Møteinnkalling. Utvalg: Komite for oppvekst, kultur og idrett Møtested: Yrjar, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Komite for oppvekst, kultur og idrett Møtested: Yrjar, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til eller til Infotorget tlf , som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Vilde T. A. Røstad Leder OK-SV Tom Myrvold Nestleder OK-H Bente Bordal Jensen Medlem OK-AP Thomas Hovde Medlem OK-SP Mikal Tyskø Medlem OK-V Sissel Elise Innstrand Medlem OK-H Knut Sigurd Ljøkelsøy Medlem OK-H Vel møtt! Vilde Røstad leder

2 Saksnr Sakstittel Lukket PS 14/13 Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen PS 14/14 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet rullering PS 14/15 Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Ørland kommune Orientering/drøfting: 1. Notat; Sammen om en bedre kommune (legges ut på Dropbox) 2. Ståstedsanalyse for barnehagen 3. Referat samling; Skoleeier-prosjektet 4. Referat fra rådmann 5. Eventuelt

3 Ørland kommune Arkiv: -2014/3652 Dato: Saksbehandler: Anne Murvold Risvik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 14/13 Komite for oppvekst, kultur og idrett Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen Vedlegg: 1 Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen Sakens bakgrunn og innhold I 2013 vedtok sittende regjering kompetansestrategien «Kompetanse for framtidens barnehage strategi for kompetanse og rekruttering » Strategien skal underbygge barnehageeiers ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av personalet og kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Strategiens mål er: Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen Heve kompetanse for ALLE ansatte som jobber i barnehagen. Øke status en for arbeid i barnehage. Kompetansestrategien redegjør for den nasjonale innsatsen gjennom mål, prioriteringer, innhold og ansvar, og den klargjør hvilke tiltak staten bidrar med midler til. Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Barnehageeier har ansvar for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får delta i kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. Konkretisering av strategien gjennom lokale mål og tiltak nedfelles i en egen plan. Planen skal legge opp til å sikre barnehagebasert kompetanseutvikling. Det er i den enkelte barnehage utviklingsarbeidet skal foregå. Alle styrere og pedagogiske ledere må ha en basiskompetanse på å drive utviklingsarbeid i barnehagen. Styrene forpliktes til å gjøre utviklingsarbeid i barnehage. Oppdraget for å utarbeide denne planen ble gitt av Oppvekstforum Fosen (OFO) i møte 7.mars Arbeidsgruppa har bestått av: Kjell Petter Hestmo, sektorleder oppvekst og kultur, Osen Wenche Olden Moen, enhetsleder barnehage, Bjugn Bente Butli, sektorleder barnehage, Rissa Anne Murvold Risvik, rådgiver rådmannens stab, Ørland Sigrun Hansen, UNIO Bodil Sollie Finsmyr, regionkonsulent oppvekst og utdanning, Fosen regionråd. 1

4 Denne planen gjelder for alle kommunale og private barnehager på Fosen, og vedtas politisk i alle kommuner. Folkehelsevurdering Folkehelseloven bygger på fem prinsipper for folkehelsearbeidet: 1) utjevning, 2) helse i alt vi gjør, 3) bærekraftig utvikling, 4) føre-var, 5) medvirkning. Barnehagen er en av de viktigste arenaene for forebyggende folkehelsearbeid og kompetente ansatte sikrer at barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens formål og øvrige styrende lover og forskrifter. Administrasjonens vurdering Barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som stilles i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Som forutsetning for å få statlige midler skal kommunen utvikle kompetanseplaner som omfatter både kommunale og ikke-kommunale barnehager, og som ivaretar både nasjonale føringer og lokale behov. Det vil for de mindre kommunene være naturlig å inngå interkommunalt samarbeid om utvikling og gjennomføring av kompetanseutviklings- og rekrutteringstiltak. («Kompetanse for framtidens barnehage») Den regionale kompetanseplanen som er utarbeidet i regi av Fosen Regionråd oppfyller de krav og forventninger til kommunene som settes i statens vedtatte kompetansestrategi og Ørland kommune støtter de tiltakene som er beskrevet i planen. Rådmannens innstilling Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen vedtas. 2

5 FOSEN REGIONRÅD Strategisk kompetanseplan FOR BARNEHAGENE PÅ FOSEN Utg

6 2

7 INNHOLD INNHOLD FORORD MÅL OG INNHOLD BARNEHAGEBASER T KOMPETANSEUTVIKLINGSTILTAK STRUKTUR FORMELL KOMPETANSE UTDANNING TEMATISKE SATSINGSOMRÅDER BA SISKOMPETANSE / NETTVERK / KURS TEMA DANNING OG KULTURELT MANGFOLD TEMA 2016: BARN MED SÆRSKILTE BEHOV TEMA 2017: RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER ØKONOMI EVALUERING

8 4

9 FORORD Kommunen som barnehage - myndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehage - tilbud. Barnehage - eier har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får deltatt i kompetanse utviklingen på sin egen arbeidsplass Barnehagen skal bidra til at barn får en god start i livet. Alle barn skal få mulighet til å utfolde sin skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser, sammen med andre barn og voksne. Det barnet opplever hver dag, har en betydning i seg selv. Leken er det viktigste utgangspunktet for læring, og barnehagen skal legge til rette for et variert leke - og læringsmiljø. En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barn i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. Styrere og pedago giske ledere har en nøkkelrolle for utvikling av kvalitet i barnehagen. Planen legger opp til å sikre barnehagebasert kompetanseutvikling. Det er i den enkelte barnehage at utviklingsarbeidet skal foregå. Alle styrere og pedagogiske ledere må ha en basisk ompetanse på å drive utviklingsarbeid i barnehagen. Styrerne forpliktes til å gjøre utviklingsarbeidet i barnehagen. Denne planen gjelder for alle kommunale og private barneh ager på Fosen, og vedtas politisk i alle kommuner. Oppdraget for å utarbeide denne planen ble gitt av Oppvekstforum (OFO) i møte 7. mars Arbeidsgruppa har bestått av: Fosen Kjell Petter Hestmo, sektorleder oppvekst og kultur, Osen Anne Murvold Risvik, rådgiver rådmannens stab, Ørland Wenche Olden Moen, enhetsleder barnehage, Bjug n Bente Butli, sektorleder barnehage, Rissa Sigrun Hansen, UNIO Bodil Sollie Finsmyr, regionkonsulent oppvekst og utdanning, Fosen regionråd 5

10 MÅL OG IN N H OLD Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Barnehageeier har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får delta i kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. Styrere og pedagogiske lederes kompetanse er nødvendig for at barnehagene skal kunne gjennomføre kompetanseutvikling for alle ansatte. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen og de ansatte være i endring og utvikling. Målet med kompetansesatsinge er: n Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen bygger på Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering , men er også knyttet til allerede igangsatt utviklingsarbeid eller prosjekter i barnehagene. For at barnehagen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat og realisere kommunenes målsettinger, kreves en stadig utvikling av kompetansen til alle grupper av ansatte i barnehagen. å heve kompetansen på alle nivå i barnehagene og sikre barnehagebasert kompetanseutvikling for alle. Målgruppen for strategien er alle aktører i barnehagesektoren. De må være kjent med, ta ansvar for innholdet i strategien og bidra til gjennomføringe n av den. 6

11 Denne kompetanseplanen omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i den nasjonale strategiens formål og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. De tematiske satsingsområdene er: Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfol d Barn med særski lte behov Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskap om de yngste barnas utvikling skal stå sentralt i arbeidet innenfor alle de fire satsingsområdene. Kunnskap og ferdigheter i kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy skal også inngå i alle satsingsområdene. Mauren Liten? Jeg? Langt i fra Jeg er akkurat stor nok Fyller meg selv helt På tvers og på langs Fra øverst til nederst Er du større enn deg selv kanskje? (Inger Hagerup) 7

12 BARN EH AGE BASE RT KOM PETAN SE U TVIKLI N GSTILTAK Barnehagebasert kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage. Barnehageeier har ansvar for tiltakene som utvikles lokalt, gjerne i samarbeid med relevante kompetansemiljøer, kommunen som myndighet eller andre barnehager. Tiltakene skal være forankret hos pedagogisk leder, styrer og eier, o g skal bidra til en utvik lingsprosess på egen arbeidsplass for hele personalet i barnehagen, på tvers av kompetansenivå. Vi skal ha en bevissthet om at barnehagedrift er godt folkehelsearbeid i praksis. 8

13 STRUKTU R Planen gjelder for tre år og inkluderer alle grupper av ansatte i kommunale og private barnehager. Det vil være et gjennomgående tema hvert år som er relatert til «Kompetanse for framtidens barnehage, Strategi for kompetanse og rekruttering ». Til temaet knyttes det kompetansetiltak. Ikke - kommunale barnehager inviteres til å bli med. I november hvert år holdes et kurs med tema som det skal jobbes med i alle barnehager det påfølgende året. Kurset er obligatorisk for alle ansatte i de kommunale barnehagene. Styrere og pedagogiske ledere er ansvarlig for å drive ut viklingsarbeidet i egen barnehage. Det er derfor viktig at alle styrere og pedagogiske ledere har en basiskompetanse på å drive utviklingsarbeid i barnehagen. Styrere og pedagogiske ledere må løftes, og dette legges det opp til i denne planen. Barnehagemyndighe ten har ansvaret for at barneh agene iverksetter arbeidet og følger opp. Det vil årlig bli utarbeidet en aktivitetsplan for oppvekstområdet med oversikt over kurs/samlinger datoer og foredragsholder e. Kompetansetiltakene er organisert i følgende områder: FORMELL KOMPETANSE UTDANNING MODULKOMPETANSE BASISKOMPETANSE / NETTVERK / KURS 9

14 FORMELL KOMPETANSE UTDANNING Formell kompetanse omfatter: - Grunnutdanning og videreutdanning som gir studiepoeng - Videreutdanning uten studiepoeng GRUNNUTDANNING Flere kommuner på Fosen mangler barnehagelærere. Høsten 2013 ble det derfor startet opp desentralisert barnehagelærerutdanning på Fosen. Dette er et samarbeidsprosjekt med HINT. Studiet er et deltidsstudium over fire år, med nettbasert undervisning, samlinger og praksis. Praksis gjennomføres i barnehager på Fosen. PEDAGOGISK LEDELSE BARNEHAGEN SOM LÆRENDE ORGANISASJON Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen er en lærende organisasjon. Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. Alle pedagogiske ledere/styrere må ha en basiskompetanse for å drive utviklingsarbeid i barnehagene. I den forbindelse har professor Kjell-Åge Gotvassli skreddersydd et løp i Pedagogisk ledelse - barnehagen som lærende organisasjon over 1,5 år. Organisering: 4 samlinger á 2 dager med oppstart våren Målgruppe: Pedagogiske ledere og styrere. Inntak koordineres av barnehage-myndigheten. Mål/læringsutbytte: - Kan reflektere over sin egen rolle som pedagogisk leder og sin lederidentitet - Har inngående kunnskap om pedagogisk ledelse og utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon - Kan initiere og lede utviklingsarbeid i egen barnehage - Kan motivere og veilede assistenter og andre i det daglige arbeidet i barnehagen - Kan samarbeide, løse konflikter og utvikle teamet i egen avdeling 10

15 KOM PASS KOM PETAN SESTUDIET FO R ASSISTEN TER OG FAGAR BEIDERE I BARN EH AGER FMST inviterer Fosen - regionens kommuner til et samarbeid om gjennomføring av kompetanseutvikling (KompAss 2014) for assistenter og fagarbeidere. Faglig ansvarlig er DMMH med oppstart høsten Studiet er et deltidsstudium som strekker seg over to semestre og har ulike arbeidsmåter: 5 samlinger á 2 dager, nettverkssamlinger i kommuner, skriftlige oppgaver og individuelle oppgaver på egen arbeidsplass. Studiet gir studie poeng for studenter som ønsker det og har studiek ompetanse eller realkompetanse. FAGBREV BARN E - OG UN GDOM SARBEIDER Kommunene på Fosen ønsker å legge til rette for at flere assistenter og fagarbeidere får ta fagbrev som barne - og ungd omsarbeidere. Flere assistenter har allerede tatt den teoretiske prøven. Vi ønsker å legge til rette for at praksis blir vurdert og at assistentene kan gå opp til fagprøven. STYRERUTDAN NIN G Kommunene oppfordres til å legge til rette for at styrerne tar sty rerutdanning. 11

16 TEM ATISKE SATSIN GSOM RÅDER Modulkompetanse baserer seg på det temaet det satses på hvert år. Til hvert tema arrangeres det i forkant av arbeidsperioden dagskurs for alle ansatte. Kurset er obligatorisk. Modulkompetanse omfatter felles kompetanseløft for alle ansatte i barnehagene. Alle ansatte skal føle at de lærer noe nytt. Kompetanseplanen har derfor fokus på ulike temaer i de 3 årene planen strekker seg over. Kompetanseåret går fra desember til desember. Modulkompetanse er obligatorisk for alle barnehager. Det legges opp til et felles kurs for alle ansat te i barnehagene på planleggingsdagen i november. Tema for dette kurset er det det skal jobbes med i barnehagene det påfølgende året. Styrere og pedagogiske ledere er ansvarlig for å drive utviklingsarbeid i egen barnehage. Barnehagemyndigheten har ansvar et for at barnehagene iverksetter arbeidet og følger opp. Dato og andre opplysninger om årets kurs i november vil komme i den årlige Oppvekstplanen for Fosen. Satsingsområder: 2015: Danning og kulturelt mangfold 2016: Barn med særskilte behov 2017: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Den nye rammeplanen er forventet ferdig i 2016). Personalets kompetanse er den viktigste ressursen i barnehagen og er en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for at barnehagen skal være en god arena for leik, omsorg, læring, danning og sosial kompetanse. 12

17 Satsingsområdene skal være førende for barnehagens arbeid med kompetanseutvikling i årene framover. Samtidig skal det være rom for lokale behov og tilpasninger. Antall barn under tre år i barnehagene har økt de siste årene. Flere barnehageansatte må tilegne seg mer kunnskap om de yngste barna og deres fysiske og emosjonelle behov. Kunnskap om de yngste barnas utvikling må derfor stå sentralt i arbeidet innenfor alle satsingsområde ne. I tillegg jobber barnehagene med andre tema for å sikre at de jobber i henhold til enhver tid gjeldende lover og rammeverk. «La meg være barn, la meg leke nå For alle de store har engang vært små Men ta ikke leken fra meg Jeg vil leke en stund, vil leke meg sunn jeg Jeg vil leke meg stor, jeg vil leke for livet På men neskets jord» (Eivind Skeie) 13

18 BASISKOM PETAN SE / N E TTVERK / KURS Basiskompetanse/nettverk/kurs gjentagende hvert år. Kompetanseplanen skal sikre at alle ansatte i barnehagene får kompetanseheving innenfor prioriterte temaer. Men de ulike gruppene av ansatte har også behov for basiskompetanse. er Vi ønsker også å skape arenaer, slik at de enkelte barnehagene selv kan danne nettverk der dette er hensiktsmessig. Nettverkene må driftes. Styrernettverk kommunalt/på tvers av kommunene Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at alle ansatte uten kompetanse og er faring fra barnehage får en innføring i barnehagens samfunnsmandat, ansvar og innhold. Dette kompetansetiltaket skal utvikles og gjennomføres lokalt i samarbeid med relevante kompetanseutviklingsmiljøer og må følges opp i barnehagen i etterkant. Eks. på ba siskurs: Kurs og veiledning for nyutdannede førskolelærere og deres mentorer (NY- tiltaket) TRAS - kurs oppdatering Nettverk for styrere/pedagogiske med utgangspunkt satsingsområder ledere i felles 14

19 Kurs vil stort sett begrense seg til kurs i tilknytning til de årlige temaene. Den årlige Oppvekstplan for Fosen vil vise hvilke kurs som kan være aktuell for barnehageansatte. Eksempler: Revitalisering av prosjektet Regn med Fosen i barnehagene i løpet av Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i formålet og rammeplane n for barnehagens innhold og oppgaver. Disse er: Pedagogisk ledelse barnehagen som en lærende organisasjon Våren 2015 arrangeres et kurs med tema: Regelver ket rundt barn med særskilte behov. Faglig ansvarlig: seniorrådgiver Helen Bargel, Fylkesmannen i Sør - Trøndelag. Målgruppe: Barnehagemyndigheten, styrere, pedagogiske ledere og spesialpedagogisk ansvarlige i barnehagen. Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø barn Barn med særskilte for alle behov 15

20 TEMA DANNING OG KULTURELT MANGFOLD Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte, både i samspill med omgivelsene og med andre mennesker. Barn dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. De skal utvikle evne til og bidra til dette mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte. Barnehagen er en svært viktig kulturarena hvor barn og voksne i fellesskap og ut fra sine ulike forutsetninger kan utforske begreper som danner grunnlag for hvordan vi forstår verden. Å forstå sin egen identitet og kultur i møte med det flerkulturelle samfunnet er en forutsetning for inkludering og toleranse. Eksempler på tema som barnehagene kan arbeide med: De yngste barnas vilkår for danning i barnehagen Barnet som medskaper i egen danningsprosess Sosial kompetanse som forutsetning for vennskap og deltakelse Leken som danningsarena Kunstfagenes betydning for utvikling av kulturell identitet Mangfold som ressurs i danningsprosesser Barnehagens praksis og vilkår for danning Etiske, verdimessige og filosofiske perspektiver ved voksenrollen 16

21 TEM A 2016: BARN M ED SÆRSKILTE BEH OV Barn med sær skilte behov omfatter både funksjonsnedsettelser og utviklingsmessige, språklige, emosjonelle, kognitive og sosiale vanskeligheter. Barn med særskilte behov vil kunne trenge mer av noe eller mer tilpasset oppfølging enn andre barn. Eksempler på dette er vo ksenstøtte, tilrettelegging, rutiner og fysiske hjelpemidler. Tidlig innsats er viktig, både av hensyn til barnets trivsel og utvikling i barnehagen. Barnehagen inngår i kommunens tverrfaglige og tverretatlige arbeid med barn og unge og skal samhandle med flere andre virksomheter. Arbeid med barn med særskilte behov handler både om hvordan barnas behov kan imøtekommes i det allmennpedagogiske arbeidet i barnehagen og hvordan de kan møtes med spesialpedagogiske tiltak. Eksempler på tema som barnehagene kan arbeide med: Kompetanse i dokumentasjon, og kartlegging vurdering Kunnskap om barns utvikling, utviklingsmessige utfordringer og ulike funksjonsnedsettelser Barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena Tilrettelegging for deltakelse i fellessk apet, lek og læring Samarbeid med hjemmet Samarbeid med andre tjenester og instans er med ansvar for barns oppveks t 17

22 TEM A 2017: RAM M EPLAN FOR BARN EH AGEN S IN N H OLD OG OPPGAVER Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Samarbeidet med barnas hjem skal ligge til grunn for virksomheten. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse og sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø jf. kapittel 3. Målet med rammeplanen er å gi styrer e, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virks omhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen mot retter seg derfor - barnehagens personale, som et redskap for planlegging, dokumentasjon og vurdering - foreldre/foresatte, for å gi innsikt i barnehagens virk somhet og mulighet til medvirkning og medbestemmelse i henhold til barnehageloven 4 - barnehageeiere, som kan fastsette retningslinjer for lokal tilpasning av rammeplanen ( 2) og som har ansvar for at den enkelte barnehage har de nødvendige rammebetingel sene - kommunen, som har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehagene i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og forskrifter ( 16). Ny rammeplan forventes ferdig i 18

23 ØKONOMI Alle kurs, videre- og etterutdanning er gratis. Men barnehagene må selv dekke utgifter til vikar, reiseutgifter og materiell EVALUERING Kompetanseplanen er et viktig tiltak for å nå kommunenes mål om økt kompetanse og kvalitet i barnehagene. For å kunne måle en eventuell styrking på disse områdene anbefales det å starte kompetansesatsingen med å gjennomføre ståstedsanalysen. Det vil gi et godt bilde på enhetens kompetanse, styrker og utfordringer samtidig som det øker bevisstheten om eget arbeid hos de ansatte. En ny ståstedsanalyse gjennomføres ved utgangen av 2017 for å se om mål om økt kvalitet og kompetanse er nådd. Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen følges opp og rulleres årlig. Det rapporteres til Oppvekstforum Fosen i desember hvert år. Opplæringsloven krever at det årlig skal utarbeides en rapport om tilstanden i grunnopplæringen. Noe slikt krav ligger ikke inne på barnehageområdet. Utdanningsdirektoratet har som ambisjon å utvikle et referansedokument for tilstanden i barnehagen, slik som for skolen. Inntil dette er klart skal kommunene på Fosen utarbeider en kvalitetsmelding for barnehagene som vil være en begynnelse på å innfri utdanningsdirektoratets ambisjoner. Det legges også opp til korte evalueringer av hvert kurs, for å få en tilbakemelding på om vi har lyktes med tema, foredragsholdere og organisering. 19

24 TRYGG, LEKENDE, LÆRENDE 20

25 Ørland kommune Arkiv: /3604 Dato: Saksbehandler: Anne Murvold Risvik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 14/14 Komite for oppvekst, kultur og idrett Komite for helse og velferd Komite for plan, drift og landbruk Kommunestyret - Ørland kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet rullering Vedlegg: 1 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Ørland kommune - rullert desember Innspill vedr prioritering av spillemiddelsøknader Sakens bakgrunn og innhold Kommunedelplanen skal danne grunnlaget for en planlagt og målstyrt utvikling i utbygging og rehabilitering av anlegg innenfor idrett og friluftsliv. For å kunne søke spillemidler forutsetter Kulturdepartementet at anleggene må være innarbeidet og prioritert i det kommunale handlingsprogrammet. Planen ble første gang vedtatt i Kommunestyret og har siden vært gjenstand for årlig rullering. En slik plan skal være et redskap som sier noe om hvilken retning idrettspolitikken i kommunen skal ha, både den nærmeste fire-årsperioden, men også mer langsiktig i en tolvårsperiode. Planen har derfor en kortsiktig del og en langsiktig del. Den kortsiktige delen handlingsprogrammet har et tidsperspektiv på 4 år ( ). Handlingsprogrammet skal rulleres hvert år og skal kun innebære mindre endringer av allerede oppsatte anlegg. Programmet skal bestå av en prioritert liste over anlegg som skal bygges eller rehabiliteres. Anleggsplanene skal være konkrete med blant annet kostnadsoverslag, finansieringsplan og behovsvurdering. Dette skal knyttes opp mot kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Den langsiktige delen har et tidsperspektiv på 12 år og omtaler blant annet den overordna målsettingen og utviklingstrekk samt ønsker, behov og planer for anlegg. Disse anleggene føres opp i en uprioritert rekkefølge. Kommuneplanen skal revideres hvert 4.år dersom forutsetningene ikke endres vesentlig. I forbindelse med den årlige rulleringen av planen er det i år kommet fram nye innspill som en del av arbeidet med Kommuneplan Kommunestyret vedtok ifm behandlingen av Parallelloppdrag mulighetsstudiet for Brekstad at rådmannen måtte komme i gang med noen utbyggingstiltak raskt. 1

26 Oversikt over disse tiltakene ble lagt fram for Idrettsrådet i Ørland slik at de kunne bli vurdert i forbindelse med den årlige rulleringen av prioriteringslisten i Handlingsprogrammet. Idrettsrådets vedtak vedr rullering av Handlingsprogrammet: Følgende er endret i planen: Pkt 5.6- Følgende er satt inn på listen over langsiktige uprioriterte planer i perioden (Idrettsrådet behandling): Sjøbad Meieriparken Værvev Kunstmolo Slettet i planen: Pkt 5.5 Svømmehallen er ferdig rehabilitert Spillemidler Prioritering av aktuelle spillemiddelsøknader (idrettsrådet behandling) 1. Ny basishall for turn ved Ørlandshallen 2. Rehabilitering svømmehallen (sluttsøknad) 3. 15meters skytebane, Ørlendingen 4. Nærmiljøanlegg (Ballbinge, BMX-bane, Klatretårn) Ottersbo 5. Kråkvåg ballbinge 6. Innendørs skytehall 10, 25 meter Ørland Pistolklubb 7. Ørland Arena 8. Gang/sykkelvei rundt Rusasetvatnet Idrettsrådet registrerer at Ørland Arena som har vært IRØ sin topprioritering de siste årene er nedprioritert av kommunestyret med henvisning til økonomien. Det er nå spilt inn en ny løsning med etablering av basishall for turn som vil avhjelpe hallkapasiteten noe ved Ørlandshallen, men som på langt nær vil være nok for det behovet som idretten har totalt. Basishallen settes på førsteplass på prioriteringslisten for spillemiddelsøknader av idrettsrådet for å vise at prosjektet støttes. Det er et stort flertall i idrettsrådet som mener at Ørland Arena må realiseres i løpet av få år og når dette blir aktuelt igjen vil den prioriteres på førsteplass igjen. Folkehelsevurdering Det er godt kjent at fysisk aktivitet har en gunstig påvirkning på helsen og kan bidra til å påvirke livskvaliteten. Ved å legge til rette for mest mulig varierte tilbud som innbyr til fysisk aktivitet motiveres en langt større del av befolkningen til å være fysisk aktive. Selv en liten økning i aktivitetsnivået vil gi en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdomsrisiko, bedre fysisk og psykisk helse samt bedre livskvalitet. Administrasjonens vurdering I forbindelse med behandlingen av økonomiplan og budsjett 2015 ble det gjort følgende vedtak: 1. Kommunestyret viser til tidligere vedtak, KS , med mandat for utredning av ny idrettshall. Kommunestyret mener det er svært viktig at planleggings- og prosjekteringsarbeidet igangsettes på nytt. Det må legges til grunn et realistisk anslag på kostnadsramme. Det må gjøres avklaringer opp mot forsvaret om muligheter for 2

27 sambruk og med det for drifts- og/eller investeringstilskudd fra andre aktører ut over kommunen. Kommunestyret mener det er viktig at planleggings- og prosjekteringsarbeidet revitaliseres i forhold til å få på plass større hallkapasitet som skal dekke økende etterspørsel. 2. Ny idrettshall bør ha minimum to spilleflater for handball/fotball. Det må utarbeides følgende: Kostnadsoverslag for selve byggeprosjektet Den foreslåtte finansieringen (bygging og drift) De årlige driftskostnader for den nye hallen (kapital- og driftskostnader) 3. Det opprettes en arbeidsgruppe bestående av en representant fra opposisjon og posisjon, en fra administrasjon og en representant fra idrettsrådet. ØHF forespørres om deltakelse i gruppen. 4. Gruppen legger fram utkast til prosjekt innen 1.juni Rullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble lagt fram for behandling i Idrettsrådet for Ørland iht gjeldende retningslinjer. Idrettsrådet vurderte planlagte og innkomne spillemiddelsøknader og ga følgende prioritering: 1. Ny basishall for turn ved Ørlandshallen 2. Rehabilitering svømmehallen (sluttsøknad) 3. 15meters skytebane, Ørlendingen 4. Nærmiljøanlegg (Ballbinge, BMX-bane, Klatretårn) Ottersbo 5. Kråkvåg ballbinge 6. Innendørs skytehall 10, 25 meter Ørland Pistolklubb 7. Ørland Arena 8. Gang/sykkelvei rundt Rusasetvatnet Etter at idrettsrådet ga sin innstilling til prioritering av spillemiddelsøknader, er det imidlertid vedtatt planlegging og bygging av ny idrettshall, noe Idrettsrådet i sine kommentarer også støtter. Vedtaket vedr bygging av ny idrettshall som ble gjort i kommunestyremøtet vil naturlig få klare konsekvenser for rådmannens innstilling til vedtak når det gjelder prioritering av planlagte spillemiddelsøknader. Rådmannen velger også å se bort ifra prioriteringen om ny basishall for turn da den i utgangspunktet var tenkt å avhjelpe hallkapasiteten ved Ørlandshallen i mangel av ny idrettshall. Kommuneplan for ble vedtatt og inneholder mål og strategier for utviklingen av Ørlandssamfunnet. Det er behov for en grundigere gjennomgang av hva som skal være kommunens idrettspolitikk i årene som kommer med utgangspunkt i de mulighetene og utfordringene Ørland kommune står over for som følge av kamflybasevedtaket. Rådmann vil sørge for at Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet med handlingsprogram for blir revidert i tråd med saksbehandling etter Plan og bygningslovens 20-5 med bakgrunn i vedtatte strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Ny revidert plan legges fram for behandling høsten

28 Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner rullering av Plan for idrett og fysisk aktivitet med følgende prioritering av spillemiddelsøknader: 1. Ny idrettshall 2. Rehabilitering svømmehallen (sluttsøknad) 3. 15meters skytebane, Ørlendingen 4. Nærmiljøanlegg (Ballbinge, BMX-bane, Klatretårn) Ottersbo 5. Kråkvåg ballbinge 6. Innendørs skytehall 10, 25 meter Ørland Pistolklubb 7. Gang/sykkelvei rundt Rusasetvatnet 4

29 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I ØRLAND KOMMUNE med handlingsprogram for (15). Foto: Karin Størseth Vedtatt i Ørland kommunestyre Rullert november 2014 Årlig rullering vedtatt i Ørland kommunestyre xx.xx.2014

30 Rullering desember 2014 Følgende er endret i planen: Følgende er satt inn på listen over langsiktige uprioriterte planer i perioden (Idrettsrådets behandling) - Sjøbad - Meieriparken - Værvev - Kunstmolo Slettet i planen Svømmehallen er ferdig rehabilitert Spillemidler - Prioritering av aktuelle spillemiddelsøknader (idrettsrådets behandling): 1. Ny basishall for turn ved Ørlandshallen 2. Rehabilitering svømmehallen (sluttsøknad) meters skytebane, Ørlendingen 4. Nærmiljøanlegg (Ballbinge, BMX-bane, Klatretårn) Ottersbo 5. Kråkvåg ballbinge 6. Innendørs skytehall 10, 25 meter Ørland Pistolklubb 7. Ørland Arena 8. Gang/sykkelvei rundt Rusasetvatnet Idrettsrådet registrerer at Ørland Arena som har vært IRØ sin topprioritering de siste årene er nedprioritert av kommunestyret med henvisning til økonomien. Det er nå spilt inn en ny løsning med etablering av basishall for turn som vil avhjelpe hallkapasiteten noe ved Ørlandshallen men som på langt nær vil være nok for det behovet som idretten har totalt. Basishallen settes på førsteplass i prioriteringslisten for spillemiddelsøknader av idrettsrådet for å vise at prosjektet støttes. Det er et stort flertall i idrettsrådet som mener at Ørland Arena må realiseres i løpet av få år og når dette blir aktuelt igjen vil den prioriteres på førsteplass igjen. - Rullering av Plan for Idrett og Friluftsliv, herunder prioritering av spillemiddelsøknader behandles i: - Idrettsrådet i Ørland og Komité for helse og velferd Komité for oppvekst, kultur og idrett Komité for plan, drift og landbruk Kommunestyret Side 2 av 39

31 Forord Med dette foreligger «Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ». Denne er ment å være et styringsverktøy i forbindelse med bygging og rehabilitering av offentlige og private idrett-, friluftslivs- og nærmiljøanlegg. Planen er også en forutsetning for å kunne søke statlige spillemidler. I kommunestyrevedtak av ble det vedtatt at «Kommuneplan for Idrett og fysisk aktivitet i Ørland kommune» skulle gjennomgås og utarbeides i henhold til gjeldende regelverk. Når det gjelder samordning med de øvrige planene som foreligger og er under revidering, skal dette behørig ivaretas gjennom tverrsektorielt samarbeid. Arbeidet med denne planen har avdekket en mangel på planmessig samarbeid på tvers av sektorene i Ørland kommune når det gjelder området helse, idrett og fysisk aktivitet. I forbindelse med oppstart av gjennomgang av kommuneplanen, strategisk del, vil det bli oppnevnt en arbeidsgruppe som får som ansvar å koordinere akkurat dette «fagområdet» opp i mot de andre planene som skal utarbeides. Planprosessen med denne planen startet i august 2010 med kunngjøring i Fosna-Folket samt på kommunens hjemmeside. Idrettsrådet arrangerte et møte for sine lag. Innspill og tilbakemeldinger fra idrettsrådet har vært sentrale og er innarbeidet i planen. Innspill fra skolene og tekniske tjenester er også tatt med. I tillegg har kommunefysioterapeuten sammen med helsestasjon hele tiden jobbet med tilrettelegging for tiltak for barn, unge, eldre og familie. Høringsutkastet ble i høringsperioden sendt ut til aktuelle høringsinstanser samt lagt ut på kommunens hjemmeside. (Planen er politisk behandlet og vedtatt av kommunestyret ). Sammendrag Kommunedelplanen skal danne grunnlaget for en planlagt og målstyrt utvikling i utbygging og rehabilitering av anlegg innenfor idrett og friluftsliv. For å kunne søke spillemidler forutsetter Kultur- og kirkedepartementet at anleggene må være innarbeidet og prioritert i det kommunale handlingsprogrammet. Kapittel 1-3, inneholder definisjoner, grunnleggende forutsetninger, utviklingstrekk i befolkningen, mål og tiltak for økt fysisk aktivitet og overordnede føringer. Kapittel 4 tar for seg lokale forhold. Nå-situasjonen i kommunen og resultat av tidligere planer samt framtidige planer/ønsker. Kapittel 5 henviser til kart og at reguleringsplaner også finnes på Revisjon og rullering Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Så lenge rullering kun medfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg (og ikke vesentlige endringer for øvrig) kan den politiske behandlingen delegeres til et underutvalg. Idrettsrådet og andre involverte parter i kommunen bør få handlingsprogrammet til uttalelse i alle tilfelle. Nærmiljøanlegg og mindre ordinære anlegg, kan tas inn i handlingsprogrammet ved rullering. Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningslovens 20-5, med sluttbehandling i kommunestyret. Vesentlige endringer av planen skal behandles på samme måte som revidering av planen (for øvrig at helt nye større anlegg, eller mindre anlegg som ikke er i samsvar med planens målsettinger, tas inn). Anlegg fra den langsiktige uprioriterte listen kan om nødvendig føres over til handlingsprogrammet ved den årlige rulleringen. Side 3 av 39

32 Side 4 av 39

33 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 3 Revisjon og rullering... 3 Innholdsfortegnelse Definisjoner Grunnleggende forutsetninger Utviklingstrekk Mål og tiltak for økt fysisk aktivitet Overordnede føringer Statlige idretts- og friluftslivspolitikk Fylkeskommunale føringer Kommunale føringer Friluftsområder Verneområder Evaluering av forrige plan Anlegg og områder i kommunen Aktiviteter i Ørland kommune Oversikt over noen aktiviteter i Ørland kommune Oversikt over lag og organisasjoner i Ørland kommune Eksisterende anlegg i Ørland kommune Idretts- og friluftsanlegg Storfosna/Kråkvåg Idretts- og friluftsanlegg Grande/ Garten: Idretts- og friluftsanlegg Uthaug Idretts- og friluftsanlegg Opphaug Idretts- og friluftsanlegg - Austrått/ Ottersbo Idretts- og friluftsanlegg - Brekstad (Hårberg) Anlegg under oppføring/ fullføring i Ørland kommune Anlegg som omsøkes i Ørland kommune Kortsiktige planer - handlingsprogram (Anlegg som planlegges i Ørland kommune ) Kostnader prioriterte prosjekter Finansiering av Ørland kommunes del i økonomiplanen Langsiktige planer (behov) i perioden Kart Høringsuttalelser Utredning om interkommunale/regionale idrettsanlegg på Fosen Side 5 av 39

34 1.0 Innledning og bakgrunn Plan for idrett og fysisk aktivitet er en kommunedelplan. Den imøtekommer kravet fra Kultur og kirkedepartementet om at alle kommuner skal utarbeide en plan over idretts- og friluftsanlegg. Disse planene danner grunnlaget for tilsvarende fylkesdelplaner. En slik vedtatt kommunedelplan er en forutsetning for å søke statlige spillemidler. Anleggsutbygging skal være et resultat av gode behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettspolitiske mål. For å unngå at prioriteringer blir foretatt ut fra kortsiktige behov og press fra særinteresser skal det utarbeides egne kommunedelplan for idretts- og friluftsanlegg. Forrige plan «Kommunedelplan Idrett- friluftsliv kulturbygg områder og anlegg Ørland kommune» ble vedtatt i 1999 og den erstattet friluftsplan fra 1996, kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv og plan for forsamlingshus i Ørland En slik plan skal være et redskap som sier noe om hvilken retning idrettspolitikken i kommunen skal ha, både den nærmeste 4-årsperioden men også mer langsiktig i en 12- årsperiode. I tillegg skal den ivareta det totale helseaspektet i befolkningen fra barnehagealder til livets slutt. Dette gjelder alle typer mennesker i samfunnet slik at de tilbudene som kommer fram som et resultat av planverket skal være tilpasset alle. Det er en selvfølge i denne sammenhengen at alt som foreslås, skal planlegges ut i fra universell utforming slik at det er tilgjengelighet for alle uten at det synes at det er tilrettelagt for spesielle grupper. Dette betyr at det må et betydelig koordineringsarbeid til i mellom alle de forskjellige avdelingen innen kommunen samt at en må ha en aktiv kommunikasjon mot de forskjellige lag og organisasjoner som bidrar hver på sin måte til at det blir et totaltilbud innenfor Helse, Idrett og Fysisk aktivitet. I forbindelse med oppstart av gjennomgang av kommuneplanen, strategisk del, vil det bli oppnevnt en arbeidsgruppe som får som ansvar å koordinere akkurat dette «fagområdet» opp i mot de andre planene som skal utarbeides. Denne gruppen skal bestå av følgende medlemmer: Kommunefysioterapeuten Kommunens ergoterapeut Folkehelsekoordinator (leder for folkehelse Fosen) 1 representant fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhetsledere for o Grunnskole o Barnehage o Helse og familie o Pleie og omsorg o Landbruk og miljø Leder for avdeling Plan og forvaltning Leder for Idrettsrådet i Ørland kommune Sekretær for gruppen blir «idrettskoordinator» som har ansvaret for ajourhold av denne planen. Mandatet til denne gruppen må inneholde konkrete krav som sørger for å ivareta et oppdatert og hensiktsmessig planverk i alle avdelinger i kommunen og som ivaretar utviklingen av «Helse, Idrett og Fysisk aktivitet» i Ørland kommune. Målgruppen for kommunedelplanen er kommunens lag og foreninger, politikere og administrasjon. Målet med planen er at kommunen sammen med innbyggerne skal få oversikt over behov for anlegg og områder for idrett og friluftsliv samt behov for tilrettelegging av tiltak for fysisk aktivitet. Behovene skal prioriteres og således også danne grunnlaget for offentlige bevilgninger. Oppstart av revidering av denne planen ble kunngjort i Fosna-Folket i august samt på kommunens hjemmeside. Idrettsrådet ble tidlig tatt med i prosessen og de arrangerte et fellesmøte for sine medlemslag. Idretten har selv prioritert sine planer. Planen er utarbeidet av avdelingsingeniør ved enhet «Kommunale bygg og anlegg». Kulturdepartementets «Veileder i kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet» er benyttet både som oppslagsverk og mal. Idrettsrådets innspill og tilbakemeldinger har vært sentrale i utarbeidelsen. I tillegg departementenes og fylkeskommunens gjeldende handlingsprogrammer. Side 6 av 39

35 Denne planen har en kortsiktig del og en langsiktig del. Den kortsiktige delen handlingsprogrammet, har et tidsperspektiv på 4 år ( ). Handlingsprogrammet skal rulleres hvert år og skal kun innebære mindre endringer av allerede oppsatte anlegg. Programmet skal bestå av en prioritert liste over anlegg som skal bygges eller rehabiliteres. Anleggsplanene skal være konkrete med blant annet kostnadsoverslag, finansieringsplan og behovsvurdering. Dette skal knyttes opp mot kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Den langsiktige delen har et tidsperspektiv på 12 år og omtaler blant annet den overordna målsetting og utviklingstrekk, og ønsker, behov og planer for anlegg. Disse anleggene føres opp i en uprioritert rekkefølge. Kommunedelplanen skal revideres hvert 4. år dersom forutsetningene i planen ikke endres vesentlig. Da kan det være nødvendig med en revidering før fireårsperioden er gått. 1.1 Definisjoner Idrett: Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet: Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv: Idrettsanlegg: Opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. 1. Nærmiljøanlegg 2. Ordinære anlegg 3. Nasjonalanlegg 1. Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og /eller oppholdsområder. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen forøvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idrettsanlegg. Ved samlokalisering med idrettsanlegg skal anlegget være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. 2. Ordinære tilskuddsberettigede anleggstyper er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. 3. Nasjonalanlegg er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Ordningen er meget begrenset, og det er Kultur- og kirkedepartementet som etter uttalelse fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité gir et anlegg denne statusen. Friluftsområder og friområder: Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelse på grønne områder som er tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. Friluftsområder er store, oftest uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanens arealdel er friluftsområdene oftest vist som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-område). I reguleringsplansammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområder for friluftsliv. Friområder er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser. Inngrepsfrie naturområder i nærmiljøet, f.eks koller, sletter og bakker kan også defineres som friområder. I kommuneplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da de betraktes som en del av dette formål. I reguleringsplansammenheng er friområder en egen kategori. Side 7 av 39

36 1.2 Grunnleggende forutsetninger Ørland er en kommune på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag. Den grenser i øst til Bjugn kommune. Kommunen er liten i utstrekning, og overveiende flat, da 91 % av arealet ligger under 60 moh.; mesteparten ligger endog lavere enn 20 moh. Ørland er en fruktbar lav grusslette i form av en halvøy, og skiller seg tydelig fra nabokommunenes topografi. Det er svært lite utmark i kommunen. Det meste av arealet er brukt av forsvaret, til landbruk, som naturfredningsområder eller som bebygde områder. Det er tre bebodde øyer og flere holmer utenfor fastlandet. Av kommunens areal på 72,4 kvadratkilometer ligger bare 2 % høyere enn 160 moh. Høyeste fjell er Osplikammen (285 moh.) som ligger i Rusasetområdet, et fjellområde på grensen til Bjugn kommune. Også Fosenheia, som er en sideøy til Storfosna, er et fjellområde (egentlig kystlynghei) som rager opp over det omkringliggende landskapet. Både Rusaset, Fosenheia, Gartkviga og Borgklinten består av foldingsbergarter, vesentlig gneis. Karakteristisk landskap med jordbruks- og fjæreområder. Ramsarområdet Ørland våtmarksystem består av de fire verneområdene Grandefjæra naturreservat, Hovsfjæra dyrefredningsområde, Innstrandfjæra dyrefredningsområde og Kråkvågsvaet dyrefredningsområde, som alle er av betydning for sjøfugler, vadefugler og trekkfugler. De tre første områdene ligger henholdsvis vest, sør og nord for fastlandet; mens Kråkvågsvaet ligger i Kråkvågfjorden mellom øyene Storfosna og Kråkvåg. Også området rundt Rusasetvatnet er av betydning for fuglelivet. I tillegg er Austråttlunden landskapsvernområde fredet. Folketallet pr var innbyggere og har økt til Tabellen nedenfor viser folkemengde i Ørland kommune framskrevet til år (SSB) Tabellen nedenfor viser folkemengde i Ørland kommune etter kjønn og alder pr I alt 0-5 år 6-12 år år år år 80+år Antall innbyggere Menn Kvinner Side 8 av 39

37 2.0 Utviklingstrekk Levesettet er avgjørende for folks helse. Et riktig sammensatt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet kan minske forekomsten av hjerte- og karsykdommer i betydelig grad, minske forekomsten av kreft med en tredjepart og forhindre økningen i overvekt og diabetes type 2. Mye tyder på at fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem. Fakta (hentet fra St. meld. Nr. 16 Resept for et sunnere Norge): - det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler og reduserer dødelighet og sykelighet generelt. - fysisk inaktivitet og overvekt øker risikoen for diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer. Overvektige som er i god fysisk form har lavere risiko for disse sykdommene enn normalvektige i dårlig fysisk form. - fysisk aktivitet er viktig for muskel- skjelett- og leddhelse og for psykisk helse, og har også en plass i behandling og rehabilitering av en rekke sykdommer og tilstander. - regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og optimal utvikling av muskelstyrke, kondisjon og motoriske ferdigheter hos barn og unge. - kroppsbevissthet og fysisk mestring er med på å utvikle et positivt selvbilde, og legger grunnlag for bevegelsesglede og gode aktivitetsvaner. - sammenlignet med andre vestlige land er gjennomsnittlig deltakelse i fysiske aktiviteter på fritiden høy i Norge. - andelen fysisk inaktive er høyest i grupper som på andre områder er sosialt og helsemessig minst privilegerte. Det ser ut til å utvikle seg et markant skille mellom de som driver regelmessig fysisk aktivitet og de som er passive. Menn er noe mer fysisk aktive enn kvinner, og aktivitetsnivået avtar med økende alder. - barns hverdag er i økende grad dominert av voksenstyrte aktiviteter med mindre tid til fri lek og leken er i økende grad flyttet innendørs. Ett av fire norske barn bruker hver dag mer enn fire timer foran data- og TV-skjermer. - andelen arbeidstakere med stillesittende arbeid er i perioden fra 1974 til 1997 økt fra 20 til 40 % blant menn og fra 10 til 30 % blant kvinner. - voksne menn har blitt 9 kg tyngre siden 60-årene. Kvinner gikk ned i vekt i begynnelsen av 70- årene, men har vist samme økning som mennene etter I Oslo har 9-åringer av begge kjønn og 15-årige gutter hatt en vektøkning på 3 kg siden årige jenter har blitt 1,9 kg tyngre i samme periode. - en av tre i alderen 8-24 år trener i et idrettslag. Deltakelsen i organisert idrett blant barn og ungdommer har gått ned fra 38 til 34 % fra 2000 til Deltakelsen er fallende med økende alder, og det er særlig jentene som faller fra. - den store endringen i trenings- og mosjonsvaner skjer i alderen år, og ser deretter ut til å feste seg. Den kritiske fasen er mellom 17 og 20 år. - personer med høy utdanning trener oftere enn personer med lav utdanning, og barn som har foreldre med høy utdanning, trener oftere enn barn som har foreldre med lav utdanning. - det er det enkle, tradisjonelle friluftslivet som har størst oppslutning. 90 % av befolkningen går turer i nærmiljøet. De eldre går mest, og kvinner oftere enn menn. 2.1 Mål og tiltak for økt fysisk aktivitet Disse målene og tiltakene er hentet fra Helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet og bør legges til grunn for framtidig arbeid i Ørland kommune på dette området. «Fysisk aktivitet er en kilde til helse og trivsel. For barn er lek den viktigste måten å utforske, forstå og takle tilværelsen på, og leken har stor betydning for barns motoriske, emosjonelle og sosiale utvikling. For voksne og eldre kan fysisk aktivitet være en kilde til avkobling, sosialt samvær, følelse av mestring og glede over å være i god fysisk form. Den enkelte har ansvar for egen helse og vil stå ansvarlig for sine valg. Befolkningens helse er en konsekvens av utviklingstrekk, fysiske omgivelser og politiske valg utenfor enkeltindividets rekkevidde. Samfunnet kan og bør påvirke de individuelle valgene gjennom å informere, tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Kunnskapsformidling og holdningspåvirkning må imidlertid suppleres med andre tiltak. For å oppnå økt fysisk aktivitet i befolkningen er det nødvendig med tilrettelegging for fysiske omgivelser, med vekt på tilgjengelighet for alle. Bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet på fritiden og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplass. Det gjelder å motivere til en aktiv livsstil. Side 9 av 39

38 Målet til Ørland kommune med denne planen er å få en total oversikt over de behov og ønsker som finnes i lokalsamfunnet og gjennom dette få et strategisk godt dokument som sikrer utviklingen av Helse, Idrett og Fysisk aktivitet i positiv retning. Dette må gjøres gjennom styring av planprosesser som er forankret i toppledelsen og i det politiske miljøet i kommunen. For å styre denne kontinuerlige planprosessen vil den nye plangruppen (nevnt tidligere i planen) få en hovedrolle. Den må påse at alle som skal være involvert i prosessen med å utvikle tiltak for økt fysisk aktivitet i Ørland kommune faktisk blir det. Målsettingen med planen ut i det praktiske liv er: - At flere personer skal ut å aktivere seg/ trene i det daglige (opp fra sofakroken). - At flere innbyggere skal involvere friluftsliv i sin daglige tilværelse. - At den generelle fysiske formen til enkeltmennesket skal bli bedre. - At Ørland kommune skal bli en «gladkommune» gjennom økt trivsel og velvære gjennom økt fysisk aktivitet i hele befolkningen. Aktiv fritid Mål: Få flere i fysisk aktivitet på fritiden både organisert og egenorganisert. Gjennom tilrettelegging av idretts- og friluftslivsaktiviteter gis særlig barn og ungdom muligheter for en aktiv fritid. Anlegg for idrett og friluftsliv vil sammen med øvrig lokal planlegging og fysisk tilrettelegging bidra til å gjøre fritidsaktiviteter attraktivt for flere. Samtidig må det legges vekt på stimulering og motivasjon. Det er imidlertid en utfordring å legge til rette for at også de som faller utenfor ordinære idretts- og friluftslivstilbud skal kunne oppleve fysisk aktivitet som positivt. Tiltak: Gi tilskudd til idrettslag, lokale lag og foreninger og grupper med spesielle behov Bygge og rehabilitere idrettsanlegg Anlegge og vedlikeholde turveier og turstier Bygge og vedlikeholde nærmiljøanlegg Sikre og erverve arealer til allmenn opphold og ferdsel Tilrettelegge for bruk av disse arealene for ulike utøvere Stimulere til utøvelse av friluftsliv Tilrettelegge for lavterskeltilbud og aktivitetstilbud for befolkningsgrupper med spesielle behov (lavere sosiale lag, personer med innvandrerbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelser, eldre) Aktiv hverdag Mål: Ha muligheter for fysisk aktivitet i barnehage, skole og på arbeidsplass. Det er i hverdagen de store utfordringene ligger med hensyn til å øke aktivitetsnivået i befolkningen. For barn og ungdom er det særlig på tre arenaer det kan legges rammer for fysisk aktivitet, barnehage, skole og SFO. Stadig flere barn tilbringer mer tid i disse institusjonene, og det er derfor viktig at de får mulighet til å være i aktivitet i løpet av tiden de tilbringer der. Dette medfører et offentlig ansvar for tilrettelegging av skoledagen/ barnehagedagen, egnede utearealer, krav til personalets kompetanse og involvering av elever, foreldre og nærmiljøet forøvrig. Fysisk aktivitet som en naturlig del av voksnes arbeidsdag har gått dramatisk ned som følge av at maskiner har overtatt mye grovarbeid. Dette medfører at arbeidslivet, som tidligere var en arena der arbeidstakerne var aktive, nå er en arena for inaktivitet. Tiltak: Satse på turgåing, uteliv og friluftsliv i barnehagen Øke timetallet i kroppsøving og tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet på skolen Iverksette aktivitetsfremmede tiltak på arbeidsplassen. Aktivt nærmiljø Mål: Ha fysiske omgivelser som fremmer en aktiv livsstil. Utfordringene vi står overfor i dag krever at samfunnet og våre fysiske omgivelser planlegges og tilrettelegges på en måte som innbyr til et aktivt liv, og som gjør det trygge, mer attraktivt og lystbetont å velge en aktiv livsstil for alle grupper i befolkningen. Det er påvist at kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker graden av fysisk aktivitet. En enkel måte å være fysisk aktiv på er å legge aktiviteten inn i daglige rutiner, som for eksempel å gå eller sykle til og fra skole, jobb og andre daglige gjøremål. Side 10 av 39

39 Tiltak: Ha gode strategier i arealplanlegging og boligutforming med tanke på muligheter for fysisk aktivitet. Utarbeide gode eksempler på universell utforming av gater, deler av turstinettet og arealer for fysisk aktivitet. Utvikle eksisterende veier og gater for gående og syklende Øke utbyggingen av gang- og sykkelanlegg Aktiv etter evne Mål: Ha fokus på fysisk aktivitet i sosial- og helsetjenesten. Folkehelsemeldingen framhever helsetjenestens ansvar i det forebyggende arbeidet og legger føringer for at helsetjenesten skal legge større vekt på forebygging i sin virksomhet. Fysisk aktivitet løftes fram som kilde til helse og trivsel, og som virkemiddel i behandling og rehabilitering. Tiltak: Samarbeide tverrsektorielt for å skape aktivitetstilbud for grupper som faller utenfor de ordinære aktivitetstilbudene Legge til rette for samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for oppfølging av aktivitetstiltak Bruke støttekontakter og fritidsassistenter for å fremme fysisk aktivitet blant utsatte grupper. Sammen for fysisk aktivitet Mål: Ha sektorovergripende og samordnet innsats for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Folkehelsearbeid krever sektorovergripende innsats fordi premissene for god helse i befolkningen ligger i flere samfunnssektorer. Arbeid for å fremme folkehelse, også gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen, må derfor favne atskillig bredere enn det helsesektoren alene kan ta seg av. Tiltak: Inkludere fysisk aktivitet som prioritert satsing i regionale og lokale planer Kanalisere stimuleringsmidler fra nasjonale satsinger til lokale aktivitetstiltak Legge til rette for møteplasser mellom offentlige myndigheter og til frivillige organisasjoner med tema fysisk aktivitet og helse Bidra til at foreninger, eldresenter og fritidsklubber blir arenaer som fremmer fysisk aktivitet gjennom å tilby lavterskelaktiviteter for ulike grupper Føre dialog med barne- og ungdomsorganisasjoner om deres rolle i arbeidet med å fremme fysisk aktivitet blant barn og unge Et bedre kunnskapsgrunnlag Mål: Styrke kunnskapsgrunnlaget og bedre kompetansen om fysisk aktivitet og helse. I Folkehelsemeldingen er fysisk aktivitet og helse framhevet som et satsningsområde under strategien for en kunnskapsgrunnlaget fremdeles er for svakt både når det gjelder status og utvikling i det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen, og hvilke tiltak som er effektive i forhold til å øke aktivitetsnivået i ulike befolkningsgrupper. I tillegg til å styrke kunnskapsgrunnlaget er det behov for å sikre dette temaet en sterkere plass i helsefaglige utdanninger, andre profesjonsutdanninger og i videre- og etterutdanningstilbud for sosial- og helsepersonell. Tiltak: Styrke undervisningen om fysisk aktivitet og helse for førskolelærere, lærere, leger og sosialog helsepersonell Kommunikasjon Mål: Gi folkeopplysning om fysisk aktivitet og helse motivering til en aktiv livsstil. Et viktig mål er å øke folks kunnskap om fysisk aktivitet og helse. Minst like viktig som å informere om effekten av fysisk aktivitet er det imidlertid å informere om hvor enkelt det er å være fysisk aktiv og hvor lite som skal til for å oppnå positive helseeffekter. Det er viktig å informere om at fysisk aktivitet kan handle om å gå til bussen, ta trappen istedenfor rulletrappen/heisen, plukke bær og sopp, rusle en tur sammen med naboen, være ute og leke med barna istedenfor å kjøre dem til innendørs aktiviteter osv. Side 11 av 39

40 Tiltak: Lage og utvikle en kommunikasjonsstrategi som skal styrke kunnskapen om fysisk aktivitet og helse gjennom opplysning, og motivere til en mer aktiv livsstil. 3.0Overordnede føringer Utformingen av statens politikk på feltet idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er fordelt på tre departement: 1. Kultur- og kirkedepartementet 2. Miljøverndepartementet 3. Helse- og omsorgsdepartementet På fylkesnivå er det fylkeskommunen som har ansvar for idrettssaker. Det er de statlige og fylkeskommunale føringer som ligger til grunn for den kommunale planleggingen innenfor idrett og fysisk aktivitet. 3.1 Statlige idretts- og friluftslivspolitikk Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger m.v. Som begrunnelse for statlig medvirkning og støtteordninger til idrettsformål har det tradisjonelt blitt framhevet at idrett og fysisk aktivitet både har en egenverdi og en nytteverdi. Fysisk aktivitet i befolkningen er viktig. Både i forhold til den enkeltes opplevelse av glede og velvære og i forhold til de positive effekter trening har for den mentale og fysiske helse. Fysisk aktivitet har stor betydning for utvikling av barns motoriske ferdigheter. «Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet.» Gjennom rammefordeling av spillemidler til fylkeskommunene, søker departementet å legge til rette for at det skal være tilnærmet lik tilgang på anlegg for befolkningen, uavhengig av bosted. Målet med anleggsutbyggingen er å gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Det satses på anleggstyper som kan brukes av mange og som gir mulighet for egenorganisert fysisk aktivitet. Det er et nasjonalt politisk mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Formålet med Friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og å sikre allmennheten fri ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet, bevares og fremmes. Allemannsretten retten til fri ferdsel, opphold og aktivitet i utmark utgjør fundamentet for våre friluftslivstradisjoner. Det er viktig å verne om allemannsretten og på annen måte bidra til at folk har gode muligheter til å delta i ulike former for friluftsliv. Staten har følgende virkemidler for å stimulere til utvikling av idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv: Spillemidler Kultur- og kirkedepartementet forvalter den delen av overskuddet fra Norsk Tipping AS som avsettes til idrettsformål. Tilskuddsordningen skal i sin helhet tilfalle lokalnivået i norsk idrett, og er ment å være en håndsrekning til videreføring og forsterkning av den frivillige mobiliseringen i nær- og lokalmiljø. Midler til friluftsliv Sikring av friluftslivets arealbehov anses som en offentlig oppgave. Miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning og fylkesmennene har ansvar for å holde i hevd den tradisjonsrike ferdselsretten i utmark, og å yte tilskudd til oppkjøp av viktige områder for friluftsliv. Miljøtiltak i landbruket Side 12 av 39

41 Landbruks- og matdepartementet har en egen stønadsordning til spesielle miljøtiltak i landbruket. Ordningen omfatter også stier, turveien, informasjonstavler o.a. Fylkeskommunale midler Flere fylkeskommuner har ordninger hvor fylkeskommunen kan medvirke med investeringstilskudd til store regionale- og/eller fylkesanlegg for idrett. Andre tilskuddsordninger For å stimulere til tilrettelegging av lokale lavterskeltilbud er det avsatt midler til forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk aktivitet. I sammenheng med den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet vil rikspolitiske retningslinjer for barn og unge og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging være aktuelle. Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten. Kultur- og kirkedepartementet har utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg og lokale/regionale kulturbygg skal tilrettelegges for funksjonshemmede brukere. Tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene. «Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.» Idretts- og friluftslivsanlegg har ofte en framtredende og sentral plass i lokalmiljøet og landskapet. Det må derfor stilles store krav til utformingen av anlegg og områder. Kultur- og kirkedepartementet ønsker å stimulere til at de estetiske aspektene blir bedre ivaretatt ved planlegging, prosjektering og bygging av idrettsanlegg. Tiltakshaver har ansvar for at idrettsanlegget får en god estetisk utforming. Utforming av nærmiljøanlegg betyr mye for folks velferd og opplevelse i det daglige. Lokalisering og valg av materialetype må vurderes nøye. Bevaring av biologisk mangfold er en overordnet målsetting i den nasjonale miljøpolitikken. I arbeidet med tilretteleggingstiltak for områder og anlegg for friluftsliv er det viktig å ta hensyn til dette. Det kan oppstå konflikter mellom naturvern og biologisk mangfold på den ene siden og idretts- og friluftslivsaktiviteter på den andre siden. 3.2 Fylkeskommunale føringer Alle fylkeskommuner har vedtatte planer innen området idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. For å sikre en løpende samhandling mellom fylkeskommunene og kommunene skal fylkeskommunens plan bygge på innspill fra de vedtatte kommunale planene. Det vises til følgende fylkeskommunale planer: - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag. Mål og retningslinjer for anleggsutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommunes fylkesdelplan Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag har denne visjonen: Visjon Det vil være naturlig å videreføre de overordnede målene fra handlingsplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag ( ) som omhandler anlegg og fysisk tilrettelegging. Visjonen vil fortsatt være: Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle i Sør-Trøndelag Denne omfatter alle grupper av befolkningen, og gjelder konkurranserettede tiltak organisert gjennom idretten, og ulike former for egenorganisert fysisk aktivitet. Målet er at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet, gjennom gode og fremtidsrettede anlegg i hele fylket. Utviklingen av Trøndelag skal gi et meningsfylt liv og et godt samfunn, for Trøndelags viktigste ressurs menneskene som bor her. Det skal legges opp til et inkluderende samfunn som ivaretar innbyggernes sikkerhet og helse. Det skal legges til rette for økt deltakelse i friluftsliv og fysisk aktivitet. Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for økt tilgjengelighet til offentlige bygg, uteområder, transportsystemer og kulturarenaer. Side 13 av 39

42 Idrettspolitisk manifest for Trøndelag, 2006 Ett av fem hovedområder omhandler anlegg. Det understrekes at tilgangen til gode idretts- og friluftsanlegg har stor betydning for barn og unges oppvekstvilkår. Derfor vil aktørene stimulere til økt andel kommunal og interkommunal anleggsutbygging. Det vil også bli arbeidet med å få enklere og bedre finansieringsordninger for anlegg, bl.a ved å se på fordelingsnøkkelen til spillemidlene og momsreglene for frivillige lag og organisasjoner. Økt kompetanse for bygging og drift av fremtidsrettede idretts- nærmiljø- og skoleanlegg er en viktig suksessfaktor. Strategisk arbeid for store idrettsarrangement til regionen er en viktig stolpe i manifestet. Det pekes på sammenhengen mellom arrangement og anleggsutvikling: Vi vet at store arrangement utløser anleggsutbygging, frivillighet og rekruttering, samhold og identitet. Derfor vil det stimuleres til at arrangører søker og gjennomfører opplevelsesrike arrangement, for å styrke det trønderske selvbildet, og gi en positiv eksponering av landsdelen nasjonalt og internasjonalt. 3.3 Kommunale føringer Kommuneplan for Ørland, arealdelen, er den overordnede planen i kommunen og skal være et redskap for de folkevalgte til å stimulere, påvirke og styre viktige utviklingstrekk i lokalsamfunnet. Kommuneplanen er fra tidlig nittitall og inneholder kun en arealdel og følgelig er temaene idrett og fysisk aktivitet lite nevnt. Kommuneplan for Ørland er under modernisering og revidering og vil bli koordinert med Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Ørland kommune Friluftsområder I Ørland har vi fire områder som er sikret for friluftslivsformål. I tre av disse områdene er det gjort tilrettelegginger for friluftsliv: Bruholmen friluftsområde Austrått friluftsområde Lundahaugen friluftsområde I tillegg til disse tre friluftsområdene er Hovdetåa sikret som friluftsområde. Friluftsområdene Austrått og Lundahaugen ligger inntil Austråttlunden landskapsvernområde. Det foreslås ikke etablert nye friområder i denne kommuneplanen. Flere områder kan være aktuelle som friområder, men det forutsettes at disse løses ved frivillige kjøp før de markeres som friområde i kommuneplan Mål: - sikre friområder til bruk for uorganisert fritidsutøvelse for allmennheten - siker områder og anlegg for organisert idrettsaktivitet Verneområder Det er ulike typer verneområder avhengig av formålet med vernet. De ulike vernekategoriene er nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder og fuglefredningsområder. I Ørland kommune finner vi de tre sistnevnte typene verneområder. I tillegg finnes det enkeltelementer som kan gis vern gjennom naturvernloven naturminner. Den gamle eika i nåværende Austråttlunden landskapsvernområde ble i 1933 opprinnelig fredet som naturminne. Verneområder opprettes ved kongelig resolusjon med hjemmel i naturvernloven. På Ørland har vi Austråttlunden landskapsvernområde i tillegg til de store fjæreområdene i kommunen som har svært stor betydning for fuglelivet. De fire vernede fjæreområdene i vår kommune har status som Ramsarområder, under betegnelsen Ørland våtmarkssystemer. Side 14 av 39

43 4.0 Evaluering av forrige plan Den forrige kommunedelplanen som omhandlet «Idrett friluftsliv kulturbygg» er fra 1999 og hovedmål og delmål var som følger: Hovedmålene i kommunedelplanen som omhandler kultur er innfridd og vel så det gjennom bygging av nytt regionalt kultursenter som ivaretar, og drifter kulturlivet i Ørland kommune på en forbilledlig måte. Når det gjelder miljøpolitikk og sikring av befolkningens fysiske og psykiske helse så har det fokus på dette gjennom hele perioden og forskjellige tiltak er gjennomført i så måte. Evaluering av delmålene viser det: - Samarbeid med idrettslag og IRØ (Idrettsrådet i Ørland) gjennom tilskudd hvert år gjør at engasjementet er stort. Det størst løftet i denne perioden har vært utbyggingen av Sankthansholet skyteanlegg samt etablering av kunstgrasbane på Gryta. - Områdene rundt skolene og barnehagene i kommunen er alle oppgradert og inneholder tidsriktige lekeapparater og leke/aktivitetsområder. - Det er etablert 3 ballbinger på Hårberg, Uthaug og Opphaug skoler. - Det er etablert en 9-hulls golfbane på Austrått. - Det er ordnet en gangsti fra Bruholmen til Austrått og området i Lerbern er ordnet slik at turmulighetene her er store. - Yrjarshallen er revet og erstattet med et regionalt kultursenter. Alt i alt har det skjedd mye på kultur, friluftsliv og idrettsfronten i Ørland kommune siden 1999 og de involverte parter er fornøyd med utviklingen på området. Side 15 av 39

44 5.0Anlegg og områder i kommunen En av målsettingene med denne planen er å synliggjøre behov for arealer for idrett og friluftsliv. Det er overordentlig viktig at det settes av arealer til priorterte tiltak gjennom dette planverket. Ved at denne planen koordineres med plan for arealdelen vil dette behovet være ivaretatt. Ørland har en rik natur- og kulturarv med bakgrunn i geografisk beliggenhet, historie, naturgrunnlag og klima. Dette kan oppleves gjennom turveisystemet. Gang og sykkelveier er tilrettelagt, og gir allmennheten gode muligheter for sykkel- og fotturer. Gang og sykkelveiene er knyttet opp mot alle tettsteder og skoler. Turstien langs fjæra fra Brekstad (Bruholmen) til Austrått er et populært turmål både for gående og syklister. Ørlands unike natur med sitt yrende fugleliv er en attraksjon i verdensklasse. Her er det rasteplass for fugler under trekket, myteområde for andefugl, hekkeplass for vannfugl og overvintringsområder. Ørlands tidevannslandskap utgjør et av landets viktigste våtmarksområder. Derfor er også mer areal vernet i henhold til Ramsarkonvensjonen i Ørland enn i noen annen kommune i Norge. Ørland våtmarkssystem består av Grandefjæra, Innstrandfjæra, Hovsfjæra og Kråkvågsvaet. Grandefjæra, som er et naturreservat, utgjør det største sammenhengende tidevannsarealet i Norge. Globalt forringes våtmarkene raskere enn noen annen naturtype, og kunnskap om våtmark og våtmarkenes betydning for økosystemet er lite utbredt i befolkningen. Dette er bakgrunnen for at vi har åpnet Ørland Våtmarkssenter. Senteret består av et moderne og interaktivt informasjonssenter i tilknytning til det regionale kultursenteret, og naturscener i verneområdene. Ørland Våtmarkssenter er autorisert som nasjonalt våtmarkssenter. Grandefjæra naturscene med fuglekikkertårn åpnet i 2010 og fuglekikkertårnet i Hovsfjæra naturscene åpnet høsten Etter hvert kommer det også fuglekikkerskjul på Kråkvåg og i Innstrandfjæra. Våtmarksområdene ligger i sykkelavstand fra kultursenteret, hvor det er mulig å leie sykler, kikkerter og annet utstyr. Ørland kommune er delt inn i 6 områder. Storfosna/Kråkvåg, Grande/Garten, Uthaug, Opphaug, Austrått/Ottersbo, Brekstad (Hårberg). 5.1 Aktiviteter i Ørland kommune Innbyggerne i Ørland kommune har en meget aktiv fritid. Bortimot halvparten av befolkningen er medlemmer i ett eller annet idrettslag eller annen klubbaktivitet for friluftsliv. Idrettsanleggene og turstiene er i bruk året rundt Oversikt over noen aktiviteter i Ørland kommune Fotball - dette er nok desidert den største aktiviteten i kommunen og anleggsmessig er den godt oppdekt. Mangler en innendørshall for å dekke opp den tiden av året da det er ekstremvær i området. Dette ivaretas gjennom etablering av Ørland Arena. Håndball Turn Friidrett Skyting Motorcross - det er stor oppslutning om denne aktiviteten også og her er det prekær mangel på hallareal. Her er behovet meget stort for mer hallplass og halltid i nær framtid. Dette ivaretas gjennom etablering av Ørland Arena. - har behov for mer halltid gjennom og det går uforholdsmessig mye tid til flytting, montering og demontering av utstyr. Denne tiden kunne vært brukt mye bedre og mer motiverende ved å etablere en basishall. - friidretten har ligget nede i mange år i Ørland kommune. Nå er dette tilbudet kommet godt i gang igjen ved at nye ildsjeler er kommet til. Utstyret som har vært tilgjengelig i tidligere tider er ødelagt og nesten alt må erstattes av nytt utstyr skal dette gi et fullverdig tilbud. - utendørs er Ørlendingene forsynt med et topp moderne skyteanlegg i Sankthansholet. Det er etablert en 15 meters innendørs riflebane i Sankthansholet som ivaretar DFS sin satsing nasjonalt. I tillegg etableres det en innendørs skytehall på Brekstad som ivaretar Norges Skytterforbunds satsing på OL-grener og andre internasjonale øvelser. - har også et meget aktivt miljø på Opphaug. Banen er liten og de ønsker derfor å Side 16 av 39

45 flytte anlegget innover mot Rusaset slik at «støyrelatert» sport kan samles mer usjenert til i grisgrendt strøk. Golf Friluftsliv - 9-hulls golfbane er etablert i siste planperiode og golferne er gruppe i vekst. De har flotte forhold på sommeren men dårligere på vinteren. Det er foreslått å etablere muligheter for drivingrange og golfsimulator gjennom etablering av Ørland Arena. - her er det store muligheter på Ørland og befolkning bruker disse. Allikevel er det alltid behov for tilpasning og nye utfordringer. Gjennom tiltak nevnt i denne planen er det mye som kan være til hjelp for å bedre den generelle fysiske formen til den enkelte innbygger. Fosen turlag og Fosen turmarsjklubb er store aktører innen dette feltet Oversikt over lag og organisasjoner i Ørland kommune NAVN Medlemmer 2009 Austrått golfklubb 111 Austrått rideklubb Fosen kajakk-klubb 23 Fræna atletklubb avd. Fosen - Fosen shotakan karate 12 Fosen turlag 116 Fosen turmarsjklubb - Fosen volleyballklubb 34 Idrettslaget Yrjar 287 Uthaug turn- og gymnastikklag 304 Ørland ballklubb 730 Ørland flyklubb 35 Ørland froskemannsklubb 91 Ørland helsesportslag 88 Ørland pistolklubb 70 Ørlendingen skytterlag 204 Ørland/Bjugn jeger og fisk 255 Ørland tennisklubb 18 Ørland motorsykkelklubb 124 Ørland modellflyklubb 12 Ørland turnforening (NY) 70 Samlet 2584 Side 17 av 39

46 5.2 Eksisterende anlegg i Ørland kommune En viktig del av den daglige driften av anleggene er vedlikehold. Det må prioriteres av den enkelte anleggseier å vedlikeholde de enkelte anlegg slik at de til enhver tid er i god stand. Det må prioriteres å vedlikeholde/rehabilitere eksisterende anlegg fremfor å bygge nye Idretts- og friluftsanlegg Storfosna/Kråkvåg Type anlegg Beskrivelse Eier/ leieavtale Balløkke, Storfosna skole Grus Storfosna Vel BMX-bane (Storfosna skole) Treningsbane sykkel Storfosna Vel Gapahuk, Kråkvågsvaet verneområde Vindskjerming, turmål, fugletitting 5.22 Idretts- og friluftsanlegg Grande/ Garten: Ørland kommune Type anlegg Beskrivelse Eier/ leieavtale Grande amfi Fuglekikkertårn Ørland kommune Balløkke ved G/G skole Gress Privat 5.23 Idretts- og friluftsanlegg Uthaug Type anlegg Beskrivelse Eier/ leieavtale Uthaug skole Aktivitetsbygg Ballbinge, kunstgress Gymsal Uthaug Vel Uthaug Vel Uthaug havn Klubbhus, dykking Ørland froskemannsklubb 5.24 Idretts- og friluftsanlegg Opphaug Type anlegg Beskrivelse Eier/ leieavtale Opphaug skole Ballbinge, kunstgress Balløkke, gress Gymsal Ørland kommune Ørland kommune Ørland kommune Lundavoll idrettsplass, Fotballbane, gress Ørland Ballklubb garderobebygg Røstadhaugen Balløkke Gress Ørland kommune v/ Motorcross Motorcrossbane 720 meter Klubbhus 5.25 Idretts- og friluftsanlegg - Austrått/ Ottersbo Røstadhaugen beboerforening Ørland Motorcrossklubb Ørland Motorcrossklubb Type anlegg Beskrivelse Eier/ leieavtale Skoglund travbane Baneanlegg Rettbane 1000 meter Rundbane 800 meter Ørland travklubb Stallanlegg Klubbhus Forsamlingshus Aune stadion, Ottersbo Balløkke Ørland kommune (beboerdrevet) Yrjarheim Lysløype, skiløyper Barneskileikområde Idrettshytte, garderobe Turstiområde Turkart/ O-kart Bueskytterbane Sankthansholet skyteanlegg Geværbaner Skytterhus Løypenettverk Innendørs og utendørs anlegg 100- og 200 meter Feltskytebaner 15 meter innendørsbane Forsamlingshus IL Yrjar IL Yrjar IL Yrjar Ørland kommune Ørland kommune IL Yrjar Ørlendingen skytterlag Ørlendingen skytterlag Ørlendingen skytterlag Ørlendingen skytterlag Pistolbane Lerduebane Elgskytebane 25- og 50 meter, regionanlegg Haglebane 100-meter Ørland Pistolklubb ØBJFF (1) ØBJFF Side 18 av 39

47 Klubbhus Kortholdsbane med vendefigur Forsamlingshus 50-meter ØBJFF Forsvaret Skiløype Fra vegbom langs vegen (1) Ørland og Bjugn Jeger og Fiskeforening Rusasetfjellet turområde Stisystem Grunneiere Austrått Golfbane 9-hulls golfbane Drivingrange Redskapshus Vanningsanlegg Må fastsettes eierforhold. Tiltenkt Yrjar/skigruppa. Austrått golfklubb Austrått golfklubb Austrått golfklubb Austrått golfklubb Austrått Camping Badeplass Ørland kommune Austråttlunden Gangstinett Sør-Trøndelag fylkeskommune 5.26 Idretts- og friluftsanlegg - Brekstad (Hårberg) Type anlegg Beskrivelse Eier/ leieavtale Ørlandshallen Svømme og idrettshall Ungdomsskolebanen (fotball) Hallbane 1 og 2 Tennisbane Badeanlegg, håndball m.m. Gress Gress (løkkefotball) Fast dekke Ørland kommune Ørland kommune Ørland kommune Ørland tennisklubb Ørland stadion Garderobebygg Garderobebygg (Gryta) Fotballbane (friidrett) Fotballbane (Gryta) Friidrett Gamle realskoleområdet Fotballbane Innendørs skytebane Hårberg skole Aktivitetsbygg Fotballøkke Ballbinge Regionanlegg for friidrett ØBK-huset Garderober Gress Kunstgress Fast dekke (Spurtan) Gress (løkkefotball) 10 og 25 meters skytebane Ørland ballklubb Ørland kommune Ørland kommune Ørland kommune Ørland kommune Ørland kommune Ørland Pistolklubb Gymsal Gress (løkkefotball) Kunstgress Ørland kommune Ørland kommune Ørland kommune Bruholmen/ Balsnes turveg Tursti (gang/sykkel) Ørland kommune Fjæraveien industripark - tursti Tursti (gang/sykkel) Ørland kommune til Bruholmen Lerbern folkehelsepark Tursti Kommunen har bruksrett Meieriparken Opplevelses/lekepark Ørland kommune 5.3 Anlegg under oppføring/ fullføring i Ørland kommune (Anlegg som ikke har fått utbetalt alle spillemidler på sine prosjekter, tilsagn foreligger) Anleggsnummer Beskrivelse Eier/ leieavtale Sum tildelt Rehabilitering svømmehallen Ørland kommune Vanningsanlegg Austrått golfbane Austrått golfklubb Anlegg som omsøkes i Ørland kommune (Anlegg som ikke har fått utbetalt alle spillemidler på sine prosjekter, søknader/ tilsagn foreligger) Anleggsnummer Beskrivelse Eier/ leieavtale Søknadssum Rehabilitering svømmehallen Ørland kommune Innendørs skytehall Ørlendingen sk.l Ballbinge m.m. Ottersbo Klatretårn BMX-bane Ottersbo grendalag Ballbinge Kråkvåg Kråkvåg Vel Ny innendørs skytehall 10 og 25 meter Ørland Pistolklubb Side 19 av 39

48 Noen av prosjektene som ble realisert i perioden : Nytt regionalt kultursenter Nytt skytteranlegg Sankthansholet Nytt Golfanlegg Austrått Skate-/rullebrettanlegg Ørland ungdomsskole Kunstgressbane på Gryta Ballbinger på Hårberg, Uthaug og Opphaug skoler 5.5 Kortsiktige planer - handlingsprogram (Anlegg som planlegges i Ørland kommune (15)) Gjennom nært samarbeid med IRØ er det drøftet hvilke behov som foreligger for et ytterligere løft når det gjelder idrettsanlegg i kommunen. I tillegg har kommunefysioterapeuten gjennom sitt arbeid kommet med faglige innspill i forbindelse med friluftsområder som bør satses på i neste planperiode. I samråd med IRØ prioriterer Ørland kommune følgende anlegg i kommende 4-5 årsperiode: Prioritering Beskrivelse Eier/ leieavtale Aktuell søknadssum spillemidler 1 Basishall for turn Ørland kommune Ballbinge Ottersbo Ottersbo Grendalag Etablere en ballbinge i nærområdet på Ottersbo Etablere klatretårn Etablere BMX-bane 3 Ballbinge Kråkvåg Kråkvåg Vel Innendørs skytehall. Etablering av 10 og 25 meter Ørland pistolklubb innendørs pistolbane på Brekstad. 5 Ørland Arena (midihall) Ørland kommune Tilpasning inngangsparti håndballflater kunstgress fotballflate Friidrett Klatrevegg Buldrerom Squash Kampsport Spinning Styrkerom Golf (drivingrange) Golfsimulator Badminton Tennis 6 Tursti gang/sykkelveg rundt Rusasetvatnet Ørland kommune Oppgradering av badestrand på Austrått Ørland kommune Sanitæranlegg, dusj, toalett m.v. Det er ønskelig at badestranden på Austrått gjøres mer "delikat" slik at den fremstår innbydende for brukerne. 8 Turstinett i Lerbern. Lagerbygg for utstyr ifm. Ørland kommune uteaktiviteter Side 20 av 39

49 5.51 Kostnader prioriterte prosjekter Pri. Prosjekt Kostnad Eksterne Kommunens Spillemidler midler, andel dugnad m.m. 1 Basishall for turn Ballbinge m.m. Ottersbo Ballbinge Kråkvåg Innendørs skytehall 15 m Innendørs 10 og 25 skytehall Ørland Arena Turstinett Lerbern m.m Oppgradering badestrand Austrått Restaurering av Rusasetvatnet Gapahuk og fuglekikkertårn i Innstrandfjæra, Ørland Kultursenter Finansiering av Ørland kommunes del i økonomiplanen Pri. Prosjekt Ørland Arena Svømmehall - rehab Svømmehallen og garderober 3 Ballbinge Ottersbo Restaurering Rusaset Langsiktige planer (behov) i perioden Ikke prioritert rekkefølge Beskrivelse av prosjekt Sjøbad - Sjøbadet er viktig for å skape en attraktiv by med god folkehelse både for dagens og kommende innbyggere i tillegg til at et sjøbad også vil være positivt for hotelvirksomhet i Ørland. Meieriparken - Fase to i byparkplanleggingen for tur, og unge ørlendinger ønsker seg parkor. Det er opprettet en ungdomsgruppe som sammen med kommunens administrasjon planlegger dette. Tiltaket vil støtte opp om turnmiljøet og parkor miljøet i Ørland. Utbygging av parkor i Meieriparken ønskes priroritert på lista. Værvev - For å sikre god værbeskyttelse og muliggjøre utendørs aktivitet gjennom hele året i Brekstad vil det flere steder utvikles nyskapende levegger. Disse kan ha en form der det også integreres treningsapparater, og lekeapparat i form av nærmiljøanlegg. Værveven i Brekstad vil være unik, og vekke oppmerksomhet i tillegg til å bidra til Folkehelse og aktivitet. Kunstmolo - Det er skissert en skulptur"park" på moloen som skal skape opplevelser for ørlendinger og tilreisende. Gapahuk og fuglekikkertårn i Innstrandfjæra, Mere attraktivt badeanlegg ved svømmehallen. Eier/ klubb Ørland kommune Ørland kommune Ørland kommune Ørland kommune Ørland Kultursenter Ørland kommune Side 21 av 39

50 Rehabilitering og oppgradering av eksisterende anlegg til badeland. Dette er et ønske om å få et badeanlegg som er "in" i tiden slik at det kan gi et mer familievennlig totaltilbud. Rehabilitering Ørland stadion inkl. garderobebygg Anlegget er gammelt og både banen og tilhørende bygninger trenger sårt opprusting, modernisering og vedlikehold. Rehabilitering Lundavoll stadion inkl. garderobebygg Anlegget er gammelt og både banen og tilhørende bygninger trenger sårt opprusting, modernisering og vedlikehold. Rehabilitering parkettgolv i Ørlandshallen Golvet er nedslitt og gjennom dette flisbefengt. Hele golvet må skiftes ut. Enkel vegg og takkonstruksjon over Gryta Et langsiktig ønske er å sette opp en enkel limtre/ stålkonstruksjon over eksisterende kunstgress. Ingen oppvarming kun tette vegger og tak samt lys. Enkel treningshall ved gml. Ørland videregående skole Det er ytret ønske om en liten treningshall ved ØVS-område som et supplement til dagens treningssituasjon. Dette ønske faller bort hvis Ørland Arena blir realisert. Vannsportanlegg Her mener mange at det finnes store muligheter for aktiviteter i og rundt Brekstad havn. Det kan etableres vannscootermiljø, vannskimiljø, kajakk og dykkermiljø. Ny motorcrossbane Rusaset - type D-godkjent Nytt MC klubbhus Det er ønskelig fra miljøet på Opphaug at dette tilbudet flyttes til Rusaset pga. bedre støyskjerming og flere muligheter. Båtnaust Uthaug Det er ønskelig med muligheter for "oppstalling" av kajakker og båter innomhus i Uthaug havn. Terrengsykkelbane Det er ønskelig med mer utfordrende løypesystem enn en BMX-bane. Dette kan etableres i Rusasetområdet. Idrettskoordinator. Det er behov for en person, egentlig så snart som mulig, som har som oppgave å koordinere arrangement, idrettslige tilstelninger m.v. på Ørland. IL Yrjar 100 år i 2019 Klubben ønsker et løft i forbindelse med jubileet. Opprusting av: - Klubbhus Restaurering av kjøkkenfasiliteter Restaurering av garderobeforhold Omgjøring av kjeller til styrke/innetreningsområde Nødvendig restaurering av tak/vegger ute - Løypenett Nødvendig oppgradering av lysløypa Lerberen: Naturhinderløype i Storskaret Utstyrs-bod i Storskaret Lysløype i Storskaret Sikre hula mot Kleivan fra Storskaret. Lage ferdig stinettet rundt hele Lerberen Klatre og taubanesystem i Storskaret Benker og bord i Storskaret og på toppen ev Lerberen. Kart og bedre skilting Sykkel veier og stier Fra Hovde videre til Grande, langs stranda og over til snarveien som går til Grandefjæra dyrkingslag. Stien på Hovde ved Ballis stranda skulle hatt noen små statuer av Astrid Dalsveen. For det er hennes tomt og område. Fra Hovde rundt Reksterberget Gapahuk ved Ørland kommune Ørland ballklubb Ørland kommune Ørland kommune/ Ørland ballklubb Ørland ballklubb Ørland Motorcrossklubb Fosen kajakklubb Ørland kommune IL Yrjar Side 22 av 39

51 Skogen over Reksterberget hvor det er mulighet for en pause og kos for også de som bor ved Fosen DMS og Omsorgsboliger mm Fra Brekstad til Bruholmen og videre til Austrått Fra Døsvika til Uthaug Gapahuk ved stien Fra Uthaug molo til Nøkkelhaugen Gapahuk ved stien Fra Lakskløholmen til Grandefjæra Dyrkingslag. Gapahuk ved stien Stier fra Austrått til Borgklintan. Gapahuk ved stien Fra Rusaset til Austrått Nytt Kjentmannsmerke: Historisk FYSAK Bedre tilgang til Maritbukta. Ørlandets fineste strand i Døsvika. Trapp fra Litjholmen på Bruholmen fra sjøen. Vanskelig å komme opp. Bedre skilting ved alle stier. Muligheter til å vite hvor langt de har gått og hva det heter der. Sikre sykkelmuligheter til Storfosna om det blir tunnel Sykkelløyper i et område ved Yrjarhytta. Gapahuk ved skileikeanlegget ved Yrjarhytta. Lengre lysløpe ved Yrjarhytta Utbedre og forlenge stinettet ved Yrjarhytta, Sankt Hansholet og Rusaset. Utbedre og bygge ut stier rundt Borgklinten Gjøre Ørland attraktiv som sykkelby og aktivitetskommune Tilrettelegge for stinett som går langs hele kysten vår med også områder for hvile, fugletitting og fiske. Herregårdslandskapet inkludert opplevelsesvei hele veien fra Brekstadfjæra Park og aktiviteter. Ørland trenger en eller flere byparker Det er ønskelig med en bypark i tilknytning til fjæra med tilrettelegging for fugleturisme. Området som er satt av til tomter over Kultursenteret kunne gjort seg som park Ved og rundt område Ørland Arena Parkene bør ha benker og leikeapparater for små og store barn. Sandvolleyballbane, skateboardbane, klatrestativer, husker, hinderløyper mm. Park kunne det også fint være rundt Austråttborgen Lag tilgangen til sjøen ved Brekstad enklere for rullestolbrukere og andre. Med trebrygge og ramper slik at det blir lettere å komme ut i båt, kajakk og lignende. Naturhinderløype og aktivitetspark ved Hårberg skole, mot stasjonssjefbolig. Side 23 av 39

52 6.0 Kart Kart i forbindelse med kommuneplanens arealdel finnes på kommunens hjemmeside Idretts- og friluftsanlegg - Storfosna/Kråkvåg 5.16 Idretts- og friluftsanlegg - Brekstad (Hårberg) 1 Balløkke, Storfosna skole Grus 19 Ørlandshallen 2 BMX-bane (Storfosna skole) Treningsbane sykkel Svømme og idrettshall Badeanlegg, håndball m.m. 20 Ungdomsskolebanen (fotball) Gress 5.12 Idretts- og friluftsanlegg - Grande/ Garten: Hallbane 1 og 2 Gress (løkkefotball) 3 Balløkke ved G/G skole Gress 22 Tennisbane Fast dekke 23 Ørland stadion Regionanlegg for friidrett 5.13 Idretts- og friluftsanlegg - Uthaug Garderobebygg ØBK-huset 4 Uthaug skole Ballbinge, kunstgress Garderobebygg (Gryta) Garderober 5 Aktivitetsbygg Gymsal Fotballbane (friidrett) Gress 6 Uthaug havn Klubbhus, dykking Fotballbane (Gryta) Kunstgress Friidrett 5.14 Idretts- og friluftsanlegg - Opphaug 24 Realskoleområdet Fast dekke (Spurtan) 7 Opphaug skole Ballbinge, kunstgress Fotballbane Gress (løkkefotball) Balløkke, gress Innendørs skytebane 10 og 25 meters skytebane Gymsal 25 Hårberg skole 8 Lundavoll idr.plass, g.bygg Fotballbane, gress Aktivitetsbygg Gymsal 9 Røstadhaugen Balløkke Gress Fotballøkke Gress (løkkefotball) 10 Motorcross Motorcrossbane 720 meter Ballbinge Kunstgress 5.15 Idretts- og friluftsanlegg - Austrått/ Ottersbo Klubbhus 26 Bruholmen/ Balsnes turveg Tursti (gang/sykkel) 27 Lerbern folkehelsepark Tursti 11 Skoglund travbane 5.2 Anlegg under oppføring/ fullføring i Ørland kommune Baneanlegg Rettbane 1000 meter BMX-løype Gryta Rundbane 800 meter Vanningsanlegg Austrått golfbane Stallanlegg Redskapsbygg, drivingrange Klubbhus Forsamlingshus Ørland Regionale Kultursenter 12 Aune stadion, Ottersbo Balløkke 13 Yrjarheim 5.3 Anlegg som omsøkes i Ørland kommune Lysløype, skiløyper Løypenettverk Kunstgressbane Gryta Barneskileikområde Ørland Ungdomsskole. Volleyballbane Idrettshytte, garderobe Ørland Ungdomsskole - Skatebane Turstiområde Klubbhus Uthaug havn, restaurering Turkart/ O-kart Bueskytterbane Innendørs og utendørs anlegg 5.4 Kortsiktige planer (Anlegg som planlegges i Ørland kommune ) 14 Sankthansholet skyteanlegg 31 Prioritet 1 Ørland Arena (midihall) Geværbaner 100- og 200 meter, Fleltskytebaner Tilpasning inngangsparti Skytterhus Forsamlingshus 3 håndballflater Pistolbane 25- og 50 meter, regionanlegg 1 kunstgress fotballflate Lerduebane Haglebane Friidrett Elgskytebane 100-meter 1 skytehall (10, 15, 25 og 50 meter) Klubbhus Forsamlingshus Klatrevegg Kortholdsbane med v.fig. 50-meter Buldrerom, Squash, Kampsport Skiløype Fra vegbom langs vegen Spinning Styrkerom Golf (drivingrange) 15 Rusasetfjellet turområde Stisystem Golfsimulator 16 Austrått Golfbane 9-hulls golfbane Badminton Drivingrange Tennis Redskapshus 23 Prioritet 2 Friidrettsutstyr Ørland stadion 17 Austrått Camping Badeplass 27 Prioritet 3 Turstinett i Lerbern. Lagerbygg for utstyr ifm. uteaktiviteter 18 Austråttlunden Gangstinett 17 Prioritet 4 Oppgradering av badestrand på Austrått - Sanitæranlegg, dusj, toalett m.v. Det er ønskelig at badestranden på Austrått gjøres mer "delikat" slik at den fremstår innbydende for brukerne. Side 24 av 39

53 Side 25 av 39

54 7.0 Høringsuttalelser Det er kommet inn 4 høringsuttalelser til planen og de gjengis her i sin helhet: Side 26 av 39

55 Side 27 av 39

56 Side 28 av 39

57 Side 29 av 39

58 Side 30 av 39

59 Side 31 av 39

60 Side 32 av 39

61 8.0 Utredning om interkommunale/regionale idrettsanlegg på Fosen Når det gjelder utviklingen av større regionale anlegg er det viktig at kommunene i Fosen står samlet om disse. Det er derfor viktig at den gruppen som arbeider med dette på vegne av Fosen Regionråd henvender seg til kommunene for å kartlegge om det kan være aktuelt å planlegge flere regionanlegg på Fosen. Vedlagt utredningen som gruppen har kommet med til nå. Side 33 av 39

62 Side 34 av 39

63 Side 35 av 39

64 Side 36 av 39

65 Side 37 av 39

66 Side 38 av 39

67 Side 39 av 39

68 Tiltakene er ikke satt i prioritert rekkefølge da jeg forsto at dette var idrettsrådets oppgave. Sjøbad Kommunestyret vedtok 15. november ifm behandling av Prallelloppdrag - mulighetsstudiet for Brekstad at rådmannen måtte komme igang med noen utbyggingstiltak raskt. Sjøbad var et av tiltakene kommunestyret ønsket at vi skulle utrede og komme igang med. I områdeplan for Brekstad som nå er ute til høring er Sjøbad regulert inn langs moloen utenfor bystranda i Brekstad. Det er opprettet dialog med Fosen Kraft om samarbeid om Sjøbadet, og Fosen Kraft har signalisert positiv vilje til å utrede tekniske installasjoner til badet tilsvarende utredningene de foretok for Ishallen i Bjugn. Sjøbadet er viktig for å skape en attraktiv by med god folkehelse både for dagens og kommende innbyggere i tillegg til at et sjøbad også vil være positivt for hotelvirksomhet i Ørland. Sjøbadet ønskes prioritert i kommunedelplanen. Brekstadbukta turstinett (gang- og sykkelvei) I områdeplan for Brekstad er det regulert inn et nærfriluftsområde i Brektadbukta. Nærfriluftsområde ble av alle arkitektteam under parallellprosessen for utvikling av Brekstad pekt på som et viktig og unikt område for kystbyen Brekstads innbyggere. Brekstad vil øke i innbyggertall som følge av kampflybaseetableringen. Det er nå regulert inn totalt 900 nye boliger i et mer fortettet Brekstad. Kommunestyret vedtok 15. nov bud for områdeplan Brekstad der ett av budene var å ivareta Brekstadbukta med hensyn til potensialet bukta har som nærfriluftsområde for dagens og kommende innbyggere i Brekstad. Et nærfriluftsområde med gang- sykkelvei fra Brekstad til Bruholmen er allerede tatt inn i kommunedelplanen, men ønskes prioritert opp på prioriteringslista. Meieripark Barn og unge i Ørlands prioriterte utvikling av en bypark på topp 4 av tiltak de ønsker seg i Ørland framover. Kommunestyret vedtok i nov 2013 å prioritere de unges ønsker, og ønsket utredning og etablering av ny park i Brekstad. Kommunestyret vedtok i mai 2014 kr til første fase og vedtok at deler av Meieritomta skulle bli ny bypark. Gjennom et samarbeid med rundt 30 studenter fra workshopen TreStykker 2014 ble første fase av byparken designet og også bygget. Unge ørlendinger var med og ga studentene innspill til hva de ønsket seg. Nå står fase to i byparkplanleggingen for tur, og unge ørlendinger ønsker seg parkor. Det er opprettet en ungdomsgruppe som sammen med kommunens administrasjon planlegger dette. Tiltaket vil støtte opp om turnmiljøet og parkor miljøet i Ørland. Utbygging av parkor i Meieriparken ønskes priroritert på lista.

69 Værvev For å sikre god værbeskyttelse og muliggjøre utendørs aktivitet gjennom hele året i Brekstad vil det flere steder utvikles nyskapende levegger. Disse kan ha en form der det også integreres treningsapparater, og lekeapparat i form av nærmiljøanlegg. Værveven i Brekstad vil være unik, og vekke oppmerksomhet i tillegg til å bidra til Folkehelse og aktivitet. Værvev beskrives nærmere i kvalitetsbeskrivelsen som følger med områdeplanen for Brekstad. Design og utbygging av en værvev med treningsapparat og som et nærmiljøanlegg sentralt i Brekstad ønskes prioritert i kommunedelplanen. Kunstmolo Kommunestyret vedtok 15. november 2013 ifm behandling av parallellprogrammet/ mulighetsstudiet Brekstad å sette igang med etablering av et galleri på den søndre moloen. Ideen om en kunstmolo kom som et forslag til Galleri Molo. Gjennom flere møter er det skissert en skulptur"park" på moloen som skal skape opplevelser for ørlendinger og tilreisende. Noen av kunstprosjektene kan referere til Hannah Ryggens kunst (politisk kunst) og samtidig være relevante i dagens politiske kontekst. Kunstmolo tas inn i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet.

70 Ørland kommune Arkiv: /2717 Dato: Saksbehandler: Anne Murvold Risvik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 14/15 Komite for oppvekst, kultur og idrett Komite for helse og velferd Komite for plan, drift og landbruk Administrasjonsutvalget - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Ørland kommune Vedlegg: 1 Etiske retningslinjer for tilsatte og folkevalgte i Ørlandkommune særutskrift adm.utvalget 2 Etiske retningslinjer - versjon 2 3 Etikkplakaten Sakens bakgrunn og innhold Ørland kommunes oppgaver er å arbeide for fellesskapets beste. Kommunens ansatte og folkevalgte skal være seg bevisst at de er i innbyggernes tjeneste. Som folkevalgt eller tjenesteyter, som forvalter av fellesskapets verdier og ved utøvelse av offentlig myndighet må det stilles høye krav til den enkeltes etiske holdninger og integritet. Dette er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Kommunens etiske retningslinjer skal være et uttrykk for den etiske standard som skal gjelde for kommunens folkevalgte og ansatte. Alle har et selvstendig ansvar for egne handlinger, og alle skal ta avstand fra og bekjempe - uetisk praksis. Særlig gjelder dette hvis handlingene krenker noens rettsvern eller tilgodeser noen på en uberettiget måte. Forslaget til etiske retningslinjer er utarbeidet på bakgrunn av en prosess blant ledere og hovedtillitsvalgte som igjen har gitt innspill til det endelige forslaget som nå legges fram for politisk behandling. Folkehelsevurdering Et godt, trygt og inkluderende arbeidsmiljø er et helsefremmende miljø. Etiske retningslinjer er et viktig verktøy i arbeidet med å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø både for folkevalgte og ansatte. Administrasjonens vurdering Folkevalgte og ansatte blir daglig utfordret til å ta stilling til etiske dilemmaer. Disse retningslinjene skal bevisstgjøre og oppfordre til etisk refleksjon blant folkevalgte og ansatte 1

71 i Ørland kommune. Som forvaltere av samfunnets fellesgoder, samt utøvelse av makt og myndighet, stilles det spesielt høye krav til folkevalgte og ansatte. Retningslinjene skal gjenspeile kommunens verdiplattform SOLA og kravene knyttet til ansvarlighet og en lærende holdning vektlegges spesielt. Retningslinjene skal brukes til å reflektere over hvordan etikken treffer hver og en av oss, og hvordan de skal påvirke valg, atferd og vår profesjonskultur i alt vi gjør. Retningslinjene skal legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på høy etisk standard. Kommunens verdigrunnlag sammen med etiske retningslinjer, er en forutsetning for et godt omdømme og kvalitet i møte med innbyggere og brukere. Alle ledere og folkevalgte politikere i Ørland kommune har gjennom ord og handling stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. Formålet er å videreutvikle gode holdninger og god praksis. Det er ledernes ansvar å sørge for at de etiske retningslinjene er kjent og at det legges til rette for gjennomgang av de etiske retningslinjene og etisk refleksjon. Rådmannen vil sørge for at etiske retningslinjer årlig blir et tema på avdelings/personalmøter. Etiske retningslinjer ble sendt til politisk behandling første gang i september Under behandling i Administrasjonsutvalget ble det imidlertid fattet følgende vedtak: 1. Administrasjonsutvalget ber om at saken sendes tilbake til rådmannen. 2. Det nedsettes et utvalg bestående av leder adm.utvalget, representant fra de tillitsvalgte og rådmannen som utarbeider nytt utkast, herunder en kortversjon av reglementet. Nytt forslag til reglement søkes framlagt i adm.utvalgets neste møte Retningslinjene ble gjenstand for en korrigering i tråd med innspill fra medlemmene i den nedsatte arbeidsgruppa og det ble i tillegg utarbeidet et forslag til en kortversjon i plakatform, knyttet opp til kommunens grunnverdier i verdiplattformen SOLA. Det vil bli utarbeidet en framdriftsplan som sikrer implementering og oppfølging av de vedtatte etiske retningslinjene i alle enheter i organisasjonen. Rådmannens innstilling: Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Ørland kommune vedtas. 2

72 Ørland kommune Arkiv: -2014/2717 Dato: Saksbehandler: Anne Murvold Risvik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 14/3 Administrasjonsutvalget - Ørland kommune Komite for oppvekst, kultur og idrett Komite for helse og velferd Komite for plan, drift og landbruk Formannskapet - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune Etiske retningslinjer for tilsatte og folkevalgte i Ørland kommune Vedlegg: 1 Etiske retningslinger - forslag til politisk behandling Sakens bakgrunn og innhold Ørland kommunes oppgaver er å arbeide for fellesskapets beste. Kommunens ansatte og folkevalgte skal være seg bevisst at de er i innbyggernes tjeneste. Som folkevalgt eller tjenesteyter, som forvalter av fellesskapets verdier og ved utøvelse av offentlig myndighet må det stilles høye krav til den enkeltes etiske holdninger og integritet. Dette er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Kommunens etiske retningslinjer skal være et uttrykk for den etiske standard som skal gjelde for kommunens folkevalgte og ansatte. Alle har et selvstendig ansvar for egne handlinger, og alle skal ta avstand fra og bekjempe - uetisk praksis. Særlig gjelder dette hvis handlingene krenker noens rettsvern eller tilgodeser noen på en uberettiget måte. Forslaget til etiske retningslinjer er utarbeidet på bakgrunn av en prosess blant ledere og hovedtillitsvalgte som igjen har gitt innspill til det endelige forslaget som nå legges fram for politisk behandling. Folkehelsevurdering Et godt, trygt og inkluderende arbeidsmiljø er et helsefremmende miljø. Etiske retningslinjer er et viktig verktøy i arbeidet med å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø både for folkevalgte og ansatte. Administrasjonens vurdering Folkevalgte og ansatte blir daglig utfordret til å ta stilling til etiske dilemmaer. Disse retningslinjene skal bevisstgjøre og oppfordre til etisk refleksjon blant folkevalgte og ansatte i Ørland kommune. Som forvaltere av samfunnets fellesgoder, samt utøvelse av makt og myndighet, stilles det spesielt høye krav til folkevalgte og ansatte. Retningslinjene skal gjenspeile kommunens verdiplattform SOLA og kravene knyttet til ansvarlighet og en lærende holdning vektlegges spesielt. 1

73 Retningslinjene skal brukes til å reflektere over hvordan etikken treffer hver og en av oss, og hvordan de skal påvirke valg, atferd og vår profesjonskultur i alt vi gjør. Retningslinjene skal legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på høy etisk standard. Kommunens verdigrunnlag sammen med etiske retningslinjer, er en forutsetning for et godt omdømme og kvalitet i møte med innbyggere og brukere. Alle ledere og folkevalgte politikere i Ørland kommune har gjennom ord og handling stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. Formålet er å videreutvikle gode holdninger og god praksis. Det er ledernes ansvar å sørge for at de etiske retningslinjene er kjent og at det legges til rette for gjennomgang av de etiske retningslinjene og etisk refleksjon. Rådmannen vil sørge for at etiske retningslinjer årlig blir et tema på avdelings/personalmøter. Det vil bli lagt en framdriftsplan som sikrer implementering og oppfølging av de vedtatte etiske retningslinjene i alle enheter i organisasjonen. Rådmannens innstilling Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Ørland kommune vedtas. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - Ørland kommune Behandling: Følgende forslag ble enstemmig vedtatt: 1. Administrasjonsutvalget ber om at saken sendes tilbake til rådmannen. 2. Det nedsettes et utvalg bestående av leder adm.utvalget, represantant fra de tillitsvalgte og rådmannen som utarbeider et nytt utkast, herunder en kortverson av reglementet. Nytt forslag til reglement søkes framlagt i adm.utvalgets neste møte. Endelig vedtak: 1. Administrasjonsutvalget ber om at saken sendes tilbake til rådmannen. 2. Det nedsettes et utvalg bestående av leder adm.utvalget, represantant fra de tillitsvalgte og rådmannen som utarbeider et nytt utkast, herunder en kortverson av reglementet. Nytt forslag til reglement søkes framlagt i adm.utvalgets neste møte. 2

74 Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Ørland kommune Versjon/vedtatt

75 Ørland kommune Side 1

76 ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE OG FOLKEVALGTE I ØRLAND KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.2015 Folkevalgte og ansatte blir daglig utfordret til å ta stilling til etiske dilemmaer. Disse retningslinjene skal bevisstgjøre og oppfordre til etisk refleksjon blant folkevalgte og ansatte i Ørland kommune. Som forvaltere av samfunnets fellesgoder, samt utøvelse av makt og myndighet, stilles det spesielt høye krav til folkevalgte og ansatte. Retningslinjene skal gjenspeile kommunens verdiplattform SOLA og kravene knyttet til ansvarlighet og en lærende holdning vektlegges spesielt. Retningslinjene skal brukes til å reflektere over hvordan etikken treffer hver og en av oss, og hvordan de skal påvirke valg, atferd og vår profesjonskultur i alt vi gjør. Retningslinjene skal legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på høy etisk standard. Kommunens verdigrunnlag sammen med etiske retningslinjer, er en forutsetning for et godt omdømme og kvalitet i møte med innbyggere og brukere. Alle ledere og folkevalgte politikere i Ørland kommune har gjennom ord og handling stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. Det er ledernes ansvar å sørge for at de etiske retningslinjene er kjent og at det legges til rette for gjennomgang av de etiske retningslinjene og etisk refleksjon. Ørland kommune Side 2

77 1. Generelt Folkevalgte og ansatte i Ørland kommune skal arbeide for fellesskapets beste i tråd med lover, regler, kommunens verdigrunnlag og politiske vedtak. Vi opptrer på en måte som gir tillit i befolkningen og som ikke skader kommunens omdømme. Vi er redelige, ærlige og åpne i enhver sammenheng og ønsker å framstå som lærende i møte med våre utfordringer. 2. I møte med andre og hverandre Vår atferd og holdninger danner grunnlaget for innbyggernes tillit til kommunen. Vi behandler brukere, kollegaer, folkevalgte og andre vi kommer i kontakt med gjennom arbeid, arbeidsrelaterte aktiviteter og politiske møter med høflighet og respekt. Vi er åpne og tydelige, samt bidrar til gode løsninger. Vi opptrer på en måte som ikke krenker menneskeverdet og tar aktivt avstand fra enhver uetisk praksis. Vi lytter til innbyggernes interesser og sikrer likebehandling. Vi opptrer med et godt skjønn i sosiale sammenhenger og i sosiale medier. (Jmf It-reglement for Ørland og Bjugn kommuner) Ørland kommune er imot enhver form for diskriminering og forventer at ansatte og folkevalgte bidrar til å virkeliggjøre denne holdningen. Mobbing av kollegaer skal ikke forekomme. Ansatte har et ansvar for å gripe inn eller varsle nærmeste leder dersom de oppdager at kollegaer blir mobbet på arbeidsplassen. Når nærmeste leder opptrer uakseptabelt, skal saken om nødvendig bringes til neste nivå. 3. Åpenhet Vi bidrar til at Ørland kommune er en åpen organisasjon. I en åpen organisasjon er offentlighet og ytringsfrihet viktige prinsipper for å sikre innsyn og kontroll med kommunens virksomhet. Vi bidrar til at kommunen i enhver sak vurderer offentlighet ut over det som følger av lover og regler. Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å ta opp forhold de får kjennskap til på arbeidsplassen som ikke er i samsvar med lover, regler og etiske retningslinjer, der dette ikke er i strid med annen lov. Ørland kommune skal ha en åpen kultur hvor arbeidstaker kan ta opp saker med sin leder eller andre i organisasjonen. Alle medarbeidere oppfordres til å varsle om kritikkverdige forhold, jmf AML, 2-4. Medarbeidere skal varsle gjennom linjen til nærmeste leder, tillitsvalgte, verneombud. Varsling skal foregå på en forsvarlig måte. Ørland kommune Side 3

78 4. Habilitet a) Unngå konfliktsituasjon i forhold til inhabilitet Vi unngår å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og egne interesser. Dette gjelder også i forhold som ikke direkte rammes av inhabilitetsbestemmelsene i lovgivningen. Det er den enkelte som har ansvar for å reise spørsmål om egen habilitet. Dersom spesielle personlige interesser likevel kan påvirke avgjørelsen i en sak du har faglig ansvar for, eller for øvrig deltar i saksbehandlingen eller forberedende saksbehandling i, skal du ta dette opp med overordnet. Folkevalgte og ansatte skal registrere opplysninger om styreverv/økonomiske interesser i Styrevervregisteret. Rådmannen og kommunalsjefer skal ikke delta aktivt i partipolitisk virksomhet. b) Rutiner ved inhabilitet på rådmannsnivå I de tilfeller hvor rådmannen selv er inhabil fattes alle beslutninger og vedtak i saken av det nærmeste kompetente organet. Ordføreren må i slike tilfeller vurdere om sakens art tilsier at saksforberedelser bør foretas av en annen kommune. Hvis spesiallovgivningen tillegger vedtakskompetansen til en bestemt stilling, og personen som innehar denne stillingen er inhabil, oppnevner kommunalsjef eller rådmannen en kompetent stedfortreder. 5. Redelighet Redelighet betyr at folkevalgte og ansatte opptrer åpent, ærlig og rettskaffent i møte med befolkning, brukere, samarbeidspartnere og hverandre. Alle parter skal oppleve at informasjonen kommunen gir muntlig og skriftlig, inneholder korrekte og relevante opplysninger. Redelighet er en forutsetning for tillit og godt omdømme. Vi forvalter fellesskapet midler på vegne av alle innbyggerne i kommunen. Kommunens ressurser ivaretas på den mest hensiktsmessige og rasjonelle måte. Vi skal ikke bruke kommunens eiendeler privat eller tilegne oss personlige fordeler av kommunens ressurser. Ørland kommune Side 4

79 6. Integritet og omdømme a) Moderate former for gjestfrihet og representasjon hører med i samarbeidsforhold og informasjonsutveksling. Graden av slik oppmerksomhet må imidlertid ikke utvikles slik at den kan påvirke beslutningsprosesser eller kan gi andre saklig grunn til å tro det. I tvilstilfeller skal saken forelegges kommunalsjef eller rådmann. b) Ansatte og folkevalgtes reise -, opphold og kurskostnader i faglig sammenheng kan bare dekkes av kommunen selv, en annen kommune, staten, Kommunens Sentralforbund (KS), fagforeninger o.l. Reiser og opphold skal i alle tilfeller avklares med nærmeste overordnede i forkant. Ordfører og rådmann kan beslutte unntak fra hovedregelen for eget vedkommende, men skal da i forkant orientere formannskapet om dette. ( Jmf Reglement for godtgjøring til folkevalgte) c) Folkevalgte og ansatte skal ikke akseptere fritidsreiser betalt av bedrifter, organisasjoner o.l. som han/hun på vegne av kommunen har kontakt med. 7. Bekjempelse og forebygging av korrupsjon a) Gaver kan bevisst eller ubevisst skape en form for lojalitet, uansett størrelse. Vi unngår personlige fordeler som kan påvirke saksforberedelser eller vedtak eller utøvelse av tjenester, eller kan gi andre saklig grunn til å tro dette. Dette gjelder alle typer fordeler som gaver, personlige rabatter og lignende. Dette gjelder likevel ikke oppmerksomhet i form av konfekt, blomster o.l. b) Ved tilbud om gaver som har et omfang som går ut over kommunens retningslinjer, skal nærmeste overordnet kontaktes. Slike gaver returneres avsenderen sammen med et brev som redegjør for kommunens regler om dette. Kopi av returbrevet sendes Kommunerevisjonen. c) Gavemidler gitt til sykehjemmet, hjemmesykepleien, trygdepensjonatet/eldresenteret disponeres i henhold til «Statutter for disponering og forvaltning av gavemidler til ØMS» Disse statuttene gjelder også for andre tjenesteområder som skulle motta donasjoner eller gavemidler. d) I alle typer kontakt og nettverksbygging er vi bevisst på grensen til kameraderi, smøring og korrupsjon og beveger oss ikke mot denne grensen. Det er derfor viktig å ha et avklart forhold til hva som menes med å ha «gode relasjoner» til leverandører, forretningspartnere og beslutningstakere. Ørland kommune Side 5

80 8. Reklame og referanser Kommunen som organisasjon, folkevalgte eller ansatte deltar ikke i reklameøyemed for leverandører som har levert produkter eller tjenester til kommunen. Vi kan opptre som referanse for en leverandørs kunder når avtalen om å være referanse inngås uten at det skal påvirke leverandørens pris overfor Ørland kommune. 9. Vedlegg «Statutter for disponering og forvaltning av gavemidler til ØMS, avd Pleie og omsorg» 1. Pengegaver gitt til sykehjemmet, hjemmesykepleien, trygdepensjonatet/eldresenteret skal benyttes til trivselsfremmende tiltak på det aktuelle tjenesteområdet, dvs tiltak som skal gjøre hverdagen lettere for både beboere og ansatte. Midler øremerket spesielle formål skal brukes slik giveren har bestemt. 2. Gavemidlene disponeres av et utvalg ved hvert tjenesteområde som består av 3 medlemmer: Kommunalsjef for området Avdelingsleder for den aktuelle tjenesten Tillitsvalgt fra de organisasjonene som er representert ved tjenesteområdet. Tillitsvalgte velger selv sin representant. Alle medlemmene har forslags og stemmerett. 3. Ved utgangen av hvert kalenderår legger kommunalsjef for området fram for den aktuelle fagkomiteen en oversikt som viser mottatte gaver og en oversikt over hva gavene er brukt til det aktuelle år. 4. Økonomisjef oppretter og fører eget regnskap for gavemidlene. (Revidert i henhold til dagens organisasjonsstruktur) 10. Kontaktpersoner: Rådmann, kommunalsjefer og personalsjef er kontaktpersoner for tilsatte i spørsmål som gjelder disse retningslinjene, ordfører er kontaktperson for folkevalgte. Ørland kommune Side 6

81 ETIKKPLAKATEN SAMHANDLENDE Vår atferd og holdninger er grunnlaget for innbyggernes tillit til kommunen Vi lytter til innbyggernes interesser og sikrer likebehandling Vi er i mot enhver form for diskriminering Mobbing av kollegaer skal ikke forekomme OFFENSIV Vi bidrar til at Ørland kommune er en åpen organisasjon Redelighet er en forutsetning for tillit og godt omdømme. Bedriftskulturen i Ørland kommune skal gjenspeile etiske kjerneverdier. Folkevelagte og ledere skal gå foran og motivere til etisk refleksjon og gode valg. Verdiplattformen i Ørland kommune er: Samhandlende Offensiv Lærende Ansvarlig Folkevalgte og ansatte bidrar til å virkeliggjøre verdiene i de etiske retningslinjene Ørland kommune Postboks Brekstad Telefon postmottak@orland.kommune.no LÆRENDE Vi er redelige, ærlige og åpne i enhver sammenheng og ønsker å framstå som lærende i møte med våre utfordringer. Vi bidrar til at kommunen i enhver sak vurderer offentlighet ut over det som følger av lover og regler. ANSVARLIG Alle medarbeidere oppfordres til å varsle om kritikkverdige forhold. Vi unngår å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og egne interesser. Vi forvalter fellesskapets midler på vegne av alle innbyggerne i kommunen. Vi unnngår personlige fordeler som kan påvirke saksforberedelser eller vedtak eller utøvelse av tjenester.