Økt læringsutbytte Informasjonsskriv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 4.6.2013"

Transkript

1 Økt læringsutbytte Informasjonsskriv

2 Innhold Situasjonsbeskrivelse... 3 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis... 4 Forsøk med utvidet skoledag og leksehjelp... 4 Kartlegging og oppfølging... 5 Tidlig innsats økt læringsutbytte i barnehagene... 6 Lese- og skriveopplæring... 7 Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn... 7 Den andre lese- og skriveopplæringen veiledet lesing på mellomtrinnet... 7 Lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnet... 8 Skolebibliotek... 8 Realfag... 8 Engelsk... 9 Digitale ferdigheter... 9 Vurdering for læring... 9 Kompetanseutvikling Internasjonalt arbeid Nasjonale utviklingsprosjekter Helhetlig skoledag Satsing på ungdomstrinnet Vedlegg... 13

3 Situasjonsbeskrivelse Ringsaker kommune har elever i kommunale grunnskoler og om lag 80 elever i private skoler (per ). Elevene er fordelt på 16 barneskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 4 ungdomsskoler. Skolene har dyktige skoleledere og lærere. Likevel ligger læringsresultatene for elever i Ringsaker under det som er ønskelig. Eksamensresultatene varierer en del over de senere årene, med unntak av engelsk som har en jevn god utvikling: Matematikk Norsk Engelsk Brumunddal 3,6 2,9 3 2,8 3,7 3,6 3,3 3,5 3,9 3,6 3,7 3,7 Brøttum 2,9 3 2,8 2,9 3 * 2,8 3,5 3,5 3,4 3,9 3,8 Furnes 3,5 3,2 2,8 2,9 3,3 3,5 3,5 2,9 3,7 3,5 4,2 3,7 Moelv 3,2 3 2,5 2,5 3,3 3,9 3,3 2,9 3,8 4 3,4 3,8 Nes 2,9 3 2,6 2,3 3,3 3,6 3,2 3,1 3,3 3,7 3,8 3,5 Ringsaker 3,3 3 2,7 2,7 3,4 3,7 3,2 3,2 3,7 3,7 3,8 3,7 Hedmark 3,2 3,1 2,9 2,9 3,4 3,6 3,4 3,3 3,7 3,7 3,7 3,7 Landet 3,4 3,2 3,1 3,1 3,5 3,5 3,5 3,4 3,8 3,8 3,8 3,8 Grunnskolepoeng Brumunddal 39,5 38,1 38,4 37,1 Brøttum 37,1 38, ,9 Furnes 40,4 37,1 37,4 36,9 Moelv 39,6 41,5 37,2 39,5 Nes 36,8 39, ,8 Ringsaker 39,1 38, ,0 Hedmark 38,4 39,1 38,9 39,1 Landet 39,5 39,9 39,9 40 Resultater fra de nasjonale prøvene er også varierende. I 2011 ble resultatene på 5. trinn bedre enn landsgjennomsnittet i både lesing og regning, mens det var en tilbakegang i 2012 med unntak av lesing på 9. trinn som er likt med landsgjennomsnittet. Lesing og regning er de helt grunnleggende ferdighetene. Disse ferdighetene er grunnlag for læring også i de andre fagene og må komme på plass tidlig. Hvis dette ikke kommer på plass tidlig, vil eleven slite gjennom hele skoleløpet. For å øke læringsutbyttet er det igangsatt et systematisk arbeid med formål å bedre resultatene på sikt. Dette arbeidet tar utgangspunkt i statlige føringer, forskning om læringsutbytte og erfaringer fra utviklingsarbeid på skoler i og utenfor kommunen. Satsingen konsentrerer seg om økt læringsutbytte i fagene norsk, matematikk og engelsk.

