MARIENLYST STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Ticon Eiendom Rapporttype Støyutredning MARIENLYST STØYUTREDNING

2 2 (20) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Marienlyst støy Dokument nr.: c-rap-001 Filnavn: c-rap-002-marienlyst-støy Revisjon Dato Utarbeidet av Beate Myrstad Beate Myrstad Kontrollert av Lars B Hov Lars B Hov Godkjent av Beate Myrstad Beate Myrstad Beskrivelse Første utkast Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Første utkast Støyutredning Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 STØYUTREDNING 3 INNLEDNING 1. INNLEDNING DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV Behandling av utendørs støy ved Drammen Kommune BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata Jernbane Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere PLANLEGGING AV BEBYGGELSE RESULTATER AV BEREGNINGER Referansesituasjon meter høy skjerm Små bygg Ett større bygg To parallelle bygg Støysonekart og punktberegninger for alle alternativ Konklusjon OPPSUMMERING APPENDIKS A Miljø Støy en kort innføring Ramboll

4 4 (20) STØYUTREDNING FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 6 Figur 2 Avgrensing for område hvor det tillates avvik for grenseverdiene for gul sone for støy (T- 1442)... 8 Figur 3 Utdrag av Drammen kommuneplan med område hvor det tillates avvik for grenseverdiene for gul sone for støy (T-1442)... 9 Figur 4 Oversikt over området med tilhørende støykilder Figur 5 Støy fra jernbane (2006) av Miljøakustikk Figur 6 Bruke bygningen som skjerm til uteareal (hentet fra Byggforsk) Figur 7 Plassering av rom i forhold til støykilde (hentet fra Byggforsk) Figur 8 Støysonekart for meter Figur 9 Tverrsnitt over nåværende situasjon Figur 10 Skala for alle figurer i kapittel Figur 11 Tverrsnitt over alternativ Figur 12 Tverrsnitt over små bygg Figur 13 Tverrsnitt over et større bygg Figur 14 Tverrsnitt over to parallelle bygg Figur 15 Støysonekart for to parallelle bygg Figur 16 Støysonekart ved ulike tiltak med beregningshøyde 2 m TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 5 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 7 Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål... 7 Tabell 5 Lydklasser for sykehus, pleieinstitusjoner o.l Tabell 6 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax... 7 Tabell 7 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål... 8 Tabell 8 Lydklasser for sykehus, pleieinstitusjoner o.l Tabell 9 Lydklasser for kontorer... 8 Tabell 10 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget Tabell 11 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Tabell 12 Endring i lydnivå og opplevd effekt

5 STØYUTREDNING 5 1. INNLEDNING har for Ticon Eiendom sett på Marienlyst ved hensyn til utendørs støy ved planlegging og ombygginger av bebyggelse. Retningslinjer og behandling av utendørs støy i Drammen kommune er fått fra gjeldende reguleringsplaner. I revisjonen er det blitt sett på tverrsnitt over eiendommen med utfordringer og anbefalinger til videre planlegging av bebyggelse. 2. DEFINISJONER L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442:2012). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA-2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger i forhold til Ramboll

6 6 (20) STØYUTREDNING utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIFT ER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Støysone Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3-5 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder for ulike bygningstyper.

7 STØYUTREDNING 7 Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder L d eller L de, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Tabell 5 Lydklasser for sykehus, pleieinstitusjoner o.l. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone 5dB Støygrensene gjelder på uteplass og i tillegg utenfor vindu for boliger ved rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 6-9 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for forskjellige bygg. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,afmax (db) natt, kl Tabell 6 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Ramboll

8 8 (20) STØYUTREDNING L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 7 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder L p,aeq,t(db) 32 Tabell 8 Lydklasser for sykehus, pleieinstitusjoner o.l. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder L p,aeq,24h (db) 30 I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) natt, kl Tabell 9 Lydklasser for kontorer Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I kontorer fra utendørs lydkilder L p,aeq,t(db) Behandling av utendørs støy ved Drammen Kommune Figur 2 Avgrensing for område hvor det tillates avvik for grenseverdiene for gul sone for støy (T-1442) Drammen kommune arealdel ble vedtatt i bystyret og støysoneavgrensing vedtatt av Miljøverndepartementet Generelt for Drammen kommune er det T-1442 og kommuneplanens støysonekart for veitrafikk og jernbanestøy utarbeidet i henhold til T-1442 som skal legges til grunn ved planlegging og bygging av ny bebyggelse til støyfølsom bruk. I støysonekartets røde soner tillates ikke oppført ny bebyggelse til støyfølsom bruk. Utendørsarealer i rød og gul sone kan bare regnes med blant uteoppholdsarealer eller lekeareal

9 STØYUTREDNING 9 hvis støynivået i brukshøyde blir lavere enn grenseverdien for gul støysone, eventuelt gjennom tiltak. Det er i kommuneplanen et avgrenset område ved Drammen sentrum hvor det unntaksvis kan tillates begrensede avvik fra grenseverdiene for gul sone i T-1442:2012. På figur 2 og 3 kan man se det striplede området i reguleringsplanen. Dette er i følge reguleringsplanen et sentrumsområde eller ved kollektivknutepunkt, eller der hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging sier høy arealutnyttelse. Avvikene fra grenseverdiene kan først vurderes etter at det er forsøkt å finne utbyggingsløsninger uten avvik, men hvor slike løsninger, etter kommunenes skjønn, vil gi lite hensiktsmessige planløsninger og/eller uheldige estetiske virkninger. Følgende vilkår skal likevel være oppfylt: For hver bruksenhet skal minst 50% av uteoppholdsarealer som er påkrevd etter Drammens Kommunes bygningsvedtekter etter plan- og bygningslovens 69 ha lavere støynivå enn nedre grenseverdi for gul støysone. Herunder skal felles lekeplasser, og et privat uteoppholdsareal på minst 5 m 2 til hver bruksenhet ha lavere støynivå enn nedre grenseverdi for gul støysone Minst 50% av oppholdsrommene i hver bruksenhet, og alle soverom, skal ha lavere støynivå ved fasade enn nedre grenseverdier for gul støysone. Støyverdiene for øvrig påkrevd uteoppholdsarel og ved fasade for oppholdsrom skal ligge klart under nedre grenseverdier for rød støysone. Figur 3 Utdrag av Drammen kommuneplan med område hvor det tillates avvik for grenseverdiene for gul sone for støy (T-1442) Innenfor det blå avgrensede området (bykjernen av Drammen) ved figur 2 og 3 er det andre bestemmelser for støy som gjelder, fordi dette området har en egen kommunedelplan (vedtatt av Drammen bystyre ) Nye boliger skal ha minst en fasade som tilfredsstiller anbefalte støygrenser gitt i T-1442 punkt 3.1. Nye boliger inntil hovedgate, samlegate eller hovedspor for jernbanen skal ha minst en fasade vendt vekk fra denne støykilden. Soverom skal tilfredsstille anbefalte grenser i T-1442 punkt 3.1 for maksimalt støynivå i nattperioden. Grenser for innendørs støynivå jfr Norsk Standard NS8175, skal nås. Minst 50% av uteoppholdsarealet som kreves i.h.t. planbestemmelsenes punkt 3.3 skal tilfredsstille støygrenser i T-1442 punkt 3.1. På det øvrige uteoppholdsareal som kreves i medhold av planbestemmelsenes punkt 3.3, tillates inntil 5 db høyere støynivå. Alt lekeareal skal tilfredsstille grenseverdier for utendørs støy i T-1442 punkt 3.1. Ramboll

10 10 (20) STØYUTREDNING For nye boliger i senterområder skal det dokumenteres at det i stue og soverom kan oppnås tilfredsstillende nattestøynivå samtidig med drift av serveringssteder i området, inkludert diskoteker/dansesteder. Disse bestemmelsene om støy gjelder også for ny bebyggelse i områder som omfattes av tidligere vedtatte reguleringsplaner. Øvrige områder i Drammen Kommune er det T-1442:2012 som er gjeldende retningslinje. Denne informasjonen ble hentet av Drammens kommune nettside og bekreftet i telefon ved og ved Drammen Kommune. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. I forbindelse med utvidelse til firefelts veg ved Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen har Statens Vegvesen gjennomført en trafikkanalyse ved området. Trafikktallene fra den rapporten er brukt i disse beregningene. Andel tungtransport på Bjørnstjerne Bjørnsons gate en trafikktelling Statens Vegvesen utførte på uke 4 i For de andre gatene er det benyttet erfaringstall fra veileder til T-1442 for bygate (TA 2115). Veilinje ÅDT 2034 Andel tunge (%) Skiltet Fartsgrense Bjørnstjerne Bjørnsons gate * 50 km/t Konnerudgata km/t Danvikgata km/t Knoffs gate/schwartz Gate km/t Schreiners gate km/t Ordfører Ingebrigtsens vei Tabell 10 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget km/t

11 STØYUTREDNING 11 Figur 4 Oversikt over området med tilhørende støykilder 4.2 Jernbane. Figur 5 Støy fra jernbane (2006) av Miljøakustikk I 2006 beregnet Miljøakustikk AS støy fra veitrafikk og jernbane for Drammen Kommune («Beregning av støy fra veitrafikk og jernbane», ). Tall fra jernbane er fra 2006 og sammenlignet med jernbanetall fra 2010 (siste kildedata gitt av jernbaneverket), og antall togmeter kun økt med 12% på dagtid, så støysonenens utstrekning har endret seg i liten grad enn det som er vist i figur d. For å øke lydnivå med 3 db må energien fordobles. 4.3 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på 3D kartgrunnlag innad i. Ramboll

12 12 (20) STØYUTREDNING 4.4 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 11. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Beregningshøyder, bygninger Beregningshøyde, tverrsnitt Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) 1 db 1000 m 4 og 2 m 5 x 5 m 2,5, 5,5 og 8,5 m 30 m Tabell 11 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.

13 STØYUTREDNING PLANLEGGING AV BEBYGGELSE Figur 6 Bruke bygningen som skjerm til uteareal (hentet fra Byggforsk) Figur 7 Plassering av rom i forhold til støykilde (hentet fra Byggforsk) Ved Marienlyst kan enkelte avvik i T-1442 i gul støysone godtas, men avvikene fra grenseverdiene kan først vurderes etter at det er forsøkt å finne utbyggingsløsninger uten avvik. Med god planlegging i prosjekteringen av byggene kan enkle grep gjøres for å ivareta gode støyforhold innvendig og utendørs. I boliger kan det være gunstig å legge rom som ikke er støyfølsomme (gang, bad og boder) mot trafikkerte gater (figur 10). Figur 9 viser også hvordan man kan bruke selve bygningskroppen til å skjerme vegtrafikkstøy for uteareal. Ved skjerming ved bygg kan det være gunstig å plassere bygg som ikke regnes som støyfølsomme (næringsbygg, garasjer, boder og med mer). Med Drammen kommunes bestemmelser må 50% av uteoppholdarealet og oppholdsrommene være utenfor gul sone. Alle soverom skal ha fasadeverdier lavere enn det som er gitt i tabell 3. Resterende oppholdsrom og uteoppholdsareal skal heller ikke være i rød sone. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Ramboll

14 14 (20) STØYUTREDNING 6. RESULTATER AV BEREGNINGER Figur 8 Støysonekart for meter Figur 8 viser vedlegg 1 som er støysonekart beregnet i 4 meters høyde for Marienlyst. Området er trafikkert med mye områder i rød og gul sone. Noen deler er også i hvit sone. Ved planlegging av bebyggelse er det vurdert flere tiltak ved Marienlyst. Tiltakene er vurdert rundt Bjørnstjerne Bjørnsons gate da denne gaten bidrar med mest vegtrafikkstøy. Et fiktivt bygg på 3 etasjer (13 meter høyt) med dimensjoner 60 x 30 m er tegnet inn i området for sammenligning av alternativ støyskjerming. I referansesituasjonen er det ikke gjort endringer.

15 STØYUTREDNING Referansesituasjon Figur 9 Tverrsnitt over nåværende situasjon Figur 10 Skala for alle figurer i kapittel Av tverrsnittet over nåværende situasjon (figur 9) ser man at selve bygget skjermer godt for støyen, og fasaden som vender fra vei har mye lavere lydnivå enn fasaden mot vei. Både rød og gul sone stopper ved bygget ved bakkenivå meter høy skjerm Figur 11 Tverrsnitt over alternativ 1 I alternativ 1 er det tegnet en 14 meter høy skjerm som skal forespeile et bygg. Denne skjermen viser god demping på bakkenivå og 1. etasje, men utenivåer i 2. og 3. etasje viser støynivå over gul sone. Et bygg vil ha en bedre effekt ved skjerming av støy for bakenforliggende konstruksjoner fordi man får en større bygningsmasse (side-vegger og tak). Ramboll

16 16 (20) STØYUTREDNING 6.3 Små bygg Figur 12 Tverrsnitt over små bygg I alternativ 2 er det vurdert små bygg som skal representere bygg som ikke er støyfølsomme i nærheten av veien, det er valgt lave bygg med høyde 3-4 m og forskjellige dimensjoner og plassering. Effekten av byggene er varierende. De er alle med å begrense den røde sonen og demper noe på bakkeplan, men ikke spesielt godt i høyden. De mer rektangulære byggene skjermer bedre for støyen enn de kvadratiske. 6.4 Ett større bygg Figur 13 Tverrsnitt over et større bygg I alternativ 3 er det beregnet med en skjermende bygningskropp lik den som er i figur 6, dvs 13 meter høyt. Med en bygningskropp som i tillegg skjermer for sideveis får man en svært effektiv måte å bygge opp området på selv for det skjermende bygget.

17 STØYUTREDNING To parallelle bygg Figur 14 Tverrsnitt over to parallelle bygg Figur 15 Støysonekart for to parallelle bygg Det er plassert to parallelle bygg ved veien med en åpning mellom dem. Som man ser på figur 15 vil skjermende bygg i rød sone ha gode lydnivå utendørs for fasaden som vender bort fra veien. Fasadene sideveis på referansebygget blir dempet av de skjermende byggene, mens åpningen bidrar til høyere støynivå på fasaden som vender mot veien på referansebygget. Ramboll

18 18 (20) STØYUTREDNING 6.6 Støysonekart og punktberegninger for alle alternativ Figur 16 Støysonekart ved ulike tiltak med beregningshøyde 2 m

19 STØYUTREDNING 19 Figur 16 viser støysonekart i beregningshøyde 2 m for de ulike tiltakene for den fiktive bygningen med fasadenivå (L den ). I alternativene fra 6.4 og 6.5. er det også tatt med punktberegninger for de skjermende byggene. Det beste alternativet er alternativ 6.4 med en bygningskropp som skjermer støy sideveis for alle fasadene for det fiktive bygget, men også for sine egne fasader. For alternativet med den 14 meter høye skjermen, kan man se på støysonekartet at effekten av tiltaket avhenger i stor grad av lengden, og en skjerm som går forbi bygget skjermer også for sideveggen. Alle alternativene bidrar til å begrense den røde sonens utbredelse. Men ikke alle tiltakene er med på å bidra til at krav til støynivå til uteområder på bakkeplan blir opprettholdt. 6.7 Konklusjon Det er vurdert fem ulike situasjoner og fire ulike tiltak for å avdekke problemområder og gode løsninger ved videre planlegging av bebyggelse på Marienlyst. For å skjerme godt mot veitrafikk er det viktig å skjerme for alle sidene ved et bygg, og åpninger i tiltak ødelegger skjermingseffekten. De ulike alternativene gir varierende skjerming av utearealer og ved høyere etasjer er det få tiltak som klarer å ivareta krav i T-1442 for støyfølsomme rom. Alle alternativene er også med på å begrense rød og gul sone nærmere støykilden. Generelle råd ved videre planlegging av bebyggelse: Unngå å vende støyfølsomme rom som soverom og balkong mot vei med høy ÅDT Skjerm for flere fasader av bygg Unngå åpent terreng rett mot veier med høy ÅDT 7. OPPSUMMERING Området ved Marienlyst hvor Ticon Eiendom skal gjøre ombygginger ligger i et sentrumsområde hvor Drammen Kommune godtar begrensede avvik fra T-1442 i gul sone, og i reguleringsplanen er det satt vilkår for støyfølsomme bygg som må være oppfylt. Jernbane bidrar med mindre bidrag av støy i området (hovedsakelig gul sone), så det er veitrafikken som dominerer området ved utendørs støy. Med god planlegging av bebyggelse kan gode støyforhold ved byggene ivaretas. Det er vurdert fem ulike situasjoner og fire ulike tiltak for å avdekke problemområder og gode løsninger ved videre planlegging av bebyggelse på Marienlyst. Ramboll

20 20 (20) STØYUTREDNING 8. APPENDIKS A 8.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 8.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 12. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå Tabell 12 Endring i lydnivå og opplevd effekt. 2