ROS rapport: 2080/1 Dato:

Transkript

1 ROS rapport: 2080/1 Dato: Revisjon: til internkontroll Tittel: Risiko og sårbarhetsanalyse av område for reguleringsplan for; Åsane Gnr. 209 Br. 492, Blådalen boliger. Detaljregulering Klient: Dalseide & Fløysand Eiendom AS Arbeidsomfang: Risiko og sårbarhetsanalyse av reguleringsplan for planområdet for overnevnte reguleringsplan. Oppsummering: Det er ikke identifisert farer som er vurdert å utgjøre en uakseptabel risiko. Medarbeidere Rapporten er utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: William Bull William Bull Signatur 1

2 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Forum Arkitekter AS utarbeider på vegne av firmaet Dalseide & Fløysand Eiendom AS en reguleringsplan for Blådalen boliger i Åsane. Hensikten med planforslaget er å r å detaljregulere eiendommen til utbygging av ca. 24. leiligheter størrelsesorden m2. Leilighetene er fordelt på tre boligetasjer over en felles underetasje som inneholder bil- og sykkelparkering og boder. Hensikten med planforslaget er å legge til rette for å kunne etablere boliger med små boenheter for førstegangs kjøpere av bolig. I forbindelse med ny plan- og bygningslov stilles det krav om at det blir gjennomført en Risiko og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for eiendommen, der de forhold som kan bli resultat av utvikling på tomten blir behandlet. Registreringen har også evaluert eventuelle konsekvenser av at eiendommen blir utviklet. 1.2 Mål og hensikt ROS-analysen skal identifisere eventuelle endringer i risiko og sårbarhet for planområdet og naboeiendommer ved eventuell utvikling eiendommen i tråd med intensjonene som ligger i reguleringsplanen. ROS-analysen skal identifisere tiltak som effektivt reduserer eller eliminerer slik endring i risiko. Hensikten med analysen er å benytte denne som beslutningsgrunnlag for videre arbeid med reguleringsplanen, og eventuelle senere bebyggelsesplaner/byggesaker. På denne måten tar man hensyn til eventuelle risiki i alle faser fram til en eventuell realisering av reguleringsplanen. 1.3 Beskrivelse av reguleringsplanen Nedenstående beskrivelse av reguleringsplanen er hentet fra planbeskrivelsen. Området som ønskes utbygget i Blådalen ligger på en smal, bratt tomt med gode sol og utsiktsforhold. Tomten danner en overgangssone mellom eneboligbebyggelsen i øst og de større bygningsvolumene mot sør og vest. Tomten har en nivåforskjell på 18 m fra nord til sør. På andre siden av Blådalen, mot vest, ligger en bratt skjæring opp mot barnehage og kontorbygg på tomten bak. Langs vestsiden av tomten er det foreslått et fortau som gir mulighet for direkte adkomst fra veien til de forskjellige etasjene via adkomstbalkongene Bygningsstruktur. Den nye bebyggelsen er oppdelt i mindre volumer som i grunnflate er i tråd med eksisterende bebyggelse rundt i området. Bebyggelsen består av 4 bygg som bindes sammen med adkomstbalkonger. Disse sikrer universell tilgjengelighet for alle leilighetene. Det planlegges en bebyggelse med tre etasjer. Omkringliggende bebyggelse varierer mellom to og tre etasjer. Eneboligene i øst er for det meste 2 etasjes hus mens A2G sine bygninger, vest for tomten, er bygget i 3 etasjer. Det samme gjelder for det store leilighetsbygget som ligger sør-vest for tomten, på den andre siden av veien. Bebyggelsen har fått en oppdelt, punktvis struktur. Alle leilighetene har minimum lys fra to sider. Flere av leilighetene i 2. og 3. etasje har uteoppholdsareal på to sider. Det at bygningsmassen er brutt ned i mindre volumer/enheter med variasjon i fasadelivet gjør at det oppleves som individuelle bygninger og dette er i tråd med omkringliggende 2

3 bygningsmasse. De nye boligene henvender seg både til hovedveien og til den lokale tilkomstveien mot øst. Boligene tar opp terrengforskjellen på en god måte. Det er et klart uttrykt ønske i KPA om fortetting i sentrumsnære områder. Tomten ligger i gåavstand til Åsane senterområde og det er kun ca 50 m til nærmeste busstopp med hyppige avganger. Det er også gåavstand til barnehage, skole og idrettsanlegg. Prosjektet viderefører strukturene i området på en god måte samtidig som en har fått til en fortetting. Vi mener at de volumene som er forslått harmonerer godt med omkringliggende miljø som er mer variert enn det kommunen synes å mene Veg- adkomstforhold Planområdet får sin hoved adkomst sammen med atkomst til 6 eksisterende eneboliger. Adkomsten justeres og utbedres i forhold til dagens situasjon for å gi tilfredsstillende utforming og frisikt. Den nye avkjørselen til boligområdet skal betjene 6 eksisterende eneboliger samt 24 nye leiligheter. Etter normen krever dette at avkjørselen skal utformes som kryss. Det er likevel valgt å lage en redusert løsning her da man har et sterkt ønske om å begrense inngrepet i terrenget på innsiden. Kollen er viktig for den nye bebyggelsen, men også estetisk sett fra omlagt vei og ny avkjørsel, som blant annet betjener eksisterende bebyggelse. Avkjørselen er samtidig utvidet litt for å kunne fungere som snuplass for Liten Lastebil (LL). Frisiktsonen som er avsatt er for 50 km/t, og sikrer god sikt i begge retninger. 50km/t er godt over det som oppleves som reell fart i Blådalen, og dette gir gode siktforhold i avkjørselen. Blådalen er i dag en tofelts kommunal veg med ensidig fortau på deler av strekningen. 24 nye boliger (med 21 P-plasser) vil gi en trafikkskaping på ca. 72 biler (anslått 3 turer pr døgn pr boenhet). Dette anses ikke som vesentlig økt trafikk i forhold til dagens trafikkmengde på denne vegen. Det er regulert inn et sammenhengende fortau opp langs den nye bebyggelsen. Planen tilrettelegger for en utbedring av krysset mot fylkesvegen slik at dette tilfredsstiller krav til utforming og frisikt Hensynssoner Det er regulert frisiktsoner i samsvar med gjeldende krav langs veg, avkjørsel og vegkryss. 1.4 Systemdefinisjon og avgrensinger Risiko og sårbarhetsanalysen er avgrenset til de deler av reguleringsplanen som utskilling av tomter og fremtidige nybygg kan påvirke risikoen på tomten og omkringliggende eiendommer. 3

4 1.5 Forkortelser og definisjoner ALARP DSB HAZID ROS SJA As Low As Reasonable Practicable Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap HAZard IDentification - fareidentifikasjon Risiko og sårbarhet Sikker jobb-analyse 2 METODEBESKRIVELSE 2.1 Grunnleggende metodikk ROS-analysen skal følge standard opplegg som beskrevet i veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, ref. kapittel 3. samt i Norsk Standard NS 5814:2008. Framgangsmåten er vist skjematisk i figur Fareidentifikasjon Fareidentifikasjon eller HAZID (HAZard IDentification) er en metode som ofte brukes som første trinn i en risikoanalyse. Metoden brukes for, på en systematisk og mest mulig fullstendig måte, identifisere alle farer som et objekt/prosess/aktivitet kan utsette mennesker, miljø eller materielle verdier for. I kapittel 3 beskrives fareidentifikasjonen for denne analysen. 2.3 Konsekvensvurdering I denne analysen sees det på konsekvenser for liv og helse samt økonomiske/ materielle verdier. Når konsekvenser for liv og helse blir vurdert, blir det sett på både konsekvenser for ansatte, kunder og naboer. Disse konsekvensene er definert og presentert i en tabell som danner grunnlaget for vurdering av konsekvenser i ROS analysen, se figur 2. Definisjoner av de ulike konsekvensklassene er basert på definisjonene i ROS-analysen til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune. Konsekvens for hver identifisert fare er kategorisert med utgangspunkt i HAZID-gjennomgangen. I tillegg er skjønn og resultater fra faktiske og relevante eksempelanalyser brukt. Definisjonene av de ulike konsekvensklassene knyttet til økonomi kan virke noe høye i forhold til omfanget av analyseobjektet. Det er ikke blitt foretatt en omdefinering av konsekvensklassene i forhold til økonomi, men det er likevel tatt hensyn til dette når de økonomiske konsekvensene for de ulike hendelsene er blitt vurdert. 4

5 2.4 Sannsynlighetsvurdering Med sannsynlighet (eller frekvens) menes en vurdering av sannsynligheten for at hendelsen skal oppstå for objektet/prosessen/aktiviteten som analyseres. For å uttrykke sannsynlighet for en uønsket hendelse er det definert 5 frekvensklasser, se figur 2. Definisjoner av de ulike frekvensklassene er basert på definisjonene i ROSanalysen til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune. Alternative vurderingskriterier for frekvens, som baserer seg på barrieretankegangen er også listet opp. I denne analysen har man benyttet seg av det kriteriet som egner seg best for hver enkelt hendelse. Sannsynligheten for hver identifisert fare er kategorisert med utgangspunkt i HAZID-gjennomgangen. I tillegg er skjønn og resultater for tidligere analyser brukt. 5

6 Figur 2, Akseptkriterier til ROS-analyser av arealplaner anbefalt av Bergen kommune 6

7 2.5 Risikoestimering/vurdering Akseptkriterier Akseptkriterier er verbale eller tallfestede uttrykk som setter grenser for hvilken risiko som er akseptabel. Kriteriene kan være myndighetskrav eller interne krav fra bedriften. Akseptkriteriene fastsettes normalt før analysearbeidet gjennomføres. Det ideelle og langsiktige mål er å unngå ulykker og nestenulykker. Risikoen er akseptabel dersom sannsynligheten for at hendelsen skal inntreffe er tilstrekkelig liten og/eller konsekvensene av denne hendelse kan kontrolleres. I figur 2 er akseptkriteriet illustrert med hvilke felt som er gule og røde. Rødt er uakseptabelt. Denne matrisen er den samme som ble benyttet for arealdelen for kommuneplanen for Bergen. Det kan diskuteres hvorvidt det er riktig å anvende denne for det begrensede området som denne reguleringsplanen utgjør. Vi har valgt det her for å relatere analysen til kommunens egne risikomål relatert til arealplanlegging. Samtidig blir det, som nevnt i kapittel 2.3, tatt hensyn til at definisjonen av de økonomiske konsekvensene kan virke noe høyt Risikokategorisering For å gi et oversiktlig og enhetlig bilde av risikoen (sannsynlighet og konsekvens) er alle farehendelsene plassert i en risikomatrise som vist i figur 2. I en kvalitativ analyse beregnes ikke absolutte tall for risiko og det er således ikke noen markant overgang mellom sonene grønt, gult og rødt. Alle hendelser som blir diskutert skal legges inn i matrisen ut fra identifiserte verdier på konsekvens og sannsynlighet. Høy risiko rødt: I utgangspunktet ikke akseptabelt, risikoreduserende tiltak skal iverksettes Middels risiko gult: Risikoreduserende tiltak må vurderes Ikke signifikant risiko grønt: Aksepteres uten spesielle tiltak, men hvis det er åpenbare tiltak bør disse vurderes Figur 3: Risikokategorier For en hendelse som befinner seg i gult område kan risikoen aksepteres, men skal likevel søkes redusert så langt som mulig ut i fra en kost/nyttevurdering. Tiltak for å redusere risikoen må derfor vurderes. Når risikoen er uakseptabel (rød), skal den reduseres til et lavere nivå. Grønt er i utgangspunktet greit, men enkle og billige tiltak bør også for slike hendelser gjennomføres. 2.6 Risikoreduserende tiltak 7

