SAKSFREMLEGG. Trøndelagsfunksjoner

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Sak 6/13 Trøndelagsfunksjoner Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: Saksbehandler: Helge Haarstad Arkivsak: 12/ Arkiv: 025 Innstilling Styret for St. Olavs Hospital HF ser positivt på en faglig og administrativ gjennomgang av funksjonsfordeling mellom de to helseforetakene i Trøndelagsfylkene. Vurderingene som skal gjøres i det videre arbeidet med fase 2 i prosjektet må baseres realisme, ha fokus på faglig kvalitet, og gjennomføres i tett samarbeid med de aktuelle fagmiljøene.

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Sluttrapport Trøndelagsfunksjoner - fase 1, Funksjonsfordeling mellom St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF BAKGRUNN Trøndelagsfunksjoner - fase 1, Funksjonsfordeling mellom St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF, foreligger som en ferdig rapport. Helse Midt-Norge RHF har oversendt rapporten til helseforetakene med anmodning om at rapporten behandles i de respektive styrene. Dette vil danne grunnlag for styrebehandling i det regionale styret. Helse Midt-Norge RHF planlegger styrebehandling av rapporten mars. Prosjektet Trøndelagsfunksjoner er en del av arbeidet med Strategi 2020 i Helse Midt Norge RHF. Strategi 2020 skal gjøre Helse Midt Norge RHF i stand til å videreutvikle spesialisthelsetjenestetilbudet og møte fremtidige utfordringer. Prosjektet skal utnytte potensialet som ligger i den geografiske nærhet mellom Helse Nord-Trøndelag HF og St. Olavs Hospital HF for å sikre bærekraftig ressursbruk og god kvalitet i pasientbehandlingen. Den stadige voksende pasientstrømmen til St. Olavs Hospital gjør det nødvendig å se etter mulige avlastningsløsninger ved de andre sykehusene. FAKTISKE OPPLYSNINGER Målsettingen for prosjektet er at det gjennomføres en funksjonsfordeling av tjenester mellom St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF som gir kvalitativt gode og kostnadseffektive tjenester for befolkningen i primæropptaksområdene til de to helseforetakene. Prosjektet er inndelt i to faser: Fase 1 betraktes som et forprosjekt som beskriver dagens situasjon samt gir anbefalinger vedrørende utvalgte medisinske spesialiteter / utvalgte behandlingsprosedyrer. Fase 2 skal sammen med fagmiljøene operasjonalisere anbefalingene fra fase 1 og andre innspill fra oppdragsgiver (Helse Midt Norge RHF). Sluttrapporten - fase 1 ble den sendt ut til relevante klinikksjefer ved St. Olavs Hospital HF for høring. Det ble bedt om at rapporten gjennomgås og at det utarbeides en vurdering av de deler av rapporten som berører egne fagområder. Rapporten er også på generell basis diskutert i Hovedledelsen ved St. Olavs Hospital HF den DRØFTING I den foreliggende rapport - fase 1, er det både generelt og for ulike fagområder gjennomført analyser av foretakenes struktur, aktivitetsutvikling, ventelistesituasjon, fristbrudd samt eksisterende pasientstrømmer mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Tallgrunnlaget har i hovedsak basis i 2011, i rapporten beskrevet som "dagens situasjon". Det skal her anføres at det siden 2011 har skjedd endringer i ventelistesituasjonen med en betydelig reduksjon i fristbrudd og gjennomsnittlig ventetid. Rapporten oppsummerer ideer prosjektgruppen har kommet med i forhold til ulike fagområder der gruppen antar det er grunnlag for en nærmere vurdering av endret funksjonsfordeling mellom foretakene eller en tilbakeføring av oppgaver fra St. Olavs Hospital HF til Helse Nord- Trøndelag HF. De innspill prosjektgruppen har kommet fram til er basert på de foran nevnte analyser samt prosjektgruppemedlemmenes personlige innsikt og erfaring. Innspillene er som ledd i arbeidet verken forankret i fagmiljøene eller i foretaksledelsene. FRITT SYKEHUSVALG

