Møteinnkalling Formannskapet

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl Anne-Marie Vikla fra fylkesmannen i Oslo og Akershus og Signe Pape fra KS kommer for å orientere om kommunereformen kl Orienteringen vil foregå i kommunestyresalen. Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: FSK-72/14 MEDLEMSKAP I TRANSPARENCY INTERNATIONAL - NORGE FSK-73/14 REVIDERT KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FSK-74/14 KOMMUNEREFORMEN - POLITISK ARBEIDSGRUPPE FSK-75/14 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN HØRING FSK-76/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD FSK-77/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN Ski, Anne Kristine Linnestad ordfører

2 Side Møteprotokoll Formannskapet Sakliste FSK-65/14 SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING FSK-66/14 KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID MED FOLLOKOMMUNENE FSK-67/14 ORGANISERING AV KOMMUNALE TILTAK VED NAV SKI FSK-68/14 OPPRETTELSE AV PROSJEKT ETTER STYRK-MODELLEN VED NAV SKI FSK-69/14 FYSIOTERAPITJENESTEN I SKI KOMMUNE FSK-70/14 SENIORPOLITISKE TILTAK FSK-71/14 SUPPLERING AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT OG BORGARTING LAGMANNSRETT Protokoll Forfall: Amund Kjernli (AP) Vara: Bård Hogstad (SV) 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokoll fra møte ble godkjent i møtet.

3 Dokumenter som ble delt ut i møtet: Brev fra Ski kirkelige fellesråd datert vedr. økonomiplan Rapport fra NAV Ski pr. september Månedsrapportering pr. september Notat til formannskapet vedr. salg av kommunale næringseiendommer på Berghagan Nord. Møteprotokoll fra møte i partssammensatt utvalg FSK-65/14 SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN - STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar styringsgruppens utredning og anbefaling om et sammenslått brannog redningsvesen i Follo- og Mosseregionen til orientering. 2. Rådmannen gis i mandat å jobbe videre med å vurdere en sammenslåing av Søndre og Nordre Follobrannvesen snarest mulig. Formannskapets behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret tar styringsgruppens utredning og anbefaling om et sammenslått brannog redningsvesen i Follo- og Mosseregionen til orientering. 2. Rådmannen gis i mandat å jobbe videre med å vurdere en sammenslåing av Søndre og Nordre Follobrannvesen snarest mulig. FSK-66/14 KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID MED FOLLOKOMMUNENE Forslag til vedtak: Ski kommune vedtar å gå inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. Formannskapets behandling: Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Det opprettes en referansegruppe, ledet av ordfører, med en representant fra hvert parti som er representert i kommunestyret. Referansegruppen melder tilbake til formannskap.» Svein Kamfjord (V) fremmet følgende tilleggsforslag til første avsnitt: «Ski kommune er likevel åpne for at sammenslåinger også kan skje med andre kommuner i Østfold.» Side 2

4 Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet følgende forslag til vedtak: «Rådmannen bes fremlegge et notat vedr. referansegruppen til neste kommunestyremøte.» Votering: 1. Wiiks tilleggsforslag innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 stemmer (3AP, 1V, 1SV). 2. Kamfjords tilleggs forslag innstilles med 10 (3AP, 1V, 3H, 2FRP, 1PP) mot 1 stemme (1SV). 3. Forslag til vedtak innstilles med 10 (3AP, 1V, 3H, 2FRP, 1PP) mot 1 stemme (1SV). 4. Ordførers forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak: Rådmannen bes fremlegge et notat til neste kommunestyremøte. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ski kommune vedtar å gå inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. Ski kommune er likevel åpne for at sammenslåinger også kan skje med andre kommuner i Østfold. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. Det oppsettes en referansegruppe ledet av ordfører, med en representant fra hvert parti som er representert i kommunestyret. Referansegruppen melder tilbake til formannskap. FSK-67/14 ORGANISERING AV KOMMUNALE TILTAK VED NAV SKI Forslag til vedtak: 1. Det etableres en organisering av kommunale arbeidsmarkedstiltak ved NAV Ski med sikte på å gi stønadsmottakere på økonomisk sosialhjelp arbeidsrettet oppfølging og kvalifiseringstilbud. 2. Kvalifiseringstilbudet omfatter tilbud om arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv og kurstilbud. Innebærer to stillinger med en årlig kostnad på 1,5 mill. 3. Ved daglig oppfølging av stønadsmottakere med vilkår om aktivitet opprettes det et aktivitetshus. Innebærer en stilling og leie av lokaler med en årlig kostnad på ca. 1,5 mill. 4. Deltakerne i kvalifiseringstiltakene får kommunal tiltaksstønad som alternativ til sosialhjelp og som finansieres ved omdisponering av sosialhjelpsbudsjettet. 5. Kommunale arbeidsmarkedstiltak organiseres som prosjekt for en periode på inntil 2 år med mulighet for utvidelse, og driftsutgifter finansieres ved bruk av fond i denne perioden. 6. Utgifter til oppstart av prosjekt kommunale arbeidsmarkedstiltak finansieres ved bruk av fond. Formannskapets behandling: Svein Kamfjord (V) fremmet følgende tillegg til pkt. 5: «Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp.» Side 3

5 Innstilling: 1. Forslag til vedtak innstilles med 10 mot 1 stemme (1SV). 2. Kamfjords tilleggsforslag til pkt. 5 innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret:: 1. Det etableres en organisering av kommunale arbeidsmarkedstiltak ved NAV Ski med sikte på å gi stønadsmottakere på økonomisk sosialhjelp arbeidsrettet oppfølging og kvalifiseringstilbud. 2. Kvalifiseringstilbudet omfatter tilbud om arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv og kurstilbud. Innebærer to stillinger med en årlig kostnad på 1,5 mill. 3. Ved daglig oppfølging av stønadsmottakere med vilkår om aktivitet opprettes det et aktivitetshus. Innebærer en stilling og leie av lokaler med en årlig kostnad på ca. 1,5 mill. 4. Deltakerne i kvalifiseringstiltakene får kommunal tiltaksstønad som alternativ til sosialhjelp og som finansieres ved omdisponering av sosialhjelpsbudsjettet. 5. Kommunale arbeidsmarkedstiltak organiseres som prosjekt for en periode på inntil 2 år med mulighet for utvidelse, og driftsutgifter finansieres ved bruk av fond i denne perioden. Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp. 6. Utgifter til oppstart av prosjekt kommunale arbeidsmarkedstiltak finansieres ved bruk av fond. FSK-68/14 OPPRETTELSE AV PROSJEKT ETTER STYRK-MODELLEN VED NAV SKI Forslag til vedtak: 1. Det opprettes et prosjekt ved NAV Ski for utredning av mottakere med langvarige sosialhjelpsytelser og uavklarte helseproblemer etter «STYRK-modellen» fra NAV Sagene. 2. Prosjektet finansieres av fondsmidler fra etablering av NAV-kontoret, samarbeidsprosjekt med Frambu og to fond fra Follo økonomiske rådgivingstjeneste til sammen kr , Prosjektet har en tidsramme på 3 år. Formannskapets behandling: Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 4: «Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. 2. Ordførers forslag til nytt pkt. 4 innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det opprettes et prosjekt ved NAV Ski for utredning av mottakere med langvarige sosialhjelpsytelser og uavklarte helseproblemer etter «STYRK-modellen» fra NAV Sagene. 2. Prosjektet finansieres av fondsmidler fra etablering av NAV-kontoret, samarbeidsprosjekt med Frambu og to fond fra Follo økonomiske rådgivingstjeneste til sammen kr , Prosjektet har en tidsramme på 3 år. 4. Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp. Side 4

6 FSK-69/14 FYSIOTERAPITJENESTEN I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Prosjektrapporten tas til orientering. 2. Prosjektrapporten anbefaling om økte driftstilskudd med kr 1,16 mill. kroner imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. Saken vurderes igjen ved neste års budsjettbehandling. 3. Prosjektrapporten øvrige anbefalinger søkes gjennomført som foreslått. Formannskapets behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Prosjektrapporten tas til orientering. 2. Prosjektrapporten anbefaling om økte driftstilskudd med kr 1,16 mill. kroner imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. Saken vurderes igjen ved neste års budsjettbehandling. 3. Prosjektrapporten øvrige anbefalinger søkes gjennomført som foreslått. FSK-70/14 SENIORPOLITISKE TILTAK Forslag til vedtak: Gjeldende seniorpolitikk revideres. Tiltak knyttet til ekstra ferie, ekstra lønn og sentral dekning av kostnader til individuelle tiltak avvikles. De øvrige personalpolitiske virkemidlene videreføres. Endringen skjer fra og med budsjettåret Formannskapets behandling: Møteprotokoll fra møte i partssammensatt utvalg ble delt ut i møtet. Formannskapet fremmet følgende omforente forslag: «Gjeldende seniorpolitikk revideres. Tiltak knyttet til ekstra ferie og ekstra lønn avvikles. Kommunestyret er opptatt av å sikre individrettede seniortiltak som kan iverksettes uavhengig av den lokale virksomhetens økonomiske situasjon. Endringen skjer fra og med budsjettåret 2015.» Innstilling: Formannskapets omforente forslag innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Gjeldende seniorpolitikk revideres. Tiltak knyttet til ekstra ferie og ekstra lønn avvikles. Kommunestyret er opptatt av å sikre individrettede seniortiltak som kan iverksettes uavhengig av den lokale virksomhetens økonomiske situasjon. Endringen skjer fra og med budsjettåret Side 5

7 FSK-71/14 SUPPLERING AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT OG BORGARTING LAGMANNSRETT Forslag til vedtak: Formannskapet legger følgende forslag til kandidater ut til offentlig ettersyn. Formannskapets behandling: Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak er: Formannskapet legger følgende forslag til kandidater ut til offentlig ettersyn: Borgarting Lagmannsrett: Født Yrke Adresse Etternavn Fornavn Innkjøper Finstad Hageby 6 Vandsemb Anita Eek Ruter AS 1400 Ski Seniorkonsulent Tyriveien 27 Berggraf- Lene Landbruksdirektoratet 1405 Langhus Larsen Sikkerhetssjef, Kirkeveien 38 Egeli Leif Erik Tusenfryd AS 1400 Ski Administrasjonskonsulent, NRK Jernbaneveien 18 A, 1400 Ski Lyngmo Lena Klubnes Follo Tingrett: Født Yrke Adresse Etternavn Fornavn Barnehagelærer Jettegryta 9 Langberget Hege Iren 1405 Langhus Pensjonist Myrveien Ski Jovik Klara Side 6

8 Side Møteprotokoll Kommuneplanutvalget Sakliste KPU-5/14 VURDERING AV FREMTIDIGE AREALER TIL BEBYGGELSE PÅ KOMMUNAL GRUNN KPU-6/14 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE - PROSJEKT KPU-7/14 SKOLEKAPASITET I SKI BY - PROSJEKT Protokoll Forfall: Amund Kjernli (AP) 11 av 11 representanter til stede i møtet. Vara: Bård Hogstad (SV) KPU-5/14 VURDERING AV FREMTIDIGE AREALER TIL BEBYGGELSE PÅ KOMMUNAL GRUNN Forslag til vedtak: 1. Ski kommunestyre ber rådmannen opprettholde tempoet i arbeidet med kommunale eiendommer som klargjøres for salg. 2. Ski kommunestyre ber rådmannen gå videre med eiendommer som kan utvikles og klargjøres i samsvar med det som er nevnt i saksutredningen. 3. Ski kommunestyre ber rådmannen igangsette et prosjekt som skal utarbeide forslag til andre arealer som er foreslått vurdert. På grunn av utredningsbehovet vil prosjektet kunne omfatte andre arealer enn de som er omtalt i denne saken. Rådmannen fremmer prosjektet til behandling høsten 2015, som en del av forarbeidet til rullering av kommuneplanen. 4. Kommunestyrets vedtak i sak 111/13 av om eventuelt etablering av eiendomsselskap følges opp i sammenheng med en fremtidig sak om kommunereform og kommunesamarbeid med egen sak våren 2015.

9 Kommuneplanutvalgets behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommuneplanutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Ski kommunestyre ber rådmannen opprettholde tempoet i arbeidet med kommunale eiendommer som klargjøres for salg. 2. Ski kommunestyre ber rådmannen gå videre med eiendommer som kan utvikles og klargjøres i samsvar med det som er nevnt i saksutredningen. 3. Ski kommunestyre ber rådmannen igangsette et prosjekt som skal utarbeide forslag til andre arealer som er foreslått vurdert. På grunn av utredningsbehovet vil prosjektet kunne omfatte andre arealer enn de som er omtalt i denne saken. Rådmannen fremmer prosjektet til behandling høsten 2015, som en del av forarbeidet til rullering av kommuneplanen. 4. Kommunestyrets vedtak i sak 111/13 av om eventuelt etablering av eiendomsselskap følges opp i sammenheng med en fremtidig sak om kommunereform og kommunesamarbeid med egen sak våren KPU-6/14 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE - PROSJEKT Forslag til vedtak: Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune tas til foreløpig orientering. Rapporten sendes ut på høring med seks ukers høringsfrist. Kommuneplanutvalgets behandling: Formannskapet fremmet følgende omforente forslag: «Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges ut på høring med høringsfrist » Vedtak: Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Kommuneplanutvalgets vedtak er: Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges ut på høring med høringsfrist KPU-7/14 SKOLEKAPASITET I SKI BY - PROSJEKT Forslag til vedtak: Rapport om skolekapasitet i Ski by tas til foreløpig orientering. Rapporten sendes på høring med seks ukers høringsfrist. Kommuneplanutvalgets behandling: Formannskapet fremmet følgende omforente forslag: «Rapport om skolekapasitet i Ski by legges ut på høring med høringsfrist » Side 2

10 Vedtak: Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Kommuneplanutvalgets vedtak er: Rapport om skolekapasitet i Ski by legges ut på høring med høringsfrist Side 3

