Budsjett Økonomiplan

Transkript

1 Budsjett 2014 Økonomiplan Vedtatt av kommunestyret

2 2

3 1. Rådmannens innledning... 5 Overordnet styringskort for Kongsvinger kommune Mål, strategier og tiltak/satsninger i økonomiplanen Organisasjon og medarbeidere Nøkkeltall pr 10. oktober Målkort Delmål, strategier og tiltak Administrativ organisering Tjenesteområdene Tjenesteområde SAMFUNN Status og utfordringer Målkort for tjenesteområde Nøkkeltall Budsjettrammer Tjenesteområde OPPVEKST Status og utfordringer Målkort Nøkkeltall Budsjettrammer Tjenesteområde HELSE- OG OMSORG Status og utfordringer Målkort Nøkkeltall Budsjettrammer

4 4.4 Administrasjon og støttetjenester Status og utfordringer Nøkkeltall Budsjettrammer Overføringer Budsjettrammer Budsjett Økonomiplan Økonomiske rammer og forutsetninger Driftsbudsjett Balanse Hovedoversikt drift Budsjett 2014 økonomiplan Investeringer Vedlegg: Kostra-tall pr. tjenesteområde

5 Kongsvinger med sin unike beliggenhet har et stort ubenyttet utviklingspotensial. Det er opp til alle oss som bor og arbeider her å utnytte dette til det beste for de neste generasjoner av Kongsvingerborgere. Kongsvingers utvikling vil være avhengig av kompaniskap og innovasjon. Kongsvinger har netto overskudd av arbeidsplasser og ligger tett på det raskest voksende arbeidsmarkedet i Europa. Dette er to faktorer som er meget viktig i samfunnsutviklingen og må utnyttes enda bedre. Kongsvinger har i de siste årene hatt sterkt fokus på by- og samfunnsutvikling. I løpet av de siste årene har Kongsvingersamfunnet fått nytt bibliotek, nyrenovert svømmehall, en av Norges flotteste golfbaner, Strandpromenaden, politihøgskole, ny friidrettsbane, timesavganger med tog, nytt festningshotell, museum på Gyldenborg og flere store nye forretningsbygg. Nye boligområder er i ferd med å utvikles, bygater ferdigstilles, E-16 bygges ut til 4-felts motorvei og ny ishall er nettopp ferdigstilt. Dette er prosjekter som setter Kongsvinger på kartet med et positivt fortegn. I 2012/13 har kommuneorganisasjonen vært gjennom en tøff omstillingsprosess hvor målet har vært å bruke mindre penger, samtidig som kommunen skal få mer ut av de kronene som brukes. Omstillingen er i ferd med å gi en mer profesjonalisert organisasjon som har tydeligere fokus på mål og brukerens ressurser. Omstillingen har bidratt til 5 økt fokus på samhandling og etablering av nye fremtidsrettede samhandlingsarenaer, ny bevissthet om ledelse, forbedret styringssystem, praksisendring innen både omsorg og oppveksttjenestene og fokus på innovasjon. Kommunen er også langt fremme i forhold til digitalisering av arbeidsprosesser og bruk av velferdsteknologi. Som en av enhetslederne har uttrykt det; for første gang har vi gjennomført omstilling som faktisk bidrar til reell endring. Rådmannen er stolt av de ansatte i Kongsvinger kommune. Både i forhold til den innsatsen mange gjør i forhold til omstillingen, og i forhold til den innsatsen som hver enkelt hver dag legger ned i forhold til å levere gode tjenester. Arbeidet med omstilling og samfunnsutvikling må fortsette med full kraft også i Fokuset må være å fullføre det som er satt i gang og realisere nye innovative ideer. Samtidig må det være en kontinuerlig jakt på små og store forbedringer slik at kommunen får en mest mulig fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelige avklarte kvalitetsmål på tjenestene. Dette begrunnes i at Kongsvinger, som andre norske kommuner, har store utfordringer. Spesielt sett ut i fra et langsiktig perspektiv: Befolkningssammensetningen i kommunen er skeiv ved at det er flere over 69 år og færre i yrkesaktiv og fertil alder enn landet for øvrig.

6 Denne trenden vil forsterkes ytterligere de kommende årene. Innbyggertallet i Kongsvinger øker. Veksten går imidlertid saktere enn landsgjennomsnittet og innflyttingen bidrar i for liten grad til å utjevne skjevheten i befolkningsstrukturen. Kongsvinger har svakere læringsresultater enn landsgjennomsnittet og utdanningsnivået er lavere i Kongsvinger enn landet for øvrig. Kongsvinger har større utfordringer på levekårsiden enn landsgjennomsnittet. Det er også store variasjoner mellom de ulike sonene i kommunen. Det vil si at noen soner har store utfordringer, mens andre er over eller lik landsgjennomsnittet Kongsvinger kommune har en utfordrende økonomi gitt dagens inntekter og driftsnivå. Flere enheter har store utfordringer med å drifte innenfor dagens budsjettrammer. Det er store investeringsbehov innen vei og bygningsmassen. De økonomiske utfordringene vil bli enda tøffere når antallet eldre over 80+ øker dersom tjenesteproduksjon gjennomføres og opprettholdes som i dag. For å møte disse utfordringene har kommunestyret vedtatt en strategimelding som definerer mål og strategier som skal bidra til bærekraftige løsninger for fremtiden. Mål for Kongsvinger jfr. strategimelding Hovedmål: Befolkningsvekst over landsgjennomsnittet Kommunestyret vedtok dette hovedmålet fordi: Befolkningsvekst bidrar til å øke kommunens inntekter, mens stagnasjon bidrar til reduksjon av inntekter da dette gir en netto nedgang i forhold til landet for øvrig Netto innflytting av unge voksne i etableringsfasen vil bidra til en mer balansert aldersammensetning Ekstern nettoflytting kan bidra til å øke samfunnets utdanningsnivå Flere innbyggere gir grunnlag for et fortsatt godt og variert handels- og servicetilbud Befolkningsvekst er den sikreste indikatoren på om et samfunn er attraktivt eller ikke Kommunestyret har vedtatt følgende delmål for å underbygge målet om befolkningsvekst: Stolthet og engasjement skal videreutvikles gjennom aktivt og godt samspill mellom innbyggere, næringslivet og kommunen, som skal være en positiv JA-kommune Barn og ungdom i Kongsvinger skal ha læringsresultater minst lik landsgjennomsnittet og andelen som fullfører høyere utdanning skal være lik landet for øvrig Kongsvinger skal bli mer attraktiv for handel og opplevelser Næringsutvikling og vekst i arbeidsplasser skal skapes gjennom et aktivt og forpliktene samarbeid 6

7 mellom enkeltpersoner, bedrifter, Hedmark kunnskapspark og kommunen Kongsvinger skal ta en aktiv, ledende rolle i det regionale utviklingssamarbeidet og være en del av den vekstkraftige Oslo-regionen Innbyggernes forutsetninger for å ivareta egen helse- og funksjonsnivå skal økes Denne økonomiplanen er utarbeidet for å underbygge de målene og strategiene som kommunestyret har vedtatt og for å møte kommunens utfordringer på en best mulig måte. Behov for dreining av tjenesteproduksjonen Gjennom å vedta strategimeldingen har kommunestyret vært tydelige på at kommunen trenger en dreining av både tjenesteproduksjonen og måten kommunen driver samfunnsutvikling i Kongsvinger. Rådmannen understøtter dette og er klar på at hvis Kongsvinger kommune viderefører sin tjenesteproduksjon fremover, vil kommunen om år verken ha økonomi eller menneskelige ressurser til å drifte tjenestene. Tydeligst er dette i forhold til den demografiske utfordringen: Antallet eldre vil stige enormt de neste 20 årene, samtidig som antallet i yrkesfør alder vil bli kraftig redusert. Ved å opprettholde et tjenestetilbud som er tilrettelagt og organisert på samme måte som i dag, må kommunen bygge mange nye sykehjem, samtidig som kommunen ikke vil ha ressurser til å drifte disse. Dette gjør at tjenesteproduksjonen må endres. Det vil si at kommunen må utvikle og implementere løsninger som er bærekraftige i forhold til fremtidens utfordringer. Kommunen må i samarbeid med innbyggerne selv og andre samarbeidspartnere utvikle og innføre løsninger som gir varige endringer ikke bare bidrar til brannslukning. Dette vil kreve innovasjon i praksis. Innovasjon som virkemiddel Gjennom innovasjon og kontinuerlig forbedring ønsker rådmannen å gjøre Kongsvinger kommune i stand til å møte fremtidens utfordringer. Kortversjonen av innovasjon er at det skal være noe nytt for kommunen, det skal være nyttig, og det skal være nyttiggjort. Innovasjonsprosessen handler om å stille nye spørsmål som gjør at vi får svar som peker på løsninger for fremtiden. Innovasjon handler om å realisere endringene slik at de gir faktiske effekter - ikke stoppe opp fordi det tar tid å etablere ny praksis og hente ut gevinster av forbedringene. En innovasjonsdefinisjon som er tilpasset offentlig sektor er: Innovasjon er prosessen med å utvikle nye idear og realisere dei slik at dei gjev meirverdi for samfunnet. (Regjerningens innovasjonstrategi for kommunene) Innovasjon vil kreve mye både av kommuneorganisasjonen og samfunnet. Det vil kreve: Mot til å tilgjøre vedtak som peker på nye retninger og mot til å stå i 7

8 omstilling og endring lenge nok til at det blir forbedringer. Tålmodighet i forhold til å akseptere at innovasjon tar tid. Det å definere en løsning er ikke det samme som å realisere den. Tillit til og tro på at alle jobber for det felles beste, selv om prosessene tar tid og resultatene ikke kommer med en gang. Innovasjon krever også en forståelse for at det å gjøre feil er en del av det å jobbe med innovasjon. Den løsningen man i utgangspunktet antok var den riktige, trenger ikke nødvendigvis å være det! Kongsvinger kommune vil i 2014 gjennomføre flere prosjekter som har innovasjonsfokus, som praksisendring innen omsorg, praksisendring innen oppvekst og Vennersbergprosjektet. Disse vil kreve mot, tålmodighet og tillit. I arbeidet med å dreie tjenesteproduksjonen legger rådmannen spesielt vekt på følgende: Den enkeltes ressurser: Kongsvinger kommune må legge opp til at alle innbyggere tar et aktivt ansvar, både for sin egen og barns utvikling og helse. Kommunen skal i større grad være en motivator og tilrettelegger som jobber forebyggende og helsefremmende. Målet er en ressursorientert tilnærming hvor kommunen myndiggjør og stimulerer den enkelte innbygger til å ta ansvar for sitt eget liv. Innbyggerinitiativ: Kongsvingersamfunnet med sine innbyggere, lag, foreninger og næringsliv, har ressurser som er mye større enn kommuneorganisasjonen. De midler og den kompetansen kommuneorganisasjonen har til rådighet vil bli vesentlig større gjennom et utvidet og godt samspill med kommunens innbyggere. Rådmannen ønsker derfor å invitere til at frivillige, borettslag, velforeninger, private aktører og enkeltindivider i enda større grad tar ansvar for utviklingen av Kongsvinger. Kommuneorganisasjonen vil ta ansvar for færre prosjekter, men heller tilby kompetanse, bistand og være en katalysator i dette arbeidet. Rådmannen ønsker også å sette av en stimuleringspott for å fremme frivillige og private initiativ. Serviceinnstilling: Kommuneorganisasjonen skal ha et større fokus på hvordan den leverer sine tjenester. Det vil si at det i større grad skal legges vekt på hvordan kommunens ansatte opptrer i alle brukermøter uavhengig av hvilken del av tjenesteproduksjonen man tilhører. Dette handler om å møte alle brukere og innbyggere med respekt og likeverdighet. Dette handler om målrettet, løsningsorientert og ressursorientert kommunikasjon. Det handler også om at den enkelte ansatte forstår sin rolle som ansatt i Kongsvinger kommune og ser seg selv som en del av en større helhet. Summen av alle brukermøtene definerer omdømmet til kommunen. Derfor er hvert brukermøte avgjørende. Samhandling som verktøy: Omstilling 2012/13 har vist hvordan tjenesteproduksjonen i for stor grad løses innenfor den enkelte enhet eller 8

9 fagområde. Enhetlig fokus og løsninger bidrar til at kommunen i mange tilfeller ikke finner optimale løsninger verken for brukeren eller økonomisk. Kongsvinger kommune må bryte disse strukturene og måtene å jobbe på, og i større grad fokusere på samhandling som verktøy og virkemiddel for å forbedre tjenesteproduksjonen og utvikle lokalsamfunnet. Rådmannen opplever at kommunen allerede er et stykke på vei i denne snuoperasjonen. Næring, by og bolig grunnlaget for økt befolkningsvekst Til tross for at Kongsvinger kommune har en utfordrende økonomi mener rådmannen det er avgjørende å satse på næringsutvikling, byutvikling og boligbygging. Satsningen kommunen gjør via K+, Hedmark kunnskapspark og 10nye er avgjørende for å få til en nødvendig omstilling av næringslivet. Næringsutviking skal skape grunnlaget for fremtidens næringer og gjennom dette fremtidens arbeidsplasser. Rådmannen anbefaler derfor at satsningen på næringsutvikling opprettholdes og forlenges i hele planperioden. Som i tidligere år ønsker rådmannen fortsatt å prioritere byutvikling. Kongsvinger er en by-kommune og rådmannen vurderer det slik at grunnlaget for at Kongsvinger vokser mer enn mange av kommunene rundt oss, nettopp skyldes Kongsvingers attraktivitet som by. Mange ønsker å bo i nærheten av bynære omgivelser, selv om de ikke nødvendigvis ønsker å bo i byen. I tillegg til næringsutvikling og byutvikling er boligbygging sentral for å skape vekst. Rådmannen anbefaler derfor at Kongsvinger kommune jobber aktivt for å utvikle tomter og reguleringsplaner som stimulerer til boligbygging. Som et ledd i dette anbefaler rådmannen at det avsettes til et prosjekt for å se på muligheter for boligbygging i tilknytning til Glomma. Fortsatt fokus på kostnadsreduksjon Det vil fortsatt være helt nødvendig med stram økonomistyring og stor oppmerksomhet rettet mot hensiktsmessige effektiviseringstiltak. I budsjettforslaget for 2014 legges det opp til å gjennomføre alle tiltakene som ligger i prosjekt Omstilling 2012 og i tillegg reduksjon med 1,3 mill. kroner i sentrale støttefunksjoner. Totalt vil det da være gjennomført kutt på 27,96 mill. kroner i budsjett I 2016 og 2017 er det lagt inn ytterligere kutt i sentrale støttefunksjoner. Rådmannen ønsker i 2014 å gjennomføre en ny analyse av kommunens virksomhet for å få en bedre innsikt i konsekvensene av/ mulighetene for å redusere ressursbruken i den enkelte enhet, og om det er andre måter å jobbe på som kan være mer hensiktsmessig. Det vil være aktuelt å gjennomføre mer detaljerte vurderinger av KOSTRA-tall og sammenligninger med andre kommuner som grunnlag for arbeidet. Rådmannen må fortsatt ha full tyngde på kuttene som er vedtatt i forbindelse med Omstilling 2012/13. Det er avgjørende å lykkes med dette for over 9

10 Økonomi Organisasjon Tjenester Samfunn tid få etablert en sunnere kommune- økonomi. Mål Indikator Resultat 2012 Resultatmål 2014 Ikke godkjent resultat Ønsket resultat Resultatmål 2017 Befolkningsvekst Befolkning < Gode tjenestetilbud Brukertilfredshet 4,4 (av 6) < 4 4,5 4,5 Lederskap 4,3 < 4,0 4,5 4,5 Attraktiv Arbeidsplass * Medarbeiderskap 4,5 < 4,0 4,5 4,5 Trivsel og mestring 4,9 < 4,4 4,9 5,0 Jobbnærvær 90,6 % < 91 % 93 % 93 % Kommunal handlefrihet * Brutto driftsresultat (%) Netto drifts resultat (%) 3,4 < 3,5 4,0 6,0 1,4 < 1,0 2,0 3,0 Kommentarer/ bakgrunn for valg av måleindikatorer til målene: Befolkningsvekst: Kommunen må lykkes i arbeidet med å skape befolkningsvekst, da dagens alderssammensetning er skjev. Arbeid i forhold til befolkningsvekst vil derfor være den overordnede målsetting i hele planperioden. Gode tjenestetilbud: Et av primærmålene til en kommune er å gi innbyggerne et optimalt tjenestetilbud innenfor de rammene kommunen har. Målet er å opprettholde en positiv brukeropplevelse i planperioden. Attraktiv arbeidsplass: Det skal være motiverende og spennende å arbeide i Kongsvinger kommune. Det skal være et kontinuerlig fokus på kontinuerlig forbedring og kvalitetssikring av 10

11 tjenesteproduksjonen både blant ansatte og ledere. Tydelige mål, fokus på myndige medarbeidere og god oppfølging vil bidra til at det vil være attraktivt å arbeide i kommunen. Kommunal handlefrihet: I en stor dynamisk organisasjon, vil det stadig skje uforutsette endringer. For å kunne møte slike utfordringer fordrer det at kommunen bygger opp økonomiske buffere som kan håndtere slike hendelser. 11

12 Delmål 1: Stolthet og engasjement skal videreutvikles gjennom aktivt og godt samspill mellom innbyggere, næringsliv og kommunen, som skal være en positiv JA-kommune Strategier Legge til rette for aktive bidrag for befolkningen i forhold til kultur, næringsutvikling og nærmiljøutvikling Samordne og synliggjøre økonomiske tilskudd ment for å stimulere til økt innbyggerinitiativ. Etablere en oversikt over hva kommunen kan bidra med av rådgivningskompetanse og andre virkemidler for å stimulere til og sikre økt innbyggerinitiativ Gjeninnføre en aktiv dialog med velforeninger og borettslag Igangsette Vennersbergprosjektet som oppvekst og nærmiljøprosjekt Videreføre Prosjekt Øvrebyen Grunnlovsmarkering i samarbeid med frivillige, foreldre, FAU og forsvaret Etablere møteplasser og nettverk som bidrar til positiv samfunnsutvikling Tilrettelegge for at lag og foreninger får enklere tilgang til kommunens lokaler på kveldstid (nye og eksisterende lokaler). Stimulere til sosiale nettverk eks viderføring av trilletreffen som tiltak for å skape sosiale nettverk. Vurdere behovet for andre typer nettverk og organisering av møteplasser hvor flere kulturer kan møtes. Utvikle/etablere møteplasser blant annet på rådhusplassen, lekeplass i byparken, og ved skolene (ute/inne) Stimulere, videreutvikle og etablere møteplasser som bidrar til samfunnsdebatt, næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling Utvikling av samarbeidet med frivillige Gjennomføre en frivillighetskonferanse for å øke kompetansen om frivillighet, både blant befolkningen og i Kongsvinger kommune, for å kunne utvike nettverk / relasjoner mellom kommune, frivillige og organisasjoner Legge til rette for etablering av møteplasser mellom frivillige, pårørende og innbyggere. Møteplassene skal etableres ute på den enkelte enhet Etablere samarbeidsavtaler med lag og foreninger der dette er hensiktsmessig Tydelig avklarte og kommuniserte forventninger til servicenivå og innhold i kommunens tjenester Etablere og gjennomføre en prosess i hele organisasjonen som tydeliggjør kommunens forventninger til brukerkommunikasjon og service. Hva ønsker vi at skal være brukerog innbyggeropplevelsen? Fokus på utvikling av myndige medarbeidere som ser seg selv som representanter for Kongsvinger kommune og som har et helhetlig blikk i forhold til brukeren Klargjøre forventninger til svartid på telefonhenvendelser og mail og videreutvikling av web slik at den har tydelig tjeneste og oppgavefokus 12

13 Delmål 2: Barn i Kongsvinger skal ha læringsresultater minst lik landsgjennomsnittet og andelen som fullfører høyere utdanning skal være lik landet for øvrig Strategier Utjevne sosiale og kjønnsmessige forskjeller Igangsette Vennersbergprosjektet. Prosjektet skal ha fokus på erfaringsdeling med andre oppvekst- og nærmiljø Utarbeide forprosjekt for en fremtidsrettet og moderne ungdomskoleprosjektet. Prosjektet skal ha fokus på ungdomsskolen som en arena for utjevning av sosiale og kjønnsmessige forskjeller. Styrke arbeidet med forebygging og bekjempelse av barnefattigdom: o Videreføre og videreutvikle utjevningstiltak, som ordningen med kontigentkasse og utstyrsbank som administreres fra Frivillighetsssentralen. o Sikre gratisprinsippet i grunnskolen o Oppfølging av fattigdomsplanen Gratis gymsal- og halleie for barn og unge opprettholdes på dagens nivå. Det vurderes om det kan knyttes en større grad av dugnadsinnsats for å drifte tilbudet Vurdere opplæring som særlig ivaretar gutters behov. Strategisk familieforum Forpliktende felles struktur og rammer for læringsaktiviteter Utarbeide og implementere en pedagogisk plattform for skolen og barnehagen i Kongsvinger Etablere og implementere felles kvalitetsindikatorer for skole og barnehagene. Systematisert erfaringsdeling Utvikle og implementere en metodikk hvor nettverk på tvers av skoler brukes som virkemiddel for å utvikle pedagogisk praksis og spre beste praksis Utvikle kompaniskap (tverrfaglig samhandling) som virkemiddel for å oppnå pedagogisk utvikling og bedre læringsresultater Styrke læring og ferdighetsutvikling i barnehagen Bevisstgjøring og innføring av gjennomgående læringsmål på individ og gruppenivå med fokus på grunnleggende ferdigheter, motoriske ferdigheter og språk og begreper Utvikle skoler med moderne læringsfasiliteter Utarbeide forprosjekt for en fremtidsrettet og moderne ungdomsskole Utvikle økt kunnskap om IKT som verktøy og virkemiddel for å oppnå gode læringsresultater og implementere verktøy / praksis som bidrar til forbedrede læringsresultater Økt kompetanseutvikling av det pedagogiske personalet Det utarbeides en strategisk kompetanseplan for oppvekst i løpet av våren 2014, jfr. regjeringsplattformen og KS eierstrategi for barnehage og skole

14 Delmål 3: Kongsvinger skal bli mer attraktiv for handel og opplevelser Strategier Videreføre satsning på byutvikling Styrke de bymessige kvalitetene ved å fortsette utviklingen av gode og funksjonelle bygater og byrom i sentrum o Igangsette Festningsavenyen Byrom på sørsiden av Kongsvinger bru og nedre del av Storgata (samarbeid og finansiering med Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen) o Oppgradere Brugata (samarbeid og finansiering med Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen) o Ny Eidemsgate (i Statens vegvesen sin regi) o Gjennomføre fargeplan for Glommengata (søkt om midler fra Fylkeskommunen) o Etablere Elveamfi ved Kongssenteret i samarbeid med Sektor eiendom (søkt om midler fra Fylkeskommunen) o Igangsette planarbeid for oppgradering av Rådhusplassen o Etablere lekeplass og gangveger i Byparken (søkt om midler fra Fylkeskommunen) Gjennomføre en trafikkanalyse for Kongsvinger by i samarbeid med Statens vegvesen Styrke samarbeidet med gårdeiere og næringsdrivende Etablering av en gårdeierforening eller lignende (etter initiativ fra gårdeiere selv) Aktiv dialog med gårdeiere og eiendomsutviklere om konkrete byutviklingsprosjekter Næringsutvikling innenfor handel og opplevelser I samarbeid med med Byen Vår og Destinasjon Sør-hedmark utvikle en regional arrangementsplan Bidra til at det utvikles en markedsplan for handelsnæringen i Kongsvinger. Byen Vår utfordres til å ta ansvar for å koordinere arbeidet Videreutvikling av kulturbasert næringsutvikling i Øvrebyen (LUK-prosjektet) Legge til rette for økt urbanisering gjennom boligfortetting i sentrum I samarbeid med andre aktører igangsette et planarbeid for Midtbyen Gjennomføre en planprosess for å avklare hvordan stasjonsområdet skal opparbeides Initiere boligbygging på Gjemselund Gjennomføre et mulighetsstudium for å avklare hvordan områdene langs Glomma gjennom Kongsvinger kan videreutvikles Styrke utviklingen av Øvrebyen og Festningen i samarbeid med sentrale aktører Videreføre og videreutvikle LUK arbeidet Initiere og etablere et samarbeidsfora mellom kommune, aktørene på festningen, Fylkesmuseet og næringsaktører i Øvrebyen, og i samarbeid med disse etablere: o Strategi i forhold til utvikling av Øvrebyen og Festningen i forhold til turisme, opplevelser og kultur o Kommunikasjonsplan for Øvrebyen og Festingen Bidra til en velfungerende og synlig turistinformasjon på Gyldenborg i samarbeid med Fylkesmuseet Utnytte potensialet som ligger i forhold til rekreasjon, opplevelse, boligbygging og næringsutvikling ved Glomma Bygge trappeamfiet ved Kongssenteret, i samarbeid med Sektor eiendom Mulighetstudie boligbygging (jfr pkt under urbanisering av sentrum) 14

15 Delmål 4: Næringsutvikling og vekst i arbeidsplasser skal skapes gjennom et aktivt og forpliktende samarbeid mellom enkeltpersoner, bedrifter, Hedmark kunnskapspark, fylkeskommune og kommunen Strategier Opprettholde, videreutvikle og nyetablere statlige arbeidsplasser Jobbe aktivt for å opprettholde eksisterende statlige arbeidsplasser Identifisere muligheter for flere statlige arbeidsplasser til kommunen Videreutvikling av omstillingsprogrammet for næringsutvikling (K+ og 10nye) Avklare hvordan omstillingsprogrammet skal drives fremover, inkludert en evaluering av første 4-årsperiode Økt fokus på rekruttering av nye bedrifter til Kongsvinger kommune Videreutvikle en offensiv og god rådgivnings- og førstelinjetjeneste for næringsutvikling Avklare hvordan førstelinjetjenesten skal drives fremover inkludert en evaluering av første 4-årsperiode Utvikling av næringseiendommer og innovativ næringsutvikling innen landbruk Utvikling av næringseiendommer knyttet til landbrukseiendommer Utvikling av skogbruksnæringen hva er fremtidens skogbruksnæring? Bidra til å utvikle Finnskogen natur og kulturpark i form av bruk av interne ressurser Bidra til å sikre god samhandling og samspill mellom aktørene i næringslivet Etablere faste møtearenaer mellom næringsliv og kommunen i samarbeid med K+ Etablere og videreutvikle møtearenaer som bygger opp og styrker nettverk som virkemiddel for verdiskapning i samarbeid med K+ 15

16 Delmål 5: Kongsvinger skal ta et en aktiv, ledende rolle i det regionale utviklingsarbeidet og være en del av den vekstkraftige Osloregionen Strategier Regionen skal være en aktiv pådriver for redusert reisetid på Kongsvingerbanen og for rask ferdigstillelse av E16 Aktiv politisk jobbing for å sikre midler til investering både på veg og bane. Involvere Glåmdal regionråd ytterligere i arbeidet med veg og bane Kongsvinger stasjon skal videreutvikles som samferdselsknutepunkt og byutviklingsområde Sikre god framdrift i planarbeidet for ny kollektivterminal på Kongsvinger stasjon Bevare og utvikle sykehustilbudet Politisk lobbying for å sikre et fullverdig sykehustilbud med akuttfunksjon og fødetilbud Videreutvikling av Høgskolesenteret og Politihøgskolen Etablere forpliktende samarbeidsavtaler med videregående, fagskole og høgskolen (om blant annet utdanningsplasser / praksisplasser) Utarbeide reguleringsplan for å tilrettelegge for utvidelse av det operative treningssenteret ved politihøgskolen på Sæter Videreutvikle Skandinaviakrysset som strategisk grep for å styrke kommunikasjonen mellom Sverige og Norge øst-vest og nord-sør Utrede alternativ plassering av tømmerterminalen (forarbeid til revidering av kommuneplanen) Utrede muligheten for et fremtidig logistikksenter i Glåmdalsregionen Kommunen skal sammen med resten av regionen være en aktiv deltaker i prosesser knyttet til Osloregionen 16

17 Delmål 6: Innbyggernes forutsetninger for å ivareta egen helse- og funksjonsnivå skal økes Strategier Nivået på tjenester (mål for aktivitet og opplæring) fastsettes ut i fra brukerens ressurser Målrettet, løsnings- og ressursorientert dialog mellom forvaltning, tjenesteleverandør og bruker for å sikre lavest mulig tjenestenivå. Tydelige vedtak med utgangspunkt i mål for bruker. Målet settes sammen med bruker ut fra en ressurs- og mulighetsorientert tilnærming. Krav til deltakelse i arbeid og aktivitet for flest mulig som mottar sosialhjelp til livsopphold Forutsigbare og likeverdige tjenester som støtter den enkelte i å nyttiggjøre egne ressurser og oppnå egne mål Tydelige forventningsavklaringer i dialogen med brukerne: Målet er at flest mulig skal bli selvhjulpne og kunne bo lengst mulig hjemme Tydelige, avklarte og omforente prosesser og rutiner i forhold til tjenestetildeling (dokumentert i kvaliteket) Etablere «Kongsvinger i 100» som tiltak for at flere av NAV sine brukere kan delta i arbeidstrening og utføre relevante oppgaver for kommunens innbyggere/enheter Forpliktende samhandling mellom tjenesteytere, brukere og andre samarbeidspartnere for å oppnå tidlig og koordinert innsats Konkret satsning på og samarbeid mellom ulike kommunale tjenestesteder om fokus aktivitet og ernæring Utfordringer skal løses, i kompaniskap, med bruker innen oppvekst. Med kompaniskap menes aktiv, dialogbasert, målrettet og tverrfaglig samhandling med bruker Videreutvikling av strategiske fora i forhold til Boligssosialt arbeid, Familie og Arbeid/utdanning Videreutvikle politiråd og SLT-modellen Folkehelse integreres og prioriteres i kommunalt arbeid Etablering av tverrfaglig folkehelseforum Utvikling av tiltaksplan ift folkehelsearbeidet Benytte levekårskartleggingene som rettesnor i arbeidet med folkehelse Praksisendring med hverdagsrehabilitering og bruk av velferdsteknologi innføres Evaluering av pilot i forhold til velferdsteknologi vinteren 2014: Hvilke velferdsteknologi kan bidra til økt trygghet for brukerne og mer effektive omsorgstjenester. Etablere rutiner / praksis for å kunne gjennomføre utrulling innen hele helse og omsorg. I samarbeid med andre innovatører og Hedmark kunnskapspark teste nye former for velferdsteknologi Samkjøre hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi slik at kompetanse, praksis og teknologi til sammen gir det beste resultatet for brukeren Evaluere effekter av praksisendring med velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering i løpet av september Vurdering av hvordan plassene i institusjonene disponeres ut i fra behov, kapasitet, lokaler og ressursbruk i tjenestene ifht ønsket effekt av praksisendringen. 17

18 Delmål 6: Innbyggernes forutsetninger for å ivareta egen helse- og funksjonsnivå skal økes Strategier, forts. Legge til rette for aktiviteter og møteplasser for alle Samarbeid med frivillige for å etablere møteplasser ute på enheten. Kompetanseheving for voksne (grunnskole, videregående og høgskole) Kartlegge behovet for grunnskoleopplæring og videregående opplæring i Kongsvinger Jobbe for å opprettholde / etablere høgskoleutdanning innen helsefag og pedagogiske fag (grunn- og videreutdanning) Være pådriver for etablering av et karrieresenter for bedret samhandling mellom utdanning, NAV, andre kommunale aktører 18

19 Enheter Ansatte Årsverk Lærlinger Tjenesteområder Stillingsstørrelse Medarbeiderundersøkelse Jobbnærvær 3. kvartal % 14 4,5 av 6 93,0 % % 17-92,8 % % 18 4,5 av 6 92,0 % % 10-94,2 % Alle mål og indikatorer er gjennomgående og gjøres gjeldende for alle tjenesteområder og enheter. Resultatmål 2014 Mål Indikator Resultat 2012 Ikke godkjent resultat Ønsket resultat Resultatmål 2017 Lederskap 4,3 < 4,0 4,5 4,5 Attraktiv Medarbeiderskap 4,5 < 4,0 4,5 4,5 arbeidsplass Trivsel og mestring 4,9 < 4,4 4,9 5,0 Jobbnærvær 90,6 % < 91 % 93 % 93 % Indikatorene lederskap, medarbeiderskap, trivsel og mestring måles i medarbeiderundersøkelsen, på en skala fra 1 til 6. Undersøkelsen foretas hvert annet år. Indikatoren jobbnærvær avleses hvert kvartal for de ulike organisasjonsnivåene. 19

20 Delmål 1: Innovativt og helsefremmende lederskap Felles lederutviklingsprogram for rådmannens utvidede ledergruppe (enhetsledere og kommunalsjefer) Intern lederskole for team- og fagledere Tilrettelegge for at ledere kan ta høyskolebasert lederutdanning Delmål 2: Myndige medarbeidere med motivasjon og kompetanse til å mestre økende utfordringer Minimum 1 lærling pr 1000 innbyggere, fortrinnsvis i helsefag og barne- og ungdomsarbeiderfag Tilrettelegge for at medarbeidere uten fagutdanning får ta fagbrev Utarbeide strategisk kompetanseplan for tjenesteområde Oppvekst Implementere vedtatt strategisk kompetanseplan for Helse-omsorg Videreføre medarbeiderskapsprogrammet i enhetene Delmål 3: Helsefremmende arbeidsmiljø med høyt nærvær og godt samarbeidsklima Redusere uønsket deltid i samarbeid med de tillitsvalgte Utvikle nye og fleksible arbeidstidsordninger i Helse og omsorg Utvikle ny lederstruktur i Oppvekst for tettere oppfølging av den enkelte medarbeider og mer robuste enheter Implementere et oppdatert HMS-system for å forebygge arbeidsmiljørisiko 20