3 Ordningen med fritt sykehusvalg tilsier at en pasient som blir henvist til planlagt undersøkelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten har rett til selv å velge behandlingssted. Sykehusene som er omfattet av ordningen med fritt sykehusvalg er som hovedregel forpliktet til å ta imot alle pasienter som velger seg til sykehuset, uavhengig av bosted. Hvor stor andel av pasientstrømmen fra Nord-Trøndelag til St. Olavs Hospital HF som har sin bakgrunn i fritt sykehusvalg er det vanskelig å angi eksakt. Ordningen med fritt sykehusvalg er en lovpålagt pasientrettighet, hvilket innebærer at en ikke kan endre en pasientstrøm kun gjennom administrative tiltak. Skal pasienter fra Nord-Trøndelag velge et spesialisthelsetjenestetilbud i eget fylke fremfor ved St. Olavs Hospital HF er det en absolutt forutsetning at det faglige tilbud og det faglige rykte ligger på samme nivå som i Trondheim. Hvis så ikke er tilfelle må det legges ressurser i oppbyggingen av den faglige kvalitet og kapasitet for å snu «lekkasjen» av pasienter til St. Olavs Hospital HF. Rapporten har i liten grad tatt for seg denne problematikken. REGIONSYKEHUSFUNKSJONEN VED ST. OLAVS HOSPITAL HF Helse Nord-Trøndelag HF og St. Olavs Hospital HF har begge en lokalsykehusfunksjon. Ut over dette har St. Olavs Hospital HF en regionsykehusfunksjon, noe som i seg selv medfører en pasientstrøm fra nord til sør. St. Olavs Hospital HF har i motsetning til Helse Nord-Trøndelag HF et faglig tilbud innen alle spesialiteter, i stor grad også på et høyere nivå. I rapporten beskrives relativt detaljert eksisterende pasientstrøm fra Nord- til Sør-Trøndelag, men det foreligger intet estimat på hvor stor andel av denne som utgjøres av pasienter som trenger utredning og behandling på regionsykehusnivå. I det videre arbeidet med fase 2 er det vesentlig at dette blir nærmere tatt med i betraktning. AVTALESPESIALISTER Prosjektgruppen påpeker at avtalespesialister i mange henseender kan utgjøre et effektivt tilskudd til spesialisthelsetjenesten, men er bekymret for den manglende styrbarheten av dette tilbudet. Gruppen ønsker at det i fremtidige avtaler fremgår hvilke tjenester avtalespesialistene skal levere og hvordan avtalespesialistene skal samarbeide med helseforetakene. Det er viktig at avtalespesialister har et forpliktende samarbeid med sine respektive «moderavdelinger» i helseforetakene. Også denne problemstillingen må utdypes nærmere i fase 2 av prosjektet. BEFOLKNINGSUTVIKLING Sør Trøndelag Nord Trøndelag Befolkningsutvikling i Sør- og Nord-Trøndelag (Kilde SSB) Befolkningsutviklingen i Sør-Trøndelag har de senere år relativt sett vært betydelig større enn i Nord-Trøndelag. Denne utviklingen vil etter all sannsynlighet fortsette. Skal dette gjenspeiles i spesialisthelsetjenestetilbudet, må det også tilkomme en relativt større økning i kapasitet ved St.

4 Olavs Hospital HF enn ved Helse Nord-Trøndelag HF. Denne utviklingen må tas inn i langtidsplanleggingen av de ulike faglige tilbud. FUNKSJONSFORDELING MELLOM LEVANGER OG NAMSOS Det må anmerkes spesielt at rapporten i stor grad fokuserer på funksjonsfordeling mellom St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF, mens det i liten grad diskuteres i hvilken grad funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Levanger og Namsos bør endres. Denne problemstillingen bør også i større grad tas inn i fase 2 av prosjektet. FAGOMRÅDER FOR NÆRMERE VURDERING Prosjektgruppen har valgt ut ni fagområder som en mener har et potensial for endret funksjonsfordeling mellom foretakene: øyesykdommer, ortopedi, urologi, nevrologi, gynekologi inkl. føde og barsel, revmatologi, bryst- og endokrin kirurgi, plastikkirurgi, samt psykiatri (spiseforstyrrelser og endring av opptaksområder psykisk helsevern). Dette er områder hvor en stor del av pasientgrunnlaget som behandles ved St. Olavs Hospital HF består av innbyggere fra Nord-Trøndelag, og hvor volumet av pasienter er så stort at en anser det er grunnlag for endret funksjonsfordeling. I all hovedsak gjelder dette poliklinisk behandling. For dagbehandling ser gruppen kun et grunnlag for endret funksjonsfordeling innen faget øyesykdommer, for døgnbehandling kun et grunnlag for funksjonsfordeling innen ortopedi/proteseoperasjoner. 1. Øyesykdommer Prosjektgruppens forslag når det gjelder øyesykdommer er summert som følger: Den kirurgiske kapasiteten på Sykehuset Namsos styrkes ved at etablering av et poliklinisk tilbud ved Sykehuset Levanger avlaster Namsos for polikliniske konsultasjoner. Det etableres et poliklinisk tilbud ved Sykehuset Levanger. Det polikliniske tilbudet utenfor sykehuset skal styrkes ved en avtalespesialistløsning i Stjørdal. Det skal videreutvikles og implementeres et standardisert behandlingsforløp og henvisningsrutiner for utvalgte diagnoser/prosedyrer innen HDG 2 «Øyesykdommer». Det skal i fase 2 undersøkes nærmere hvordan tilbud innen behandling av AMD kan organiseres i regionen slik at St. Olavs Hospital HF kan få avlastning på sin poliklinikk. Forbruk av øyelegetjenester i Nord-Trøndelag. I følge rapporten skal det vurderes opprettet en poliklinikk for øyesykdommer ved Sykehuset Levanger med tilhørende legestilling(er). Fra før er det alt etablert en avtalespesialist, i tillegg skisseres det en ny avtalespesialistløsning i Stjørdal. En slik mulig utvikling må ses i lys av at befolkningen i Nord-Trøndelag allerede har et klart høyest forbruk av øyehelsetjenester blant befolkningen i Midt-Norge, også høyere enn landsgjennomsnittet. AMD Aldersrelatert Macula Degenerasjon. Øyeavdelingen ved St. Olavs Hospital har behov for en langsiktig avlastning i forhold til den voksende gruppe av pasienter med AMD. Antallet injeksjonsbehandlinger utført i 2012 var Kapasiteten for gjennomføring av slik behandling er sprengt. Behandlingen er livslang med gjentatte injeksjoner hver måned, pasientgruppen har økt årlig med 20-25% siden De fleste av disse pasientene blir sterkt svaksynte/ blinde uten behandling. AMD-injeksjoner er kun en del av den helhetlige ivaretakelsen av AMD-pasientene. Det medisinske ansvaret inkluderer diagnostisering og evalueringer underveis, dette må utføres ved en øyeavdeling med nødvendig kompetanse. Injeksjonene kan flyttes ut. I dag er det ikke takster for inngrepet utenfor sykehus hvorfor injeksjonene ikke utføres av avtalespesialister. En alternativ løsning er å etablere en satellitt poliklinikk i Stjørdal utgående fra Øyeavdelingen ved St. Olavs Hospital HF. En slik satellittpoliklinikk vil lettere kunne ivareta det helhetlige behandlingsforløp for AMD pasienter.

5 Øyekirurgisk kompetanse Det er foreslått å avlaste poliklinikken ved Øyeavdelingen i Namsos for gjennom det å styrke den kirurgiske aktiviteten samme sted. Skal den kirurgiske aktiviteten i Namsos økes må dette gjøres gjennom tilførsel av flere pasienter fra eget nedslagsfelt, i tillegg må den faglige kompetansen være til stede for å kunne gjennomføre nødvendig behandling. Mange av de 260 pasientene fra nord i Nord-Trøndelag som i dag opereres ved St. Olavs Hospital HF er henvist fra Øyeavdelingen i Namsos eller fra avtalespesialist p.g.a. økt komplikasjonsrisiko forbundet med operasjonen. Pasienter fra Stjørdalsregionen blir trolig henvist til St. Olavs Hospital HF p.g.a. kortere reiseavstand, disse pasientene har rett til å velge behandlingssted selv som følge av fritt sykehusvalg. 2. Ortopedi Prosjektgruppens forslag når det gjelder ortopedi er summert som følger: Det polikliniske tilbud ved Sykehuset Levanger styrkes. Bruken av private institusjoner reduseres og aktiviteten tilbakeføres til det offentlige dersom det er nok ortopedisk operasjonskapasitet på Sykehuset Levanger. Den kirurgiske kapasiteten ved Sykehuset Levanger økes for pasienter fra Sør-Trøndelag. Det foreligger fra det ortopediske fagmiljø ved St. Olavs Hospital HF ingen direkte motforestillinger til disse forslagene, men det er behov for å utrede dem nærmere. I en videre utredning (fase 2) er det nødvendig at de ortopediske fagmiljøene i stor grad involveres. Eventuelle endringer i pasientflyt fra sør til nord må sees i lys av den eksisterende ortopediske virksomhet en i dag har både på Røros, i Orkdal og i Trondheim. 3. Urologi Prosjektgruppens forslag når det gjelder urologi er summert som følger: Det polikliniske tilbudet utenfor sykehuset styrkes både i Sør- og Nord-Trøndelag ved å etablere/styrke en avtalespesialistløsning. Det polikliniske tilbudet ved Sykehuset Levanger styrkes. Det skal legges til rette for å dekke store deler av det kirurgiske behovet innen urologi for befolkningen fra Nord-Trøndelag ved sykehus i Nord-Trøndelag. Dette kan oppnås ved å styrke det kirurgiske tilbudet innen urologi på Sykehuset Levanger og beholde den operative kapasiteten på Sykehuset Namsos. Det etableres et nærmere samarbeid mellom St. Olavs Hospital HF og Helse Nord- Trøndelag HF innen urologi. En styrking av tilbudet innen urologi er nødvendig både i Nord- og Sør-Trøndelag. En samlet planlegging av tilbudet anses som både viktig og riktig, spesielt i forhold til etablering av avtalespesialistløsninger. De urologiske fagmiljøene må involveres i det videre arbeide med fase 2. 4.Nevrologi Prosjektgruppens forslag når det gjelder nevrologi er summert som følger: Det etableres et samarbeid mellom St. Olavs Hospital HF og begge sykehus i Nord- Trøndelag når det gjelder hodeskader i form av en ambulerende løsning fra St. Olavs Hospital HF og omvendt. Det polikliniske tilbudet på Sykehuset Levanger styrkes. Et tett samarbeid mellom de nevrologiske fagmiljøene i det videre arbeidet med fase 2 anses som nødvendig. Trolig er den samlede polikliniske kapasitet innen nevrologi for liten.

6 5. Gynekologi inkl. føde og barsel Prosjektgruppens forslag når det gjelder gynekologi inkl. føde og barsel er summert som følger: Det polikliniske tilbudet (leger og jordmødre) innen gynekologi styrkes på Sykehuset Levanger. Det kommunale jordmortilbudet sør i Nord-Trøndelag videreutvikles. Det polikliniske jordmortilbudet utenfor sykehuset på DMS Stjørdal styrkes. Fødetilbudet inkludert tilhørende støttefunksjoner på Sykehuset Levanger styrkes og kapasiteten utvides. Fagmiljøet ved St. Olavs Hospital HF innen kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp støtter rapportens forslag. En anser det som viktig at fødsler fra Stjørdalsregionen kanaliseres til Sykehuset Levanger. 