11 Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 53/ Formannskapet 72/ Kommunestyret / MEDLEMSKAP I TRANSPARENCY INTERNATIONAL - NORGE Forslag til vedtak: Ski kommune søker om medlemskap i Transparency International Norge. Medlemskontingenten på kr pr år belastes virksomhet Fellestjenester. Ingress/hovedbudskap: Transparency International er en internasjonal organisasjon (med avdeling i Norge) som arbeider for å avdekke og motvirke korrupsjon både i offentlig og privat virksomhet. Saksfremlegget redegjør for hva organisasjonen står for, samt for hvilke forpliktelser, medlemsfordeler og kostnader dette vil få for Ski kommune. Saksopplysninger: Transparency International Transparency International (TI) er en internasjonal, uavhengig organisasjon hvis formål er å motarbeide alle former for korrupsjon, og misbruk av stilling og posisjon, og å fremme åpenhet, ansvarlighet og integritet, i privat og offentlig sektor, samt i det sivile samfunn. Organisasjonen ble stiftet i 1993, av personer med bakgrunn fra mellomstatlig virksomhet og internasjonalt næringsliv, som hadde erfart ødeleggende konsekvenser av internasjonal korrupsjon, for sosial og økonomisk utvikling i fattige land. Transparency International s visjon er å samle krefter i en systematisk kamp mot global korrupsjon. I dag, gjennom nesten 100 avdelinger over hele verden og et internasjonalt sekretariat i Berlin, sprer organisasjonen kunnskap om skadevirkningene av korrupsjon og samarbeider med myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn om å utvikle og iverksette effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon. Transparency International s kjerneverdier er åpenhet, ansvarlighet, integritet, solidaritet, mot, rettferdighet og demokrati. Transparency International Norge (TI-Norge) ble stiftet i 1999, og er en medlemsbasert forening, som er etablert med egne vedtekter, styre og sekretariat i Oslo. I Norge rettes oppmerksomheten særskilt mot mangelfull åpenhet og korrupsjon i næringsvirksomhet, kommunal og statlig forvaltning og politikk. Internasjonalt settes søkelyset på utenlandske investeringer, bilateral og multilateral bistand, og internasjonal økonomisk politikk og handel. TI-Norge har følgende formål: Foreningen arbeider for de formål og etter de prinsipper som følger av Transparency International s Charter. Side 2

12 3 Foreningens formål er å motarbeide alle former for korrupsjon, og misbruk av stilling og posisjon, og å fremme åpenhet, ansvarlighet og integritet så vel i privat og offentlig sektor som i sivilsamfunnet. I følge TI-Norges vedtekter (vedlegg 1) søkes foreningens formål nådd ved å: Virke for etablering av internasjonale standarder for nasjonal myndighetsutøvelse og internasjonale transaksjoner basert på åpenhet og ansvarlighet, og som sikrer høyest mulig integritet blant nasjonale og internasjonale aktører. Medvirke til utvikling av institusjonelle ordninger, regelverk og holdninger som sikrer effektiv bekjempelse av korrupsjon. Samarbeide med myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner om felles aktiviteter til bekjempelse av korrupsjon. Informere offentligheten om korrupsjonens natur, virkemåter og konsekvenser, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeide med Transparency International s internasjonale sekretariat og andre nasjonale avdelinger. For ytterligere informasjon om Transparency International, se Kravet om åpenhet og gjennomsiktighet Transparency International Norge mener at alle som berøres av et forvaltningsvedtak eller en forretningstransaksjon bør ha rett til å vite om hvilke fakta og tall som ligger til grunn for vedtaket, om saksgangen og om prosessen bak beslutningen. Dette er hva prinsippet om "åpenhet" eller "offentlighet" (engelsk: transparency) dreier seg om. I Norge reguleres dette av en offentlighetslov som gir rett til innsyn i de beslutningene som forvaltningen fatter, og av en forvaltningslov som gir rammer for selve saksbehandlingen. Offentlige tjenestemenn, ledere og personer i tillitsverv må handle uvilkårlig, forutsigbart og saklig (upersonlig), slik at det er forståelig og tillitvekkende for den det gjelder. Kort sagt må vedkommende handle i tråd med grunnleggende etiske normer. Normativ etikk formulerer moralske prinsipper, og legger generelt føringer for hva som oppfattes som rett og galt. Korrupsjon Korrupsjon defineres som å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene. Korrupsjon kan også bli beskrevet som «tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen». En korrupt person er en person som mangler integritet, og som driver med uetisk oppførsel. Europarådets konvensjon mot korrupsjon av 1998 uttales det i forordet at «korrupsjon truer rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, undergraver godt styresett, billighet og sosial rettferdighet, vrir konkurransen, hindrer økonomisk utvikling og utgjør en fare for stabiliteten i demokratiske institusjoner og samfunnets moralske grunnlag». Transparency International (TI) definerer korrupsjon som «misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst". TI skiller mellom korrupsjon "ifølge regelen" og korrupsjon "på tross av regelen". Det første omfatter bestikkelser for å oppnå en fordelaktig behandling som mottakeren er forpliktet av loven til å utføre. Det siste omfatter derimot bestikkelser for å oppnå en behandling som mottakeren ikke har lov til å utføre.

13 4 I følge Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) eksisterer korrupsjon i mange former: Bestikkelser innebærer et direkte eller indirekte tilbud om eller ytelse av en ureglementert og ulovlig betaling til en offentlig tjenestemann eller politiker. Dette gjøres for å oppnå en eller annen fordel. Eksempler på dette kan være en statlig kontrakt, garanti, lån, leveringsordre eller tjeneste. I verste fall kan det dreie seg om en ren monopolsituasjon, beskyttet av politiske vedtak og statlige regler. Bestikkelsen, ytelsen, kan være i form av penger (under bordet) eller andre fordeler. Bestikkelser innebærer alltid en relasjon mellom minst to parter. Underslag er tyveri av offentlige ressurser, foretatt av de som er satt til å forvalte disse offentlige ressursene på vegne av fellesskapet. Det er en form for misbruk av offentlig makt for å skaffe seg private fordeler. Slik sett faller dette inn under de fleste definisjoner av korrupsjon, selv om det bare er én part involvert. Økonomisk kriminalitet innebærer et element av svindel. Når statlige tjenestemenn og/eller politikere misbruker sin autoritet for å skaffe seg fordeler gjennom økonomisk kriminalitet, faller dette også innunder definisjonen av korrupsjon. Utpressing er en form for korrupsjon der den ene parten er langt sterkere enn den andre, og den ene parten også får store fordeler og den andre lite igjen. Dette er mafiametoder, og innebærer trusler om bruk av vold og voldsbruk. Både den statlige og den private siden kan være mafiaen. Staten kan for eksempel presse folk til å betale urettmessig - som ved veisperringer og tvangsinnkreving av ikke-eksisterende skatter. Den private siden kan presse gjennom fordeler - som når importører truer tollere til å ta varer ulovlig inn i landet. Favorisering er en også form for ulovlig "privatisering" av statlige ressurser. Her fokuseres det på vennetjenester, fordeler for familie og ens egen region, religion, etniske gruppe eller politiske støttespillere står i fokus. Det er maktmisbruk i form av forfordeling og favorisering, som fremskaffer politiske fordeler for noen og ulemper for andre. Nepotisme er en form for favorisering, der makthavere utnytter sin autoritet til å skaffe nærmeste familie fordeler. Eksempler på dette kan være; politiske posisjoner, jobber i statsapparatet og forretningsfordeler. Verdier, holdninger og kultur Ski kommunes vedtatte verdier, åpenhet og respekt, uttrykker hva som skal kjennetegne kommunens virksomhet innenfor alle dens roller og funksjoner. Verdiene er rettesnoren for alle ansatte og folkevalgte, og bør gjenspeiles i de handlinger som kommunens representanter foretar seg, som ledere, ansatte eller folkevalgte. Ved å ha et aktivt og bevisst forhold til verdiene, vil de som opptrer på vegne av kommunen, stå bedre rustet til å møte uetisk atferd og korrupsjon. For å gjøre verdiene levende og til noe som etterleves, må de tas opp og gjøres relevante i den praktiske hverdagen innenfor alle tjenester og kommunale arbeidssteder. På den måten skapes/endres holdninger, og det dannes en kultur for å omsette verdiene i praksis. Etiske retningslinjer Ski kommune har siden 2006 hatt etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Retningslinjene bygger på kommunens verdier, åpenhet og respekt, og legger føringer for hvordan ansatte og folkevalgte skal opptre på en etisk forsvarlig måte, slik at kommunens omdømme ikke svekkes.

14 5 Alle ansatte og folkevalgte har et ansvar for å ta avstand fra enhver uetisk forvaltningspraksis, og sørge for at det er etisk kvalitet i kommunens tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Bevisste etiske valg danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Som forvaltere av kommunens fellesmidler, stilles det høye krav til den enkelte ansattes/folkevalgtes etiske holdninger. Medlemskap i Transparency International Norge I henhold til medlemskriteriene, kan enhver person, organisasjon eller institusjon som slutter seg til foreningens formål, opptas som medlem. Medlemskap baseres på gjensidig tillit mellom TI- Norge og medlemmene. TI-Norge uttaler at de ikke har ressurser til å foreta undersøkelser av etisk standard og praksis hos nåværende eller potensielle medlemmer, og at de derfor ikke kan garantere for medlemmenes etiske regelverk eller praksis i forhold til korrupsjon. Medlemskap i TI forutsetter imidlertid en åpen kommunikasjon mellom TI-Norge og medlemmene om hva som er etisk forsvarlig praksis og effektiv korrupsjonsbekjempelse. Medlemmene forplikter seg til å praktisere nulltoleranse for alle former for korrupsjon i all sin virksomhet og å få på plass egnede tiltak mot korrupsjon. Et medlem som opptrer på en måte som er i strid med foreningens formål, kan ved vedtak av styret ekskluderes av foreningen. Vedtaket kan ankes til årsmøtet. Medlemskontingenten for kommuner er delt opp i 3 satser ut fra antall innbyggere i kommunen: Over innbyggere: Mellom og innbyggere: Under innbyggere: Kr pr år Kr pr år. Kr pr år. For Ski kommune, med et innbyggertall på , vil kontingenten for 2014 utgjøre kr Som medlem i Transparency International Norge bidrar kommunen til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet, for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt. Medlemsfordeler: TI-Norge tilbyr opplæring, dilemmatrening og innspill til kommunen. TI-Norge kan bistå med rådgivning ved utvikling og forbedring av kommunens antikorrupsjonsprogram. Medlemmer får invitasjoner til TI-Norges egne arrangementer. Deltagelse i utvikling av antikorrupsjonsnettverk. Tilgang til relevant informasjon og verktøy for å bekjempe korrupsjon. Tilgang til internasjonal ekspertise gjennom TI-Norges sekretariat. I følge oversikten på TI-Norges nettsider er 36 norske kommuner og 4 fylkeskommuner medlemmer, i tillegg til flere andre børsnoterte, private og offentlige selskaper. Av Follokommunene er Oppegård, Frogn og Nesodden allerede medlemmer, (vedlegg 4). Vurdering: Transparency International Norge har som formål å motarbeide alle former for korrupsjon, og misbruk av stilling og posisjon, og å fremme åpenhet, ansvarlighet og integritet så vel i privat og offentlig sektor som i sivilsamfunnet. Foreningen har nulltoleranse for korrupsjon, og dette blir medlemmene også forpliktet til å praktisere. Ski kommunes verdier, åpenhet og respekt, bygger opp under TI-Norges ideologi, og vil ved et medlemskap i TI-Norge bli enda mer fremhevet i Ski kommunes organisasjon.

15 6 Et medlemskap vil forplikte kommunen til å praktisere nulltoleranse for korrupsjon, samt å innføre egnede tiltak mot korrupsjon. Dette vil bidra til å øke bevisstheten rundt etiske utfordringer og dilemmaer som både kommunens ansatte og folkevalgte møter i sin hverdag. Aspekter ved begrepet korrupsjon har vært behandlet i kommunen tidligere, gjennom behandlingen av etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Et medlemskap i Transparency International Norge vil sannsynligvis øke de ansatte og folkevalgtes kunnskap og bevissthet om korrupsjon, og motivere til å ta avstand fra uetisk praksis. Ski kommune er avhengig av tillit fra innbyggere og lokalt næringsliv ved forvaltning av felleskapets verdier. Tillit bygges gjennom god praksis. Ved å ha god kvalitet på tjenester, saksbehandling og myndighetsutøvelse kan kommunen bygge opp et godt omdømme som sikrer demokratiske grunnverdier. Tilliten til lokaldemokratiet og kommunen styrkes ytterligere når kommunen gjennom praksis viser at tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og politiske beslutningsprosesser er åpne, lovlige og etterprøvbare. I motsatt fall vil tilliten til lokaldemokratiet og kommunen svekkes hvis det avdekkes misligheter eller korrupsjon. Dette vil igjen føre til at kommunens omdømme blir skadelidende. Et medlemskap i TI-Norge vil kunne bidra til et økt fokus på viktigheten av å ha innbyggernes og næringslivets tillit, noe som igjen vil være positiv for kommunens omdømme. Et medlemskap i Transparency International Norge viser at Ski kommune støtter kampen mot korrupsjon. Medlemskapet med de forpliktelser det innebærer, vil kunne bidra positiv i kommunens antikorrupsjonsarbeid, som dreier seg om å forebygge at korrupsjon skjer, å øke muligheten til å avdekke eventuell korrupsjon og å øke beredskapen for å håndtere en eventuell korrupsjonssak. Ski kommune er en stor arbeidsgiver og skal sikre et godt arbeidsmiljø ved å ivareta helse, miljø og sikkerhet for sine ansatte. Korrupsjon eller mistanke om korrupsjon omfatter ikke bare dem som har medvirket, men vil også medføre en økt belastning for et helt arbeidsmiljø. Internt samarbeidsklima og kollegialitet vil bli satt på prøve, og de ansattes stolthet over egen arbeidsplass kan bli svekket. Kommunens omdømme som arbeidsgiver vil bli rammet, og det kan bli vanskelig å beholde og rekruttere viktig arbeidskraft. Som medlem i TI-Norge vil kommunen kunne få hjelp til å øke de ansattes kompetanse om korrupsjon og korrupsjonens konsekvenser, samt veiledning i hvordan evt. avdekke og håndtere uønskede hendelser. Økonomiske konsekvenser: Medlemskap for Ski kommune for 2014 vil koste kr Konklusjon: Det legges frem tilrådning om at Ski kommune søker om medlemskap i Transparency International Norge. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef

16 Vedlegg som følger saken: a) Vedtekter for Transparency International Norge b) Kriterier for medlemskap 7 Vedlegg som ligger i saksmappen: 1) Søknadsskjema om medlemskap, Transparency International Norge 2) Kontingentsatser 3) Medlemsoversikt Transparency International Norge 4) Etiske retningslinjer for ansatte Ski kommune, vedtatt , revidert ) Etiske retningslinjer for folkevalgte i Ski kommune, revidert ) Varsling av kritikkverdige forhold Adm. prosedyre, revidert Formannskapets behandling : Saken utsettes til november.

