TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA HØSTEN 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA HØSTEN 2011"

Transkript

1 RINGSAKER KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA HØSTEN 2011 Sluttbehandles i: Kommunestyret Fordeling: * ArkivsakID.: JournalpostID.: Arkiv: Saksbehandler: 11/ /2035 K2-B60 Arild Lishagen Myhre DokumentNR: 2 Behandling: Dato: Saksnummer: Oppvekstkomiteen /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte - oversiktsdokument Vedlegg 2 Fakta: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. Regjeringen har gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden er det data fra Skoleporten som hovedsakelig benyttes. Det følger også av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Derfor bør andre indikatorer, i tillegg til de nasjonale, brukes for å øke læringsutbyttet i skolene. Skoleporten er Utdanningsdirektoratets nettjeneste der skoler, skoleeiere, foreldre, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. I tillegg til tertialrapportene og årsberetningen gjennomføres rapportering, jf. opplæringsloven 13-10, til kommunestyret på tilstanden i grunnskolen i Ringsaker to ganger i løpet av året.

2 Dette er valgt på bakgrunn av den omfattende mengden resultater som produseres gjennom et helt år. Den ene rapporten tar for seg resultater som foreligger innen mai/juni basert på eksamensresultater, grunnskolepoeng og resultater fra nasjonale kartleggingsprøver. Rapporten som presenteres her tar for seg resultater som foreligger innen september/oktober/november og omhandler elevresultater fra ulike kommunale kartleggingsprøver, nasjonale prøver, resultater fra elevundersøkelsen, talldata fra videregående skole, samt talldata om skolens elevtall, lærertetthet og lærerårsverk. Resultater og talldata som ligger til grunn for saksfremstillingen er samlet i dokumentet Resultater og talldata, jf. vedlegg 1. Dette dokumentet inneholder data fra følgende kartlegginger og rapporteringer: Kommunale kartleggingsprøver o STAS o Ordkjedetesten o M-prøven o Kartleggeren i regning o Kartleggeren i lesing o Kartleggeren i engelsk Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn Læringsmiljø o Trivsel o Mobbing på skolen o Faglig veiledning o Mestring o Faglig utfordring Antall elever, lærerårsverk og lærertetthet Overgang til videregående skole gjennomføringsgrad Kartlegging med STAS og Ordkjedetesten Elevene kartlegges med STAS på 4., 6. og 7. trinn og Ordkjedetesten på trinn. Disse prøvene måler hvor godt en elev avkoder i forhold til normeringen av prøven. Det er variasjoner i resultatene mellom de ulike skolene i Ringsaker kommune. Det er også variasjoner i resultater mellom ulike trinn internt på flere av skolene. Felles for resultatene på kommunenivå er at det på alle trinn er færre elever i Ringsaker kommune som har resultater under kritisk grense enn det som er normeringen. Det er også en større andel elever med høye resultater enn det normeringen av prøven tilsier. Dette er gjennomgående ved alle skolene og Ringsaker kommune presterer dermed over et normert landsgjennomsnitt i lesing på STAS og Ordkjedetesten. Kartlegging med Kartleggeren i lesing Elevene på 10. trinn kartlegges med Kartleggeren i lesing som er en digital prøve. Den måler elevenes funksjonsnivå innen rettskriving, ordforråd og leseferdighet. Resultatene på Kartleggeren i lesing varierer fra 105 % til 113 % mellom de ulike skolene. Normeringen på prøven er på 100 %, men et resultat mellom 80 % og 100 % er å regne som over kritisk grense. Resultatet i Ringsaker kommune er gjennomgående litt over normeringen, og ingen skoler er under normeringen. Ringsaker kommune presterer dermed litt over normeringen av

3 prøven på 10. trinn. For Kartleggeren i lesing var det også registrert en del tekniske feil i prøven og gjennomføringen. Det er likevel mulig å generere et gjennomsnitt for hver skole. Kartlegging med M-prøven Elevene kartlegges med M-prøven på 3., 4., 6. og 7. trinn. M-prøven omfatter regneferdighet, tallbehandling og anvendt matematikk. Det er store variasjoner i resultatene mellom de ulike skolene i Ringsaker kommune. Det er også store variasjoner i resultater mellom ulike trinn internt på flere av skolene. Flere skoler har gode resultater på enkelte trinn, og noen skoler har gjennomgående gode resultater. Med unntak av 3. trinn er det på alle trinn som er målt med M-prøven færre elever i Ringsaker kommune som har resultater under kritisk grense enn det som er normeringen. På 3. trinn er det 0,65 % flere elever under kritisk grense enn normeringen. Det er for alle trinn en stor andel elever med veldig høye resultater på prøvene. Prosentandelen elever som har høye resultater er større enn normeringen for prøven. Dette er gjennomgående og Ringsaker kommune presterer dermed over normeringen av prøven. Kartlegging med Kartleggeren i regning På 10. trinn er elevene kartlagt med Kartleggeren i regning som er en digital prøve. Prøven tester elevenes ferdigheter i alle delemner i fagplanen. Resultatene på Kartleggeren i regning varierer fra 94 % til 106 % mellom de ulike skolene. Normeringen på prøven er på 100 %, men et resultat mellom 80 % og 100 % er å regne som over kritisk grense. Resultatet i Ringsaker kommune er gjennomgående tett på normeringen og på flere av skolene over normeringen. Ringsaker kommune presterer dermed om lag likt med normeringen av prøven på 10. trinn. Kartlegging med Kartleggeren i engelsk Elevene på 6., 7., 9. og 10. trinn kartlegges med Kartleggeren i engelsk som er en digital prøve. Den måler elevenes funksjonsnivå innen rettskriving, ordforråd og leseferdighet. I inneværende skoleår la Kartleggeren om sin prøve i engelsk og holdt en ny normering. Dette førte til mye tekniske problemer og ikke minst mange feil i selve prøven. Dette har ført til at kun deler av kartleggingen har gyldighet nok til å kunne brukes. Et gjennomsnitt av resultatene er ikke mulig å aggregere og derfor er disse prøvene utelatt fra årets tilstandsrapport. De delene av prøveresultatet som er valid er i bruk på den enkelte skole. Kartlegging av ferdigheter i lesing, regning og engelsk gjennom nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing og regning ble gjennomført i september, oktober og november for alle elever på 5., 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver i engelsk ble gjennomført kun på 8. trinn, da gjennomføringen for 5. trinn ikke lyktes grunnet tekniske problemer. Dette gjelder for hele landet og ikke bare for Ringsaker kommune. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Resultatene fra prøvene vil også gi indikasjoner på den enkelte elevs ferdigheter i lesing, regning og lesing på engelsk som et grunnlag for videre oppfølging av den enkelte elev. Prøvene er bygd opp med en skala bestående av tre mestringsnivåer for elever på 5. trinn, mens skalaen for 8. og 9. trinn har fem mestringsnivåer. Nivå 1 er laveste nivå. Nasjonal prøve i lesing på engelsk:

4 Det er liten variasjon i resultatene mellom skolene. Gjennomsnittet for Ringsaker kommune på 8. trinn er 2,9 mot 3,0 i landsgjennomsnitt. En skole presterer likt med landsgjennomsnittet. Tre av skolene har fremgang fra forrige år og en skole har en nedgang. Prøvene er bygd opp med en skala bestående av fem mestringsnivåer. Nivå 1 er laveste nivå. Resultatene viser at det er for mange elever som ligger på mestringsnivå 1 og 2 sammenlignet med landsgjennomsnittet. Sammenlignet med tidligere år er det noe færre elever på nivå 1 og 2 inneværende skoleår. Det er et positivt resultat for Ringsaker kommune. Nasjonal prøve i lesing på norsk: Resultatet i lesing i norsk på 5. trinn viser en fremgang fra 1,9 i 2010 til 2,2 i Landsgjennomsnittet er på 2,0, likt som forrige år. Det er stor variasjon mellom skolene. Over tid er det også variasjon internt på skolene. Ti barneskoler har resultater over landsgjennomsnittet. På 8. trinn det en fremgang fra 3,0 i 2010 til 3,1 i Landsgjennomsnittet er på 3,1, likt som forrige år. På 9. trinn er resultatet i Ringsaker kommune på 3,2, mens landsgjennomsnittet er 3,5. På 8. trinn har en av skolene resultater over landsgjennomsnittet. På 9. trinn er alle skolene under landsgjennomsnittet. Variasjonen er ikke like stor mellom ungdomsskolene som på barneskolene. Når det gjelder mestringsnivåene, viser resultatene fra nasjonal prøve i lesing på 5. trinn at det er en stor andel elever på mestringsnivå 3 i forhold til nasjonalt gjennomsnitt. I tillegg er det få elever på mestringsnivå 1. Når det gjelder 8. trinn er det mange elever på mestringsnivå 2 og 3, mens det på 9. trinn er særlig mange elever på nivå 3 og få på nivå 5. Nasjonal prøve i regning: Resultatet i nasjonal prøve i regning på 5. trinn i Ringsaker kommune viser en fremgang fra 1,9 i 2010 til 2,2 i Landsgjennomsnittet er på 2,0 som forrige år. Det er stor variasjon mellom skolene på 5. trinn. Over tid er det også variasjon internt på skolene. Sju barneskoler har resultater over landsgjennomsnittet. På 8. trinn er det i Ringsaker kommune en fremgang i resultatene fra 2,9 i 2010 til 3,0 i Landsgjennomsnittet er på 3,1. For 9. trinn er resultatet i Ringsaker kommune på 3,2. Dette er en nedgang fra 3,4 i 2010 og 0,2 under landsgjennomsnittet. På 8. trinn har tre av ungdomsskolene resultater over landsgjennomsnittet, mens på 9. trinn er det en skole som er over landsgjennomsnittet. I regning er det større variasjon mellom ungdomsskolene enn i lesing. Variasjonen er likevel mindre enn mellom barneskolene. Når det gjelder mestringsnivåene, er det på 5. trinn svært mange elever på nivå 3. For 8. og 9. trinn er det mange elever på nivå 3 og få elever på nivå 4 og 5. Antall elever, lærerårsverk og lærertetthet Statistikken viser at lærertettheten i Ringsaker kommune på trinn er større enn sammenlignbare kommuner, Hedmark fylke og nasjonalt nivå, jf. vedlegg 1. På trinn er

5 lærertettheten større enn i sammenlignbare kommuner, men marginalt mindre enn Hedmark fylke og nasjonalt nivå.

6 Læringsmiljø Sammenlignet med landet, fylket og kommunegruppe 13 er Ringsaker kommune på høyde med eller bedre når det gjelder læringsmiljøet i skolene. Overgang til videregående skole gjennomføringsgrad Ringsaker kommune sender 98,4 % av elevene direkte fra ungdomskolen inn i videregående opplæring. Sammenlignet med Hedmark fylke og nasjonalt nivå er det en høy prosentandel. Når det gjelder andelen elever med bestått videregående opplæring etter 1. år, er det i Ringsaker kommune en jevn økning elever som består. Vurdering: Kartlegging med STAS og Ordkjedetesten Sammenlignet med foregående skoleår hvor resultatene også var positive, er det en positiv utvikling innen lesing som grunnleggende ferdighet blant elevene på trinn. Det er svært mange elever som har gode resultater på prøvene. Dette er gjennomgående bedre enn normeringen for prøvene. Tidlig innsats og program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn har vært satsingsområde i flere år og resultater fra satsingen begynner nå trolig å vise seg. Kartlegging med Kartleggeren i lesing Kartleggingen på 10. trinn danner et grunnlag for lærerne til å korrigere og tilpasse undervisningen frem mot avgangsprøvene for 10. trinn ved slutten av skoleåret. Kartleggingen i lesing viser at Ringsaker kommune i gjennomsnitt er litt over normeringen av prøven. Ungdomsskolene har hatt et økt fokus på lese- og læringsstrategier de siste årene, og arbeidet med systematisk observasjon av lesing på ungdomstrinnet gir resultater. Den tidlige innsatsen og satsingen på program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn vil likevel først om noen år nå fullt ut til ungdomsskolene. Kartlegging med M-prøven Det er gjennomgående svært mange elever som totalt sett har gode resultater på M-prøven inneværende skoleår. Som foregående skoleår er det likevel i de fire regningsartene at flest elever som har vansker. Det er derfor viktig å opprettholde fokuset på de grunnleggende ferdigheter i regning. Sammenlignet med forrige år er det likevel en fremgang når det gjelder andelen elever som har vansker med de fire regningsartene. Økte leseferdigheter, samt økt fokus på regneopplæringen er trolig en viktig årsak til forbedring i resultatene. Grunnleggende ferdigheter i matematikk, som de fire regningsarter og tallforståelse, er viktig å få på plass tidlig hos elevene. Den økte satsingen på regneopplæringen må opprettholdes, slik at det kan skapes jevne og stabilt gode resultater innen regning. Kartlegging med Kartleggeren i regning Resultatene fra kartlegging av regneferdigheter på 10. trinn er over normeringen av prøven. Kartleggingen skal prøve alle delemnene i faget, og selv om gjennomsnittet er over normeringen er det likevel delemner som skiller seg litt ut. I gjennomsnitt kan det se ut som at det er i de fire regningsartene og geometri elevene har størst vansker. Dette understreker behovet for tidlig innsats og en systematisk og god begynneropplæringen i regning.

7 Kartlegging av ferdigheter i lesing, regning og engelsk gjennom nasjonale prøver Nasjonal prøve i lesing på engelsk: Det ble gjennomført nasjonal prøve i engelsk kun på 8. trinn dette skoleåret. Resultatene på 8. trinn i Ringsaker kommune viser et jevnt og stabilt resultat. Selv om det er en positiv trend i resultatet viser det også nødvendigheten av å arbeide systematisk og langsiktig med engelsk i skolen slik at flest mulig kan heve sin kompetanse og oppnå et høyere mestringsnivå. Evnen til å beherske flere språk vil antagelig bli en av de viktigste kompetansene i fremtiden. Nasjonal prøve i lesing på norsk: Det er gjennomgående svært gode resultater på 5. trinn i Ringsaker kommune. Dette tolkes som et resultat av den langsiktige og systematiske lese- og skriveopplæringen på trinn som har pågått de fire siste årene. Ikke alle barneskolene har brukt program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn like lenge, men det er tydelig at effekten av systematikken viser seg i form av gode resultater. Utfordringen er å skape stabile og jevnt gode resultater, og det er derfor svært viktig å opprettholde fokuset på lesing som grunnleggende ferdighet, og ikke minst videreutvikle lese- og skriveopplæringen på alle trinn. Resultatene fra 8. trinn viser at Ringsaker kommune er likt med landsgjennomsnittet. På 9. trinn er det en nedgang fra forrige år og et resultat under landsgjennomsnittet. Resultater fra den systematiske begynneropplæringen vil først om noen år vise seg på nasjonale prøver på ungdomstrinnet. Derfor er det fremdeles svært viktig å opprettholde fokus på lese- og læringsstrategier også på ungdomstrinnet. Utviklingen fra 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011 har likevel vist en positiv fremgang. Sammenlignet med landsgjennomsnittet burde fremgangen likevel vært større. Nasjonal prøve i regning: Resultatet på 5. trinn i regning er, som for lesing, svært godt. Det er ikke i samme grad som lesing satset på en systematisk regneopplæring fra trinn. Det er imidlertid en stor sammenheng mellom gode resultater i lesing og regning. Elevenes økte leseferdigheter muliggjør en bedre forståelse av tekstoppgaver, symboler og grafiske fremstillinger innen matematikkfaget. Det er viktig å skape jevnt gode og stabile resultater i fremtiden. En systematisk regneopplæring på trinn er under utarbeidelse og vil være et ledd i videreutvikling av begynneropplæringen i regning. På 8. og 9. trinn ligger resultatene i regning litt under landsgjennomsnittet. Det er først om noen år at den systematiske begynneropplæringen vil vises på nasjonale prøver. Resultatene fra 8. og 9. trinn gir likevel et grunnlag for å tilpasse undervisningen, slik at elevene kan heve mestringsnivåene sine til avgangsprøvene på 10. trinn. Det kan synes som at det er flere elever som faller fra mestringsnivå 4 og 5 til nivå 3, enn det er elever som faller fra mestringsnivå 3 til nivå 1 og 2. Dette kan skyldes ulike årsaker, men motivasjon og fagets relevans til dagliglivet trekkes frem i forskning som viktige årsaksforhold til fallende resultater. Utviklingen fra 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011 i Ringsaker kommune er like god som landsgjennomsnittet, til tross for at 9. trinn er 0,2 under landsgjennomsnittet.

8 Antall elever og lærerårsverk og lærertetthet Læreren er den viktigste faktoren i skolen for at eleven skal lære best og mest mulig. I Ringsaker kommune er det vektlagt tidlig innsats og en særlig økt lærertetthet på trinn. Resultater fra kartleggingen viser at en stor prosentandel av elevene har svært gode resultater i forhold til normeringen i de ulike kartleggingsprøvene. Det er en lav prosentandel av elevene som har resultater under kritisk grense. Disse resultatene samsvarer godt med resultatene fra nasjonale prøver. Dette tyder på en sammenheng mellom økt lærertetthet på trinn, tidlig innsats og økt læringsutbytte. Læringsmiljø Et godt læringsmiljø er en nødvendighet for å øke læringsutbytte blant elevene. Resultatene fra elevundersøkelsen kan tyde på at det er sammenheng mellom faglig gode resultater og trivsel, eller at disse faktorene er avhengig av hverandre. De skolene som har gode resultater på de kommunale kartleggingsprøvene har også gode resultater på elevundersøkelsen. Ringsaker kommune jobber aktivt med kriminalitetsforebyggende arbeid gjennom SLT. Videre arbeides det med elevenes arbeidsmiljø gjennom skolenes planverk i arbeid mot mobbing og generelt holdningsarbeid, jf. kapittel 9a i opplæringsloven. Det kan tydes av resultatene at lærerne i Ringsaker kommune gir god faglig veiledning. Dette samsvarer med det økte fokuset som er på vurdering og veiledning generelt i skolen i Ringsaker kommune. God faglig veiledning samsvarer også med de gode faglige resultatene på kartleggingsprøvene. Overgang til videregående skole gjennomføringsgrad Det er i Ringsaker kommune svært stabile overgangstall til videregående skole. I 2010 begynte 98,4 % av elevene i ungdomsskolen direkte på videregående skole etter sommerferien. Dette forteller at ungdomsskolene gjør en god jobb med å motivere og forberede elevene til videregående skole. Mer interessant er det å se hvor mange av elevene som fullfører og består det første året på videregående skole. Av elevene fra Ringsaker kommune er det 82,8 % som skoleåret 2010/2011 bestod første år på videregående skole. Det er en statistikk som har en jevn positiv trend og utvikling. Likevel er det ca % elever fra Ringsaker kommune som ikke består første året på videregående skole. Tiltak Systematisk kartlegging og vurdering for læring: I 2011 er det videreført en betydelig innsats i fagene norsk, engelsk og matematikk med systematisk kartlegging og oppfølging av resultater. Resultatene fra kartleggingen er et viktig grunnlag for å kunne legge til rette for økt læringsutbytte for elevene i Ringsaker kommune. Alle resultater fra kartleggingsprøvene føres inn i en egen portal kalt VOKAL. Hver lærer får gjennom dette systemet tilgang til resultater på individnivå. Dette gir en god mulighet for skolene til å tilpasse opplæringen for alle elever, og for å kunne identifisere elever med behov for spesiell oppfølging. I tillegg gir kartleggingen informasjon om elevenes utvikling over tid. Rådmannen har tilgang til disse resultatene på skolenivå. Analyse av resultater gir kunnskap som kan brukes til å justere og korrigere tiltak for å legge best mulig til rette for økt læringsutbytte. I tillegg til de normerte kartleggingsprøvene inngår SOL (Systematisk

9 Observasjon av Lesing) og Alle Teller (Matematikk). Sistnevnte prøver er dynamiske og brukes ikke som styringsdata for skoleeier. De brukes av lærere i forhold til tilpasset opplæring og underveisvurdering av elevene. Samtlige prøver, samt andre gjøremål i løpet av et skoleår er systematisert i et årshjul som er felles for VO 30, jf. vedlegg 2. VOKAL gir skoleeier, skoleleder og lærer god innsikt i trinnenes ulike kartlegginger. Ikke minst gir VOKAL ungdomsskolene unik informasjon om hver enkelt elevs kompetanse fra barneskolene. Dette skaper stort fokus, trykk på læring og sikrer god overgang mellom barneskoler og ungdomsskoler. Tilgangen på individuelle resultater gir også bedre muligheter for å følge opp kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven som omhandler vurdering. Forskriften legger også føringer for dokumentasjon og ved bruk av VOKAL lettes dokumentasjonsarbeidet i skolen. Totalt kan dette gi lærere bedre og større innsikt i elevenes kompetanse. Kartleggingssystemet og de ulike kartleggingsverktøyene er derfor en viktig del av det totale vurderingsarbeidet og arbeidet med økt læringsutbytte i grunnskolen i Ringsaker. I forbindelse med kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven er det satt betydelig fokus på vurdering for læring og på å gi elevene konkrete tilbakemeldinger og råd om forbedring. Det legges stor vekt på vurdering som læringsfremmende aktivitet. Forskningsresultater viser at systematisk vurderingsarbeid er av stor betydning for økt læringsutbytte. Høsten 2011 er det igangsatt et prosjekt med fire skoler med fokus på vurdering for læring. Målgruppen er samtlige lærere, og prosjektet henter intern og ekstern faglig kompetanse. Prosjektet har en foreløpig varighet på 2 år. Det første året får skolene betydelig kompetanseheving og veiledning, for å kunne drive prosjektet selv det siste året. Det ble også i løpet av høsten 2011 søkt om midler til deltakelse i Utdanningsdirektoratets nasjonale satsing på vurdering for læring pulje 3. Ringsaker kommune har fått midler, og prosjektdeltakelsen starter opp i løpet av våren Prosjektet vil ledes av rådmannens stab og vil i første omgang ta for seg skoler i nordre del av Ringsaker kommune. Lese- og skriveopplæring: Alle barneskolene i Ringsaker kommune arbeider med Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn. Programmet er inspirert av arbeid i New Zealand og Australia og utvikles videre gjennom tre nettverk bestående av lærere, skoleledere, PPT og representanter fra rådmannens stab. Programmet er evaluert og formalisert gjennom et eget dokument som beskriver hvordan begynneropplæringen i lesing og skriving i grunnskolen i Ringsaker kommune skal drives. Dokumentet er distribuert til alle skoler, og er i bruk ved samtlige barneskoler. Skolene er tilført midler til styrking av materiell etter en strategisk plan som går over fire år, hvor de første skolene nå er inne i sitt fjerde år. Skolene er også tilført midler til styrking av skolebibliotek og læremidler utover dette. Digitale læremidler har vært spesielt prioritert innen lese- og skriveopplæringen. I 2010 ble det igangsatt et prosjekt innen veiledet lesing på trinn som en naturlig oppfølging av lese- og skriveprogrammet på trinn. Prosjektet er utvidet i antall skoler i 2011 og er tenkt videreført i Prosjektet ses i sammenheng med kartleggingsverktøyet SOL (Systematisk observasjon av lesing) som er en viktig del av den totale lese- og skriveopplæringen. Verktøyet gir en beskrivelse av elevenes leseferdighet i ti ulike nivåer,

10 samtidig som det gir lærerne beskrivelser av hva elevene trenger støtte til for å komme videre i leseutviklingen. Regneopplæringen: Resultatene i matematikk viser at det er behov for å øke satsingen på dette faget, særlig med fokus på de grunnleggende ferdigheter og fire regningsarter. I 2011 ble det igangsatt et prosjekt innen matematikk for tre barneskoler. Målgruppen for prosjektet er matematikklærere på mellomtrinnet. Prosjektet har en foreløpig varighet på 2 år, der involverte skoler får faglig bistand av veileder første året. Påfølgende skoleår utvides satsingen med nye skoler. Formålet er å bedre lærernes matematikkdidaktiske kompetanse, vurderingskompetanse og øke elevenes læringsutbytte. Verktøyene Alle Teller og M-prøver benyttes aktivt i dette arbeidet. Analyse av resultater og videre oppfølging på klasse- og elevnivå er sentralt i metodikken. Andre viktige fokusområder i prosjektet er elevens motivasjon, klassesamtalen og hva læreren bør se etter for å sikre at læring skjer. Det er videre ønskelig å utvikle et program for regneopplæring på trinn etter modell fra programmet for lese- og skriveopplæring på trinn. Dette arbeidet vil initieres i løpet av våren 2012 og vil involvere samtlige barneskoler i Ringsaker kommune. Det er også gjennom budsjett i 2011 innvilget kr til lærebøker og andre læremidler innen matematikkfaget på ungdomstrinnet. Engelsk: Innen engelskfaget har det vært fokusert på bruk av digitale verktøy. Dataprogrammet Gilbert er i bruk på flere barneskoler, og ungdomsskolene har fått tilgang på programmet In use. På ungdomsskolene er det i tillegg tilrettelagt et eget rom for språkopplæring med digitale verktøy. Strategier fra arbeidet med lese- og skriveopplæringen søkes overført til arbeidet med engelsk. Dette innebærer blant annet behov for nivådifferensierte bøker i engelsk. Videre oppfølging av disse tiltakene vil prioriteres skoleåret 2012/2013. Ny giv: Overgangsprosjektet har som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole. Tiltakene i prosjektet har som mål å øke elevenes motivasjon for, og evne til, å gjennomføre videregående opplæring. Det jobbes systematisk med å gi elever i målgruppen for prosjektet ekstra oppfølging siste del av 10. trinn og etter hvert i videregående opplæring. Oppfølgingen baseres på en avtale som inngås mellom elev, foresatte og skolen. Oppfølgingen har fokus på de grunnleggende ferdighetene regning, lesing og skriving. Det er tilsatt egen prosjektleder som koordinerer og følger opp arbeidet i kommunene og ved skolene i Hamarregionen. Oppfølging av skolene: Gjennom fagdag for skoleledelsen i VO 30 er det igangsatt arbeid med å sikre kvalitet i det systemiske arbeidet rundt kartlegging og resultatoppfølging av alle skoler i Ringsaker kommune. Arbeidet tar sikte på å skape større sammenheng mellom kunnskapen om læringsresultater og det daglige virke i hvert klasserom. Det faglige innholdet utvikles i samarbeid med eksternt kompetanse- og forskningsmiljø.

11 I tillegg videreføres de årlige dialogmøtene med hver enkelt skole. Disse møtene gjennomføres i løpet av januar og februar måned hvert år. Resultatene fra VOKAL og øvrige brukerundersøkelser og talldata fra skolene brukes som grunnlag i dialogmøter mellom skoleeier og skoleledelsen på hver enkelt enhet. Dialogmøtet ender i en avtale som skal følges opp både av skoleeier og skolen. Avtalen beskriver tiltak fra skolenivå og ned til elevnivå. Dialogmøtene gir skoleeier en unik mulighet til å følge utviklingen på den enkelte skole. Den enkelte skole får også tett oppfølging og bistand når det er behov. Dialogmøtene har hele tiden som mål å øke læringsutbyttet for den enkelte elev. I tillegg til dialogmøtene gjennomføres kretsvise dialogmøter hvert halvår, der tiltak for å øke Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Rådmannen i Ringsaker, den 16. februar 2012 Jørn Strand Anne Kari Thorsrud kommunalsjef Oppvekstkomiteen Enstemmig vedtak. Rådmannens innstilling tiltres. KOPP-003/12 Innstilling til formannskapet: Saken tas til orientering Formannskapet Enstemmig vedtak. Oppvekstkomiteens innstilling tiltres. FSK-055/12 Innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering.

12 Kommunestyret Enstemmig vedtak. Formannskapets innstilling tiltres. KST-033/12 Vedtak: Saken tas til orientering. læringsutbyttet drøftes og samordnes. Vedlegg 1. Resultater og talldata Innholdsfortegnelse: Resultater og talldata Kartlegging av elevenes ferdigheter med kommunale kartleggingsprøver Kartlegging av elevenes leseferdigheter med kommunale kartleggingsprøver STAS 4. trinn: STAS 6. trinn: STAS 7. trinn: Ordkjedetest 3. trinn: Ordkjedetest 4. trinn: Ordkjedetest 5. trinn: Ordkjedetest 6. trinn: Ordkjedetest 7. trinn: Ordkjedetest 8. trinn: Ordkjedetest 9. trinn: Ordkjedetest 10. trinn: Kartleggeren i lesing 10. trinn: M-prøven 3. trinn: M-prøven 4. trinn: M-prøven 6. trinn: M-prøven 7. trinn: Kartleggeren i regning 10. trinn: Kartlegging av elevenes ferdigheter med nasjonale prøver: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn: Nasjonale prøver i regning 5. trinn: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn: Nasjonale prøver i regning 8. trinn: Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn: Nasjonale prøver i lesing 9. trinn: Nasjonale prøver i regning 9. trinn: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011: Nasjonale prøver i regning 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, kommuner:... 27

13 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i lesing 9. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i regning 5. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i regning 8. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i regning 9. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 9. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i regning 5. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i regning 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i regning 9. trinn, mestringsnivå kommuner: Antall elever og lærerårsverk: Antall elever: Sum årsverk for undervisningspersonale: Lærertetthet: Læringsmiljø: Trivsel med lærerne: Mobbing på skolen: Faglig veiledning: Mestring: Faglig utfordring: Overgangstall til videregående skoler: Andel elever bestått etter 1. klasse videregående skole: Resultater og talldata Dette vedlegget presenterer i sin helhet resultater fra ulike kommunale kartleggingsprøver, nasjonale prøver, elevundersøkelsen og ulike talldata om skolene i Ringsaker kommune. Når det gjelder offentliggjøring av resultater følger Ringsaker kommune retningslinjer som er gitt for offentliggjøring av nasjonale prøver. Gjennomsnittsresultater kan offentliggjøres hvis gjennomsnittet er basert på mer enn 9 elever. Kartlegging av elevenes ferdigheter med kommunale kartleggingsprøver Alle kartleggingsprøvene er prøvd ut på et stort antall elever, og det er laget normer slik at en kan se hvordan resultatene for egne elever faller ut i forhold til et større antall elever på samme trinn. Lærerne får en oversikt på individnivå og på klasse/trinn-nivå og kan ut fra dette se om det er spesielle områder innen undervisningen som må vektlegges annerledes. Dette gjør det mulig for læreren, skolen og kommunen å jobbe systematisk med å øke elevenes læringsutbytte. Prøvene er også et hjelpemiddel for å kunne fange opp elever som har vansker, slik at undervisningen skal kunne tilpasses disse elevene bedre. Kartlegging av elevenes leseferdigheter med kommunale kartleggingsprøver Innen norsk er elevene på 4., 6. og 7. trinn kartlagt med kartleggingsprøven STAS. Elevene er også kartlagt med Ordkjedetesten på trinn. STAS står for Standardisert Test i Avkoding og Staving. Testen måler hvor godt et barn avkoder og staver i forhold til jevnaldrende, eldre og yngre barn. Ordkjedetesten kartlegger elevenes ferdigheter til å avkode ord. Resultatene fra STAS og Ordkjedetesten viser prosentandel elever over og under kritisk grense. Skolene har tilgang på detaljerte resultater fra begge prøver, både for skole, klasse og enkeltelever og benytter disse aktivt i læringsarbeidet.

14 På 10. trinn er elevene kartlagt med kartleggeren i lesing. Kartleggeren tester elevenes funksjonsnivå innen rettskriving, ordforråd og leseferdighet. Resultatene presenteres som et gjennomsnitt hvor normeringen er 100. Verdier innenfor er normalområdet. Skolene har tilgang på detaljerte resultater fra begge prøver, både for skole, klasse og enkeltelever og benytter disse aktivt i læringsarbeidet.

15 STAS 4. trinn: STAS 6. trinn: STAS 7. trinn:

16 Ordkjedetest 3. trinn: Ordkjedetest 4. trinn: Ordkjedetest 5. trinn:

17 Ordkjedetest 6. trinn: Ordkjedetest 7. trinn: Ordkjedetest 8. trinn:

18 Ordkjedetest 9. trinn: Ordkjedetest 10. trinn: Kartleggeren i lesing 10. trinn:

19 Kartlegging av elevenes regneferdigheter med kommunale kartleggingsprøver: Innen matematikk er elevene kartlagt med M-prøven på 3., 4., 6., og 7. trinn. Prøven omfatter regneferdighet, tallbehandling og anvendt matematikk. På 10. trinn er elevene kartlagt med Kartleggeren i regning. Prøven tester elevenes ferdigheter i alle delemner i fagplanen. Resultatene fra M-prøven viser prosentandel elever på prøveklasse 1-2, 3-7 og 8-9. Prøveklasse 1-2 representerer kritisk grense. Normeringen av prøven tilsier at 11 % av elevene er på prøveklasse 1 eller 2. For kartleggeren presenteres resultatet som et gjennomsnitt hvor normeringen er 100. Verdier innenfor er normalområdet. Skolene har tilgang på detaljerte resultater fra begge prøver, både for skole, klasse og enkeltelever og benytter disse aktivt i læringsarbeidet. M-prøven 3. trinn: M-prøven 4. trinn:

20 M-prøven 6. trinn: M-prøven 7. trinn:

21 Kartleggeren i regning 10. trinn:

22 Kartlegging av elevenes ferdigheter med nasjonale prøver: Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Resultatene fra prøvene vil også gi indikasjoner på den enkelte elevs ferdigheter i lesing, regning og lesing på engelsk som et grunnlag for videre oppfølging av den enkelte elev. Det er utarbeidet veiledningsmateriell for skolene for å støtte arbeidet med oppfølgingen av prøvene. Dette materiellet gir blant annet en innføring i hvordan skalaen kan forstås, og hvordan resultatene kan følges opp i elevgruppen og i lærerkollegiet. Prøvene er bygd opp med en skala bestående av tre mestringsnivåer for elever på 5. trinn, mens skalaen for 8. og 9. trinn har fem mestringsnivåer. Nivå 1 er laveste nivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i poengsum på prøvene. Til hvert nivå på skalaen følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til en typisk elev på nivået. Elevenes plassering på skalaen kan være utgangspunkt for tilbakemelding til elever og foresatte om resultatene på prøvene. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulik poengsum på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor ikke tolkes som en absolutt eller uttømmende beskrivelse av den enkelte elev, men som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette nivået på skalaen.

23 Nasjonale prøver i lesing 5. trinn: Nasjonale prøver i regning 5. trinn: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn:

24 Nasjonale prøver i regning 8. trinn:

25 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn: Nasjonale prøver i lesing 9. trinn:

26 Nasjonale prøver i regning 9. trinn: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011:

27 Nasjonale prøver i regning 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn, kommuner:

28 Nasjonale prøver i lesing 9. trinn, kommuner:

29 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i regning 5. trinn, kommuner:

30 Nasjonale prøver i regning 8. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i regning 9. trinn, kommuner:

31 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 9. trinn, mestringsnivå kommuner:

32 Nasjonale prøver i regning 5. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i regning 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i regning 9. trinn, mestringsnivå kommuner:

33

34 Antall elever og lærerårsverk: Antall elever: Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale: Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. Indikator og nøkkeltall 2004/ / / / / / /11 Antall elever Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Lærertetthet: Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og på Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. 2009/2010 Indikator og nøkkeltall Ringsaker Kommunegruppe 13 Hedmark fylke Nasjonalt Lærertetthet ,2 14,2 12,4 13,2 Lærertetthet , ,8 14,8 2010/2011 Indikator og nøkkeltall Ringsaker Kommunegruppe 13 Hedmark fylke Nasjonalt Lærertetthet ,4 14,2 12,5 13,2 Lærertetthet ,8 14,9

35 Læringsmiljø: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne: Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Ringsaker kommune 7. trinn: Ringsaker kommune 10. trinn:

36 Mobbing på skolen: Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Ringsaker kommune 7. trinn: Ringsaker kommune skoleeier 10. trinn:

37 Faglig veiledning: Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Ringsaker kommune 7. trinn: Ringsaker kommune 10. trinn:

38 Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Ringsaker kommune 7. trinn: Ringsaker kommune 10. trinn:

Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte informasjonsskriv 18.2.2011 Vedlegg 2

Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte informasjonsskriv 18.2.2011 Vedlegg 2 RINGSAKER KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN 2010/2011 Sluttbehandles i: Formannskapet Fordeling: * ArkivsakID.: JournalpostID.: Arkiv: Saksbehandler: 11/1219 11/5091 K1- Arild Lishagen Myhre DokumentNR:

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA VÅREN Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte Vedlegg 2

TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA VÅREN Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte Vedlegg 2 RINGSAKER KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA VÅREN 2011 Sluttbehandles i: Kommunestyret Fordeling: * ArkivsakID.: JournalpostID.: Arkiv: Saksbehandler: 11/7969 11/35897 K2-B60 Arild

Detaljer

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 6.2.2012

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 6.2.2012 Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 6.2.2012 Innhold Situasjonsbeskrivelse... 3 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis... 3 Ny og utvidet skoledag... 4 Kartlegging og oppfølging... 5 Matematikk

Detaljer

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 4.6.2013

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 4.6.2013 Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 4.6.2013 Innhold Situasjonsbeskrivelse... 3 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis... 4 Forsøk med utvidet skoledag og leksehjelp... 4 Kartlegging og oppfølging...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 18.2.2011

Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 18.2.2011 Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 18.2.2011 Innhold Situasjonsbeskrivelse... 3 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis... 3 Ny og helhetlig skoledag... 4 Kartlegging og oppfølging... 5 Matematikk

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet» Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det vises til dette

Detaljer

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

KVALITETSMELDING 2014

KVALITETSMELDING 2014 KVALITETSMELDING 2014 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 01.10.2014 Kommunestyret 30.10.2014 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2014/1075-9 RÅDMANNENS

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Møteinnkalling til Komite for oppvekst Møtedato: 19.10.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag SKOLENS DAG I BYSTYRET Torsdag 13.03.14 Skolens dag Kl. 16.00 - (maks)17.15 Innledning. Skolepolitiske målsettinger. Presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen. v/ Inger Bømark Lunde. Presentasjon

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013. Mål Nasjon Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2013 2012 2011 2013 Andel elever med enkeltvedtak 8,6

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: A20 Saksmappe: 2008/2791-0 Saksbehandler: Ivar Vereide Dato: 12.10.2015 Saksframlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Drift-

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 Byggingen av nye Solberg skole er godt i gang. Innflytting mars 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer