Orienteringssaker fra Fylkesmannen

Transkript

1 Foto: Grethe Lindseth Orienteringssaker fra Fylkesmannen v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver sosial- og helseavdelingen november 2017

2 Disposisjon Statlige føringer foreløpig oppdrag er kommet 0-24 års satsingen FNs konvensjon om barns rettigheter Barnefattigdom Program for folkehelse

3 Fylkesmannen i Trøndelag fra 01.januar 2018 Frank Jensen har allerede begynt som «fylkesmannslærling»- fast tilsatt fra 01.januar 2018 Jan Vaage er tilsatt som fylkeslege i Trøndelag fra 1.januar 2018

4 Fylkesmannen i Trøndelag 2018 Hovedsete skal ligge på Steinkjer- dette betyr at Fylkesmannen og hans ledergruppe styrer derfra To lokasjoner- en i Trondheim og en på Steinkjer En helse- og omsorgsavdeling som skal bestå av en enhet for rettssikkerhet ( Trondheim) og en enhet for utviklingsoppgaver (Steinkjer) En velferd- og oppvekstenhet som skal bestå av en enhet for barnevern og NAV (Steinkjer) og en enhet for skole og barnehage (Trondheim) ( Parentes betyr tyngdepunkt)

5 Fylkesmannens mange hatter Bindeledd mellom kommunene og sentral stat Faglig sektormyndighet kan ha innsigelse Tilsynsinstans Samordningsinstans Megler og konfliktløser Klageinstans Rettssikkerhetsgarantist Forebygging av fedme- våren NTNU 5

6 Nye meldinger til Stortinget Helsesøster som 6

7 7 Helsesøster som samfunnsaktør 30.januar

8 Nasjonal politikk Være pådriver for å nå målet om god helse for alle, og likeverdige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen, inkludert urbefolkning, innvandrerbefolkningen og andre sårbare grupper som innsatte i fengsel. Ha dialog med kommunen om kapasitet og kvalitet i helsestasjon-, skolehelse- og jordmortjenesten. Sikre at det opprettes og godkjennes et tilstrekkelig antall turnusstillinger/-plasser for leger og fysioterapeuter, herunder gjennomføre nødvendige s- og veiledningstiltak. Bistå i arbeidet med implementering av smitteverntiltak, og i arbeidet mot antibiotika resistens. Herunder arrangere årlig smittevernkonferanser for kommuner og annet helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

9 Oppdraget fra HOD Fylkesmannens virkemidler og tiltak skal samlet sett være med på å øke kvaliteten, innovasjonsevnen, kompetansen og regelverksetterlevelsen i helse- og omsorgstjenestene

10 Fylkesmannen skal i samarbeid med kommunene jobbe for å nå mål om økt kapasitet og tilgjengelighet i kommunale helse- og omsorgstjenestene Embetene skal prioritere sin innsats mot kommuner der det er avdekket særlige utfordringer Tilsyn, veiledning og utviklingsarbeid er embetenes hovedoppgaver innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

11 Satsingsområder som vil kreve fylkesmennenes bidrag de kommende årene er Omsorg2020 Kompetanseløft 2020 Psykologsatsingen Rus og psykisk helse jf. Opptrappingsplan for rusfeltet Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Implementering av akuttmedisinsk forskrift Fylkesmannen skal bidra til å nå mål om styrket folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå.

12 Fylkesmannen skal gjøre ny Opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering kjent i sitt fylke og følge opp abeidet med planen. Fylkesmannen skal bistå med implementeringen av nye nasjonale faglige retningslinjer for: Diabetes Svangerskapsomsorgen hvordan avdekke vold (IS-2181) Spedbarnsnæring Helsestasjon 0-5 år, Skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom

13 Seksuell helse Ny strategi Erstatter tidligere planer for arbeid med seksuell helse, uønskte svangerskap, hiv og seksuelt overførbare infeksjoner Tilskuddsmidlene videreføres, men vurderes som én ordning fra 2019

14 Abortstatistikk 2016

15 Ungdomshelsestrategi

16 Flere departement gått sammen om en felles satsing Øke fokus på samarbeid, herav også med spesialisthelsetjenesten Bidra til å motvirke frafall i vg skole Implementere retningslinje for vold i svangerskap Styrke arbeidet i helsestasjon og skolehelsetjeneste Pådriver over kommuner som ikke har godkjent skoler og barnehager i henhold til miljørettet helsevern

17 Hva er 0-24 satsingen/samarbeidet 0-24 års samarbeidet er regjeringens satsing på tvers av departementer 0 24-samarbeidet skal avdekke felles utfordringer og fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Det overordnende målet for samarbeidet er at færre faller utenfor ved at flere gjennomfører videregående og kommer i arbeid. Det er Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet som står bak samarbeidet.

18 I alt 25 tiltak skal følges opp i perioden Tiltakene er fordelt på områdene: - Regelverkskonflikter - Samordning av tilskuddsforvaltning - Språkvansker og språk - Asylsøkere - Utvikling av direktoratenes organisering- og samhandlingspraksis

19 Hvorfor 0-24 samarbeidet? Frafallet i videregående har vært stabilt over tid 70 % gjennomfører Utfordringer er liten kjennskap til andre aktører og manglende grunnleggende kompetanse om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Elevene må i større grad delta i utformingen av tilbud og tiltak Barn og unge i vanskelige livssituasjoner er overrepresentert Årsaker er ikke lett identifiserbar, kan bl.a. være skolerelaterte forhold, eks. lav måloppnåelse, feilvalg, dårlig skolemiljø eller andre forhold Tidlig innsats, forebygging, identifisering og oppfølging virker Variasjon i behov og derfor også i tiltak Frafall fra videregående gir flere fattige (få jobber for ufaglærte) Et ledd i en marginaliseringsprosess utenforskap, jf. KS satsing mot utenforskap Oppfordring til oss alle som er involvert: hva kan vi fra hvert vårt ståsted bidra med for at flere gjennomfører videregående?

