RAMMETILLATELSE / DELVIS AVSLAG Svar på søknad om rammetillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven (1985) 93 og 95 a nr 1

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no BYGG PROSJEKT AS Postboks 53 Fantoft 5899 Bergen Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /11 EBYGG HARE RAMMETILLATELSE / DELVIS AVSLAG Svar på søknad om rammetillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven (1985) 93 og 95 a nr 1 Eiendom : Gnr 167 Bnr 423 Tiltakets adresse : Professor Arentz Gate 4 Tiltakets art : Ombygging bolig Tiltakshaver : Morten Brandt Saken gjelder: Bruksendring av deler av kjeller samt loft fra tilleggsdel til hoveddel tilhørende tilstøtende boenheter over og under, ombygging av planløsning, fasadeendring ved bygging av ny ark, tilbakeføring av vinduer, dører ut mot bakgård, balkong mot bakgård samt riving av valmtak for anlegging av takterrasse på ca 14m2. Antall boenheter er det samme som før (4 stk). Søknaden er registrert før og behandles etter plan- og bygningsloven 1985/2008 og tilhørende forskrifter gjeldende inntil denne dato. VEDTAK: Avslag Med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. 05 pkt 8 i Kommunedelplan Sandviken - Fjellsiden Nord, og 74.2 avslås oppføring av takark mot Professor Arentz gate. Dispensasjoner: Med hjemmel i plan- og bygningsloven pbl 19-2 gis dispensasjon fra 11-6 Rettsvirkninger av kommuneplanens arealdel, vedrørende bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel pkt 1 Plankrav. Med hjemmel i plan- og bygningsloven pbl 19-2 gis dispensasjon fra pbl 70 nr 2 vedrørende avstand fra byggverk til nabogrense, hva gjelder takterrasse/rekkverk på loft og balkong i 2. etasje mot bakgård på vilkår at balkongens dybde er maksimalt 0,9m og avstand til nabogrense min. 0,3m.

2 Med hjemmel i plan- og bygningsloven pbl 19-2 gis dispensasjon fra Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) 8-21 Krav til energieffektivitet og 8-42 Beskyttelse mot støy. Fritak fra nabovarsling: Det er gitt fritak for varsling av gjenboer, eier av gbnr 167/354 Absalon Beyersgt 37, da eier ikke har kunnet oppspores. Tiltaket: I medhold av plan- og bygningsloven 93 og 95 godkjennes søknad om rammetillatelse mottatt bygningsmyndighetene for: - bruksendring av deler av kjeller fra tilleggsdel til hoveddel og innredning av boligrom for overliggende boenhet - bruksendring av loft fra tilleggsdel til hoveddel og innredning av boligrom for underliggende leilighet - endring av planløsning i øvrige boenheter, herunder våtrom, skille- og bærekonstruksjoner og trapp. - fasadeendring mot sør med montering av nye vinduer for tilbakeføring til tidligere stil - fasadeendring mot bakgård med innsetting av to dører i 1. etasje - fasadeendring mot bakgård med riving av tak over deler av bakbygning og etablering av takterrasse på ca 14 m2 med rømningsstige - fasadeendring mot bakgård med montering av balkong på maks. 0,9m dybde utenfor soverom i 2. etasje. Avstand til nabogrense min. 0,3m. - fasadeendring ved utskiftning av murte skorstein med stålpiper Det vises for øvrig til søknadens vedlagte dokumentasjon mottatt bygningsmyndighetene Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Plassering i horisontalplanet: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 er gitt dispensasjon fra 70 nr 1 vedr. plassering av takterrasse som omsøkt med min ca 2,7 m til nabogrense og plassering av balkong i 2. etasje mot bakgård med min. 0,3 m til nabogrense. Bygg- og anleggsavfall: Tiltaket kommer inn under bestemmelsene i avfallsforskriftens kap. 15 om utarbeidelse av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse. Det må innsendes søknad om avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse, som skal være godkjent før det gis igangsettingstillatelse. Utforming/tilpasning: Etter bygningsmyndighetenes skjønn imøtekommer tiltaket intensjonene i plan- og bygningsloven 74 nr 2, med unntak av omsøkt takark mot gaten. Videre må rømningsstige med ryggbøyler på vegg mot bakgård erstattes av enklere utfellbar stige. Reviderte fasadetegninger innsendes ved søknad om igangsettingstillatelse. Godkjenning av ansvarsrett: Følgende foretak godkjennes med ansvarsrett for tiltaket, jf pbl 93 b, 97 og 98: Side 2 av 9

