Møteinnkalling. Utvalg: Komite for plan, drift og miljø - Ørland kommune Møtested: Borgklinten, Rådhuset Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Komite for plan, drift og miljø - Ørland kommune Møtested: Borgklinten, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til postmottak@orland.kommune.no eller Infotorget tlf som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Bjørn Henrik Solbue Leder OK-SP Birger Austad Nestleder OK-H Wenche Sekse Medlem OK-AP Andreas Oust Ledsaak Medlem OK-SP Mikal Tyskø Medlem OK-V Nina M. Brækstad Aune Medlem OK-SP Marit Sletten Medlem OK-H Hege Hunshamar Medlem OK-H Kjetil Brandvik Medlem OK-FRP

2 Saksnr Sakstittel Lukket PS 13/19 Bruk av "Rød-bygget" Tine - investering i varmepumper PS 13/20 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet PS 13/21 Justering av kriterier og retningslinjer for tildeling av treningstid i Ørlandshallen og kommunens øvrige idrettsanlegg

3 Ørland kommune Arkiv: /2250 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord Saksnr Utvalg Møtedato 13/83 Kommunestyret - Ørland kommune /19 Komite for plan, drift og miljø - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune Bruk av "Rød-bygget" Tine - investering i varmepumper Sakens bakgrunn og innhold Flere frivillige lag og organisasjoner har ytret ønske om å kunne ta i bruk hele eller deler av det gamle meieribygget som base for sine aktiviteter et «frivillighetens hus» hvor de selv står for driftingen. På bakgrunn av dette inviterte administrasjonen gjennom en annonse i lokalpressen alle lag og organisasjoner til en omvisning i lokalene. I etterkant av dette har kommunen fått tilbakemelding fra de som var interessert i lokalene om hvordan de ser for seg bruken og hvilket behov for plass de har. Sentrale spørsmål som trenger en nærmere politisk avklaring før en eventuelt kan gå videre med ideen om et «frivillighetens hus» er hvilke lokaler skal tilbys og hvilket tidsperspektiv kan en se for seg når det gjelder bruk av disse. Økonomiske betingelser knyttet til nødvendig tilpasning og drift av lokalene må også klarlegges. Den klart største kostnaden til drift av lokalene er knyttet til oppvarming. I realiteten er det kun 1. og 2. etg i den gamle administrasjonsbygningen (rødbygget) som det er mulig å varme opp til et tilfredsstillende nivå, dette har et areal på ca 450ca m2. De øvrige lokalene må på grunn av sitt store volum og byggemåte kun betraktes som kaldtlager. I vurderingen av kostnader knyttet til oppvarming av lokalene skal en ta med seg at kommunen bør holde en viss grunnvarme i bygningen selv om det ikke er i bruk, dette for at bygningsmassen ikke skal forfalle ytterligere. Ulike alternativer for oppvarming av «rødbygget» Alternativ 1 Bygningen varmes opp med eksisterende system (vannbåren varme med radiatorer) som bruker elektrisitet som energikilde. Systemet er på grunn av sin treghet lite egnet til å variere temperaturen etter bruksfrekvensen. Basert på erfaringstall når det gjelder tidligere drift i «rødbygget» må en regne at gjennomsnittlig energibehov til oppvarming og lys utgjør 365kw/m2, dette under forutsetning at lokalene skal holdes varme hele året. 1

4 Med en energipris på 90 øre pr kwt på vil det gi en årskostnad på ca kr dersom bygget skal ha normal romtemperatur året igjennom. Av dette utgjør kostnadene til nødvendig grunnoppvarming av bygget ca kr Alternativet krever ingen investeringer. Alternativ 2 Forutsetning : Bygningens behov for grunnvarme og heving av temperaturen oppnås ved bruk av varmepumper (1 i etg og 4 i andre etg.) Bruk av varmepumper vil gi et system som raskt og effektivt kan heve temperaturen etter behov slik at en ikke trenger varme utover grunnoppvarming den tid lokalene ikke er i bruk. Tatt i betraktning varmepumpenes nytteeffekt vil de totale årskostnadene knyttet til oppvarming ligge i størrelsesorden ca kr ( da inkludert grunnoppvarming). Investeringskostnadene knyttet til installering av 5 varmepumper og nødvendig oppgradering av det elektriske anlegget vil ligge i størrelsesorden 150 til 200 tusen kroner. Saken har vært drøftet i formannskapet den , og formannskapet ba om at det etableres en løsning basert på varmepumper: * Oppvarmingskostnader av "Rød-bygget" på meieriet ifm lag og organisasjoners bruk av bygget. Administrasjonen presenterte hva oppvarmingskostnadene er vurdert å bli, basert på dagens oppvarmingsmåte og -anlegg, og det som vil bli kostnadene med etablering av 5 nye varmepumper, med estimert kostnad på kr , i stedet for dagens løsning. Konklusjonen er at formannskapet ber om at det etableres en løsning basert på varmepumper. Forventet årlig energikostnad vil være ca kr hvorav halvparten er knyttet til grunnoppvarming (Ørland kommunes andel) og den andre halvparten knyttet til brukernes behov for økt temperatur ifm sin bruk. Folkehelsevurdering Administrasjonens vurdering Kostnader med installasjon og tilrettelegging av varmepumper vil beløpe seg til kr inklusiv mva. Det vil være fradragsrett for mva, slik at behovet for kommunal finansiering beløper seg til kr Det anbefales ikke å øke den foreslåtte investeringsrammen og låneopptak for Prosjektet må derfor vurderes og prioriteres innenfor foreslått investeringsramme for 2014, eller ved omdisponering av midler til ikke igangsatte investeringsprosjekter for Jfr liste som er vedlagt budsjettsaken. Det foreslås å omdisponere vedtatte midler til opparbeidelse av tomteområde Uthaug havn, vedtatt i budsjettet for Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar kr til kjøp og installasjon av varmepumper i Rød-bygget ved Tine-anlegget. Dette finansieres på følgende måte: - mva-kompensasjon kr omdisponering av opparbeidelse av tomteområde Uthaug havn kr

5 Saksprotokoll i Kommunestyret - Ørland kommune Behandling: Forslag til vedtak fra Torhild Aarbergsbotten (H) på vegne av H og FRP: Saken sendes tilbake til behandling i komiteene før ny behandling i kommunestyret. Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling til vedtak og forslag til vedtak fra Torhild Aarbergsbotten (H) på vegne av H og FRP, ble forslag til vedtak fra Torhild Aarbergsbotten (H) på vegne av H og FRP enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Saken sendes tilbake til behandling i komiteene før ny behandling i kommunestyret. 3

6 Ørland kommune Arkiv: /3604 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Helge Olden Saksnr Utvalg Møtedato 13/14 Komite for familie og velferd - Ørland kommune /14 Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune /20 Komite for plan, drift og miljø - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Vedlegg: 1 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv revidert november 2013 Sakens bakgrunn og innhold Kommunedelplanen skal danne grunnlaget for en planlagt og målstyrt utvikling i utbygging og rehabilitering av anlegg innenfor idrett og friluftsliv. For å kunne søke spillemidler forutsetter Kultur- og kirkedepartementet at anleggene må være innarbeidet og prioritert i det kommunale handlingsprogrammet. Kapittel 1-3, inneholder definisjoner, grunnleggende forutsetninger, utviklingstrekk i befolkningen, mål og tiltak for økt fysisk aktivitet og overordnede føringer. Kapittel 4 tar for seg lokale forhold. Nå-situasjonen i kommunen og resultat av tidligere planer samt framtidige planer/ønsker. Kapittel 5 henviser til kart og at reguleringsplaner også finnes på Revisjon og rullering Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Så lenge rullering kun medfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg (og ikke vesentlige endringer for øvrig) kan den politiske behandlingen delegeres til et underutvalg. Idrettsrådet og andre involverte parter i kommunen bør få handlingsprogrammet til uttalelse i alle tilfelle. Nærmiljøanlegg og mindre ordinære anlegg, kan tas inn i handlingsprogrammet ved rullering. Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningslovens 20-5, med sluttbehandling i kommunestyret. Vesentlige endringer av planen skal behandles på samme måte som revidering av planen (f.eks. at helt nye større anlegg, eller mindre anlegg som ikke er i samsvar med planens målsettinger, tas inn). Anlegg fra den langsiktige uprioriterte listen kan om nødvendig føres over til handlingsprogrammet ved den årlige rulleringen. 1

7 Idrettsrådets behandling av prioritering av spillemiddelsøknader for 2014: 1. Ørland arena 2. Rehabilitering svømmehallen meters skytebane, Ørlendingen 4. Ballbinge Ottersbo 5. Ballbinge Kråkvåg 6. Innendørsbane skyting Brekstad, Ørland Pistolklubb Folkehelsevurdering Administrasjonens vurdering Rullering av plan for idrett og friluftsliv er lagt fram for behandling i Idrettsrådet for Ørland iht. gjeldende retningslinjer. Idrettsrådet prioriterte planlagte og innkomne spillemiddelsøknader som ga følgende prioritering: 1. Ørland arena 2. Rehabilitering svømmehallen meters skytebane, Ørlendingen 4. Ballbinge Ottersbo 5. Ballbinge Kråkvåg 6. Innendørsbane skyting Brekstad, Ørland Pistolklubb Idrettsrådets prioritering er gjort iht. tidligere prioriteringer i tidligere planverk. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner rullering av Plan for idrett og friluftsliv med den prioritering av spillemiddelsøknader slik den er foreslått av Idrettsrådet i Ørland. 2

8 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I ØRLAND KOMMUNE med handlingsprogram for Foto: Karin Størseth Vedtatt i Ørland kommunestyre Rullert november 2013 Årlig rullering vedtatt i Ørland kommunestyre **.**.****

9 Rullering desember 2013 Følgende er endret i planen: Gapahuk, Kråkvågsvaet verneområde, satt inn på listen over eksisterende anlegg Kostnad på fugletittingstårn i Innstrandfjæra tatt inn Naturscene/amfi i Hovsfjæra, satt inn på listen over langsiktige planer i perioden Slettet i planen Skytehall utgår i planene for Ørland arena - Prioritering av spillemiddelsøknader (idrettsrådets behandling): 1. Ørland arena 2. Rehabilitering svømmehallen meters skytebane, Ørlendingen 4. Ballbinge Ottersbo 5. Kråkvåg ballbinge 6. Innendørs skytehall 10, 25 meter Ørland Pistolklubb - Prioritering av kommunale midler til aktuelle prosjekter (idrettsrådets behandling): 1. Ørland arena Ørlandshallen, rehab garderober Svømmehallen, rehabilitering Rusasetområdet (fullfinansiert) - Rullering av Plan for Idrett og Friluftsliv, herunder prioritering av spillemiddelsøknader behandles i: - Idrettsrådet i Ørland i møte Komité for Familie og velferd Komité for samfunnsutvikling Komité for plan, drift og miljø Kommunestyret Side 2 av 39

10 Forord Med dette foreligger «Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ». Denne er ment å være et styringsverktøy i forbindelse med bygging og rehabilitering av offentlige og private idrett-, friluftslivs- og nærmiljøanlegg. Planen er også en forutsetning for å kunne søke statlige spillemidler. I kommunestyrevedtak av ble det vedtatt at «Kommuneplan for Idrett og fysisk aktivitet i Ørland kommune» skulle gjennomgås og utarbeides i henhold til gjeldende regelverk. Når det gjelder samordning med de øvrige planene som foreligger og er under revidering, skal dette behørig ivaretas gjennom tverrsektorielt samarbeid. Arbeidet med denne planen har avdekket en mangel på planmessig samarbeid på tvers av sektorene i Ørland kommune når det gjelder området helse, idrett og fysisk aktivitet. I forbindelse med oppstart av gjennomgang av kommuneplanen, strategisk del, vil det bli oppnevnt en arbeidsgruppe som får som ansvar å koordinere akkurat dette «fagområdet» opp i mot de andre planene som skal utarbeides. Planprosessen med denne planen startet i august 2010 med kunngjøring i Fosna-Folket samt på kommunens hjemmeside. Idrettsrådet arrangerte et møte for sine lag. Innspill og tilbakemeldinger fra idrettsrådet har vært sentrale og er innarbeidet i planen. Innspill fra skolene og tekniske tjenester er også tatt med. I tillegg har kommunefysioterapeuten sammen med helsestasjon hele tiden jobbet med tilrettelegging for tiltak for barn, unge, eldre og familie. Høringsutkastet ble i høringsperioden sendt ut til aktuelle høringsinstanser samt lagt ut på kommunens hjemmeside. (Planen er politisk behandlet og vedtatt av kommunestyret ). Sammendrag Kommunedelplanen skal danne grunnlaget for en planlagt og målstyrt utvikling i utbygging og rehabilitering av anlegg innenfor idrett og friluftsliv. For å kunne søke spillemidler forutsetter Kultur- og kirkedepartementet at anleggene må være innarbeidet og prioritert i det kommunale handlingsprogrammet. Kapittel 1-3, inneholder definisjoner, grunnleggende forutsetninger, utviklingstrekk i befolkningen, mål og tiltak for økt fysisk aktivitet og overordnede føringer. Kapittel 4 tar for seg lokale forhold. Nå-situasjonen i kommunen og resultat av tidligere planer samt framtidige planer/ønsker. Kapittel 5 henviser til kart og at reguleringsplaner også finnes på Revisjon og rullering Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Så lenge rullering kun medfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg (og ikke vesentlige endringer for øvrig) kan den politiske behandlingen delegeres til et underutvalg. Idrettsrådet og andre involverte parter i kommunen bør få handlingsprogrammet til uttalelse i alle tilfelle. Nærmiljøanlegg og mindre ordinære anlegg, kan tas inn i handlingsprogrammet ved rullering. Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningslovens 20-5, med sluttbehandling i kommunestyret. Vesentlige endringer av planen skal behandles på samme måte som revidering av planen (for øvrig at helt nye større anlegg, eller mindre anlegg som ikke er i samsvar med planens målsettinger, tas inn). Anlegg fra den langsiktige uprioriterte listen kan om nødvendig føres over til handlingsprogrammet ved den årlige rulleringen. Side 3 av 39

11 Side 4 av 39

12 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 3 Revisjon og rullering... 3 Innholdsfortegnelse Definisjoner Grunnleggende forutsetninger Utviklingstrekk Mål og tiltak for økt fysisk aktivitet Overordnede føringer Statlige idretts- og friluftslivspolitikk Fylkeskommunale føringer Kommunale føringer Friluftsområder Verneområder Evaluering av forrige plan Anlegg og områder i kommunen Aktiviteter i Ørland kommune Oversikt over noen aktiviteter i Ørland kommune Oversikt over lag og organisasjoner i Ørland kommune Eksisterende anlegg i Ørland kommune Idretts- og friluftsanlegg Storfosna/Kråkvåg Idretts- og friluftsanlegg Grande/ Garten: Idretts- og friluftsanlegg Uthaug Idretts- og friluftsanlegg Opphaug Idretts- og friluftsanlegg - Austrått/ Ottersbo Idretts- og friluftsanlegg - Brekstad (Hårberg) Anlegg under oppføring/ fullføring i Ørland kommune Anlegg som omsøkes i Ørland kommune Kortsiktige planer - handlingsprogram (Anlegg som planlegges i Ørland kommune ) Kostnader prioriterte prosjekter Finansiering av Ørland kommunes del i økonomiplanen Langsiktige planer (behov) i perioden Kart Høringsuttalelser Utredning om interkommunale/regionale idrettsanlegg på Fosen Side 5 av 39

13 1.0 Innledning og bakgrunn Plan for idrett og fysisk aktivitet er en kommunedelplan. Den imøtekommer kravet fra Kultur og kirkedepartementet om at alle kommuner skal utarbeide en plan over idretts- og friluftsanlegg. Disse planene danner grunnlaget for tilsvarende fylkesdelplaner. En slik vedtatt kommunedelplan er en forutsetning for å søke statlige spillemidler. Anleggsutbygging skal være et resultat av gode behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettspolitiske mål. For å unngå at prioriteringer blir foretatt ut fra kortsiktige behov og press fra særinteresser skal det utarbeides egne kommunedelplan for idretts- og friluftsanlegg. Forrige plan «Kommunedelplan Idrett- friluftsliv kulturbygg områder og anlegg Ørland kommune» ble vedtatt i 1999 og den erstattet friluftsplan fra 1996, kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv og plan for forsamlingshus i Ørland En slik plan skal være et redskap som sier noe om hvilken retning idrettspolitikken i kommunen skal ha, både den nærmeste 4-årsperioden men også mer langsiktig i en 12- årsperiode. I tillegg skal den ivareta det totale helseaspektet i befolkningen fra barnehagealder til livets slutt. Dette gjelder alle typer mennesker i samfunnet slik at de tilbudene som kommer fram som et resultat av planverket skal være tilpasset alle. Det er en selvfølge i denne sammenhengen at alt som foreslås, skal planlegges ut i fra universell utforming slik at det er tilgjengelighet for alle uten at det synes at det er tilrettelagt for spesielle grupper. Dette betyr at det må et betydelig koordineringsarbeid til i mellom alle de forskjellige avdelingen innen kommunen samt at en må ha en aktiv kommunikasjon mot de forskjellige lag og organisasjoner som bidrar hver på sin måte til at det blir et totaltilbud innenfor Helse, Idrett og Fysisk aktivitet. I forbindelse med oppstart av gjennomgang av kommuneplanen, strategisk del, vil det bli oppnevnt en arbeidsgruppe som får som ansvar å koordinere akkurat dette «fagområdet» opp i mot de andre planene som skal utarbeides. Denne gruppen skal bestå av følgende medlemmer: Kommunefysioterapeuten Kommunens ergoterapeut Folkehelsekoordinator (leder for folkehelse Fosen) 1 representant fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhetsledere for o Grunnskole o Barnehage o Helse og familie o Pleie og omsorg o Landbruk og miljø Leder for avdeling Plan og forvaltning Leder for Idrettsrådet i Ørland kommune Sekretær for gruppen blir «idrettskoordinator» som har ansvaret for ajourhold av denne planen. Mandatet til denne gruppen må inneholde konkrete krav som sørger for å ivareta et oppdatert og hensiktsmessig planverk i alle avdelinger i kommunen og som ivaretar utviklingen av «Helse, Idrett og Fysisk aktivitet» i Ørland kommune. Målgruppen for kommunedelplanen er kommunens lag og foreninger, politikere og administrasjon. Målet med planen er at kommunen sammen med innbyggerne skal få oversikt over behov for anlegg og områder for idrett og friluftsliv samt behov for tilrettelegging av tiltak for fysisk aktivitet. Behovene skal prioriteres og således også danne grunnlaget for offentlige bevilgninger. Oppstart av revidering av denne planen ble kunngjort i Fosna-Folket i august samt på kommunens hjemmeside. Idrettsrådet ble tidlig tatt med i prosessen og de arrangerte et fellesmøte for sine medlemslag. Idretten har selv prioritert sine planer. Planen er utarbeidet av avdelingsingeniør ved enhet «Kommunale bygg og anlegg». Kulturdepartementets «Veileder i kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet» er benyttet både som oppslagsverk og mal. Idrettsrådets innspill og tilbakemeldinger har vært sentrale i utarbeidelsen. I tillegg departementenes og fylkeskommunens gjeldende handlingsprogrammer. Side 6 av 39

14 Denne planen har en kortsiktig del og en langsiktig del. Den kortsiktige delen handlingsprogrammet, har et tidsperspektiv på 4 år ( ). Handlingsprogrammet skal rulleres hvert år og skal kun innebære mindre endringer av allerede oppsatte anlegg. Programmet skal bestå av en prioritert liste over anlegg som skal bygges eller rehabiliteres. Anleggsplanene skal være konkrete med blant annet kostnadsoverslag, finansieringsplan og behovsvurdering. Dette skal knyttes opp mot kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Den langsiktige delen har et tidsperspektiv på 12 år og omtaler blant annet den overordna målsetting og utviklingstrekk, og ønsker, behov og planer for anlegg. Disse anleggene føres opp i en uprioritert rekkefølge. Kommunedelplanen skal revideres hvert 4. år dersom forutsetningene i planen ikke endres vesentlig. Da kan det være nødvendig med en revidering før fireårsperioden er gått. 1.1 Definisjoner Idrett: Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet: Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv: Opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Idrettsanlegg: 1. Nærmiljøanlegg 2. Ordinære anlegg 3. Nasjonalanlegg 1. Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og /eller oppholdsområder. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen forøvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idrettsanlegg. Ved samlokalisering med idrettsanlegg skal anlegget være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. 2. Ordinære tilskuddsberettigede anleggstyper er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. 3. Nasjonalanlegg er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Ordningen er meget begrenset, og det er Kultur- og kirkedepartementet som etter uttalelse fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité gir et anlegg denne statusen. Friluftsområder og friområder: Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelse på grønne områder som er tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. Friluftsområder er store, oftest uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanens arealdel er friluftsområdene oftest vist som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-område). I reguleringsplansammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområder for friluftsliv. Friområder er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser. Inngrepsfrie naturområder i nærmiljøet, f.eks koller, sletter og bakker kan også defineres som friområder. I kommuneplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da de betraktes som en del av dette formål. I reguleringsplansammenheng er friområder en egen kategori. Side 7 av 39

15 1.2 Grunnleggende forutsetninger Ørland er en kommune på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag. Den grenser i øst til Bjugn kommune. Kommunen er liten i utstrekning, og overveiende flat, da 91 % av arealet ligger under 60 moh.; mesteparten ligger endog lavere enn 20 moh. Ørland er en fruktbar lav grusslette i form av en halvøy, og skiller seg tydelig fra nabokommunenes topografi. Det er svært lite utmark i kommunen. Det meste av arealet er brukt av forsvaret, til landbruk, som naturfredningsområder eller som bebygde områder. Det er tre bebodde øyer og flere holmer utenfor fastlandet. Av kommunens areal på 72,4 kvadratkilometer ligger bare 2 % høyere enn 160 moh. Høyeste fjell er Osplikammen (285 moh.) som ligger i Rusasetområdet, et fjellområde på grensen til Bjugn kommune. Også Fosenheia, som er en sideøy til Storfosna, er et fjellområde (egentlig kystlynghei) som rager opp over det omkringliggende landskapet. Både Rusaset, Fosenheia, Gartkviga og Borgklinten består av foldingsbergarter, vesentlig gneis. Karakteristisk landskap med jordbruks- og fjæreområder. Ramsarområdet Ørland våtmarksystem består av de fire verneområdene Grandefjæra naturreservat, Hovsfjæra dyrefredningsområde, Innstrandfjæra dyrefredningsområde og Kråkvågsvaet dyrefredningsområde, som alle er av betydning for sjøfugler, vadefugler og trekkfugler. De tre første områdene ligger henholdsvis vest, sør og nord for fastlandet; mens Kråkvågsvaet ligger i Kråkvågfjorden mellom øyene Storfosna og Kråkvåg. Også området rundt Rusasetvatnet er av betydning for fuglelivet. I tillegg er Austråttlunden landskapsvernområde fredet. Folketallet pr var innbyggere og har økt til Tabellen nedenfor viser folkemengde i Ørland kommune framskrevet til år (SSB) Tabellen nedenfor viser folkemengde i Ørland kommune etter kjønn og alder pr I alt 0-5 år 6-12 år år år år 80+år Antall innbyggere Menn Kvinner Side 8 av 39

16 2.0 Utviklingstrekk Levesettet er avgjørende for folks helse. Et riktig sammensatt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet kan minske forekomsten av hjerte- og karsykdommer i betydelig grad, minske forekomsten av kreft med en tredjepart og forhindre økningen i overvekt og diabetes type 2. Mye tyder på at fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem. Fakta (hentet fra St. meld. Nr. 16 Resept for et sunnere Norge): - det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler og reduserer dødelighet og sykelighet generelt. - fysisk inaktivitet og overvekt øker risikoen for diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer. Overvektige som er i god fysisk form har lavere risiko for disse sykdommene enn normalvektige i dårlig fysisk form. - fysisk aktivitet er viktig for muskel- skjelett- og leddhelse og for psykisk helse, og har også en plass i behandling og rehabilitering av en rekke sykdommer og tilstander. - regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og optimal utvikling av muskelstyrke, kondisjon og motoriske ferdigheter hos barn og unge. - kroppsbevissthet og fysisk mestring er med på å utvikle et positivt selvbilde, og legger grunnlag for bevegelsesglede og gode aktivitetsvaner. - sammenlignet med andre vestlige land er gjennomsnittlig deltakelse i fysiske aktiviteter på fritiden høy i Norge. - andelen fysisk inaktive er høyest i grupper som på andre områder er sosialt og helsemessig minst privilegerte. Det ser ut til å utvikle seg et markant skille mellom de som driver regelmessig fysisk aktivitet og de som er passive. Menn er noe mer fysisk aktive enn kvinner, og aktivitetsnivået avtar med økende alder. - barns hverdag er i økende grad dominert av voksenstyrte aktiviteter med mindre tid til fri lek og leken er i økende grad flyttet innendørs. Ett av fire norske barn bruker hver dag mer enn fire timer foran data- og TV-skjermer. - andelen arbeidstakere med stillesittende arbeid er i perioden fra 1974 til 1997 økt fra 20 til 40 % blant menn og fra 10 til 30 % blant kvinner. - voksne menn har blitt 9 kg tyngre siden 60-årene. Kvinner gikk ned i vekt i begynnelsen av 70- årene, men har vist samme økning som mennene etter I Oslo har 9-åringer av begge kjønn og 15-årige gutter hatt en vektøkning på 3 kg siden årige jenter har blitt 1,9 kg tyngre i samme periode. - en av tre i alderen 8-24 år trener i et idrettslag. Deltakelsen i organisert idrett blant barn og ungdommer har gått ned fra 38 til 34 % fra 2000 til Deltakelsen er fallende med økende alder, og det er særlig jentene som faller fra. - den store endringen i trenings- og mosjonsvaner skjer i alderen år, og ser deretter ut til å feste seg. Den kritiske fasen er mellom 17 og 20 år. - personer med høy utdanning trener oftere enn personer med lav utdanning, og barn som har foreldre med høy utdanning, trener oftere enn barn som har foreldre med lav utdanning. - det er det enkle, tradisjonelle friluftslivet som har størst oppslutning. 90 % av befolkningen går turer i nærmiljøet. De eldre går mest, og kvinner oftere enn menn. 2.1 Mål og tiltak for økt fysisk aktivitet Disse målene og tiltakene er hentet fra Helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet og bør legges til grunn for framtidig arbeid i Ørland kommune på dette området. «Fysisk aktivitet er en kilde til helse og trivsel. For barn er lek den viktigste måten å utforske, forstå og takle tilværelsen på, og leken har stor betydning for barns motoriske, emosjonelle og sosiale utvikling. For voksne og eldre kan fysisk aktivitet være en kilde til avkobling, sosialt samvær, følelse av mestring og glede over å være i god fysisk form. Den enkelte har ansvar for egen helse og vil stå ansvarlig for sine valg. Befolkningens helse er en konsekvens av utviklingstrekk, fysiske omgivelser og politiske valg utenfor enkeltindividets rekkevidde. Samfunnet kan og bør påvirke de individuelle valgene gjennom å informere, tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Kunnskapsformidling og holdningspåvirkning må imidlertid suppleres med andre tiltak. For å oppnå økt fysisk aktivitet i befolkningen er det nødvendig med tilrettelegging for fysiske omgivelser, med vekt på tilgjengelighet for alle. Bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet på fritiden og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplass. Det gjelder å motivere til en aktiv livsstil. Side 9 av 39

17 Målet til Ørland kommune med denne planen er å få en total oversikt over de behov og ønsker som finnes i lokalsamfunnet og gjennom dette få et strategisk godt dokument som sikrer utviklingen av Helse, Idrett og Fysisk aktivitet i positiv retning. Dette må gjøres gjennom styring av planprosesser som er forankret i toppledelsen og i det politiske miljøet i kommunen. For å styre denne kontinuerlige planprosessen vil den nye plangruppen (nevnt tidligere i planen) få en hovedrolle. Den må påse at alle som skal være involvert i prosessen med å utvikle tiltak for økt fysisk aktivitet i Ørland kommune faktisk blir det. Målsettingen med planen ut i det praktiske liv er: - At flere personer skal ut å aktivere seg/ trene i det daglige (opp fra sofakroken). - At flere innbyggere skal involvere friluftsliv i sin daglige tilværelse. - At den generelle fysiske formen til enkeltmennesket skal bli bedre. - At Ørland kommune skal bli en «gladkommune» gjennom økt trivsel og velvære gjennom økt fysisk aktivitet i hele befolkningen. Aktiv fritid Mål: Få flere i fysisk aktivitet på fritiden både organisert og egenorganisert. Gjennom tilrettelegging av idretts- og friluftslivsaktiviteter gis særlig barn og ungdom muligheter for en aktiv fritid. Anlegg for idrett og friluftsliv vil sammen med øvrig lokal planlegging og fysisk tilrettelegging bidra til å gjøre fritidsaktiviteter attraktivt for flere. Samtidig må det legges vekt på stimulering og motivasjon. Det er imidlertid en utfordring å legge til rette for at også de som faller utenfor ordinære idretts- og friluftslivstilbud skal kunne oppleve fysisk aktivitet som positivt. Tiltak: Gi tilskudd til idrettslag, lokale lag og foreninger og grupper med spesielle behov Bygge og rehabilitere idrettsanlegg Anlegge og vedlikeholde turveier og turstier Bygge og vedlikeholde nærmiljøanlegg Sikre og erverve arealer til allmenn opphold og ferdsel Tilrettelegge for bruk av disse arealene for ulike utøvere Stimulere til utøvelse av friluftsliv Tilrettelegge for lavterskeltilbud og aktivitetstilbud for befolkningsgrupper med spesielle behov (lavere sosiale lag, personer med innvandrerbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelser, eldre) Aktiv hverdag Mål: Ha muligheter for fysisk aktivitet i barnehage, skole og på arbeidsplass. Det er i hverdagen de store utfordringene ligger med hensyn til å øke aktivitetsnivået i befolkningen. For barn og ungdom er det særlig på tre arenaer det kan legges rammer for fysisk aktivitet, barnehage, skole og SFO. Stadig flere barn tilbringer mer tid i disse institusjonene, og det er derfor viktig at de får mulighet til å være i aktivitet i løpet av tiden de tilbringer der. Dette medfører et offentlig ansvar for tilrettelegging av skoledagen/ barnehagedagen, egnede utearealer, krav til personalets kompetanse og involvering av elever, foreldre og nærmiljøet forøvrig. Fysisk aktivitet som en naturlig del av voksnes arbeidsdag har gått dramatisk ned som følge av at maskiner har overtatt mye grovarbeid. Dette medfører at arbeidslivet, som tidligere var en arena der arbeidstakerne var aktive, nå er en arena for inaktivitet. Tiltak: Satse på turgåing, uteliv og friluftsliv i barnehagen Øke timetallet i kroppsøving og tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet på skolen Iverksette aktivitetsfremmede tiltak på arbeidsplassen. Aktivt nærmiljø Mål: Ha fysiske omgivelser som fremmer en aktiv livsstil. Utfordringene vi står overfor i dag krever at samfunnet og våre fysiske omgivelser planlegges og tilrettelegges på en måte som innbyr til et aktivt liv, og som gjør det trygge, mer attraktivt og lystbetont å velge en aktiv livsstil for alle grupper i befolkningen. Det er påvist at kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker graden av fysisk aktivitet. En enkel måte å være fysisk aktiv på er å legge aktiviteten inn i daglige rutiner, som for eksempel å gå eller sykle til og fra skole, jobb og andre daglige gjøremål. Side 10 av 39

18 Tiltak: Ha gode strategier i arealplanlegging og boligutforming med tanke på muligheter for fysisk aktivitet. Utarbeide gode eksempler på universell utforming av gater, deler av turstinettet og arealer for fysisk aktivitet. Utvikle eksisterende veier og gater for gående og syklende Øke utbyggingen av gang- og sykkelanlegg Aktiv etter evne Mål: Ha fokus på fysisk aktivitet i sosial- og helsetjenesten. Folkehelsemeldingen framhever helsetjenestens ansvar i det forebyggende arbeidet og legger føringer for at helsetjenesten skal legge større vekt på forebygging i sin virksomhet. Fysisk aktivitet løftes fram som kilde til helse og trivsel, og som virkemiddel i behandling og rehabilitering. Tiltak: Samarbeide tverrsektorielt for å skape aktivitetstilbud for grupper som faller utenfor de ordinære aktivitetstilbudene Legge til rette for samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for oppfølging av aktivitetstiltak Bruke støttekontakter og fritidsassistenter for å fremme fysisk aktivitet blant utsatte grupper. Sammen for fysisk aktivitet Mål: Ha sektorovergripende og samordnet innsats for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Folkehelsearbeid krever sektorovergripende innsats fordi premissene for god helse i befolkningen ligger i flere samfunnssektorer. Arbeid for å fremme folkehelse, også gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen, må derfor favne atskillig bredere enn det helsesektoren alene kan ta seg av. Tiltak: Inkludere fysisk aktivitet som prioritert satsing i regionale og lokale planer Kanalisere stimuleringsmidler fra nasjonale satsinger til lokale aktivitetstiltak Legge til rette for møteplasser mellom offentlige myndigheter og til frivillige organisasjoner med tema fysisk aktivitet og helse Bidra til at foreninger, eldresenter og fritidsklubber blir arenaer som fremmer fysisk aktivitet gjennom å tilby lavterskelaktiviteter for ulike grupper Føre dialog med barne- og ungdomsorganisasjoner om deres rolle i arbeidet med å fremme fysisk aktivitet blant barn og unge Et bedre kunnskapsgrunnlag Mål: Styrke kunnskapsgrunnlaget og bedre kompetansen om fysisk aktivitet og helse. I Folkehelsemeldingen er fysisk aktivitet og helse framhevet som et satsningsområde under strategien for en kunnskapsgrunnlaget fremdeles er for svakt både når det gjelder status og utvikling i det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen, og hvilke tiltak som er effektive i forhold til å øke aktivitetsnivået i ulike befolkningsgrupper. I tillegg til å styrke kunnskapsgrunnlaget er det behov for å sikre dette temaet en sterkere plass i helsefaglige utdanninger, andre profesjonsutdanninger og i videre- og etterutdanningstilbud for sosial- og helsepersonell. Tiltak: Styrke undervisningen om fysisk aktivitet og helse for førskolelærere, lærere, leger og sosialog helsepersonell Kommunikasjon Mål: Gi folkeopplysning om fysisk aktivitet og helse motivering til en aktiv livsstil. Et viktig mål er å øke folks kunnskap om fysisk aktivitet og helse. Minst like viktig som å informere om effekten av fysisk aktivitet er det imidlertid å informere om hvor enkelt det er å være fysisk aktiv og hvor lite som skal til for å oppnå positive helseeffekter. Det er viktig å informere om at fysisk aktivitet kan handle om å gå til bussen, ta trappen istedenfor rulletrappen/heisen, plukke bær og sopp, rusle en tur sammen med naboen, være ute og leke med barna istedenfor å kjøre dem til innendørs aktiviteter osv. Side 11 av 39

19 Tiltak: Lage og utvikle en kommunikasjonsstrategi som skal styrke kunnskapen om fysisk aktivitet og helse gjennom opplysning, og motivere til en mer aktiv livsstil. 3.0 Overordnede føringer Utformingen av statens politikk på feltet idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er fordelt på tre departement: 1. Kultur- og kirkedepartementet 2. Miljøverndepartementet 3. Helse- og omsorgsdepartementet På fylkesnivå er det fylkeskommunen som har ansvar for idrettssaker. Det er de statlige og fylkeskommunale føringer som ligger til grunn for den kommunale planleggingen innenfor idrett og fysisk aktivitet. 3.1 Statlige idretts- og friluftslivspolitikk Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger m.v. Som begrunnelse for statlig medvirkning og støtteordninger til idrettsformål har det tradisjonelt blitt framhevet at idrett og fysisk aktivitet både har en egenverdi og en nytteverdi. Fysisk aktivitet i befolkningen er viktig. Både i forhold til den enkeltes opplevelse av glede og velvære og i forhold til de positive effekter trening har for den mentale og fysiske helse. Fysisk aktivitet har stor betydning for utvikling av barns motoriske ferdigheter. «Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet.» Gjennom rammefordeling av spillemidler til fylkeskommunene, søker departementet å legge til rette for at det skal være tilnærmet lik tilgang på anlegg for befolkningen, uavhengig av bosted. Målet med anleggsutbyggingen er å gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Det satses på anleggstyper som kan brukes av mange og som gir mulighet for egenorganisert fysisk aktivitet. Det er et nasjonalt politisk mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Formålet med Friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og å sikre allmennheten fri ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet, bevares og fremmes. Allemannsretten retten til fri ferdsel, opphold og aktivitet i utmark utgjør fundamentet for våre friluftslivstradisjoner. Det er viktig å verne om allemannsretten og på annen måte bidra til at folk har gode muligheter til å delta i ulike former for friluftsliv. Staten har følgende virkemidler for å stimulere til utvikling av idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv: Spillemidler Kultur- og kirkedepartementet forvalter den delen av overskuddet fra Norsk Tipping AS som avsettes til idrettsformål. Tilskuddsordningen skal i sin helhet tilfalle lokalnivået i norsk idrett, og er ment å være en håndsrekning til videreføring og forsterkning av den frivillige mobiliseringen i nær- og lokalmiljø. Midler til friluftsliv Sikring av friluftslivets arealbehov anses som en offentlig oppgave. Miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning og fylkesmennene har ansvar for å holde i hevd den tradisjonsrike ferdselsretten i utmark, og å yte tilskudd til oppkjøp av viktige områder for friluftsliv. Miljøtiltak i landbruket Side 12 av 39

20 Landbruks- og matdepartementet har en egen stønadsordning til spesielle miljøtiltak i landbruket. Ordningen omfatter også stier, turveien, informasjonstavler o.a. Fylkeskommunale midler Flere fylkeskommuner har ordninger hvor fylkeskommunen kan medvirke med investeringstilskudd til store regionale- og/eller fylkesanlegg for idrett. Andre tilskuddsordninger For å stimulere til tilrettelegging av lokale lavterskeltilbud er det avsatt midler til forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk aktivitet. I sammenheng med den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet vil rikspolitiske retningslinjer for barn og unge og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging være aktuelle. Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten. Kultur- og kirkedepartementet har utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg og lokale/regionale kulturbygg skal tilrettelegges for funksjonshemmede brukere. Tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene. «Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.» Idretts- og friluftslivsanlegg har ofte en framtredende og sentral plass i lokalmiljøet og landskapet. Det må derfor stilles store krav til utformingen av anlegg og områder. Kultur- og kirkedepartementet ønsker å stimulere til at de estetiske aspektene blir bedre ivaretatt ved planlegging, prosjektering og bygging av idrettsanlegg. Tiltakshaver har ansvar for at idrettsanlegget får en god estetisk utforming. Utforming av nærmiljøanlegg betyr mye for folks velferd og opplevelse i det daglige. Lokalisering og valg av materialetype må vurderes nøye. Bevaring av biologisk mangfold er en overordnet målsetting i den nasjonale miljøpolitikken. I arbeidet med tilretteleggingstiltak for områder og anlegg for friluftsliv er det viktig å ta hensyn til dette. Det kan oppstå konflikter mellom naturvern og biologisk mangfold på den ene siden og idretts- og friluftslivsaktiviteter på den andre siden. 3.2 Fylkeskommunale føringer Alle fylkeskommuner har vedtatte planer innen området idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. For å sikre en løpende samhandling mellom fylkeskommunene og kommunene skal fylkeskommunens plan bygge på innspill fra de vedtatte kommunale planene. Det vises til følgende fylkeskommunale planer: - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag. Mål og retningslinjer for anleggsutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommunes fylkesdelplan Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag har denne visjonen: Visjon Det vil være naturlig å videreføre de overordnede målene fra handlingsplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag ( ) som omhandler anlegg og fysisk tilrettelegging. Visjonen vil fortsatt være: Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle i Sør-Trøndelag Denne omfatter alle grupper av befolkningen, og gjelder konkurranserettede tiltak organisert gjennom idretten, og ulike former for egenorganisert fysisk aktivitet. Målet er at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet, gjennom gode og fremtidsrettede anlegg i hele fylket. Utviklingen av Trøndelag skal gi et meningsfylt liv og et godt samfunn, for Trøndelags viktigste ressurs menneskene som bor her. Det skal legges opp til et inkluderende samfunn som ivaretar innbyggernes sikkerhet og helse. Det skal legges til rette for økt deltakelse i friluftsliv og fysisk aktivitet. Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for økt tilgjengelighet til offentlige bygg, uteområder, transportsystemer og kulturarenaer. Side 13 av 39

21 Idrettspolitisk manifest for Trøndelag, 2006 Ett av fem hovedområder omhandler anlegg. Det understrekes at tilgangen til gode idretts- og friluftsanlegg har stor betydning for barn og unges oppvekstvilkår. Derfor vil aktørene stimulere til økt andel kommunal og interkommunal anleggsutbygging. Det vil også bli arbeidet med å få enklere og bedre finansieringsordninger for anlegg, bl.a ved å se på fordelingsnøkkelen til spillemidlene og momsreglene for frivillige lag og organisasjoner. Økt kompetanse for bygging og drift av fremtidsrettede idretts- nærmiljø- og skoleanlegg er en viktig suksessfaktor. Strategisk arbeid for store idrettsarrangement til regionen er en viktig stolpe i manifestet. Det pekes på sammenhengen mellom arrangement og anleggsutvikling: Vi vet at store arrangement utløser anleggsutbygging, frivillighet og rekruttering, samhold og identitet. Derfor vil det stimuleres til at arrangører søker og gjennomfører opplevelsesrike arrangement, for å styrke det trønderske selvbildet, og gi en positiv eksponering av landsdelen nasjonalt og internasjonalt. 3.3 Kommunale føringer Kommuneplan for Ørland, arealdelen, er den overordnede planen i kommunen og skal være et redskap for de folkevalgte til å stimulere, påvirke og styre viktige utviklingstrekk i lokalsamfunnet. Kommuneplanen er fra tidlig nittitall og inneholder kun en arealdel og følgelig er temaene idrett og fysisk aktivitet lite nevnt. Kommuneplan for Ørland er under modernisering og revidering og vil bli koordinert med Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Ørland kommune Friluftsområder I Ørland har vi fire områder som er sikret for friluftslivsformål. I tre av disse områdene er det gjort tilrettelegginger for friluftsliv: Bruholmen friluftsområde Austrått friluftsområde Lundahaugen friluftsområde I tillegg til disse tre friluftsområdene er Hovdetåa sikret som friluftsområde. Friluftsområdene Austrått og Lundahaugen ligger inntil Austråttlunden landskapsvernområde. Det foreslås ikke etablert nye friområder i denne kommuneplanen. Flere områder kan være aktuelle som friområder, men det forutsettes at disse løses ved frivillige kjøp før de markeres som friområde i kommuneplan Mål: - sikre friområder til bruk for uorganisert fritidsutøvelse for allmennheten - siker områder og anlegg for organisert idrettsaktivitet Verneområder Det er ulike typer verneområder avhengig av formålet med vernet. De ulike vernekategoriene er nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder og fuglefredningsområder. I Ørland kommune finner vi de tre sistnevnte typene verneområder. I tillegg finnes det enkeltelementer som kan gis vern gjennom naturvernloven naturminner. Den gamle eika i nåværende Austråttlunden landskapsvernområde ble i 1933 opprinnelig fredet som naturminne. Verneområder opprettes ved kongelig resolusjon med hjemmel i naturvernloven. På Ørland har vi Austråttlunden landskapsvernområde i tillegg til de store fjæreområdene i kommunen som har svært stor betydning for fuglelivet. De fire vernede fjæreområdene i vår kommune har status som Ramsarområder, under betegnelsen Ørland våtmarkssystemer. Side 14 av 39

22 4.0 Evaluering av forrige plan Den forrige kommunedelplanen som omhandlet «Idrett friluftsliv kulturbygg» er fra 1999 og hovedmål og delmål var som følger: Hovedmålene i kommunedelplanen som omhandler kultur er innfridd og vel så det gjennom bygging av nytt regionalt kultursenter som ivaretar, og drifter kulturlivet i Ørland kommune på en forbilledlig måte. Når det gjelder miljøpolitikk og sikring av befolkningens fysiske og psykiske helse så har det fokus på dette gjennom hele perioden og forskjellige tiltak er gjennomført i så måte. Evaluering av delmålene viser det: - Samarbeid med idrettslag og IRØ (Idrettsrådet i Ørland) gjennom tilskudd hvert år gjør at engasjementet er stort. Det størst løftet i denne perioden har vært utbyggingen av Sankthansholet skyteanlegg samt etablering av kunstgrasbane på Gryta. - Områdene rundt skolene og barnehagene i kommunen er alle oppgradert og inneholder tidsriktige lekeapparater og leke/aktivitetsområder. - Det er etablert 3 ballbinger på Hårberg, Uthaug og Opphaug skoler. - Det er etablert en 9-hulls golfbane på Austrått. - Det er ordnet en gangsti fra Bruholmen til Austrått og området i Lerbern er ordnet slik at turmulighetene her er store. - Yrjarshallen er revet og erstattet med et regionalt kultursenter. Alt i alt har det skjedd mye på kultur, friluftsliv og idrettsfronten i Ørland kommune siden 1999 og de involverte parter er fornøyd med utviklingen på området. Side 15 av 39

23 5.0 Anlegg og områder i kommunen En av målsettingene med denne planen er å synliggjøre behov for arealer for idrett og friluftsliv. Det er overordentlig viktig at det settes av arealer til priorterte tiltak gjennom dette planverket. Ved at denne planen koordineres med plan for arealdelen vil dette behovet være ivaretatt. Ørland har en rik natur- og kulturarv med bakgrunn i geografisk beliggenhet, historie, naturgrunnlag og klima. Dette kan oppleves gjennom turveisystemet. Gang og sykkelveier er tilrettelagt, og gir allmennheten gode muligheter for sykkel- og fotturer. Gang og sykkelveiene er knyttet opp mot alle tettsteder og skoler. Turstien langs fjæra fra Brekstad (Bruholmen) til Austrått er et populært turmål både for gående og syklister. Ørlands unike natur med sitt yrende fugleliv er en attraksjon i verdensklasse. Her er det rasteplass for fugler under trekket, myteområde for andefugl, hekkeplass for vannfugl og overvintringsområder. Ørlands tidevannslandskap utgjør et av landets viktigste våtmarksområder. Derfor er også mer areal vernet i henhold til Ramsarkonvensjonen i Ørland enn i noen annen kommune i Norge. Ørland våtmarkssystem består av Grandefjæra, Innstrandfjæra, Hovsfjæra og Kråkvågsvaet. Grandefjæra, som er et naturreservat, utgjør det største sammenhengende tidevannsarealet i Norge. Globalt forringes våtmarkene raskere enn noen annen naturtype, og kunnskap om våtmark og våtmarkenes betydning for økosystemet er lite utbredt i befolkningen. Dette er bakgrunnen for at vi har åpnet Ørland Våtmarkssenter. Senteret består av et moderne og interaktivt informasjonssenter i tilknytning til det regionale kultursenteret, og naturscener i verneområdene. Ørland Våtmarkssenter er autorisert som nasjonalt våtmarkssenter. Grandefjæra naturscene med fuglekikkertårn åpnet i 2010 og fuglekikkertårnet i Hovsfjæra naturscene åpnet høsten Etter hvert kommer det også fuglekikkerskjul på Kråkvåg og i Innstrandfjæra. Våtmarksområdene ligger i sykkelavstand fra kultursenteret, hvor det er mulig å leie sykler, kikkerter og annet utstyr. Ørland kommune er delt inn i 6 områder. Storfosna/Kråkvåg, Grande/Garten, Uthaug, Opphaug, Austrått/Ottersbo, Brekstad (Hårberg). 5.1 Aktiviteter i Ørland kommune Innbyggerne i Ørland kommune har en meget aktiv fritid. Bortimot halvparten av befolkningen er medlemmer i ett eller annet idrettslag eller annen klubbaktivitet for friluftsliv. Idrettsanleggene og turstiene er i bruk året rundt Oversikt over noen aktiviteter i Ørland kommune Fotball - dette er nok desidert den største aktiviteten i kommunen og anleggsmessig er den godt oppdekt. Mangler en innendørshall for å dekke opp den tiden av året da det er ekstremvær i området. Dette ivaretas gjennom etablering av Ørland Arena. Håndball Turn Friidrett Skyting Motorcross - det er stor oppslutning om denne aktiviteten også og her er det prekær mangel på hallareal. Her er behovet meget stort for mer hallplass og halltid i nær framtid. Dette ivaretas gjennom etablering av Ørland Arena. - har behov for mer halltid gjennom og det går uforholdsmessig mye tid til flytting, montering og demontering av utstyr. Denne tiden kunne vært brukt mye bedre og mer motiverende ved å etablere en basishall. - friidretten har ligget nede i mange år i Ørland kommune. Nå er dette tilbudet kommet godt i gang igjen ved at nye ildsjeler er kommet til. Utstyret som har vært tilgjengelig i tidligere tider er ødelagt og nesten alt må erstattes av nytt utstyr skal dette gi et fullverdig tilbud. - utendørs er Ørlendingene forsynt med et topp moderne skyteanlegg i Sankthansholet. Det er etablert en 15 meters innendørs riflebane i Sankthansholet som ivaretar DFS sin satsing nasjonalt. I tillegg etableres det en innendørs skytehall på Brekstad som ivaretar Norges Skytterforbunds satsing på OL-grener og andre internasjonale øvelser. - har også et meget aktivt miljø på Opphaug. Banen er liten og de ønsker derfor å Side 16 av 39