Økt læringsutbytte Informasjonsskriv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 4.6.2013"

Transkript

1 Økt læringsutbytte Informasjonsskriv

2 Innhold Situasjonsbeskrivelse... 3 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis... 4 Forsøk med utvidet skoledag og leksehjelp... 4 Kartlegging og oppfølging... 5 Tidlig innsats økt læringsutbytte i barnehagene... 6 Lese- og skriveopplæring... 7 Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn... 7 Den andre lese- og skriveopplæringen veiledet lesing på mellomtrinnet... 7 Lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnet... 8 Skolebibliotek... 8 Realfag... 8 Engelsk... 9 Digitale ferdigheter... 9 Vurdering for læring... 9 Kompetanseutvikling Internasjonalt arbeid Nasjonale utviklingsprosjekter Helhetlig skoledag Satsing på ungdomstrinnet Vedlegg... 13

3 Situasjonsbeskrivelse Ringsaker kommune har elever i kommunale grunnskoler og om lag 80 elever i private skoler (per ). Elevene er fordelt på 16 barneskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 4 ungdomsskoler. Skolene har dyktige skoleledere og lærere. Likevel ligger læringsresultatene for elever i Ringsaker under det som er ønskelig. Eksamensresultatene varierer en del over de senere årene, med unntak av engelsk som har en jevn god utvikling: Matematikk Norsk Engelsk Brumunddal 3,6 2,9 3 2,8 3,7 3,6 3,3 3,5 3,9 3,6 3,7 3,7 Brøttum 2,9 3 2,8 2,9 3 * 2,8 3,5 3,5 3,4 3,9 3,8 Furnes 3,5 3,2 2,8 2,9 3,3 3,5 3,5 2,9 3,7 3,5 4,2 3,7 Moelv 3,2 3 2,5 2,5 3,3 3,9 3,3 2,9 3,8 4 3,4 3,8 Nes 2,9 3 2,6 2,3 3,3 3,6 3,2 3,1 3,3 3,7 3,8 3,5 Ringsaker 3,3 3 2,7 2,7 3,4 3,7 3,2 3,2 3,7 3,7 3,8 3,7 Hedmark 3,2 3,1 2,9 2,9 3,4 3,6 3,4 3,3 3,7 3,7 3,7 3,7 Landet 3,4 3,2 3,1 3,1 3,5 3,5 3,5 3,4 3,8 3,8 3,8 3,8 Grunnskolepoeng Brumunddal 39,5 38,1 38,4 37,1 Brøttum 37,1 38, ,9 Furnes 40,4 37,1 37,4 36,9 Moelv 39,6 41,5 37,2 39,5 Nes 36,8 39, ,8 Ringsaker 39,1 38, ,0 Hedmark 38,4 39,1 38,9 39,1 Landet 39,5 39,9 39,9 40 Resultater fra de nasjonale prøvene er også varierende. I 2011 ble resultatene på 5. trinn bedre enn landsgjennomsnittet i både lesing og regning, mens det var en tilbakegang i 2012 med unntak av lesing på 9. trinn som er likt med landsgjennomsnittet. Lesing og regning er de helt grunnleggende ferdighetene. Disse ferdighetene er grunnlag for læring også i de andre fagene og må komme på plass tidlig. Hvis dette ikke kommer på plass tidlig, vil eleven slite gjennom hele skoleløpet. For å øke læringsutbyttet er det igangsatt et systematisk arbeid med formål å bedre resultatene på sikt. Dette arbeidet tar utgangspunkt i statlige føringer, forskning om læringsutbytte og erfaringer fra utviklingsarbeid på skoler i og utenfor kommunen. Satsingen konsentrerer seg om økt læringsutbytte i fagene norsk, matematikk og engelsk.