3 Firma: Org.nr: Godkj.: Funksjon: Fagområde: Byggprosjekt AS Sentral SØK Hele tiltaket tiltakskl. 1 Byggprosjekt AS Sentral PRO/KPR tiltakskl. 2 Prosjektering bygninger og installasjoner SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen er uregulert og inngår i kommunedelplan Sandviken - Fjellsiden Nord der den ligger i planområde D, Ladegården. I kommuneplanens arealdel inngår eiendommen i Senterområde S1. Da søknaden kommer i strid med nevnte plan med hensyn til plankravet er en godkjenning av tiltaket avhengig av at det gis dispensasjon fra planen. De forhold som planen skal ivareta anses ikke å bli skadelidende ved at dispensasjon innvilges. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 94 nr 3, og det er registrert merknader fra eier av gbnr 167/421 Prof. Arentz gate. 2, gbnr 167/347 Absalon Beyers gate 30 og gbnr 167/349 Absalon Beyers gate 32. Merknadene går i hovedsak på faren for økt innsyn fra balkong og terrasse til eksisterende terrasser/bakplass og til vinduer. Skjerm mot øst på terrassen påpekes å føre til skyggevirkninger på naboterrasse. Det påpekes også at terrassen vil generere støy inne i kvartalet og være til sjenanse, og med erfaring fra tidligere eierforhold og beboere i omsøkt eiendom, uttrykkes skepsis til ombyggingen. Det henvises til et avslag på søknad i 1997 om å bygge altan ut mot bakgården, hvor ulemper med innsyn var en del av avslagsgrunnen. Dispensasjoner: For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må foretas konkret vurdering av de faktiske forhold i saken opp mot de hensyn som ivaretas av den bestemmelsen som det er aktuelt å dispensere fra samt lovens formålsbestemmelse. I tillegg må det foretas en interesseavveining der fordelene ved tiltaket blir vurdert opp mot ulempene. Foreligger det en klar overvekt av fordeler som taler for dispensasjon, samt hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. Planbestemmelsene Tiltaket er i strid med pkt 1 i bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Her heter det: I områder avsatt til byggeområde (PBL 20-4, 1. ledd nr 1) kan tiltak som nevnt i PBL 93 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i 19-2 kan gis dispensasjon fra pkt 1 i kommuneplanen. Hovedhensynet bak de nevnte planbestemmelsene er hensynet til forsvarlig og planlagt arealbruk. I den konkrete saken endres ikke områdets formål, infrastruktur eller antall boenheter. Tiltaket vurderes å ikke komme i strid med de hensyn bestemmelsene skal ivareta. Side 3 av 9

4 En reguleringsplan eller bebyggelsesplan ville ikke tilføre tiltaket eller området noe av betydning og anses unødvendig. Etter bygningsmyndighetens vurdering er det klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon samt at hensynene bak planbestemmelsene, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i 19-2 gis dispensasjon fra plankravet. Avstandsbestemmelsen pbl 70 nr 2 Tiltaket kommer i strid med pbl 70 nr 2 hva gjelder avstand fra takterrasse og balkong til nabogrenser. I bestemmelsen heter det: Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kap. VI eller VII, skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke under 4 meter. Kommunen kan godkjenne at bygning plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i første ledd eller i nabogrense a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller b) ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre bygning. Det foreligger ikke skriftlig samtykke fra eiere av naboeiendommer. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak bestemmelsen er i første rekke hensynet til brannsikkerhet og å hindre brannspredning, men også hensynet til åpenhet mellom bygninger slik at det sikres rom, luft og lys for den enkelte eiendom samt ivaretakelse av utsikt og skjerming av naboeiendommer. I den konkrete saken er det søkt om å rive den øverste delen av taket på bakbygningen og anlegge takterrasse. Det er videre søkt om å montere en mindre balkong utenfor soverom i 2. etasje mot bakgård. Dette er de to stedene som er best egnet for privat uteoppholdsareal for de to øverste boenhetene. Søker opplyser at takterrassen og balkongen er redusert i størrelse på bakgrunn av innkomne nabomerknader. Takterrassen er nå begrenset til den del av bakbygningen som i dag har valmet tak. Ved at taket fjernes vil voluminntrykket mot bakgård reduseres. Med bruk av transparent rekkverk vil lysforholdene ikke reduseres. Mot øst på terrassen er det omsøkt en skjermvegg, noe redusert i størrelse i forhold til nabovarsel, for å begrense følelsen av innsyn til terrassen tilhørende Absalon Beyers gate 30. Skjermveggen er av søker beregnet å kunne gi noe økt skyggevirkning i begrenset omfang på terrassen i ca en time i deler av året. Terrassen har ikke negativ innvirkning på hensynet til brannspredning. Tvert i mot vil fjerning av valmtaket kunne bidra til større sikkerhet mot brannspredning ved en eventuell større brann i kvartalet. Balkongen i 2. etasje er omsøkt oppført i ubrennbare eller brannklassifiserte materialer og bidrar således ikke til økt fare for brannspredning mellom eiendommer. Balkongen er av liten størrelse og plasseres inne i kroken mellom hovedbygning og bakbygning, og det anses ikke at den vil ha særlig betydning for opplevelsen av åpenhet, luft og lys i bakgården. Side 4 av 9

5 Terrassen og balkongen vurderes således å ikke komme i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Bygningen har i dag svært lite areal ute som er egnet til opphold. Fordelene ved tiltaket er at terrassen og balkongen vil gi uteoppholdsareal for de to øverste boenhetene i huset. Uteoppholdsareal er et forhold som politikere og bygningsmyndigheten gjennom kommuneplanen vektlegger sterkt ved etablering av nye boenheter (jf. pkt 11 i bestemmelsene i kommuneplanens arealdel). Alle de nærmeste bygningene i kvartalet har allerede etablert uteareal i form av enten bakgård, terrasse eller takterrasse. Terrassen på ca 14 m2 ligger utenfor loftsstuen til østre leilighet i 2 etasje + loft, og balkongen ligger utenfor soverom i 2 etasje tilhørende leilighet mot vest. Terrassen og balkongen bidrar til større brannsikkerhet ved at disse kan benyttes som rømningsveier. Ulempene vil være økt innsyn til naboeiendommenes bakgårder og terrasser, samt fra øverste terrasse til vinduer i nabobygninger. Bygningsmyndigheten har forståelse for argumentene fra naboer om økt innsyn til egne utearealer. Generelt er dette et forhold som må påregnes i sentrumsbebyggelse med bakgårder og kort avstand mellom husveggene, og som utgjør en del av det tette bomiljøet i denne type bebyggelse. Innsyn vil det alltid være mellom vinduer. Balkongens størrelse og beliggenhet utenfor soverommet mot nord gjør at bruken trolig ikke blir omfattende. Innsynsforholdene til bakgård til nærmeste nabo vurderes dermed til ikke å bli vesentlig forskjellig i forhold til eksisterende vindu hvor muligheter for skjult innsyn er større. Terrassen vil kunne oppfattes å kunne gi økt ulempe ved innsyn fordi den ligger høyere enn uteområdene til naboeiendommene, og fordi det i dag ikke er utsynsmuligheter fra denne delen av bygningen. Tiltakshaver har forsøkt å dempe mulighetene for innsyn til nærmeste naboeiendom ved å etablere skjermvegg mot nr. 30, og denne løsningen må avveies mot ulempen med noe økt skyggevirkning. En avveining mot ulempene som allerede eksisterer i dag, med faren for skjult innsyn fra vinduer i alle bygningene ned i bakgårdsområdet, gjør at ulempen med innsyn fra normal aktivitet på terrassen ikke vurderes som avgjørende. En annen ulempe med terrassen vil være at opphold her vil kunne generere lyd som for noen vil oppfattes som støy. Bygningsmyndigheten kan ikke legge seg opp i bruken av arealer, verken inne eller ute, da dette er forhold som ikke reguleres av bygningslovverket. En søknad om blant annet en altan på angjeldende eiendom i 1997 ble avslått med begrunnelse at den ble vurdert å være til vesentlig sjenanse for nabo. Siden den gang har vurderingskriteriene blitt endret i forbindelse med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel ( ) som vektlegger og krever at alle boenheter ved søknad om tiltak og i nye bygg skal ha tilgang til uteoppholdsareal av tilstrekkelig størrelse og kvalitet. Bestemmelsen slår normalt inn ved etablering av nye boenheter, men vil også vektlegges sterkt ved totalombygging av eksisterende bolighus. Bygningsmyndigheten ser det derfor som vesentlig for helse- og bomiljøkvaliteter at også boligene i omsøkte bygning får tilgang til gode utearealer. Ved en helhetlig avveining vil etter bygningsmyndighetens vurdering fordelene ved tiltaket være klart større enn ulempene. Konklusjon: Etter bygningsmyndighetens vurdering er det klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon samt at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i Side 5 av 9

6 lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl gis dispensasjon fra plan- og bygningsloven 70 nr 2. Energi og lyd Tiltaket kommer i strid med 8-21 Krav til energieffektivitet og 8-42 Beskyttelse mot støy i Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i 19-2 og 88 kan gis dispensasjon fra nevnte bestemmelser. Hovedhensynet bak TEK 8-21 er hensynet til lavt energiforbruk. I den konkrete saken er det ikke praktisk mulig å oppnå forskriftenes krav ved etterisolering. Varmetapet i bygningen vil reduseres etter gjennomføringen av tiltaket og således bidra til en forbedring. Tiltaket vurderes å ikke komme ytterligere i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Ved en helhetlig avveining vil etter bygningsmyndighetens vurdering fordelene ved tiltaket være klart større enn ulempene. Det samme gjelder TEK 8-42 der hovedhensynet er beskyttelse mot uønsket lyd mellom boenheter. På grunn av bygningens eksisterende konstruksjon blir det ikke mulig å oppnå forskriftenes krav. I søknaden opplyses at det vil bli etterstrebet å oppnå lydklasse D i hht til NS8175. Etasjeskillere utføres med trinnlydplater og gipshimling i lydbøyler. Skillevegger mellom boenheter utføres med brann- og lydskillevegger som har doble stendere, isolasjon og 2 lag gipsplater på hver side. Ved en helhetlig avveining vil etter bygningsmyndighetens vurdering fordelene ved tiltaket være klart større enn ulempene. Konklusjon: Etter bygningsmyndighetens vurdering er det klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon samt at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og 88 gis dispensasjon fra Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) 8-21 Krav til energieffektivitet og TEK 8-42 Beskyttelse mot støy. Bygg- og anleggsavfall: Tiltaket kommer inn under bestemmelsene i avfallsforskriftens kap 15. Uttalelser fra andre kommunale etater/avdelinger: Byantikvaren har gitt følgende uttalelse i møte Byantikvaren er positiv til at fasaden blir tilbakeført med tidsriktige vinduer. Vi ber da om at det benyttes sidehengslete vinduer med trerammer, uten dryppnese i aluminium. Når det gjelder omsøkt takark, er vi mer skeptisk. Det finnes få eller ingen takarker i området og Byantikvaren er opptatt av å bevare det helhetlige kulturmiljøet her. Vi vil heller anbefale takvinduer. Når det gjelder den omsøkte takterrassen mot bakgård, kan vi aksepterer denne og at eksisterende valmtak på bakbygningen fjernes. Dette under forutsetning at det gjøres på en skånsom måte og at materialbruken harmonerer med eksisterende. Vi vil også be om at rømningsstige plasseres på en mer diskret måte enn vist på tegninger. Universell utforming: I kapittel 8 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er det fastlagt at universell utforming skal legges til grunn for nærmere definerte byggeprosjekter (inkl atkomst og utomhusarealer) og anlegg. Omsøkte tiltak innebærer ikke nye boenheter og kommer ikke inn under denne bestemmelsen. Side 6 av 9

7 Utforming/tilpasning: Etter plan- og bygningsloven 74 nr 2 skal bygningsmyndighetene se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Bestemmelsen har en viktig funksjon når det gjelder å sikre at det ved nyoppføringer og om/på- bygginger blir skapt byggverk som passer inn i forhold til omgivelsene og eksisterende bygningsmasse, slik at strøkets og/eller byggets helhetskarakter ikke blir ødelagt. De deler av omsøkt tiltak som har størst betydning for estetisk utforming omfatter fornying av ark og vinduer mot gaten, etablering av terrasse på bakbygning, samt altan mot bakgård. Bygningsmyndigheten vurderer i likhet med Byantikvaren at det er positivt at fasaden tilbakeføres til tidligere utforming med vinduer som er bedre tilpasset bygningens karakter. Mot gaten er det i dag en nedskjæring i takflaten med vinduer i vertikal vegg. Det er omsøkt en takark med valmutforming. I kommunedelplanen 05 pkt 8 heter det blant annet at: Bebyggelse mot offentlig gategrunn eller eksponert fra Fjellveien: I eksisterende bebyggelse skal taklandskapet mot offentlige allmenninger, gater, smitt og smau bevares og nye takterrasser og andre tekniske installasjoner tillates ikke. Arker skal være i samsvar med bebyggelsens egenart, form og størrelse. Etter Byantikvarens og bygningsmyndighetens vurdering bryter arken med tradisjonell utforming og dimensjonering av takarker på denne type bebyggelse i strøket. Arken kan således ikke godkjennes. Det kan imidlertid forventes godkjenning av ordinære takvinduer tilpasset takflatens størrelse. Terrassen og altanen vender inn mot bakgård. Bygningsmyndigheten har ingen innvendinger mot den arkitektoniske utformingen av disse, eller mot innsetting av dører mot bakgård. Rømningsstigen med ryggbøyler gir en bedre sikring enn utfellbar stige, men i og med at høyden fra terrassen ikke er mer enn ca 6m vurderer bygningsmyndigheten at en utfellbar stige vil være bedre tilpasset og utgjøre et mindre dominerende element på fasaden og likevel i dette tilfelle gi tilfredsstillende rømningssikkerhet. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Ang. nabomerknader Det er innkommet nabomerknader fra tre naboer. Dette er drøftet under punktet om dispensasjon over. Terrassen og altanen er redusert i størrelse etter at nabovarsel ble sendt ut. Bygningsmyndigheten finner at søker har gitt en inngående behandling av merknadene og tatt hensyn til innvendinger i den grad det har vært mulig. Ang. bodareal Det er redegjort med tegninger at forskriftenes krav til innvendige boder og sportsboder er oppfylt. Ang. planløsning Romhøyde på loft og i kjeller er oppgitt til 2,2m og i de øvrige to etasjer 2,4m. Kjeller og loft blir kun benyttet som areal tilknyttet boenhetene henholdsvis over og under. Dette gjør at romhøyde på 2,2 m kan aksepteres. Side 7 av 9

8 Søknad om igangsettingstillatelse: Ved søknad om igangsettingstillatelse for hele eller deler av tiltaket, skal det sendes inn dokumentasjon for at utførelsen av tiltaket vil tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven og rammetillatelsen. Dette medfører at eventuelle vilkår gitt i rammetillatelsen skal være dokumentert før igangsettingstillatelse kan gis. Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at rammetillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf plan- og bygningsloven 96 første ledd. Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Hans Ree - saksbehandler Åge Vallestad - gruppeleder Kopi: Morten Brandt, Øvre Blekeveien 17 A, 5003 BERGEN Cecilie S og Dagfinn A Knoph, Prof. Arentzgate 2, 5034 Bergen Kommune Roy Strøm, Absalon Beyers gate 30, 5034 Bergen Aksel Høiberg, Absalon Beyersgt 32, 5034 Bergen Kommune Side 8 av 9

9 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 9 av 9