene vil møtes i de ulike deltakerlandene gjennom prosjektperioden for å dele erfaringer og få innsikt i hverandres arbeid. Det er også knyttet konkrete elevaktiviteter til samarbeidet. Det vil bli opprettet en egen nettside der informasjon og materiale fra prosjektet blir tilgjengelig. Det er en målsetting av det hvert år skal være nye skoler som søker om skolepartnerskap. Det er også et mål å få lærere til å delta på etterutdanning finansiert med EU-midler, særlig i språkfag. Erfaringer fra nasjonale utviklingsprosjekter Ringsaker kommune har erfaring med omfattende utviklingsprosjekter. Kommunen har deltatt i det statlige forsøket med utvidet skoledag med fem skoler. Dette var Fagerlund, Fossen, Kilde, Kirkekretsen og Kylstad skole. Gjennom det statlige skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet fra ord til handling fikk kommunen prosjektmidler til tre prosjekter ved til sammen fem skoler. Dette var Kirkenær skole med prosjektet Sammen om en bedre skole der de hadde fokus på utvikling av et godt læringsmiljø. Stavsberg skole hadde prosjektet Tilpasset opplæring fra ord til

13 felles handling med utarbeidelsen av individuelle utviklingsplaner. I dette prosjektet ble det jobbet med å utvikle et system med individuelle utviklingsplaner der hver enkelt elev følges opp i forhold til sine forutsetninger og kompetanse. Det siste prosjektet var En dag i mårå Utvikling av et godt læringsmiljø gjennom hverdagslæring ved Mørkved, Skarpsno og Furnes ungdomsskole. Skolene jobbet systematisk med utvikling av læringsmiljøet gjennom blant annet bruk av en modell for pedagogisk analyse (LP-modellen). Erfaringene fra deltakelsen har vært viktig for det videre arbeidet med skoleutvikling i kommunen. Vedlegg Årshjul for VO30 Vedlegg 1 Årshjul for Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn. Vedlegg 2

14 Årshjul for VO30 skoleåret 2010/2011 Måned Aktivitet Tidsfrist August 1. Totimerskurs - nasjonale prøver - PAS Kartlegging i matematikk på 3., 4., 6., 7. trinn med M-prøvene Kurs i kartlegging med M-prøver Kurs i kartlegging med STAS Kartlegging med kartleggeren i regning 10. trinn Kartlegging med ordkjedetesten på trinn Kartlegging med Kartleggeren i engelsk på 6., 7., 9. og 10. trinn September 8. Kurs i SOL for ressurslærere fra hver skole, skoleledelsen og PPT Nasjonal prøve i lesing (papirprøve) for 5., 8. og 9. trinn Nasjonal prøve i engelsk for 5. trinn (elektronisk prøve) Nasjonal prøve i engelsk for 8. trinn (elektronisk prøve) Nettverksmøte realfag tema realfagstorg og skolenes innsatsområder Oktober 13. Resultater fra M-prøvene og ordkjedetesten registreres i kartleggingsportalen Kartlegging med STAS på 4., 6. og 7. trinn Registrering av resultater i PAS fra nasjonale prøver i norsk Registrering av GSI Nasjonal prøve i regning for 5. trinn (elektronisk prøve) Faglig møter mellom lærere og PPT om oppfølging og vurdering av resultatene fra kartlegging i regning. (3.-4. trinn) 19. Faglig møter mellom lærere og PPT om oppfølging og vurdering av resultatene fra kartlegging i regning. (6.-7. trinn) 20. Nasjonal prøve i regning for 8. og 9. trinn (elektronisk prøve) Halvdagskurs for IKT-kontakter Presentasjon av arbeid med vurdering November 23. Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Brumunddal og Nes Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Furnes Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Moelv og Brøttum Resultater fra STAS registreres i kartleggingsportalen Realfagstorg/digitalt torg (fokusområde vurdering for læring innen ikt/realfag) Søknad forsterket skole Brev til foresatte ang. opptak til 1. trinn Elevsamtaler og foreldresamtaler der resultatene fra nasjonale prøver og kartleggingsprøvene er ett av temaene 31. Nettverksmøte realfag Desember 32. Resultater fra SOL registreres i kartleggingsportalen

15 Dialogmøter Januar 33. Første timetildeling sendes ut Innsending av oppdaterte elevtall for neste skoleår Dialog i FAU om resultatene fra høstens kartlegging Kurs i Alle teller for alle trinn Slutten av januar 37. Oppstart elevundersøkelsen Ca 15. januar Februar 38. Innmelding SFO Resultater fra Alle Teller registreres i kartleggingsportalen Nettverksmøte realfag Mars 41. Søknad om videreutdanning for lærere Halvdagskurs for IKT-kontakter Andre timetildeling sendes ut Søknader om ekstra ressurser til SFO for neste skoleår Innsending av oppgave over lærere over 55 år neste skoleår Innsending av oppgave over elever med rett til særskilt norsk og morsmål neste skoleår 47. Bibliotekstatistikk Fagdag VO Søknad om stimuleringsmidler/kompetansemidler fra realfagstrategien Søknad RAUS Ungdomsskolene må melde inn grupper og faglærere til muntlig eksamen Nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet for 2. trinn April 53. Utviklingsseksjonen presenterer årshjul for 2011/ Siste frist Elevundersøkelsen Nettverksmøte realfag Kretsvis dialogmøte mellom skoleledere, utviklingssjef og kommunalsjefer Nasjonal kartlegging av leseferdigheter på 1., 2. og 3. trinn Nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet for 3. trinn Mai 59. Sentralt gitt skriftlig eksamen i engelsk Sentralt gitt skriftlig eksamen i matematikk Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk hovedmål Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk sidemål Lokalt gitt eksamen Resultater fra nasjonale kartleggingsprøver registreres i kartleggingsportalen Resultater fra SOL registreres i kartleggingsportalen Juni 66. Lokalt gitt eksamen Sensorskolering Fellessensur sentralt gitt eksamen Innsending av oppdaterte elevtall for neste skoleår Tilbakemelding om innsatsområdene innen realfag Ny/revidert plan for kulturell skolesekk og rapportering for skoleåret 2010/ Alle datoer er å forstå som tidsfrister bortsett fra datoer for kurs, torg, fagdag og for nasjonale prøver som er datoer for gjennomføring. Alle Teller og SOL er kartleggingsverktøy som er dynamiske og vil være gjeldende hele året. Det er derfor ikke satt noen frister for gjennomføringen. Frist for føring av resultater/status fra SOL inn i kartleggingsportalen er satt to ganger i løpet av skoleåret. SOL gjennomføres på alle trinn. Alle Teller gjennomføres på trinn. Endringer i datoer kan forekomme og oppdatert versjon av årshjulet vil da bli sendt ut.

16 Årshjul for Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn Måned Aktivitet Tid August 1. Møte med skoleledere 2010-skoler K-bygg 2. Planleggingsmøte ansvarlige lærere 2009-skoler, i forkant av Ny start kurs K-bygg 3. Kurs Ny start K-bygg September 4. Etablering av nettverk mellom 2010-skoler. ABC stasjon og veiledet lesing Kylstad 5. Møte med skoleledere 2008-skoler 2.9. K-bygg 6. Møte med skoleledere 2009-skoler K-bygg 7. Nettverksmøte 2010-skoler. Foreldresamarbeid og running records Fagernes Oktober 8. Nettverksmøter 2009-skoler Fossen 9. Møte med skoleledere 2010-skoler K-bygg 10. Møte med skoleledere 2009-skoler K-bygg November 11. Møte med skoleledere 2008-skoler K-bygg 12. Nettverksmøte 2010-skoler. Pc-stasjon og skriving. Evaluering av halvåret Kirkekretsen 13. Nettverksmøter 2009-skoler Brøttum Januar 14. Møte med skoleledere 2010-skoler 6.1. K-bygg 15. Nettverksmøte 2010-skoler. Forming, spill/konstruksjon og lesestasjon Skarpsno 16. Nettverksmøter 2009-skoler Hempa Februar 17. Møte med skoleledere 2009-skoler K-bygg 18. Møte med skoleledere 2008-skoler K-bygg Mars 19. Møte med skoleledere 2010-skoler 3.3. K-bygg 20. Nettverksmøte 2010-skoler. ABC stasjon og veiledet lesing repetisjon Kirkenær 21. Nettverksmøter 2009-skoler Gaupen April 22. Møte med skoleledere 2008-skoler 7.4. K-bygg 23. Nettverksmøte 2010-skoler. Skriving og Ny start Åsen Mai 24. Møte med skoleledere 2010-skoler 5.5. K-bygg 25. Nettverksmøter 2009-skoler Messenlia 26. Nettverksmøte 2010-skoler. Skolebibliotek og numeracy. Evaluering av Kylstad skoleåret Juni 27. Møte med skoleledere 2009-skoler K-bygg Tidsplanen må ses i nær sammenheng med årshjul for VO30. Datoer for Ny start-nettverk 2008-skoler kommer. Datoer for nettverk 2008-skoler kommer.