4 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis Skolenes lokale handlingsrom har de senere årene gradvis blitt mer utvidet, og Kunnskapsløftet forsterker denne utviklingen. Gjennom nasjonale tilsyn er det avdekket at mange kommuner ikke har forsvarlige systemer for å vurdere om opplæringsloven blir oppfylt og for å følge opp slike vurderinger. Regjeringen slår fast at det er sammenheng mellom elevenes læringsutbytte og i hvilken grad skolenes resultater følges opp systematisk. Det slås også fast at tiden på skolene ikke utnyttes godt nok, og at arbeidet ikke er organisert godt nok for å oppnå best mulig læring for elevene. For å bedre dette, varsler regjeringen tettere oppfølging av kommunene. Ringsaker kommune ønsker å ta skoleeierrollen på alvor. Dette gjøres gjennom en tettere oppfølging av resultatene på den enkelte skole og støtte til bedre praksis. Skolelederne og lærerne står til ansvar overfor resultatene på sin skole på samme måte som skoleeier blir ansvarliggjort av nasjonale myndigheter. Grunnlaget for oppfølgingen er resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og informasjon som kommer fram i dialog med den enkelte skole. Skolene får bistand til å bearbeide og tolke informasjonen, og skolelederne må så dokumentere overfor sine kommunalsjefer hvilke tiltak de setter inn for å forbedre resultatene. Samtidig skal skolene få støtte til sitt forbedringsarbeid gjennom midler til utviklingsprosjekter, bistand til utviklingsarbeid og lederstøtte. Det gjennomføres årlige dialogmøter mellom skoleeier og skoleleder der oppfølging av resultater er tema. Disse møtene ender ut med en avtale om oppfølging på både skole-, trinn/klasse- og elevnivå samt ønsker om bidrag fra skoleeier. Hovedmålet for Ringsakerskolen er at skolene skal være likeverdige og framtidsrettede lærings- og oppvekstarenaer. For å sikre dette, er det nødvendige med felles systemer og tiltak som omfatter alle skoler og alle elever. Alle skoler har felles fag- og timefordelingsplan slik at alle elever får et likeverdig tilbud. Det er utviklet et kvalitetssystem der skolene får felles prosedyrer på områder der det er naturlig og der avvik blir registrert, rapportert og fulgt opp. Prosedyrer for gjennomføring av kartlegging er eksempler på slike prosedyrer. Systematikk rundt elevenes læring er sentralt for å øke læringsutbyttet. Det er derfor innført et felles system for kartlegging av elevenes ferdigheter med tilhørende muligheter for registrering av resultater i en web basert løsning VOKAL. Forsøk med utvidet skoledag og leksehjelp Regjeringen har som målsetting at skoledagen skal utvides slik at timetallet i Norge kommer opp på gjennomsnittet i OECD-landene. Ringsaker har gjort leksehjelpen på trinn obligatorisk. Dette betyr at trinn har 21 timer i uka. I tillegg er trinn utvidet med en halv time hver uke trinn er utvidet med 0,25 timer hver uke. Timetallet blir dermed 21,3 timer i uka. Mer tid til undervisning har vært ett av tiltakene i det målrettede arbeidet med strategi for økt læringsutbytte i grunnskolen i Ringsaker. Grunnskolen har en viktig funksjon i forhold til å utjevne sosiale forskjeller og tilrettelegge for tilpasset opplæring. Et høyt læringstrykk krever tidsrammer som gir rom for gode arbeidsmetoder og god læringsprogresjon. I St.meld.nr 31 ( ) «Kvalitet i skolen» ble det fastsatt som overordnede mål for grunnopplæringen at alle elever skal få muligheter til å utvikle gode grunnleggende ferdigheter ved å oppleve mestring, få motivasjon for videre skolegang og fullføre videregående opplæring.

5 Rådmannen har gjennom arbeidet med strategi for økt læringsutbytte satt et særlig trykk på basisfagene norsk, matematikk og engelsk. En ser at det fortsatt er relativt få timer til matematikk og engelsk på trinn. Med bakgrunn i positive erfaringer med utvidet timetall, er vurderingen at det vil være viktig å styrke disse fagene ytterligere. Målsettingen er at tidlig innsats og flere undervisningstimer i basisfagene vil styrke læringsutbyttet for den enkelte elev. Begrunnelsen for å øke timetallet utover minstetimetallet er behovet for å bedre resultatene. Nes barneskole, Kirkenær skole, Lismarka skole og Fagerlund skole er valgt ut til å delta i prosjekt med utvidelse av skoledagen med trinn. Det er gitt skjønnsmidler fra fylkesmannen i Hedmark til delfinansiering av prosjektet. Kartlegging og oppfølging Kartlegging av elevers ferdigheter er sentralt for å kunne sette inn tiltak som virker så tidlig som mulig. Ringsaker kommune har derfor utarbeidet et system for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk, matematikk engelsk. Aktivitetene er synlige i årshjul for VO30, jf. vedlegg 1. Årshjulet angir datoer for kompetanseheving, kartlegging, rapportering og frister for når prosessene rundt oppfølgingen av resultatene skal være gjennomført. Resultatene fra kartleggingen er et viktig grunnlag for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring for alle elever, og i forhold til å kunne identifisere elever med behov for spesiell oppfølging. I tillegg gir kartleggingen informasjon om elevenes utvikling over tid. På denne måten kan skoleeier justere og korrigere tiltakene for å legge best mulig til rette for økt læringsutbytte i Ringsakerskolen. Innenfor norsk blir elevene på 6. og 7. trinn kartlagt i oktober hvert år med prøven STAS og på trinn med ordkjedetesten. 10. trinn blir også kartlagt med kartleggeren i lesing. Disse prøvene er standardiserte og gir resultater som kan sammenliknes med en normert skala. Dette gir skolen god kunnskap om viktige deler av elevenes leseferdigheter, og det vil gi lærere og skoleledere en målestokk på hvordan skolen jobber. Resultatene kan sammenliknes fra år til år. I tillegg til STAS og ordkjedetesten, skal elevenes ferdigheter i lesing kartlegges ved hjelp av Systematisk Observasjon av Lesing (SOL). Lærerne vil i dette systemet jevnlig observere elevenes leseferdigheter totalt sett, og tilpasse undervisning og lesestoff ut fra dette. Fra høsten 2009 er SOL i bruk på alle skoler og gradvis på alle elever. Innenfor matematikk blir elevene på 3., 4., 6. og 7. trinn kartlagt med M-prøven i september hvert år. 10. trinn kartlegges i matematikk med kartleggeren. Som STAS og ordkjedetesten, er M-prøvene og kartleggeren standardiserte prøver som gir muligheter til å sammenlikne resultatene med en normert skala. I tillegg skal alle elever i løpet av året kartlegges med Alle Teller, som er en kartleggingsprøve fra Matematikksenteret. Alle Teller gir mer konkret informasjon om elevenes tallforståelse og konkrete tips om hvordan lærerne kan hjelpe elevene videre til å mestre matematikken. Elevene på 6., 7., 9. og 10. trinn kartlegges i oktober med Kartleggeren i engelsk. Kartleggeren er et digitalt kartleggingsverktøy som gir informasjon om elevenes ferdigheter målt opp mot en normert skala. Med Kartleggeren får også lærerne forslag til oppgaver og programmer elevene kan benytte for å bedre sine ferdigheter. Resultatene kan sammenliknes fra år til år.

6 Nasjonale prøver og nasjonale kartleggingsprøver er en del av kartleggingssystemet på de trinn der slike prøver gjennomføres. Elevenes ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk på 5. og 8. trinn blir kartlagt i september hvert år gjennom nasjonale prøver. På 9. trinn er det nasjonal prøve i norsk og matematikk. Det er innført nasjonale kartleggingsprøver i lesing og regning på trinn. På 3. trinn er det en frivillig kartleggingsprøve i engelsk. Alle de nasjonale kartleggingsprøvene gjennomføres på våren. De nasjonale kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene er innarbeidet i kommunens årshjul for VO 30. Elevene på 4. trinn i Ringsaker kommune skal kartlegges med Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i digitale ferdigheter. Prøven tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som involverer digitale ferdigheter. Prøven er laget slik at den inneholder mange enkle og få vanskelige oppgaver, og mange elever vil klare å løse de fleste oppgavene. Hensikten med dette er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter og dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Tidlig innsats økt læringsutbytte i barnehagene Barnehagene arbeider med ulike prosjekter for å styrke kvaliteten på barnehagetilbudet. Lov om barnehager med forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir føringer for arbeidet. Gjennom sentrale dokumenter understrekes betydningen av tidlig innsats. I forbindelse med satsingen på økt læringsutbytte i skolen i Ringsaker ble det igangsatt prosjekt i barnehagene. Barnehagene har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig innsats og god stimulering. Fokus på ulike tema bidrar til inspirasjon og motivasjon for barna. Barnehagene gjennomførte prosjekt Antall, rom og form og Engelsk i perioden Gjennom prosjektet ble det utviklet felles kommunale målsettinger for fagområdene. De kommunale målsettingene sikrer at alle barn gis tidlig mulighet for å utvikle egne evner og interesser innen disse områdene. Samtidig bidrar det til et likeverdig barnehagetilbud uavhengig av hvilken barnehage de går i. Målsettingene er en konkretisering av rammeplanens mål og medfører forpliktende arbeid for barnehagene i forhold til begreper og områder innen antall, rom og form og engelsk. I 2012 ble Hedmark valgt ut som et av seks fylker til å gjennomføre et pilotprosjekt der barnehagene arbeidet for å styrke barnehagen som læringsmiljø og danningsarena. Fylkesmannen i Hedmark samarbeidet med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark som hadde det faglige ansvaret for prosjektet. Ringsaker ble invitert til å delta sammen med Hamar og Stange. Prosjektet skulle søke å gi svar på hvilke opplevelser og erfaringer barn har fra ulike pedagogiske aktiviteter og læringsmiljøer i barnehagen, og hvordan disse erfaringene og forskningsbasert kunnskap kan anvendes for å etablere en praksis som fremmer danning og gode læringsmiljøer for alle barn i barnehagen. I prosjektet ble barn sett på som aktive deltakere med muligheter for innflytelse i barnehagen. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse der både barn (4-åringer og 5- åringer), foreldre/foresatte og ansatte deltok. Tilnærmet alle barnehagene i kommunen gjennomførte spørreundersøkelsen. Målet var å søke kunnskap om flere sider ved

7 barnehagepraksisen, som kan gi grunnlag for refleksjoner og bidra til videreutvikling eller endring av praksis. Prosjektbarnehagene brukte resultatene i prosjektarbeidet. De andre barnehagene brukte også resultatene i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten på barnehagetilbudet. Fra resultatene ble det i første omgang valgt to fokusområder å arbeide med; Kommunikasjon mellom voksne og barn og Gutter og jenter og aktiviteter. Disse områdene er sentrale i det pedagogiske arbeidet. Videre bruker barnehagene resultatene til å bevisstgjøre egen praksis og videreutvikle kvaliteten på arbeidet med barna også innen andre områder. Kunnskapen og erfaringene knyttes opp mot andre tiltak de arbeider med. Arbeidet tar utgangspunkt i føringene i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver; blant annet i forhold til barns medvirkning og legge til rette for et læringsmiljø som bygger på et helhetlig læringssyn. Dette bidrar til å styrke barnehagetilbudet og danne grunnlag for livslang læring. Lese- og skriveopplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn Ringsaker kommune har utarbeidet et Program for systematisk lese- og skriveopplæring for 1. 4.trinn, inspirert av Early Years Literacy Program utviklet i Australia og på New Zealand. Programmet er trykket opp og gjort tilgjengelig for samtlige skoler i Ringsaker kommune. Det er et systematisk program der undervisningen og læringsarbeidet legges tett opp til den enkelte elevs mestringsnivå. Skolebiblioteket har en sentral rolle i programmet, som består av fire hoveddeler: Strukturert program i klasserommet med jevnlig kartlegging og stasjonsundervisning Foreldredeltakelse - Foreldreskole Ny start - ekstra assistanse for de elevene som trenger mer tid til å løse lesekoden Kompetanseheving for lærerne Samtlige barneskoler i kommunen arbeider med begynneropplæring i lesing og skriving etter Program for systematisk lese- og skriveopplæring. Erfaringene fra arbeidet deles systematisk gjennom læringsøkter i nettverk. Rådmannens stab følger opp alle nettverk og skoler. Vinteren 2013 har representanter fra rådmannens stab observert undervisning og læringsarbeid på samtlige barneskoler i kommunen, og gitt tilbakemeldinger til lærere og rektorer umiddelbart etter observasjonen. En samlet tilbakemelding er også gitt til alle skoleledere på fagdag i mars Denne observasjonen er ment å danne grunnlaget for en revidering av programmet høsten Den andre lese- og skriveopplæringen veiledet lesing på mellomtrinnet Det ble høsten 2010 igangsatt et utviklingsarbeid ved skolene Kirkenær, Kylstad, Mørkved og Stavsberg om veiledet lesing på mellomtrinnet. Arbeidet ble drevet med ekstern kompetanse og sett i sammenheng med det dynamiske kartleggingsverktøyet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing).

8 Kartleggingsverktøyet gir en beskrivelse av elevenes leseferdighet på ti ulike nivåer, samtidig som det gir lærerne kunnskap om hva elevene trenger av støtte for å komme videre i leseutviklingen. Veiledet lesing er en metode for å bevisstgjøre elevene i bruk av lesestrategier og begreper som førlesing, underveislesing og etterlesing. Kilde og Fossen skoler har i prosjektet Lese for å lære utarbeidet en egen plan for den andre lese- og skriveopplæringa der dette er grundig beskrevet. Lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnet Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette stiller store krav til lærerne på ungdomstrinnet som skal bygge videre på barneskolenes arbeid med utvikling av gode lese- og læringsstrategier. Dette arbeidet knyttes tett opp til implementeringen av SOL. Våren 2013 inviterte rådmannen lærere og skoleledere fra alle ungdomsskoler til den nasjonale konferansen for lesing i regi av Lesesenteret i Stavanger. Hensikten med deltakelsen var å inspirere og forplikte ungdomsskolene til å utvikle egen praksis og til å arbeide systematisk med disse temaene i nettverk. Dette arbeidet følges opp av rådmannens stab skoleåret Skolebibliotek Styrking av skolebibliotekene er en del av den helhetlige satsingen på lese- og skriveopplæringen. Kirkenær og Mørkved skole fikk skoleåret 2009/2010 midler til å delta i et nasjonalt program for utvikling av skolebibliotek. Mørkved skole fikk også midler til videreføring av prosjektet skoleåret 2010/2011. Moelv ungdomsskole fikk skoleårene midler til å delta i det samme programmet. Prosjektet gir skolene mulighet til å etterutdanne lærere og skolebibliotekarer, og til å etablere modeller for systematisk bruk av skolebiblioteket i opplæringen. Stillingen på folkebiblioteket som koordinator for skolebibliotekene, gir muligheter for veiledning og kvalitetssikring av skolebibliotek. I tillegg må skolebibliotekene ha nivådifferensierte bøker og et godt utvalg av skjønnlitteratur og faglitteratur. Skolene får derfor årlig øremerkede ressurser til lærebøker/læremidler og skolebibliotek. Det er innarbeidet kr i handlingsplanen i hvert av årene til satsingen på skolebibliotekene. Realfag Både på nasjonalt og lokalt nivå er det i dag en situasjon der samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse innen matematikk og en del naturvitenskaplige og teknologiske områder ikke blir dekket. Det er behov for økt kompetanse og bedre rekruttering innen realfagene. Dette har ikke minst blitt tydelig gjennom internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS som viser at norske elever presterer dårligere enn jevnaldrende elever i mange andre land. Det er et behov for å øke innsatsen konkret mot matematikkfaget. Innsatsen spisses mot helt konkrete tiltak på de ulike alderstrinn. Det er igangsatt et prosjekt innen matematikk for matematikklærere på mellomtrinnet der involverte skoler får faglig bistand av veileder. Formålet med prosjektet er å bedre lærernes matematikkdidaktiske kompetanse, vurderingskompetanse og øke elevenes læringsutbytte. Verktøyene Alle Teller og M-prøver benyttes aktivt i prosjektet. Analyse