8 I de tilfeller der risikoen vurderes som høy (rød) eller middels (gul) skal risikoreduserende tiltak vurderes/implementeres. Tiltak kan identifiseres ut fra barrieretankegangen. Tekniske/fysiske barrierer skal prioriteres foran de organisatoriske barrierene. Videre skal løsninger med uavhengige barrierer prioriteres. Uavhengige barrierer betyr at: - barrierene har prinsipielt forskjellig virkemåte - en feil skal ikke slå ut begge barrierene (normal praksis er minst to barrierer for alvorlige hendelser). Kost-/nyttevurderinger kan også utføres for å se på eventuell nytteverdi av de foreslåtte tiltak. 2.7 Bruk av resultater Resultatene fra ROS-analysen brukes for å identifisere og prioritere risikoreduserende tiltak, for å sikre akseptable risiki. FAREIDENTIFIKASJON 3.1 Befaring og inspeksjon Fredag ble det gjennomført en befaring, inspeksjon og registrering på det området denne analysen omhandler. Deltakerne på befaringen var: - William Bull, Landskapsarkitekt MNLA, Forum Arkitekter AS Mulige risiki ble vurdert og fylt inn i ROS registreringsskjema, se vedlegg 1. I tillegg til befaringen har vi innhentet aktsomhetsrapport fra kommunen. Det er ikke registrert noen aktsomhetsdata i kommunens datasett. Ut over det som er identifisert i registreringsskjema og i aktsomhetsrapportene er ytterligere risiki ikke identifisert. 3.2 Fareidentifikasjonstabell Resultatene fra fareidentifikasjonsmøtet ble registrert i tabellform og er gjengitt i figur 4. Det ble registrert to hendelser. Tabellene har fem kolonner: Kolonne 1: ID (identitetsnummer) Kolonne 2: Beskrivelsen av fare Kolonne 3: Begrunnelse for frekvensklasse Kolonne 4: Frekvensklasse Kolonne 5: Begrunnelse for konsekvensklasse Kolonne 6 Konsekvensklasse Kolonne 5: Fargekode Hendelsene er beskrevet med opplysninger i de ulike kolonnene. Detaljeringsgraden er basert på hva som er registrert på befaringen og i etterfølgende diskusjoner. 8

9 4 RISIKOVURDERING 4.1 Risiskokategorisering I figur 4 er de identifiserte farene oppsummert og kategorisert med hensyn på frekvens- og konsekvensklasse. Frekvensklassen viser sannsynligheten for at faren skal føre til et uhell av betydning. Konsekvensklassen beskriver sannsynlig utfall av et slikt uhell. Det har vært behov for å omstrukturere noen av farene, ut fra hvordan de er presentert i fareidentifikasjonstabellen, for å få fram hva som virkelig er faren ved hendelsen. 9

10 Frekvensklasse 4.2 Risiskobilde I figur 5 vises risikomatrisen med identifiserte farer plottet inn. Denne gir et enkelt og oversiktlig bilde av identifisert risiko. Ingen hendelser er vurdert til å ha uakseptabel høy risiko, men en hendelse havner i området med signifikant risiko. Denne hendelsen skal, hvis mulig, søkes redusert med kostnadseffektive tiltak ut fra ALARP-prinsippet. Dette nivået (gult) kan imidlertid aksepteres hvis aktuelle tiltak ikke er formålstjenlige ut fra en kost- /nyttervurdering. 5 Svært sannsynlig/ kontinuerlig 4 Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3 Sannsynlig/flere enkelttilfeller 2 Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1 Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Ubetydelig/ ufarlig 1 2 Mindre alvorlig/en viss fare 2 3 Betydelig/ kritisk Konsekvensklasse 4 Alvorlig/ farlig 5 Svært alvorlig/ katastrofalt Figur 5: Risikomatrise der alle identifiserte farer er plottet inn 10

11 5 KONKLUSJON FORSLAG TIL RISIKOREDUSERENDE TILTAK 5.1 Forslag til tiltak Tiltak fremkommet gjennom vurdering av forskriften samt vurdering av farer identifisert i fareidentifikasjonsarbeidet, er listet opp i tabell 6. De ulike tiltakene er ikke prioritert, men den forventede effekten av tiltakene er listet opp i kolonnen til høyre. 6 FORSLAG TIL VIDERE ARBEID De forslag til mottiltak som blir listet opp i denne rapporten bør være grunnlag for tiltak som må gjennomføres. Tiltakshaver bør kvalitetssikre med prosjekterende at nødvendige tiltak iverksettes. 7 REFERANSER 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet," Norsk Standard NS 5814:2008 "Krav til risikovurderinger," Standard Norge 8 VEDLEGG 1) Registreringsskjema fra befaring på tomten. 11

12 12

13 13