Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Programbeskrivelse

Transkript

1 Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Programbeskrivelse

2 1

3 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Programmets innhold... 4 Kunnskapsgrunnlag... 4 Tema, mål, målgrupper og arbeidsmetoder... 6 Arbeidsmetoder... 6 Aktører, forankring og organisering... 8 Aktører... 8 Forankring og organisering... 9 Samarbeidsorgan FoU-team Fagteam Sekretariat Kriterier for valg av kommuner og krav til søknad fra kommunene Hvem kan søke? Kriterier Framdrift, samarbeid og medvirkning Kommunene - framdrift, utarbeidelse og oppfølging av tiltak Samarbeid med FoU- og kompetansemiljøer Kvalitetssikring av tiltak og evaluering Medvirkning av barn og unge i programperioden Finansiering og budsjett Finansiering Budsjett

4 Sammendrag Program for folkehelsearbeid i Trøndelag er et samarbeid mellom Nord - Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner (fra Trøndelag fylkeskommune), kommuner, FoU- og kompetansemiljøer, andre offentlige aktører, privat næringsliv og frivillige lag og organisasjoner i regionen. Hovedformålet med programmet er å styrke det systematiske og kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet i kommunene slik at innbyggernes helse og livskvalitet bedres. Kommunene skal gjennomføre kunnskapsbaserte tiltak for å fremme barn og unges psykisk helse og forebygge rusmisbruk. Psykisk helse og rusforebyggende arbeid skal integreres i folkehelsearbeidet. Utjevning av sosiale ulikheter i helse, livskvalitet og deltakelse står sentralt. Andre stikkord er medvirkning, deltakelse og mestring og samhandling mellom ulike aktører og fag. Satsinga skal ha et befolkningsretta perspektiv. Kommunene skal selv velge tiltak og tiltakene skal utvikles, gjennomføres og evalueres i samarbeid med aktører i folkehelsearbeidet. FoU- og kompetansemiljøene skal bidra til at tiltakene er kunnskapsbaserte og at de kan evalueres. Programmet planlegges satt i verk i mai 2017 og vil vare til og med våren Det tas sikte på å involvere minimum 30 kommuner i programmet, men målet er at alle kommuner i Trøndelag skal delta. Programmet har ei økonomisk ramme på 130 millioner kroner. Fylkeskommunens innsats er budsjettert til 20 millioner kroner over fem år. Fylkeskommunen er programeier og har det faglige, koordinerende, økonomiske og administrative ansvaret. Programmet forankres i avdelingen for kultur og folkehelse. Det daglige arbeidet utføres av et sekretariat. Et samarbeidsorgan, et tverrfaglig FoUteam og et fylkeskommunalt internt tverrsektorielt fagteam skal sikre at programmet gjennomføres i tråd med intensjonene. 3

5 PROGRAM FOR FOLKEHELSEARBEID i TRØNDELAG Innledning Program for folkehelsearbeid i Trøndelag er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner (fra Trøndelag fylkeskommune), kommuner, FoU- og kompetansemiljøer, andre offentlige aktører, privat næringsliv og frivillige lag og organisasjoner i regionen. Hovedformålet med satsinga i Trøndelag er å styrke det systematiske og kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet i kommunene og på denne måten bidra til å fremme folks helse og livskvalitet. Bakgrunnen for programmet i Trøndelag er den nasjonale satsinga Program for folkehelsearbeid i kommunene i, øvrige nasjonale føringer og kunnskapsgrunnlag samt regionalt og lokalt kunnskapsgrunnlag og utviklingsarbeid. ii Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har i fellesskap utarbeidet søknad og programbeskrivelse og er programeiere. Fra vil Trøndelag fylkeskommune være programeier. Programbeskrivelsen omfatter en kort gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget før tema, mål, målgrupper, aktører, organisering, forslag til kriterier for valg av kommuner, framdriftsplan og planer for samarbeid mellom aktørene beskrives. Til slutt gjennomgås finansieringsplan og budsjett for hele satsinga. Programmets innhold Kunnskapsgrunnlag Både nasjonalt, regionalt og lokalt er det et mål å få bedre oversikt over befolkningas helse og påvirkningsfaktorer. Kunnskapen om effektive folkehelsetiltak skal blant annet styrkes gjennom forskningsbaserte evalueringer. Vi trenger god kunnskap om befolkningens helsetilstand god kunnskap om årsakssammenhenger god kunnskap om effekten av forebyggende og helsefremmende tiltak. Bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på vitenskapelig fundament. En av hensiktene med både det nasjonale og regionale programmet er å gjøre folkehelsearbeidet mer kunnskapsbasert. Sterkere faglig forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk. God kunnskap om befolkningens helsetilstand og årsakssammenhenger Regionen Trøndelag har mange gode kilder til kunnskap om ungdoms helse og rusbruk gjennom SSB, FHI, KOSTRA, Ungdata, HUNT-undersøkelsene, Folkehelseprofilene m. v. Vi går ikke inn på den enkelte kilde her, men vil nevne UngHUNT (13- til 19-åringer) og Ungdata. Nye runde av UngHUNT skal gjennomføres fra i høst og det planlegges gjennomføring av slik undersøkelse også i Sør-Trøndelag. Ungdata vil være særlig nyttig. 4