4 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis Skolenes lokale handlingsrom har de senere årene gradvis blitt mer utvidet, og Kunnskapsløftet forsterker denne utviklingen. Gjennom nasjonale tilsyn er det avdekket at mange kommuner ikke har forsvarlige systemer for å vurdere om opplæringsloven blir oppfylt og for å følge opp slike vurderinger. Regjeringen slår fast at det er sammenheng mellom elevenes læringsutbytte og i hvilken grad skolenes resultater følges opp systematisk. Det slås også fast at tiden på skolene ikke utnyttes godt nok, og at arbeidet ikke er organisert godt nok for å oppnå best mulig læring for elevene. For å bedre dette, varsler regjeringen tettere oppfølging av kommunene. Ringsaker kommune ønsker å ta skoleeierrollen på alvor. Dette gjøres gjennom en tettere oppfølging av resultatene på den enkelte skole og støtte til bedre praksis. Skolelederne og lærerne står til ansvar overfor resultatene på sin skole på samme måte som skoleeier blir ansvarliggjort av nasjonale myndigheter. Grunnlaget for oppfølgingen er resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og informasjon som kommer fram i dialog med den enkelte skole. Skolene får bistand til å bearbeide og tolke informasjonen, og skolelederne må så dokumentere overfor sine kommunalsjefer hvilke tiltak de setter inn for å forbedre resultatene. Samtidig skal skolene få støtte til sitt forbedringsarbeid gjennom midler til utviklingsprosjekter, bistand til utviklingsarbeid og lederstøtte. Det gjennomføres årlige dialogmøter mellom skoleeier og skoleleder der oppfølging av resultater er tema. Disse møtene ender ut med en avtale om oppfølging på både skole-, trinn/klasse- og elevnivå samt ønsker om bidrag fra skoleeier. Hovedmålet for Ringsakerskolen er at skolene skal være likeverdige og framtidsrettede lærings- og oppvekstarenaer. For å sikre dette, er det nødvendige med felles systemer og tiltak som omfatter alle skoler og alle elever. Alle skoler har felles fag- og timefordelingsplan slik at alle elever får et likeverdig tilbud. Det er utviklet et kvalitetssystem der skolene får felles prosedyrer på områder der det er naturlig og der avvik blir registrert, rapportert og fulgt opp. Prosedyrer for gjennomføring av kartlegging er eksempler på slike prosedyrer. Systematikk rundt elevenes læring er sentralt for å øke læringsutbyttet. Det er derfor innført et felles system for kartlegging av elevenes ferdigheter med tilhørende muligheter for registrering av resultater i en web basert løsning VOKAL. Forsøk med utvidet skoledag og leksehjelp Regjeringen har som målsetting at skoledagen skal utvides slik at timetallet i Norge kommer opp på gjennomsnittet i OECD-landene. Ringsaker har gjort leksehjelpen på trinn obligatorisk. Dette betyr at trinn har 21 timer i uka. I tillegg er trinn utvidet med en halv time hver uke trinn er utvidet med 0,25 timer hver uke. Timetallet blir dermed 21,3 timer i uka. Mer tid til undervisning har vært ett av tiltakene i det målrettede arbeidet med strategi for økt læringsutbytte i grunnskolen i Ringsaker. Grunnskolen har en viktig funksjon i forhold til å utjevne sosiale forskjeller og tilrettelegge for tilpasset opplæring. Et høyt læringstrykk krever tidsrammer som gir rom for gode arbeidsmetoder og god læringsprogresjon. I St.meld.nr 31 ( ) «Kvalitet i skolen» ble det fastsatt som overordnede mål for grunnopplæringen at alle elever skal få muligheter til å utvikle gode grunnleggende ferdigheter ved å oppleve mestring, få motivasjon for videre skolegang og fullføre videregående opplæring.

5 Rådmannen har gjennom arbeidet med strategi for økt læringsutbytte satt et særlig trykk på basisfagene norsk, matematikk og engelsk. En ser at det fortsatt er relativt få timer til matematikk og engelsk på trinn. Med bakgrunn i positive erfaringer med utvidet timetall, er vurderingen at det vil være viktig å styrke disse fagene ytterligere. Målsettingen er at tidlig innsats og flere undervisningstimer i basisfagene vil styrke læringsutbyttet for den enkelte elev. Begrunnelsen for å øke timetallet utover minstetimetallet er behovet for å bedre resultatene. Nes barneskole, Kirkenær skole, Lismarka skole og Fagerlund skole er valgt ut til å delta i prosjekt med utvidelse av skoledagen med trinn. Det er gitt skjønnsmidler fra fylkesmannen i Hedmark til delfinansiering av prosjektet. Kartlegging og oppfølging Kartlegging av elevers ferdigheter er sentralt for å kunne sette inn tiltak som virker så tidlig som mulig. Ringsaker kommune har derfor utarbeidet et system for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk, matematikk engelsk. Aktivitetene er synlige i årshjul for VO30, jf. vedlegg 1. Årshjulet angir datoer for kompetanseheving, kartlegging, rapportering og frister for når prosessene rundt oppfølgingen av resultatene skal være gjennomført. Resultatene fra kartleggingen er et viktig grunnlag for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring for alle elever, og i forhold til å kunne identifisere elever med behov for spesiell oppfølging. I tillegg gir kartleggingen informasjon om elevenes utvikling over tid. På denne måten kan skoleeier justere og korrigere tiltakene for å legge best mulig til rette for økt læringsutbytte i Ringsakerskolen. Innenfor norsk blir elevene på 6. og 7. trinn kartlagt i oktober hvert år med prøven STAS og på trinn med ordkjedetesten. 10. trinn blir også kartlagt med kartleggeren i lesing. Disse prøvene er standardiserte og gir resultater som kan sammenliknes med en normert skala. Dette gir skolen god kunnskap om viktige deler av elevenes leseferdigheter, og det vil gi lærere og skoleledere en målestokk på hvordan skolen jobber. Resultatene kan sammenliknes fra år til år. I tillegg til STAS og ordkjedetesten, skal elevenes ferdigheter i lesing kartlegges ved hjelp av Systematisk Observasjon av Lesing (SOL). Lærerne vil i dette systemet jevnlig observere elevenes leseferdigheter totalt sett, og tilpasse undervisning og lesestoff ut fra dette. Fra høsten 2009 er SOL i bruk på alle skoler og gradvis på alle elever. Innenfor matematikk blir elevene på 3., 4., 6. og 7. trinn kartlagt med M-prøven i september hvert år. 10. trinn kartlegges i matematikk med kartleggeren. Som STAS og ordkjedetesten, er M-prøvene og kartleggeren standardiserte prøver som gir muligheter til å sammenlikne resultatene med en normert skala. I tillegg skal alle elever i løpet av året kartlegges med Alle Teller, som er en kartleggingsprøve fra Matematikksenteret. Alle Teller gir mer konkret informasjon om elevenes tallforståelse og konkrete tips om hvordan lærerne kan hjelpe elevene videre til å mestre matematikken. Elevene på 6., 7., 9. og 10. trinn kartlegges i oktober med Kartleggeren i engelsk. Kartleggeren er et digitalt kartleggingsverktøy som gir informasjon om elevenes ferdigheter målt opp mot en normert skala. Med Kartleggeren får også lærerne forslag til oppgaver og programmer elevene kan benytte for å bedre sine ferdigheter. Resultatene kan sammenliknes fra år til år.

6 Nasjonale prøver og nasjonale kartleggingsprøver er en del av kartleggingssystemet på de trinn der slike prøver gjennomføres. Elevenes ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk på 5. og 8. trinn blir kartlagt i september hvert år gjennom nasjonale prøver. På 9. trinn er det nasjonal prøve i norsk og matematikk. Det er innført nasjonale kartleggingsprøver i lesing og regning på trinn. På 3. trinn er det en frivillig kartleggingsprøve i engelsk. Alle de nasjonale kartleggingsprøvene gjennomføres på våren. De nasjonale kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene er innarbeidet i kommunens årshjul for VO 30. Elevene på 4. trinn i Ringsaker kommune skal kartlegges med Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i digitale ferdigheter. Prøven tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som involverer digitale ferdigheter. Prøven er laget slik at den inneholder mange enkle og få vanskelige oppgaver, og mange elever vil klare å løse de fleste oppgavene. Hensikten med dette er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter og dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Tidlig innsats økt læringsutbytte i barnehagene Barnehagene arbeider med ulike prosjekter for å styrke kvaliteten på barnehagetilbudet. Lov om barnehager med forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir føringer for arbeidet. Gjennom sentrale dokumenter understrekes betydningen av tidlig innsats. I forbindelse med satsingen på økt læringsutbytte i skolen i Ringsaker ble det igangsatt prosjekt i barnehagene. Barnehagene har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig innsats og god stimulering. Fokus på ulike tema bidrar til inspirasjon og motivasjon for barna. Barnehagene gjennomførte prosjekt Antall, rom og form og Engelsk i perioden Gjennom prosjektet ble det utviklet felles kommunale målsettinger for fagområdene. De kommunale målsettingene sikrer at alle barn gis tidlig mulighet for å utvikle egne evner og interesser innen disse områdene. Samtidig bidrar det til et likeverdig barnehagetilbud uavhengig av hvilken barnehage de går i. Målsettingene er en konkretisering av rammeplanens mål og medfører forpliktende arbeid for barnehagene i forhold til begreper og områder innen antall, rom og form og engelsk. I 2012 ble Hedmark valgt ut som et av seks fylker til å gjennomføre et pilotprosjekt der barnehagene arbeidet for å styrke barnehagen som læringsmiljø og danningsarena. Fylkesmannen i Hedmark samarbeidet med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark som hadde det faglige ansvaret for prosjektet. Ringsaker ble invitert til å delta sammen med Hamar og Stange. Prosjektet skulle søke å gi svar på hvilke opplevelser og erfaringer barn har fra ulike pedagogiske aktiviteter og læringsmiljøer i barnehagen, og hvordan disse erfaringene og forskningsbasert kunnskap kan anvendes for å etablere en praksis som fremmer danning og gode læringsmiljøer for alle barn i barnehagen. I prosjektet ble barn sett på som aktive deltakere med muligheter for innflytelse i barnehagen. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse der både barn (4-åringer og 5- åringer), foreldre/foresatte og ansatte deltok. Tilnærmet alle barnehagene i kommunen gjennomførte spørreundersøkelsen. Målet var å søke kunnskap om flere sider ved

7 barnehagepraksisen, som kan gi grunnlag for refleksjoner og bidra til videreutvikling eller endring av praksis. Prosjektbarnehagene brukte resultatene i prosjektarbeidet. De andre barnehagene brukte også resultatene i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten på barnehagetilbudet. Fra resultatene ble det i første omgang valgt to fokusområder å arbeide med; Kommunikasjon mellom voksne og barn og Gutter og jenter og aktiviteter. Disse områdene er sentrale i det pedagogiske arbeidet. Videre bruker barnehagene resultatene til å bevisstgjøre egen praksis og videreutvikle kvaliteten på arbeidet med barna også innen andre områder. Kunnskapen og erfaringene knyttes opp mot andre tiltak de arbeider med. Arbeidet tar utgangspunkt i føringene i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver; blant annet i forhold til barns medvirkning og legge til rette for et læringsmiljø som bygger på et helhetlig læringssyn. Dette bidrar til å styrke barnehagetilbudet og danne grunnlag for livslang læring. Lese- og skriveopplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn Ringsaker kommune har utarbeidet et Program for systematisk lese- og skriveopplæring for 1. 4.trinn, inspirert av Early Years Literacy Program utviklet i Australia og på New Zealand. Programmet er trykket opp og gjort tilgjengelig for samtlige skoler i Ringsaker kommune. Det er et systematisk program der undervisningen og læringsarbeidet legges tett opp til den enkelte elevs mestringsnivå. Skolebiblioteket har en sentral rolle i programmet, som består av fire hoveddeler: Strukturert program i klasserommet med jevnlig kartlegging og stasjonsundervisning Foreldredeltakelse - Foreldreskole Ny start - ekstra assistanse for de elevene som trenger mer tid til å løse lesekoden Kompetanseheving for lærerne Samtlige barneskoler i kommunen arbeider med begynneropplæring i lesing og skriving etter Program for systematisk lese- og skriveopplæring. Erfaringene fra arbeidet deles systematisk gjennom læringsøkter i nettverk. Rådmannens stab følger opp alle nettverk og skoler. Vinteren 2013 har representanter fra rådmannens stab observert undervisning og læringsarbeid på samtlige barneskoler i kommunen, og gitt tilbakemeldinger til lærere og rektorer umiddelbart etter observasjonen. En samlet tilbakemelding er også gitt til alle skoleledere på fagdag i mars Denne observasjonen er ment å danne grunnlaget for en revidering av programmet høsten Den andre lese- og skriveopplæringen veiledet lesing på mellomtrinnet Det ble høsten 2010 igangsatt et utviklingsarbeid ved skolene Kirkenær, Kylstad, Mørkved og Stavsberg om veiledet lesing på mellomtrinnet. Arbeidet ble drevet med ekstern kompetanse og sett i sammenheng med det dynamiske kartleggingsverktøyet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing).

8 Kartleggingsverktøyet gir en beskrivelse av elevenes leseferdighet på ti ulike nivåer, samtidig som det gir lærerne kunnskap om hva elevene trenger av støtte for å komme videre i leseutviklingen. Veiledet lesing er en metode for å bevisstgjøre elevene i bruk av lesestrategier og begreper som førlesing, underveislesing og etterlesing. Kilde og Fossen skoler har i prosjektet Lese for å lære utarbeidet en egen plan for den andre lese- og skriveopplæringa der dette er grundig beskrevet. Lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnet Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette stiller store krav til lærerne på ungdomstrinnet som skal bygge videre på barneskolenes arbeid med utvikling av gode lese- og læringsstrategier. Dette arbeidet knyttes tett opp til implementeringen av SOL. Våren 2013 inviterte rådmannen lærere og skoleledere fra alle ungdomsskoler til den nasjonale konferansen for lesing i regi av Lesesenteret i Stavanger. Hensikten med deltakelsen var å inspirere og forplikte ungdomsskolene til å utvikle egen praksis og til å arbeide systematisk med disse temaene i nettverk. Dette arbeidet følges opp av rådmannens stab skoleåret Skolebibliotek Styrking av skolebibliotekene er en del av den helhetlige satsingen på lese- og skriveopplæringen. Kirkenær og Mørkved skole fikk skoleåret 2009/2010 midler til å delta i et nasjonalt program for utvikling av skolebibliotek. Mørkved skole fikk også midler til videreføring av prosjektet skoleåret 2010/2011. Moelv ungdomsskole fikk skoleårene midler til å delta i det samme programmet. Prosjektet gir skolene mulighet til å etterutdanne lærere og skolebibliotekarer, og til å etablere modeller for systematisk bruk av skolebiblioteket i opplæringen. Stillingen på folkebiblioteket som koordinator for skolebibliotekene, gir muligheter for veiledning og kvalitetssikring av skolebibliotek. I tillegg må skolebibliotekene ha nivådifferensierte bøker og et godt utvalg av skjønnlitteratur og faglitteratur. Skolene får derfor årlig øremerkede ressurser til lærebøker/læremidler og skolebibliotek. Det er innarbeidet kr i handlingsplanen i hvert av årene til satsingen på skolebibliotekene. Realfag Både på nasjonalt og lokalt nivå er det i dag en situasjon der samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse innen matematikk og en del naturvitenskaplige og teknologiske områder ikke blir dekket. Det er behov for økt kompetanse og bedre rekruttering innen realfagene. Dette har ikke minst blitt tydelig gjennom internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS som viser at norske elever presterer dårligere enn jevnaldrende elever i mange andre land. Det er et behov for å øke innsatsen konkret mot matematikkfaget. Innsatsen spisses mot helt konkrete tiltak på de ulike alderstrinn. Det er igangsatt et prosjekt innen matematikk for matematikklærere på mellomtrinnet der involverte skoler får faglig bistand av veileder. Formålet med prosjektet er å bedre lærernes matematikkdidaktiske kompetanse, vurderingskompetanse og øke elevenes læringsutbytte. Verktøyene Alle Teller og M-prøver benyttes aktivt i prosjektet. Analyse

9 av resultater og videre oppfølging på klasse- og elevnivå er sentralt i metodikken. Andre viktige fokusområder i prosjektet er elevens motivasjon, klassesamtalen og hva læreren bør se etter for å sikre at læring skjer. Det er utarbeidet et forslag til program for systematisk regneopplæring på trinn etter modell fra programmet for lese- og skriveopplæring på trinn. Programmet er under utprøving på alle barneskoler i kommunen og skal revideres våren Høsten 2013 skal programmet ferdigstilles og tas i bruk. Engelsk Innenfor engelskfaget har det vært fokusert på bruk av digitale verktøy. For å styrke engelskopplæringen ved ungdomsskolene, er det tilrettelagt et eget rom for språkopplæring gjennom digitale verktøy ved fire av ungdomsskolene. Dette rommet består av et sett med pc-er, pedagogisk programvare for fag og ulike nivåer, interaktiv tavle, stemmesystem, hodetelefoner med mikrofon og programvare for bruk av lyd/tale. Lærerne har fått opplæring i bruk av utstyret og får pedagogisk veiledning i hvordan rommet kan brukes i opplæringen som verktøy for å bidra til økt læringsutbytte for elevene. I tillegg til å styrke engelskopplæringen, vil samtidig utstyret kunne benyttes til både annen fremmedspråksundervisning, spesialundervisning, norskundervisning og matematikkundervisning. Det vil framover sees på mulighetene for å overføre strategier fra arbeidet med lese- og skriveopplæringen over til engelskfaget. Det vil fortsatt være behov for innkjøp av nivådifferensierte bøker i engelsk. Digitale ferdigheter Å kunne bruke digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. Det har i mange år vært arbeidet for å bygge opp et velfungerende apparat for å ivareta krav til digital kompetanse i grunnskolen og for å øke lærernes digitale kompetanse. Læringsplattformen Fronter er en del av det pedagogiske arbeidet. Fronter en arena for læring, for undervisning og for kommunikasjon mellom elever, lærere og ledere. Elever, foreldre og ansatte i skolen er tilknyttet systemet. Det er et mål å beherske digitale verktøy, men like sentralt er fokuset på hvordan lærerne kan bruke digitale verktøy i arbeidet med å øke læringsutbyttet i fagene. IKT-basert eksamen er normalordning i de fleste fag fra våren Det er derfor viktig at elevene i Ringsaker kommune er kompetente IKT-brukere. Vurdering for læring I 2009 ble det gjort endringer i opplæringslovens forskrift om individuell vurdering. Det legges stor vekt på vurdering som læringsfremmende aktivitet. Forskningsresultater har vist at systematisk vurderingsarbeid er av stor betydning for økt læringsutbytte. Ringsaker kommune har deltatt i den statlige satsingen på Vurdering for læring pulje 3. Dette arbeidet omfattet skolene i nordre del av

10 Ringsaker. Deltakerskolene uttrykker at satsingen har vært vellykket, og de ser behov for videre satsing på vurdering. Ringsaker velger å tilby de øvrige barneskolene en tilsvarende satsing på vurdering i skoleåret Dette arbeidet vil bli drevet etter modell fra den statlige satsingen og vil bli ledet av rådmannens stab og ved hjelp av ekstern kompetanse. Kompetanseutvikling Læreren er en av de viktigste faktorene for økt læringsutbytte blant elevene. Faglig kompetente lærere, dyktige klasseledere og relasjonsskapere er en forutsetning for at skolene i Ringsaker skal lykkes. Det satses bredt og mye på skolen i Ringsaker og det forplikter. De tre siste årene har over 20 lærere fra ulike skoler i Ringsaker deltatt og gjennomført videreutdanning på den statlige ordningen. Dette innebærer at kommunen og staten deler på utgiftene ved å redusere stillingen til de lærerne som deltar i studiene. Strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen i Ringsaker legger opp til at det er basisfagene som skal prioriteres ved deltakelse i videreutdanning. I tillegg gis det hvert år en rekke ulike tilbud innen etterutdanning til alle lærere og annet personale i skolen. Her prioriteres særlig satsingsområder som vurdering for læring, klasseledelse og basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Det er gjennomført flere felles planleggingsdager for alle ansatte i skolen med vurdering for læring, motivasjon for læring, klasseledelse og økt læringsutbytte som tema. Samtlige skoler deltar i nettverk i lese- og skriveopplæring og regneopplæring på trinn. Det er også innført en ordning med veiledning av nyutdannede lærere. Det er utdannet flere veiledere som er organisert i et team. Dette teamet gir både gruppeveiledning og individuell veiledning til nyutdannede lærere. Ved kapasitet og ønske gis også veiledning til lærere som ikke faller inn under kategorien nyutdannet. Ordningen har som mål å trygge de de som mottar veiledning i sin profesjon og beholde og rekruttere dyktige lærere. Veiledningen gis gjennom et helt skoleår. Læreren har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. Skoleledelse har betydning for elevens læringsutbytte gjennom styring mot felles mål og tilrettelegging for bedre kvalitet på det faglige og pedagogiske arbeidet. Ringsaker kommune vil støtte opp under regjeringens tiltak for kompetanseutvikling med eget program for utvikling av skoleledere og kommunal støtte til prioritert etter- og videreutdanning både for lærere og skoleledere. Det deltar årlig i gjennomsnitt 3 skoleledere på den statlige ordningen med rektorutdanning. Internasjonalt arbeid Som et ledd i arbeidet med å øke læringsutbyttet søkes det aktivt samarbeid med skoler i andre land. Det er tatt initiativ til samarbeid både med enkeltskoler og skoler i fellesskap i forhold til slikt arbeid. Ulike internasjonale program kan være aktuelle, og innenfor programmet for livslang læring med underprogrammet Comenius finnes mange muligheter for å etablere partnerskap som vil kunne tilføre skolene nye dimensjoner. Særlig gjelder dette for språkfagene og realfagene.

11 Det arbeides systematisk for at skolene i Ringsaker skal få ta del i utviklingsarbeid knyttet opp mot prosjekter finansiert av EU-midler. I perioden fikk kommunen midler til å delta i et Comenius Regio partnerskap, der målet var å øke leseferdigheten for elevene, med regionen South Lanarkshire i Skottland rundt bruk av biblioteket i lese- og skriveopplæringen. Folkebiblioteket, Nes barneskole og Fagerlund skole deltok sammen med kommunalsjef og medarbeider i skole- og barnehageseksjonen i dette partnerskapet. Mørkved skole fikk midler til et Comenius partnerskap for i samarbeid med skoler i Danmark, Romania, Slovenia og Tyskland. Samarbeidsprosjektet tok utgangspunkt i tidlig innsats for lese-, skrive- og regneopplæring. Skoleledelse og lærere fra skolene har besøkt hverandres skoler gjennom prosjektperioden for å dele erfaringer og få innsikt i hverandres arbeid. Det er også knyttet konkrete elevaktiviteter til samarbeidet. Ringsaker har fått midler til et nytt Comenius Regio partnerskap for perioden med fokus på økte matematiske ferdigheter i ungdomsskolen. Partnerskapet er et samarbeid mellom Ringsaker kommune og to regioner i Andalucía i Spania, Cordoba og Sevilla. Fra Ringsaker deltar Brumunddal ungdomsskole og PPT sammen med rådmannens stab. Nes ungdomsskole har fått midler til et Comenius partnerskap for perioden med skoler i Belgia, England, Island, Portugal, Spania, Tyrkia og Tyskland. Tittelen From Local Residents to European Citizens, speiler målet om å utvikle kunnskap og empatisk forståelse hos elevene for på den måten å øke toleransen overfor mennesker fra andre kulturer. Voksenpedagogisk sentrer deltar i et Grundtvig partnerskap med skoler i Belgia, Finland og Tyrkia. I partnerskapet utveksles ulike veier til inkludering av utenlandske innbyggere. Voksenpedagogisk senters bidrag har de kalt Walk the Talk, i et undervisningsopplegg der de bruker vandringer i nærmiljøet som utgangspunkt for læringsøkter i norsk. Det er en målsetting at det hvert år skal være nye skoler som søker om skolepartnerskap. Det er også et mål å få lærere til å delta på etterutdanning finansiert med EU-midler. Nasjonale utviklingsprosjekter Helhetlig skoledag Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utvikle og prøve ut ulike modeller for en skoledag med god sammenheng mellom skole og SFO. Målet med utprøvingen var å utvikle en mer helhetlig skoledag med økt læringsutbytte og fokus på læring både i skole og aktivitetsskole (SFO). Kilde, Fossen og Skarpsno skoler var med i prosjektet, og har siden prosjektet ble avsluttet våren 2012 videreført den helhetlige skoledagen. De ansatte ved skole og aktivitetsskole har fått kompetanseheving og økt status, og barna har fått et enda bedre tilbud enn tidligere. Tilbakemeldingene fra foreldrene er positive, og det har vært en stor økning i antall barn ved aktivitetsskolen. Satsing på ungdomstrinnet I perioden vil nasjonale myndigheter satse spesielt på ungdomstrinnet. I tillegg til å innføre valgfag, har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en strategi for ungdomstrinnet med over-

12 ordnede mål, tiltak og ansvar. Strategien omhandler en felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving der skolebasert kompetanseutvikling er et viktig element. Vurdering for læring vil, sammen med organisasjonslæring inngå i kompetanseutviklingen. Skoleåret har Furnes ungdomsskole (FUSK) og Nes ungdomsskole (NUSK) deltatt i piloteringen av denne nasjonale satsingen, med særlig vekt på regning i alle fag. Høgskolen i Hedmark har vært faglig samarbeidspartner. Skoleeier har deltatt i piloteringen, og også deltatt i den nasjonale skoleringen i regi av Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og NTNU, i tett samarbeid med skolelederne på de to skolene. Skoleåret starter pulje 1 i den ordinære satsingen som vil gå over tre semestre. Pilotskolene fikk tilbud om å delta i første pulje, og både FUSK og NUSK har takket ja til å bli med. Skoleeier vil følge satsingen, og det er et mål at de andre ungdomsskolene kommer med i pulje 2, med oppstart høsten 2014.

13 Vedlegg Årshjul for VO30 Vedlegg 1 Måned Aktivitet Tidsfrist August 1. Felles planleggingsdag trinn Felles planleggingsdag trinn? 3. Kartlegging i matematikk på 3., 4., 6., 7. trinn med M-prøven Møte for nyansatte og nyutdannede sammen med skoleleder September 5. Foreldreskole? 6. Kartlegging med Kartleggeren i regning 10. trinn Kartlegging med Ordkjedetesten på trinn Kartlegging med Kartleggeren i engelsk på 6., 7., 9. og 10. trinn Kurs i elevpåmelding i PAS fra Extens Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2008-skoler Kartlegging med Kartleggeren i lesing på 10. trinn Nasjonal prøve i lesing (papirprøve) for 5., 8. og 9. trinn Ledermøte VO Evalueringsmøte om overgang mellom barneskole og ungdomsskole Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2009-skoler Nasjonal prøve i engelsk for 5. trinn (elektronisk prøve) Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2010-skoler Nasjonal prøve i engelsk for 8. trinn (elektronisk prøve) Registrering av resultater i PAS fra nasjonale prøver i norsk Oktober 20. Oppstart elevundersøkelsen Kartlegging med STAS på 6. og 7. trinn Resultater fra M-prøven, Ordkjedetesten registreres i VOKAL Nasjonal prøve i regning for 5. trinn (elektronisk prøve) Registrering av GSI Ca Nasjonal prøve i regning for 8. og 9. trinn (elektronisk prøve) Fagdag VO Halvdagskurs for IKT-kontakter? 28. Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Moelv og Brøttum Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Brumunddal og Nes Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Furnes November 31. Resultater fra STAS registreres i VOKAL Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2008-skoler Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2009-skoler Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2010-skoler Ledermøte VO Brev til foresatte ang. opptak til 1. trinn Brev til foresatte ang. opptak til 8. trinn Elevsamtaler og foreldresamtaler der resultatene fra nasjonale prøver og kartleggingsprøvene er ett av temaene Innen Desember 39. Søknad forsterket skole

14 Toppfinansiering Dialogmøter Måned Aktivitet Tidsfrist Januar 40. Obligatorisk nasjonal kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn Januar - februar 41. Overgangsmøter barneskole ungdomsskole, elever med spesialundervisning Januar - februar 42. Innsending av oppdaterte elevtall for neste skoleår Første timetildeling sendes ut Oppstart foreldreundersøkelsen Innsending av grupper til sentralt gitt eksamen (skriftlig) Dialog i FAU om resultatene fra høstens kartlegging Ledermøte VO Februar 48. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2008-skoler Innsending av grupper og faglærere til lokalt gitt eksamen (muntlig) Innmelding SFO Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2009-skoler Kurs påmelding av kandidater til sentralt gitt eksamen i PAS Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2010-skoler Mars 54. Påmelding av kandidater til sentralt gitt eksamen i PAS Frivillig kartlegging av digitale ferdigheter på 4. trinn Innsending av oppdaterte elevtall for neste skoleår Innsending av oppgave over lærere over 55 år neste skoleår Halvdagskurs for IKT-kontakter Fagdag VO Andre timetildeling sendes ut Bibliotekstatistikk Søknad om videreutdanning for lærere Ca April 63. Nasjonal kartlegging av leseferdigheter på 1., 2. og 3. trinn? 64. Nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet for trinn? 65. Frivillig nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet for 1. trinn? 66. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2008-skoler Presentasjon av årshjul for VO / Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Brumunddal og Nes Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Furnes Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Moelv og Brøttum Søknader om ekstra ressurser til SFO for neste skoleår Ledermøte VO Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2009-skoler Siste frist foreldreundersøkelsen Mai 75. Foreldremøte for foreldre til nye elever på ungdomsskolen høsten 2014 I løpet av mai 76. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2010-skoler Foreldremøte ungdomsskolen for nye elever fra barneskolene I løpet av mai 78. Forslag om deling av trinnet fra barneskolen sendes til ungdomsskolen Sentralt gitt skriftlig eksamen i matematikk? 80. Frist søknad spesialundervisning I løpet av mai 81. Frist halvårsrapport spesialundervisning Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk hovedmål? 83. Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk sidemål? 84. Sentralt gitt skriftlig eksamen i engelsk?

15 Juni 85. Besøksdag for nye elever på ungdomsskolen høsten 2014 I løpet av juni 86. Besøksdag ungdomsskolen I løpet av juni 87. Resultater fra nasjonale kartleggingsprøver registreres i VOKAL Sensorskolering? 89. Innsending av oppgave over elever med rett til særskilt norsk og morsmål neste skoleår Siste frist for oppdatering av elevtall Lokalt gitt eksamen? 92. Lokalt gitt eksamen? 93. Fellessensur sentralt gitt eksamen? 94. Overføre elevmapper til ungdomsskolen Ledermøte VO Ny/revidert plan for kulturell skolesekk og rapportering for skoleåret 2013/2014? Alle datoer er å forstå som tidsfrister bortsett fra datoer for møter, besøksdager, kurs, torg, fagdag, kartleggingsprøver, nasjonale prøver og eksamen som er datoer for gjennomføring. Alle Teller og SOL er kartleggingsverktøy som er dynamiske og skal være løpende hele året. Det er derfor ikke satt noen frist for gjennomføringen, men resultater skal føres inn i VOKAL for alle elever. SOL gjennomføres på alle trinn. Alle Teller gjennomføres på trinn. Endringer i datoer og hendelser kan forekomme og oppdatert versjon av årshjulet vil da bli sendt ut.

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 6.2.2012

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 6.2.2012 Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 6.2.2012 Innhold Situasjonsbeskrivelse... 3 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis... 3 Ny og utvidet skoledag... 4 Kartlegging og oppfølging... 5 Matematikk

Detaljer

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 18.2.2011

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 18.2.2011 Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 18.2.2011 Innhold Situasjonsbeskrivelse... 3 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis... 3 Ny og helhetlig skoledag... 4 Kartlegging og oppfølging... 5 Matematikk

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA VÅREN Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte Vedlegg 2

TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA VÅREN Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte Vedlegg 2 RINGSAKER KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA VÅREN 2011 Sluttbehandles i: Kommunestyret Fordeling: * ArkivsakID.: JournalpostID.: Arkiv: Saksbehandler: 11/7969 11/35897 K2-B60 Arild

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA HØSTEN 2011

TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA HØSTEN 2011 RINGSAKER KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA HØSTEN 2011 Sluttbehandles i: Kommunestyret Fordeling: * ArkivsakID.: JournalpostID.: Arkiv: Saksbehandler: 11/7969 12/2035 K2-B60 Arild

Detaljer

Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte informasjonsskriv 18.2.2011 Vedlegg 2

Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte informasjonsskriv 18.2.2011 Vedlegg 2 RINGSAKER KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN 2010/2011 Sluttbehandles i: Formannskapet Fordeling: * ArkivsakID.: JournalpostID.: Arkiv: Saksbehandler: 11/1219 11/5091 K1- Arild Lishagen Myhre DokumentNR:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

ÅRSHJUL MOELV UNGDOMSSKOLE 2013-2014

ÅRSHJUL MOELV UNGDOMSSKOLE 2013-2014 ÅRSHJUL MOELV UNGDOMSSKOLE 2013-2014 TIDSPUNKT HVA HVEM ANSVARLIG AUGUST 12.08- Planlegging og lærere 16.08.13 19.08.13 Skolestart Alle Alle Uke 34 Info.brev nr.1 til foreldre Skoleleder Skoleleder 23.08.13

Detaljer

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet» Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

KVALITETSMELDING 2014

KVALITETSMELDING 2014 KVALITETSMELDING 2014 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 01.10.2014 Kommunestyret 30.10.2014 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2014/1075-9 RÅDMANNENS

Detaljer

Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune.

Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune. Virksomhetsdokument 2016-2017 Gaupen skole, Ringsaker kommune rev.01.09.16 Gaupen skole Skolens visjon: Glede ved å mestre! Gaupen skole Ringsaker kommune. GI TRYGGHET TA ANSVAR VISE RESPEKT INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN) OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Godlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret 2016-2017 Visjon og pedagogisk plattform: Vår visjon: Alle skal med et trivelig sted Våre verdier bygger på RESPEKT o Vi følger trivselsreglene o Vi er høflige mot

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200803503-62 Saksbehandler: JATA Emnekode: SARK-20 Til: Fra: Alle kommunale grunnskoler i Bergen Fagavdeling barnehage og skole Dato:

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grefsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grefsen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Grefsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen 17. September 2014 Sektormål for grunnopplæring Alle

Detaljer

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE 2012-2016 Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Leka kommune Leka barne-

Detaljer

Strategisk plan. Kalvatræet skole

Strategisk plan. Kalvatræet skole Strategisk plan for Kalvatræet skole 2012-2016 1 INNHOLD: 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole Kalvatræet skoles læringssyn Mål for skolens læringsmiljø 2. Skolens arbeid med elevenes faglige

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen (LK06) og den nasjonale planen «Realfag for framtida», gir føringer for hvordan skoler skal arbeide med realfag. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jeriko skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune Barnehage og skole Temamøte 21.mars 2013 Samfunnsmandat Barnehager og skoler Utvikler kunnskap, dugleik og holdningar så barn og unge kan meistre liva sine delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Viktige

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET Skolens navn: Adresse: Telefon/faks: SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET Elevens navn Gruppe og skoleår _ Vurderingen er gjennomgått i samtale: (dato) Underskrift elev Underskrift foresatt Underskrift

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon)

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon) Framtidsrettet skole for framtidsrettede elever! Skarpnes skole er en framtidsrettet skole der alle får opplæring etter sine forutsetninger i et trygt og utviklende miljø! Skolens verdigrunnlag bygger

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen Plan for kompetanseutvikling 2017-20 For personalet i Nessetskolen 1 Vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 8-mars 2017, sak PS 4/17 Innhold 1. VISJON OG MÅL 3 2. BAKGRUNN 3 3. KURS- OG PLANLEGGINGSDAGER

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2013-14 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Sette konkrete mål

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rommen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rommen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Rommen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017.

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017. Arkivsak. Nr.: 2016/956-2 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk Formannskapet Dysleksivennlig kommune Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune stiller

Detaljer

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Utkast per 08.04.2014 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Gode tjenester iverksettes for å nå dette Elevene skal ha gode lese-, skrive- og regneferdigheter,

Detaljer

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/00250 431 A20 Jan Samuelsen UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLEN I MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende utviklingsmål danner grunnlaget for drøftinger om

Detaljer

Strategiplan for grunnskolen

Strategiplan for grunnskolen Strategiplan for grunnskolen 2009 2012 Innhold Innledning.. s.3 Forventninger.... s.3 Røyken kommunes visjon.... s.4 Røykenskolens hovedmål og hovedvirkemiddel. s.4 Skolens oppdrag..... s.4 Områdene i

Detaljer