6. Revmatologi Prosjektgruppens forslag når det gjelder revmatologi er summert som følger: Det polikliniske tilbudet utenfor sykehuset styrkes ved etablering av en avtalespesialistløsning i Sør-Trøndelag. Det polikliniske tilbudet i Nord-Trøndelag skal styrkes ved en avtalespesialistløsning, et tilbud på Sykehuset Levanger eller en kombinasjon av begge. Det eksisterer betydelige utfordringer innen revmatologi både i Nord- og Sør-Trøndelag. Det er i dag en betydelig lekkasje av pasienter fra Nord-Trøndelag til St. Olavs Hospital HF under henvisning til ordningen fritt sykehusvalg. Ressursene ved St Olavs Hospital HF spesielt legeressursene er begrenset i forhold til pågangen av pasienter. En bør samordne revmatologien i Trøndelag under en felles faglig modell slik at befolkningen opplever å møte et felles miljø enten helsetjenesten tilbys i Levanger eller i Trondheim, alternativt også hos private (praktiserende spesialist eller privat tilbyder). I Nord-Trøndelag er det vanskelig å rekruttere spesialister, mens det ved St. Olavs Hospital HF er et overskudd. Ambulering og/eller tilsetting med tjenesteplikt ved hverandres avdelinger i perioder kan være en mulighet. Felles faglig ledelse, prosedyrer/faglige systemer og inntak/fordeling av pasienter, felles vaktsystem, behov for heldøgnsopphold/driftsformer og en mer felles kultur kan være områder for samordning. Revmatologien i Trøndelagsfylkene bør ses på samlet og organiseres / reorganiseres som et geografisk og faglig samlet område. 7. Bryst- og endokrinkirurgi Prosjektgruppens forslag når det gjelder bryst- og endokrinkirurgi er summert som følger: Det henvises til anbefalinger og utredninger beskrevet i Helse Midt-Norges «Regionale Kreftplan» samt senere kapittel om plastikkirurgi i rapporten. Bryst- og endokrinkirurgi er alt funksjonsfordelt i regionen (brystkreftkirurgi og thyreoideakirurgi). Eventuelle endringer i arbeidsfordeling ut over dette må sees i sammenheng med plastikkirurgi. 8. Plastikkirurgi Prosjektgruppens forslag når det gjelder plastikkirurgi er summert som følger: Den plastikkirurgiske kapasiteten ved Sykehuset Levanger styrkes i tett samarbeid med St. Olavs Hospital. Kapasiteten for postbariatrisk kirurgi (hudkorreksjon etter massiv vektreduksjon) ved Sykehuset Namsos utvides.

7 Endringer i arbeidsfordeling innen plastikkirurgi må utredes nærmere i fase 2 i tett samarbeid med det aktuelle fagmiljø. 9. Spiseforstyrrelser Prosjektgruppens forslag når det gjelder spiseforstyrrelser er summert som følger: Tilbudet innen spiseforstyrrelser skal sees under ett i Trøndelagsfylkene. Det regionale kompetansesenteret (RKSF) ved Sykehuset Levanger styrkes og døgnbehandling innen spiseforstyrrelser sentraliseres i størst mulig grad. Døgntilbudet ved St. Olavs Hospital HF begrenses til St. Olavs lokalsykehusfunksjon for befolkningen i Sør-Trøndelag. Poliklinikk og dagbehandling ved St. Olavs Hospital samles i størst mulig grad til ett fagmiljø for å få volumkompetanse. Det spesialiserte polikliniske tilbudet inkludert dagbehandling samles i Stjørdal og Levanger. Regionalt tilbud til pasienter med spiseforstyrrelser ved Sykehuset Levanger ble vedtatt i Regionalt Handlingsprogram for Psykisk Helsevern i HMN i Anbefalingen om sentralisering av døgnbehandlingen av spiseforstyrrelser og styrking av Regionalt Kompetansesenter for Spiseforstyrrelser (RKSF) kan være kontroversielt. En vil framheve nødvendigheten av et felles utviklingsprosjekt mellom foretakene i regionen for hvordan de ulike deler av behandlingstilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser skal organiseres og fordeles, og at all behandling av spis-pasienter må forankres i lokal DPS. Direkte henvisning fra fastleger til Sykehuset Levanger medfører at pasientens lokale DPS ikke får forankret oppfølgingen med pasientens nettverk. St. Olavs Hospital HF har benyttet døgntilbudet i Nord- Trøndelag for pasienter med spiseforstyrrelser som trenger døgnbehandling siden funksjonen ble opprettet, under forståelse av at Nord- Trøndelag har det regionale døgntilbudet, men at nødvendig poliklinisk oppfølging skjer lokalt. RKSF har i stor grad tatt poliklinisk oppfølging av pasienter fra Sør-Trøndelag, noe som svekker pasientens oppfølging av hjemkommunen. Det er behov for å diskutere dette videre som ledd i fase 2 av prosjektet. 10. Psykisk helsevern Prosjektgruppens forslag når det gjelder psykisk helsevern er summert som følger: Befolkningen fra Selbu, Tydal og østre Malvik overføres til Helse Nord-Trøndelag HF sitt opptaksområde. Det etableres et felles opptaksområde for DPS og sykehus innen psykiatri. Akuttinnleggelser fra endret opptaksområde skal rettes til Sykehuset Levanger. En har innvendinger til at østre Malvik foreslås som opptaksområde for Sykehuset Levanger. Selbu og Tydal inngår i Værnesregion-samarbeidet, og en ser logikken i at sørge-for -ansvaret for disse kommunene overføres til Nord-Trøndelag. For østre del av Malvik er dette ikke like selvfølgelig. En forutsetter at det innledes en dialog med Malvik kommune, men vil minne om at på flere områder samarbeider Malvik med St. Olavs Hospital HF og de andre bynære kommunene som Melhus og Klæbu. Dette gjelder bl.a. legevakt, men også Psykisk Helsevern. En deling av kommunen som også omfatter sørge-for -ansvaret vil være uhensiktsmessig og komplisere samarbeidet mellom kommunen og Psykisk Helsevern ved St. Olavs Hospital HF. Det vil være bedre for Malvik kommune å forholde seg til en DPS framfor to, noe som enklere fremmer kontinuitet og som vil komme pasientene til gode. Det anføres i rapporten at det har vært uenighet i prosjektgruppen når det gjelder hvilke anbefalinger som skulle gis i forhold til psykisk helsevern. Prosjektgruppen anbefaler at endret funksjonsfordeling bør vurderes nærmere i fase 2 med tett involvering av fagmiljøene i de to helseforetakene. Fra Psykisk Helsevern ved St. Olavs hospital HF har det kommet innspill om at

8 flere områder enn de som er omtalt i rapporten må tas med i det videre arbeidet med fase 2 i prosjektet: En bør se nærmere på Regional Sikkerhetsavdelings (RSA) framtid og finansiering. Regionalt Handlingsprogram for Psykisk Helsevern i HMN, vedtatt i 2007, forankret kapasitet og finansieringsmodell for RSA uten at dette er gjennomført. I dag finansierer St. Olavs Hospital HF de regionale sikkerhetsplassene i hovedsak med gjestepasienter fra andre regioner. Det er behov for en vurdering av så vel framtidig dimensjonering som finansiering. Nord- Trøndelag signaliserte gjennom det regionale handlingsprogrammet at de ønsker å benytte RSA og benytter pr. dato 2 plasser, mens Møre Romsdal benytter 3. BUP skulle også ha en regional funksjon for utredning av barn og unge med alvorlig atferdsavvik og selvbeskadigelse, jfr. nevnte Regionalt Handlingsprogram. Denne er aldri blitt realisert, og prosjekt Trøndelagsfunksjoner bør foreta en ny vurdering av behovet for en slik regional funksjon i BUP. Det er etablert en regional poliklinikk for døve v/ Tiller DPS som i sin helhet finansieres av Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital HF. Intensjonen i Regionalt Handlingsprogram om en andel rammefinansiering er aldri realisert. Poliklinikken er et faglig meget godt tilbud som også benyttes av Nord-Trøndelag, og Psykisk Helsevern ber om at finansieringen av tiltaket inngår i prosjektet. Traumebehandling er heller ikke nevnt i foreliggende rapport. Psykisk Helsevern v/ avd. Østmarka har et traumebehandlingsprosjekt i en poliklinisk spesialenhet, der intensjonen helt fra starten har vært at dette skulle være en regional funksjon. Dette er et tilbud til pasienter som har vært behandlet i DPS og ikke oppnådd tilstrekkelig bedring. Det jobbes aktivt med kompetanseoppbygging i hele Helse Midt-Norge for å få gode traumeterapeuter i regi av traumeprosjektet. Det overføres pasienter fra Helse Nord-Trøndelag HF til Østmarka som er så alvorlig syke at de trenger skjerming. Hvilket behov Nord-Trøndelag vil ha i framtida for bruk av slike døgnplasser ved St. Olavs Hospital HF bør vurderes. Helse Nord-Trøndelag HF har signalisert at de ikke greier å bygge opp et OCD tilbud (tvangs- lidelser). St. Olavs Hospital HF har et meget godt og etterspurt tilbud for OCD behandling. Det vil være naturlig at Sykehuset Levanger benytter det etablerte tilbudet framfor å bygge opp et eget tilbud. KONKLUSJON St. Olavs Hospital HF ser positivt på en faglig og administrativ gjennomgang av funksjonsfordeling mellom de to helseforetakene i Trøndelagsfylkene. Vurderingene som skal gjøres i det videre arbeidet med fase 2 i prosjektet må baseres realisme, ha fokus på faglig kvalitet, og gjennomføres i tett samarbeid med de aktuelle fagmiljøene.