17 Saksbehandler: Nessim Ghouas Arkiv: 055 Arkivsaksnr.: 13/328-5 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 73/ Kommunestyret / REVIDERT KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Forslag til vedtak: 1. Evaluering av kommunikasjonsstrategien tas til orientering. 2. Revidert kommunikasjonsstrategi i Ski kommune tas til orientering. 3. Ny strategi evalueres og rapporteres til kommunestyret i forbindelse med rammesaken for budsjett og handlingsplan Ingress/hovedbudskap: Kommunikasjonsstrategi for Ski kommune ble for første gang vedtatt 27. februar 2013, av kommunestyret. Da ble det også vedtatt at erfaringer med kommunikasjonsstrategien skal evalueres og rapporteres til kommunestyret i forbindelse med rammesaken for budsjett og handlingsplan På bakgrunn av kommunens planlagte egenevaluering av kommunikasjonsstrategien og rapport fra Oslo Redaktørforening (OR) oktober 2014, fremlegges forslag til revidert kommunikasjonsstrategi. Forslaget bygger på erfaringer og evalueringer gjort med gjeldende strategi og råd i ORs rapport om hvordan kommunikasjonsdokumenter kan forbedres. Den reviderte kommunikasjonsstrategien konkretiserer ansvar og oppgaver tydeligere. Strategien handler også mer om interaksjon og om muligheter for publikum til selv å søke informasjon og delta i prosessene. Verdiene åpenhet og respekt gjenspeiles godt i den reviderte kommunikasjonsstrategien. Saksopplysninger: Oslo Redaktørforening (OR) har undersøkt kommunikasjonsreglementer, etikkregler og regler for innsyn i 22 kommuner i Akershus, Oslo kommune samt Akershus fylkeskommune. OR konkluderer blant annet med at Ski kommunes kommunikasjonsstrategi er «et skuffende dokument.». OR hevder også at dokumentet handler lite om interaksjon og muligheter for publikum til selv å søke informasjon og delta i prosessene, heller mer om å fremstille kommunen i et best mulig lys. Videre hevder OR at demokratiperspektivet er nærmest helt fraværende, med unntak av ett kulepunkt om publisering av postlister. Evaluering av kommunikasjonsstrategien Denne evalueringen behandler ikke strategien i detalj. Evalueringen forsøker å gå gjennom de viktigste elementene i strategien vurdert opp mot de erfaringene som er gjort i ettertid av vedtatte strategi. Vi skal legge forholdene til rette for å skape muligheter for positiv medie-/pressedekning. - Det er avholdt medietrening for øverste ledere på nivå 1 og 2 i administrasjonen. Side 8

18 9 Strategisk kommunikasjon står sentralt. Vi skal kommunisere med våre målgrupper som en integrert del av alle større prosjekter og tiltak Ski kommune gjennomfører. - I satsingen på byutvikling står kommunikasjon sentralt som virkemiddel. God internkommunikasjon er en forutsetning for god eksternkommunikasjon. - Vi har lagt til rette for en utbedret internkommunikasjon. Ny forside og nytt navn for intranettet («Ski-boksen») er på plass. Formålet med det nye navnet har vært å skille enklere mellom begrepene «intranett» og «internett». Navneendringen er også gjort for at ansatte skal oppleve et mer personlig forhold til interninformasjon og økt bevissthet om informasjonskanalen. Ski-boksen skal være et av de ansattes viktigste kilder for internkommunikasjon. Ytterligere forbedringer av Ski-boksen vil være å etablere egne målgrupper for virksomheter, avdelinger og enkeltansatte. Dette arbeidet er påbegynt. Vi skal videreutvikle kommunikasjon i takt med utvikling av ny teknologi og bruk av nye kanaler. - Ustrakt bruk av ipad-løsninger og mindre bruk av papirdokumentasjon, samt opprettelse og bruk av kommunens Facebook-side, er eksempler på videreutvikling. Kommunikasjonsstrategien gjenspeiler kommunens overordnede verdier om åpenhet og respekt. - Vedrørende håndtering av henvendelser, skriftlige henvendelser skal besvares skriftlig. Svartider på henvendelser skal være i tråd med gjeldende lovverk. Virksomhetslederne skal fokusere på svartid. Vi skal aktivt informere om vårt virke, og gjøre informasjon lett tilgjengelig. Vår kommunikasjon skal være brukervennlig, målrettet og relevant. Vår design og profil skal være helhetlig og profesjonell. Vår krisekommunikasjon skal være profesjonell, rask og samordnet. Kommunikasjon er i tillegg et lederansvar. - Vi har videreutviklet kommunens internettside til å bli mer tjenesterettet og derigjennom innbyggerorientert. Vi publiserer oftere og mer av nyheter og saker enn tidligere. Vi har også en egen designhåndbok for bruk av grafisk profil og kommunens visjon. Denne brukes systematisk i vår digital- og papirproduksjon. Krisekommunikasjonsplanen er nylig oppdatert. Planen er en tilknyttet en del av administrasjonens kvalitets- og internkontrollsystem («Kvalitetslosen»). At kommunikasjon er et lederansvar, gjenspeiles i inngåtte lederavtaler. Vi skal kommunisere aktivt og målrettet, ved å gjøre vår kommunikasjonsstrategi kjent blant ansatte. Kommunikasjonsferdigheter skal økes. Viktige beslutninger og tiltak skal gjøres kjente for målgrupper til rett tid og gjennom egnede kanaler. - Strategien er gjort kjent blant ansatte, gjennom ledere og på Ski-boksen. Dette bidrar til å øke kommunikasjonsferdighetene. Ferdighetene har administrasjonen også økt ved å gi medarbeidere fortløpende opplæring og bistand i hvordan bruke nettkanalene våre effektivt og på en god måte. Vi evner å gjøre viktige beslutninger og tiltak kjente både eksternt og internt. Dette gjøres ved at administrative og politiske saker først og fremst blir gjort kjente digitalt. Vi har potensial til å forbedre oss. Mange av Ski kommunes aktiviteter kan offentliggjøres bedre. Vi skal bygge et godt omdømme. Det innebærer å presentere tjenestene våre og kommunen på en sannferdig måte. - Administrasjonen har fokus på omdømmearbeid. Vi bygger omdømme og profilerer kommunen ved å omtale saker på kommunens internettside, Facebook og overfor pressen. Vi skal ha et kommunikasjonsklima internt preget av inkludering, respekt og åpenhet. Våre verdier, mål og strategier skal forankres i organisasjonen. Det skal også fokuseres på kommunikasjon i ledelses- og organisasjonsutvikling. - Administrasjonen har arbeidet systematisk med verdiene, mål og strategier over tid. Fokuset på kommunikasjon i ledelses- og organisasjonsutvikling arbeides det også systematisk med, blant annet gjennom innovasjonsprogrammet som lederne i kommunen deltar på.

19 10 Mediestrategien skal føre til at vi er åpne, aktive, enhetlige og profesjonelle i møter med mediene og pressen. Vi skal opptre profesjonelt og bidra til et positivt omdømme i befolkningen. - Erfaringen generelt er at kommunen er rask med å følge opp mediehenvendelser. Vi fokuserer samtidig på positivt opptreden overfor media. Vi initierer også saker til media/presse. Blant Follo-kommunene, synes Ski kommune å være oftest i regionavisen Østlandets blad. Det er et forbedringspotensial på å bruke våre egne kommunikasjonssider mer, som (internett), Facebook og Ski-boksen (intranett). Vi skal kommunisere forståelig, nøyaktig og åpent gjennom mediestrategien. På den måten skal målgruppene forstå vårt budskap. - Kommunen har fokus på klarspråk. I tillegg har medietreningen vært til god hjelp. Gjennom nettstrategien skal vi bruke ny teknologi og løsninger. Dette for å utvikle våre nettkanaler. - Oppgaveløsing knyttet til nett er endret gjennom tettere samarbeid og oppfølging mellom administrative ressurser. Det er gjort for å nå målene om å utvikle nettkanalene, særlig med tanke på innhold og kvalitet. Kvaliteten på nettsidene har også økt ved å redusere antallet sider fra over til om lag nå. Dette løftet gir nettsidene et tydeligere og mer enhetlig og profesjonelt preg. Sosiale medier skal fungere som retningslinjer for å bevisstgjøre våre virksomheter rundt bruken av mediet som informasjons-/kommunikasjonskanal. Sosiale medier skal brukes til å møte våre viktigste målgrupper på de arenaene de befinner seg på. Vi skal være tilgjengelige, og være en åpen og inkluderende kommune. - Kommunen sentralt og enkelte virksomheter har opprettet Facebook-sider. Administrasjonen har også planarbeid som ivaretar ansvars- og aktivitetsoppgaver. Vi er tilgjengelige for publikum på Facebook, der planarbeidet definerer responstid. Vurdering: Gjennomgang av gjeldende kommunikasjonsstrategi er gjort på bakgrunn av både kommunens planlagte egenevaluering og ORs aktualiserte rapport. Økonomiske konsekvenser: Ingen konsekvenser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen konsekvenser. Konklusjon: Rådmann legger fram en revidert kommunikasjonsstrategi og som evalueres på nytt i tilknytning til rullering av budsjett- og handlingsplan for Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Gjeldende kommunikasjonsstrategi b) Revidert kommunikasjonsstrategi

20 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 140 &10 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 74/ Kommunestyret / KOMMUNEREFORMEN - POLITISK ARBEIDSGRUPPE Forslag til vedtak: Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer og varemedlemmer til arbeidsgruppen: Høyre fast medlem: Høyre varamedlem: Arbeiderpartiet medlem: Arbeiderpartiet varamedlem: Fremskrittspartiet medlem: Fremskrittspartiet varamedlem: Venstre medlem: Venstre varamedlem: Sosialistisk venstreparti medlem: Sosialistisk venstreparti varamedlem: Senterpartiet medlem: Senterpartiet varamedlem: Pensjonistpartiet medlem: Pensjonistpartiet varamedlem: Kristelig folkeparti medlem: Kristelig folkeparti varamedlem: Arbeidsgruppen ledes av ordfører. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 91/14 å nedsette en politisk arbeidsgruppe i anledning det politiske arbeidet med kommunereformen. Arbeidsgruppen nedsettes som en ad hoc komité etter kommuneloven 10,5.ledd. Gruppen skal bestå av en kommunestyrerepresentant fra hvert parti i kommunestyret med personlig varamedlem. For partier med kun et medlem i kommunestyret, velges vararepresentant blant partiets hovedutvalgsmedlemmer. Rådmannen stiller med nødvendige ressurser til sekretær- og utredningsarbeid. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Side 11

21 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: V60 &13 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 75/ Kommunestyret / OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN - HØRING Forslag til vedtak: Ski kommune tar ikke stilling til selve lovforslaget, men oppfordrer til at konsekvensene ved å oppheve konsesjonsloven og enkelte bestemmelser i odelsloven utredes grundig før lovforslaget behandles i Stortinget, og at et alternativ med eventuelle endringer i nåværende konsesjonslov vurderes. Ingress/hovedbudskap: Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom samt å oppheve enkelte bestemmelser i odelsloven som omhandler boplikt. Forslaget er sendt på høring til en rekke høringsinstanser med høringsfrist 15. januar Rådmannen foreslår at Ski kommune ikke uttaler seg til selve innholdet i forslaget, men ber om at konsekvensene ved en fjerning/endring av lov utredes før saken legges fram for Stortinget, samt at alternativer vurderes. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken: Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt å oppheve enkelte bestemmelser om lov 28. juni 1974 nr 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandler boplikt. Høringsfristen er satt til 15. januar Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget innebærer videre at det ikke vil være boplikt ved erverv av landbrukseiendom, og at det heller ikke kan fastsettes forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (såkalt nullgrense) i kommunene. Den såkalte priskontrollen ved omsetning av landbrukseiendommer vil også falle bort. Departementet ønsker med dette å styrke den private eiendomsretten og gjøre det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Departementet mener at konsesjonslovens bestemmelser kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked. Reglene kan derfor være til hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Dette kan blant annet få som følge at rekrutteringen til næringen svekkes. Videre kan markedsbegrensninger gjøre det vanskelig for aktive næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord, noe som igjen på sikt kan svekke mulighetene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Gjeldende bestemmelser kan også dempe investeringslysten og dermed svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Side 12

22 13 Høringsnotatet (vedlegg) inneholder bred omtale av gjeldende rett, statistikk, begrunnelse for forslaget, spørsmål knyttet til ikrafttredelse, administrative og økonomiske konsekvenser. Stortinget har tidligere fått oversendt forslag om å oppheve konsesjonslovens 9, første ledd nr 1, angående den såkalte priskontrollen ved omsetning av landbrukseiendommer. Behandlingen av saken er utsatt i påvente av gjeldende sak. Gjeldende konsesjonslov har til formål «å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet» (konsesjonslovens 1). Formålsparagrafen nevner mange hensyn som skal ivaretas: hensyn til framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behov for utbyggingsgrunn, miljøet, allmenne naturverninteresser, friluftsinteresser, hensyn til bosetting. Konsesjonsloven er ingen spesifikk landbrukslov, men loven har størst betydning ved erverv av landbrukseiendom, og der kommunene har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Det siste angår ikke Ski kommune. Konsesjonsloven er begrunnet ut fra at enkelte erverv av eiendom kan være i strid med samfunnets behov for utnyttelse av eiendommen. Konsesjonsplikten innebærer at erverv av eiendom krever godkjenning fra konsesjonsmyndighetene. Kommunen avgjør saken i første instans. Søknad kan innvilges, avslås eller innvilges på slike vilkår som er påkrevd for å fremme lovens formål. Det er i gjeldende lovgivning mange unntak fra hovedregelen om at fast eiendom ikke kan erverves uten konsesjon., bl. annet på grunnlag av eiendommens karakter og på grunnlag av erververen stilling (først og fremst slektskap). De mange unntakene innebærer at konsesjonsplikten i all hovedsak gjelder overdragelse av landbrukseiendommer over en viss størrelse, overdragelse av fast eiendom der kommunen har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, samt enkelte overdragelser av ubebygde tomter eller arealer. Ved søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom er det 5 forhold det særlig skal legges vekt på: 1. om den avtalte prisen ivaretar hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål ivaretar hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en god driftsmessig løsning, 4. om erverver anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjonsloven har fra 1974 inneholdt regel om boplikt som betingelse for konsesjonsfrihet for nære slektninger og odelsberettigede. Dette gjelder fortsatt for eiendommer over 100 dekar med minst 20 dekar dyrka jord. Boplikt skal også vurderes som vilkår for konsesjon, og er et vanlig vilkår som blir stilt der det anses som nødvendig for bosetting eller for å sikre skjøtsel og drift av eiendommen. For nærmere informasjon om konsesjonsloven, bakgrunnen for forslaget om å oppheve loven, departementets begrunnelser og vurdering av konsekvenser vises det til høringsnotatet.

23 14 Dette er en sak av klar politisk karakter. I tillegg til høringsnotatet fra Landbruks- og matdepartementet har rådmannen valgt å referere noe av diskusjonen rundt lovforslaget og gjengi erfaringer fra forvaltning av loven de siste årene i Ski. Vurdering: Forvaltningen av konsesjonsloven i Ski i dag ivaretas av rådmannen og myndigheten til å fatte vedtak er delegert til landbrukssjefen i Follo via rådmannen i Ås. Rådmannens vurdering er gjort i samarbeid med landbukssjefen. Prinsipielle saker legges fram til politisk behandling. Det er få saker som blir behandlet etter konsesjonsloven hvert år i Ski. Follo landbrukskontor behandlet 2 konsesjonssaker fra Ski i 2013 og 2 hittil i I hele Follo var det 11 saker i 2013 og også 11 hittil i Behandlingen krever anslagsvis 0,5-2 dagsverk pr sak. Det er svært sjelden at det gis avslag på konsesjon. Dette har jo også sammenheng med at lov og regelverk er kjent for de som ønsker å kjøpe landbrukseiendom. Prisnivået på omsatte landbruks-eiendommer i Follo ligger gjerne litt i overkant av det som en verditakst etter prinsippene for landbrukseiendommer skulle tilsi, men likevel er det tydelig at markedet tilpasser seg reglene som gjelder. Kravene til kompetanse for å drive eiendommene er ikke strenge, men søker må redegjøre for sin kompetanse og hensikt med ervervet. Det er vanlig å stille vilkår om boplikt i 5 år ved konsesjon. Dette er et forslag til lovendring som vil styrke den private eiendomsretten ved at eieren av en landbrukseiendom etter dette vil kunne selge uten offentlig godkjenning av kjøper, pris, eller formål med ervervet. Om det vedtas vil det svekke kommunens myndighet til å regulere og sette vilkår ved erverv av eiendommer. Det vil etter alt å dømme medføre et stort innslag av en helt ny type eiere av landbrukseiendommer. Det kan bli vanskeligere å komme i posisjon til å få kjøpt landbrukseiendom og arealet med leiejord vil antakelig øke på grunn av eiere som vil oppfylle driveplikten ved bortleie. Departementet kan ha rett i at det antakelig vil komme flere landbrukseiendommer på markedet fordi det kan bli mer lønnsomt å selge eiendommen. Det må imidlertid hentes kapital utenfor landbruksnæringa for å kunne skaffe seg landbrukseiendom. Forslaget vil antakelig ha betydelige konsekvenser for eier- og brukerforholdene i landbruket. Det er etter det rådmannen kan se ikke foretatt større utredninger om konsekvensene av lovforslaget. Dette er en svakhet. Konsekvensene som nevnes i høringsnotatet bygger i stor grad på antakelser. Det synes fornuftig først å utrede konsekvensene av et så omfattende lovforslag og deretter ta stilling til om loven bør fjernes helt, eller om det vil være riktigere å foreslå oppdateringer og/eller endringer i loven. Rådmannen anbefaler etter dette at kommunen ikke tar stilling til selve lovendringene, men oppfordrer lovgiver til å vurdere konsekvensene av lovendringene grundigere før saken legges fram. Økonomiske konsekvenser: Mange av innvendingene mot lovforslaget omhandler at landbrukseiendommer vil kunne kjøpes av hvem som helst til en markedsstyrt pris. Det vanlige kravet ved konsesjon om personlig eierskap vil falle bort. Aksjeselskaper og andre selskaper, norske eller utenlandske, vil kunne kjøpe landbrukseiendommer og drive med de mulighetene det gir til økonomisk tilpasning. Det kan medføre at attraktive landbrukseiendommer kan bli kjøpt opp til andre formål enn landbruk, mens driveplikten kan oppfylles ved bortleie. Det kan

24 også tenkes at f.eks eiendomsselskaper kan finne det interessant å kjøpe opp landbrukseiendommer nær tettbygde områder i den hensikt å søke omdisponering til andre formål enn landbruk. 15 Prinsippet for prisfastsettelse av landbrukseiendom er i dag at prisen skal fastsettes ut fra hva aktiv drift av eiendommen kan forrente. Om prisvurdering oppheves vil det være et fritt eiendomsmarked som også vil bestemme prisen på landbrukseiendommer, uavhengig av hva som kan forrentes av landbruksdriften. Det er sannsynlig at prisnivået på landbrukseiendommer i befolkningstette områder, som her i Follo, vil øke. Dette kan gjøre det vanskeligere for yngre folk som ønsker å drive landbruk å skaffe seg landbrukseiendom. Fra landbrukshold er det hevdet at forslaget vil gjøre det enklere for de som vil ut av landbruksnæringa og vanskeligere for de som vil inn i næringa. Det er sannsynlig at attraktivt beliggende landbrukseiendommer vil bli svært interessante som feriesteder hvis konsesjonsloven og bestemmelsene om boplikt opphører. Når det gjelder rene skogeiendommer er reaksjonen fra skognæringen positiv til forslaget. Oppheving av konsesjonsloven vil gjøre det lettere å sikre større rasjonelle enheter i skogbruket. Mange små skogeiendommer som i dag anses som lite verdt å selge kan lettere komme på markedet uten konsesjonsbestemmelsene og priskontrollen. Miljømessige konsekvenser: Siden opphevelse av konsesjonsloven vil gi et helt fritt eiendomsmarked vil samfunnet (kommunen) miste muligheten til å regulere og kontrollere hvem som erverver alle typer eiendommer i kommunen. Mulighet for et avslag eller vilkår på grunn av konsekvenser av et erverv på miljø, bosetting, driftsmessig løsning for landbrukseiendommer, kompetansen for å drive eiendommen, hensyn til forvaltning av miljø, ressurser eller kulturlandskap, vil bortfalle. Dette vil kunne innebære uheldige konsekvenser for et område eller lokalsamfunn. Det presiseres imidlertid at driveplikten for landbrukseiendommer vil opprettholdes ved bestemmelser i jordloven selv om konsesjonsloven oppheves. Driveplikten trenger ikke være personlig, men kan oppfylles ved f.eks bortleie av jord. Konklusjon: Rådmannen ser at lovforslaget kan ha betydelige konsekvenser som kan tydeliggjøres og avklares ved en bred utredning av faglige instanser. Administrative konsekvenser/besparelser for Ski kommune ved endringen vil være små. Rådmannen foreslår at Ski kommune oppfordrer til at konsekvensene ved en fjerning av loven utredes grundig før lovforslaget behandles i Stortinget, og at et alternativ med endringer i nåværende konsesjonslov vurderes. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Landbruksdepartementet. Høringsskriv datert Kjell Sæther Kommunalsjef

25 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: F11 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 29/ Eldrerådet 27/ Utvalg for omsorg og helse 46/ Formannskapet 76/ Kommunestyret / KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD Forslag til vedtak: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene og utgiftene dekkes via omdisponering av midler etter avvikling av middagsutbringingen til hjemmeboende. 3. Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. Ingress/hovedbudskap: Rådet for likestilling av funksjonshemmede har i sak 35/13 bedt Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Saken ble fulgt opp i sak 15/14 i Rådet for likestilling av funksjonshemmede og sak 29/14 i Utvalg for omsorg og helse. Foreliggende sak legges frem med forslag om å etablere en kommunal transportordning for aktuelle arbeidstakere på Empo AS og for brukere av dagsenter og arbeids- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. Saksopplysninger: Enkelte arbeidstakere som er vurdert som kvalifisert til arbeid ved Empo AS, men som av fysiske eller psykiske årsaker ikke klarer å benytte offentlig kommunikasjon, må i følge Empo AS si fra seg arbeidsplassen. Ifølge Empo AS dreier det seg per i dag om 11 personer. Empo AS er et selvfinansierende kommunalt aksjeselskap. Selskapet har ikke midler til slik transport, og NAVs transportordning gjelder ikke for uføretrygdede. De fleste arbeidstakere ved Empo AS er uføretrygdede. Empo AS er et arbeidsmarkedstiltak som gir et arbeidstilbud til personer som har problemer med å få arbeid innenfor det ordinære arbeidsliv. Kommunen har en etablert transportordning som blant annet ivaretar persontransport til kommunens dagsenter. Per i dag er det 55 brukere som mottar denne transporttjenesten. Dersom det foreslåtte ressurssenteret for personer med demens opprettes på Solborg fra 2016, vil behovet for transport øke for denne målgruppen. Kommunen har også vært kontaktet med spørsmål om transport for funksjonshemmede som har fått tilbud om et dag- og aktivitetstilbud på Dagbo. Flere av disse er multifunksjonshemmede og pårørende har begrensede muligheter til å besørge eller finansiere transporten. Side 2

26 3 Siden alle brukerne i de omtalte målgruppene er uføretrygdede, finnes det ikke ordninger som dekker transportutgiftene deres. Noen få kan benytte offentlig transport, men da må denne være av en slik art at den ligger nær og har hyppige avganger. Kartlegginger som er gjort har avdekket at majoriteten av de aktuelle brukerne har behov for transportbistand av helsemessige årsaker og av hensyn til beliggenheten for deres bopel. Vurdering: Rådmannen anbefaler at kommunen finansierer transporten for de arbeidstakerne ved Empo AS og de brukerne av dagsenter/dagbo som av helsemessige grunner ikke kan benytte offentlig transport eller selv gå til arbeid/dagtilbud. Kommunen kan da enten velge å kjøpe tjenesten eller besørge transporten i egen regi. Basert på erfaringer fra skoleskyss vil taxi-transport for en rullestolbruker påløpe seg til ca per år dersom vedkommende skal ha tur-retur, arbeid-hjem 230 dager i året. Transporttjenesten i kommunen er en sjåfør/vaktmestertjeneste med til sammen 7 ansatte i 6,5 årsverk. 4 av de ansatte besørger transporten av dagsenterbrukere på morgen og ettermiddag, mens de øvrige på samme tidspunkter utfører vaktmesteroppdrag. Dersom tjenesten skal kunne ivareta flere kjøreoppdrag må noe kapasitet frigjøres og det må anskaffes en ekstra buss. 5 personer kan besørge kjøreoppdragene og vaktmesteroppdragene kan forskyves til senere på dagen. Det er i en annen sak foreslått at middagsleveringen til hjemmeboende avvikles. Dersom det gjøres kan den frigjorte kapasiteten omdisponeres til nye kjøreoppdrag. Økonomiske konsekvenser: Innkjøp av buss tilpasset rullestolbrukere er estimert til å koste 1 mill. kroner. Midlene foreslås tatt fra disposisjonsfond. Under forutsetning av at ordningen med middagslevering til hjemmeboende avvikles, kan sjåførressurser omdisponeres til persontransport for arbeidstakere på Empo AS og til transport for nye brukere på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. Det foreligger noe usikkerhet rundt den totale fremtidige kapasiteten og rådmannen vil komme tilbake med en ny vurdering i forbindelse med detaljplanleggingen av det foreslåtte ressurssenteret på Solborg. Dette vil bli vurdert under utarbeidelsen av neste års budsjettforslag for Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Å delta i arbeid og meningsfulle aktiviteter er viktig i et helsefremmende perspektiv. Konklusjon: Rådmannen foreslår at det etableres en kommunal transportordning for brukere som av helsemessige grunner har behov for spesialtransport til arbeid på Empo eller til dagplass i kommunal regi. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som ligger i saksmappen: a) Sak 31/15 fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede b) Sak 29/14 fra Utvalg for omsorg og helse Eli Thomassen kommunalsjef

27 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : 4 Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede registrerer med tilfredshet at det kommer en slik sak som tar inn over seg hele sakskomplekset, og støtter helhjertet forslag til vedtak.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede registrerer med tilfredshet at det kommer en slik sak som tar inn over seg hele sakskomplekset, og støtter helhjertet forslag til vedtak. Eldrerådets behandling : Eldrerådet fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Eldrerådet er positive til saken, og støtter rådmannens forslag om kommunal transportordning til arbeids- og dagtilbud.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Eldrerådet er positive til saken, og støtter rådmannens forslag om kommunal transportordning til arbeids- og dagtilbud. Utvalg for omsorg og helses behandling : Bård Hogstad (SV) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 2: «Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene. Utgiftene bakes inn i driftsbudsjettet som vedtas av kommunestyret i desember 2014.» Votering: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 tiltres enstemmig. 2. Hogstads forslag til nytt pkt. 2 ble satt opp mot forslag til vedtak pkt. 2 og Hogstads forslag tiltres enstemmig. 3. Forslag til vedtak pkt. 3 tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene. Utgiftene bakes inn i driftsbudsjettet som vedtas av kommunestyret i desember Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond.

28 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 31/ Eldrerådet 25/ Utvalg for omsorg og helse 47/ Formannskapet 77/ Kommunestyret / PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det er utarbeidet et dokument som beskriver status, kostnadsutvikling, utfordringer og forslag til fremtidige prioriteringer innen omsorgstjenestene i Ski kommune. Dokumentet representerer en utdyping av begrunnelser som er gitt i rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan , hvor det foreslås en mer moderat økning i antallet sykehjemsplasser parallelt med en styrkning av hjemmetjenester og dagsenter. Saken omhandler tjenestene sykehjem, hjemmetjenester, personlig assistanse og dagsenter. Saksopplysninger: Pleie- og omsorgstjenestene står foran store utfordringer i årene som kommer. Endringene i den demografiske utviklingen, med en stadig økende andel eldre, vil utløse behov for tjenester. Samtidig vil økningen i forekomsten av livsstilsykdommer, økte forventninger fra innbyggerne, og oppgaveoverføringer til kommunene føre til økninger i etterspørselen etter tjenester. Skal kommunene klare å møte disse behovene må ressursene brukes på en planmessig god måte. Kommunen skal både gi gode tjenester til de som er i behov av det, men samtidig forebygge eller utsette behov for mer omfattende tjenester. Kommunens økonomi og prioriteringer er avgjørende for hvordan fremtidige behov skal kunne forebygges. Ski kommune har over mange år hatt en stor satsning på utbygging av sykehjemsplasser. Rådmannen foreslår at dette arbeidet fortsetter, men at økningen i budsjettperioden modereres noe slik at midler kan omdisponeres til hjemmetjenester og dagsenter. I budsjettperioden vil også planlegging av nytt sykehjem bli gjennomført. Vurdering: De økonomiske rammene vil verken i kommende budsjettperiode eller i årene som følger øke i takt med økningen i behovene. Forebyggende innsats er dermed helt essensielt for at kommunen skal kunne ivareta sine forpliktelser i årene som kommer. Gjennom å moderere økningen i antallet sykehjemsplasser kan kommunen klare å øke kapasiteten på både hjemmetjenester og dagsenter til tross for den samlede budsjettreduksjonen. Tatt i betraktning at en stor andel eldre over 80 år ikke mottar tjenester, og at det allerede er mange under 80 år som mottar tjenester som følge av sitt hjelpebehov, er situasjonen sårbar hva gjelder mulige fremtidige behov. Oppgaveoverføring til kommunen, økt forekomst av livsstilsykdommer og demenslidelser, gjør også at behovet for forebyggende innsats er sentralt. Side 5

29 6 Rådmannens forslag omhandler en økning i antallet sykehjemplasser på 15 fra Inkludert i dette er etablering av 6 trygghetsplasser, etablering av sterkavdeling for personer med demens og avvikling av dobbeltrom. Dersom behovet for sykehjemplasser i perioden skulle øke slik at eneste løsning ville være å etablere flere plasser, så kan tryggehetsplassene omgjøres til ordinære plasser, dobbeltrom kan tas i bruk igjen og det kan kjøpes plasser utenfor kommunen. Ved å øke kapasiteten i hjemmetjenesten og dagsenter kan det jobbes målrettet med forebyggende arbeid og flere brukere kan få tilbud. Dette kan bidra til at behovet for sykehjemsplass forebygges eller utsettes. Økonomiske konsekvenser: Fremkommer i Budsjett og handlingsplan Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forebyggende innsats er sentral for å sikre en bærekraftig utvikling innen omsorgsområdet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prioriteringer innen omsorgstjenesten i Ski kommune i budsjettperioden Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Saken tas til orientering. Eldrerådets behandling : Kommunalsjef Eli Thomassen orienterte om planene innen omsorgstjenesten. Eldrerådet er positive til den dreiningen kommunen ønsker, med styrking av hjemmetjenesten, trygghetsplasser og økt satsing på dagsenter. Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Saken tas til orientering.

30 Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Saken tas til orientering. 7

31 Vedtekter for Transparency International Norge Vedtektene er vedtatt den 30. november 1999 og ble sist endret på årsmøtet den 14. mai Navn og organisasjon 1) Transparency International Norge er en ideell forening, registrert i Brønnøysundregisteret og med sekretariat i Oslo. Foreningen er en akkreditert nasjonal avdeling av Transparency International og skal følge de vedtekter, retningslinjer og strategier som til enhver tid gjelder for Transparency International. 2) Foreningen er en selveiende og frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld. 3) Foreningens høyeste myndighet er årsmøtet. 4) Styret velges av årsmøtet og leder Transparency International Norge. Styret er ansvarlig overfor årsmøtet. 5) Sekretariatet er underlagt styret og har ansvaret for den daglige driften av foreningen. Sekretariatet ledes av en generalsekretær. Generalsekretæren er ansvarlig overfor styret. Øvrig personale ansettes av og rapporterer til generalsekretæren. 6) Styret kan oppnevne egne utvalg for tidsbegrensede arbeids- eller utredningsoppgaver. Det kan også nedsette faste ekspertgrupper og råd til støtte for styrets arbeid. 2 Formål og virkemidler 1) Foreningen arbeider for de formål og etter de prinsipper som følger av Transparency Internationals Charter. 2) Foreningens formål er å motarbeide all former for korrupsjon, og misbruk av stilling og posisjon, og å fremme åpenhet, ansvarlighet og integritet så vel i privat og offentlig sektor som i sivilsamfunnet. 3) I Norge rettes oppmerksomheten særskilt mot mangelfull åpenhet og korrupsjon i næringsvirksomhet, kommunal og statlig forvaltning, og politikk. Internasjonalt settes søkelyset på utenlandske investeringer, bilateral og multilateral bistand, og internasjonal økonomisk politikk og handel. 4) Foreningens formål skal søkes nådd ved å: a) Virke for etablering av internasjonale standarder for nasjonal myndighetsutøvelse og internasjonale transaksjoner basert på åpenhet og ansvarlighet, og som sikrer høyest mulig integritet blant nasjonale og internasjonale aktører. b) Medvirke til at utvikling av institusjonelle ordninger, regelverk og holdninger som sikrer effektiv bekjempelse av korrupsjon. c) Samarbeide med myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner om felles aktiviteter til bekjempelse av korrupsjon.

32 d) Informere offentligheten om korrupsjonens natur, virkemåter og konsekvenser, nasjonalt og internasjonalt. e) Samarbeide med Transparency Internationals internasjonale sekretariat og andre nasjonale avdelinger. 3 Medlemskap 1) Enhver person, organisasjon eller institusjon som slutter seg til foreningens formål kan opptas som medlem. 2) Personlig eller institusjonelt medlemskap i foreningen er gyldig fra den dag kontingent er betalt. 3) Medlemskapet opphører ved død, eksklusjon, stryking fra medlemsliste eller utmeldelse fra foreningen. 4) Et medlem som opptrer på en måte som er i strid med foreningens formål, kan ved vedtak av styret ekskluderes av foreningen. Vedtaket kan ankes til årsmøtet. 4 Kontingent 1) Medlemmer er skal betale medlemskontingent innen 1. mars for gjeldende år. 2) Kontingent for det påfølgende år fastsettes av årsmøtet. 3) Medlemmer som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke stemmerett eller andre rettigheter og kan strykes som medlem i foreningen ved vedtak av styret. Strykes et medlem av denne grunn, kan vedkommende ikke tas opp igjen som medlem før skyldig kontingent er betalt. 5 Årsmøtet 1) Årsmøtet avholdes hvert år før 30. juni. Det innkalles av styret med minst en måneds varsel direkte til medlemmene. Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være sendt til styret senest to uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste må være tilgjengelig for medlemmene minst én uke før årsmøtet. 2) Årsmøtet kan ikke behandle forslag som ikke er oppført på sakslisten med mindre ¾ av de fremmøtte gir sitt samtykke i forbindelse med vedtak om godkjenning av saksliste ved møtets begynnelse. 3) Alle foreningens medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksført når lovlig innkalling er foretatt 6 Årsmøtets oppgaver På årsmøtet skal følgende saker behandles: 1. Konstituering 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Valg av ordstyrer, referent og protokollunderskriver 4. Behandling av årsrapport 5. Godkjenning av årsregnskap

33 6. Fastsetting av kontingent 7. Orientering om styrets arbeidsprogram for kommende periode 8. Behandling av innkomne forslag, herunder vedtektsendringer 9. Endelige vedtak om eksklusjon av medlemmer, jfr. 3, nr Valg av: a) leder b) styremedlemmer c) revisor d) valgkomité bestående av leder og to medlemmer, hvorav ingen sitter i styret. Styreleder og generalsekretær deltar i valgkomiteens møter som observatører, med talerett, men uten stemmerett. 7 Vedtak på årsmøtet 1) Ingen har mer enn én stemme. Stemmegivning kan ikke skje ved fullmakt. Representanter for institusjonelle medlemmer må imidlertid ha fullmakt ved stemmegivning. Medlemmer som har lønnet arbeid i foreningen, har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. 2) Med mindre annet er bestemt i vedtektene, er et forslag vedtatt når det er har oppnådd mer enn halvdelen av de avgitte stemmene. Blanke stemmer anses som ikke avgitt. 3) Valg foregår skriftlig når det foreligger mer enn ett forslag. 4) Ved valg anses den eller de valgt som får flest stemmer. Årsmøtet kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt, treffes avgjørelsen ved loddtrekning. 8 Ekstraordinært årsmøte Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller når minst en fjerdedel av de stemmeberettigede medlemmene krever det. Det innkalles på samme måte som ordinært årsmøte, men med minst 14 dagers varsel. 9 Styret 1) Foreningen ledes av et styre på minst tre personlige medlemmer av Transparency International Norge. Styret er foreningens høyeste myndighet mellom årsmøtene. Det skal påse at foreningen blir drevet i samsvar med gjeldende vedtekter og årsmøtets vedtak. Styret beslutter i alle saker som ikke er tillagt årsmøtet. 2) Vervet som styremedlem er personlig, det kan ikke utøves på vegne av eller under instruksjon fra egen arbeidsgiver, eller organisasjon eller institusjon. 3) Styremedlem kan ikke inneha lønnet stilling eller verv i foreningen. Aktive politikere kan ikke sitte i styret. 4) Styret skal: a) Arbeide for å fremme foreningens formål, jfr. 2 b) Forberede og innkalle til årsmøtet c) Forvalte og føre kontroll med foreningens økonomi, samt utferdige årsmelding og årsregnskap d) Representere foreningen utad

34 5) Styret ansetter generalsekretær og utarbeider generalsekretærens stillingsinstruks. Generalsekretær fungerer som styresekretær. 6) Styret skal holde møte når lederen bestemmer det, eller når et flertall av styremedlemmene krever det. Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt. 7) Styremedlemmene velges for to år av gangen. Dersom et styremedlem trer ut i valgperioden, kan styret oppnevne en etterfølger som fungerer frem til neste årsmøte. Hvis styret blir på færre enn tre medlemmer, skal slik oppnevning alltid skje. 10 Vedtektsendring Forslag til endringer i disse vedtektene må være fremsatt senest ved innkalling til ordinært årsmøte. Vedtektsendring krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Vedtektsendring trer i kraft umiddelbart hvis ikke noe annet er fastsatt i endringsvedtaket. 11 Oppløsning 1) Forslag om oppløsning av Transparency International Norge må fremsettes senest ved innkalling til ordinært årsmøte. Slikt vedtak krever 4/5 flertall. 2) Foreningens netto formue etter oppløsning tilfaller Transparency International ved det internasjonale sekretariat.

35 MEDLEMSKAP I TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE Fra vedtektene para. 3: 1. Enhver person, organisasjon, eller institusjon som slutter seg til foreningens formål kan opptas som medlem. 2. Personlig eller institusjonelt medlemskap i foreningen er gyldig fra den dag kontingent er betalt. 3. Medlemskapet opphører ved død, eksklusjon, stryking fra medlemsliste eller utmeldelse fra foreningen. 4. Et medlem som opptrer på en måte som er i strid med foreningens formål, kan ved vedtak av styret ekskluderes av foreningen. Vedtaket kan ankes til årsmøtet. Forståelse og praktisering av vedtektenes bestemmelser om kriterier for medlemskap (vedtatt av styret 25. november 2010) 1. TI-Norge gir gjennom vedtektene en vid adgang til medlemskap. Medlemskap er i utgangspunktet åpent for alle som slutter seg til foreningens formål. Unntak er gjort for: Personer, organisasjoner eller institusjoner som er under tiltale eller etterforskning, eller som nylig er dømt eller har vedtatt forelegg for korrupsjon eller andre straffbare forhold knyttet til korrupsjon. 2. Medlemskap innvilges etter søknad som vurderes av styret. 3. Medlemskap baseres på gjensidig tillit mellom TI-Norge og medlemmene. TI-Norge har ikke ressurser til å foreta undersøkelser av etisk standard og praksis hos nåværende eller potensielle medlemmer, og kan dermed ikke garantere for medlemmenes etiske regelverk eller praksis i forhold til korrupsjon. Medlemskap i TI forutsetter imidlertid en åpen kommunikasjon mellom TI-Norge og medlemmene om hva som er etisk forsvarlig praksis og effektiv korrupsjonsbekjempelse. 4. Medlemmene forplikter seg til å praktisere nulltoleranse for alle former for korrupsjon i all sin virksomhet og å få på plass egnede tiltak mot korrupsjon. 5. Samarbeidet mellom TI-Norge og medlemmene må ikke påvirke TI-Norges uavhengighet. 6. Styret kan beslutte å ekskludere eller suspendere medlemmer som opptrer på en måte som er i strid med foreningens formål. Slike tilfeller kan være: o o o At et medlem klart bryter med TIs kjerneverdier: åpenhet, ansvarlighet, integritet, solidaritet, mot, rettferdighet og demokrati. At et medlem på annen måte bryter grunnleggende etiske prinsipper. At et medlem blir tiltalt eller etterforsket for korrupsjon eller andre kriminelle forhold.

36 o At et medlems forretningsforbindelser (morselskap, datterselskaper, nære forretningspartnere, agenter, leverandører, entreprenører eller kunder) opptrer i strid med foreningens formål, uten at medlemmet reagerer på dette på en egnet måte.

37 Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 1. Kommunikasjonsutfordringer Å bruke kommunikasjon strategisk, betyr i Ski kommune (SK) at vi tar hensyn til at beslutninger og handlinger skal kommuniseres i alle faglige, politiske, økonomiske og praktiske valg. Vi ønsker å legge forholdene til rette for at ansatte er bevisste på å skape muligheter for positiv medie- /pressedekking. Kommunen har en åpen og inkluderende kommunikasjonskultur. Dette betyr blant annet at det er aksept for «å gjøre feil», og at engasjement og initiativ ses på som positivt. Vår kommunikasjonsstrategi: Gir overordende føringer for hvordan vi skal utøve vår kommunikasjonsvirksomhet Kommunikasjon er ikke et mål i seg selv for kommunen, men et middel for å realisere våre målsettinger I vår kommunikasjonsstrategi, betegner «kommunikasjon» prosessen, og «informasjon» budskapet/produktet. Strategisk kommunikasjon innebærer at: kommunikasjon skal inngå som et virkemiddel i alle vesentlige beslutninger i kommunen kommunikasjon med våre målgrupper skal være en integrert del av alle større prosjekter og tiltak vi gjennomfører ansatte har et ansvar for å bidra til at kommunikasjonspolitikken vår blir fulgt Vi er hyppigere i medie- og pressebildet i dag enn tidligere. Tendensen er imidlertid at de fleste sakene er medie- og presseinitierte, og at vi i mindre grad evner å spille inn relevante saker. Vi vil derfor arbeide mer proaktivt og systematisk overfor medier og presse. Vi ønsker å fremstå som en organisasjon der kunnskap og kvalitet kjennetegner de tjenestene vi leverer. Det er av stor betydning at vi: evner å markere oss er tydelige oppfattes som konkurransedyktige overfor samarbeidspartnere For å styrke vårt omdømme som tjenesteleverandør, vil vi derfor i større grad enn tidligere prioritere målrettet og systematisk kommunikasjonsarbeid overfor samarbeidspartnerne og andre prioriterte målgrupper. God internkommunikasjon er en forutsetning for god eksternkommunikasjon. Skal vi være en tydelig og enhetlig kommune utad, må kommunikasjonsarbeidet internt styrkes. Det innebærer også å videreutvikle kommunikasjon i takt med utvikling av ny teknologi og bruk av nye kanaler, spesielt overfor våre innbyggere, samt at vi ivaretar universell utforming. 2. Våre verdier: Åpenhet og respekt Kommunikasjonsstrategien gjenspeiler kommunens overordnede verdier om åpenhet og respekt. Dette innebærer for eksempel at vi setter oss konkrete mål for når vi skal respondere på henvendelser og spørsmål fra prioriterte målgrupper. 3. Kommunikasjonsprinsipper Vi har følgende prinsipper for kommunikasjon, som ligger til grunn for vår kommunikasjonsvirksomhet: 1. Vi skal sørge for god dialog 2. Hver enkel ansatt er ansvarlig for å holde seg informert, og for å dele relevant informasjon med andre 3. Vi skal aktivt informere om vårt virke, og gjøre informasjon om arbeidet lett tilgjengelig 4. Vår kommunikasjon skal være brukervennlig, målrettet og relevant 5. Vår kommunikasjon skal være hurtig, korrekt, samordnet og åpen

38 6. Vår design og profil skal være helhetlig og profesjonell 7. Vår krisekommunikasjon skal være profesjonell, rask og samordnet 8. Kommunikasjon er et lederansvar 4. Forankring Kommunikasjonsstrategien er forankret i førende dokumenter på strategisk nivå eksternt og internt: SKs kommuneplan SKs budsjett og handlingsplan SKs økonomiplan SKs etiske retningslinjer SKs nettstrategi SKs medie- og pressestrategi SKs e-postregler Språket vårt i SK SKs designhåndbok SKs beredskapsplan og krisekommunikasjonsarbeid Statens kommunikasjonspolitikk Forvaltningsloven Offentleglova Arkivloven 5. Kommunikasjonsmål 5.1 Overordnet mål Ved aktiv bruk av kommunikasjon, skal ansatte bidra til å nå våre overordnede mål og strategier Hovedmål for kommunikasjonsarbeidet internt Bruk av kommunikasjon internt skal skape og styrke faglige og sosiale fellesskap på tvers av organisasjonsstrukturen, og bidra til at vi fremstår som enhetlige, tydelige og inkluderende både som organisasjon, arbeidsgiver og tjenesteleverandør Hovedmål for kommunikasjonsarbeidet eksternt Bruk av strategisk kommunikasjon eksternt skal bidra til å styrke vårt omdømme (jf. «4. Forankring»). Kommunens innbyggere danner grunnlaget for denne strategien, som viktigste målgruppe. 6. Delmål og strategier Delmål: Vi kommuniserer aktivt og målrettet Vi vil: gjøre vår kommunikasjonsstrategi kjent blant ansatte øke våre kommunikasjonsferdigheter ha et proaktivt forhold til prioriterte medier og presse, også i saker som kan være kritiske for oss øke forståelsen for god informasjonsflyt internt, både vertikalt og horisontalt gjøre viktige beslutninger og tiltak kjente for målgrupper til rett tid og gjennom egnede kanaler styrke kommunikasjonsarbeidet ved å utarbeide kommunikasjonsplaner for alle større prosjekter, tiltak og omstillingsprosesser videreutvikle våre internett- og intranettsider til de viktigste toveis kommunikasjonskanalene gjennomføre undersøkelser for å få økt kunnskap om hvordan kommunikasjonskanaler oppfattes og brukes Rådmann skal være orientert når en virksomhet ønsker å gjennomføre spørreundersøkelser. Delmål: Vi skal ha et godt omdømme på våre ansvarsområder Vi vil: prioritere kommunikasjonsarbeidet i videreutviklingen av de tjenestene som vi skal levere jobbe systematisk for å styrke vårt omdømme jobbe for en bevisstgjøring av hver enkel ansattes rolle og betydning for vårt omdømme

39 synliggjøre vårt arbeid og oppnådde resultater løpende gjennom riktige kanaler skape arenaer for dialog med- og innspill fra våre brukere og samarbeidspartnere markedsføre kommunen som en attraktiv arbeidsplass for potensielle arbeidstakere være etisk bevisste Delmål: Vi oppfattes som forutsigbare, samordnete, tydelige og åpne Vi vil: tilrettelegge for at prioriterte målgrupper har lett tilgang til relevant informasjon om vår virksomhet bruke vedtatt design og grafiske profil slik at vi fremstår som tydelige og enhetlige i all visuell kommunikasjon ha et effektivt kommunikasjonsapparat ved beredskap og kriser bruke postlistepublisering som et viktig virkemiddel for åpenhet og meroffentlighet Delmål: Vi skal ha et kommunikasjonsklima internt preget av inkludering, respekt og åpenhet Vi vil: forankre våre verdier, mål og strategier hos ansatte fokusere på kommunikasjon i ledelses- og organisasjonsutvikling tydeliggjøre ledernes ansvar for å legge til rette for en aktiv intern kommunikasjonsflyt i sine virksomheter og selv bidra til å skape en god kommunikasjonskultur styrke og etablere gode arenaer for meningsutveksling og dialog blant ansatte om saker som er strategisk viktige for oss 7. Målgrupper Målgrupper, er grupper som vi ønsker å prioritere i vår kommunikasjon, og som er sentrale for å nå våre mål. Viktigste målgrupper: Innbyggere og brukere Næringsdrivende Frivillige lag og foreninger Ansatte og tillitsvalgte Medier og presse, fortrinnsvis lokale Kommunens folkevalgte Arbeidssøkere Overkommunale myndigheter Relaterte fagmiljøer knyttet til kommunens virksomhet Det vil være situasjoner hvor en konkret målgruppe har sin prioritet ut fra gjeldende sak. 8. Kanaler Våre internett- og intranettsider er navet for ekstern- og internkommunikasjon i kommunen. I tillegg, vil en rekke andre kanaler bli benyttet i vår kommunikasjon. Valg av kanaler avhenger av målgruppe og budskap. Rådmann kan bistå i valg- og bruk av kanaler. 9. Krisekommunikasjon Beredskapsplanen er vår gjeldende kommunikasjonsplan når ledelsen har satt kriseledelse. 10. Ansvar Rådmann har ansvar for å implementere og evaluere kommunikasjonsstrategien. Evalueringen rapporteres til kommunestyret i forbindelse med rammesaken for budsjett og handlingsplan

40 Medie- og pressestrategi Vår medie- og pressestrategi er utformet på bakgrunn av vår kommunikasjonsstrategi. Medie- og pressestrategien skal støtte våre overordnede mål og strategier. Mediestrategien skal føre til at vi er åpne, aktive, enhetlige og profesjonelle i møter med mediene og pressen. Vi skal opptre profesjonelt og bidra til et positivt omdømme i befolkningen. 1. Medie- og presseutfordringer Vårt kommunikasjonsarbeid må få en klarere profil og vi bør bli mer synlige eksternt for å realisere vår kommunikasjonsstrategi. Dette oppnår vi blant annet ved høyere aktivitet overfor mediene og pressen. Vi skal i vårt medie- og pressearbeid konkret: våge å ha- og uttrykke meninger tilpasse budskap til hva vi ønsker å oppnå initiere medie- og pressesaker tale med én røst ikke bruke et tungt språk 2. Ønsket måloppnåelse Mediene og pressen er viktige kanaler for å nå våre målgrupper. Vi skal være målbevisste i valg av kanaler Mediene og pressen er premissleverandør for samfunnsdebatt og -utvikling. Vi skal derfor forholde oss aktivt til mediene og pressen, for å fylle vårt ansvar og vår rolle som engasjerte og tydelige pådrivere for kommunens og målgruppenes beste 2.1 Hovedmål Vi skal være proaktive i mediene i de sakene som direkte angår vårt virke. 2.2 Delmål Vi skal kommunisere forståelig, nøyaktig og åpent slik at målgruppene forstår vårt budskap Vi skal raskt komme med faglige uttalelser i saker som er interessante for mediene og/eller er omdømmebyggende Mediene og pressen skal ha oss som foretrukne eksperter på våre ansvarsområder På eget initiativ, skal vi hver uke gå ut med minimum én planlagt sak i mediene/pressen (for eksempel debattinnlegg, kronikk, nyhet) Vi skal mene og uttale oss slik at saker blir siterte 3. Vår relasjon til medier og presse samt omverden Vi skal være i forkant, og aktivt gå ut med saker Vi skal være bevisste hva vi ønsker å oppnå Vi skal være imøtekommende, tilgjengelige og åpne for mediene og pressen Journalister skal prioriteres høyt. Vi skal besvare henvendelser raskest mulig, herunder respektere journalistenes arbeidsform med korte tidsfrister Vi skal nettverksbygge med journalister, for lettere å kunne få vårt budskap ut Vi skreddersyr budskap til målgruppene vi ønsker å nå Ofte vinkler journalister kommunestoff mot allmennheten. Derfor skal vi vise engasjement, og uttrykke oss på en måte som er enkel å forstå Vi skal se saker ut fra mottakers ståsted. Når aktuelt, skal vi uttrykke empati med mottaker I alle sammenhenger, skal vi ta oss tid til koordinering og faglig kvalitetssikring 4. Kontakt med media og presse Saker av prinsipiell karakter og/eller som kan ventes å få stor medie-/presseomtale, meldes til rådmann så tidlig som mulig. 5. Ansvar Rådmann har ansvar for å implementere og evaluere medie- og pressestrategien.

41 Nettstrategi med sosiale medier Nettstrategi Vår nettstrategi er utformet på bakgrunn av kommunens kommunikasjonsstrategi. Vår internettside, er kommunens digitale hovedside for nettkommunikasjon. Hovedregelen er at vi ikke oppretter særegne domenenavn for virksomhet/tjeneste/prosjekt. Våre nettkanaler skal være: brukervennlige kvalitetssikrede lett tilgjengelige oppdaterte relevante tilgjengelig for toveiskommunikasjon Vår informasjon på intranett skal formidle kompetanse og kunnskap til ansatte. Vår informasjon på internett skal formidle nyttig og relevant informasjon til våre eksterne målgrupper. Strategien forutsetter tilstrekkelig ressursbruk, herunder kompetanseheving, og budsjett til drift, infrastruktur og utvikling. 1. Kommunikasjonsutfordringer og -mål Det stilles stadig sterkere krav fra for eksempel innbyggere, men også fra statlig hold om at kommune- Norge må bli bedre til å kommunisere digitalt. Dette innebærer blant annet at vi: bruker ny teknologi og løsninger utvikler våre nettkanaler forbedrer vår innholdsproduksjon innehar nødvendig kompetanse og ressurser har tydelig og god organisering av oppgaver knyttet til nett, og tilbyr mulighet for toveiskommunikasjon Vi skal ha aktiv og åpen dialog med målgruppene og kommunisere på deres premisser. Dette vil føre til at vi kommuniserer bedre og mer effektivt, og bidra til å styrke vårt omdømme. 2. Prioriterte målgrupper Innbyggere og brukere Næringsdrivende Frivillige lag og foreninger Ansatte og tillitsvalgte Medier og presse, fortrinnsvis lokale Kommunens folkevalgte Arbeidssøkere Overkommunale myndigheter Relaterte fagmiljøer knyttet til kommunens virksomhet 3. Ansvar Rådmann har ansvar for å implementere og evaluere nettstrategien.

42 Sosiale medier Dette må forstås som retningslinjer, ment å bevisstgjøre våre virksomheter rundt bruken av sosiale medier, som informasjons-/kommunikasjonskanal. Sosiale medier skal brukes til å møte våre viktigste målgrupper på arenaene som de befinner seg på. Være tilgjengelige, og vise at vi er en åpen og inkluderende kommune. Vår internettside, er kommunens digitale hovedside for nettkommunikasjon. Sosiale medier må kun sees på som supplerende informasjons-/kommunikasjonskanaler. Hovedregelen er at virksomheten/tjenesten/prosjektet kan opprette og bruke egne kanaler for sosiale medier, etter godkjenning fra rådmann. 1. Sosiale medier, som informasjons-/kommunikasjonskanal Det er viktig at virksomheten/tjenesten/prosjektet nøye vurderer følgende punkter: Formål Budskap Målgruppe Medvirkning og dialog Responstid Informasjonssikkerhet og personvern Forvaltning, herunder forskrifter og regler Krise 2. Føringer for sosiale medier SKs nettstrategi Om aktiv bruk av sosiale medier, se operativ plan 3. Ansvar Rådmann har ansvar for å implementere og evaluere retningslinjene for bruk av sosiale medier.

43 Ski kommunes kommunikasjonsstrategi Innledning 1.1 Verdier og visjon Kommunikasjonsstrategien gjenspeiler våre overordnede verdier om åpenhet og respekt. Den gjenspeiler også vår visjon «På sporet til fremtiden». Visjonen refererer blant annet til våre muligheter om utfordringer og ambisjoner i å utvikle kommunen som tjenesteyter. Strategien bygger også på vårt overordnete planarbeid. Vi skal kommunisere aktivt og helhetlig. Kommunikasjon er ett virkemiddel for oss til å nå våre mål og samtidig løse våre oppgaver på en effektiv og god måte. 1.2 Etterrettelighet, tilgjengelighet og dialog Det er både viktig og nødvendig for oss å arbeide etter meroffentlighetsprinsippet, være tilgjengelige for publikum, og ivareta ytringsfriheten godt. Viktige lovverk i denne sammenheng er blant annet Forvaltningsloven, Grunnlovens 100 om ytringsfrihet, Kommuneloven og Offentleglova. NOARK 5 fastsetter standarder for arkivering og kommunikasjonsflyt i offentlige virksomheter. Ut over lov, som følge av for eksempel ny teknologi og samfunnsutvikling, vil vi tilstrebe å imøtekomme eventuelle økte ønsker og forventninger fra publikum i tråd med det arbeidet vi nedlegger for åpenhet og dialog. 1.3 Organisasjonskommunikasjon Våre ledere er ansvarlige for å kommunisere godt og relevant gjennom de plattformene vi har, både internt og eksternt. Å være bevisst på god kommunikasjon, skal gjennomsyre hele organisasjonen. Arbeidet med å kommunisere aktivt, skal gjenspeiles i våre virksomheters planer. Ansatte i Ski kommune er ansvarlige for å kommunisere faktiske forhold rundt egne ansvars- og fagområder. 1.4 Ytringsfrihet og samfunnsdeltakelse Å ytre seg fritt er en grunnleggende rettighet i Norge. Som samfunnsborgere, har ansatte både rett til å ytre seg fritt og anledning til å delta i samfunnsdebatten. Når en arbeidstaker deltar i samfunnsdebatten, er dette på egne vegne. Dette vil være klokt å tydeliggjøre i deltakelsen. Administrativ ledelse har rett til å beslutte hvilke ansatte som uttaler seg på vegne av kommunen. Ansatte som opptrer på kommunens vegne, skal følge våre relevante retningslinjer. 1.5 Varsling Å varsle, er å kunne kommunisere kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Lov regulerer arbeidstakers rett til å varsle. Ansatte oppfordres til å være bevisste rundt varsling, spesielt fordi disse bestemmelsene skal bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold. I noen tilfeller, plikter også arbeidstaker å melde fra. Mer om hvordan ansatte går frem for å varsle forsvarlig, finnes i vårt kvalitets- og internkontrollsystem («Kvalitetslosen»). 2. Målgrupper Ski kommune har flere målgrupper. De viktigste målgruppene er: Innbyggere og brukere Næringsdrivende Frivillige lag og foreninger Ansatte og tillitsvalgte Medier og presse Kommunens folkevalgte 1

44 3. Mål For å nå våre mål, skal vi sikre at målgruppene informeres både helhetlig og riktig: om muligheter, rettigheter og tjenester. Vi skal også kommunisere aktivt med målgruppene dialog og medvirkning. 4. Kanaler Vi vil tilstrebe å kommunisere så enkelt og forståelig som mulig med våre målgrupper. Hovedsakelig betyr dette at vi skal: Informere forståelig, riktig og tydelig gjennom klart språk. Være til stede og synlige på digitale og analoge arenaer. Fokusere på mottakerne. Tilbakemelde på innspill og kommentarer. Være tilgjengelige for brukere. Praktisere åpenhet på innsyn i dokumenter og informasjon. Tilgjengeliggjøre kommunens offentlige data på en forståelig måte. Aktivt bruke både vår grafiske design og visjon digitalt og i papirs form. 5. Strategiske veivalg 5.1. Vi skal aktivt og helhetlig kommunisere og veilede. Dette gjelder omkring våre tjenester til publikum, våre ordninger og vårt lokaldemokrati. Det skal være enkelt tilgjengelig, både det vi informerer om og til dem vi informerer. Videre skal vi: Videreutvikle vår internettside. Dette blant annet for å gjøre siden mer brukervennlig og tilgjengelig omkring vårt tjenestetilbud og det «politiske Ski». Tilrettelegge for å dele offentlige data fritt/åpent. Fortsette arbeidet med klarspråk, for å forbedre kommunikasjonen med publikum. Styrke publikumsservicen, fortrinnsvis ved hjelp av å yte tjenester digitalt. Utarbeide informasjons-/presentasjonsmateriell om oss, til nye innbyggere. 5.2 Vi skal tilrettelegge for å kommunisere deltakende med publikum. Vi skal invitere til å samarbeide aktivt og deltakende på nye arenaer, både internt og eksternt. Å kommunisere og samhandle økende med våre omgivelser, skal bidra til å fornye og effektivisere tjenestene våre og styrke lokaldemokratiet. Videre skal vi: Være til stede på de største sosiale plattformene. Videreutvikle våre brukerforumer, som møteplasser for gjensidig dialog med brukere. 6. Ansvar, fokus og oppfølging Internettsiden, : kommunikasjonssjef er overordnet ansvarlig, som ansvarlig redaktør. I tillegg har kommunens nettredaktør et ansvar. Nettsiden skal være kommunens mest prioriterte medium og førstevalg for eksternkommunikasjon. Kommunens Facebook-side: informasjon til denne siden deles hovedsakelig fra Gjennom denne kanalen kan vi kommunisere med publikum på en moderne og supplerende måte til Siden driftes og utvikles av nettredaktør til daglig. Siden er hovedsakelig aktiv i vår ordinære åpningstid. Virksomhetslederne er ansvarlige for å informere relevant til både publikum og brukere av våre kommunale tjenester. Virksomhetslederne er også ansvarlige for å bruke til å distribuere nyheter fra eget fagområde. Dette løses ved å bruke egne virksomhetspublisister, og ellers i tett kontakt med nettredaktør og/eller ansvarlig redaktør. 2

45 er hovedsakelig oppbygd med tjenesterettet innhold. Nettsiden vektlegger emneord og tjenestebeskrivelser, som definerer hvilke tjenester som ytes. I tillegg har vi samlesider og vi presenterer kommunens virksomheter. Virksomhetslederne er ansvarlige for å holde sine områder faglig oppdaterte. Vi praktiserer åpenhet, og publiserer offentlig postjournal og dokumenter ukentlig på Innsyn i saksbehandling legger til rette for å engasjere publikum i lokaldemokratiet. Dette gjør det dessuten mulig å kontrollere og påvirke kommunens virksomhet. Innsynsretten i våre dokumenter er forankret i Offentleglova. I så måte begrenses det hva vi kan publisere på For eksempel deles ikke saker på som kan inneholde personsensitive opplysninger. Slike saker unntas offentlighet. Ønskes innsyn, må dette begjæres til kommunen, fortrinnsvis gjennom «postmottak@ski.kommune.no». Vår arkivavdeling er ansvarlig for offentlig postjournal og dokumenter, samt å publisere disse. Vedrørende håndtering av henvendelser generelt, skal disse besvares. Skriftlige henvendelser besvares skriftlig. Svartider på henvendelser skal være i tråd med gjeldende lovverk, som et minimum. Virksomhetslederne fokuserer på svartid. Offentlige saksdokumenter, møteinnkallinger og protokoller fra møter i politiske utvalg, publiseres på Politisk sekretariat er ansvarlig for å gjøre dette. Intranettsiden, Ski-boksen, skal være det mest prioriterte medium og vårt førstevalg for internkommunikasjon. På denne siden deles informasjon blant ansatte. I tillegg til nyheter, inneholder Ski-boksen også tjenestesider, verktøy og områdeinformasjon for ansatte. «Kvalitetslosen» er ett viktig verktøy. Dette verktøyet informerer blant annet om prosedyrer for hvordan arbeidsoppgaver skal utføres og hvordan ansatte kan avviksmelde når prosedyrer brytes. E-post benyttes også i internkommunikasjon. Dette tilrettelegger for at ansatte i den interne kommunikasjonsflyten skal kunne kommunisere direkte med hverandre. Den enkelte ansatte må selv sørge for at det som internkommuniseres skriftlig/offisielt eventuelt også blir oppbevart forsvarlig i våre relevante fagsystem. Krisekommunikasjon utøves når administrativ ledelse har satt kriseledelse. Vår beredskapsplan inneholder også en plan for krisekommunikasjon. Etablerte og effektive kommunikasjonskanaler med publikum i siviltid vil også benyttes i krisetid. Eksempler på dette er spesielt og kommunens Facebook-side. For disse to kanalene har vi opprettet krisemodussider, de kan enkelt benyttes ved behov. 3

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78 Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/ Arknr.: 033 N12 Saksbehandler: Enid Ninni Øyjordet Christensen BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 35/ KOMMUNAL TRANSPORTORDNING FOR ANSATTE PÅ EMPO AS Forslag til vedtak: Rådet for likestilling av funksjonshemmede ber Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Ingress/hovedbudskap: Rådet for likestilling av funksjonshemmede ønsker at Ski kommune sørger for kommunal transport for ansatte i Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Saksopplysninger: Enkelte arbeidstakere som er vurdert kvalifisert til arbeid på Empo AS, men som av fysiske eller psykiske årsaker ikke klarer å benytte offentlig kommunikasjon, må si fra seg arbeidsplassen. Empo AS har ikke midler til slik transport, og NAVs transportordning gjelder ikke for uføretrygdede, dvs. mange av de ansatte på Empo AS. Vurdering: For å opprettholde tilbudet Empo AS gir, slik det er ment, må Ski kommune se på muligheten for kommunal transport. Økonomiske konsekvenser: Utredes av Ski kommune. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Utredes av Ski kommune. Konklusjon: Ski kommune skal se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Ski, Audun Fiskvik rådmann Enid Christensen sekretær

79 2 Vedlegg som følger saken: 1. Arbeids- og utdanningsreiser informasjon fra NAV Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede ber Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon.

80 Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/ Arknr.: 033 N12 Saksbehandler: Sidsel Rokke BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 15/ Utvalg for omsorg og helse 29/ ORIENTERING OM TRANSPORTORDNING EMPO Forslag til vedtak: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen bes utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Ingress/hovedbudskap: Enkelte arbeidstakere som er vurdert som kvalifisert til arbeid ved Empo AS, men som av fysiske eller psykiske årsaker ikke klarer å benytte offentlig kommunikasjon, må i følge Empo AS si fra seg arbeidsplassen. Rådet for likestilling av funksjonshemmede har bedt Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for arbeidstakere på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Saksopplysninger: På et styremøte i Empo AS i september 2013 tok daglig leder opp et tilbakevendende problem med transport av arbeidstakere til og fra arbeid. Empo AS er et selvfinansierende kommunalt aksjeselskap. Empo AS har ikke midler til slik transport, og NAVs transportordning gjelder ikke for uføretrygdede. De fleste arbeidstakere ved Empo AS er uføretrygdede. Empo AS er et arbeidsmarkedstiltak som gir et arbeidstilbud til personer som har problemer med å få arbeid innenfor det ordinære arbeidsliv. Siden ansvarsreformen har utviklingshemmede hele veien vært en viktig målgruppe i dette tiltaket, men også andre diagnosegrupper omfattes av denne ordningen. Slik er det også ved Empo AS. Rollen som arbeidstaker er en rolle som skaper forbindelse mellom andre viktige roller i voksenlivet. Til sammen er disse viktig for å gi mulighet til deltakelse og inkludering i lokalmiljøet og samfunnet. Utestengning fra deltakelse i slike roller fører til at arbeidstakere går fra å være borgere til å bli brukere, ikke omvendt slik de offentlige politiske føringene tilsier. I utgangspunktet vurderes arbeidstakernes selvstendighet som stor med bakgrunn i at de kvalifiserer til arbeid ved en VTA bedrift og fordi flere av disse arbeidstakerne i liten grad mottar kommunale tjenester. Likebehandling og integrering i samfunnet har vært viktige rettesnorer når kommunen tidligere ikke har gått inn for særordninger for disse arbeidstakerne. I forbindelse med at rådmannen nå ble bedt om å utrede behovet for kommunal transportordning, ble det avholdt et møte med daglig leder på Empo AS. Her fikk kommunen innblikk i arbeidstakernes ressurser og

81 utfordringer. En foreløpig vurdering tilsier at flere av arbeidstakerne har behov for særordninger nettopp for å sikre inkludering og likestilling i arbeidslivet. Behovene til arbeidstakerne tilsier at transportutfordringene og mulige løsninger må utredes nærmere. Rådmannen vil utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger. Det er behov for mer tid for å avklare ordningen, finansiering, om kommunen skal kjøpe eller drifte selv og om ordningen eventuelt kan integreres i kommunens transporttjenester. 2 Vurdering: Hvis arbeidstakere må si fra seg arbeidsplassen på Empo AS, bør kommunen skaffe et annet dagtilbud. Står disse brukerne uten dagtilbud, er det sannsynlig at det utløser behov for andre og mer ressurskrevende tjenester. Rådmannen forutsetter at VTA plass for overnevnte grupper er et godt tilbud, og god utnyttelse av alternativer til kommunal tjenesteproduksjon. Brukerne som får tjenester fra virksomhet Botjenester og Voksenopplæringen får fri transport med taxi fra og til jobb og eller skole. Dette tilfredsstiller ikke kravet til likebehandling av alle arbeidstakerne ved Empo AS. Utgangspunktet er at transport til og fra arbeid er et privat anliggende. Kommunen har ingen lovforpliktelse til å tilby transportordninger. De som ikke får transport gjennom kommunale ordninger nå, kan ha vel så store eller større behov for transportordning enn de som nå får denne tjenesten. Arbeidstakere ved Empo AS har ulike diagnoser og ressurser. Utfordringene noen av arbeidstakerne har i forhold til forflytning er: astma/ kols, syn/ hørsel, psykiske lidelser, utfordringer med balanse, redusert bevegelighet mv. Folkehelseperspektiv med daglig aktivitet ved å gå til og fra arbeid er også vurdert, men faller gjennom grunnet en helhetsvurdering av deres situasjon. Konsekvenser av og ikke etablere kommunal transportordning vil være at arbeidstakerne selv besørger transport. Det antas at noen ikke kan nyttiggjøre seg tilbudet og vil avslutte sitt arbeidsforhold. Dags dato har vi ikke alternative dagtilbud til disse brukerne i kommunen. Dette kan medføre at de vil stå uten dagtilbud. Det er derfor hensiktsmessig å utrede kommunal transportordning. Mulige løsninger: Arbeidslivet er en av de mest sentrale inngangsportene til fellesskap og deltagelse i samfunnet. Arbeidsplassen gir inntekter og er en arena for sosial deltagelse. Mange opplever også at arbeidsplassen gjennom meningsfylt aktivitet bidrar til økt livskvalitet. Å tilrettelegge for transportordning for de som ikke kan nyttiggjøre seg av offentlig transport vil bygge opp om viktige prinsipper om likeverd og likestilling. Rådmannen ser at det prinsipielt sett er behov for kommunal transportordning og ønsker å vurdere transporttiltakene samlet. Mulige løsninger og egenbetaling vil utredes nærmere. Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen

82 Konklusjon: Rådmannen ser at det kan være behov for en kommunal transportordning for arbeidstakere ved Empo AS. Rådmannen vil utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Brev fra Empo AS til rådet for likestilling av funksjonshemmede b) Sak 35/13 i rådet for likestilling av funksjonshemmede: Kommunal transportordning for ansatte på Empo AS. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen bes utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Utvalg for omsorg og helses behandling : Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen bes utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Utskrift sendt til: Sidsel Rokke

83 Prioriteringer innen omsorgstjenestene i Ski kommune i budsjettperioden

84 Innhold Innledning... 3 Dagens tjenestetilbud og kapasitet... 4 Sykehjem... 4 Hjemmetjeneste... 5 Personlig assistanse... 7 Dagsenter... 8 Kommunens prioriteringer i Kostnadsutviklingen fra Utfordringer og vurderinger Eldre over 80 år Yngre mottakere Ny brukergruppe Dobbeltrom Mennesker med demenslidelser Fremtidig prioritering og satsningsområder Sykehjemmenes rolle Hjemmetjenestens arbeid Ressurssenter for mennesker med demenslidelse Anbefaling

85 Innledning Pleie- og omsorgstjenestene står foran store utfordringer i årene som kommer. Endringene i den demografiske utviklingen, med en stadig økende andel eldre, vil utløse behov for tjenester. Samtidig vil økningen i forekomsten av livsstilsykdommer, økte forventninger fra innbyggerne, og oppgaveoverføringer til kommunene føre til økninger i etterspørselen etter tjenester. Skal kommunene klare å møte disse behovene må ressursene brukes på en planmessig god måte. Kommunen skal både gi gode tjenester til de som er i behov av det, men samtidig forebygge eller utsette behov for mer omfattende tjenester. Kommunens økonomi og prioriteringer er avgjørende for hvordan fremtidige behov skal kunne forebygges. Etterspørselen etter tjenester er store allerede i dag og det er derfor vanskelig å prioritere innsatsen til mer forebyggende arbeid. Skal det kunne gjennomføres må det foreligge en bred enighet om hvordan og på hva, det skal satses. Økonomi og tjenesteoppbygging er en side, men det må også mer innovasjon og endringsarbeid til for å møte de store utfordringene som kommer de nærmeste tiår. I Danmark snakker de gjerne om sitt «paradigmeskifte» hvor kommunenes rolle er endret fra hovedsakelig å være tjenesteyter til å bli tilrettelegger. Denne mer langsiktige satsningen er et tema som vil bli nærmere omtalt i en sak som senere skal fremlegges for politisk behandling. Ifølge Kostra-tall bruker Ski kommune relativt lite per innbygger til pleie- og omsorgsformål. I 2013 beløp dette seg til kroner per innbygger mens gjennomsnittet i Kostragruppe 13 som kommunen sammenlignes med, lå på kroner. Kostragruppe 13 omfatter alle kommuner med innbyggertall mellom og innbyggere. I motsetning til flere av disse kommunene har Ski kommune en relativt liten andel eldre. Siden omsorgstjenestene fortrinnsvis ytes til eldre innbyggere er det derfor naturlig at Ski kommune har en noe lavere utgift til pleie- og omsorgsformål per innbygger. Dette dokumentet omhandler kommende budsjettperiode, og gir en vurdering av utviklingen som har vært og som kommer, innenfor feltene sykehjem, hjemmetjeneste, personlig assistanse og dagsenter i Ski kommune. Disse tjenestene trekkes frem samtidig siden de gjensidig påvirker hverandre, da de i stor grad yter tjenester til de samme målgruppene. Tjenestene til mennesker med utviklingshemming, psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet er ikke tatt med her. Kråkstadtunet er heller ikke tatt med i det følgende. Innledningsvis følger en beskrivelse av dagens tjenestetilbud og kapasitet. Her utdypes hva som ytes innen de omtalte 4 tjenesteområdene, aldersinndelingen på mottakerne av tjenestene og til slutt litt om sammenligninger med andre kommuner. Videre omtales kostnadsutviklingen på disse 4 områdene siden år Dette viser hvordan kommunen har valgt å prioritere de ulike områdene. Deretter pekes det på utfordringene og til sist foreslås det hvordan prioriteringene bør være mellom de aktuelle tjenestene i kommende 4- årsperiode. Dokumentet representerer en utdyping av begrunnelser som er gitt i rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan , hvor det foreslås en mer moderat økning i antallet sykehjemsplasser parallelt med en styrkning av hjemmetjenester og dagsenter. 3

86 Dagens tjenestetilbud og kapasitet Tjenestene sykehjem og hjemmetjeneste er hjemlet i Helse- og omsorgstjenestelovens 3-2. Kommunen skal kunne tilby disse tjenestene og innbyggerne har en rett på nødvendig helsehjelp. Det er opp til kommunen å definere hva som i den enkelte sak vurderes å være nødvendig helsehjelp. I den forbindelse er det viktig at kommunen har et spekter av tjenester slik at tilbudet kan gis individuelt og med en riktig ressursinnsats. Brukermedvirkningen står sentralt men det er kommunen som til sist beslutter hvilket hjelpetilbud som skal gis, basert på blant annet brukers ønske, likebehandlingsprinsipp og faglige vurderinger. Brukerstyrt personlig assistanse er også hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven. Fra endres pasientrettighetsloven slik at brukere under 67 år gis en rett til å få brukerstyrt personlig assistanse som tilbud dersom de ønsker det og behovet vurderes å være til stede. Dette er den eneste av de omtalte tjenestene hvor det gis en særskilt rettighet. Tjenesten dagsenter er ikke en lovpålagt tjeneste. Imidlertid gir staten sterke føringer på at kommunene bør satse på denne tjenesten. Det gis styrkningsmidler til etablering og drift av dagaktivitetstilbud for demente og fra Helsedirektoratet opplyses det at regjeringen vil lovfeste kommunens plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når ordningen er bygget videre ut. I det følgende beskrives i korte trekk dagens situasjon i de omtalte tjenestene, med utgangspunkt i deres innhold og kapasitet. Sykehjem Ski kommune har 3 sykehjem med en samlet kapasitet på 192 plasser inkl. dobbeltrom. I tillegg til egne plasser kjøper kommunen sykehjemsplasser utenfor kommunen. Når de nye plassene på Finstadtunet tas i bruk overflyttes beboere fra Solborg siden det skal foretas oppussinger av det gamle 56- bygget på Solborg. Etter overflyttingen er kapasiteten på sykehjemsplasser i 2014 som vist i tabellen under: 1.halvår halvår 2014 Solborg plasser frigjøres pga. ombygging. 1 plass frigjøres på Eikjoltunets sterkavdeling. Sykehjemmet har 5 dobbeltrom. LBS Ingen dobbeltrom. Finstadtunet Kjøp plass avvikles. Antall plasser plasser tas ikke i bruk før i I første halvår var 4 dobbeltrom i bruk. Disse avvikles 2.halvår. 4

87 På grunn av den økonomiske situasjonen i 2014 har åpningen av de resterende 12 plassene på Finstadtunet blitt utsatt. Dette har medført at den samlede kapasiteten på plasser har vært det samme gjennom hele året. Sykehjemmene tilbyr kort- og langtidsplasser til personer med omfattende hjelpebehov. Ca. 80 % av de eldre i sykehjem har en demenslidelse. Korttidsplasser har som formål å bistå innbyggere for en kortere periode slik at deres funksjonsnivå kan bedres eller at omsorgspersoner kan få avlastning. Kommunen tilbyr rulleringsplasser hvor pasienter tilbys plass i faste intervaller, rehabiliteringsplasser for opptrening, mottaksplasser for pasienter som er utskrivningsklar fra sykehus, avlastningsplasser og ordinære korttidsplasser for pasienter som trenger tettere oppfølging, re-ernæring mv. Majoriteten av sykehjemsbeboerne er langtidspasienter som trenger et helse-, pleie- og omsorgstilbud samtidig som de skal ha et godt og trivelig hjem. Kommunens sykehjem har et bredt fokus på at pasienten skal ha en trygg og meningsfull tilværelse, så i tillegg til medisinskfaglig kompetanse og kapasitet, vektlegges det kulturelle og helsefremmende aspektet. Brukerundersøkelser gjennomført de senere år viser at beboerne trives i kommunens institusjoner og at kvaliteten vurderes som god. Diagrammet under viser antall beboere i kommunens sykehjem inndelt etter type plass og alder: Antallet korttidsplasser og aldersfordelingen på disse varierer mye. Pr var aldersfordelingen som vist i tabellen. Tilsynelatende benyttes korttidsplasser noe mer til gruppen under 80 år. Når det gjelder langtidsplasser er 126 beboere over 80 år, og 47 av disse er over 90 år. Langtidsopphold Korttidsopphold 5 beboere på langtidsplass er under 67 år. Hjemmetjeneste Hjemmetjenesten yter hjemmesykepleie og praktisk bistand til innbyggerne i deres hjem. Det gjøres vedtak om tjenestene etter Helse og omsorgstjenesteloven, og virksomheten har ansvar for å gi brukerne nødvendig og faglig forsvarlig hjelp til enhver tid. Vel 550 innbyggere mottar helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet. Over halvparten av brukerne er over 80 år og av disse er stadig flere over 90 år. Det er også en vekst i antall yngre brukere. 5

88 En stor andel, 445, mottar hjemmesykepleie, og 64 % av disse har hjelp daglig. Rundt halvparten av de som har hjemmesykepleie, har også hjelp på kveld og helg. Hjemmesykepleie er en tjeneste som ytes hele døgnet alle dager og behovet er økende. Hjemmesykepleien utfører rundt 570 besøk pr døgn. Diagrammet under viser antall besøk per døgn registrert i oktober måned i årene 2012, 2013 og 2014: Diagrammet viser at aktiviteten har økt mye gjennom disse årene. Det som ikke fremkommer, men som like fullt er en utfordring, er at dess større behov den enkelte bruker har, jo lengre tid må også det enkelte besøk omfatte. 0 besøk pr døgn oktober -12 besøk pr døgn oktober -13 besøk pr døgn oktober -14 dag kveld natt Hjemmesykepleie innebærer å gi helsehjelp i hjemmet; for eksempel sårstell, hjelp med medisiner og ernæring, personlig hjelp eller lindrende behandling. Godt over halvparten av de som har hjemmesykepleie, har hjelp til å håndtere medisiner. Flere brukere enn tidligere har behov for omfattende og mer avansert hjelp hjemme. Noe av dette skyldes rask utskriving fra sykehus. Antall som utskrives med hjelp hjemme varierer i år fra 32 til 48 pr måned. Det er også en tendens at brukere med alvorlig sykdom og/ eller behov for lindrende behandling ønsker hjelp hjemme; deriblant hjemmesykepleie i samarbeid med palliativ team, fastlege, kreftkoordinator med mer. Ansatte i hjemmesykepleien har helsefaglig kompetanse og det legges vekt på kompetanse utvikling innen satsningsområder som demensomsorg og palliasjon. En fleksibel og effektiv tjeneste har vært i fokus i flere år. Antall brukere og type besøk er ikke konstant, men endres daglig og omfanget av endringene er større enn tidligere. Dette krever gode system for planlegging og koordinering av hjelpetilbudet; noe hjemmetjenesten til dels har utviklet. Nyere måling viser at bemanningstimene ikke strekker til i forhold til vedtakene som gjøres. Praktisk bistand omfatter i hovedsak rengjøring av bolig. Det er en liten økning i antall brukere som mottar denne tjenesten og de fleste får hjelp til renhold 3.hver uke. Av 297 brukere som har praktisk bistand er det 124 som bare har denne tjenesten. 6

89 Diagrammet under viser antall mottakere av hjemmetjenester inndelt etter alder: bare praktisk bistand bare hjemmesykepleie både hjemmesykpleie og praktisk bistand 320 av 569 mottakere av hjemmetjenester er over 80 år. Samtidig er nesten 100 mottakere under pensjonsalder, herav 5 barn. Personlig assistanse Tjenesten personlig assistanse er en annen type hjemmetjeneste beregnet for personer som trenger mer omfattende praktisk bistand. Det er blitt vanlig å skille på brukerstyrt personlig assistanse hvor brukeren selv administrerer vaktplaner og ellers opptrer som arbeidsleder, og personlig assistanse hvor kommunen ordner alt det administrative. Formålet med tjenesten er å tilrettelegge for at mennesker med funksjonshemming skal få den bistanden de trenger for å kunne mestre hverdagen og leve så normalt som mulig både på jobb og i fritiden. Antallet brukere har økt jevnt de senere årene og per i dag er det 26 innbyggere som mottar personlig assistanse. Diagrammet under viser aldersinndelingen og antallet brukere som har personlig assistanse: Diagrammet viser at ordningen fortrinnsvis benyttes til yngre mottakere. Bare 2 av 26 mottakere er over 67 år. 5 0 Personlig assistanse Tjenesten personlig assistanse er tatt med her for å vise at hjemmetjenesten gjennom årene har økt med denne parallelle tjenesten. 7

90 Dagsenter Dagsenter er en sosial møteplass og et forebyggende tiltak innen rehabilitering og habilitering. Tjenesten har fokus på hvordan fysiske, sosiale og kognitive evner kan opprettholdes og styrkes i hverdagen. Viktige deler av tilbudet er ernæring, måltider og fysisk aktivitet. Plassene er behovsprøvd og tildes av Bestillerkontoret. Dagsenter bidrar til forutsigbarhet, trygghet, variasjon i hverdagen, verdsatt sosiale roller og positiv selvfølelse. Dagsenter antas å utsette behovet for langtidsplass eller sykehusopphold i tillegg til at det avlaster de på rørende. Det antas at manglende dagplasser vil øke etterspørselen og presset på heldøgnstjenester. Ski kommune har til sammen 35 dagplasser hvorav 9 plasser er på ettermiddagstid og 17 plasser er tilrettelagt for personer med demens. De fleste har tilbud én til to dager i uken. Flere ønsker 3 eller flere dager. Dagsenter Kirkeveien 3 Her er 9 plasser daglig på formiddagen 5 dager i uka og 9 plasser på ettermiddag 4 dager i uka. Disse plassene benyttes av om lag 50 personer til enhver tid. Om lag 15 personer venter dags dato på dagtilbud. Målgruppen er eldre og yngre voksene. Gruppene settes sammen etter alder, funksjonsnivå og interesser. Dagsenter Langhus Dagsenteret har to grupper for personer med kognitiv svikt/demens. Gruppe 1 holder til i et stort aktivitetsrom ved siden av kafeteriaen. Gruppe 2 leier lokaler (stue og kjøkken) i første etasje ved omsorgsboligene. De som benytter dette dagsenteret må benytte toaletter som ligger ved kafeteriaen, ca. 50 meter unna. Disse plassene benyttes av om lag 50 personer til enhver tid. Om lag 15 personer venter dags dato på dagtilbud. Sammensetning av gruppa er viktig, interesser og spesielle behov blir tatt hensyn til. Det er utfordringer i dagens drift i forhold til yngre brukere med demens, de brukerne som har stor grad av demens og/eller behov for tett oppfølging og/eller skjerming. Det er dags dato 10 personer med alvorlig grad av demens som har behov for tett oppfølging. Diagrammet under viser antallet brukere av dagsenter inndelt etter alder: De aller fleste brukerne av dagplasser er eldre. Kun 6 brukere er under pensjonsalder. Av samtlige 93 brukere er til sammen 33 under 80 år. Funksjonsnivået til de som innvilges plass tilsier at disse også er mottakere av hjemmetjenester. 8