20 Barnekonvensjonen Folkehelsearbeid 0-24

21 Barns interesser skal telle! FN s barnekonvensjon artikkel 3: Ved alle handlinger som berører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gavner barnet best Helsesøster som 21

22 Grunnloven 104 «Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.»

23 Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid jf. folkehelseloven. Programmet skal særlig bidra til å integrere psykisk helse som del av det lokale folkehelsearbeidet og fremme lokalt rusforebyggende arbeid. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Det skal legges vekt på kunnskapsbasert utvikling og spredning av tiltak bl.a. for å styrke barn og unges trygghet, mestring og bruk av egne ressurser. Satsingen skal søke å hindre utenforskap ved å fremme tilhørighet, deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet.

24 Betegnelsen «program» innebærer flere parallelle og koordinerte prosesser som samlet skal bidra til å styrke det helsefremmende arbeidet i kommunene: 1. Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene 2. Kompetansestøtte og erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker 3. Videreutvikling og implementering av styringsdata 4. Styrket samarbeid mellom aktører 5. Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene

25 Hva folkehelseprogrammet skal bidra til At kommunene kan utvikle tiltak, arbeidsmåter, metoder og verktøy finansiert gjennom en tilskuddsordning. Utvikle kompetanse og spre erfaringer på tvers av kommuner og fylker, blant annet gjennom KS læringsnettverk. Videreutvikle og implementere styringsdata og annen kunnskapsstøtte fra nasjonale myndigheter, blant annet Ungdata og folkehelseprofilene. Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene. Mobilisere sentrale nasjonale aktører som forsknings- og kompetansemiljøer, frivillige organisasjoner m.fl.

26 Barn og unge bør være en sentral del av kommunenes arbeid med å utvikle og drifte tiltak innenfor rammen av programmet. Det er aktuelt å bygge på erfaringer fra nærmiljøprosjektet i regi av Helsedirektoratet som bl.a. har belyst befolkningens involvering i utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn. Det kan være aktuelt å benytte styrkebaserte tilnærminger i utviklingsarbeidet. Dette er arbeidsmåter som tar utgangspunkt i å kartlegge og systematisk vektlegge styrker og ressurser hos individer, organisasjoner og lokalsamfunn i utviklingsarbeid. Slike tilnærminger legger til rette for prosesser som i seg selv er helsefremmende og søker å synliggjøre relasjoner mellom mennesker eller grupper som finnes lokalt. Slik kan styrkebaserte tilnærminger bidra til å bygge sosiale nettverk.

27 3. Plan for etablering av samarbeidsorgan (aktuelle deltakere, mandat etc.): Fylkeskommunene må opprette et regionalt samarbeidsorgan eller benytte eksisterende strukturer for en formell samarbeidsarena mellom fylkeskommune, kommuner, forskningsmiljøer og eventuelt andre relevante aktører Kan bestå av følgende aktører. Flere? Kommune Lag/organisasjoner - frivillige Samarbeidsorganet Kommunegrupper Fylkeskommune-adm /poli Fylkesmann Korus KS- kommuner NTNU Organisasjoner Barn/unge representant Velferdsnettverket Fylkesmannen Husbanken Bufetat: Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er organisert i fem regioner og har ansvar for det statlige barne- og familievernet Imdi - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet NAV Fylkeskommunen NTNU- Universitetet NORD Kompetansesenterforum Fylkesmannen RVTS- Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging RKBU- Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern. (RKBU Midt-Norge) er et senter under Institutt for psykisk helse og Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. NAKU- Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning NAPHA- Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. NAPHA er en avdeling i NTNU Samfunnsforsking AS Statped- Statlig spesialpedagogisk tjeneste,nasjonal etat underlagt Utdanningsdirektoratet. Etaten er inndelt i fire regioner KoRUS- Kompetansesenter rus- Midt- Norge

28 Hvorfor er det viktig og riktig å se disse to satsingene i en sammenheng. Hva består sammenhengen av Program for folkehelse i kommunene Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24

29 Samme målgruppe Gode oppvekstsvilkår og god helse Kunnskapsbasert og systematisk Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene Program for folkehelse i kommunene 0-24 Formålet med programmet er å bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og trivsel. Programmet skal rettes inn mot psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Barn og unge er en prioritert målgruppe. Det skal legges vekt på tiltak som styrker barn og ungdoms ressurser, bidrar til innenforskap gjennom deltakelse, mestring og trivsel i lokalsamfunnet 0 24-samarbeidet skal avdekke felles utfordringer og fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge Det overordnende målet for samarbeidet er at færre faller utenfor ved at flere gjennomfører videregående og kommer i arbeid. 1.Vi trenger brede, befolkningsrettede strategier tiltak som når alle - i tillegg til tiltak spesifikt rettet mot høyrisikogrupper. Høyrisikostrategier alene vil ikke være tilstrekkelig. 2.Tiltak må rettes mot alle ledd i årsakskjeden som fører til sosial ulikhet i helse. Ikke minst er det viktig med innsats mot de grunnleggende, sosiale årsakene til helseforskjeller, de såkalte sosiale helsedeterminantene. Dahl et. al. 2014