6 Lokalt har flere kommuner gjennomført undersøkelser før det ble stilt krav om oversiktsdokument og de har i den seinere tida gjennomført nye undersøkelser som er relevante. Vi har også gode kilder når det gjelder levekår og sosiale ulikheter i helse og samfunnsdeltakelse både regionalt og lokalt. Men som resten av landet mangler vi gode data om barn. Vi mangler også data om samiske barn og ungdoms helse. God kunnskap om effekten av forebyggende og helsefremmende tiltak Det har foregått og foregår flere satsinger innen arbeidet med å fremme psykisk helse og innen rusforebygging. De langt fleste av tiltakene eller satsingene er imidlertid rettet mot ulike former for risikogrupper eller risikofaktorer. For rusfeltet kan vi nevne utarbeidelse av Plan for rusarbeid i videregående skole og Ansvarlig alkoholhåndterings-prosjektet. Under psykisk helse er satsing på utvidet skolehelsetjeneste (med BUP, NTFK og flere videregående skoler) samt opplæringsprogram innen psykisk helsevern for lærere i videregående skole og grunnskole et tiltak som skal nå alle unge. På tiltakssiden for utsatte grupper er det mange. Vi kan nevne Ungdomsprosjektet i Nord-Trøndelag, 0-24-samarbeidet, IKOmodellen, Trekantsamarbeidet, NAV-veileder i skolen, program for bedre gjennomføring samt flere generelle program for bedre læringsmiljø. Det foreligger lite evaluering av disse satsingene. Utarbeidelse av veileder Reduksjon av sosiale ulikheter i samarbeid med HUNT-NTNU er også et befolkningsretta tiltak som kan nevnes i denne sammenhengen. Det er laget flere kunnskapsoppsummeringer i forbindelse med oversiktsdokumenter, lokale og regionale satsinger og regionalt utviklingsarbeid, men det er ikke foretatt noen systematisk gjennomgang av materialet. Kunnskap om Trøndelag De ulike kunnskapskildene iii viser at vi i Trøndelag har om lag de samme utfordringer når det gjelder barn og unges psykiske helse og rus som landet forøvrig. Det samme gjelder levekår, samfunnsdeltakelse, sosial støtte, trivsel og mestring. Vi kommer noe bedre ut hva gjelder frafall i videregående skole og inntektsforskjellene er ikke så store. Selv om antallet og andelen innvandrere øker i fylkene, har vi imidlertid mindre økning enn landet som helhet. Vi finner imidlertid geografiske og lokale forskjeller på alle de ovennevnte områdene. Det samme gjelder befolkningstetthet og alderssammensetning, noe som understreker behovet for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget og utvikle lokale tiltak som er tilpasset lokale ressurser og utfordringene. En oppgave for FoU- og kompetansemiljø og fylkeskommunen i programmet regionalt vil være å kartlegge og oppdatere kunnskapsgrunnlaget. Dette gjøres 1. halvår Kommunene vil også måtte gjøre dette som ledd i arbeidet med å utvikle tiltak (se nedenfor). I dette ligger også utarbeidelse av oversikt over tidligere og pågående satsinger m. v. 5

7 Tema, mål, målgrupper og arbeidsmetoder Tema for satsinga er barn og unges psykiske helse og rus i samsvar med nasjonalt tema. Målet er at kommunene gjennom kunnskapsbaserte tiltak integrerer psykisk helse og rusforebyggende arbeid i det systematiske og kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet. Utjevning av sosiale ulikheter i helse, livskvalitet og deltakelse står sentralt. Det samme gjelder samhandling mellom ulike aktører og fag. Andre sentrale stikkord er medvirkning, deltakelse og mestring. Målgrupper er barn og unge. Satsinga skal ha et befolkningsretta perspektiv. Delmål: utvikling og gjennomføring av kunnskapsbaserte tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og forebygge rus i kommunene i Trøndelag evaluering av tiltakene utvikling av rutiner for medvirkning og involvering av barn og unge utvikling av rutiner for samarbeid med frivilligheten og andre aktører i folkehelsearbeidet nye arenaer for samarbeid integrering av psykisk helse i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt integrering av rusforebygging i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt utvikling av rutiner for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid lokalt og regionalt. Resultatmål: Minimum 30 kommuner skal ha valgt, planlagt, gjennomført og evaluert kunnskapsbaserte tiltak enten alene eller sammen med andre kommuner i løpet av programperioden. Minimum 30 kommuner skal ha gjennomført medvirkningsprosesser og utviklet rutiner for medvirkning. Dette gjelder både barn og unge samt andre aktører i folkehelsearbeidet. Minimum 30 kommuner skal ha utarbeidet rutiner for overføring av ny kunnskap til ny praksis. Eventuelle kommuner som ikke deltar i programmet med tiltak, skal ha fått tilbud om/gjennomført opplæring i Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid. Kommunene skal ha forankret arbeidsmetodene på strategisk nivå politisk/administrativt og i samfunnsdel av kommuneplan samt relevante planer og dokumenter i kommunen for øvrig. Hver kommune må formulere egne mål, delmål, resultatmål og effektmål. Det er ønskelig at fylkeskommunen samarbeider med Helsedirektoratet om evaluering av innretninga på programmet i Trøndelag. Arbeidsmetoder I nasjonal programbeskrivelse heter det: «Det er kommunene som må foreslå tiltak, basert på eget utfordringsbilde, målsettinger og planer. Kommunen kan se behov for å endre eller styrke noe, utvikle noe eget eller prøve ut noe som er utviklet et annet sted, som ikke tidligere har vært forskningsmessig evaluert. Det skal være et element av innovasjon i 6

8 tiltaksutviklingen. «Tiltak» kan forstås bredt i den forstand at det også kan omhandle utprøving av organisatoriske endringer eller samhandlingstiltak internt i kommunen. Kommuner som har ideer til å utvikle nye tiltak innenfor formålet til programmet, kan få økonomisk og faglig støtte til å designe og prøve ut tiltak.» Fylkeskommunen vil legge dette til grunn for arbeidet i programmet og vil benytte Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid (figur 1) som arbeidsmetode. Trøndelagsmodellen tar utgangspunkt i de lokale utfordringene i folkehelsearbeidet og er en metode for å operasjonalisere kravet i lovverket om kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid i kommunen. Modellen og metoden er forskningsbasert og bygger på utvikling og evaluering av folkehelsetiltak i tre trønderske kommuner. Modellen beskriver sju steg for hvordan kommunen kan hente inn og omsette beste tilgjengelige kunnskap til målrettede tiltak gjennom felles forståelse, medvirkning og forankring. Beslutninger tas på hvert steg og legger grunnlaget for neste steg. Hvert steg er nødvendige for det neste steget. Ingen av de sju stegene i modellen må derfor hoppes over. Figur 1: Trøndelagsmodellen i Lillefjell, M., Wist, G., Magnus, E., Anthun, K. S., Horghagen, S., Espnes, G. A. og Knudtsen, M. S.: Veileder for Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid, NTNU Senter for helsefremmende forskning. Rapport 2017/1. Metoden er utviklet i tett samarbeid mellom aktørene i folkehelsearbeidet og sikrer dynamisk og kontinuerlig læring og forbedring gjennom gjensidig kunnskapsutveksling. Modellen omfatter med andre ord systematisk kunnskapsdeling og samhandling i alle faser; fra felles forståelse av oppdraget og 7

9 kunnskapsgrunnlaget til planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak samt tilbakeføring av kunnskap som grunnlag for ny praksis og policy. Involvering, medvirkning og samhandling vil foregå i alle faser. Kunnskapsspredning og erfaringsutveksling mellom aktørene ivaretas gjennom modellen. Det samme gjelder samhandling mellom ulike aktører, fag og nivå. Det vises for øvrig til vedlagte veileder for modellen. Aktører, forankring og organisering Aktører Disse kommunene har meldt konkret interesse for programmet: Tabell 1: Kommuner/kommunegrupper som ønsker å delta i programmet Kommuner Steinkjer Verran Namdalseid Namsos Fosnes Overhalla Verdal Levanger Flatanger Nærøy Meråker Stjørdal Selbu Tydal Inderøy Snåsa Vikna Trondheim Åfjord Roan Osen Bjugn Ørland Rissa Leksvik Meldal Frøya Oppdal Kommunegrupper eller nye kommuner Nye kommune (Steinkjer og Verran) Nye Namsos Søker sammen Værnesregionen Fosen regionen Nye Indre Fosen kommune Følgende aktører ønsker å samarbeide med fylkeskommunen og kommunene om programmet: Kunnskaps- og kompetanseaktører: Kompetansesenterforum Fylkesmannen RVTS- Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging 8

10 RKBU- Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern. (RKBU Midt-Norge) er et senter under Institutt for psykisk helse og Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. NAKU- Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning NAPHA- Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. NAPHA er en avdeling i NTNU Samfunnsforsking AS Statped- Statlig spesialpedagogisk tjeneste,nasjonal etat underlagt Utdanningsdirektoratet. Etaten er inndelt i fire regioner KoRUS- Kompetansesenter rus- Midt- Norge Velferdsnettverket (innsats 0-24) Fylkesmannen (ledes av) Husbanken Bufetat: Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er organisert i fem regioner og har ansvar for det statlige barne- og familievernet Imdi - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet NAV Fylkeskommunen NTNU Senter for helsefremmende forskning Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. Fakultet for medisin og helsevitenskap HUNT. Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie NTNU Samfunnsforskning A/S Bygdeforskning NORD universitet Spesialisthelsetjenesten St. Olavs Hospital Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon. St.Olavs Hospital. Enheten har ansvar for forskning- og utviklingsarbeid innen tematikken overvekt og fedme i Midt- Norge Frivillige lag og organisasjoner Folkehelsealliansen er et forum for regionale ikke-kommersielle aktører i fylket som ønsker å samarbeide om bedre folkehelse. Alliansen består av 23 aktører og det kommer stadig til nye aktører. Se for øvrig nettside: Planen er å utvide til Folkehelsealliansen Trøndelag. Vi vil særlig understreke at vi er i god dialog med Ungdomsutvalget i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og KS Midt-Norge. Graden av involvering av de ulike miljøene i den enkelte kommune/kommunegruppes opplegg vil variere, avhengig av kommunenes tiltak. Samarbeidet mellom aktørene formaliseres gjennom avtaler. For representasjon i Samarbeidsorganet, se nedenfor. Forankring og organisering Programeier Trøndelag fylkeskommune er programeier og har det faglige, koordinerende, økonomiske og administrative ansvaret for programmet i Trøndelag. Kommunene får ansvar for egne delprosjekt. Andre aktører som initierer og driver prosjekt, får også 9

11 ansvar for egne prosjekt. Fylkeskommunen har likevel det overordna ansvaret for å sikre at prosjektene/tiltakene samla sett oppfyller regionale mål og bidrar til oppfyllelse av nasjonale mål i programmet. Fylkeskommunen skal også bidra til at tiltakene, FoU-prosjektene utvikles, planlegges og gjennomføres i samråd med kommunene. Politisk og administrativ forankring i fylkeskommunen Trøndelag fylkeskommune skal styres etter formannskapsmodellen med fylkesutvalg bestående av medlemmer av fylkestinget inkludert fylkesordfører og fylkesvaraordfører. Fellesnemnda som består av dagens medlemmer av fylkestingene, leder sammenslåinga og avgjør fellessaker. Fellesnemndas arbeidsutvalg (AU) fungerer som fylkesutvalg fram til konstituering av det nye fylkestinget i oktober Fram til fylkestingsvalget i 2019, vil styringsstrukturen bestå av fylkesting, fylkesutvalg og en form for politiske utvalg for de ulike politikkområdene. Søknad med programbeskrivelse for Trøndelag behandles og godkjennes av fellesnemdas arbeidsutvalg. Programmet vil i løpet av 2018 forankres i det nye fylkesutvalget. Administrasjonen i den nye fylkeskommunen ledes av fylkesrådmann, ass. fylkesrådmann og seks direktører. Administrativt sorterer programmet under fylkesdirektør for kultur og folkehelse som inngår i fylkesrådmannens ledergruppe. Politisk og administrativ ledelse samt programledelse har dessuten ansvar for tverrsektoriell og tverrfaglig forankring i fylkeskommunen. Se nedenfor om programledelse og fagteam i fylkeskommunen. Det daglige arbeidet i programmet utføres av et sekretariat som består av programledelse og administrativ og økonomisk støtte. Det opprettes et samarbeidsorgan, et tverrfaglig FoU-team og et fylkeskommunalt internt tverrsektorielt fagteam. Samarbeidsorgan Samarbeidsorganet settes sammen slik: en politiker på fylkesnivå (oppnevnes av AU Fellesnemnda i Trøndelag fylkeskommune) 10 representanter for kommunene (oppnevnes av KS; politiker, administrativ ledelse samt ulike sektorer og nivå). to representanter for andre offentlige aktører representanter for barne- og ungdomorganisasjoner i Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag to representanter for FoU-/kompetansemiljøer en representant fra næringslivet (NHO) to representanter for frivillige lag og brukerorganisasjoner (psykisk helse og rus) en representant for frivillige lag og organisasjoner generelt 10

12 Samarbeidsorganet utarbeider selv sitt mandat. Fylkeskommunen godkjenner mandatet. Til grunn for mandatet ligger føringer i programbeskrivelse for Program for folkehelsearbeid i kommunene I programbeskrivelse heter det at samarbeidsorganet er rådgivende når tiltak skal velges. Samarbeidsorganets råd skal legges til grunn for endelig utvalg av tiltak og tildeling av midler fra fylkeskommunen. Sentralt i vurderingen er å se på tiltakets formål og nytte, kunnskapsgrunnlag, gjennomførbarhet og om det kan evalueres. Samarbeidsorganet skal også holde seg orientert underveis i tiltaksperioden om utviklingsarbeidet i kommunene som har fått økonomisk støtte. Fylkeskommunen tar den endelig beslutningen vedr. tildeling. Det legges opp til et første møte i samarbeidsorganet tidlig juni 2017 slik at de kan gi råd om kriterier for valg av kommuner og hvilke kommuner som bør velges. Deretter ett møte høsten 2017 og minimum to møter pr. år i programperioden. Programledelse er sekretariat for samarbeidsorganet. FoU-team FoU-teamet (seks til åtte personer) settes sammen av representanter for FoU-miljø, kompetansemiljø og kommunene. FoU-teamet utarbeider selv sitt mandat som godkjennes av fylkeskommunen, men FoU-teamets oppgave blir å bidra til å sikre at tiltakene i kommunene er innovative, kunnskapsbaserte, gjennomførbare, kan evalueres og bidrar til å oppfylle intensjonene i Program for folkehelsearbeid i kommunene og regionale program-mål. FoU-teamet skal samarbeide tett med kommunene. FoU-teamet skal dessuten initiere og gjennomføre forskning samt bidra til finansiering av forskning i programmet. FoU-koordinator leder temaet. Fagteam Fagteamet settes sammen av representanter for relevante avdelinger i fylkeskommunen (seks til åtte personer). Dette for å sikre at programarbeidet er tverrfaglig og tverrsektorielt forankret i fylkeskommunen, at programledelsen ivaretar helhetsperspektivet og at hele fylkeskommunen bidrar til fremme programmets mål og tverrsektorielt folkehelsearbeid lokalt og regionalt. Tverrsektoriell forankring og tverrfaglig innsats i fylkeskommunen for øvrig sikres gjennom styrking av allerede eksisterende rutiner for slikt arbeid. Sekretariat Fylkeskommunen har sekretariatsansvaret. Sekretariatet omfatter programledelse og økonomisk og administrativ støtte. Programledelse består av programleder, FoUkoordinator og fagstøtte. Sekretariatet/programledelse bistår samarbeidsorganet, bidrar til å sikre kunnskapsbaserte og innovative tiltak/arbeid i kommunene og leder FoU-team og fagteam. Sekretariatet i Trøndelag fylkeskommune vil ha både forskningskompetanse (dr. grad) og høg kompetanse på ulike fagfelt innen folkehelsearbeidet inkludert statistikk- og analysekompetanse. Sekretariatsmedlemmene er dessuten vant til å formidle, kommunisere og informere samt samhandle med ulike aktører. Sekretariatsmedlemmene har også gjennomført flere større konferanser. Det utarbeides mandat for sekretariatet/programledelse. 11

13 Kriterier for valg av kommuner og krav til søknad fra kommunene Hvem kan søke? Alle kommuner får anledning til å søke iv.15 kommuner starter i 2017, i 2018 og med forbehold om tildeling tilsvarende omsøkt beløp fra Helsedirektoratet, de resterende i Det foreslås at kommunene søker om deltakelse i tre år og benytter det første halve året til å velge og planlegge tiltak (se nedenfor). De kan forlenge til fem år dersom de ikke har forankret systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunen i løpet av de tre prosjektåra, men det gis ikke tilskudd for mer enn for tre år samlet sett. Kriterier Nedenfor gjennomgås forslag til kriterier for valg av kommuner. Forslagene vil bli sendt til kommunene og diskutert med kommunene og øvrige aktører på samling 22. mai og behandlet på første møte i Samarbeidsorganet (juni 2017). Følgende kriterier legges til grunn for utvelgelse: kvalitet på søknad (se nedenfor om krav til innhold i søknad) kommunene har utarbeidet oversiktsdokument eller tilsvarende og folkehelse som tema er forankret i kommunenes plan- og styringssystem. Kommuner som ikke oppfyller dette kravet, kan likevel søke. Dette for å sikre mangfold og læring. samlet vurdering av forslag fra kommunene til tema, arenaer m. v. slik at de dekker regionens utfordringer og sikrer både mangfold av tiltak samt størrelse og tyngde på tiltakene samlet vurdering av geografi (kyst, fjell, innland), rural/urban, næringsstruktur og størrelse (dette gjelder først og fremst kommuner som søker om deltakelse fra 2017) Kommunene må i søknaden dokumentere/beskrive: politisk og administrativt forankring av søknaden tverrfaglig og tversektoriell prosess i arbeidet med søknaden kommunens folkehelseutfordringer med vekt på barns og unges psykisk helse og rus tidligere og pågående satsinger innen feltet barn og unges psykiske helse og rus forslag til tema/innsatsområder og arenaer basert på utfordringsbildet og ressurser i kommunen Det understrekes at satsinga skal være befolkningsretta hvordan medvirkning og involvering er tenkt gjennomført. De kommuner/kommunegrupper som blir valgt, skal gjennom avtale forplikte seg til å yte egeninnsats tilsvarende tilskudd ha innarbeidet rutiner for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunens daglige virksomhet ved prosjektslutt. 12

14 Kommunen/kommunegruppene skal arbeide etter Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid. Dette innebærer at kommunen/kommunegruppen i løpet av det første halve året etter avtaleinngåelse klargjør kunnskapsgrunnlaget herunder også utarbeidelse av oversikt over hvilke tiltak som er gjennomført/allerede er satt i verk velger tiltak utvikler plan for tiltak/ene med mål, målgrupper, aktiviteter, (samarbeids) aktører, prosesser, tidsplan, budsjett, finansiering, avtaler, risikofaktorer m. v. beskriver det innovative elementet i tiltaket beskriver hvordan forankring og kommunikasjon skal foregå utvikler plan for gjennomføring utvikler plan for evaluering av tiltak/ene beskriver rapporteringsformer beskriver hvordan ny kunnskap skal omsettes til handling. Tiltakene settes i verk andre halvår. Det utvikles eget søknadsskjema og rapportskjema for kommunene i samsvar med det ovennevnte og punkt 3 - Kriterier for måloppnåelse Rapportering, Regelverk for tilskuddsordning (Helsedirektoratet). Kommunene vil få veiledning og bistand under hele prosjektperioden. Første halvår vil det trolig være behov for ekstra tett oppfølging. Framdrift, samarbeid og medvirkning Kommunene - framdrift, utarbeidelse og oppfølging av tiltak Samarbeidet med kommunene om å utarbeide tiltak og følge opp tiltakene er tenkt lagt opp slik: Vår 2017 Trøndelag fylkeskommune har varslet kommunene om innholdet i programmet på samlinger og via e-post/telefon. Alle kommunene er invitert til å melde interesse. 28 kommuner har meldt konkret interesse. Andre kommuner avventer, men er ikke negativ til deltakelse. Noen av kommunene har samlet seg i grupper og tar sikte på å utarbeide felles søknad og tiltak etter hvert. Kommunene er bedt om å starte arbeidet med forankring av eventuell søknad om deltakelse i programmet. Alle kommunene i fylkene, FoU- og kompetansemiljøer og øvrige aktører har fått invitasjon til å delta på samling 22. mai. Tema for samling vil være Program for folkehelsearbeid i kommunene og regional satsing, utfordringsbildet/ressurser psykisk helse og rus. Gruppearbeid. Utkast til kriterier for valg av kommuner og tiltak vil bli presentert og diskutert. Kommuner søker om deltakelse i programmet innen 10. juni. Søknader behandles innen 20. juni. Tilbakemelding kommuner gis ultimo juni. Avtaler underskrives ultimo juni, evt. like over sommeren. Høst 2017 vår

15 Samlinger med kommunene og FoU/kompetansemiljøer og andre aktører august/september Tema: Innføring i Trøndelagsmodellen med særlig vekt på fase 2-3 (klargjøre kunnskapsgrunnlaget, involvere og utvikle, velge tiltak.) Medvirkning vil stå sentralt. Det gis opplæring i metoder for medvirkning og involvering slik at kommunene selv og i samråd med kompetansemiljøer kan gjennomføre ulike prosesser og sikre medvirkning og involvering under hele prosjektperioden. Kommunene velger tiltak. Oppfølging av fylkeskommunen og FoU- og kompetansemiljøer. Samlinger med kommunene og FoU- og kompetansemiljøer og andre aktører medio oktober. Tema: Planlegge tiltak og planlegge evaluering, forankring og kommunikasjon/informasjon. Samlinger med kommunene og FoU- og kompetansemiljøer og andre aktører medio desember. Tema: Gjennomgang og drøfting av kommunenes prosjektplaner. Planlegge gjennomføring. Opplegget for kommunene evalueres og justeres for bruk for nye kommuner i Tiltak settes i verk i kommunene i nært samarbeid med relevante aktører. Høst 2018 vår nye kommuner tas inn i programmet. Disse følger samme opplegg 1. halvår som beskrevet ovenfor (eventuelt justert). Tiltakene i de nye kommunene settes i verk vår Fellessamling for alle aktører i programmet. Andre samlinger, møter, fagdager ved behov. Sentralt tema for de kommunene som startet i 2017, vil være justering av planer, evaluering, rapporteringsformer, videreføre fra ny kunnskap til ny praksis/policy herunder implementering. Høst 2019 vår 2020 Eventuelle nye kommuner tas opp. Samme opplegg/eventuelt justert opplegg følges. Første gruppe kommuner avslutter (evaluering ferdigstilles, rapporter og implementering). Erfaringsutveksling med gruppe to og gruppe tre. Fellessamlinger Høst 2020 vår 2022 Gruppe to og tre gjennomfører og avslutter. Samlinger som tidligere eller etter behov. Ferdigstilling samlerapporter, artikler m. v. Regional avslutningskonferanse Samarbeid med FoU- og kompetansemiljøer Samarbeid mellom FoU- og kompetansemiljøer og kommuner og fylkeskommune vil omfatte: 14

16 Utvikling, gjennomføring og evaluering av tiltak i samsvar med arbeidsmåtene i Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid Felles arenaer Møter mellom fagmiljøer, den enkelte kommune/kommunegrupper og evt. fylkeskommune etter kommunenes behov Utvikling av søknader om økonomisk støtte til FoU De sju stegene i Trøndelagsmodellen sikrer samarbeid mellom og medvirkning av alle relevante miljø i alle faser av utviklingen og oppfølgingen av tiltak. Organisatorisk vil samarbeidet sikres gjennom felles arenaer; både FoU- og kompetansemiljøer og kommuner er representert i Samarbeidsorganet og i FoUteamet. Dette bidrar også til å sikre kunnskapsbaserte og innovative elementer i tiltak samt kvalitetssikring av evalueringene. FoU- og kompetansemiljøene vil dessuten bidra med ulik type støtte på samlinger for kommunene (se ovenfor). De skal delta 22. mai 2017 og på tre samlinger høsten 2017 hvor ulike tema settes på dagsorden. Det vil bli gitt opplæring i medvirkning og involvering, evaluering, utvikling av prosjektplaner m. v. i tråd med steg og tema i Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid og det kommunene har behov for. Det legges opp til kompetanseoverføring slik at kommunene selv kan drive utviklingsarbeid og prosesser. Dette gjelder blant annet i arbeidet med å sikre involvering og medvirkning hvor en vil gi opplæring i søkekonferanse som er en form for idédugnad. Den ble benyttet i prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap og er beskrevet i Veileder for Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid. Fylkeskommunen og de ulike miljøene følger opp den enkelte kommune/kommunegruppe og har sammen med kommunen ansvar for å sikre finansiering. De ulike aktørene vil også samarbeide om utvikling av søknader om støtte. Fylkeskommunen og NTNU Senter for helsefremmende forskning samarbeider om søknad til Norges forskningsråd, program Bedre helse hvor deler av tiltakene i Trøndelag vil bli fulgt opp forskningsmessig. Det samarbeides også om andre søknader. Fylkeskommunen vil dessuten bidra til å sikre at relevante aktører samarbeider om utvikling av søknader om støtte (se under finansiering). Felles finansiering av programmet og avtaler vil dessuten understøtte samarbeidet. Kvalitetssikring av tiltak og evaluering Når det gjelder kvalitetssikring og tilrettelegging av tiltak for evaluering, vises det til forslag til kriterier for utvelgelse av kommuner og oppfølging av kommunene. Kommunene og samarbeidsaktørene skal følge de ulike stegene av Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid og dette vil sikre at tiltakene er kunnskapsbaserte og tilrettelagt for evaluering samt at evalueringen blir gjennomført med påfølgende rapportering. Medvirkning av barn og unge i programperioden Arbeidsmåtene i Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid vil sikre medvirkning av barn og unge i den enkelte kommune/kommunegruppe under hele prosessen. 15

17 Ungdomsutvalget i Nord-Trøndelag fylke og Sør Trøndelag fylke og frivillige lag og organisasjoner blir representert i Samarbeidsorganet regionalt og vil kunne delta på alle relevante samlinger og møter. Finansiering og budsjett Finansiering Følgende finansieringsordning foreslås: Tabell 2: Finansiering Program for folkehelsearbeid (mai vår 2022) Aktør Ressursinnsats Arbeidsinnsats Kontant SUM Trøndelag fylkeskommune Regionale samarbeidspartnere (offentlige og private aktører, frivillige organisasjoner m. v.) FoU-aktører/kompetansemiljøer* Kommunene Helsedirektoratet * Dette er tentativ fordeling. Fordelingen mellom arbeidsinnsats og kontantfinansiering vil avhenge av hvor mye aktørene innhenter i FoU-midler gjennom søknader. Samlet ramme på programmet settes til 130 millioner kroner (tabell 2). Det foreslås at fylkeskommunen setter av 20 millioner over fem år. 16,7 millioner av dette er arbeidsinnsats og 3,3 millioner er kontantfinansiering. Midlene for 2017 ligger allerede inne i budsjettene i h. h. v. NTFK og STFK. Finansieringen for åra forutsetter at nåværende budsjettrammer opprettholdes. Ressursinnsatsen fra regionale samarbeidspartnere settes til fem millioner over fem år og omfatter først og fremst arbeidsinnsats. Regionale FoU- og kompetansemiljø forutsettes å gå inn med minimum ti millioner som omfatter egeninnsats og midler fra ulike forskningsfinansiører e. l. Fordelingen mellom arbeidsinnsats og kontantfinansiering vil avhenge av hva som hentes inn gjennom søknader. Som nevnt ovenfor, er det sendt søknad til Norges forskningsråd. Det vil også bli søkt om forprosjektmidler fra forskningsrådets program FORKOMMUNER samt fra Regionale forskningsfond Midt-Norge. Frister her er h. h. v. ultimo mai 2017 samt medio oktober Kommunene yter egeninnsats tilsvarende tilskudd fra programmet. En antar at hovedandelen av kommunenes innsats vil være arbeidsinnsats. Ovenstående finansieringsplan forutsetter at Helsedirektoratet støtter programmet med 50 millioner fordelt på fem år. 16

18 Budsjett Tabell 3: Budsjettrammer Program for folkehelsearbeid (mai vår 2022) Aktivitet Ressursinnsats ( mill.) v Tiltak i kommunene 5,0 25,0 25,0 25,0 10,0 5,0 95,0 FoU- og kompetansestøtte 1,0 3,0 4,0 4,0 3,0 2,0 17,0 Møter, samlinger m. v. 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,7 Kommunikasjon og informasjon 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,6 Programledelse/sekretariat 1,6 2,5 3,4 3,4 3,3 2,5 16,7 SUM 7,8 30,7 32,6 32,6 16,5 9,8 130,0 Det budsjetteres med samlet innsats på 95 millioner kroner i kommunene (tabell 3). Dette omfatter tiltaksutvikling, tiltaksgjennomføring med evaluering og kompetanseheving i kommunene/kommunegrupper samt støtte fra FoU- og kompetansemiljøer til den enkelte kommune/kommunegruppe. Kommunene leverer i løpet av et halvt år etter avtaleinngåelse prosjektplan med finansieringsplan og budsjett for tiltaket. Her garanteres egeninnsats tilsvarende det beløpet som det søkes tilskudd om. Kommunene lager i samråd med FoU- og kompetansemiljø/fylkeskommune budsjett for evaluering, kompetansestøtte m. v. Tilskuddet til den enkelte kommune/kommunegruppe fra Helsedirektoratets bevilgning vil avhenge av tiltakenes omfang, kommunestørrelse og opplegg for evaluering. FoU- og kompetansestøtte 17 millioner kroner: Dette er tenkt brukt til bistand i utvikling av tiltak og til forskning, evaluering og kompetansestøtte. Dette for å sikre kunnskapsbaserte tiltak og forskningsmessig evaluering. Ti millioner av de 17 millionene skaffes fra FoU-aktørene/forskningsfinansiører. Fem millioner av tildelingen fra Helsedirektoratet foreslås lagt inn under denne posten, slik at en sikrer finansiering av større vitenskapelige evalueringer. I tillegg bidrar fylkeskommunen med om lag to millioner i form av kontantfinansiering. Vi ser for oss at evaluering av tiltak i den enkelte kommune/kommunegruppe finansieres i form av et spleiselag mellom kommunene/ kommunegruppene og midler fra denne posten. Møter, samlinger, fagdager m. v. 0,7 millioner kroner: Kostnadene her omfatter leie av lokaler, bespisning i forbindelse med møter, fagdager, større samlinger, regional sluttkonferanse, eventuelle lønns- og reisekostnader for forelesere m. v. Kommunikasjon og informasjon 0,6 millioner: Kommunikasjonsplan, nettside, infomateriell og rapporter (utvikling og trykking). Programledelse - 16, 7 millioner kroner: Kostnadene her omfatter arbeidsinnsats tilsvarende 350 % stillingsressurs og drift. Omfang på ledelse, faglig støtte og koordinering FoU settes til ca. 300 % ressurs. Administrativ støtte anslås til ca. 50 % ressurs (økonomi, administrasjon, arrangementsstøtte m. v. I posten programledelse ligger også fylkeskommunens arbeidsinnsats i forbindelse med møter, samlinger, kommunikasjon, informasjon m. v.) 17

19 i Program for folkehelsearbeid i kommunene Programbeskrivelse ii Nedenfor nevnes først og fremst regionalt utviklingsarbeid. Nasjonalt kunnskapsgrunnlag m. v. er ikke referert her med unntak av folkehelseloven. Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. med Veileder for Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid Knudtsen, M. S.: Tilbakeføring av HUNT- data til kommunene. Upublisert rapport. NTFK Krokstad, Steinar; Knudtsen, Margunn Skjei: Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag. HUNT 1 ( ) - HUNT 2 ( ) - HUNT 3 ( ). NTNU HUNT forskningssenter 2011, Trondheim. Kvistad, K.: Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt (PODD-RA). Sluttrapport d9-884f-d a Leite, L. og Kveinå, T. H.: Russituasjonen blant ungdom i Nord-Trøndelag. Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge, 2013 Lillefjell, M., Knudtsen, M. S. & Wist, G. (2011): Kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Kartlegging av kunnskapsgrunnlag, pågående satsinger samt forsknings- og kompetansebehov i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Rapportserie NTNU Senter for helsefremmende forskning 2011/06, Trondheim. Lillefjell, M., Knudtsen, M. S., Wist, G. & Ihlebæk, C. (2013). From knowledge to action in public health management. Experiences from a Norwegian context. Scandinavian Journal of Public Health; 41, Lillefjell, M., Oldervoll L. M. Jakobsen, K., Thoen H. og Krokstad S.: Alkoholmisbruk i Stjørdal kommune - en kunnskapsoversikt. Rapportserie NTNU Senter for helsefremmende forskning, 2011/04, Trondheim Lillefjell, M., Maass, R. E. K., Espnes, G. A: (2013) Helse og livskvalitet i Malvik kommune Lev Vel.. Rapportserie NTNU Senter for helsefremmende forskning 2013/01, Trondheim. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) Regional plan for folkehelse i Nord-Trøndelag. For oversikt over gjennomførte og pågående prosjekter vises også til Handlingsdel. Wist, G. (2016). Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i teori og praksis. Kunnskap som redskap i kommunal samfunnsplanlegging. Masteroppgave, Høgskolen i Vestfold. iii Her bygger vi på ulike kilder, men referer ikke den enkelte kilde. Når det gjelder rus, vises til vedlegg fra Kompetansesenter rus Midt- Norge. iv Det er i dag 48 kommuner i Trøndelag. To kommuner slår seg sammen fra 1. januar 2018 (Rissa og Leksvik), mens tallet i 2020 kan bli 36. I programmet vil kommunene selv avgjøre hvordan de skal samarbeide. 18

20 Vedlegg Russituasjonen i Trøndelag - barn og unge Folkehelseinstituttet påpeker i sin rapport Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk, at 6,5% av barn vokser opp med foreldre som har moderat eller alvorlig alkoholmisbruk. Dette tilsvarer 6288 barn i Trøndelag i aldersgruppen 0-17 (6,5% av folketall 2017, SSB). Omfanget er viktig med tanke på barn som pårørende, og taler for viktige innsatser som bedre tverrfaglig innsats (BTI) og et generelt godt koordinert samarbeid for aldersgruppen 0-17, eller også Ungdata-undersøkelsen kartlegger ungdom som er i skolen, og de aller fleste er i alderen år. I denne aldersgruppen er det 2% som rapporterer å røyke tobakk daglig og 9% som rapporterer å snuse daglig. Andelen øker med alder, og det er omtrent dobbelt så stor andel av gutter enn jenter som røyker eller snuser både i ungdomsskolen og i videregående skole. Røyking har gått ned siden tusenårsskifte, mens bruk av snus har gått opp. Det totale forbruket av tobakk har likevel gått ned. Ungdata viser at det å drikke seg beruset i større grad skjer i mindre kommuner enn i større kommuner med større bysentra. Blant elever i ungdomsskolen i Trøndelag er det totalt 13 % som har vært beruset siste år. Naturlig nok er det svært få i 8. trinn, med en rask økning i andel etter konfirmasjonsalder. I videregående skole er det rundt 64% som har drukket seg beruset siste år. Det å få lov til å drikke alkohol av foreldrene sine har betydning for forbruk. Blant elever i ungdomsskolen, og de 11% som får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine, har hele 59% drukket seg beruset. Som kontrast er det kun 9% av de som ikke får lov (73%), som har drukket seg beruset. Dette viser at grensesetting er viktig og inntrykket er at foreldre i større grad setter grenser. Mens de som får lov i større grad har drukket seg beruset, er det også sant at de fleste ungdommene som har drukket seg beruset minst én gang siste år er ungdommer som ikke får lov av foreldrene, da gruppen er mye større. Foreldreholdninger er alene ikke løsningen, selv om det er et verdifullt fokus. Det er svært små kjønnsforskjeller både i ungdomsskolen og i videregående skole med tanke på beruselse. Inntrykket er at andelen som har vært beruset, er redusert i tidsrommet , og at debutalder for alkohol har gått noe opp. Færre drikker også alkohol jevnt én eller flere ganger i måneden. Likevel er det slik at de fleste ungdommer i Trøndelag har et etablert bruk av alkohol i års alderen, til tross for 18 - års aldersgrense. Målsettingen vil være å fortsatt jobbe med å øke debutalder og bremse rusbruken. Norge har samtidig en intensivkonsumkultur med mange akutte negative bivirkninger. Det er en målsetting å gjennom ansvarlig alkoholhåndtering å redusere overskjenking, skjenking til mindreårige, og voldsepisoder samt skape trygghet og trivsel for alle. Bruk av hasj/marihuana: I ungdomsskolen er det 2,5% av elevene som har brukt hasj siste 12 måneder. I videregående skole 8,5%. Dobbelt så mange gutter har brukt cannabis i både ungdomskolen og videregående skole. Andelen som har brukt cannabis synes å være nokså stabil i senere år. Det er en utfordring at mange unge synes å ha liberale holdninger til rus og særlig hasj. 19

21 Vi vet lite om hvordan ungdommer som er utenfor skolesystemet har det, og tenker det er hensiktsmessig med en egen intervjubasert undersøkelse overfor gruppen som anvender et modifisert Ungdata-skjema. En måte å få rimelig god innsikt her, kan være å gjennomføre kartlegging i samarbeid med oppfølgingstjenesten. Svarprosenten i Ungdata-undersøkelsene er gjennomgående høye, og det er sannsynlig at eventuell fraværende ungdom som ikke var på skolen, ville svart nært opp mot de faktiske prosentene som foreligger. Det kunne derimot vært en styrke å få fulgt opp Ungdata-undersøkelsen med kvalitative dybdeintervju knyttet til utvalgte problemområder. Kompetansesenter rus Midt-Norge v/trond Løkjell. 20