TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA HØSTEN 2011

Transkript

1 RINGSAKER KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA HØSTEN 2011 Sluttbehandles i: Kommunestyret Fordeling: * ArkivsakID.: JournalpostID.: Arkiv: Saksbehandler: 11/ /2035 K2-B60 Arild Lishagen Myhre DokumentNR: 2 Behandling: Dato: Saksnummer: Oppvekstkomiteen /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte - oversiktsdokument Vedlegg 2 Fakta: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. Regjeringen har gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden er det data fra Skoleporten som hovedsakelig benyttes. Det følger også av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Derfor bør andre indikatorer, i tillegg til de nasjonale, brukes for å øke læringsutbyttet i skolene. Skoleporten er Utdanningsdirektoratets nettjeneste der skoler, skoleeiere, foreldre, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. I tillegg til tertialrapportene og årsberetningen gjennomføres rapportering, jf. opplæringsloven 13-10, til kommunestyret på tilstanden i grunnskolen i Ringsaker to ganger i løpet av året.

2 Dette er valgt på bakgrunn av den omfattende mengden resultater som produseres gjennom et helt år. Den ene rapporten tar for seg resultater som foreligger innen mai/juni basert på eksamensresultater, grunnskolepoeng og resultater fra nasjonale kartleggingsprøver. Rapporten som presenteres her tar for seg resultater som foreligger innen september/oktober/november og omhandler elevresultater fra ulike kommunale kartleggingsprøver, nasjonale prøver, resultater fra elevundersøkelsen, talldata fra videregående skole, samt talldata om skolens elevtall, lærertetthet og lærerårsverk. Resultater og talldata som ligger til grunn for saksfremstillingen er samlet i dokumentet Resultater og talldata, jf. vedlegg 1. Dette dokumentet inneholder data fra følgende kartlegginger og rapporteringer: Kommunale kartleggingsprøver o STAS o Ordkjedetesten o M-prøven o Kartleggeren i regning o Kartleggeren i lesing o Kartleggeren i engelsk Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn Læringsmiljø o Trivsel o Mobbing på skolen o Faglig veiledning o Mestring o Faglig utfordring Antall elever, lærerårsverk og lærertetthet Overgang til videregående skole gjennomføringsgrad Kartlegging med STAS og Ordkjedetesten Elevene kartlegges med STAS på 4., 6. og 7. trinn og Ordkjedetesten på trinn. Disse prøvene måler hvor godt en elev avkoder i forhold til normeringen av prøven. Det er variasjoner i resultatene mellom de ulike skolene i Ringsaker kommune. Det er også variasjoner i resultater mellom ulike trinn internt på flere av skolene. Felles for resultatene på kommunenivå er at det på alle trinn er færre elever i Ringsaker kommune som har resultater under kritisk grense enn det som er normeringen. Det er også en større andel elever med høye resultater enn det normeringen av prøven tilsier. Dette er gjennomgående ved alle skolene og Ringsaker kommune presterer dermed over et normert landsgjennomsnitt i lesing på STAS og Ordkjedetesten. Kartlegging med Kartleggeren i lesing Elevene på 10. trinn kartlegges med Kartleggeren i lesing som er en digital prøve. Den måler elevenes funksjonsnivå innen rettskriving, ordforråd og leseferdighet. Resultatene på Kartleggeren i lesing varierer fra 105 % til 113 % mellom de ulike skolene. Normeringen på prøven er på 100 %, men et resultat mellom 80 % og 100 % er å regne som over kritisk grense. Resultatet i Ringsaker kommune er gjennomgående litt over normeringen, og ingen skoler er under normeringen. Ringsaker kommune presterer dermed litt over normeringen av

3 prøven på 10. trinn. For Kartleggeren i lesing var det også registrert en del tekniske feil i prøven og gjennomføringen. Det er likevel mulig å generere et gjennomsnitt for hver skole. Kartlegging med M-prøven Elevene kartlegges med M-prøven på 3., 4., 6. og 7. trinn. M-prøven omfatter regneferdighet, tallbehandling og anvendt matematikk. Det er store variasjoner i resultatene mellom de ulike skolene i Ringsaker kommune. Det er også store variasjoner i resultater mellom ulike trinn internt på flere av skolene. Flere skoler har gode resultater på enkelte trinn, og noen skoler har gjennomgående gode resultater. Med unntak av 3. trinn er det på alle trinn som er målt med M-prøven færre elever i Ringsaker kommune som har resultater under kritisk grense enn det som er normeringen. På 3. trinn er det 0,65 % flere elever under kritisk grense enn normeringen. Det er for alle trinn en stor andel elever med veldig høye resultater på prøvene. Prosentandelen elever som har høye resultater er større enn normeringen for prøven. Dette er gjennomgående og Ringsaker kommune presterer dermed over normeringen av prøven. Kartlegging med Kartleggeren i regning På 10. trinn er elevene kartlagt med Kartleggeren i regning som er en digital prøve. Prøven tester elevenes ferdigheter i alle delemner i fagplanen. Resultatene på Kartleggeren i regning varierer fra 94 % til 106 % mellom de ulike skolene. Normeringen på prøven er på 100 %, men et resultat mellom 80 % og 100 % er å regne som over kritisk grense. Resultatet i Ringsaker kommune er gjennomgående tett på normeringen og på flere av skolene over normeringen. Ringsaker kommune presterer dermed om lag likt med normeringen av prøven på 10. trinn. Kartlegging med Kartleggeren i engelsk Elevene på 6., 7., 9. og 10. trinn kartlegges med Kartleggeren i engelsk som er en digital prøve. Den måler elevenes funksjonsnivå innen rettskriving, ordforråd og leseferdighet. I inneværende skoleår la Kartleggeren om sin prøve i engelsk og holdt en ny normering. Dette førte til mye tekniske problemer og ikke minst mange feil i selve prøven. Dette har ført til at kun deler av kartleggingen har gyldighet nok til å kunne brukes. Et gjennomsnitt av resultatene er ikke mulig å aggregere og derfor er disse prøvene utelatt fra årets tilstandsrapport. De delene av prøveresultatet som er valid er i bruk på den enkelte skole. Kartlegging av ferdigheter i lesing, regning og engelsk gjennom nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing og regning ble gjennomført i september, oktober og november for alle elever på 5., 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver i engelsk ble gjennomført kun på 8. trinn, da gjennomføringen for 5. trinn ikke lyktes grunnet tekniske problemer. Dette gjelder for hele landet og ikke bare for Ringsaker kommune. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Resultatene fra prøvene vil også gi indikasjoner på den enkelte elevs ferdigheter i lesing, regning og lesing på engelsk som et grunnlag for videre oppfølging av den enkelte elev. Prøvene er bygd opp med en skala bestående av tre mestringsnivåer for elever på 5. trinn, mens skalaen for 8. og 9. trinn har fem mestringsnivåer. Nivå 1 er laveste nivå. Nasjonal prøve i lesing på engelsk:

4 Det er liten variasjon i resultatene mellom skolene. Gjennomsnittet for Ringsaker kommune på 8. trinn er 2,9 mot 3,0 i landsgjennomsnitt. En skole presterer likt med landsgjennomsnittet. Tre av skolene har fremgang fra forrige år og en skole har en nedgang. Prøvene er bygd opp med en skala bestående av fem mestringsnivåer. Nivå 1 er laveste nivå. Resultatene viser at det er for mange elever som ligger på mestringsnivå 1 og 2 sammenlignet med landsgjennomsnittet. Sammenlignet med tidligere år er det noe færre elever på nivå 1 og 2 inneværende skoleår. Det er et positivt resultat for Ringsaker kommune. Nasjonal prøve i lesing på norsk: Resultatet i lesing i norsk på 5. trinn viser en fremgang fra 1,9 i 2010 til 2,2 i Landsgjennomsnittet er på 2,0, likt som forrige år. Det er stor variasjon mellom skolene. Over tid er det også variasjon internt på skolene. Ti barneskoler har resultater over landsgjennomsnittet. På 8. trinn det en fremgang fra 3,0 i 2010 til 3,1 i Landsgjennomsnittet er på 3,1, likt som forrige år. På 9. trinn er resultatet i Ringsaker kommune på 3,2, mens landsgjennomsnittet er 3,5. På 8. trinn har en av skolene resultater over landsgjennomsnittet. På 9. trinn er alle skolene under landsgjennomsnittet. Variasjonen er ikke like stor mellom ungdomsskolene som på barneskolene. Når det gjelder mestringsnivåene, viser resultatene fra nasjonal prøve i lesing på 5. trinn at det er en stor andel elever på mestringsnivå 3 i forhold til nasjonalt gjennomsnitt. I tillegg er det få elever på mestringsnivå 1. Når det gjelder 8. trinn er det mange elever på mestringsnivå 2 og 3, mens det på 9. trinn er særlig mange elever på nivå 3 og få på nivå 5. Nasjonal prøve i regning: Resultatet i nasjonal prøve i regning på 5. trinn i Ringsaker kommune viser en fremgang fra 1,9 i 2010 til 2,2 i Landsgjennomsnittet er på 2,0 som forrige år. Det er stor variasjon mellom skolene på 5. trinn. Over tid er det også variasjon internt på skolene. Sju barneskoler har resultater over landsgjennomsnittet. På 8. trinn er det i Ringsaker kommune en fremgang i resultatene fra 2,9 i 2010 til 3,0 i Landsgjennomsnittet er på 3,1. For 9. trinn er resultatet i Ringsaker kommune på 3,2. Dette er en nedgang fra 3,4 i 2010 og 0,2 under landsgjennomsnittet. På 8. trinn har tre av ungdomsskolene resultater over landsgjennomsnittet, mens på 9. trinn er det en skole som er over landsgjennomsnittet. I regning er det større variasjon mellom ungdomsskolene enn i lesing. Variasjonen er likevel mindre enn mellom barneskolene. Når det gjelder mestringsnivåene, er det på 5. trinn svært mange elever på nivå 3. For 8. og 9. trinn er det mange elever på nivå 3 og få elever på nivå 4 og 5. Antall elever, lærerårsverk og lærertetthet Statistikken viser at lærertettheten i Ringsaker kommune på trinn er større enn sammenlignbare kommuner, Hedmark fylke og nasjonalt nivå, jf. vedlegg 1. På trinn er

5 lærertettheten større enn i sammenlignbare kommuner, men marginalt mindre enn Hedmark fylke og nasjonalt nivå.

6 Læringsmiljø Sammenlignet med landet, fylket og kommunegruppe 13 er Ringsaker kommune på høyde med eller bedre når det gjelder læringsmiljøet i skolene. Overgang til videregående skole gjennomføringsgrad Ringsaker kommune sender 98,4 % av elevene direkte fra ungdomskolen inn i videregående opplæring. Sammenlignet med Hedmark fylke og nasjonalt nivå er det en høy prosentandel. Når det gjelder andelen elever med bestått videregående opplæring etter 1. år, er det i Ringsaker kommune en jevn økning elever som består. Vurdering: Kartlegging med STAS og Ordkjedetesten Sammenlignet med foregående skoleår hvor resultatene også var positive, er det en positiv utvikling innen lesing som grunnleggende ferdighet blant elevene på trinn. Det er svært mange elever som har gode resultater på prøvene. Dette er gjennomgående bedre enn normeringen for prøvene. Tidlig innsats og program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn har vært satsingsområde i flere år og resultater fra satsingen begynner nå trolig å vise seg. Kartlegging med Kartleggeren i lesing Kartleggingen på 10. trinn danner et grunnlag for lærerne til å korrigere og tilpasse undervisningen frem mot avgangsprøvene for 10. trinn ved slutten av skoleåret. Kartleggingen i lesing viser at Ringsaker kommune i gjennomsnitt er litt over normeringen av prøven. Ungdomsskolene har hatt et økt fokus på lese- og læringsstrategier de siste årene, og arbeidet med systematisk observasjon av lesing på ungdomstrinnet gir resultater. Den tidlige innsatsen og satsingen på program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn vil likevel først om noen år nå fullt ut til ungdomsskolene. Kartlegging med M-prøven Det er gjennomgående svært mange elever som totalt sett har gode resultater på M-prøven inneværende skoleår. Som foregående skoleår er det likevel i de fire regningsartene at flest elever som har vansker. Det er derfor viktig å opprettholde fokuset på de grunnleggende ferdigheter i regning. Sammenlignet med forrige år er det likevel en fremgang når det gjelder andelen elever som har vansker med de fire regningsartene. Økte leseferdigheter, samt økt fokus på regneopplæringen er trolig en viktig årsak til forbedring i resultatene. Grunnleggende ferdigheter i matematikk, som de fire regningsarter og tallforståelse, er viktig å få på plass tidlig hos elevene. Den økte satsingen på regneopplæringen må opprettholdes, slik at det kan skapes jevne og stabilt gode resultater innen regning. Kartlegging med Kartleggeren i regning Resultatene fra kartlegging av regneferdigheter på 10. trinn er over normeringen av prøven. Kartleggingen skal prøve alle delemnene i faget, og selv om gjennomsnittet er over normeringen er det likevel delemner som skiller seg litt ut. I gjennomsnitt kan det se ut som at det er i de fire regningsartene og geometri elevene har størst vansker. Dette understreker behovet for tidlig innsats og en systematisk og god begynneropplæringen i regning.

7 Kartlegging av ferdigheter i lesing, regning og engelsk gjennom nasjonale prøver Nasjonal prøve i lesing på engelsk: Det ble gjennomført nasjonal prøve i engelsk kun på 8. trinn dette skoleåret. Resultatene på 8. trinn i Ringsaker kommune viser et jevnt og stabilt resultat. Selv om det er en positiv trend i resultatet viser det også nødvendigheten av å arbeide systematisk og langsiktig med engelsk i skolen slik at flest mulig kan heve sin kompetanse og oppnå et høyere mestringsnivå. Evnen til å beherske flere språk vil antagelig bli en av de viktigste kompetansene i fremtiden. Nasjonal prøve i lesing på norsk: Det er gjennomgående svært gode resultater på 5. trinn i Ringsaker kommune. Dette tolkes som et resultat av den langsiktige og systematiske lese- og skriveopplæringen på trinn som har pågått de fire siste årene. Ikke alle barneskolene har brukt program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn like lenge, men det er tydelig at effekten av systematikken viser seg i form av gode resultater. Utfordringen er å skape stabile og jevnt gode resultater, og det er derfor svært viktig å opprettholde fokuset på lesing som grunnleggende ferdighet, og ikke minst videreutvikle lese- og skriveopplæringen på alle trinn. Resultatene fra 8. trinn viser at Ringsaker kommune er likt med landsgjennomsnittet. På 9. trinn er det en nedgang fra forrige år og et resultat under landsgjennomsnittet. Resultater fra den systematiske begynneropplæringen vil først om noen år vise seg på nasjonale prøver på ungdomstrinnet. Derfor er det fremdeles svært viktig å opprettholde fokus på lese- og læringsstrategier også på ungdomstrinnet. Utviklingen fra 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011 har likevel vist en positiv fremgang. Sammenlignet med landsgjennomsnittet burde fremgangen likevel vært større. Nasjonal prøve i regning: Resultatet på 5. trinn i regning er, som for lesing, svært godt. Det er ikke i samme grad som lesing satset på en systematisk regneopplæring fra trinn. Det er imidlertid en stor sammenheng mellom gode resultater i lesing og regning. Elevenes økte leseferdigheter muliggjør en bedre forståelse av tekstoppgaver, symboler og grafiske fremstillinger innen matematikkfaget. Det er viktig å skape jevnt gode og stabile resultater i fremtiden. En systematisk regneopplæring på trinn er under utarbeidelse og vil være et ledd i videreutvikling av begynneropplæringen i regning. På 8. og 9. trinn ligger resultatene i regning litt under landsgjennomsnittet. Det er først om noen år at den systematiske begynneropplæringen vil vises på nasjonale prøver. Resultatene fra 8. og 9. trinn gir likevel et grunnlag for å tilpasse undervisningen, slik at elevene kan heve mestringsnivåene sine til avgangsprøvene på 10. trinn. Det kan synes som at det er flere elever som faller fra mestringsnivå 4 og 5 til nivå 3, enn det er elever som faller fra mestringsnivå 3 til nivå 1 og 2. Dette kan skyldes ulike årsaker, men motivasjon og fagets relevans til dagliglivet trekkes frem i forskning som viktige årsaksforhold til fallende resultater. Utviklingen fra 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011 i Ringsaker kommune er like god som landsgjennomsnittet, til tross for at 9. trinn er 0,2 under landsgjennomsnittet.

8 Antall elever og lærerårsverk og lærertetthet Læreren er den viktigste faktoren i skolen for at eleven skal lære best og mest mulig. I Ringsaker kommune er det vektlagt tidlig innsats og en særlig økt lærertetthet på trinn. Resultater fra kartleggingen viser at en stor prosentandel av elevene har svært gode resultater i forhold til normeringen i de ulike kartleggingsprøvene. Det er en lav prosentandel av elevene som har resultater under kritisk grense. Disse resultatene samsvarer godt med resultatene fra nasjonale prøver. Dette tyder på en sammenheng mellom økt lærertetthet på trinn, tidlig innsats og økt læringsutbytte. Læringsmiljø Et godt læringsmiljø er en nødvendighet for å øke læringsutbytte blant elevene. Resultatene fra elevundersøkelsen kan tyde på at det er sammenheng mellom faglig gode resultater og trivsel, eller at disse faktorene er avhengig av hverandre. De skolene som har gode resultater på de kommunale kartleggingsprøvene har også gode resultater på elevundersøkelsen. Ringsaker kommune jobber aktivt med kriminalitetsforebyggende arbeid gjennom SLT. Videre arbeides det med elevenes arbeidsmiljø gjennom skolenes planverk i arbeid mot mobbing og generelt holdningsarbeid, jf. kapittel 9a i opplæringsloven. Det kan tydes av resultatene at lærerne i Ringsaker kommune gir god faglig veiledning. Dette samsvarer med det økte fokuset som er på vurdering og veiledning generelt i skolen i Ringsaker kommune. God faglig veiledning samsvarer også med de gode faglige resultatene på kartleggingsprøvene. Overgang til videregående skole gjennomføringsgrad Det er i Ringsaker kommune svært stabile overgangstall til videregående skole. I 2010 begynte 98,4 % av elevene i ungdomsskolen direkte på videregående skole etter sommerferien. Dette forteller at ungdomsskolene gjør en god jobb med å motivere og forberede elevene til videregående skole. Mer interessant er det å se hvor mange av elevene som fullfører og består det første året på videregående skole. Av elevene fra Ringsaker kommune er det 82,8 % som skoleåret 2010/2011 bestod første år på videregående skole. Det er en statistikk som har en jevn positiv trend og utvikling. Likevel er det ca % elever fra Ringsaker kommune som ikke består første året på videregående skole. Tiltak Systematisk kartlegging og vurdering for læring: I 2011 er det videreført en betydelig innsats i fagene norsk, engelsk og matematikk med systematisk kartlegging og oppfølging av resultater. Resultatene fra kartleggingen er et viktig grunnlag for å kunne legge til rette for økt læringsutbytte for elevene i Ringsaker kommune. Alle resultater fra kartleggingsprøvene føres inn i en egen portal kalt VOKAL. Hver lærer får gjennom dette systemet tilgang til resultater på individnivå. Dette gir en god mulighet for skolene til å tilpasse opplæringen for alle elever, og for å kunne identifisere elever med behov for spesiell oppfølging. I tillegg gir kartleggingen informasjon om elevenes utvikling over tid. Rådmannen har tilgang til disse resultatene på skolenivå. Analyse av resultater gir kunnskap som kan brukes til å justere og korrigere tiltak for å legge best mulig til rette for økt læringsutbytte. I tillegg til de normerte kartleggingsprøvene inngår SOL (Systematisk

9 Observasjon av Lesing) og Alle Teller (Matematikk). Sistnevnte prøver er dynamiske og brukes ikke som styringsdata for skoleeier. De brukes av lærere i forhold til tilpasset opplæring og underveisvurdering av elevene. Samtlige prøver, samt andre gjøremål i løpet av et skoleår er systematisert i et årshjul som er felles for VO 30, jf. vedlegg 2. VOKAL gir skoleeier, skoleleder og lærer god innsikt i trinnenes ulike kartlegginger. Ikke minst gir VOKAL ungdomsskolene unik informasjon om hver enkelt elevs kompetanse fra barneskolene. Dette skaper stort fokus, trykk på læring og sikrer god overgang mellom barneskoler og ungdomsskoler. Tilgangen på individuelle resultater gir også bedre muligheter for å følge opp kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven som omhandler vurdering. Forskriften legger også føringer for dokumentasjon og ved bruk av VOKAL lettes dokumentasjonsarbeidet i skolen. Totalt kan dette gi lærere bedre og større innsikt i elevenes kompetanse. Kartleggingssystemet og de ulike kartleggingsverktøyene er derfor en viktig del av det totale vurderingsarbeidet og arbeidet med økt læringsutbytte i grunnskolen i Ringsaker. I forbindelse med kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven er det satt betydelig fokus på vurdering for læring og på å gi elevene konkrete tilbakemeldinger og råd om forbedring. Det legges stor vekt på vurdering som læringsfremmende aktivitet. Forskningsresultater viser at systematisk vurderingsarbeid er av stor betydning for økt læringsutbytte. Høsten 2011 er det igangsatt et prosjekt med fire skoler med fokus på vurdering for læring. Målgruppen er samtlige lærere, og prosjektet henter intern og ekstern faglig kompetanse. Prosjektet har en foreløpig varighet på 2 år. Det første året får skolene betydelig kompetanseheving og veiledning, for å kunne drive prosjektet selv det siste året. Det ble også i løpet av høsten 2011 søkt om midler til deltakelse i Utdanningsdirektoratets nasjonale satsing på vurdering for læring pulje 3. Ringsaker kommune har fått midler, og prosjektdeltakelsen starter opp i løpet av våren Prosjektet vil ledes av rådmannens stab og vil i første omgang ta for seg skoler i nordre del av Ringsaker kommune. Lese- og skriveopplæring: Alle barneskolene i Ringsaker kommune arbeider med Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn. Programmet er inspirert av arbeid i New Zealand og Australia og utvikles videre gjennom tre nettverk bestående av lærere, skoleledere, PPT og representanter fra rådmannens stab. Programmet er evaluert og formalisert gjennom et eget dokument som beskriver hvordan begynneropplæringen i lesing og skriving i grunnskolen i Ringsaker kommune skal drives. Dokumentet er distribuert til alle skoler, og er i bruk ved samtlige barneskoler. Skolene er tilført midler til styrking av materiell etter en strategisk plan som går over fire år, hvor de første skolene nå er inne i sitt fjerde år. Skolene er også tilført midler til styrking av skolebibliotek og læremidler utover dette. Digitale læremidler har vært spesielt prioritert innen lese- og skriveopplæringen. I 2010 ble det igangsatt et prosjekt innen veiledet lesing på trinn som en naturlig oppfølging av lese- og skriveprogrammet på trinn. Prosjektet er utvidet i antall skoler i 2011 og er tenkt videreført i Prosjektet ses i sammenheng med kartleggingsverktøyet SOL (Systematisk observasjon av lesing) som er en viktig del av den totale lese- og skriveopplæringen. Verktøyet gir en beskrivelse av elevenes leseferdighet i ti ulike nivåer,

10 samtidig som det gir lærerne beskrivelser av hva elevene trenger støtte til for å komme videre i leseutviklingen. Regneopplæringen: Resultatene i matematikk viser at det er behov for å øke satsingen på dette faget, særlig med fokus på de grunnleggende ferdigheter og fire regningsarter. I 2011 ble det igangsatt et prosjekt innen matematikk for tre barneskoler. Målgruppen for prosjektet er matematikklærere på mellomtrinnet. Prosjektet har en foreløpig varighet på 2 år, der involverte skoler får faglig bistand av veileder første året. Påfølgende skoleår utvides satsingen med nye skoler. Formålet er å bedre lærernes matematikkdidaktiske kompetanse, vurderingskompetanse og øke elevenes læringsutbytte. Verktøyene Alle Teller og M-prøver benyttes aktivt i dette arbeidet. Analyse av resultater og videre oppfølging på klasse- og elevnivå er sentralt i metodikken. Andre viktige fokusområder i prosjektet er elevens motivasjon, klassesamtalen og hva læreren bør se etter for å sikre at læring skjer. Det er videre ønskelig å utvikle et program for regneopplæring på trinn etter modell fra programmet for lese- og skriveopplæring på trinn. Dette arbeidet vil initieres i løpet av våren 2012 og vil involvere samtlige barneskoler i Ringsaker kommune. Det er også gjennom budsjett i 2011 innvilget kr til lærebøker og andre læremidler innen matematikkfaget på ungdomstrinnet. Engelsk: Innen engelskfaget har det vært fokusert på bruk av digitale verktøy. Dataprogrammet Gilbert er i bruk på flere barneskoler, og ungdomsskolene har fått tilgang på programmet In use. På ungdomsskolene er det i tillegg tilrettelagt et eget rom for språkopplæring med digitale verktøy. Strategier fra arbeidet med lese- og skriveopplæringen søkes overført til arbeidet med engelsk. Dette innebærer blant annet behov for nivådifferensierte bøker i engelsk. Videre oppfølging av disse tiltakene vil prioriteres skoleåret 2012/2013. Ny giv: Overgangsprosjektet har som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole. Tiltakene i prosjektet har som mål å øke elevenes motivasjon for, og evne til, å gjennomføre videregående opplæring. Det jobbes systematisk med å gi elever i målgruppen for prosjektet ekstra oppfølging siste del av 10. trinn og etter hvert i videregående opplæring. Oppfølgingen baseres på en avtale som inngås mellom elev, foresatte og skolen. Oppfølgingen har fokus på de grunnleggende ferdighetene regning, lesing og skriving. Det er tilsatt egen prosjektleder som koordinerer og følger opp arbeidet i kommunene og ved skolene i Hamarregionen. Oppfølging av skolene: Gjennom fagdag for skoleledelsen i VO 30 er det igangsatt arbeid med å sikre kvalitet i det systemiske arbeidet rundt kartlegging og resultatoppfølging av alle skoler i Ringsaker kommune. Arbeidet tar sikte på å skape større sammenheng mellom kunnskapen om læringsresultater og det daglige virke i hvert klasserom. Det faglige innholdet utvikles i samarbeid med eksternt kompetanse- og forskningsmiljø.

11 I tillegg videreføres de årlige dialogmøtene med hver enkelt skole. Disse møtene gjennomføres i løpet av januar og februar måned hvert år. Resultatene fra VOKAL og øvrige brukerundersøkelser og talldata fra skolene brukes som grunnlag i dialogmøter mellom skoleeier og skoleledelsen på hver enkelt enhet. Dialogmøtet ender i en avtale som skal følges opp både av skoleeier og skolen. Avtalen beskriver tiltak fra skolenivå og ned til elevnivå. Dialogmøtene gir skoleeier en unik mulighet til å følge utviklingen på den enkelte skole. Den enkelte skole får også tett oppfølging og bistand når det er behov. Dialogmøtene har hele tiden som mål å øke læringsutbyttet for den enkelte elev. I tillegg til dialogmøtene gjennomføres kretsvise dialogmøter hvert halvår, der tiltak for å øke Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Rådmannen i Ringsaker, den 16. februar 2012 Jørn Strand Anne Kari Thorsrud kommunalsjef Oppvekstkomiteen Enstemmig vedtak. Rådmannens innstilling tiltres. KOPP-003/12 Innstilling til formannskapet: Saken tas til orientering Formannskapet Enstemmig vedtak. Oppvekstkomiteens innstilling tiltres. FSK-055/12 Innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering.

12 Kommunestyret Enstemmig vedtak. Formannskapets innstilling tiltres. KST-033/12 Vedtak: Saken tas til orientering. læringsutbyttet drøftes og samordnes. Vedlegg 1. Resultater og talldata Innholdsfortegnelse: Resultater og talldata Kartlegging av elevenes ferdigheter med kommunale kartleggingsprøver Kartlegging av elevenes leseferdigheter med kommunale kartleggingsprøver STAS 4. trinn: STAS 6. trinn: STAS 7. trinn: Ordkjedetest 3. trinn: Ordkjedetest 4. trinn: Ordkjedetest 5. trinn: Ordkjedetest 6. trinn: Ordkjedetest 7. trinn: Ordkjedetest 8. trinn: Ordkjedetest 9. trinn: Ordkjedetest 10. trinn: Kartleggeren i lesing 10. trinn: M-prøven 3. trinn: M-prøven 4. trinn: M-prøven 6. trinn: M-prøven 7. trinn: Kartleggeren i regning 10. trinn: Kartlegging av elevenes ferdigheter med nasjonale prøver: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn: Nasjonale prøver i regning 5. trinn: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn: Nasjonale prøver i regning 8. trinn: Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn: Nasjonale prøver i lesing 9. trinn: Nasjonale prøver i regning 9. trinn: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011: Nasjonale prøver i regning 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, kommuner:... 27

13 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i lesing 9. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i regning 5. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i regning 8. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i regning 9. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 9. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i regning 5. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i regning 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i regning 9. trinn, mestringsnivå kommuner: Antall elever og lærerårsverk: Antall elever: Sum årsverk for undervisningspersonale: Lærertetthet: Læringsmiljø: Trivsel med lærerne: Mobbing på skolen: Faglig veiledning: Mestring: Faglig utfordring: Overgangstall til videregående skoler: Andel elever bestått etter 1. klasse videregående skole: Resultater og talldata Dette vedlegget presenterer i sin helhet resultater fra ulike kommunale kartleggingsprøver, nasjonale prøver, elevundersøkelsen og ulike talldata om skolene i Ringsaker kommune. Når det gjelder offentliggjøring av resultater følger Ringsaker kommune retningslinjer som er gitt for offentliggjøring av nasjonale prøver. Gjennomsnittsresultater kan offentliggjøres hvis gjennomsnittet er basert på mer enn 9 elever. Kartlegging av elevenes ferdigheter med kommunale kartleggingsprøver Alle kartleggingsprøvene er prøvd ut på et stort antall elever, og det er laget normer slik at en kan se hvordan resultatene for egne elever faller ut i forhold til et større antall elever på samme trinn. Lærerne får en oversikt på individnivå og på klasse/trinn-nivå og kan ut fra dette se om det er spesielle områder innen undervisningen som må vektlegges annerledes. Dette gjør det mulig for læreren, skolen og kommunen å jobbe systematisk med å øke elevenes læringsutbytte. Prøvene er også et hjelpemiddel for å kunne fange opp elever som har vansker, slik at undervisningen skal kunne tilpasses disse elevene bedre. Kartlegging av elevenes leseferdigheter med kommunale kartleggingsprøver Innen norsk er elevene på 4., 6. og 7. trinn kartlagt med kartleggingsprøven STAS. Elevene er også kartlagt med Ordkjedetesten på trinn. STAS står for Standardisert Test i Avkoding og Staving. Testen måler hvor godt et barn avkoder og staver i forhold til jevnaldrende, eldre og yngre barn. Ordkjedetesten kartlegger elevenes ferdigheter til å avkode ord. Resultatene fra STAS og Ordkjedetesten viser prosentandel elever over og under kritisk grense. Skolene har tilgang på detaljerte resultater fra begge prøver, både for skole, klasse og enkeltelever og benytter disse aktivt i læringsarbeidet.

14 På 10. trinn er elevene kartlagt med kartleggeren i lesing. Kartleggeren tester elevenes funksjonsnivå innen rettskriving, ordforråd og leseferdighet. Resultatene presenteres som et gjennomsnitt hvor normeringen er 100. Verdier innenfor er normalområdet. Skolene har tilgang på detaljerte resultater fra begge prøver, både for skole, klasse og enkeltelever og benytter disse aktivt i læringsarbeidet.

15 STAS 4. trinn: STAS 6. trinn: STAS 7. trinn:

16 Ordkjedetest 3. trinn: Ordkjedetest 4. trinn: Ordkjedetest 5. trinn:

17 Ordkjedetest 6. trinn: Ordkjedetest 7. trinn: Ordkjedetest 8. trinn:

18 Ordkjedetest 9. trinn: Ordkjedetest 10. trinn: Kartleggeren i lesing 10. trinn:

19 Kartlegging av elevenes regneferdigheter med kommunale kartleggingsprøver: Innen matematikk er elevene kartlagt med M-prøven på 3., 4., 6., og 7. trinn. Prøven omfatter regneferdighet, tallbehandling og anvendt matematikk. På 10. trinn er elevene kartlagt med Kartleggeren i regning. Prøven tester elevenes ferdigheter i alle delemner i fagplanen. Resultatene fra M-prøven viser prosentandel elever på prøveklasse 1-2, 3-7 og 8-9. Prøveklasse 1-2 representerer kritisk grense. Normeringen av prøven tilsier at 11 % av elevene er på prøveklasse 1 eller 2. For kartleggeren presenteres resultatet som et gjennomsnitt hvor normeringen er 100. Verdier innenfor er normalområdet. Skolene har tilgang på detaljerte resultater fra begge prøver, både for skole, klasse og enkeltelever og benytter disse aktivt i læringsarbeidet. M-prøven 3. trinn: M-prøven 4. trinn:

20 M-prøven 6. trinn: M-prøven 7. trinn:

21 Kartleggeren i regning 10. trinn:

22 Kartlegging av elevenes ferdigheter med nasjonale prøver: Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Resultatene fra prøvene vil også gi indikasjoner på den enkelte elevs ferdigheter i lesing, regning og lesing på engelsk som et grunnlag for videre oppfølging av den enkelte elev. Det er utarbeidet veiledningsmateriell for skolene for å støtte arbeidet med oppfølgingen av prøvene. Dette materiellet gir blant annet en innføring i hvordan skalaen kan forstås, og hvordan resultatene kan følges opp i elevgruppen og i lærerkollegiet. Prøvene er bygd opp med en skala bestående av tre mestringsnivåer for elever på 5. trinn, mens skalaen for 8. og 9. trinn har fem mestringsnivåer. Nivå 1 er laveste nivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i poengsum på prøvene. Til hvert nivå på skalaen følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til en typisk elev på nivået. Elevenes plassering på skalaen kan være utgangspunkt for tilbakemelding til elever og foresatte om resultatene på prøvene. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulik poengsum på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor ikke tolkes som en absolutt eller uttømmende beskrivelse av den enkelte elev, men som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette nivået på skalaen.

23 Nasjonale prøver i lesing 5. trinn: Nasjonale prøver i regning 5. trinn: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn:

24 Nasjonale prøver i regning 8. trinn:

25 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn: Nasjonale prøver i lesing 9. trinn:

26 Nasjonale prøver i regning 9. trinn: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011:

27 Nasjonale prøver i regning 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn, kommuner:

28 Nasjonale prøver i lesing 9. trinn, kommuner:

29 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i regning 5. trinn, kommuner:

30 Nasjonale prøver i regning 8. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i regning 9. trinn, kommuner:

31 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 9. trinn, mestringsnivå kommuner:

32 Nasjonale prøver i regning 5. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i regning 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i regning 9. trinn, mestringsnivå kommuner:

33

34 Antall elever og lærerårsverk: Antall elever: Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale: Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. Indikator og nøkkeltall 2004/ / / / / / /11 Antall elever Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Lærertetthet: Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og på Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. 2009/2010 Indikator og nøkkeltall Ringsaker Kommunegruppe 13 Hedmark fylke Nasjonalt Lærertetthet ,2 14,2 12,4 13,2 Lærertetthet , ,8 14,8 2010/2011 Indikator og nøkkeltall Ringsaker Kommunegruppe 13 Hedmark fylke Nasjonalt Lærertetthet ,4 14,2 12,5 13,2 Lærertetthet ,8 14,9

35 Læringsmiljø: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne: Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Ringsaker kommune 7. trinn: Ringsaker kommune 10. trinn:

36 Mobbing på skolen: Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Ringsaker kommune 7. trinn: Ringsaker kommune skoleeier 10. trinn:

37 Faglig veiledning: Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Ringsaker kommune 7. trinn: Ringsaker kommune 10. trinn:

38 Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Ringsaker kommune 7. trinn: Ringsaker kommune 10. trinn: