Kongsvinger kommune. Budsjett Økonomiplan Rådmannens utkast

Transkript

1 Kongsvinger kommune Budsjett 2014 Økonomiplan Rådmannens utkast

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens innledning... 5 Overordnet styringskort for Kongsvinger kommune Mål, strategier og tiltak/satsninger i økonomiplanen Organisasjon og medarbeidere...19 Nøkkeltall pr 10. oktober...19 Målkort Delmål, strategier og tiltak...20 Administrativ organisering Tjenesteområdene Tjenesteområde SAMFUNN Status og utfordringer Målkort for tjenesteområde Nøkkeltall Budsjettrammer Tjenesteområde OPPVEKST Status og utfordringer Målkort Nøkkeltall Budsjettrammer Tjenesteområde HELSE- OG OMSORG Status og utfordringer Målkort

4 4.3.3 Nøkkeltall Budsjettrammer Administrasjon og støttetjenester Status og utfordringer Nøkkeltall Budsjettrammer Overføringer Budsjettrammer Budsjett Økonomiplan Økonomiske rammer og forutsetninger Driftsbudsjett Balanse Hovedoversikt drift Budsjett 2014 økonomiplan Investeringer...68 Vedlegg: Kostra-tall pr. tjenesteområde

5 1. Rådmannens innledning Kongsvinger med sin unike beliggenhet har et stort ubenyttet utviklingspotensial. Det er opp til alle oss som bor og arbeider her å utnytte dette til det beste for de neste generasjoner av Kongsvingerborgere. Kongsvingers utvikling vil være avhengig av kompaniskap og innovasjon. Kongsvinger har netto overskudd av arbeidsplasser og ligger tett på det raskest voksende arbeidsmarkedet i Europa. Dette er to faktorer som er meget viktig i samfunnsutviklingen og må utnyttes enda bedre. Kongsvinger har i de siste årene hatt sterkt fokus på by- og samfunnsutvikling. I løpet av de siste årene har Kongsvingersamfunnet fått nytt bibliotek, nyrenovert svømmehall, en av Norges flotteste golfbaner, Strandpromenaden, politihøgskole, ny friidrettsbane, timesavganger med tog, nytt festningshotell, museum på Gyldenborg og flere store nye forretningsbygg. Nye boligområder er i ferd med å utvikles, bygater ferdigstilles, E-16 bygges ut til 4-felts motorvei og ny ishall er nettopp ferdigstilt. Dette er prosjekter som setter Kongsvinger på kartet med et positivt fortegn. I 2012/13 har kommuneorganisasjonen vært gjennom en tøff omstillingsprosess hvor målet har vært å bruke mindre penger, samtidig som kommunen skal få mer ut av de kronene som brukes. Omstillingen er i ferd med å gi en mer profesjonalisert organisasjon som har tydeligere fokus på mål og brukerens ressurser. Omstillingen har bidratt til økt fokus på samhandling og etablering av nye fremtidsrettede samhandlingsarenaer, ny bevissthet om ledelse, forbedret styringssystem, praksisendring innen både omsorg og oppveksttjenestene og fokus på innovasjon. Kommunen er også langt fremme i forhold til digitalisering av arbeidsprosesser og bruk av velferdsteknologi. Som en av enhetslederne har uttrykt det; for første gang har vi gjennomført omstilling som faktisk bidrar til reell endring. Rådmannen er stolt av de ansatte i Kongsvinger kommune. Både i forhold til den innsatsen mange gjør i forhold til omstillingen, og i forhold til den innsatsen som hver enkelt hver dag legger ned i forhold til å levere gode tjenester. Arbeidet med omstilling og samfunnsutvikling må fortsette med full kraft også i Fokuset må være å fullføre det som er satt i gang og realisere nye innovative ideer. Samtidig må det være en kontinuerlig jakt på små og store forbedringer slik at kommunen får en mest mulig fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelige avklarte kvalitetsmål på tjenestene. Dette begrunnes i at Kongsvinger, som andre norske kommuner, har store utfordringer. Spesielt sett ut i fra et langsiktig perspektiv: Befolkningssammensetningen i kommunen er skeiv ved at det er flere over 69 år og færre i yrkesaktiv og 5

6 fertil alder enn landet for øvrig. Denne trenden vil forsterkes ytterligere de kommende årene. Innbyggertallet i Kongsvinger øker. Veksten går imidlertid saktere enn landsgjennomsnittet og innflyttingen bidrar i for liten grad til å utjevne skjevheten i befolkningsstrukturen. Kongsvinger har svakere læringsresultater enn landsgjennomsnittet og utdanningsnivået er lavere i Kongsvinger enn landet for øvrig. Kongsvinger har større utfordringer på levekårsiden enn landsgjennomsnittet. Det er også store variasjoner mellom de ulike sonene i kommunen. Det vil si at noen soner har store utfordringer, mens andre er over eller lik landsgjennomsnittet Kongsvinger kommune har en utfordrende økonomi gitt dagens inntekter og driftsnivå. Flere enheter har store utfordringer med å drifte innenfor dagens budsjettrammer. Det er store investeringsbehov innen vei og bygningsmassen. De økonomiske utfordringene vil bli enda tøffere når antallet eldre over 80+ øker dersom tjenesteproduksjon gjennomføres og opprettholdes som i dag. For å møte disse utfordringene har kommunestyret vedtatt en strategimelding som definerer mål og strategier som skal bidra til bærekraftige løsninger for fremtiden. Mål for Kongsvinger jfr. strategimelding Hovedmål: Befolkningsvekst over landsgjennomsnittet Kommunestyret vedtok dette hovedmålet fordi: Befolkningsvekst bidrar til å øke kommunens inntekter, mens stagnasjon bidrar til reduksjon av inntekter da dette gir en netto nedgang i forhold til landet for øvrig Netto innflytting av unge voksne i etableringsfasen vil bidra til en mer balansert aldersammensetning Ekstern nettoflytting kan bidra til å øke samfunnets utdanningsnivå Flere innbyggere gir grunnlag for et fortsatt godt og variert handels- og servicetilbud Befolkningsvekst er den sikreste indikatoren på om et samfunn er attraktivt eller ikke Kommunestyret har vedtatt følgende delmål for å underbygge målet om befolkningsvekst: Stolthet og engasjement skal videreutvikles gjennom aktivt og godt samspill mellom innbyggere, næringslivet og kommunen, som skal være en positiv JA-kommune Barn og ungdom i Kongsvinger skal ha læringsresultater minst lik landsgjennomsnittet og andelen som fullfører høyere utdanning skal være lik landet for øvrig Kongsvinger skal bli mer attraktiv for handel og opplevelser Næringsutvikling og vekst i arbeidsplasser skal skapes gjennom et aktivt og forpliktene samarbeid 6

7 mellom enkeltpersoner, bedrifter, Hedmark kunnskapspark og kommunen Kongsvinger skal ta en aktiv, ledende rolle i det regionale utviklingssamarbeidet og være en del av den vekstkraftige Oslo-regionen Innbyggernes forutsetninger for å ivareta egen helse- og funksjonsnivå skal økes Denne økonomiplanen er utarbeidet for å underbygge de målene og strategiene som kommunestyret har vedtatt og for å møte kommunens utfordringer på en best mulig måte. Behov for dreining av tjenesteproduksjonen Gjennom å vedta strategimeldingen har kommunestyret vært tydelige på at kommunen trenger en dreining av både tjenesteproduksjonen og måten kommunen driver samfunnsutvikling i Kongsvinger. Rådmannen understøtter dette og er klar på at hvis Kongsvinger kommune viderefører sin tjenesteproduksjon fremover, vil kommunen om år verken ha økonomi eller menneskelige ressurser til å drifte tjenestene. Tydeligst er dette i forhold til den demografiske utfordringen: Antallet eldre vil stige enormt de neste 20 årene, samtidig som antallet i yrkesfør alder vil bli kraftig redusert. Ved å opprettholde et tjenestetilbud som er tilrettelagt og organisert på samme måte som i dag, må kommunen bygge mange nye sykehjem, samtidig som kommunen ikke vil ha ressurser til å drifte disse. Dette gjør at tjenesteproduksjonen må endres. Det vil si at kommunen må utvikle og implementere løsninger som er bærekraftige i forhold til fremtidens utfordringer. Kommunen må i samarbeid med innbyggerne selv og andre samarbeidspartnere utvikle og innføre løsninger som gir varige endringer ikke bare bidrar til brannslukning. Dette vil kreve innovasjon i praksis. Innovasjon som virkemiddel Gjennom innovasjon og kontinuerlig forbedring ønsker rådmannen å gjøre Kongsvinger kommune i stand til å møte fremtidens utfordringer. Kortversjonen av innovasjon er at det skal være noe nytt for kommunen, det skal være nyttig, og det skal være nyttiggjort. Innovasjonsprosessen handler om å stille nye spørsmål som gjør at vi får svar som peker på løsninger for fremtiden. Innovasjon handler om å realisere endringene slik at de gir faktiske effekter - ikke stoppe opp fordi det tar tid å etablere ny praksis og hente ut gevinster av forbedringene. En innovasjonsdefinisjon som er tilpasset offentlig sektor er: Innovasjon er prosessen med å utvikle nye idear og realisere dei slik at dei gjev meirverdi for samfunnet. (Regjerningens innovasjonstrategi for kommunene) Innovasjon vil kreve mye både av kommuneorganisasjonen og samfunnet. Det vil kreve: Mot til å tilgjøre vedtak som peker på nye retninger og mot til å stå i 7

8 omstilling og endring lenge nok til at det blir forbedringer. Tålmodighet i forhold til å akseptere at innovasjon tar tid. Det å definere en løsning er ikke det samme som å realisere den. Tillit til og tro på at alle jobber for det felles beste, selv om prosessene tar tid og resultatene ikke kommer med en gang. Innovasjon krever også en forståelse for at det å gjøre feil er en del av det å jobbe med innovasjon. Den løsningen man i utgangspunktet antok var den riktige, trenger ikke nødvendigvis å være det! Kongsvinger kommune vil i 2014 gjennomføre flere prosjekter som har innovasjonsfokus, som praksisendring innen omsorg, praksisendring innen oppvekst og Vennersbergprosjektet. Disse vil kreve mot, tålmodighet og tillit. I arbeidet med å dreie tjenesteproduksjonen legger rådmannen spesielt vekt på følgende: Den enkeltes ressurser: Kongsvinger kommune må legge opp til at alle innbyggere tar et aktivt ansvar, både for sin egen og barns utvikling og helse. Kommunen skal i større grad være en motivator og tilrettelegger som jobber forebyggende og helsefremmende. Målet er en ressursorientert tilnærming hvor kommunen myndiggjør og stimulerer den enkelte innbygger til å ta ansvar for sitt eget liv. Innbyggerinitiativ: Kongsvingersamfunnet med sine innbyggere, lag, foreninger og næringsliv, har ressurser som er mye større enn kommuneorganisasjonen. De midler og den kompetansen kommuneorganisasjonen har til rådighet vil bli vesentlig større gjennom et utvidet og godt samspill med kommunens innbyggere. Rådmannen ønsker derfor å invitere til at frivillige, borettslag, velforeninger, private aktører og enkeltindivider i enda større grad tar ansvar for utviklingen av Kongsvinger. Kommuneorganisasjonen vil ta ansvar for færre prosjekter, men heller tilby kompetanse, bistand og være en katalysator i dette arbeidet. Rådmannen ønsker også å sette av en stimuleringspott for å fremme frivillige og private initiativ. Serviceinnstilling: Kommuneorganisasjonen skal ha et større fokus på hvordan den leverer sine tjenester. Det vil si at det i større grad skal legges vekt på hvordan kommunens ansatte opptrer i alle brukermøter uavhengig av hvilken del av tjenesteproduksjonen man tilhører. Dette handler om å møte alle brukere og innbyggere med respekt og likeverdighet. Dette handler om målrettet, løsningsorientert og ressursorientert kommunikasjon. Det handler også om at den enkelte ansatte forstår sin rolle som ansatt i Kongsvinger kommune og ser seg selv som en del av en større helhet. Summen av alle brukermøtene definerer omdømmet til kommunen. Derfor er hvert brukermøte avgjørende. Samhandling som verktøy: Omstilling 2012/13 har vist hvordan tjenesteproduksjonen i for stor grad løses innenfor den enkelte enhet eller 8

9 fagområde. Enhetlig fokus og løsninger bidrar til at kommunen i mange tilfeller ikke finner optimale løsninger verken for brukeren eller økonomisk. Kongsvinger kommune må bryte disse strukturene og måtene å jobbe på, og i større grad fokusere på samhandling som verktøy og virkemiddel for å forbedre tjenesteproduksjonen og utvikle lokalsamfunnet. Rådmannen opplever at kommunen allerede er et stykke på vei i denne snuoperasjonen. Næring, by og bolig grunnlaget for økt befolkningsvekst Til tross for at Kongsvinger kommune har en utfordrende økonomi mener rådmannen det er avgjørende å satse på næringsutvikling, byutvikling og boligbygging. Satsningen kommunen gjør via K+, Hedmark kunnskapspark og 10nye er avgjørende for å få til en nødvendig omstilling av næringslivet. Næringsutviking skal skape grunnlaget for fremtidens næringer og gjennom dette fremtidens arbeidsplasser. Rådmannen anbefaler derfor at satsningen på næringsutvikling opprettholdes og forlenges i hele planperioden. Som i tidligere år ønsker rådmannen fortsatt å prioritere byutvikling. Kongsvinger er en by-kommune og rådmannen vurderer det slik at grunnlaget for at Kongsvinger vokser mer enn mange av kommunene rundt oss, nettopp skyldes Kongsvingers attraktivitet som by. Mange ønsker å bo i nærheten av bynære omgivelser, selv om de ikke nødvendigvis ønsker å bo i byen. I tillegg til næringsutvikling og byutvikling er boligbygging sentral for å skape vekst. Rådmannen anbefaler derfor at Kongsvinger kommune jobber aktivt for å utvikle tomter og reguleringsplaner som stimulerer til boligbygging. Som et ledd i dette anbefaler rådmannen at det avsettes til et prosjekt for å se på muligheter for boligbygging i tilknytning til Glomma. Fortsatt fokus på kostnadsreduksjon Det vil fortsatt være helt nødvendig med stram økonomistyring og stor oppmerksomhet rettet mot hensiktsmessige effektiviseringstiltak. I budsjettforslaget for 2014 legges det opp til å gjennomføre alle tiltakene som ligger i prosjekt Omstilling 2012 og i tillegg reduksjon med 1,3 mill. kroner i sentrale støttefunksjoner. Totalt vil det da være gjennomført kutt på 27,96 mill. kroner i budsjett I 2016 og 2017 er det lagt inn ytterligere kutt i sentrale støttefunksjoner. Rådmannen ønsker i 2014 å gjennomføre en ny analyse av kommunens virksomhet for å få en bedre innsikt i konsekvensene av/ mulighetene for å redusere ressursbruken i den enkelte enhet, og om det er andre måter å jobbe på som kan være mer hensiktsmessig. Det vil være aktuelt å gjennomføre mer detaljerte vurderinger av KOSTRA-tall og sammenligninger med andre kommuner som grunnlag for arbeidet. Rådmannen må fortsatt ha full tyngde på kuttene som er vedtatt i forbindelse med Omstilling 2012/13. Det er avgjørende å lykkes med dette for over 9

10 tid få etablert en sunnere kommune- økonomi. Overordnet styringskort for Kongsvinger kommune Mål Indikator Resultatmål 2014 Resultat 2012 Ikke godkjent resultat Ønsket resultat Resultatmål 2017 Samfunn Befolkningsvekst Befolkning < Tjenester Gode tjenestetilbud Brukertilfredshet 4,4 (av 6) < 4 4,5 4,5 Organisasjon Attraktiv Arbeidsplass * Lederskap 4,3 < 4,0 4,5 4,5 Medarbeiderskap 4,5 < 4,0 4,5 4,5 Trivsel og mestring 4,9 < 4,4 4,9 5,0 Jobbnærvær 90,6 % < 91 % 93 % 93 % Økonomi Kommunal handlefrihet * Brutto driftsresultat (%) Netto drifts resultat (%) 3,4 < 3,5 4,0 6,0 1,4 < 1,0 2,0 3,0 Kommentarer/ bakgrunn for valg av måleindikatorer til målene: Befolkningsvekst: Kommunen må lykkes i arbeidet med å skape befolkningsvekst, da dagens alderssammensetning er skjev. Arbeid i forhold til befolkningsvekst vil derfor være den overordnede målsetting i hele planperioden. Gode tjenestetilbud: Et av primærmålene til en kommune er å gi innbyggerne et optimalt tjenestetilbud innenfor de rammene kommunen har. Målet er å opprettholde en positiv brukeropplevelse i planperioden. Attraktiv arbeidsplass: Det skal være motiverende og spennende å arbeide i Kongsvinger kommune. Det skal være et 10

11 kontinuerlig fokus på kontinuerlig forbedring og kvalitetssikring av tjenesteproduksjonen både blant ansatte og ledere. Tydelige mål, fokus på myndige medarbeidere og god oppfølging vil bidra til at det vil være attraktivt å arbeide i kommunen. Kommunal handlefrihet: I en stor dynamisk organisasjon, vil det stadig skje uforutsette endringer. For å kunne møte slike utfordringer fordrer det at kommunen bygger opp økonomiske buffere som kan håndtere slike hendelser. 11

12 2. Mål, strategier og tiltak/satsninger i økonomiplanen Delmål 1: Stolthet og engasjement skal videreutvikles gjennom aktivt og godt samspill mellom innbyggere, næringsliv og kommunen, som skal være en positiv JA-kommune Strategier Legge til rette for aktive bidrag for befolkningen i forhold til kultur, næringsutvikling og nærmiljøutvikling Samordne og synliggjøre økonomiske tilskudd ment for å stimulere til økt innbyggerinitiativ. Etablere en oversikt over hva kommunen kan bidra med av rådgivningskompetanse og andre virkemidler for å stimulere til og sikre økt innbyggerinitiativ Gjeninnføre en aktiv dialog med velforeninger og borettslag Igangsette Vennersbergprosjektet som oppvekst og nærmiljøprosjekt Videreføre Prosjekt Øvrebyen Grunnlovsmarkering i samarbeid med frivillige, foreldre, FAU og forsvaret Etablere møteplasser og nettverk som bidrar til positiv samfunnsutvikling Tilrettelegge for at lag og foreninger får enklere tilgang til kommunens lokaler på kveldstid (nye og eksisterende lokaler). Stimulere til sosiale nettverk eks viderføring av trilletreffen som tiltak for å skape sosiale nettverk. Vurdere behovet for andre typer nettverk og organisering av møteplasser hvor flere kulturer kan møtes. Utvikle/etablere møteplasser blant annet på rådhusplassen, lekeplass i byparken, og ved skolene (ute/inne) Stimulere, videreutvikle og etablere møteplasser som bidrar til samfunnsdebatt, næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling Utvikling av samarbeidet med frivillige Gjennomføre en frivillighetskonferanse for å øke kompetansen om frivillighet, både blant befolkningen og i Kongsvinger kommune, for å kunne utvike nettverk / relasjoner mellom kommune, frivillige og organisasjoner Legge til rette for etablering av møteplasser mellom frivillige, pårørende og innbyggere. Møteplassene skal etableres ute på den enkelte enhet Etablere samarbeidsavtaler med lag og foreninger der dette er hensiktsmessig Tydelig avklarte og kommuniserte forventninger til servicenivå og innhold i kommunens tjenester Etablere og gjennomføre en prosess i hele organisasjonen som tydeliggjør kommunens forventninger til brukerkommunikasjon og service. Hva ønsker vi at skal være brukerog innbyggeropplevelsen? Fokus på utvikling av myndige medarbeidere som ser seg selv som representanter for Kongsvinger kommune og som har et helhetlig blikk i forhold til brukeren Klargjøre forventninger til svartid på telefonhenvendelser og mail og videreutvikling av web slik at den har tydelig tjeneste og oppgavefokus 12

13 Delmål 2: Barn i Kongsvinger skal ha læringsresultater minst lik landsgjennomsnittet og andelen som fullfører høyere utdanning skal være lik landet for øvrig Strategier Utjevne sosiale og kjønnsmessige forskjeller Igangsette Vennersbergprosjektet. Prosjektet skal ha fokus på erfaringsdeling med andre oppvekst- og nærmiljø Utarbeide forprosjekt for en fremtidsrettet og moderne ungdomskoleprosjektet. Prosjektet skal ha fokus på ungdomsskolen som en arena for utjevning av sosiale og kjønnsmessige forskjeller. Styrke arbeidet med forebygging og bekjempelse av barnefattigdom: o Videreføre og videreutvikle utjevningstiltak, som ordningen med kontigentkasse og utstyrsbank som administreres fra Frivillighetsssentralen. o Sikre gratisprinsippet i grunnskolen o Oppfølging av fattigdomsplanen Gratis gymsal- og halleie for barn og unge opprettholdes på dagens nivå. Det vurderes om det kan knyttes en større grad av dugnadsinnsats for å drifte tilbudet Vurdere opplæring som særlig ivaretar gutters behov. Strategisk familieforum Forpliktende felles struktur og rammer for læringsaktiviteter Utarbeide og implementere en pedagogisk plattform for skolen og barnehagen i Kongsvinger Etablere og implementere felles kvalitetsindikatorer for skole og barnehagene. Systematisert erfaringsdeling Utvikle og implementere en metodikk hvor nettverk på tvers av skoler brukes som virkemiddel for å utvikle pedagogisk praksis og spre beste praksis Utvikle kompaniskap (tverrfaglig samhandling) som virkemiddel for å oppnå pedagogisk utvikling og bedre læringsresultater Styrke læring og ferdighetsutvikling i barnehagen Bevisstgjøring og innføring av gjennomgående læringsmål på individ og gruppenivå med fokus på grunnleggende ferdigheter, motoriske ferdigheter og språk og begreper Utvikle skoler med moderne læringsfasiliteter Utarbeide forprosjekt for en fremtidsrettet og moderne ungdomsskole Utvikle økt kunnskap om IKT som verktøy og virkemiddel for å oppnå gode læringsresultater og implementere verktøy / praksis som bidrar til forbedrede læringsresultater Økt kompetanseutvikling av det pedagogiske personalet Det utarbeides en strategisk kompetanseplan for oppvekst i løpet av våren 2014, jfr. regjeringsplattformen og KS eierstrategi for barnehage og skole

14 Delmål 3: Kongsvinger skal bli mer attraktiv for handel og opplevelser Strategier Videreføre satsning på byutvikling Styrke de bymessige kvalitetene ved å fortsette utviklingen av gode og funksjonelle bygater og byrom i sentrum o Igangsette Festningsavenyen Byrom på sørsiden av Kongsvinger bru og nedre del av Storgata (samarbeid og finansiering med Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen) o Oppgradere Brugata (samarbeid og finansiering med Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen) o Ny Eidemsgate (i Statens vegvesen sin regi) o Gjennomføre fargeplan for Glommengata (søkt om midler fra Fylkeskommunen) o Etablere Elveamfi ved Kongssenteret i samarbeid med Sektor eiendom (søkt om midler fra Fylkeskommunen) o Igangsette planarbeid for oppgradering av Rådhusplassen o Etablere lekeplass og gangveger i Byparken (søkt om midler fra Fylkeskommunen) Gjennomføre en trafikkanalyse for Kongsvinger by i samarbeid med Statens vegvesen Styrke samarbeidet med gårdeiere og næringsdrivende Etablering av en gårdeierforening eller lignende (etter initiativ fra gårdeiere selv) Aktiv dialog med gårdeiere og eiendomsutviklere om konkrete byutviklingsprosjekter Næringsutvikling innenfor handel og opplevelser I samarbeid med med Byen Vår og Destinasjon Sør-hedmark utvikle en regional arrangementsplan Bidra til at det utvikles en markedsplan for handelsnæringen i Kongsvinger. Byen Vår utfordres til å ta ansvar for å koordinere arbeidet Videreutvikling av kulturbasert næringsutvikling i Øvrebyen (LUK-prosjektet) Legge til rette for økt urbanisering gjennom boligfortetting i sentrum I samarbeid med andre aktører igangsette et planarbeid for Midtbyen Gjennomføre en planprosess for å avklare hvordan stasjonsområdet skal opparbeides Initiere boligbygging på Gjemselund Gjennomføre et mulighetsstudium for å avklare hvordan områdene langs Glomma gjennom Kongsvinger kan videreutvikles Styrke utviklingen av Øvrebyen og Festningen i samarbeid med sentrale aktører Videreføre og videreutvikle LUK arbeidet Initiere og etablere et samarbeidsfora mellom kommune, aktørene på festningen, Fylkesmuseet og næringsaktører i Øvrebyen, og i samarbeid med disse etablere: o Strategi i forhold til utvikling av Øvrebyen og Festningen i forhold til turisme, opplevelser og kultur o Kommunikasjonsplan for Øvrebyen og Festingen Bidra til en velfungerende og synlig turistinformasjon på Gyldenborg i samarbeid med Fylkesmuseet Utnytte potensialet som ligger i forhold til rekreasjon, opplevelse, boligbygging og næringsutvikling ved Glomma Bygge trappeamfiet ved Kongssenteret, i samarbeid med Sektor eiendom Mulighetstudie boligbygging (jfr pkt under urbanisering av sentrum) 14

15 Delmål 4: Næringsutvikling og vekst i arbeidsplasser skal skapes gjennom et aktivt og forpliktende samarbeid mellom enkeltpersoner, bedrifter, Hedmark kunnskapspark, fylkeskommune og kommunen Strategier Opprettholde, videreutvikle og nyetablere statlige arbeidsplasser Jobbe aktivt for å opprettholde eksisterende statlige arbeidsplasser Identifisere muligheter for flere statlige arbeidsplasser til kommunen Videreutvikling av omstillingsprogrammet for næringsutvikling (K+ og 10nye) Avklare hvordan omstillingsprogrammet skal drives fremover, inkludert en evaluering av første 4-årsperiode Økt fokus på rekruttering av nye bedrifter til Kongsvinger kommune Videreutvikle en offensiv og god rådgivnings- og førstelinjetjeneste for næringsutvikling Avklare hvordan førstelinjetjenesten skal drives fremover inkludert en evaluering av første 4-årsperiode Utvikling av næringseiendommer og innovativ næringsutvikling innen landbruk Utvikling av næringseiendommer knyttet til landbrukseiendommer Utvikling av skogbruksnæringen hva er fremtidens skogbruksnæring? Bidra til å utvikle Finnskogen natur og kulturpark i form av bruk av interne ressurser Bidra til å sikre god samhandling og samspill mellom aktørene i næringslivet Etablere faste møtearenaer mellom næringsliv og kommunen i samarbeid med K+ Etablere og videreutvikle møtearenaer som bygger opp og styrker nettverk som virkemiddel for verdiskapning i samarbeid med K+ 15

16 Delmål 5: Kongsvinger skal ta et en aktiv, ledende rolle i det regionale utviklingsarbeidet og være en del av den vekstkraftige Osloregionen Strategier Regionen skal være en aktiv pådriver for redusert reisetid på Kongsvingerbanen og for rask ferdigstillelse av E16 Aktiv politisk jobbing for å sikre midler til investering både på veg og bane. Involvere Glåmdal regionråd ytterligere i arbeidet med veg og bane Kongsvinger stasjon skal videreutvikles som samferdselsknutepunkt og byutviklingsområde Sikre god framdrift i planarbeidet for ny kollektivterminal på Kongsvinger stasjon Bevare og utvikle sykehustilbudet Politisk lobbying for å sikre et fullverdig sykehustilbud med akuttfunksjon og fødetilbud Videreutvikling av Høgskolesenteret og Politihøgskolen Etablere forpliktende samarbeidsavtaler med videregående, fagskole og høgskolen (om blant annet utdanningsplasser / praksisplasser) Utarbeide reguleringsplan for å tilrettelegge for utvidelse av det operative treningssenteret ved politihøgskolen på Sæter Videreutvikle Skandinaviakrysset som strategisk grep for å styrke kommunikasjonen mellom Sverige og Norge øst-vest og nord-sør Utrede alternativ plassering av tømmerterminalen (forarbeid til revidering av kommuneplanen) Utrede muligheten for et fremtidig logistikksenter i Glåmdalsregionen Kommunen skal sammen med resten av regionen være en aktiv deltaker i prosesser knyttet til Osloregionen 16

17 Delmål 6: Innbyggernes forutsetninger for å ivareta egen helse- og funksjonsnivå skal økes Strategier Nivået på tjenester (mål for aktivitet og opplæring) fastsettes ut i fra brukerens ressurser Målrettet, løsnings- og ressursorientert dialog mellom forvaltning, tjenesteleverandør og bruker for å sikre lavest mulig tjenestenivå. Tydelige vedtak med utgangspunkt i mål for bruker. Målet settes sammen med bruker ut fra en ressurs- og mulighetsorientert tilnærming. Krav til deltakelse i arbeid og aktivitet for flest mulig som mottar sosialhjelp til livsopphold Forutsigbare og likeverdige tjenester som støtter den enkelte i å nyttiggjøre egne ressurser og oppnå egne mål Tydelige forventningsavklaringer i dialogen med brukerne: Målet er at flest mulig skal bli selvhjulpne og kunne bo lengst mulig hjemme Tydelige, avklarte og omforente prosesser og rutiner i forhold til tjenestetildeling (dokumentert i kvaliteket) Etablere «Kongsvinger i 100» som tiltak for at flere av NAV sine brukere kan delta i arbeidstrening og utføre relevante oppgaver for kommunens innbyggere/enheter Forpliktende samhandling mellom tjenesteytere, brukere og andre samarbeidspartnere for å oppnå tidlig og koordinert innsats Konkret satsning på og samarbeid mellom ulike kommunale tjenestesteder om fokus aktivitet og ernæring Utfordringer skal løses, i kompaniskap, med bruker innen oppvekst. Med kompaniskap menes aktiv, dialogbasert, målrettet og tverrfaglig samhandling med bruker Videreutvikling av strategiske fora i forhold til Boligssosialt arbeid, Familie og Arbeid/utdanning Videreutvikle politiråd og SLT-modellen Folkehelse integreres og prioriteres i kommunalt arbeid Etablering av tverrfaglig folkehelseforum Utvikling av tiltaksplan ift folkehelsearbeidet Benytte levekårskartleggingene som rettesnor i arbeidet med folkehelse Praksisendring med hverdagsrehabilitering og bruk av velferdsteknologi innføres Evaluering av pilot i forhold til velferdsteknologi vinteren 2014: Hvilke velferdsteknologi kan bidra til økt trygghet for brukerne og mer effektive omsorgstjenester. Etablere rutiner / praksis for å kunne gjennomføre utrulling innen hele helse og omsorg. I samarbeid med andre innovatører og Hedmark kunnskapspark teste nye former for velferdsteknologi Samkjøre hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi slik at kompetanse, praksis og teknologi til sammen gir det beste resultatet for brukeren Evaluere effekter av praksisendring med velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering i løpet av september Vurdering av hvordan plassene i institusjonene disponeres ut i fra behov, kapasitet, lokaler og ressursbruk i tjenestene ifht ønsket effekt av praksisendringen. 17

18 Delmål 6: Innbyggernes forutsetninger for å ivareta egen helse- og funksjonsnivå skal økes Strategier, forts. Legge til rette for aktiviteter og møteplasser for alle Samarbeid med frivillige for å etablere møteplasser ute på enheten. Kompetanseheving for voksne (grunnskole, videregående og høgskole) Kartlegge behovet for grunnskoleopplæring og videregående opplæring i Kongsvinger Jobbe for å opprettholde / etablere høgskoleutdanning innen helsefag og pedagogiske fag (grunn- og videreutdanning) Være pådriver for etablering av et karrieresenter for bedret samhandling mellom utdanning, NAV, andre kommunale aktører 18

19 3. Organisasjon og medarbeidere Nøkkeltall pr 10. oktober Enheter Ansatte Årsverk Lærlinger Tjenesteområder Stillingsstørrelse Medarbeiderundersøkelse Jobbnærvær 3. kvartal % 14 4,5 av 6 93,0 % % 17-92,8 % % 18 4,5 av 6 92,0 % % 10-94,2 % Målkort Alle mål og indikatorer er gjennomgående og gjøres gjeldende for alle tjenesteområder og enheter. Mål Indikator Resultat 2012 Ikke godkjent resultat Resultatmål 2014 Ønsket resultat Resultatmål 2017 Lederskap 4,3 < 4,0 4,5 4,5 Attraktiv Medarbeiderskap 4,5 < 4,0 4,5 4,5 arbeidsplass Trivsel og mestring 4,9 < 4,4 4,9 5,0 Jobbnærvær 90,6 % < 91 % 93 % 93 % Indikatorene lederskap, medarbeiderskap, trivsel og mestring måles i medarbeiderundersøkelsen, på en skala fra 1 til 6. Undersøkelsen foretas hvert annet år. Indikatoren jobbnærvær avleses hvert kvartal for de ulike organisasjonsnivåene. 19

20 Delmål, strategier og tiltak Delmål 1: Innovativt og helsefremmende lederskap Felles lederutviklingsprogram for rådmannens utvidede ledergruppe (enhetsledere og kommunalsjefer) Intern lederskole for team- og fagledere Tilrettelegge for at ledere kan ta høyskolebasert lederutdanning Delmål 2: Myndige medarbeidere med motivasjon og kompetanse til å mestre økende utfordringer Minimum 1 lærling pr 1000 innbyggere, fortrinnsvis i helsefag og barne- og ungdomsarbeiderfag Tilrettelegge for at medarbeidere uten fagutdanning får ta fagbrev Utarbeide strategisk kompetanseplan for tjenesteområde Oppvekst Implementere vedtatt strategisk kompetanseplan for Helse-omsorg Videreføre medarbeiderskapsprogrammet i enhetene Delmål 3: Helsefremmende arbeidsmiljø med høyt nærvær og godt samarbeidsklima Redusere uønsket deltid i samarbeid med de tillitsvalgte Utvikle nye og fleksible arbeidstidsordninger i Helse og omsorg Utvikle ny lederstruktur i Oppvekst for tettere oppfølging av den enkelte medarbeider og mer robuste enheter Implementere et oppdatert HMS-system for å forebygge arbeidsmiljørisiko 20

21 Administrativ organisering Kommunalsjef Samfunn Rune Lund Service- og strategienheten Lars Gillund Økonomienheten Karin Nagell Rådmann Bernhard Torleif Lindahl Caspari kst. Kommunalsjef Oppvekst Unni Strøm HR - enheten Tove Hendnes Kommunalsjef Helse og Omsorg Marianne Birkeland Teknisk forvaltning Lena Andersson Kultur og fritid Stig Fonås NAV Tom Østhagen KKEiendom Uno Frivoll Brandval Oppv.senter Mari Anne Rapstad Langeland skole Tommy Seigerud Marikollen skole Kari Nystuen, kst. Vennersberg skole Hanne Stolt Wang Austmarka bu-skole Britt-Marie Paulsson Vinger barnehage May Elin Solheim Sentrum barnehage Jorunn Arnesen Marikollen barnehage Liv Sutterud Vangen barnhage Inger Leer Sandstad Barn/unge Anne Regi Ring Helse og rehabilitering Anne Christine Ringstad-Nerli Hjemmebaserte tjenester Linda Aarskog Roverud omsorgsenhet Mary Kordahl Langelandhjemmet og Skyrud Marianne Vikertorpet (kst) Austmarka og Holt omsorgsenhet May Helene Wolden Roverud bu-skole Paul Inge Tønseth Aktivitets- og bistandsenheten Birger Bråthen Holt ungdomsskole Jørgen Bo Gundersen Tråstad ungdomsskole Berit Johnsrud Oppdatert Kongsvinger kommune er organisert på følgende måte: Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for at alle saker som legges frem til politisk behandling er forsvarlig utredet, og at politisk fattede vedtak blir iverksatt. Rådmannens ansvarsforhold og myndighet er nærmere beskrevet i kommunelovens kapittel 4 og i eget delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre. Kommunalsjefene og rådmannen utgjør rådmannsnivået. Ledere for støtteenhetene er på rådmannens vegne daglig leder på kommunenivå av tildelte fagområder. Leder for støttetjenestene opptrer alltid på rådmannens vegne, men kan ikke treffe vedtak som overstyrer kommunalsjefer og enhetsledere, med mindre slik myndighet er gitt i enkeltsaker. Enhetsleder har det overordnede og formelle ansvaret for og innenfor sin enhet. Enhetsleder rapporterer til kommunalsjefen som er vedkommendes overordnede. 21

22 4. Tjenesteområdene Tjenesteområde SAMFUNN Status og utfordringer Tjenesteområdet består av enhetene Teknisk forvaltning, NAV, Kultur og fritid og KKEiendom. I tillegg har tjenesteområdet ansvar for oppgaver innenfor overordnet planlegging og byog samfunnsutvikling. En av hovedutfordringene for Kongsvinger fremover vil være knyttet til kommunens alderssammensetning. Det å endre et samfunns demografiske sammensetning tar tid, men desto viktigere er det å videreføre en målrettet strategisk jobbing med befolkningsvekst og utvikling også i neste økonomiplanperiode. For å få til den ønskede samfunnsutviklingen vil det fortsatt være nødvendig å satse på tiltak for befolkningsvekst, arbeidsplassutvikling, forsterke byens og regionsenterets attraktivitet, samt øke andel innbyggere med utdannelse fra videregående skole og universitets- og høgskolenivå. Figuren under viser at kommunen har hatt en økning i antall personer som flytter inn og ut av kommunen de siste 4 årene. Høyere innflytting enn utflytting er det som i Kongsvinger bidrar til befolkningsvekst. nedadgående utvikling ser en at 2012 innebar en positiv utvikling med hensyn Næringsutvikling En viktig faktor for å lykkes med en positiv samfunnsutvikling, er å øke antall arbeidsplasser. Etter noen år med 22

23 til antall arbeidsplasser i Kongsvinger. Dette er bra, men det kreves fortsatt en bevisst og målrettet jobbing for å øke antall arbeidsplasser i årene fremover. innsats for omstilling og utvikling i Kongsvinger og regionens næringsliv. Satsingen gjennom 10nye og K+ begynner å gi fruktbare resultater og fokuset nå i 2014 er å stake ut veien videre for en videreføring av omstillingsprogrammet. Målet er å øke ambisjonsnivået og sikre videreføring ut Pendlingstallene er også positiv i den forstand at det er flere som pendler inn til Kongsvinger enn de som pendler ut. Kommunen har inngått avtale med Hedmark kunnskapspark om drift av kommunens 1. linjetjeneste i perioden Erfaringene så langt er veldig positive og en ser at tilveksten av nye ideer er voksende må brukes for å legge en strategi for hvordan vi skal sikre en god og offensiv 1. linjetjeneste. Kommunen bidrar også til næringsutvikling gjennom tiltak rettet mot å bistå etablering/utvidelse av enkeltbedrifter, utvikling av næringseiendommer, næringsutvikling innen landbruk, profilering, markedsføring og byutvikling. Fremover bør kommunen bidra til en ytterligere tett og god dialog mellom næringslivet, Hedmark kunnskapspark, 10nye og det politiske nivået. Kongsvinger kommune går inn i siste året med det fireårige programmet der det er satt fokus på ekstraordinær 23 Samferdsel Utvikling av gode samferdselsløsninger inn mot Oslo-området er viktig for å oppnå en tilstrekkelig befolkningsvekst i Kongsvinger. Utfordringen på jernbanesiden er nå å få redusert reisetiden ned mot en time, noe som bl.a betinger investeringer i krysningsspor og sanering av planoverganger. Politisk jobbes det for å påvirke

24 handlingsplanen for Jernbaneverket og Statens vegvesen som skal vedtas på nyåret 2014 for å sikre investeringer til krysningsspor og kontinuerlig utbygging av E16. Planarbeid for Kongsvinger stasjon er igangsatt og løsninger for hvordan stasjonen skal opparbeides ferdigstilles høsten Dette arbeidet er en viktig premiss for å sikre en funksjonell kollektivterminal. Styrking av bybusstilbudet i Kongsvinger er viktig av miljø og tilgjengelighetshensyn. Både politisk og administrativt må det jobbes for å styrke dette tilbudet sammen med økt tilbud til grendene i kommunen. Byutvikling Styrket fokus på byutvikling er en av strategiene for å oppnå en positiv utvikling av Kongsvingersamfunnet. Skal Kongsvinger lykkes med sine vekstambisjoner, må sentrumsutvikling fokuseres og prioriteres også i neste planperiode. Sentrale prosjekter for å øke Kongsvingers attraktivitet vil være oppgradering av Brugata og Storgata, utbygging av Eidemsgate, etablering av lekeplass i Byparken, utvikling av Elvefronten ved Kongssenteret, gjennomføring av fargeplan Glommengata og utvikling av stasjonsområdet. Festningsavenyen planlegges gjennomført i etapper, med fylkeskommunen og Statens vegvesen som samarbeidspart. Ambisjonsnivået med hensyn til økonomi og fremdrift vil bli nedjustert da det pr i dag ikke ser ut til å bli noe av det planlagte nasjonale prosjektet, og må avklares nærmere i Intensjonene lar seg likevel realisere, men med andre løsninger og det vil ta lengre tid. En utvikling av byrommene langs Storgata er fortsatt viktig, hvor oppgradering av rådhusplassen er et av disse. I tillegg til det som det offentlige skal gjennomføre blir det viktig å få realisert private initiativ for utvikling av sentrale områder i sentrum. Boligbygging De to siste årene har det blitt igangsatt bygging av kun 33 boliger pr år, mens snittet de foregående 7 årene har vært 90 pr år. Befolkningsøkningen har likevel vært større de to siste årene enn tidligere. Antall personer pr bolig har økt. Det kan illustreres ved at i en del eneboliger flytter 1-2 eldre ut og erstattes av en barnefamilie på 3-4 personer. For å oppnå økt boligbygging må det igangsettes planlegging av flere boligprosjekter, både i og nær sentrum. Det er i dag et jevnt tilbud med opparbeidede eneboligtomter og småhusbebyggelse til salgs utenfor sentrum, men boligbygging av leiligheter i byens sentrale deler trenger fortsatt mer fokus for å gi et variert tilbud og bidra til et levende sentrum. Det foreslås satt av prosjektmidler til å gjennomføre to prosjekter. Det ene er å utarbeide planer/skisser for hvordan 24

25 Midtbyen skal utvikles/fortettes. Det andre er å gjennomføre et mulighetsstudium, med navnet Langs Glomma, hvor det skal ses nærmere på hvordan områdene langs Glomma gjennom Kongsvinger kan videreutvikles. Nye områder hvor det kan fortettes/bygges leilighetsbygg er et av flere resultater en ønsker av et mulighetsstudium. Innbyggerinitiativ Rådmannen ønsker å løfte frem samarbeid med innbyggerne som et av de viktigste virkemidlene for å utvikle Kongsvingersamfunnet. I tillegg ønsker rådmannen å samle nye midler, eksisterende tilskuddsmidler og byfestmidlene til en pott på ca 1 million kr, som det kan søkes om tilskudd fra slik at tiltak kan realiseres. Det vil selvfølgelig forutsette en vesentlig egeninnsats fra de som kommer med initiativet. I tillegg vil det i en del sammenhenger forventes at kommunale kroner suppleres med midler fra sponsorer eller andre interessenter. Kriterier for bruk og tildeling, frister med mer vil rådmannen komme tilbake til. Det vil si at rådmannen ønsker at frivillige, borettslag, velforeninger, private aktører og enkeltindivider i enda større grad tar ansvar for utviklingen av Kongsvinger. Dette innebærer at kommunen kan legge til rette for og stimulere til aktive bidrag fra befolkningen. Målet er en ressursorientert tilnærming hvor vi som kommune legger til rette for at og stimulerer slik at innbyggerne selv kan være med å bidra til å ta ansvar for (lokal-samfunnsutviklingen). I innovasjonsprosjektet Vennersberg vil innbyggerinitiativ være helt avgjørende. Kommunen vil ha et særskilt ansvar for å skape arenaer og møteplasser, utvikle nødvendig infrastruktur, avklare forventninger og initiere utviklingsprosesser. Men kommunen skal ikke i samme grad drive prosessene og gjennomføre tiltak og tjenester selv. Som et første og viktig steg i dette arbeidet ønsker rådmannen å samle og synliggjøre ressurser kommunen har for å stimulere innbyggerinitiativ og presentere dette digitalt slik at innbyggerne kan se hva slags bistand de kan få av kommunen for å utvikle sine initiativ. Innovasjonsprosjektet Vennersberg skolekrets Prosjektet vil vare over flere år og mottoet er Aktivitet skaper vennskap og mestring. Prosjektet er et resultat av omstillingsarbeidet 2012/13 og arbeidet med strategimeldingen Et viktig delmål er at videreutvikling skal skje i aktivt samspill med innbyggerne. Det betyr blant annet tett samarbeid med barn, foreldre/foresatte, i den daglige driften og i stedsutviklingsarbeid. Det er søkt om skjønnsmidler til prosjektet. 25

26 Festningen/Øvrebyen Arbeidet med Prosjekt Øvrebyen videreføres i Dette er siste året av LUK prosjektet som er delvis finansiert av Hedmark fylkeskommune. Hovedfokus i 2014 vil være å forankre veilederen for Øvrebyen, søke og gripe muligheter for å øke kulturbasert næringsutvikling, sikre en prosess rundt eventuell revidering av gjeldende reguleringsplan samt å tilrettelegge et langsiktig, strategisk grep for de arrangement som skal bidra til å styrke Øvrebyen og Festningen som besøksmål. Det er også et sentralt mål å få til et godt strategisk samarbeid mellom alle aktørene som driver både på Festningen og i Øvrebyen. En spennende del av satsingen i Øvrebyen er etablering av museumsvirksomhet på Gyldenborg kombinert med etablering av turistinformasjon. Kultur og fritid Kommunen har et høyt aktivitetsnivå, med besøkstall over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner, innen kino/arrangement, svømmeaktiviteter og bibliotekbesøk /utlån. Kulturskolen har i løpet av noen år utviklet et større og mer variert tilbud. Innenfor Tilpasset kulturtilbud har en i de siste årene fått en utfordring i at det tildeles flere støttekontakt timer til personer innen psykisk hele samtidig som behovet for støttekontakt for eldre øker. Enheten har de to siste år hatt et driftsunderskudd. Dette har vært mindre billettinntekter ved kino og svømmehall enn budsjettert og et overforbruk på lønn og driftskostnader for støttekontakter. For å kunne bringe budsjettet i balanse er det foreslått en økning i billettprisene ved kinoen og svømmehallen. Videre foreslås det at bane 1 på Gjemselund ikke åpner før i siste halvdel av mars. Utover dette vil det bli behov for å redusere nivået på enhetens tjenester. Dette kan bety en økt terskel for tildeling av støttekontakter, reduksjon i tilbudet i kulturskolen eller andre kulturtilbud. I løpet av 2013 ble det etablert et samarbeid mellom Kulturskolen og SFO om opplæring i SFO tid ved to skoler. Intensjonen er å videreføre tilbudet på samme nivå. Gratis leie av kommunale idrettsanlegg til barn og unge under 19 år er et viktig bidrag til folkehelsen og har bidratt til økt bruk av kommunens anlegg. Dersom lag og foreninger skulle betalt ut fra vedtatte satser ville det betydd en leieinntekt på 3,3 mill kr. Innføring av leiesatser vil medføre en betydelig mindre bruk av anleggene. Det vurderes som viktig å videreføre tilbudet. Fritidsklubbvirksomheten ble av økonomiske årsaker redusert i For 2014 er det lagt opp til at fritidsklubben fortsatt skal ha åpent en dag i uka. Kommunens økonomi gir ikke rom for å gjennomføre tiltak i handlingsplanen til 26

27 Kulturmeldingen og Plan for fysisk aktivitet som krever nye midler. NAV Flere i arbeid og aktivitet og færre på passiv stønad er fortsatt kjernen i NAV sitt arbeid. NAV-kontoret vektlegger likevel helhetlig oppfølging av bruker i en teambasert organisasjon hvor også bolig, økonomisk råd- og veiledning og vurdering av rett ytelse(økonomi til livsopphold) skal ivaretas. NAV har innført kvalitetsstandard «arbeidsrettet brukeroppfølging» og vil fremover fortsette arbeidet med kvalitet og kvalitetsundersøkelser for å sikre riktig nivå og oppfølging av bruker. I 2013 er det oppnådd gode resultater i NAV sitt utadrettede arbeid og samhandling med markedet - næringslivet. Dette er et viktig grunnlag for å få flere i jobb. Også på sykefraværsområdet er det en positiv utvikling. Det legemeldte sykefraværet i Kongsvinger er nå nede på 5,5 % for 2.kvartal 2013, noe som også er bedre enn fylkesgjennomsnittet på 5,6 %. Arbeidsledigheten i Kongsvinger er økende. Det viktigste tiltak fra NAV i denne sammenheng er å se på jobbmarkedsmulighetene innen stor- Oslo-området og stille krav til mobilitet i oppfølging av arbeidsledige brukere. Ved inngangen til 2013 og gjennom året opplever NAV en negativ utvikling i antallet sosialhjelpsmottakere. Det er et økende antall nye brukere og disse går lenger enn tidligere på sosialhjelp. Tilflytting er en viktig årsak sammen med at flere brukere i kommunen ikke har andre rettigheter til sitt livsopphold. Mange sliter med egen økonomi og har behov for økonomisk bistand til livsopphold, bolig og strøm. Bedre fokus på barnefamilienes behov bidrar også til at flere mottar stønad over sosialbudsjettet. Det boligsosiale arbeidet er styrket siste år og antallet brukere i kvalifiseringsprogrammet er flere enn noen gang. Dette er viktige områder som på sikt vil bygge opp under målet om flere i arbeid og aktivitet. Som del av strategisk plan for NAV i Hedmark satses det ekstra på målet om at ingen unge under 25 år skal være uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Det arbeides regionalt og regionen styrkes i 2014 med ekstra ressurs til å bistå ungdom med sin personlige økonomi. Økt satsning på arbeidstrening vil være et viktig tiltak for å støtte opp om dette arbeidet fremover. I 2014 vil vi oppleve at brukere som mottar Arbeidsavklaringspenger for første gang siden ytelsen ble innført kommer til tidspunktet hvor max stønadsperiode utløper. Dette gjelder mange brukere som etter dette skal få avklart muligheter og rettigheter, enten i form av arbeid helt eller delvis eller varig uførepensjon. Enkelte vil etter dette ikke ha andre rettigheter enn økonomisk sosialhjelp. Dette vil derved øke presset på sosialhjelp til livsopphold fremover. 27

28 Boligsosialt utviklingsprogram (BoSo) Kongsvinger kommune har som en av 14 kommuner på Østlandet en samarbeidsavtale med Husbanken Region Øst vedrørende deltagelse i boligsosialt utviklingsprogram (BoSo). Avtalen er inngått for perioden , med mulighet til forlengelse. Kongsvinger har fortsatt utfordringer med manglende oppfølging av vanskeligstilte personer, ventelister på kommunale boliger og innen helhetlig arbeid på tvers av enheter. I løpet av har det skjedd store forbedringer på dette området. Etablering av et boligsosialt team i NAV og boligsosiale forum som bidrar til samhandling gjør at oppfølgingen er blitt vesentlig bedre. Kommunen har oppnådd kortere leietid/økt rullering i kommunale boliger, og vil fremover øke innsatsen slik at flere kan eie sin egen bolig. Teknisk forvaltning Teknisk forvaltning utfører en rekke oppgaver knyttet til by- og samfunnsutvikling, plan og byggesak, landbruk, oppmåling, GIS, og kommunalteknikk. Spennvidden i fagområder og oppgaver er stor. Oppdragene kommer inn både fra eksterne parter og internt i kommunen i forhold til strategier, prosjekter og utviklingstiltak. Redusert bemanning (20 % på to år) gjør at frister for saksbehandling prioriteres foran andre oppgaver. Det er utfordrende å få fulgt opp andre viktige oppgaver knyttet til byutvikling, oppfølging av ulovligheter med mer. Vegvedlikeholdet de siste åra har blitt konsentrert om vintervedlikehold. De økonomiske rammene gjør at bare det mest nødvendige sommervedlikehold kan påregnes gjennomført. Av sommervedlikehold vil rensking av grøfter og vedlikehold av stikkrenner samt kantklipping bli prioritert, hvis det er midler igjen etter vinteren. Dette er viktig for å ivareta vegkapitalen og trafikksikkerheten. Tiltak det ikke/i begrenset grad er rom for å utføre: Salting av grusveger. Nødvendig grusing og høvling av grendeveger gjennom sommersesongen. Reparasjon og mindre tiltak på veger med fast dekke. Utskifting av stikkrenner ut over de som må skiftes av trafikkfarlige forhold. Renhold i sentrum ut over et minimum etter vinteren. Gjennomføre av akutte tiltak som måtte oppstå etter situasjoner som store nedbørsmenger eller lignende forhold. Fremtidsrettet eiendomsforvaltning Kongsvinger kommune har en betydelig eiendomsmasse som samlet representerer vesentlige verdier. Det er viktig å sikre at disse verdiene ikke forringes vesentlig over tid. 28

29 Det er også betydelige kostnader forbundet med å drifte og vedlikeholde en slik eiendomsmasse. Hovedfokus til neste år vil ligge på å få etablert en helhetlig eierstrategi for all kommunal eiendom der arealeffektivisering og utnyttelsesgrad vil være viktige elementer for å få en effektiv bruk av de midler som avsettes til drift og vedlikehold. Et viktig element i en slik eierstrategi vil være å utarbeide planer for utvikling og avhending av eiendomsmasse kommunen ikke har behov for. Det er i 2013 gjennomført en omfattende kartlegging av bygningsmassens tekniske tilstand. Dataene fra disse kartlegginger legges til grunn for vedlikeholdsplanleggingen i planperioden. Det har de siste år vært begrenset med midler til løpende og forebyggende vedlikehold. Dette har medført et økende rehabiliteringsbehov på deler av bygningsmassen. Det er avgjørende å øke rammene til vedlikehold i planperioden slik at forfallet av bygningsmassen over tid reduseres. Investeringer I planperioden vil kommunen gjennomføre flere store byggeprosjekter. Prosjektene er nærmere omtalt i kapitlet om investeringer, se side 67. Høsten 2013 er ny ishall tatt i bruk. Det er blitt en flott idrettsarena som vil komme innbyggerne til gode i lang tid fremover. Det neste store byggeprosjektet er ny ungdomsskole. Planleggingen er i gang og bygget kan ferdigstilles høsten 2017, forutsatt at en del forutsetninger oppfylles, blant annet økonomi. Kongsvinger kommune har mye eldre bygningsmasse. I årene fremover er det et stort behov for å oppgradere og utvikle eksisterende bygg. Det er vanskelig å få satt av tilstrekkelig investeringsmidler til å videreutvikle/ oppgradere bygningsmassen. Dette gjelder alle typer tiltak, for eksempel tiltak som reduserer energibruk og/eller bedrer inneklima, rene bygningsmessige utbedringer og tiltak rettet mot universell utforming. De to neste årene prioriteres spesielt tiltak for å oppfylle branntekniske krav, da branntilsyn de senere år har avdekket en rekke mangler for å oppfylle gjeldende lovverk. Ny ungdomsskole på Tråstad Kommunestyret fattet i 2013 vedtak om å gå videre med et forprosjekt for en ny felles ungdomsskole lokalisert der Tråstad ungdomsskole ligger i dag. Forprosjektet skal gi svar på om det er mulig å etablere en ny og framtidsrettet ungdomsskole innenfor en økonomisk ramme på 250 mill eks mva (2013 kroner). Kommunestyret har valgt å legge en samspillmodell til grunn for denne anskaffelsen. Arbeidet med rom og funksjonsprogrammet er i gang med sikte på vedtak i desember Tentativ framdriftsplan er som følger: 29