9 av resultater og videre oppfølging på klasse- og elevnivå er sentralt i metodikken. Andre viktige fokusområder i prosjektet er elevens motivasjon, klassesamtalen og hva læreren bør se etter for å sikre at læring skjer. Det er utarbeidet et forslag til program for systematisk regneopplæring på trinn etter modell fra programmet for lese- og skriveopplæring på trinn. Programmet er under utprøving på alle barneskoler i kommunen og skal revideres våren Høsten 2013 skal programmet ferdigstilles og tas i bruk. Engelsk Innenfor engelskfaget har det vært fokusert på bruk av digitale verktøy. For å styrke engelskopplæringen ved ungdomsskolene, er det tilrettelagt et eget rom for språkopplæring gjennom digitale verktøy ved fire av ungdomsskolene. Dette rommet består av et sett med pc-er, pedagogisk programvare for fag og ulike nivåer, interaktiv tavle, stemmesystem, hodetelefoner med mikrofon og programvare for bruk av lyd/tale. Lærerne har fått opplæring i bruk av utstyret og får pedagogisk veiledning i hvordan rommet kan brukes i opplæringen som verktøy for å bidra til økt læringsutbytte for elevene. I tillegg til å styrke engelskopplæringen, vil samtidig utstyret kunne benyttes til både annen fremmedspråksundervisning, spesialundervisning, norskundervisning og matematikkundervisning. Det vil framover sees på mulighetene for å overføre strategier fra arbeidet med lese- og skriveopplæringen over til engelskfaget. Det vil fortsatt være behov for innkjøp av nivådifferensierte bøker i engelsk. Digitale ferdigheter Å kunne bruke digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. Det har i mange år vært arbeidet for å bygge opp et velfungerende apparat for å ivareta krav til digital kompetanse i grunnskolen og for å øke lærernes digitale kompetanse. Læringsplattformen Fronter er en del av det pedagogiske arbeidet. Fronter en arena for læring, for undervisning og for kommunikasjon mellom elever, lærere og ledere. Elever, foreldre og ansatte i skolen er tilknyttet systemet. Det er et mål å beherske digitale verktøy, men like sentralt er fokuset på hvordan lærerne kan bruke digitale verktøy i arbeidet med å øke læringsutbyttet i fagene. IKT-basert eksamen er normalordning i de fleste fag fra våren Det er derfor viktig at elevene i Ringsaker kommune er kompetente IKT-brukere. Vurdering for læring I 2009 ble det gjort endringer i opplæringslovens forskrift om individuell vurdering. Det legges stor vekt på vurdering som læringsfremmende aktivitet. Forskningsresultater har vist at systematisk vurderingsarbeid er av stor betydning for økt læringsutbytte. Ringsaker kommune har deltatt i den statlige satsingen på Vurdering for læring pulje 3. Dette arbeidet omfattet skolene i nordre del av

10 Ringsaker. Deltakerskolene uttrykker at satsingen har vært vellykket, og de ser behov for videre satsing på vurdering. Ringsaker velger å tilby de øvrige barneskolene en tilsvarende satsing på vurdering i skoleåret Dette arbeidet vil bli drevet etter modell fra den statlige satsingen og vil bli ledet av rådmannens stab og ved hjelp av ekstern kompetanse. Kompetanseutvikling Læreren er en av de viktigste faktorene for økt læringsutbytte blant elevene. Faglig kompetente lærere, dyktige klasseledere og relasjonsskapere er en forutsetning for at skolene i Ringsaker skal lykkes. Det satses bredt og mye på skolen i Ringsaker og det forplikter. De tre siste årene har over 20 lærere fra ulike skoler i Ringsaker deltatt og gjennomført videreutdanning på den statlige ordningen. Dette innebærer at kommunen og staten deler på utgiftene ved å redusere stillingen til de lærerne som deltar i studiene. Strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen i Ringsaker legger opp til at det er basisfagene som skal prioriteres ved deltakelse i videreutdanning. I tillegg gis det hvert år en rekke ulike tilbud innen etterutdanning til alle lærere og annet personale i skolen. Her prioriteres særlig satsingsområder som vurdering for læring, klasseledelse og basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Det er gjennomført flere felles planleggingsdager for alle ansatte i skolen med vurdering for læring, motivasjon for læring, klasseledelse og økt læringsutbytte som tema. Samtlige skoler deltar i nettverk i lese- og skriveopplæring og regneopplæring på trinn. Det er også innført en ordning med veiledning av nyutdannede lærere. Det er utdannet flere veiledere som er organisert i et team. Dette teamet gir både gruppeveiledning og individuell veiledning til nyutdannede lærere. Ved kapasitet og ønske gis også veiledning til lærere som ikke faller inn under kategorien nyutdannet. Ordningen har som mål å trygge de de som mottar veiledning i sin profesjon og beholde og rekruttere dyktige lærere. Veiledningen gis gjennom et helt skoleår. Læreren har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. Skoleledelse har betydning for elevens læringsutbytte gjennom styring mot felles mål og tilrettelegging for bedre kvalitet på det faglige og pedagogiske arbeidet. Ringsaker kommune vil støtte opp under regjeringens tiltak for kompetanseutvikling med eget program for utvikling av skoleledere og kommunal støtte til prioritert etter- og videreutdanning både for lærere og skoleledere. Det deltar årlig i gjennomsnitt 3 skoleledere på den statlige ordningen med rektorutdanning. Internasjonalt arbeid Som et ledd i arbeidet med å øke læringsutbyttet søkes det aktivt samarbeid med skoler i andre land. Det er tatt initiativ til samarbeid både med enkeltskoler og skoler i fellesskap i forhold til slikt arbeid. Ulike internasjonale program kan være aktuelle, og innenfor programmet for livslang læring med underprogrammet Comenius finnes mange muligheter for å etablere partnerskap som vil kunne tilføre skolene nye dimensjoner. Særlig gjelder dette for språkfagene og realfagene.

11 Det arbeides systematisk for at skolene i Ringsaker skal få ta del i utviklingsarbeid knyttet opp mot prosjekter finansiert av EU-midler. I perioden fikk kommunen midler til å delta i et Comenius Regio partnerskap, der målet var å øke leseferdigheten for elevene, med regionen South Lanarkshire i Skottland rundt bruk av biblioteket i lese- og skriveopplæringen. Folkebiblioteket, Nes barneskole og Fagerlund skole deltok sammen med kommunalsjef og medarbeider i skole- og barnehageseksjonen i dette partnerskapet. Mørkved skole fikk midler til et Comenius partnerskap for i samarbeid med skoler i Danmark, Romania, Slovenia og Tyskland. Samarbeidsprosjektet tok utgangspunkt i tidlig innsats for lese-, skrive- og regneopplæring. Skoleledelse og lærere fra skolene har besøkt hverandres skoler gjennom prosjektperioden for å dele erfaringer og få innsikt i hverandres arbeid. Det er også knyttet konkrete elevaktiviteter til samarbeidet. Ringsaker har fått midler til et nytt Comenius Regio partnerskap for perioden med fokus på økte matematiske ferdigheter i ungdomsskolen. Partnerskapet er et samarbeid mellom Ringsaker kommune og to regioner i Andalucía i Spania, Cordoba og Sevilla. Fra Ringsaker deltar Brumunddal ungdomsskole og PPT sammen med rådmannens stab. Nes ungdomsskole har fått midler til et Comenius partnerskap for perioden med skoler i Belgia, England, Island, Portugal, Spania, Tyrkia og Tyskland. Tittelen From Local Residents to European Citizens, speiler målet om å utvikle kunnskap og empatisk forståelse hos elevene for på den måten å øke toleransen overfor mennesker fra andre kulturer. Voksenpedagogisk sentrer deltar i et Grundtvig partnerskap med skoler i Belgia, Finland og Tyrkia. I partnerskapet utveksles ulike veier til inkludering av utenlandske innbyggere. Voksenpedagogisk senters bidrag har de kalt Walk the Talk, i et undervisningsopplegg der de bruker vandringer i nærmiljøet som utgangspunkt for læringsøkter i norsk. Det er en målsetting at det hvert år skal være nye skoler som søker om skolepartnerskap. Det er også et mål å få lærere til å delta på etterutdanning finansiert med EU-midler. Nasjonale utviklingsprosjekter Helhetlig skoledag Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utvikle og prøve ut ulike modeller for en skoledag med god sammenheng mellom skole og SFO. Målet med utprøvingen var å utvikle en mer helhetlig skoledag med økt læringsutbytte og fokus på læring både i skole og aktivitetsskole (SFO). Kilde, Fossen og Skarpsno skoler var med i prosjektet, og har siden prosjektet ble avsluttet våren 2012 videreført den helhetlige skoledagen. De ansatte ved skole og aktivitetsskole har fått kompetanseheving og økt status, og barna har fått et enda bedre tilbud enn tidligere. Tilbakemeldingene fra foreldrene er positive, og det har vært en stor økning i antall barn ved aktivitetsskolen. Satsing på ungdomstrinnet I perioden vil nasjonale myndigheter satse spesielt på ungdomstrinnet. I tillegg til å innføre valgfag, har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en strategi for ungdomstrinnet med over-

12 ordnede mål, tiltak og ansvar. Strategien omhandler en felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving der skolebasert kompetanseutvikling er et viktig element. Vurdering for læring vil, sammen med organisasjonslæring inngå i kompetanseutviklingen. Skoleåret har Furnes ungdomsskole (FUSK) og Nes ungdomsskole (NUSK) deltatt i piloteringen av denne nasjonale satsingen, med særlig vekt på regning i alle fag. Høgskolen i Hedmark har vært faglig samarbeidspartner. Skoleeier har deltatt i piloteringen, og også deltatt i den nasjonale skoleringen i regi av Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og NTNU, i tett samarbeid med skolelederne på de to skolene. Skoleåret starter pulje 1 i den ordinære satsingen som vil gå over tre semestre. Pilotskolene fikk tilbud om å delta i første pulje, og både FUSK og NUSK har takket ja til å bli med. Skoleeier vil følge satsingen, og det er et mål at de andre ungdomsskolene kommer med i pulje 2, med oppstart høsten 2014.

13 Vedlegg Årshjul for VO30 Vedlegg 1 Måned Aktivitet Tidsfrist August 1. Felles planleggingsdag trinn Felles planleggingsdag trinn? 3. Kartlegging i matematikk på 3., 4., 6., 7. trinn med M-prøven Møte for nyansatte og nyutdannede sammen med skoleleder September 5. Foreldreskole? 6. Kartlegging med Kartleggeren i regning 10. trinn Kartlegging med Ordkjedetesten på trinn Kartlegging med Kartleggeren i engelsk på 6., 7., 9. og 10. trinn Kurs i elevpåmelding i PAS fra Extens Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2008-skoler Kartlegging med Kartleggeren i lesing på 10. trinn Nasjonal prøve i lesing (papirprøve) for 5., 8. og 9. trinn Ledermøte VO Evalueringsmøte om overgang mellom barneskole og ungdomsskole Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2009-skoler Nasjonal prøve i engelsk for 5. trinn (elektronisk prøve) Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2010-skoler Nasjonal prøve i engelsk for 8. trinn (elektronisk prøve) Registrering av resultater i PAS fra nasjonale prøver i norsk Oktober 20. Oppstart elevundersøkelsen Kartlegging med STAS på 6. og 7. trinn Resultater fra M-prøven, Ordkjedetesten registreres i VOKAL Nasjonal prøve i regning for 5. trinn (elektronisk prøve) Registrering av GSI Ca Nasjonal prøve i regning for 8. og 9. trinn (elektronisk prøve) Fagdag VO Halvdagskurs for IKT-kontakter? 28. Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Moelv og Brøttum Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Brumunddal og Nes Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Furnes November 31. Resultater fra STAS registreres i VOKAL Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2008-skoler Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2009-skoler Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2010-skoler Ledermøte VO Brev til foresatte ang. opptak til 1. trinn Brev til foresatte ang. opptak til 8. trinn Elevsamtaler og foreldresamtaler der resultatene fra nasjonale prøver og kartleggingsprøvene er ett av temaene Innen Desember 39. Søknad forsterket skole

14 Toppfinansiering Dialogmøter Måned Aktivitet Tidsfrist Januar 40. Obligatorisk nasjonal kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn Januar - februar 41. Overgangsmøter barneskole ungdomsskole, elever med spesialundervisning Januar - februar 42. Innsending av oppdaterte elevtall for neste skoleår Første timetildeling sendes ut Oppstart foreldreundersøkelsen Innsending av grupper til sentralt gitt eksamen (skriftlig) Dialog i FAU om resultatene fra høstens kartlegging Ledermøte VO Februar 48. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2008-skoler Innsending av grupper og faglærere til lokalt gitt eksamen (muntlig) Innmelding SFO Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2009-skoler Kurs påmelding av kandidater til sentralt gitt eksamen i PAS Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2010-skoler Mars 54. Påmelding av kandidater til sentralt gitt eksamen i PAS Frivillig kartlegging av digitale ferdigheter på 4. trinn Innsending av oppdaterte elevtall for neste skoleår Innsending av oppgave over lærere over 55 år neste skoleår Halvdagskurs for IKT-kontakter Fagdag VO Andre timetildeling sendes ut Bibliotekstatistikk Søknad om videreutdanning for lærere Ca April 63. Nasjonal kartlegging av leseferdigheter på 1., 2. og 3. trinn? 64. Nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet for trinn? 65. Frivillig nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet for 1. trinn? 66. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2008-skoler Presentasjon av årshjul for VO / Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Brumunddal og Nes Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Furnes Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Moelv og Brøttum Søknader om ekstra ressurser til SFO for neste skoleår Ledermøte VO Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2009-skoler Siste frist foreldreundersøkelsen Mai 75. Foreldremøte for foreldre til nye elever på ungdomsskolen høsten 2014 I løpet av mai 76. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2010-skoler Foreldremøte ungdomsskolen for nye elever fra barneskolene I løpet av mai 78. Forslag om deling av trinnet fra barneskolen sendes til ungdomsskolen Sentralt gitt skriftlig eksamen i matematikk? 80. Frist søknad spesialundervisning I løpet av mai 81. Frist halvårsrapport spesialundervisning Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk hovedmål? 83. Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk sidemål? 84. Sentralt gitt skriftlig eksamen i engelsk?

15 Juni 85. Besøksdag for nye elever på ungdomsskolen høsten 2014 I løpet av juni 86. Besøksdag ungdomsskolen I løpet av juni 87. Resultater fra nasjonale kartleggingsprøver registreres i VOKAL Sensorskolering? 89. Innsending av oppgave over elever med rett til særskilt norsk og morsmål neste skoleår Siste frist for oppdatering av elevtall Lokalt gitt eksamen? 92. Lokalt gitt eksamen? 93. Fellessensur sentralt gitt eksamen? 94. Overføre elevmapper til ungdomsskolen Ledermøte VO Ny/revidert plan for kulturell skolesekk og rapportering for skoleåret 2013/2014? Alle datoer er å forstå som tidsfrister bortsett fra datoer for møter, besøksdager, kurs, torg, fagdag, kartleggingsprøver, nasjonale prøver og eksamen som er datoer for gjennomføring. Alle Teller og SOL er kartleggingsverktøy som er dynamiske og skal være løpende hele året. Det er derfor ikke satt noen frist for gjennomføringen, men resultater skal føres inn i VOKAL for alle elever. SOL gjennomføres på alle trinn. Alle Teller gjennomføres på trinn. Endringer i datoer og hendelser kan forekomme og oppdatert versjon av årshjulet vil da bli sendt ut.

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 6.2.2012

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 6.2.2012 Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 6.2.2012 Innhold Situasjonsbeskrivelse... 3 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis... 3 Ny og utvidet skoledag... 4 Kartlegging og oppfølging... 5 Matematikk

Detaljer

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 18.2.2011

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 18.2.2011 Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 18.2.2011 Innhold Situasjonsbeskrivelse... 3 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis... 3 Ny og helhetlig skoledag... 4 Kartlegging og oppfølging... 5 Matematikk

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA HØSTEN 2011

TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA HØSTEN 2011 RINGSAKER KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA HØSTEN 2011 Sluttbehandles i: Kommunestyret Fordeling: * ArkivsakID.: JournalpostID.: Arkiv: Saksbehandler: 11/7969 12/2035 K2-B60 Arild

Detaljer

Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte informasjonsskriv 18.2.2011 Vedlegg 2

Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte informasjonsskriv 18.2.2011 Vedlegg 2 RINGSAKER KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN 2010/2011 Sluttbehandles i: Formannskapet Fordeling: * ArkivsakID.: JournalpostID.: Arkiv: Saksbehandler: 11/1219 11/5091 K1- Arild Lishagen Myhre DokumentNR:

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

ÅRSHJUL MOELV UNGDOMSSKOLE 2013-2014

ÅRSHJUL MOELV UNGDOMSSKOLE 2013-2014 ÅRSHJUL MOELV UNGDOMSSKOLE 2013-2014 TIDSPUNKT HVA HVEM ANSVARLIG AUGUST 12.08- Planlegging og lærere 16.08.13 19.08.13 Skolestart Alle Alle Uke 34 Info.brev nr.1 til foreldre Skoleleder Skoleleder 23.08.13

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN) OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Gruben barneskole Rana Kommune Rev. oktober 2015 Innledning Gruben barneskole er en 1 7-skole med 480 elever og rundt 55 ansatte med smått og stort. Skolen ligger

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE 2013-2015 VEDTATT AV VARDØ BYSTYRE 23.05.13 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE Grunnskolen i Vardø har siden 2008 hatt sin egen kvalitetsplan for

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-13570/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.05.2014 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE 2012 VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE INNLEDNING 2 KORT PRESENTASJON AV LØKENÅSEN SKOLE 2 VISJON OG PEDAGOGISK PLATTFORM 2 PEDAGOGISK INNHOLD OG ORGANISERING 3 STRATEGISK PLAN 4 SATSINGSOMRÅDE: MATEMATIKK 4

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

4.4 Undervisning (VO nr 30)

4.4 Undervisning (VO nr 30) 4.4 Undervisning (VO nr 30) 4.4.1 Innledning Undervisning omfatter grunnskole, pedagogisk-psykologisk tjeneste, voksenopplæring, skolefritidstilbud, leirskole, skolelokaler og skoleskyss. Virksomhetsområdet

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Vi skal bli flinke i matte!

Vi skal bli flinke i matte! VERDAL KOMMUNE i samarbeid med Verdal videregående skole Vi skal bli flinke i matte! TILTAKSPLAN FOR MATEMATIKKFAGET 2008-2010 Forord Denne tiltaksplanen er en oppfølging av den tidligere Strategisk satsingsplan

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017

STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017 Oslo kommune Utdanningsetaten Lindeberg skole STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017 Lindebergveien 33 1069 Oslo Tlf: 23 46 52 00 Faks: 22 30 12 11 E-post: Lindeberg@ude.oslo.kommune.no Hjemmeside:

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 1. Innledning Et samfunn i utvikling forventer at skolen skal bidra til at barn og unge utvikler kompetanse for å ta hånd om egne liv, mestre oppgaver alene og

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13 Kjeller skole Virksomhetsplan 2014 utkast pr 29.11.11 25.11.13 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014.

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. I tillegg er det laget en fullversjon med for de som ønsker å fordype

Detaljer

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-5913/2015 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 13.02.2015 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/15

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer