MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET"

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 93/12 12/7 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 94/12 11/412 Etablering av flere flyktningeboliger i Klæbu fra /12 11/1864 Søknad om kommunal garanti og tilskudd til Klæbu Golfsenter AS 96/12 11/1418 Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv rullering av handlingsplan for /12 12/821 Avløps- og reservedrikkevannsløsning for Klæbu kommune 98/12 12/463 Utbyggingsavtale for "Haugamyra Park" 99/12 12/1437 LNVK - Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner - medlemskap 100/12 11/2283 Representant til styret Nordalstunet borettslag

2 101/12 12/87 Spørsmål - kommunestyret /12 12/1155 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Formannskapets innstilling I sak 97/12: Avløps- og reservedrikkevannsløsning for Klæbu kommune er ny versjon av rapport lagt ved sakspapirene. Kommunestyret inviteres etter møtet til julemiddag i rådhusets kantine. Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 93/12 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 93/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Medlem Ole Horgøien stilte følgene spørsmål: - Klinisk veterinærvakt ordfører besvarte spørsmålet i møtet. - Politikk for likestilling høring. Rådmann besvarte spørsmålet i møtet. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 31

4 Sak 94/12 Etablering av flere flyktningeboliger i Klæbu fra 2014 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 94/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar at etablering av flere flyktningeboliger sees som en integrert del av boligsosial handlingsplan og at følgende tiltak utredes nærmere for politisk behandling innen ombygging og rehabilitering av 2. etg. Åsveien 1 til 3 leiligheter i 2013/2014. Ferdig første halvår 2014 Ombygging av de største leilighetene i Skarpsnovegen 23 til mindre leiligheter i 2014 I 2013 avsettes kroner over investeringsbudsjettet til forprosjektering. Ytterligere investeringer i flyktningeboliger vedtas som en følge av behandlingen av forprosjektet. Formannskapet behandling I starten av møtet var det befaring. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at etablering av flere flyktningeboliger sees som en integrert del av boligsosial handlingsplan og at følgende tiltak utredes nærmere for politisk behandling innen ombygging og rehabilitering av 2. etg. Åsveien 1 til 3 leiligheter i 2013/2014. Ferdig første halvår 2014 Ombygging av de største leilighetene i Skarpsnovegen 23 til mindre leiligheter i 2014 I 2013 avsettes kroner over investeringsbudsjettet til forprosjektering. Ytterligere investeringer i flyktningeboliger vedtas som en følge av behandlingen av forprosjektet. SAKSUTREDNING Side 4 av 31

5 Sak 94/12 Vedlegg Boligsosial handlingsplan Bakgrunn Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene om å bosette et visst antall flyktninger. For 2013 ble Klæbu anmodet om å bosette 15 flyktninger. I saksframlegget fra rådmannen i saken står: Utgangspunktet for å bosette flyktninger er at vi kan tilby dem et sted å bo. I dag har Klæbu kommune ingen ledige boliger, og ser heller ikke at dette endres i nær framtid med den boligmassen vi har til fordeling. Rådmannen må derfor innstille på at vi ikke tar imot nye flyktninger i 2012 og Bosetting av nye flyktninger i framtida må derfor behandles for neste budsjettperiode i sammenheng med kjøp eller bygging av boliger til formålet. Kommunestyret vedtok å avslå søknaden om bosetting av flyktninger for 2012 og 2013, men rådmannen bes om å legge fram en plan for å sette Klæbu kommune i stand til å ta imot flyktninger for Planen behandles i budsjettprosessen for perioden 2013 til Rådmannen har i sitt budsjettforslag for kommende periode avsatt 5 mill kroner i investeringsbudsjettet. I formannskapets innstilling til budsjett står at når planen er vedtatt av kommunestyret, fattes vedtak om investeringer. Rådmannen legger derfor nå fram en sak om etablering av flyktningeboliger i Klæbu fra og med Saksopplysninger I dag eier Klæbu kommune 55 boenheter. 6 av disse er forbeholdt flyktninger. Alle boenhetene er per i dag bebodd. Utleie av boligene koordineres og leies ut av tjenesteteamet etter fullmakt fra rådmannen. Utleien er basert på individuell vurdering av behov. Dette gjøres med hjemmel i boligsosial handlingsplan vedtatt av kommunestyret i møte Planens retningslinjer for boligtildeling er utarbeidet med basis i helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Et overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Kommunen har et boligpolitisk ansvar knyttet til å skaffe boliger til de som ikke klarer dette selv. Under denne gruppen er flyktninger nevnt i den overordnede målsettingen, men ikke tatt med som målgruppe i kommunens handlingsplan. Rådmannen velger i tilknytning til dette å foreslå konkrete tiltak om etablering av flere boliger til bosetting av flyktninger og å komme med noen generelle kommentarer til feltet. Erfaringer fra flyktningearbeidet i kommunen viser at framskaffelse av boliger i svært stor grad er en flaskehals i bosettingsarbeidet. Bosetting i leiligheter synes å være mest egnet uansett familietilhørighet, mens eneboliger er en vanlig form ved bosetting av familier. Enslige voksne bosettes ofte i hybelleiligheter mens bofellesskap er lite eller ikke brukt i Klæbu. Boliger som er kjøpt med midler tilknyttet flyktningarbeidet, er vanligvis forbeholdt flyktninger. Imidlertid kan det være lite lønnsomt å holde av boliger til flyktninger, da kommunen risikerer at boliger blir stående tomme. Dette har ikke skjedd i Klæbu så langt, men dette er ikke uvanlig i andre kommuner. Side 5 av 31

6 Sak 94/12 Generelt kan sies at leietiden i kommunale boliger er 12 måneder.leieforholdet vil likevel alltid være basert på en individuell vurdering av leietakers behov og muligheter. Tildeling av kommunal bolig må ha en begrenset varighet, både fordi behovet anses som midlertidig, og fordi det å bli boende i kommunale boliger kan bli sett på som en potensiell fattigdomsfelle. Kommuner kan velge å benytte både tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler. Husleieloven fastsetter at det som hovedregel ikke kan inngås leieavtaler for en kortere periode enn tre år. Ubegrensede tidsrammer kan på sin side være problematiske, da det kan gjøre det vanskelig å avslutte leieforhold når det ikke foreligger spesielle oppsigelsesgrunner. Gjennomstrømming i kommunale boliger kan derfor økes gjennom å tidsbegrense kontrakter og å sikre en systematisk oppfølging av beboere i boligene ut fra en vurdering av behov. Utfordringene med å skaffe flyktningene bolig i Klæbu er først og fremst at det ikke finnes boliger, men dernest er organiseringen av det boligsosiale arbeidet komplisert, da det omfatter mange sider ved kommunens tjenesteproduksjon. Erfaringer viser at det er viktig at vi har et tjenesteteam som koordinerende ledd for det boligsosiale arbeidet. Det gjelder i forhold til ansvaret for disponeringen av boliger, husleiekontrakter, vedlikehold, husbankens virkemidler, bostøtte, startlån og boligtilskudd. Husbanken har ingen særordninger for flyktninger, og kommunen oppfordres derfor til å benytte de generelle individrettede boligsosiale ordningene som generelt er rettet mot vanskeligstilte og som igjen er forankret i gjeldende boligsosial handlingsplan. Vurdering Klæbu kommune kan benytte flere innfallsvinkler for å framskaffe flere boenheter for flyktninger, det gjelder: nybygging, nybygde leiligheter, ombygging av eksisterende boligmasse, kjøp av brukt eller ny bolig og innleie av boliger på det private marked. Gjennomstrømmingen i den gjeldende kommunale boligmassen kan også økes. Her nevnes forslag til hvert av punktene: Nybygg boliger/rekkehus Aktuelle framtidige områdene som planlegges regulert og som kan egne seg til formålet er: Flatheim, Granmo og Gjellan / Trøåsen m.fl. Kjøp av leiligheter i planlagte boområder Aktuelle utbyggingsprosjekter kan være: Haugamyra park og Trondosbygget Disse kan brukes til flyktninger eller frigjøre andre kommunale leiligheter Ombygging av eksisterende boligmasse Aktuelle ombyggingstiltak gjelder: 2. etg. Åsveien 1 og Skarpsnovegen 23 For begge tiltakene gjelder ombygging og rehabilitering til formålstjenlige boenheter. I Skarpsnovegen 23 må det teknisk vurderes om de store leilighetene i boligen kan ombygges til mindre leiligheter. Dette gjelder spesielt leilighetene i 2. etg. Leie av boliger på det private marked De gangene Klæbu kommuner har benyttet framleiekontrakter i det private boligmarkedet til flyktningeboliger, er det som et supplement til det kommunale Side 6 av 31

7 Sak 94/12 boligmarketet på grunn av lite gjennomstrømming i kommunale boliger. Bruk av det private boligmarkedet har gitt blandede erfaringer knyttet til skepsis blant private utleiere og høye leiepriser. Bruken av det private leiemarkedet har derfor blitt sett på som en B løsning, og ikke som et fullgodt alternativ til kommunale boliger. I valget av hvilke løsninger som anbefales brukt, har rådmannen valgt følgende kriterier: nærhet til sentrum og kollektivtrafikk nærhet til skole og arbeid nærhet til det kommunalt tjenesteapparat muligheter for integrering i nærmiljøet uavhengig av valg av boenhet er det viktig at det gis muligheter til boveiledning Rådmannen anbefaler at tiltakene iverksettes etter følgende plan: Ombygging og rehabilitering av 2. etg. Åsveien 1 til 3 leiligheter Ombygging og rehabilitering av Skarpsnovegen 23 De andre nevnte bomulighetene tas ikke med nå. Informasjon om økonomiske virkemidler som vist i boligsosial handlingsplan pkt 3 om Husbankens låne- og tilskuddsordninger, kommunens leie- og tilskuddsordninger og Husbankens bostøtteordning. Økonomiske og administrative konsekvenser Etableringer av boliger for flyktninger vil ikke medføre administrative konsekvenser utenom å planlegge, og gjennomføre tiltaket, men det å ta imot flyktninger medfører et større tjenesteomfang for flere enheter i kommunen. Rådmannen foreslår at det i første omgang avsettes investeringsmidler til forprosjektering av nevnte prosjekt, og legger dette fram til politisk behandling før beslutning om ytterligere investeringer i flyktningeboliger tas. Side 7 av 31

8 Sak 95/12 Søknad om kommunal garanti og tilskudd til Klæbu Golfsenter AS Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 95/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling A. Kommunestyret gir ikke tilskudd til utbedring av anlegget til Klæbu Golfsenter AS B. Kommunestyret vil gå inn for å gi garanti på til inntil ,- kroner i forbindelse med spillemiddelsøknaden til utbedring av anlegget til Klæbu Golfsenter AS Kommunal garanti gis på følgende forutsetninger: 1. Det inntas i vedtektene til Klæbu Golfsenter AS at selskapet, eller aktiva av betydning for den virksomhet selskapet driver ikke kan selges uten etter godkjenning fra Klæbu kommune 2. Det inntas i vedtektene til Klæbu Golfsenter AS at vedtektene ikke kan endres uten etter godkjenning av Klæbu kommune. 3. Det inngås avtale med Klæbu Sparebank som sikrer kommunes innflytelse over bankens handlingsalternativer ved eventuell konkurs hos Klæbu Golfsenter AS. 4. Staten, ved fylkesmannen, godkjenner garantistillelesen. 5. At vedtektene til Klæbu Golfsenter AS godkjennes ved at selskapet og dets virksomhet er spillemiddelberettiget. SAKSUTREDNING Vedlegg: Søknad om kommunal garanti. Søknad om kommunalt tilskudd Samarbeidsavtale mellom Klæbu Golfsenter AS og Klæbu Golfklubb Tinglyst leiekontrakt mellom Klæbu Golfsenter AS og grunneier Knut Ulseth. Klæbu Golfsenter AS aksjeoversikt. Klæbu Golfsenter AS budsjett for 2013 Side 8 av 31

9 Sak 95/12 Resultatregnskap for Klæbu Golfsenter AS for 2009, 2010 og Avtaleutkast som viser lånegivers rett til å tre inn i leieavtalen. Avtaleutkast avtale Klæbu kommune, Klæbu Sparebank. Saksopplysninger Klæbu Golfsenter ønsker å foreta store utbedringer av sin virksomhet. Dette innebærer: Rehabilitering av eksisterende golfbane ,- kroner Legge kunstgress på greener ,- kroner Etablere driving range (utslagsområde) ,- kroner Nytt lager/idrettsbygg ,- kroner Prosjektet har en samlet utgift på ,- kroner. For å kunne gjennomføre dette søker Klæbu Golfsenter om tilskudd av spillemidler. De søker også Klæbu kommune om et tilskudd på 10 % av den totale kostnaden på prosjektet, og en kommunal garanti for at golfsenteret drives i tråd med regler for spillemiddelberettigede tiltak. Prosjektet er tenkt finansiert på følgende måte: Spillemidler Kommunalt tilskudd Lån Dugnad Rabatter Sum finansiering ,- kroner ,- kroner ,- kroner ,- kroner ,- kroner ,- kroner Tilskudd på ,- kroner Klæbu Golfsenter søker kommunalt tilskudd på 10 % av total byggesum med bakgrunn i praksis i Trondheim kommune. Søknaden om tilskudd innebærer ,- kroner fordelt over 5 år. Klæbu kommune har pr i dag ikke budsjettert med kommunalt tilskudd til spillemiddelsøknad. Et slikt tilskudd innebærer derfor at driftsutgiftene i Klæbu kommune økes med ,- kroner pr. år. En slik driftsutgift må finansieres ved tilsvarende driftsreduksjon på annet sted i budsjettet. Klæbu kommune har i dag følgende avtaler om tilskudd for fritidsaktivitet: Kunstgressbanen på Sørborgen ,- pr år. Løypekjøring ,- pr år. Bygsling av grunn for skiløype og parkering til utfart friluftsområder ,- pr år Kulturmidler ,- pr år Kommunal garanti På større anleggsutbygginger er det, i henhold til regler for tildeling av spillemidler (p i bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2012), et krav om kommunal garanti på kr ,- i denne saken. Når andre enn kommune eller fylkeskommune står som søker, må kommune/fylkeskommune garantere for at tilskuddsmottaker, ved eventuell misligholdelse tilbakebetaler tildelte spillemidler til departementet. Dette gjelder når samlet tilskudd til anlegget overstiger kr Side 9 av 31

10 Sak 95/ , og til nybygg og/eller rehabilitering av blant annet golfanlegg. Garantien skal være en selvskyldnergaranti. Garantitiden skal være 20 år. Garantien skal være stillet ved søknad om tilskudd, og utskrift av garantien skal følge søknaden. Kommunale garantier der maksimumsansvaret er over kr krever statlig godkjenning (fylkesmannen). Garantien innebærer at Klæbu kommune er ansvarlig for at tildelte spillemidler betales tilbake til Staten dersom anlegget opphører å være et golfanlegg drevet i tråd med forutsetningene for spillemiddelsøknaden. Det er to forhold som kan utløse garantien; At golfsenteret legges ned. At golfvirksomheten endres fra å være drevet av et idrettslag (Klæbu golfklubb) til å bli en kommersiell virksomhet. Det siste kan skje ved vedtektsendring eller ved salg av selskapet eller dets virksomhet til en kommersiell aktør. Kommunen bør derfor sikre sitt garantibeløp på to måter; Kommunen må påse at lånegiver sikrer virksomheten ved konkursbegjæring mot Klæbu Golfsenter AS fra grunneier, ved at lånegiver sikrer seg rett til og tre inn i leieavtalen og dermed setter seg i stand til å drive virksomheten videre. Kommunen må stille som betingelse at det vedtektsfestes at endringer i selskapets vedtekter, samt salg av selskapet eller dets virksomhet, må godkjennes av Klæbu kommune. I henhold til krav for at et aksjeselskap kan søke om spillemidler er nå vedtektene for Klæbu Golfsenter AS er under behandling for godkjenning i Kulturdepartementet. Vurdering Et tilskudd av denne størrelse vil innebære en betydelig reduksjon en annen plass i kommunes driftsbudsjett. Likeså vil årlig tilskuddsbeløp være betydelig sammenlignet med kommunens tilskudd til annen idrett og kultur. En kommunal garanti er en forutsetning for at et anlegg på denne størrelse skal være aktuell som mottaker av spillemidler. Selv om enhver garantistillelse innehar risiko, er det rådmannens syn at risikoen her er akseptabel. Økonomiske og administrative konsekvenser Søknaden om tilskudd innebærer ,- kroner fordelt over 5 år. Klæbu kommune har pr i dag ikke budsjettert med kommunalt tilskudd til spillemiddelsøknad. Side 10 av 31

11 Sak 96/12 Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv rullering av handlingsplan for 2013 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 96/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar handlingsplan for 2013 i Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv Tilpassede endringer i handlingsplanen for 2013 på prioritert liste er: Klæbu golfsenter AS - rehabilitering og opprettelse av 9 hulls golfbane med kunstgress greener Klæbu golfsenter AS - nytt lager/idretthus Klæbu golfsenter AS - driving range. Bygging av idrettshall står oppført på prioritert liste. I ny handlingsplan er det presisert at den legges på Tanem. Under uprioritert liste settes følgende anlegg inn i planen: Lysløype Lauvåsen Rehabilitering av kunstgresset Sørborgen idrettspark De prosjekter i handlingsplanen som forutsetter bidrag fra Klæbu kommune må være avsatt i vedtatt budsjett. SAKSUTREDNING Vedlegg Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv med forslag til oppdatert handlingsplan. Saksopplysninger Kommunedelplan; anlegg og områder for idrett og friluftsliv ble vedtatt av kommunestyret i sak 40/11 25.august Side 11 av 31

12 Sak 96/12 I følge plan- og bygningslovens 11-2 skal kommunedelplanens handlingsdel tilpasses årlig: Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Dette innebærer av kommunedelplanens handlingsprogram skal framskrives/tilpasses hvert år i samsvar med framdriften på de enkelte anlegg og eventuelt endrede forutsetninger som kan påvirke prioriteringene. Hvert fjerde år revideres planen ble forslag til endringer i handlingsplanen sendt til Klæbu idrettsråd, Trondheimsregionens friluftsråd og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Vi har mottatt tilbakemelding fra Klæbu idrettsråd med følgende innspill: Positiv til oppgradering av Klæbu Golfklubb Bekymring for lysløypa i Lauvåsen Behov for fornying av kunstgressbanen på Sørborgen Ser behovet for økt spilleflate for håndball, badminton, innebandy og bryting m.fl. Dette er ikke satt i prioritert rekkefølge. Med bakgrunn i at høringsfrist er satt til 9.desember vil evt. tilbakemelding fra Trondheimsregionens friluftsråd og Sør-Trøndelag fylkeskommune legges frem i møtet. Vurdering Fremlagte forslag går ut på at Klæbu Golfsenter og Klæbu golfklubb ønsker en rehabilitering og opprettelse av 9 hulls golfbane med kunstgress greener, lager/idretthus og driving range. Totalekostnader er på kr ,- med planlagt anleggstart vår Anlegget settes inn på prioritert liste under ordinære anlegg for 2013 i handlingsperioden. Under uprioritert liste settes følgende anlegg inn i planen: Lysløype Lauvåsen Rehabilitering av kunstgresset Sørborgen idrettspark Økonomiske og administrative konsekvenser De prosjekter i handlingsplanen som eventuelt forutsetter bidrag fra Klæbu kommune må være avsatt i vedtatt budsjett. Side 12 av 31

13 Sak 97/12 Avløps- og reservedrikkevannsløsning for Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 97/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innlede forhandlinger med Trondheim kommune for å avklare betingelsene vedrørende avløpsoverføring og felles reservedrikkevannsløsning. Avtalen forelegges kommunestyret når avtaleutkastet foreligger. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innlede forhandlinger med Trondheim kommune for å avklare betingelsene vedrørende avløpsoverføring og felles reservedrikkevannsløsning. Avtalen forelegges kommunestyret når avtaleutkastet foreligger. SAKSUTREDNING Vedlegg Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune, foreløpig rapport fra Rambøll av Endelig rapport vedlegges sakspapirene ved endelig behandling i kommunestyret NB! Ny versjon av rapport lagt ved sakspapirene som vedlegg 2. Saksopplysninger Bakgrunnen for framleggelse av denne saken er en rapport fra Rambøll som viser at Ostangen kommunale renseanlegg bør fases ut, og at avløpet bør føres til Høvringen renseanlegg i Trondheim. Den peker samtidig på Jonsvatnet som en framtidig reservevannsløsning for Klæbu kommune. Side 13 av 31

14 Sak 97/12 Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune. Bakgrunnen for rapporten var idéer fremkommet under arbeidet med saneringsplan for Bratsberg og Eklesbakken, samt rammeplan for vannforsyning for det samme området. Dette, sammen med kunnskap om vannforsynings- og avløpssystemet i Klæbu, resulterte i et forslag om utredning av felles VA-løsninger mellom Klæbu og Trondheim. Eksisterende avløpssituasjon i Klæbu kommune: Det er mange ulike typer avløpsanlegg i Klæbu kommune, fra ulike typer av enkelthusanlegg til Ostangen kommunale renseanlegg (Ostangen RA). Felles for alle er at de til enhver tid skal tilfredsstille gjeldende krav til rensing. For anlegg opptil PE (personekvivalenter), med utslipp til ferskvann, er Klæbu kommune forurensningsmyndighet. Ostangen RA er underlagt Fylkesmannens forurensningsmyndighet og har en utslippstillatelse på gjeldende PE. Ostangen RA renser avløpsvannet for de fleste innbyggerne i kommunen. Antall tilknytninger er stipulert til nærmere PE p.t. I tillegg mottar anlegget septik fra knapt 400 husstander, som øker totalbelastningen ytterligere med PE. Ostangen RA ble bygget i Renseanlegg dimensjoneres normalt for en levetid på 20 år. Renseanlegget har vært ombygd flere ganger i ettertid. Den seneste større ombyggingen var ferdig i år Renseanlegget har krav til rensing av fosfor, men ikke organisk stoff. Anlegget drives derfor som et rent kjemisk renseanlegg. Etter forbehandling tilsettes avløpsvannet fellingskjemikalie, går gjennom flokkulering og føres deretter til sedimenteringsbasseng. Renset avløpsvann føres til utslipp i Nidelva. Ved en eventuell utvidelse er det sannsynlig at det vil komme en innskjerping av utslippstillatelsen som følge av økt tilknytting og/eller ombygging. Fra Forurensningsforskriften 14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing." For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn. I praksis vil kravet til sekundærrensing inntreffe ved planlagt tilknytning som overstiger 25 % mer enn hva gitt tillatelse er på. I rapporten er en slik utvidelse, i praksis et nytt renseanlegg, beregnet å koste en sum av 65,2 millioner kroner. Eksisterende vannforsyning i Klæbu kommune: Klæbu kommune har i dag en god og tilfredsstillende vannforsyning av god drikkevannskvalitet fra Fremo. Det finnes også en del mindre private vannverk. Klæbu kommune har i dag ingen fungerende, god reservevannskilde. Selbusjøen var tidligere reservevannskilde, men er ikke lenger et reelt alternativ grunnet for dårlig kvalitet. Grunnvannskilden Mosve er tidligere vurdert som reservevannskilde. Grunnvannet er av god beskaffenhet, men det er for høyt innhold av mangan i vannet. Inntak av mangan via drikkevann har ingen helseeffekt, men utfelt mangan kan skape avleiringer i ledningsnettet. Konsentrasjoner høyere enn 0,1 mg Mn/l kan gi dårlig smak på vannet. Konsentrasjoner høyere enn 0,05 mg Mn/l kan gi avleiringer i ledningsnettet. Grense drikkevannsforskiften: 0,05 mg Mn/l. Grense WHO: 0,4 mg Mn/l. Mangan-innhold i grunnvann fra Mosve: 0,5 mg Mn/l. Det anbefales at et eventuelt nytt grunnvannsanlegg på Mosve må fjerne /redusere mangan før levering til forbruker. Det anbefales også at vannet gjennomgår et desinfeksjonstrinn. Side 14 av 31

15 Sak 97/12 I rapporten er Mosve som reservevannskilde, beregnet å koste en sum av 20,1 millioner kroner. I tillegg til kostnadene for henholdsvis nytt Ostangen RA og oppbygging av Mosve som reservevannskilde, er det i rapporten også sett på ulike strategier som har til hensikt å løse avløpsutfordringene for den nordligste delen av kommunen (Nordset, Rønningen, Storugla- Bostad), samt reservevannsalternativer. I kostnader ligger det inne stipulerte tilknytningskostnader til Høvringen renseanlegg etter modell fra samarbeidet mellom Melhus og Trondheim. I tabellen under presenteres de ulike strategiene kort, samt tilhørende kostnadsanslag foretatt av Rambøll: Strategier Kostnader i mill. kr (kun Klæbu) Totalt Årlig 1: Ostangen RA bygges ut. Avløpsutfordringene for den nordligste delen ,9 løses med bruk av lokale anlegg, samt at Mosve bygges ut som reservevannskilde. Ikke noe samarbeid med Trondheim. 2: Ostangen RA bygges ut. Avløpsutfordringene for den nordligste delen ,8 av kommunen løses med bortledning av avløpsvann i fellesskap med Trondheim kommune, samt at reservevann føres opp Amundsdalen. 3: Ostangen RA avvikles, og avløpet føres langs Nidelva til Høvringen. Avløp fra Krokum/Søråsen tilknyttes. Avløpsutfordringene for den nordligste delen av kommunen løses med felles bortledning av avløpsvann i fellesskap med Trondheim kommune langs Amundsbekken. Reservevannsløsning i fellesskap med Trondheim langs avløpstraseen. 77 5,6 For å vekte andre hensyn er det i rapporten hensyntatt miljø og energiregnskap, i tillegg til fellesøkonomiske hensyn for Klæbu og Trondheim kommuner. I tabellen under presenteres helhetsbetraktninger vedrørende de 3 alternativene. Rangeringskriterier Strategi 1 Lokale anlegg i Klæbu Strategi 2 Noen fellesanlegg Strategi 3 Total fellesløsning Utslipp til vann, jord og luft Energiregnskap Årskostnader Klæbu og Trondheim 0/ Rangering Rapporten fra Rambøll konkluderer med at strategi 3 er den beste løsningen vedrørende valg av avløpsløsninger for Klæbu kommune, samt for reservevannsforsyning. Strategi 3 er også et godt alternativ for Trondheim kommune. Vurdering Ostangen RA, kapasitetsvurderinger: Det er i rapporten vist til at det er skjedd ombygginger av Ostangen RA. Det er blant annet gjennomført tiltak for Ostangen for å øke den hydrauliske kapasiteten, det vil si hvor stor mengde som kan gå gjennom anlegget før anlegget går i overløp. Anlegget går i overløp ved Side 15 av 31

16 Sak 97/12 en mengde på ca m³ per døgn. Normalavrenningen er ca 900 m³ per døgn. Rensekapasiten avhenger av likevel av oppholdstiden i flokkuleringsbassenget, og avtar gradvis opp til overløpsinnstillingen. Uavhengig av eventuell kapasitetsjustering som har skjedd må utslippstillatelsen uansett fornyes når grensa for tilknytning nås: PE+25 % = PE. Situasjonen er i dag at det kan tilknyttes ytterligere PE til Ostangen RA før strengere rensekrav (sekundærrensing) utløses. Ut fra de regionale befolkningsprognoser, vil befolkningen i Klæbu fra 2012 øke med 360 personer til 2015, og 470 personer til Forutsatt at det meste av befolkningsøkningen skjer i områder tilknyttet Ostangen RA, vil det antatte skjæringspunktet for avvikling av Ostangen og tilknytning til Trondheim bli i Det vil si at planlegging bør starte i 2013 og inn i Anleggstid er stipulert til 2 år. Med anleggsstart i 2015, vil anlegget dermed være ferdig i Rent generelt vil det alltid være litt å hente på den totale tilførselsmengden til Ostangen ved å intensivere jakten på feilkoblinger, men dette er et møysommelig arbeid og er avhengig av blant annet et godt VA-kart. Per i dag er dette VA-kartet ikke godt nok, og arbeidet med å komme à jour med dette vil trenge tilførsel av ekstra ressurser over 2-4 år. Begrensning av takvann ført inn på spillvannsnettet, samt reduksjon av innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet, er tiltak som vil hjelpe noe. Slike tiltak vil uansett være formålstjenlig skulle det vedtas en løsning mot Trondheim. Dette begrunnes i at årlig avgift til Trondheim vil bli beregnet ut fra mengde avløpsvann fra Klæbu til Høvringen renseanlegg. Det anbefales derfor å arbeide målrettet for kartlegging av tiltak som vil redusere mengde tilført Ostangen RA. Legger en de regionale befolkningsprognoser til grunn, vil det tross alle gode tiltak likevel være et spørsmål om få år før økt tilknytning vil utløse krav om ny utslippstillatelse med strengere rensekrav og påfølgende ombygging. Reservevannsvurderinger: I rapporten vil en utbygging og en drift av Mosve som reservevannskilde føre til omtrent det dobbelte i årlige kostnader. Det vurderes også som et forsyningsmessig sikrere valg. Ved valg av reservevannsforsyning fra Trondheim vil kvalitet og forsyningssikkerhet bli trygget gjennom gode vannbehandlingssystemer i Trondheim kommune. Denne konklusjonen har Melhus også landet på i forhold til Trondheims ønske om etablering av reservevannskilde fra Melhus. Trondheim kommune har i tillegg signalisert at de er interessert i en reservevannsforsyning for Bratsbergområdet fra Fremo. Dermed vil tiltaket ha en gjensidig effekt. Trondheim kommune er i ferd med å få på plass en ny hovedplan for avløp, og det er derfor viktig at Klæbu kommune signaliserer allerede nå at en vil forsøke å få ført fram avløpet til Høvringen renseanlegg. Trondheim kommune har tidligere signalisert at de vil legge til rette for at avløpet fra Klæbu kommune kan føres til Trondheim. Dette kan gjøres ved at valg av trasé og dimensjonering av avløpsledning for Bratsberg skjer som en følge av vedtak i Klæbu kommune. Konklusjon: Det anbefales at det tas en prinsipiell beslutning om å innlede samtaler med Trondheim om å føre avløpet til Trondheim. Det anbefales også at framtidig reservevannsforsyning søkes løst mot Trondheim. Side 16 av 31

17 Sak 97/12 Økonomiske og administrative konsekvenser Uansett valg av tiltak vil det medføre en betydelig investering med tilhørende låneopptak. Tiltaket er hjemlet i Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, i 3. Kommunale vass- og avløpsgebyr. Tiltaket finansieres over VA-regnskapet. Kalkulasjoner viser imidlertid at de totale årlige driftsutgifter vil reduseres betydelig på sikt. Selv om kapitalkostnadene vil øke på grunn av investeringene, vil økt tilknytning fra ny og eksisterende bebyggelse sammen med reduserte driftsutgifter veie opp for det meste av dette. Vesentlig gebyrøkning for vann og avløp utover generell prisstigning vil dermed kunne unngås. Tabellen nedenfor gir en grov fremstilling av netto økte årskostnader og økte gebyrinntekter fra dagens nivå, etter at spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune i hht. strategi 3 er bygget ut. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Dagens driftsutgifter for Ostangen RA inkl. slambehandling er fratrukket i årskostnaden Dagens nivå for årsgebyr for boenheter over 70 m² Engangsgebyr for tilknytning er ikke medregnet Befolkningsprognose for 2018 (+685 personer for perioden ) 1 husstand utgjør 2,7 PE Vann: Avløp: Nye abonnenter som følge av befolkningsvekst: 250 boliger 250 boliger Nye abonnenter, eksisterende bebyggelse: 50 boliger 150 boliger Sum nye abonnenter 300 boliger 400 boliger Det er beregnet færre nye abonnenter til vannverket fra eksisterende bebyggelse, fordi det i dag er tilknyttet flere boliger til vannverket enn til det kommunale avløpssystemet. Netto økte årskostnader og økte gebyrinntekter. Alle tall i kroner eks.mva. Tjenesteområde Strategi 3 Fellesløsning Økt årskostnad Nye abonnenter Økt inntekt pga økt tilknytning Økt årsgebyr Netto kostnader i VA-regnskap Avløp Vann Sum Med abonnenter vil dette dreie seg om en økning av avgiftene med i underkant av 400 kroner for avløp. Tilsvarende vil regnskapet for vann, og nye abonnenter føre til rimeligere vannavgift på sikt. Besparelser i forhold til lønn for ansatte ved Ostangen RA, er ikke kalkulert inn. På sikt vil dette driftspersonellet kunne overta viktige oppgaver i forhold til annet vedlikehold og drift av eksisterende og nytt ledningsnett. En viktig oppgave vil være begrensning av tilført avløpsvann til nettet. En annen oppgave som vil kunne redusere driftsutgifter for vann på sikt er en dreining av arbeidsoppgaver mot lekkasjesøk på vannledninger. Side 17 av 31

18 Sak 98/12 Utbyggingsavtale for "Haugamyra Park" Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 98/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret godkjenner framlagt forslag til utbyggingsavtale for Haugamyra Park, dat , jf. plan- og bygningsloven 17-4 og kommunestyrets prinsippvedtak om utbyggingsavtaler Formannskapet behandling : Medlem Gro Merete Ulstad ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser Ulstad for å være inhabil, jfr. forvaltningsloven 6 a. Ulstad fratrådte under behandling av saken. Brev av fra Jørund T. Braa ble delt ut. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner framlagt forslag til utbyggingsavtale for Haugamyra Park, dat , jf. plan- og bygningsloven 17-4 og kommunestyrets prinsippvedtak om utbyggingsavtaler SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til utbyggingsavtale, dat Saksopplysninger Reguleringsplan for Haugamyra Park ble vedtatt av kommunestyret Parallelt med behandlingen av planen er det forhandlet fram et forslag til utbyggingsavtale mellom Haugamyra Park AS og kommunen. Oppstart av forhandlingene ble kunngjort i april Det har vært 4 møter, i tillegg til kontakt pr. telefon og e-post. Side 18 av 31

19 Sak 98/12 Forslaget til utbyggingsavtale omfatter gjennomføring av tiltak i henhold til nevnte reguleringsplan med bestemmelser. De sentrale spørsmålene i forhandlingene har vært knyttet til utforming av offentlige veganlegg, dekning av utgifter for oppgradering av disse, og løsninger for vann og avløp. Planer for veg, vann og avløp er utarbeidet, og ligger ved avtalen. Utbyggingsavtaler er hjemlet i plan- og bygningsloven kap. 17: 17-2 forutsetter bl.a. at utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen Et slikt prinsippvedtak ble fattet av kommunestyret , i sak 43/ forutsetter bl.a. at tiltak som grunneier/utbygger skal besørge eller bekoste, må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, og den belastning utbyggingen påfører kommunen Saksbehandlingen av slike avtaler er omtalt i 17-4, der det bl.a. framgår at utbyggingsavtalen skal kunngjøres etter at den er inngått Vurdering Utbygger tar gjennom avtalen på seg utgifter på ca. 1,1 mill. kr (eks. mva) til offentlig infrastruktur. Rådmannen mener de tiltakene som utbygger forplikter seg til å utføre, står i et rimelig forhold til utbyggingens omfang, og er nært knyttet til boligprosjektet og konsekvensene av dette. Bidrag til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak i Torvmarkvegen er drøftet i forhandlingene. Rådmannen har funnet det rimelig at utbygger av Haugamyra Park ikke belastes med utgifter i denne forbindelse. Utbygger er opptatt av at andre grunneiere i området, som får nytte av de tiltakene som gjennomføres, skal betale en andel av utgiftene til opprusting av Vinteråsvegen ved eventuell bygging av nye boliger på sine eiendommer. Det er særlig Vinteråsvegen 5, 7 og 8 som har potensial for utbygging. For nr. 8 er det allerede vedtatt en reguleringsendring som legger til rette for en ny boligtomt. Rådmannen har forståelse for utbyggers syn, og har tatt kontakt med advokat for å klarlegge mulig hjemmel, og hvordan dette eventuelt kan ivaretas. Med mindre man oppnår avtale med andre grunneiere, må utbyggeren kreve refusjon etter plan- og bygningsloven kap. 18 for å kunne få inndekt noen av sine kostnader ved den pålagte opparbeidelsen. Ut fra advokatens svar er det innarbeidet et avsnitt i avtalens pkt. 7 om refusjon. Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunen har verken i gjeldende eller foreslått økonomiplan avsatt midler til tiltak i området. Med forbehold om eventuelle konsekvenser av endring av avtalens pkt. 7, vil den ikke medføre investeringsutgifter for kommunen, eller merkbare endringer i driftsutgiftene. Konklusjon Rådmannen anbefaler at vedlagte forslag til avtale blir godkjent, men vil i formannskapets møte legge fram et forslag til tillegg i avtalens pkt. 7, knyttet til refusjon/bidrag fra andre grunneiere. Side 19 av 31

20 Sak 99/12 LNVK - Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner - medlemskap Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 99/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. E-post fra LNVK av Vedtekter for LNVK 3. Kontigentsatser Uttalelse til regjering og Storting fra ordførere i 60 kommuner Saksopplysninger LNVK ble stiftet i 1999 for å ivareta vertskommunenes og de berørte lokalsamfunns interesser ved planlegging, etablering og drift av vindparker. LNVK har i dag 46 medlemskommuner fordelt over hele landet. Men det er 122 kommuner som på en eller annen måte er berørt av vindkraft. For å stå enda sterkere overfor blant annet utbyggere i avtaleinngåelser, og statlige myndigheter i krav om lovbestemte skatteordninger, håper LNVK at kommunen vil bli medlem. Medlemsskapskostnaden baserer seg på innbyggertall og antall installerte MW. Den årlige kostnaden for de fleste medlemskommunene er kr 8 000,- Kommuner som tegner seg som medlem nå betaler ikke kontingent for resten av Kontingent for 2013 er den samme som for Økonomiske og administrative konsekvenser Årlige kostnader kr ,- Side 20 av 31

21 Sak 100/12 Representant til styret Nordalstunet borettslag Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 100/12 Kommunestyret /12 Valgnemnda Valgnemndas innstilling Kommunestyret oppnevner Tone Roan som representant til styret for Nordalstunet borettslag, med Lillian Waaden som vara. Oppnevningen følger heretter valgperioden. Valgnemndas behandling Omforent forslag: Tone Roan Vara: Lillian Waaden Ved votering ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret oppnevner.som representant til styret for Nordalstunet borettslag, med.som vara. Oppnevningen følger heretter valgperioden. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyrets vedtak : Kommunestyret oppnevner Kai Nordseth til styret for Nordalstunet borettslag, og Ingvild Høiås som vara for perioden Fra administrasjonen har rådmannen oppnevnt Solveig Hermanstad, med Ole Folland som vara. Under oppnevningen av styrer, råd og utvalg etter valget i 2011 vedtok kommunestyret : Rådmannen kommer med sak om behov for kommunal deltakelse i styret. I møte sluttet formannskapet seg til rådmannens vurderinger om fortsatt kommunal styrerepresentasjon. Side 21 av 31

22 Sak 100/12 Formannskapet tar rådmannens orientering om bakgrunn for kommunal styrerepresentasjon i Nordalstunet borettslag til etterretning. Vurdering Saken legges fram for oppnevning av representant og vara til styret for Nordalstunet borettslag med forslag om at oppnevningen heretter følger valgperioden. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 22 av 31

23 Sak 101/12 Spørsmål - kommunestyret Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 101/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Spørsmål fra Haldor Grendstad (SP) vedr. interpellasjon i kommunestyremøte den om bioenergi og utfasing av oljefyrte fyrkjeler på Sørborgen og Tanem. Side 23 av 31

24 Sak 102/12 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Formannskapets innstilling Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 102/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet Formannskapets innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av rådmannen med de endringer som følger av vedtak i møtet her. B For budsjettåret 2013 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. Eiendomsskatt på øvrig næringseiendom utskrives med 7 promille av takstverdien. Næringseiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2012, gis fritak også for 2013 (jf. egne saker i kommunestyret). 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2013 begrenses til vedtatte investeringsplan. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2013, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2013 til 2013 i henhold til Side 24 av 31

25 Sak 102/12 budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Formannskapets innstilling til budsjett for 2013 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i formannskapets møte den 22. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. til økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. Endringer vedtatt i formannskapet : Forslag til endring i investeringsbudsjett: a fleridrettshall Tanem (14 mill) b. 2013/14 barnehage Tanem (30 mill) c Rehabilitering Kulturhuset (26 mill) Befolkningsveksten, og dermed overføringene gjennom rammetilskudd fra staten har ikke hatt den økningen som kommuneplanen tilsier. Dette har innvirkning på kommunens muligheter til større investeringer. Sletten skole står nå oppført i investeringsbudsjettet i 2015/16. Følges vedtatte kommuneplan, har kommunen en økning på 60 boliger pr. år. Dette vil føre til en økning i rammetilskuddet, som gir et større rom for investeringer. For å oppfylle målet for befolkningsvekst i kommuneplanen, må det fortløpende vurderes, i lys av fremdriften på allerede vedtatte reguleringsplaner, hvorvidt vi må regulere flere områder til boligbygging. 2017/18 Fleridrettshall med kulturdel og utleiedel, Sletten (60 mill) Fleridrettshallen i sentrum planlegges bygget i 2017/18. Hallen på Tanem løser utfordringene både for Tanem skole og idretten i Klæbu i flere år. Kommunestyret har bedt Rådmannen komme med en plan for å sette kommunen i stand til å ta i mot flyktninger fra Inntil denne planen foreligger, tas Flyktningeboliger (6 mill) ut av investeringsbudsjettet. Når planen er vedtatt av kommunestyret, fattes vedtak om investering. Forslag til endringer av Rådmannens budsjett for 2013: a Kostnader vedr. innføring av eiendomsskatt utgår b Helse og omsorg. ( reduserer Rådmannens forslag med 2300 ) c Diakon d Oppvekst: ( reduserer Rådmannens forslag med 2300 ) Rådmannen bes gjennomføre kutt uten at det medfører reduksjon i antall undervisningstimer. Dersom dette ikke er mulig, fremlegges sak for Formannskapet. e. +50 Kulturmidler til lag og organisasjoner f Rådmann; Rådmannen gjennomfører en kostnadsreduksjon i hele organisasjonen på -500, utover den kostnadsrammen som følger av formannskapets øvrige vedtak. Kostnadsreduksjonen skal ikke medføre andre innskrenkninger av den operative undervisningskapasiteten i skolene, Side 25 av 31

26 Sak 102/12 voksentettheten i barnehagene eller pasientrettede funksjoner innen helse og omsorg enn det som følger av formannskapets øvrige vedtak. g. 0,7 mill i sparte kapitalkostnader jmf. investeringsbudsjett Totalt kutt: kr (mot Rådmannens forslag på ) Effekten av endringer i kutt, salderes avsetting til disposisjonsfond. Subsidiært Del III pkt 3.2: Investeringsbudsjettet Med basis i foreliggende forslag til investeringsbudsjett foretar formannskapet en grundig gjennomgang og revisjon av de tyngre investeringsprosjektene: kommunens økonomi i planperioden, behov og etterspørsel, volum og kostnadsramme, gjennomførbarhet m.m. Gjennomgangen bør resultere i en tydelig prioritering i planperioden, og evt. en viss reduksjon i antall prosjekter. Ny inntekt. Avhengig av at inntektssystemet fra staten tar hensyn til vekstkommuners utfordringer og tilfører investeringsmidler. Alternativet er at kommunestyret innfører eiendomsskatt i 2014 som øremerkes innvesteringer i ny skole. 8 mill. i 2015 og Bygging av Sletten skole i 2016, 30 mill., resterende 50 mill. i ROS-analyse gjennomføres i enhetene og legges fram på budsjettkonferansen i juni Formannskapet legger rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan , budsjett 2013 og betalingsregulativ 2013, samt formannskapets behandling og innstilling (saksprotokoll) ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til onsdag 12. desember 2012 kl Formannskapets tillegg til innstilling av Underdekning i budsjettforslaget etter vedtak i formannskapsmøtet den inndekkes på følgende måte: Tjenesteområde Helse og Omsorg effektiviserer driften med i 2014, ytterligere i 2015 og ytterligere i Tjenesteområde Kultur og Oppvekst effektiviserer driften med i 2014, ytterligere i 2015 og ytterligere i Fordeling av effektiviseringskravene mellom de to tjenesteområdene vurderes på nytt etter at ROS-analyser er fremlagt, senest til formannskapets strategikonferanse juni Innsparinger som følge av effektiviseringstiltakene som er vedtatt her avsettes til disposisjonsfond. Formannskapet behandling : I møtet ble følgende forslag fremmet: Nr. Forslag Forslagsstiller 1 Forslag til endring i investeringsbudsjett: SP/V/H/FrP Side 26 av 31

27 Sak 102/12 a fleridrettshall Tanem (14 mill) b. 2013/14 barnehage Tanem (30 mill) c Rehabilitering Kulturhuset (26 mill) Befolkningsveksten, og dermed overføringene gjennom rammetilskudd fra staten har ikke hatt den økningen som kommuneplanen tilsier. Dette har innvirkning på kommunens muligheter til større investeringer. Sletten skole står nå oppført i investeringsbudsjettet i 2015/16. Følges vedtatte kommuneplan, har kommunen en økning på 60 boliger pr. år. Dette vil føre til en økning i rammetilskuddet, som gir et større rom for investeringer. For å oppfylle målet for befolkningsvekst i kommuneplanen, må det fortløpende vurderes, i lys av fremdriften på allerede vedtatte reguleringsplaner, hvorvidt vi må regulere flere områder til boligbygging. 2017/18 Fleridrettshall med kulturdel og utleiedel, Sletten (60 mill) Fleridrettshallen i sentrum planlegges bygget i 2017/18. Hallen på Tanem løser utfordringene både for Tanem skole og idretten i Klæbu i flere år. Kommunestyret har bedt Rådmannen komme med en plan for å sette kommunen i stand til å ta i mot flyktninger fra Inntil denne planen foreligger, tas Flyktningeboliger (6 mill) ut av investeringsbudsjettet. Når planen er vedtatt av kommunestyret, fattes vedtak om investering. 2 Forslag til endringer av Rådmannens budsjett for 2013: a Kostnader vedr. innføring av eiendomsskatt utgår b Helse og omsorg. ( reduserer Rådmannens forslag med 2300 ) c Diakon d Oppvekst: ( reduserer Rådmannens forslag med 2300 ) Rådmannen bes gjennomføre kutt uten at det medfører reduksjon i antall undervisningstimer. Dersom dette ikke er mulig, fremlegges sak for Formannskapet. e. +50 Kulturmidler til lag og organisasjoner SP/V/H/FrP f Rådmann; Rådmannen gjennomfører en kostnadsreduksjon i hele organisasjonen på -500, utover den kostnadsrammen som følger av formannskapets øvrige vedtak. Kostnadsreduksjonen skal ikke medføre andre innskrenkninger av den operative undervisningskapasiteten i skolene, voksentettheten i barnehagene eller pasientrettede funksjoner innen helse og omsorg enn det som følger av formannskapets øvrige vedtak. Side 27 av 31

28 Sak 102/12 g. 0,7 mill i sparte kapitalkostnader jmf. investeringsbudsjett Totalt kutt: kr (mot Rådmannens forslag på ) Effekten av endringer i kutt, salderes avsetting til disposisjonsfond. 3 Del III pkt 3.1: Befolkningsutvikling Formannskapet tar initiativ til en samlet gjennomgang av kjente, lokale boligbyggingsplaner og prosjekt; område, volum, tidsramme, forventet igangsetting/fullførelse, og utbyggers målgrupper. Med formål å tilpasse lokal satsing til Trondheimsregionens kraftige befolkningsvekst og utbyggingspress, må tiltaket skje raskt. En realistisk oppjustering av befolkningsprognoser gis ikke effekt for budsjett Primært del III pkt. 3.2: Investeringsbudsjettet Kommunestyret vedtar følgende prioritetsrekkefølge for prosjektering og iverksettelse av større kommunale byggeprosjekt: - Sletten skole / ny barneskole inkl. opprustning av kulturhuset - Barnehage Tanem inkl. salg av Grindvollen, og redusert driftsutgift innleie. - Omsorgsboliger - Utvidelse av gymsal Tanem - Flyktningeboliger 5 Subsidiært Del III pkt 3.2: Investeringsbudsjettet Med basis i foreliggende forslag til investeringsbudsjett foretar formannskapet en grundig gjennomgang og revisjon av de tyngre investeringsprosjektene: kommunens økonomi i planperioden, behov og etterspørsel, volum og kostnadsramme, gjennomførbarhet m.m. Gjennomgangen bør resultere i en tydelig prioritering i planperioden, og evt. en viss reduksjon i antall prosjekter. 6 Del V pkt 5.1.4: Planlegging av fleridrettshall Videreføring av hallprosjektet avventes til det er foretatt en ny prioritering av kommunens mange presserende byggeoppgaver (jfr. forslag III pkt 3.2.) 7 Del IV pkt Økonomiplan: Bemanningsreduksjoner Oppvekst (V pkt 5.3.3): 2,782 mill, Omsorg (VI pkt 6.3.1): 2,782 mill og Drift / Teknisk (VII pkt 7.2): 0,643 mill. Foreslåtte innsparinger på lønnsbudsjettene Oppvekst / skole, Omsorg / Hj. Tjenester og sykehjem og Drift / Vedlikehold vedtas fjernet eller vesentlig redusert. På bakgrunn av utfordringene Oppvekst, Omsorg og Drift møter framover i planperioden finner kommunestyret tiltakene uønskede og neppe realiserbare. 8 Del III pkt 3.2: Driftsbudsjettet Salderingsforslag. Underdekning som framkommer ved vedtak av alle / deler av overnevnte forslagssamling belastes kommunens driftsresultat og overskuddsdisposisjoner for budsjett Formannskapet foreslår innføring av 2 promille eiendomsskatt i Klæbu. Dette begrunnes med kommunens anstrengte økonomi og at AP/SV AP/SV AP/SV AP/SV AP/SV AP/SV AP/SV Side 28 av 31

29 Sak 102/12 en slik ikke får foretatt nødvendige investeringer som kan rettferdiggjøre slagordet om at Klæbu skal være en kommune i forkant. Eiendomsskatten øremerkes til oppføring av ny Sletten skole, deretter i prioritert rekkefølge til evt. andre prosjekt i kommunens investeringsbudsjett for perioden. 10 En økning på til sammen kr. i tilskudd til allment kulturarbeid kr. tas fra politisk virksomhet. 11 Ny inntekt. Avhengig av at inntektssystemet fra staten tar hensyn til vekstkommuners utfordringer og tilfører investeringsmidler. Alternativet er at kommunestyret innfører eiendomsskatt i 2014 som øremerkes innvesteringer i ny skole. 8 mill. i 2015 og Bygging av Sletten skole i 2016, 30 mill., resterende 50 mill. i ROS-analyse gjennomføres i enhetene og legges fram på budsjettkonferansen i juni AP/SV SP/V/H/FrP SP/V/H/FrP Omforent forslag: Formannskapet legger rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan , budsjett 2013 og betalingsregulativ 2013, samt formannskapets behandling og innstilling (saksprotokoll) ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til onsdag 12. desember 2012 kl Votering: Ved votering falt rådmannens fremlagte forslag pkt A1. Ved votering over rådmannens innstilling med forslag fremmet i møtet av SP/V/H/FrP mot rådmannens innstilling med forslag fremmet i møtet fra AP/SV, ble rådmannens forslag med forslag fremmet fra SP/V/H/FrP vedtatt med 5 mot 4 (AP/SV) stemmer. Ved separat votering over forslag 5 ble dette enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling, pkt. B: B 1 ble enstemmig vedtatt. B 2, 1. ledd ble enstemmig vedtatt. B 2, 2. ledd ble enstemmig vedtatt. B 3 ble enstemmig vedtatt. B 4 ble enstemmig vedtatt. B 5 ble enstemmig vedtatt. B 6 ble enstemmig vedtatt. B 7 ble enstemmig vedtatt. B 8 ble enstemmig vedtatt. Omforent forslag (offentlig ettersyn), ble enstemmig vedtatt. Formannskapet behandling : Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag på vegne av SV/AP: Side 29 av 31

30 Sak 102/12 Foreslått/vedtatt diakonstilling frafalles for hele perioden. Kostnadsreduksjonen tilfaller tjenesteområde skole med ca. 300 årlig; mao driftsreduksjonskrav blir ca 312 /årlig. Rådmannen endret innstillingen i møtet tillegg til innstilling: Innsparinger som følge av effektiviseringstiltakene som er vedtatt her avsettes til disposisjonsfond. Ved votering falt Nordseths forslag med 5 mot 4 (AP/SV) stemmer. Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2013 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. Eiendomsskatt på øvrig næringseiendom utskrives med 7 promille av takstverdien. Næringseiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2012, gis fritak også for 2013 (jf. egne saker i kommunestyret). 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2013 begrenses til vedtatte investeringsplan. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2013, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2013 til 2013 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Formannskapets innstilling til budsjett for 2013 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i formannskapets møte den 22. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. til økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. SAKSUTREDNING Side 30 av 31

31 Sak 102/12 Vedlegg Vedlegg 1: Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Vedlegg 2: Rådmannens forslag til betalingsregulativ Vedlegg 3: Rådmannens presentasjon for formannskapet 25. oktober 2012 Vedlegg 4: Spørsmål og svar budsjettkonferanse med formannskapet 8. og 9. november 2012 Vedlegg 5: Saksprotokoll: Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid innspill Vedlegg 6: Saksprotokoll: Utvalg for helse og omsorg innspill Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2013 for formannskapet den 25. oktober. Formannskapet avholdt egen budsjettsamling den 8. og 9. november. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative forhold er beskrevet i vedlagte dokumenter. Side 31 av 31

32 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/7-22 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

33 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ BEA/BEA/KBR V /12 Trondheim kommune Kopi vedtak - Trondheim kommune slutter seg til ordningen - Ny ordning for klinisk veterinærvakt i kommunene 12/ REV/REV/EBE /12 Kontrollutvalgets møteprotokoll / RÅD/RÅD/TKV 9091/12 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den / RÅD/RÅD/SLI 006 C83 & /12 Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdep. Høring NOU 2012: 15 Politikk for likestilling

34 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: Fsk Formannskap Arkivsak Dato Saksnr. 12/ DS BYG 221/12 BEA/BEA/FSO GNR 3/21 Arne Dahl Byggesak Sellesbakken Garasje Søknad innvilget 12/ DS BYG 225/12 BEA/BEA/FSO GNR 29/20 Tove Nordtvedt Isachsen Byggesak - gnr. 29/20 Anneks til fritidsbolig Søknad innvilget 12/ DS BYG 226/12 BEA/BEA/RKL GNR 21/1 May Britt og Leif Otto Fischer Byggesak gnr. 21/1 Bruksendring til ny boenhet Søknad innvilget 11/ DS BYG 227/12 BEA/BEA/RKL GNR. 10/3 Arnt og Inger Jorid Gundersen Byggesak gnr. 10/3 Enebolig m/sokkelleilighet Søknad innvilget 12/ DS BYG 228/12 BEA/BEA/RKL GNR 42/31 Nideng Reibo Rør Tilknytning til vann gnr. 42/31, 42/2, 42/24, 42/34, 42/32, 42/33 Søknad innvilget 12/ DS BYG 229/12 BEA/BEA/FSO GNR 20/162 Skorstad Bygg AS Byggesak Gammelsaga 20 Garasje Søknad innvilget Tiltakshaver: Marit og Berntzen Strøm 12/ DS BYG 230/12 BEA/BEA/FSO GNR 21/320 Camilla Nørholm Harsjøen Byggesak Brynjevegen 8 tilbygg og garasje Søknad innvilget

35 12/ DS BYG 231/12 BEA/BEA/FSO GNR 2/32 Skogholt Boligprosjektering AS Byggesak Søråsen enebolig Søknad innvilget Tiltakshaver: Guja Eiendom AS 12/ DS BYG 232/12 BEA/BEA/FSO GNR 39/1/163 Silje Hartun Fredriksen Pålegg om retting bod Torvullv. 6 12/ DS BYG 233/12 BEA/BEA/FSO GNR 39/1/164 Torbjørn Årlie Pålegg om retting bod Torvullv. 8 12/ DS BYG 235/12 BEA/BEA/FSO GNR 39/1/166 Rune Håkon Prytz Pålegg om retting bod Torvullv / DS BYG 236/12 BEA/BEA/FSO GNR 39/1/169 Svein Brudeseth Tveiten og Ann-Torild Aagensen Pålegg om retting bod Torvullv / DS BYG 248/12 BEA/BEA/FSO GNR 5/1 Anita Vingen Dullerud Byggesak Osen Nedre Saghus Søknad innvilget 12/ DS BYG 249/12 BEA/BEA/RKL GNR 20/76 Firma ing. Ole Gullichsen Byggesak Drengvegen 4 Godkjenning av leilighet og bileilighet Søknad innvilget Tiltakshaver: Kristin Jakobsen og Olav M Johansen 12/ DS BYG 250/12 BEA/BEA/FSO GNR 39/1/165 Laila R Sundset Byggesak Torvullvegen 10 Bod Søknad innvilget

36 12/ DS BYG 251/12 BEA/BEA/FSO GNR 3/20 Næringsbygg Betong AS Byggesak Sellesbakken Riving av eks. garasje og bygging av ny Tiltakshaver: Tom Arne Bye Søknad innvilget 12/ DS BYG 253/12 BEA/BEA/FSO GNR 10/3 Tor Bjørnar Engen Byggesak Bostad Ansvarsrett sanitær Søknad innvilget Tiltakshaver: Arnt og Inger Jorid Gundersen

37 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Etablering av flere flyktningeboliger i Klæbu fra Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at etablering av flere flyktningeboliger sees som en integrert del av boligsosial handlingsplan og at følgende tiltak utredes nærmere for politisk behandling innen ombygging og rehabilitering av 2. etg. Åsveien 1 til 3 leiligheter i 2013/2014. Ferdig første halvår 2014 Ombygging av de største leilighetene i Skarpsnovegen 23 til mindre leiligheter i 2014 I 2013 avsettes kroner over investeringsbudsjettet til forprosjektering. Ytterligere investeringer i flyktningeboliger vedtas som en følge av behandlingen av forprosjektet. : Sett inn innstillingen over denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Boligsosial handlingsplan Bakgrunn Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene om å bosette et visst antall flyktninger. For 2013 ble Klæbu anmodet om å bosette 15 flyktninger. I saksframlegget fra rådmannen i saken står: Utgangspunktet for å bosette flyktninger er at vi kan tilby dem et sted å bo. I dag har Klæbu kommune ingen ledige boliger, og ser heller ikke at dette endres i nær framtid med den boligmassen vi har til fordeling. Rådmannen må derfor innstille på at vi ikke tar imot nye flyktninger i 2012 og Bosetting av nye flyktninger i framtida må derfor behandles for neste budsjettperiode i sammenheng med kjøp eller bygging av boliger til formålet. Kommunestyret vedtok å avslå søknaden om bosetting av flyktninger for 2012 og 2013, men rådmannen bes om å legge fram en plan for å sette Klæbu kommune i stand til å ta imot flyktninger for Planen behandles i budsjettprosessen for perioden 2013 til Rådmannen har i sitt budsjettforslag for kommende periode avsatt 5 mill kroner i investeringsbudsjettet. I formannskapets innstilling til budsjett står at når planen er vedtatt av kommunestyret, fattes vedtak om investeringer. Rådmannen legger derfor nå fram en sak om etablering av flyktningeboliger i Klæbu fra og med Saksopplysninger

38 I dag eier Klæbu kommune 55 boenheter. 6 av disse er forbeholdt flyktninger. Alle boenhetene er per i dag bebodd. Utleie av boligene koordineres og leies ut av tjenesteteamet etter fullmakt fra rådmannen. Utleien er basert på individuell vurdering av behov. Dette gjøres med hjemmel i boligsosial handlingsplan vedtatt av kommunestyret i møte Planens retningslinjer for boligtildeling er utarbeidet med basis i helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Et overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Kommunen har et boligpolitisk ansvar knyttet til å skaffe boliger til de som ikke klarer dette selv. Under denne gruppen er flyktninger nevnt i den overordnede målsettingen, men ikke tatt med som målgruppe i kommunens handlingsplan. Rådmannen velger i tilknytning til dette å foreslå konkrete tiltak om etablering av flere boliger til bosetting av flyktninger og å komme med noen generelle kommentarer til feltet. Erfaringer fra flyktningearbeidet i kommunen viser at framskaffelse av boliger i svært stor grad er en flaskehals i bosettingsarbeidet. Bosetting i leiligheter synes å være mest egnet uansett familietilhørighet, mens eneboliger er en vanlig form ved bosetting av familier. Enslige voksne bosettes ofte i hybelleiligheter mens bofellesskap er lite eller ikke brukt i Klæbu. Boliger som er kjøpt med midler tilknyttet flyktningarbeidet, er vanligvis forbeholdt flyktninger. Imidlertid kan det være lite lønnsomt å holde av boliger til flyktninger, da kommunen risikerer at boliger blir stående tomme. Dette har ikke skjedd i Klæbu så langt, men dette er ikke uvanlig i andre kommuner. Generelt kan sies at leietiden i kommunale boliger er 12 måneder.leieforholdet vil likevel alltid være basert på en individuell vurdering av leietakers behov og muligheter. Tildeling av kommunal bolig må ha en begrenset varighet, både fordi behovet anses som midlertidig, og fordi det å bli boende i kommunale boliger kan bli sett på som en potensiell fattigdomsfelle. Kommuner kan velge å benytte både tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler. Husleieloven fastsetter at det som hovedregel ikke kan inngås leieavtaler for en kortere periode enn tre år. Ubegrensede tidsrammer kan på sin side være problematiske, da det kan gjøre det vanskelig å avslutte leieforhold når det ikke foreligger spesielle oppsigelsesgrunner. Gjennomstrømming i kommunale boliger kan derfor økes gjennom å tidsbegrense kontrakter og å sikre en systematisk oppfølging av beboere i boligene ut fra en vurdering av behov. Utfordringene med å skaffe flyktningene bolig i Klæbu er først og fremst at det ikke finnes boliger, men dernest er organiseringen av det boligsosiale arbeidet komplisert, da det omfatter mange sider ved kommunens tjenesteproduksjon. Erfaringer viser at det er viktig at vi har et tjenesteteam som koordinerende ledd for det boligsosiale arbeidet. Det gjelder i forhold til ansvaret for disponeringen av boliger, husleiekontrakter, vedlikehold, husbankens virkemidler, bostøtte, startlån og boligtilskudd.

39 Husbanken har ingen særordninger for flyktninger, og kommunen oppfordres derfor til å benytte de generelle individrettede boligsosiale ordningene som generelt er rettet mot vanskeligstilte og som igjen er forankret i gjeldende boligsosial handlingsplan. Vurdering Klæbu kommune kan benytte flere innfallsvinkler for å framskaffe flere boenheter for flyktninger, det gjelder: nybygging, nybygde leiligheter, ombygging av eksisterende boligmasse, kjøp av brukt eller ny bolig og innleie av boliger på det private marked. Gjennomstrømmingen i den gjeldende kommunale boligmassen kan også økes. Her nevnes forslag til hvert av punktene: Nybygg boliger/rekkehus Aktuelle framtidige områdene som planlegges regulert og som kan egne seg til formålet er: Flatheim, Granmo og Gjellan / Trøåsen m.fl. Kjøp av leiligheter i planlagte boområder Aktuelle utbyggingsprosjekter kan være: Haugamyra park og Trondosbygget Disse kan brukes til flyktninger eller frigjøre andre kommunale leiligheter Ombygging av eksisterende boligmasse Aktuelle ombyggingstiltak gjelder: 2. etg. Åsveien 1 og Skarpsnovegen 23 For begge tiltakene gjelder ombygging og rehabilitering til formålstjenlige boenheter. I Skarpsnovegen 23 må det teknisk vurderes om de store leilighetene i boligen kan ombygges til mindre leiligheter. Dette gjelder spesielt leilighetene i 2. etg. Leie av boliger på det private marked De gangene Klæbu kommuner har benyttet framleiekontrakter i det private boligmarkedet til flyktningeboliger, er det som et supplement til det kommunale boligmarketet på grunn av lite gjennomstrømming i kommunale boliger. Bruk av det private boligmarkedet har gitt blandede erfaringer knyttet til skepsis blant private utleiere og høye leiepriser. Bruken av det private leiemarkedet har derfor blitt sett på som en B løsning, og ikke som et fullgodt alternativ til kommunale boliger. I valget av hvilke løsninger som anbefales brukt, har rådmannen valgt følgende kriterier: nærhet til sentrum og kollektivtrafikk nærhet til skole og arbeid nærhet til det kommunalt tjenesteapparat muligheter for integrering i nærmiljøet uavhengig av valg av boenhet er det viktig at det gis muligheter til boveiledning Rådmannen anbefaler at tiltakene iverksettes etter følgende plan: Ombygging og rehabilitering av 2. etg. Åsveien 1 til 3 leiligheter Ombygging og rehabilitering av Skarpsnovegen 23 De andre nevnte bomulighetene tas ikke med nå.

40 Informasjon om økonomiske virkemidler som vist i boligsosial handlingsplan pkt 3 om Husbankens låne- og tilskuddsordninger, kommunens leie- og tilskuddsordninger og Husbankens bostøtteordning. Økonomiske og administrative konsekvenser Etableringer av boliger for flyktninger vil ikke medføre administrative konsekvenser utenom å planlegge, og gjennomføre tiltaket, men det å ta imot flyktninger medfører et større tjenesteomfang for flere enheter i kommunen. Rådmannen foreslår at det i første omgang avsettes investeringsmidler til forprosjektering av nevnte prosjekt, og legger dette fram til politisk behandling før beslutning om ytterligere investeringer i flyktningeboliger tas.

41 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

42 Innhold 1. FORORD Bakgrunn Overordnet målsetting Kommunens boligpolitiske ansvar Status Mandat og planarbeidets organisering Om plandokumentet BOLIGSOSIAL KARTLEGGING Befolkningsprognose for Klæbu kommune Resultat av kartleggingen Hovedutfordringer de neste årene Skaffe boliger til vanskeligstilte VIRKEMIDLER Husbankens låne og tilskuddsordninger Kommunens låne og tilskuddsordninger Husbankens bostøtteordning Kommunale boliger Organisering av boligtildeling HANDLINGSPLAN Vurderinger Tiltaksdel Tiltak 1 Bygging av utleieboliger og avlastingsboliger som er tilknyttet base Tiltak 2 Utrede nye samarbeidsmodeller Tiltak 3 Bedre rutinene for å sikre sirkulasjon i de kommunale utleieboligene Tiltak 4 Startlån VEDLEGG Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedlegg 2 Retningslinjer for tildeling av startlån Vedlegg 3 Utdrag av befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2

43 1. FORORD Klæbu kommune sin boligsosiale handlingsplan skal være et verktøy for å hjelpe de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Med vanskeligstilte menes de som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Planen skal også være forebyggende i forhold til at flere ikke faller inn under gruppen som anses som vanskeligstilte på dette området. Klæbu kommune har de siste årene hatt en årlig befolkningsøkning på mellom 0,5-2,5 %. Klæbu er en attraktiv kommune å bo i og dette bidrar til høye boligpriser, dette kan gjøre at en del grupper faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Med en økende befolkning vil en også merke større boligsosiale utfordringer, da en del av befolkningen naturlig nok vil slite med ulike utfordringer. Klæbu kommune har et ansvar gjennom lov om helse- og omsorgstjenester og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen å hjelpe disse innbyggerne inn i tilfredsstillende boformer. Det kan være ved akutte tilfeller å skaffe midlertidig bolig, eller mer permanente boordninger for de som har mer varige problemer med bosetting. Planen beskriver forskjellige virkemidler for å løse disse utfordringene på. Kommunens boligsosiale handlingsplan har som mål at kommunen skal hjelpe de vanskeligstilte på en tilfredsstillende måte. Dette skal gjøres gjennom et tydelig og samordnet tjenesteapparat. Ved å ha en mer bevisst holdning til hvilke virkemidler kommunen har til rådighet og en aktiv bruk av disse kan kommunen forhåpentligvis hjelpe flere vanskeligstilte med bolig. Dette skal først og fremst sikres gjennom samhandling internt mellom virksomhetene som har med boligspørsmål i kommunen å gjøre og bedre utnytting av virkemidler og ansvarsplassering. Andre viktige virkemidler er god og framtidsretta arealplanlegging, en bevisst holdning til kjøp av boliger og tomtearealer og samarbeid med private aktører om utbyggingsprosjekter. Klæbu, Olaf Løberg Rådmann 3

44 1.1 Bakgrunn Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Stortinget behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde i 1989, jf. St. meld. nr. 34 ( ) Boligpolitikk i 90-årene. Boligpolitiske problemstillinger var hovedfokus i St. meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Stortingsmelding nr. 23 ( ) legger grunnlag for store deler av den statlige boligpolitikken de siste årene. I meldingen fremkommer en nasjonal visjon for boligpolitikken: Alle skal kunne bo trygt og godt. Boligens betydning innenfor et velferdssamfunn poengteres også: Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet. Bolig utgjør sammen med arbeid og helse de tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet. Det er et statlig mål at flest mulig skal være selvhjulpne på boligmarkedet, at flere skal kunne eie egen bolig og at husbankens økonomiske virkemidler i større grad enn tidligere skal innrettes mot vanskeligstilte husstander. Et langsiktig mål er å bekjempe bostedsløshet. Stortingsmeldingen ønsker en satsing på universelt utformede boliger, utforming som sikrer tilgjengelighet for alle skal velges fremfor løsninger som krever mer tilrettelegging for noen grupper. Meldingen skisserer tre strategier for å nå de boligpolitiske målene: Staten skal legge til rette for et velfungerende boligmarked, med god økonomisk politikk for lave renter og høy sysselsetting. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og sikre at disse kan bli boende. Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder Kommunale utleieboliger anbefales ikke som permanent bosted for vanskeligstilte, kommunene oppfordres til å legge til rette for en boligkarriere hvor målet er bli mest mulig selvhjulpen i egen eid bolig. De boligøkonomiske virkemidlene bør i større grad målrettes mot de vanskeligstilte for å bidra til at flest mulig kan bli selvhjulpne i egen bolig. Stortingsmeldingen legger opp til at Husbanken bør utvikles som kompetansesenter og veileder for kommunene og andre samarbeidspartnere. Ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken er delt mellom tre hovedaktører: Statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulere til forskning og utredningsvirksomhet. 4

45 Kommunene har hovedansvaret for den praktiske gjennomføring av boligpolitikken. De skal gjennom sitt planarbeid sørge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger og vedlikehold av eksisterende. Kommunene har hovedansvaret for å realisere målsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning, vedlikehold og utbedring av deler av boligmassen. Strategien På vei til egen bolig ( ), har som mål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. I oktober 2010 oppnevnte regjeringen et nytt utvalg med ordfører Bjørn Arild Gram som leder. Dette utvalget skal drøfte og gi tilrådninger om oppgaver og utfordringer i den sosiale boligpolitikken i årene fremover. Utvalget la i august 2011 fram NOU Rom for alle. En sosial boligpolitikk for framtiden. Utvalgets hovedkonklusjoner er, kort oppsummert, bolig gir mer velferd, et boligsosialt løft i kommunene, boligeie for vanskeligstilte og et mer velfungerende leiemarked. (se Høringsfristen var NOUèn vil ha påvirkning på kommunens boligsosiale handlingsplan i perioden. 1.2 Overordnet målsetting Klæbu kommunes langsiktige mål er i følge kommuneplan for Klæbu : Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere velst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenestene tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse 5

46 God balanse mellominstitusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen 4.3 Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper 1.3. Kommunens boligpolitiske ansvar Kommunen har et boligpolitisk ansvar knyttet til å bidra til å skaffe bolig til de som ikke klarer dette selv. Dette gjelder funksjonshemmede, rusmiddelavhengige, flyktinger og økonomisk og sosialt vanskelighetsstilte. Kommunenes ansvar for vanskelighetsstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om helse- og omsorgstjenester. 3-7: Boliger til vanskelighetsstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. og i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. 15 Boliger til vanskelighetsstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskelighetsstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. 6

47 1.4. Status Handlingsplanen for planperioden har hatt bygging av rusboliger, startlånsordningen og booppfølging som mål. Bygging av rusboliger: Bygging av egna boliger for rusmiddelavhengige krever relativt store investeringer og økonomiske ressurser til drift. Prosjektet har i perioden blitt tatt ut av investeringsbudsjettet. Behovet har vært tilstede, men vurderinger av behov opp i mot kommunens økonomiske muligheter har ført til at prosjektet ikke har blitt gjennomført. Startlånsordningen: I planperioden har startlån blitt brukt som et virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Gjennom startlånsordningen har mange fått hjelp til finansiering av egen bolig. Rammen har lagt på 5 mill. og behovet har vært økende. I 2011 ble rammen økt noe. Booppfølging: Prosjektet En ny og bedre hverdag ble videreført innen for kommunens rammer i Både arbeid med booppfølging og utarbeidelse av tiltak for å hindre utkastelse har vært i fokus i perioden. Det å arbeide forebyggende i forhold til personer som står i fare for å miste sitt husvære og øke evnen til å kunne bo, både praktisk og økonomisk, har gitt positive resultater for gruppen. 1.5 Mandat og planarbeidets organisering Den boligsosiale handlingsplanen har tatt for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i boligen, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Planen må sees i sammenheng med kommunenes øvrige planprosesser og plandokumenter. Arbeidet med boligsosial handlingsplan ble startet i april 2005 og avsluttet i november. Høring ble gjennomført i januar-februar Planen ble endelig vedtatt Den boligsosiale handlingsplanen ble rullert i Høsten 2011 ble arbeidet med ny rullering påbegynt. Mandatet var: Den boligsosiale handlingsplanen revideres i tråd med gjeldende regelverk, statistikk og kommunale tiltak og rutiner. Planen skal knyttes opp til/ses i sammenheng 7

48 med ruspolitisk handlingsplan og arbeidet med å revidere retningslinjene for tildeling av startlån og boligtilskudd. Prosjektgruppe for revisjon av planen: Margrethe Taule (enhetsleder helse- og familietjenesten) Tore Flatmo (seniorrådgiver) Frode Haugskott (økonomisjef) Stig Pettersen (miljøterapaut helse- og familietjenesten) Morten Strand (leder tjenesteteam) Marit Wanvik (enhetsleder hjemmetjenesten) 1.6 Om plandokumentet Kapittel 2 Boligsosial kartlegging omfatter en registrering og vurdering av vanskelighetsstilte grupper på boligmarkedet. Registreringer er foretatt i november Den gir uttrykk for status på dette tidspunktet, og hvilke særskilte boligbehov som foreligger i Klæbu kommune. Kapittel 3 Virkemidler beskriver hvilke kommunale og statlige virkemidler vi har i dag for å løse de spesielle boligbehovene i Klæbu kommune. Kapitel 4 Handlingsplan inneholder en vurdering og begrunnelse for nødvendige tiltak i planperioden. 8

49 1 BOLIGSOSIAL KARTLEGGING 2.1 Befolkningsprognose for Klæbu kommune I følge befolkningsprognosen for Klæbu kommune er det forventet en befolkningsvekt på om lag % de neste 20 år. Frem mot 2040 er prognosene noe lavere. Befolkningsprognosen baserer seg på antatt utbygging i kommunen i perioden. Større planlagte utbyggingsprosjekt er en forutsetning for prognosen. Se vedlagt befolkningsprognose. 2.2 Resultat av kartleggingen Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes i første rekke husstander som står uten bolig, som har bolig der leieforholdet er i ferd med å opphøre, eller som har en lite egnet bolig i forhold til sin livssituasjon og har vanskelig for å løse denne situasjonen på egenhånd. Kartleggingen foregår gjennom instansene som til daglig har ansvar for håndtering av boligsøknader og fordeling av boliger. Dette vil si de registrerte boligsøknadene gjennom tjenesteteam, helse- og familietjenesten og NAV Kartleggingen tar utgangspunkt i de som er i kontakt med kommunens hjelpeapparat og som ikke har fått løst sitt boligproblem. Flere andre grupper kan også ha problemer med å etablere seg på boligmarkedet uten å være i kontakt med kommunens tjenesteapparat. Dette gjelder spesielt ungdom i etableringsfasen. Disse vil ikke bli registrert i en slik kartlegging. Pr er det registret 33 søknader om kommunal bolig. Av disse er 32 søkere på omsorgsboliger med eller uten heldøgns bemanning. Det er registret en søknad på annen kommunal bolig. Det er på registreringstidspunktet ingen som står i fare for å miste husvære på kort sikt. Gjennom året er det likevel registret søknader der søker er uten husvær både akutt og på sikt. 9

50 Det registrerte behovet er spredt og gjelder både unge og eldre, fysisk og psykisk utviklingshemming, psykiatri og andre som har vansker med å skaffe seg bolig. Det er også foretatt en vurdering av fremtidige behov for kommunal bistand på boligmarkedet. Det vil være et økt behov for boliger til barn og unge voksne med et oppfølgingsbehov. På registreringstidspunktet er det antatt at 5 personer vil har behov for et botilbud med oppfølging i nær fremtid. Økt befolkningsvekst gir også utfordringer på det boligsosiale området, økningen av antall eldre vil gi et økt boligbehov og dersom kommunen skal kunne ta i mot flyktninger må også boligsituasjonen tas med i betraktningen. 2.2 Hovedutfordringer de neste årene Gjennom et systematisk arbeid med booppfølging av personer som kan ha vanskeligheter med å skaffe seg bolig og som er rusmiddelavhengig, registreres det en nedgang i behovet for kommunale boliger i denne gruppe. Flere mestrer å bo og å stå i et leieforhold over tid. Klæbu kommune er en kommune i vekst og en ser parallelt med dette en økning i behovet for boliger, spesielt for barn, ungdom og unge voksne med et oppfølgingsbehov. Klæbu kommune har en boligsammensetning som gjør det utfordrende å finne nok egna boliger for kjøp eller leie til personer som defineres som vanskelighetsstilte på boligmarket. Hensynet til hvor boligen er plassert, hvilke oppfølgingsbehov brukeren har behov for og boligens størrelse er viktige faktorer når det gjelder boliger til denne gruppen Skaffe boliger til vanskeligstilte Barn, ungdom og unge voksne med store og sammensatte utfordringer. Disse har behov for bolig, avlastningsordninger, hverdags- og botreningstiltak. En opplever store og sårbare individuelle utfordringer i gruppa. Graden av uensartetheten varierer og kan vanskeliggjøre i forhold til tanken på å lage for store fellesboliger/boligkompleks. Rus/psykiatri er en gruppe som erfaringsmessig har vansker med å skaffe seg bolig på det ordinære boligmarkedet. I Klæbu kommune er det få egna boliger på det private markedet Vanskeligstilte enslige og enslige forsørgere er en gruppe som kan ha vansker på det ordinære boligmarkedet med utgangspunkt i bare en inntekt. Her er det viktig å være oppmerksom på tilskuddsordninger. 10

51 Vanskeligstilte eldre er en gruppe som en antar vil øke ut fra det vi kjenner til om befolkningssammensetningen. Det vil være noen som uavhengig av økonomisk situasjon vil ha behov for tilrettelagt bolig med bemanning. Flyktninger når statusen endres fra flyktning til norsk statsborger vil denne gruppen ha et boligbehov på det private markedet. I Klæbu er det få egna boliger og det er utfordrende å sikre en god overgang fra det kommunale til det private leiemarkedet. Her er det viktig å være oppmerksom på tilskuddsordninger. 3 VIRKEMIDLER 3.1 Husbankens låne og tilskuddsordninger Husbanken administrerer ulike låne- og tilskuddsordninger selv, og noen administreres av kommunen. Ordningene deles inn i personrettede og prosjekterte ordninger. Ordningene kan utgjøre grunnfinansieringen i nøkterne boliger for selveiere og utleieboliger. En kortfattet beskrivelse av ordningene følger nedenfor: - Grunnlån kan gis til kommuner, enkeltpersoner, borettslag, selskaper, stiftelser og lignende til bygging av boliger, lokaler og anlegg tilhørende et bomiljø, garasjer for funksjonshemmede, barnehager med mer. Lånet kan også gå til utbedring av eksisterende boliger og kjøp av utleieboliger. Det kan gis lån for inntil 80 % av prosjektkostnadene og inntil 100 % av utbedringskostnadene. Kommunen kan få finansiert inntil 100 % av kostnadene til egne prosjekter. - Boligtilskudd kan gis til toppfinansiering dersom kommunen bygger eller bidrar til bygging av utleieboliger. - Prosjekteringstilskudd kan gis til eldre og funksjonshemmede for å få til en god planlegging av boligen, tilpasset den enkeltes behov. Tilskuddet er et bidrag til dekning av arkitekttjenester i forbindelse med utbedring, kjøp eller bygging av ny bolig. 11

52 3.2 Kommunens låne og tilskuddsordninger Gjennom Husbankens finansieringstilbud har kommunen flere virkemidler rettet mot vanskelighetsstilte husstander på boligmarkedet, og også mot borettslag og sameier for utbedring av eksisterende boligbygg. Følgende ordninger administreres av kommunen: - Startlån er en behovsprøvd ordning, der formålet er å gi husstander med svak økonomi mulighet til å skaffe seg en nøktern og egnet bolig. Ordningene er rettet mot unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskelighetsstilte husstander. Startlånet kan gis til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, refinansiering (gjeldssanering) for å kunne beholde bolig, tilleggsfinansiering ved bygging av ny bolig og utbedring av bolig. Lånet kan gis i samarbeid med private banker. Tap på videreutlån dekkes med 25 % av kommunene og 75 % av staten. Kommunen har topprisikoen, som betyr at kommunen alltid må dekke 25 % av det til enhver tid udekkete lånet. - Boligtilskudd til etablering er strengt behovsprøvd og gis som toppfinansiering til husstander med svak betalingsevne. Grunnfinansieringen kan være et grunnlån og/eller startlån. Tilskuddet gis med pant i bolig og avskrives med 10 % årlig. Ved salg før 10 år er gått, innfris ikke avskrevet beløp. Dette går tilbake til kommunen, og kan deles ut på nytt. - Boligtilskudd til refinansiering kan benyttes til refinansiering av annen boliggjeld i de tilfeller dette er avgjørende for at søker kan bli boende i bolig. Dette er et virkemiddel til å forhindre utkastelse. - Utbedringslån og boligtilskudd til utbedring/tilpasning er behovsprøvd og kan brukes til tilrettelegging av boliger for funksjonshemmede, men også til større vedlikeholdsoppgaver for boliger for sosialt vanskelighetsstilte. Midler til utbedringslån er inkludert i den årlige tildelingen av startlån. - Stønad til livsopphold Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gir personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, rett til økonomisk stønad. 3.3 Husbankens bostøtteordning Bostøtte er en statlig og økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. Det stilles krav til husstanden og som hovedregel til boligen. Det er forholdet mellom boutgifter og inntekter for husstanden som avgjør om et blir innvilget bostøtte. 12

53 3.4 Kommunale boliger Klæbu kommune eier pr i alt 55 boenheter med slik fordeling: Leiligheter tilknyttet base 23 Leiligheter for øvrig 32 I tillegg har kommunen ansvar for tildeling av leiligheter i Nordalstunet. 3.5 Organisering av boligtildeling Tildelingen av kommunale boliger foretas av rådmannen og er delegert til tjenesteteam. Revidert forslag til retningslinjer for tildelingen følger som vedlegg 3. 13

54 4. HANDLINGSPLAN Vurderinger Målet må være å få vanskelighetsstilte over i det ordinære boligmarkedet raskest mulig. Statens og kommunens virkemidler må brukes aktivt for å oppnå dette. Utover å skaffe botilbud til de kommunen har et lovpålagt ansvar for, må innsatsen bidra til at vanskelighetsstilte blir i stand til å skaffe seg og beholde egen bolig. Gjennom en kartlegging av det fremtidige behovet for boliger ser en at det er økende. Dette gjelder både leiligheter som er tilknyttet en base og leiligheter for øvrig. Det er et økende antall barn og unge voksne med sammensatte hjelpebehov som ønsker å bo i egen bolig og da med behov for en personalbase. Videre er det en utfordring å sette sammen beboere med ulike behov i samme bofellesskap. Målgruppen med flyktninger, sosialt vanskelighetsstilte, personer med psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelavhengige har store vanskeligheter med å finne seg egen bolig på det private markedet. Det er dyrt å leie privat bolig i Klæbu. Det er ikke mange private utleieboliger å velge mellom og de fleste private utleieboligene er små og har for få soverom for familier. Noen av de kommunale utleieboligene er i dårlig stand og bør oppgraderes. Det er viktig å ha gode rutiner for sirkulasjon, oppfølging og vedlikehold for de kommunale utleieboligene. Klæbu kommune har gode erfaringer med lav terskel for bistand og tett oppfølging av boveileder/miljøterapeut overfor beboere med rusmiddelavhengighet og psykiske helseproblemer. Klæbu kommune erfarer at personer i målgruppen faktisk når målet sitt om kjøp av egen bolig, ved hjelp av startlån, fremfor leie av kommunal eller privat utleiebolig. Kommunen vil være med på å legge til rette for sameieprosjekter med spesielt tilrettelagte boliger. 4.2 Tiltaksdel Hovedmål 4: Klæbu kommune skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 14

55 Kommuneplanen for fokuserer på å styre og initiere vekst via boligbyggeprogram og at kapasiteten og kvaliteten i de ulike tjenestene er tilpasset befolkningsutviklingen. Videre på god folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. I denne sammenheng trekkes det frem viktigheten av å tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper. Med bakgrunn i dette prioriteres følgende boligsosiale tiltak i perioden: Tiltak 1 Bygging av utleieboliger og avlastingsboliger som er tilknyttet base Behovet for kommunale utleieboliger og avlastningsboliger, spesielt for barn og unge voksne, er økende. Det bygges/tilrettelegges for 4 boliger og 2 avlastningsboliger i byggetrinn 1 og 4 boliger og 2 avlastingsboliger i byggetrinn 2. Når det gjelder de økonomiske konsekvensene til kommunen, vises det til Handlingsprogram og gjeldende vedtatte investeringsbudsjett. Tiltak 2 Utrede nye samarbeidsmodeller Med utgangspunkt i Nordalstunmodellen og andre samarbeidsprosjekt kommunen har hatt positiv erfaring med, vil det i planperioden være hensiktsmessig å ta initiativet til å utrede nye samarbeidsmodeller. I forhold til de store utbyggingsprosjekene som er under planlegging i Klæbu sentrum er det interessant for kommunen å utrede mulighet for samarbeid. Rådmannen nedsetter en gruppe for å arbeide videre med dette. Tiltak 3 Bedre rutinene for å sikre sirkulasjon i de kommunale utleieboligene Klæbu kommune erfarer at det er utfordringer med å sikre sirkulasjon i de midlertidige boligene. Leietakerne som for leie disse boligene har som oftest forsøkt over tid å skaffe seg bolig på det private markedet, det at de ba får mulighet til å leie kommunal bolig i et begrenset tidsrom, gjør som oftest ikke boligsituasjonen deres på det private markedet enklere. Derfor blir kostidsleie ofte til svært langtidsleie. For å sikre sirkulasjon i de kommunale leilighetene må rutinene gjennomgås og evalueres. Det må legges en plan for 15

56 hvordan oppfølgingen av leietakerne i de kommunale boligene skal være. Rådmannen nedsetter en gruppe for å arbeide videre med dette. Tiltak 4 Startlån Startlån tas opp i takt med registrert behov. Antatt behov i en fireårsperioden er 25 mill. kr. Det vises til vedlagte, reviderte og vedtatte retningslinjer for startlån. 16

57 17

58 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 243 D11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Søknad om kommunal garanti og tilskudd til Klæbu Golfsenter AS Rådmannens innstilling A. Kommunestyret gir ikke tilskudd til utbedring av anlegget til Klæbu Golfsenter AS B. Kommunestyret vil gå inn for å gi garanti på til inntil ,- kroner i forbindelse med spillemiddelsøknaden til utbedring av anlegget til Klæbu Golfsenter AS Kommunal garanti gis på følgende forutsetninger: 1. Det inntas i vedtektene til Klæbu Golfsenter AS at selskapet, eller aktiva av betydning for den virksomhet selskapet driver ikke kan selges uten etter godkjenning fra Klæbu kommune 2. Det inntas i vedtektene til Klæbu Golfsenter AS at vedtektene ikke kan endres uten etter godkjenning av Klæbu kommune. 3. Det inngås avtale med Klæbu Sparebank som sikrer kommunes innflytelse over bankens handlingsalternativer ved eventuell konkurs hos Klæbu Golfsenter AS. 4. Staten, ved fylkesmannen, godkjenner garantistillelesen. 5. At vedtektene til Klæbu Golfsenter AS godkjennes ved at selskapet og dets virksomhet er spillemiddelberettiget. SAKSUTREDNING Vedlegg: Søknad om kommunal garanti. Søknad om kommunalt tilskudd Samarbeidsavtale mellom Klæbu Golfsenter AS og Klæbu Golfklubb Tinglyst leiekontrakt mellom Klæbu Golfsenter AS og grunneier Knut Ulseth. Klæbu Golfsenter AS aksjeoversikt. Klæbu Golfsenter AS budsjett for 2013 Resultatregnskap for Klæbu Golfsenter AS for 2009, 2010 og Avtaleutkast som viser lånegivers rett til å tre inn i leieavtalen. Avtaleutkast avtale Klæbu kommune, Klæbu Sparebank. Saksopplysninger Klæbu Golfsenter ønsker å foreta store utbedringer av sin virksomhet. Dette innebærer: Rehabilitering av eksisterende golfbane ,- kroner

59 Legge kunstgress på greener ,- kroner Etablere driving range (utslagsområde) ,- kroner Nytt lager/idrettsbygg ,- kroner Prosjektet har en samlet utgift på ,- kroner. For å kunne gjennomføre dette søker Klæbu Golfsenter om tilskudd av spillemidler. De søker også Klæbu kommune om et tilskudd på 10 % av den totale kostnaden på prosjektet, og en kommunal garanti for at golfsenteret drives i tråd med regler for spillemiddelberettigede tiltak. Prosjektet er tenkt finansiert på følgende måte: Spillemidler Kommunalt tilskudd Lån Dugnad Rabatter Sum finansiering ,- kroner ,- kroner ,- kroner ,- kroner ,- kroner ,- kroner Tilskudd på ,- kroner Klæbu Golfsenter søker kommunalt tilskudd på 10 % av total byggesum med bakgrunn i praksis i Trondheim kommune. Søknaden om tilskudd innebærer ,- kroner fordelt over 5 år. Klæbu kommune har pr i dag ikke budsjettert med kommunalt tilskudd til spillemiddelsøknad. Et slikt tilskudd innebærer derfor at driftsutgiftene i Klæbu kommune økes med ,- kroner pr. år. En slik driftsutgift må finansieres ved tilsvarende driftsreduksjon på annet sted i budsjettet. Klæbu kommune har i dag følgende avtaler om tilskudd for fritidsaktivitet: Kunstgressbanen på Sørborgen ,- pr år. Løypekjøring ,- pr år. Bygsling av grunn for skiløype og parkering til utfart friluftsområder ,- pr år Kulturmidler ,- pr år Kommunal garanti På større anleggsutbygginger er det, i henhold til regler for tildeling av spillemidler (p i bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2012), et krav om kommunal garanti på kr ,- i denne saken. Når andre enn kommune eller fylkeskommune står som søker, må kommune/fylkeskommune garantere for at tilskuddsmottaker, ved eventuell misligholdelse tilbakebetaler tildelte spillemidler til departementet. Dette gjelder når samlet tilskudd til anlegget overstiger kr , og til nybygg og/eller rehabilitering av blant annet golfanlegg. Garantien skal være en selvskyldnergaranti. Garantitiden skal være 20 år. Garantien skal være stillet ved søknad om tilskudd, og utskrift av garantien skal følge søknaden. Kommunale garantier der maksimumsansvaret er over kr krever statlig godkjenning (fylkesmannen).

60 Garantien innebærer at Klæbu kommune er ansvarlig for at tildelte spillemidler betales tilbake til Staten dersom anlegget opphører å være et golfanlegg drevet i tråd med forutsetningene for spillemiddelsøknaden. Det er to forhold som kan utløse garantien; At golfsenteret legges ned. At golfvirksomheten endres fra å være drevet av et idrettslag (Klæbu golfklubb) til å bli en kommersiell virksomhet. Det siste kan skje ved vedtektsendring eller ved salg av selskapet eller dets virksomhet til en kommersiell aktør. Kommunen bør derfor sikre sitt garantibeløp på to måter; Kommunen må påse at lånegiver sikrer virksomheten ved konkursbegjæring mot Klæbu Golfsenter AS fra grunneier, ved at lånegiver sikrer seg rett til og tre inn i leieavtalen og dermed setter seg i stand til å drive virksomheten videre. Kommunen må stille som betingelse at det vedtektsfestes at endringer i selskapets vedtekter, samt salg av selskapet eller dets virksomhet, må godkjennes av Klæbu kommune. I henhold til krav for at et aksjeselskap kan søke om spillemidler er nå vedtektene for Klæbu Golfsenter AS er under behandling for godkjenning i Kulturdepartementet. Vurdering Et tilskudd av denne størrelse vil innebære en betydelig reduksjon en annen plass i kommunes driftsbudsjett. Likeså vil årlig tilskuddsbeløp være betydelig sammenlignet med kommunens tilskudd til annen idrett og kultur. En kommunal garanti er en forutsetning for at et anlegg på denne størrelse skal være aktuell som mottaker av spillemidler. Selv om enhver garantistillelse innehar risiko, er det rådmannens syn at risikoen her er akseptabel. Økonomiske og administrative konsekvenser Søknaden om tilskudd innebærer ,- kroner fordelt over 5 år. Klæbu kommune har pr i dag ikke budsjettert med kommunalt tilskudd til spillemiddelsøknad.

61 I ;(/(L-1- \ Klæbu Kommune, Kultur, idrett og fritid, Postboks Klæbu v/thor Eivik Klæbu Søknad om kommunal garanti Klæbu Golfsenter AS søker med dette om kommunal garanti på vår spillemiddelsøknad for rehabilitering av Klæbu golfanlegg, i henhold til vedlagte planer samt lånetilsagn fra Klæbu Sparebank. Golfanlegget bygges/rehabiliteres og drives av Klæbu Golfsenter AS som er et non-profitt aksjeselskap hvor 60 % av aksjene er eid av Klæbu Golfklubb. Med vennlig hilsen Roger Pettersen Styreleder i Klæbu Golfsenter AS Mob E-post: Vedlegg: Kostnadsoverslag og finansiering investering Finansiering drift Lånetilsagn fra Klæbu Sparebank

62 Klæbu Golfsenter AS Vedlegg 1 til søknad om kommunal garanti Kostnadsoverslag og Finansiering Investering Totaloversikt alle prosjekter TOTALOVERSIKTSPILLEMIDDELSØKNAD DETALJERT KOSTNADSOVERSLAG Post Arbeid KOSTNAD GRUNNARBEIDER Grunnarbeider 9-hulls golfbane 3 2-å Grunnarbeider Driving range Grunnarbeider Redskapsbu Sum runnarbeid Etablering anlegg Etablering Kunstgress Etablering tee-steder Etablering Driving range Etablering Redskapsbu C Sum Etablerin anle SUM A+B byggherrens generalkostn. Adm., prosj, kontroll, gebyrer 5 % ANLEGGSKOSTNADER MVA 25% av k øpte t en BUDSJETTKOSTNAD STØNADSBERTTIGEDE KOSTNADER FINANSIERING Spillemidler (søknadssum) E enkapital Kommunale tilskudd Private tilskudd (penger) Lån Sum kontanter Dugnad Rabatter SUM FINANSIERING

63 Klæbu Golfsenter AS Prosjekt: 9-hulls golfbane, rehabilitering WILLEMIDDELSØKNAD 9 hulls golfbane DETALJ ERT KOSTNADSOVERSLAG 1 Post Arbeid 2 6 KOSTNAD GRUNNARBEIDER NYETABLERING Fjerning av wgetasjon og lignende Grovplanering Drenering Masseflytting Finplanering Tilkjøring av wkstmasse Resåing og gjødsling gamle fairwayer Finplanering, såing_og gjødsling nye fairwayer Ri runnarbeid Sum runnarbeid n etablerin ETABLERING TEE-STEDER Etablering avtee-steder Ri kunst ress Sum etablerin tee-steder SUM A+B byggherrens generalkostn. Adm., prosj., kontroll, eb rer ANLEGGSKOSTNADER MVA 25% av k.ø te ten BUDSJETTKOSTNAD reserwr, b elånsrenter STØNADSBERTTIGEDE KOSTNADER FINANSIERING Spillemidler (søknadssum) Egenkapital Kommunale tilskudd Private tilskudd (penger) Lån Sum kontanter Dugnad Rabatter SUM FINANSIERING

64 Klæbu Golfsenter AS Prosjekt:Kunstgressgreener SPILLEMIDDELSØKNAD Kunstgress-greener DETALJERT KOSTNADSOVERSLAG Post Arbeid KOSTNAD A Etablering av Greener Etablering av kunstgress greener Ri kunst ress Sum Etablerin av Greener SUM A+B C b herrens eneralkostn. ;Adm., pros.., kontroll, eb rer ANLEGGSKOSTNADER MVA 25% av k.øpte ten BUDSJETTKOSTNAD resener, b elånsrenter 1STØNADSBERTTIGEDE KOSTNADER FINANSIERING Spillemidler (søknadssum) E enkapital Kommunale tilskudd Private tilskudd (penger) Lån Sum kontanter Du nad Rabatter SUM FINANSIERING

65 Klæbu Golfsenter AS Prosjekt: Driving range, rehabilitering WILLEMIDDELSØKNAD Rehabilitering driving range DETALJERT KOSTNADSOVERSLAG 1 Post ' 2 Arbeid 6 KOSTNAD A GRUNNARBEIDER Drenering "--1"..25-0i0.0 Masseflytting Finplanering, resåing og gjødsling nytt område Finplanering, resåing og gjødsling eksisterende Grunnarbeid utslagssted Finplanering utslagssted Forskaling, armering, støypearbeid Betong..._..., Ri runnarbeid Sum runnarbeid Kunstgress Kunstgress tee (utslag) Kunstgress putting green Target greens Ri kunst ress Sum Etablerin av Kunst ress SUM A+B b herrens eneraikostn. Adm., ros.., kontroll, eb rer ANLEGGSKOSTNADER MVA 25% av k'ø te fen BUDSJETTKOSTNAD reserver, b elånsrenter STØNADSBERTTIGEDE KOSTNADER FINANSIERING Spillemidler (søknadssum E enka ital Kommunale tilskudd Private tilskudd (penger) Lån Sum kontanter Du nad Rabatter SUM FINANSIERING

66 Klæbu Golfsenter AS Prosjekt: Lagerbygg SPILLEMIDDELSØKNAD Lagerbygg DETALJERT KOSTNADSOVERSLAG 1 Post Arbeid 2 6 KOSTNAD A GRUNNARBEIDER 1Drenering Masseflytting Grunnarbeid utslagssted Finplanering Forskaling, arrnering, støypearbeid Betong iri runnarbeid Sum runnarbeid B Redskapsbu Totalentreprise redskapsbu på ferdlg støpt plate Eltilførsel!Elarbeide i hall 'Ri Redskapsbu Sum Redska sbu isum A+B C b herrens eneralkostn. pros.., kontroll, eb rer 1ANLEGGSKOSTNADER MVA 25% av k.ø te ten. BUDSJETTKOSTNAD iresener, b elånsrenter ISTØNADSBERTTIGEDE 1KOSTNADER FINANSIERING S illemidler (søknadssum) E enka ital Kommunale tilskudd Private tilskudd en er) Lån Sum kontanter Dugnad Rabatter SUM FINANSIERING

67 Klæbu Golfsenter AS Vedlegg 2 til søknad om kommunal garanti Finansiering Drift Utdrag fra spillemiddelsøknaden som viser planlagt finansiering av drift. 3. Driftsbudsjett for anlegget Driftskostnader Driftsinntekter Lønn til ansatte Leieinntekter idrett/aktivitet Sos. ut ifter, arbeids iverav ift Leieinntekter idrett/arran ement Vikarutgifter, ekstrahjelp Leieinntekter skoler Driftsmaterialet Messer, utstillinger Inventar, uts Konserter Vedlikeholdsut ifter Arenareklam e Ener iut ifter (strøm/olje) Kafeteria, annet sal Avgifter, forsikring Andre inntekter Andre ut ifter Uforutsette ut ifter Sum kostnader Sum inntekter Driften av anlegget gir et overskudd/underskudd på kroner Ka pita lkostnader Lånegjeld pr Kr som skal betjenes når anlegget er ferdig Oversikt over renter og avdrag de komm ende 5 år 1.år 2.år 3.år 4.år 5.år Avdra Renter Provisjon/andre kostnader Sum

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv rullering av handlingsplan for 2013 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar handlingsplan for 2013 i Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv Tilpassede endringer i handlingsplanen for 2013 på prioritert liste er: Klæbu golfsenter AS - rehabilitering og opprettelse av 9 hulls golfbane med kunstgress greener Klæbu golfsenter AS - nytt lager/idretthus Klæbu golfsenter AS - driving range. Bygging av idrettshall står oppført på prioritert liste. I ny handlingsplan er det presisert at den legges på Tanem. Under uprioritert liste settes følgende anlegg inn i planen: Lysløype Lauvåsen Rehabilitering av kunstgresset Sørborgen idrettspark De prosjekter i handlingsplanen som forutsetter bidrag fra Klæbu kommune må være avsatt i vedtatt budsjett. SAKSUTREDNING Vedlegg Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv med forslag til oppdatert handlingsplan. Saksopplysninger Kommunedelplan; anlegg og områder for idrett og friluftsliv ble vedtatt av kommunestyret i sak 40/11 25.august I følge plan- og bygningslovens 11-2 skal kommunedelplanens handlingsdel tilpasses årlig: Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig.

100 Dette innebærer av kommunedelplanens handlingsprogram skal framskrives/tilpasses hvert år i samsvar med framdriften på de enkelte anlegg og eventuelt endrede forutsetninger som kan påvirke prioriteringene. Hvert fjerde år revideres planen ble forslag til endringer i handlingsplanen sendt til Klæbu idrettsråd, Trondheimsregionens friluftsråd og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Vi har mottatt tilbakemelding fra Klæbu idrettsråd med følgende innspill: Positiv til oppgradering av Klæbu Golfklubb Bekymring for lysløypa i Lauvåsen Behov for fornying av kunstgressbanen på Sørborgen Ser behovet for økt spilleflate for håndball, badminton, innebandy og bryting m.fl. Dette er ikke satt i prioritert rekkefølge. Med bakgrunn i at høringsfrist er satt til 9.desember vil evt. tilbakemelding fra Trondheimsregionens friluftsråd og Sør-Trøndelag fylkeskommune legges frem i møtet. Vurdering Fremlagte forslag går ut på at Klæbu Golfsenter og Klæbu golfklubb ønsker en rehabilitering og opprettelse av 9 hulls golfbane med kunstgress greener, lager/idretthus og driving range. Totalekostnader er på kr ,- med planlagt anleggstart vår Anlegget settes inn på prioritert liste under ordinære anlegg for 2013 i handlingsperioden. Under uprioritert liste settes følgende anlegg inn i planen: Lysløype Lauvåsen Rehabilitering av kunstgresset Sørborgen idrettspark Økonomiske og administrative konsekvenser De prosjekter i handlingsplanen som eventuelt forutsetter bidrag fra Klæbu kommune må være avsatt i vedtatt budsjett.

101 Klæbu ~ en kommune i forkant Kommunedelplan for idrett og friluftsliv RULLERING 2012

102 Forord Kulturdepartementet har pålagt kommunene å utarbeide en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Plan for områder og anlegg til idrett og friluftsliv i Klæbu kommune ble første gang vedtatt av kommunestyre i desember Planen har hatt en rullering hvert år Den skal revideres hvert fjerde år. Den er nå revidert for perioden 2011 til Planen vil være grunnlag for fremtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, bidra til å sikre drift /vedlikehold til anleggene og opprettholde/utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Idrettsrådet i Klæbu kommune har vært rådgivende organ. I tillegg har idrettsrådet utarbeidet dokumentet: idrettspolitisk handlingsplan som omhandler idrettens rolle i forhold til Klæbu kommune. For Klæbu kommune vil planen være veiledende for prioriteringer ved anleggsutbygging, arealplanlegging, fordeling av midler og generell kulturpolitikk. Mål og prinsipper i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv bør være et av grunnlagene i framtidige kommuneplanprosesser i kommunen. Revidering av handlingsprogrammet bør skje samtidig med revisjon av kommunens samlede handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett. Kommunedelplanens fireårige handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv rulleres hvert år i samsvar med framdriften på de enkelte anlegg og eventuelt endrede forutsetninger som kan påvirke prioriteringene. Nye tiltak kan da tas inn. Hvert fjerde år revideres planen. Det reviderte handlingsprogrammet skal behandles av kommunestyret. Dette bør skje før kommunens behandling av årets søknader om spillemidler. Denne planen bygger videre på de prinsipper som er lagt til grunn i den forrige kommunedelplanen for områder for idrett og friluftsliv. Planen er godkjent av kommunestyret i møte sak nr40/11 Følgende arbeidsgruppe har revidert planen for perioden Thor Eivik Klæbu kommune - Tove Kummeneje Klæbu kommune - Kjersti Utne Klæbu kommune - Geir Magne Sund Klæbu kommune Side 2 av 52

103 INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. INNHOLD SIDE Forord 2 Innholdsfortegnelse 3 Innledning og bakgrunn for planen 5 Planens innhold 6 Planprosessen 6 1 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Gjennomførte tiltak i forrige planperiode Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden Tiltak som overføres til neste planperiode 7 2 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data. utviklingstrekk befolkningsutvikling Klæbu kommune Oversikt over idrettsaktive i Klæbu Oversikt over antall klubber med medlemstall i Klæbu som er registrert i Norges 9 idrettsforbund Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu Kommune Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett friluftsliv i Klæbu Kommune Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu Kommunale og andre tilskudd idrett Bakgrunn idrettslagene 14 3 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Kommunens idrett og friluftspolitikk Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd Analyse av kortsiktig og langsiktig behov for anlegg og aktiviteter i Klæbu Kommune 22 4 TILTAK I PLANPERIODEN Generelt Tiltak i planperioden Tabell1. 27 Utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv 4.4 Tabell Drift og vedlikehold av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i klæbu kommune 4.5 Prinsipper angående anleggsstøtte og drift av idrettsanlegg i Klæbu kommune: Ulike tilskuddsordninger til idrett og friluftsliv Tabell 3. Uprioriterte liste over langsiktig behov for anlegg. 33 Side 3 av 52

104 VEDLEGG: Nr 1. Kart oversikt over anlegg i Klæbu kommune: 36 Nr 2. Overordnede føringer og planer 37 Nr 3. Definisjoner 40 Nr 4. Idrettspolitisk handlingsprogram utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu 42 Nr 5. Anleggsregisteret for Klæbu kommunen eksisterende og nedlagte 49 anlegg Side 4 av 52

105 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANEN Planen er først og fremst ment som et redskap til bruk i kommunens daglige forvaltning av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Målet er å utarbeide et styringsdokument som skal sikre en helhetlig og behovsprøvd utbygging og tilrettelegging innen idretts- og friluftslivssektoren. I tillegg gir planen uttrykk for Klæbu kommunen og idrettens hovedsatsingsområder for arbeidet med idrett og friluftsliv. Planen har tiltenkt status som kommunedelplan. Alle kommuner har hvert år anledning til å søke stønad av spillemidler til tilrettelegging, oppføring og rehabilitering av anlegg og områder til idrett og friluftsliv. For å kunne motta slik stønad er det et statlig krav at prosjekter som det søkes tilskudd til, skal inngå i handlingsprogrammet til en vedtatt kommunedelplan for idrett og friluftsliv. En slik plan skal sikre en mest mulig målstyrt anleggsutbygging og sikre drift og vedlikehold. Det ble sendt ut melding til lag og foreninger om at planen skulle revideres, og at Klæbu kommune ønsket innspill til planen. Representanter fra Idrettsrådet i Klæbu, Trondheimsregionens Friluftsråd har vært med i sluttfasen av planarbeidet, der blant annet prioritering av de ulike tiltakene i perioden er gjort. Det kan søkes spillemiddeltilskudd både til idretts- og friluftsformål. Søknader på spillemiddeltilskudd og statlige friluftslivsmidler kanaliseres gjennom Klæbu kommune. Søknadsfrist er 15. oktober hvert år. Alle tiltak det søkes spillemiddelstøtte til må stå i denne planens prioriterte handlingsprogram. Unntatt er søknad om anlegg som kommer inn under forenklet tilskuddsordning, her kan det søkes om midler hele året. Side 5 av 52

106 PLANENS INNHOLD Denne planen er en samlet plan for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune. Sammen med vedlagt temakart og idrettsrådets idrettspolitiske handlingsplan skal denne planen være et redskap i den kommunale forvaltningen, drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Samt synliggjøre og sikre midler til aktivitetstiltak hovedsakelig for barn og unge. Planen er i hovedsak delt i: 1. Resultatvurdering av forrige plan 2. Beskrivelse av nåsitiuasjonen Klæbu kommune 3. Handlingsprogram for perioden Tiltak i planperioden Resultatvurderingen av forrige plan viser en oversikt over gjennomførte tiltak i forrige planperiode, hvilke tiltak som ikke ble gjennomført og de som overføres til neste planperiode. Det viser og en status over anleggssituasjonen og drift og vedlikehold av de kommunale anlegg. I tillegg viser den en oversikt over status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu kommune. Beskrivelse av nåsitiuasjonen viser demografisk data, utviklingstrekk i befolkningen, en oversikt over idrettsutviklingen. Den gir en status for idrett og friluftsanlegg. Status for tilrettelagt fysisk aktivitet på ulike arenaer, tilskudd til idretten og en bakgrunn av idrettslagene i kommunen. Handlingsprogrammet viser de overordnede føringer og målsetting av Klæbu kommune sin målsetting for satsing på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Den omhandler og kommunens målsetting for anleggsutbygging og sikring av areal til idrett/fysisk aktivitet og friluftsliv. Viser de føringer Klæbu idrettsråds sitt idrettspolitiske handlingsprogram har. Den gir en behovsanalyse over kortsiktige og langsiktige ønsker og behov for anleggsutbygging og aktivitet i Klæbu kommune. Tiltak i planperioden viser et prioritert handlingsprogram og en beskrivelse av prosjektene for utbygging av anlegg til idrett og friluftsliv i perioden. Gir en plan over organisering, drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg. Planen viser hvilke aktivitetstiltak som Klæbu kommune prioriterer og de tilskuddsordninger til lag og foreninger. Tiltakene er prioritert i et 4-årig handlingsprogram og handlingsprogrammet rulleres hvert år. PLANPROSESSEN Planen er gjort kjent i henhold til plan og bygningsloven. Det er avholdt møter med representanter fra idretten, idrettsrådet. Trondheimsregionens friluftsråd de har vært med i sluttfasen av planarbeidet. Det er innkommet forslag og behov for anlegg innen idretten. Planen er sendt ut på høring til berørte parter. Planen er sendt til politisk behandling og godkjenning. Side 6 av 52

107 1. RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Klæbu Kommune hadde 5 delmål i forrige planperiode: 1. Muligheter for et allsidig friluftsliv gjennom å ta vare på og legge til rette varierte friluftsområder 2. Tilgang til friluftsareal fra boligområder, skoler og barnehager 3. Rehabilitering og drift av eksisterende idretts- og friluftsanlegg prioriteres foran nybygging 4. Variert tilbud på idrettsanlegg og møteplasser 5. Stimulere til økt aktivitet innen idrett og friluftsliv 1.2 Følgende tiltak er gjennomført i planperiode Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Ballbinge Sørborgen Ballbinge Tanem Kunstgressbane Sørborgen Idrettspark Golfbane, Ulsetsanden Sti Skjøla - Vassfjellet skisenter, klopping, drenering og merking Videreutvikle Hyttfossen Turkart, Nidelva Turkart Vassfjellet Turkart Brungmarka Turkart Nordmarka Sti Håggåbekkdalen Skøytebane Sørborgen Adresse og friluftskart Klæbu BMX og Skatebane Sørborgen Kunstgressbane 7er bane Sørborgen Rehabilitering lysløype Lauvåsen 1.3 Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden. Sti Tanem bru Svean, Nidelvpromenaden. Utredning, prosjektbeskrivelse og kostnadsoverslag, søkt om skjermsmidler Sti Sørborgen - Aunemarka Grøntplan utarbeides i Sentrum og på Tanem Uteområde Ny skole Rehabilitering av gymsal og garderober Kulturhuset 1.4 Tiltak som overføres til neste planperiode. Nytt Skyteanlegg Uteområde Ny skole Rehabilitering av gymsal og garderober Kulturhuset Side 7 av 52

108 2. BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data, utviklingstrekk i befolkningen i Klæbu kommune. Nedenfor følger tall for befolkningsutviklingen i Klæbu for perioden Tallene er hentet fra en prognose som er utarbeidet for hele regionen, der veksten er fordelt omtrent slik den har vært de siste 10 åra. Prognosen går fram til 2030, og for Klæbus del betyr dette en gjennomsnittsvekst framover på ca. 1,7 % pr. år. I perioden er imidlertid veksten ca. 2 % pr. år. For de fleste aldersgrupper blir det ikke store endringer i løpet av de nærmeste åra, men det kan være grunn til å merke seg veksten på 65 barn i gruppen 6-12 år. Fra en politisk arbeidsgruppe er det antydet en veksttakt på ca. 2 % pr. år også etter Dette vil i tilfelle gi mest effekt på barnetallene til og med barneskolenivå, altså at disse gruppene får større vekst. Tabell for utvikling av folketallet Klæbu kommune (pr ): År Befolkningsvekst Prognosen ovenfor vil føre til en lignende utvikling av aktivitet i lag og organisasjoner innenfor idrett og friluftsliv. For de ulike aldersgrupper gir prognosen følgende tall for perioden (pr ): År Fødte i løpet av året Folkemengden 1-5 år per Folkemengden 6-12 år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden 80+ år per Oversikt over idrettsaktive i Klæbu Følgende aldersammensetningen aktive idrettsutøvere 2010: Aldergruppe *idrettsaktiv 0-5 år år år år > 663 Aktive medlemmer idretten i Klæbu Total medlemsmasse i Klæbuidretten * Fra Norges idrettsforbund sitt medlemsregister(2010). Dette er kun aktive medlemmer Side 8 av 52

109 2.3 Oversikt over antall klubber med medlemstall i Klæbu som er registrert i Norges Idrettsforbund Klubb Medlemmer Klæbu Bryteklubb 55 Klæbu IL 1694 Storm Sportsskyttere 62 Klæbu Løpeklubb 67 Vassfjellet Skiklubb 46 Klæbu Golfklubb 626 Klæbu kommune Bedriftsidrett 380 Klæbu Taekwon-Do Klubb 41 Klæbu Hestesportsklubb 49 Tanem Innebandyklubb 50 Totalt 2690 Aldersammensetting av Klæbus befolkning som er med i organisert idrett. Aldersgruppe Medlemmer Totalt 0-5år 95 Totalt 6-12 år 526 Totalt år 606 Totalt 20 til 25 år 261 Totalt over 25 år 1166 Totalt 2690 Utvikling av antall medlemmer 2001 til År Medlemmer Økning Det har vært en økning i medlemstallet for idretten i Klæbu på 1861 medlemmer de siste 7 årene. Nesten halvparten av Klæbus befolkning er medlem i et idrettslag medlemmer er under 25 år dvs. at over halvparten av de registrerte medlemmene i lagene er under 25 år. Side 9 av 52

110 2.4 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu kommune. Klæbu kommune er en vektkommune med en høy andel av unge innbyggere ca 1/3 av befolkningen er under 19 år. Dagens anleggsituasjonen i Klæbu gir liten vekst for nye og eksisterende idretter. Idrettshallen har en spilleflate håndball samt 2 små saler hallkapasitet til handball, badminton er pr i dag for liten i forhold til aktiviteten. Bryting holder til i en av salene. I tillegg brukes også hallen til flere større arrangementer innen kultur. Fotball har 1 kunstgressbane 1 grusbane i full størrelse i tillegg til en spilleflate med kunstgress på 50 x 30 meter. Det finnes flere nærmiljøanlegg i kommunen, 2 ballbinger med kunstgress som er lokalisert ved begge barneskolene, 5 spilleflater av grus rundt omkring i kommunen. Klæbu kommune har 3 gymsaler som brukes på kveldstid til fysisk aktivitet, både av idrettslag og privatpersoner, korps, m.m. Vi har og en svømmehall som er slitt og holdes åpen i perioden september mai. Vi har et privat treningsenter Klæbutrimmen som holder til i kulturhuset. Det er en lysløype i sentrum samt at det er oppkjørte løyper opp til Gjenvollhytta og Nordmarka der det er oppkjørte traseer vinterstid. Vassfjellet Skisenter. Med 6 skiheiser, 10 nedfarter og total fallhøyde 460m, kan tilby ett av Norges største bynære alpinanlegg. Nært nok for en kveldstur i noen av landets beste flomlysbakker 5,2 km). Her finnes lune, varierte bakker i alle vanskelighetsgrader både for alpint, telemark og snøbrett. Anlegget er privat eid. Eksisterende skyteanlegget på Dalholt er planlagt flyttet pga utbygging i området. Vi har Svean friluftspark opparbeidet med stier, gapahuker, raste og bålplasser. Det finns turstier til ulike turmål rundt i kommunen. Det må snarlig lokaliserer en ny spilleflate for innendørsidrett (håndball) pga liten kapasitet i eksisterende hall. 2.5 Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett og friluftsliv i Klæbu Kommune. Tiltak Oppkjøring av skiløyper, Nordmarka, Lauvåsen langs foten av Vassfjellet. Fra Tanem oppvekstsenter til Vassfjellet Skisenter Lysløype og skileikområde Lauvåsen Islegging av ballbaner/binger Islegging av ballbaner/binger Idrettshallen Sørborgen idrettspark Moodden og Svean friluftspark Sti Skjøla Vassfjellet skisenter (bør oppgraderes for oppkjøring av skiløype) Badeplass ved Bjørsjøen på Brøttem Gjenvollhytta, leie av parkering og grunn til skiløyper Tanemsbrua, Rasteplass Parkeringsplass på Brøttem Ansvarlig Klæbu IL med tilskudd fra Klæbu kommune Klæbu IL Lokale velforeninger /skoler Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Side 10 av 52

111 2.6 Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu. Fysisk aktivitet er bra for helsen, blant annet for forebygging av fedme, hjertekarsykdommer, muskel skjelett lidelser, psykiske lidelser og for å opprettholde et godt funksjonsnivå i størst mulig del av livet. Det anbefales at man bør ha minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet på minst middels intensitetsnivå. I følge rapport fra helsedirektoratet så er det kun en femtedel av den voksne befolkningen i landet som oppfyller dette. Organisert fysisk aktivitet er bra for den fysiske helsen, så kan det også bidra til å øke samhold og fellesskap i et nærmiljø. Oversikt over ulike arena og fysiske aktiviteter i privat og offentlig regi i Klæbu. Klæbutrimmen: Har åpent store deler av døgnet og brukes fritt avmedlemmer, åpent for alle fra 15 år og oppover. Har en rekke timer med blant annet aerobic, step, zumba, styrke, sykkel, kickbox, rockering. Har også seniortrim og barnedans. Vassfjellet Skisenter Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) Diverse ball løkker som eies og drives av velforeninger Fotballbaner/ løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland Klæbu Golfbane Skytebane Fjeremsaunet Planlagt ny skytebane Ratbumyra Ulike turløyper i nærområdet Tanem Trim n (velforeningen) Turorienteringsposter Side 11 av 52

112 Fysisk trening tilrettelagt for enkeltgrupper. Trening som er utover ordinær trening som tilbys gjennom kommunens idrettslag. Målgruppe Aktivitet Sted Arrangert av: For eldre Seniortrim Klæbu kulturhus Treningsstudio Klæbutrimmen. Eldretrim + 65 Nordalstunet Frivillighetssentralen Sittedans Frivillighetssentralen Seniordans Gamle Festsal på Klæbu Pensjonistforening Seminarplassen Pensjonistrim Klæbu kulturhus Egen gruppe Stavgang Oppmøte v/prix Egen gruppe Torsdagstreffen På treffstedet. Egen gruppe Seniortrim For beboere på Sykehjemmet sykehjemmet For barn Barnedans Klæbu kulturhus Klæbu Treningssenter Barn m/motoriske Klæbu kulturhus Kommunal fysioterapeut vansker Mor og barn (nybakte mødre) Klæbu kulturhus Treningsstudio Klæbutrimmen. Dans Sørborgen skole Kulturskolen Utviklingshemmede Trening Klæbu kulturhus Klæbu Idrettslag Friluftsgruppe Ute i marka Klæbu kommune Flyktninger Svømmeopplæring Klæbu kulturhus Klæbu kommune Reumatikere Bassengtrening Selli Reumatikerforeningen rehabiliterinssenter Med spesiell Bassengtrening Klæbu kulturhus Klæbu fysioterapi tilrettelegging Gruppertrening Klæbu fysioterapi Klæbu fysioterapi Side 12 av 52

113 2.7 Kommunale og andre tilskudd idrett. Kommunale tilskudd idrett. Gratis hall leie i kommunale gymsaler barn og unge opp til 19 år. Kulturmidler: Idrettslag søker og får tildelt kulturmidler til barn og unge Kulturmidler år sum til fordeling antall klubber , , , , ,- 6 Lokale aktivitetsmidler: Utgangspunktet for tildelingen er antall aktive fordelt på aldersgruppen 6-12 år og år, hvorav 1/3 til den yngste og 2/3 til den eldste aldersgruppen.. Idrettsrådet fordeler tilskuddet i henhold til gjeldende retningslinjer og ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av opplysninger fra lagene. LAM midler år sum til fordeling antall klubber I tillegg har enkelte organisasjonene lokale støttespillere/sponsorer. Side 13 av 52

114 2.8 Bakgrunn Idrettslagene. Klæbu Idrettslag. Klæbu il Hovedstyret jobber for å få et idrettslag som tilrettelegger tilbud til alle sine medlemmer på tvers av avdelingene. Dette for at vi kan ha mulighet til å nå frem med et tilbud for det store flertallet av kommunens innbyggere. Vi ønsker også å være en sentral aktør i å inkludere alle innflyttere til kommunen. Gjennom de tilbudene vi har i de ulike avdelingene, bør det være en kjempemulighet for å etablere et trygt og stort sosialt nettverk for barn, unge og voksne. Idrettslaget ønsker å være en viktig faktor og bidragsyter i bygdas kulturbygging. Hjemmeside: Klæbu il Fotball er den største idrettsaktiviteten for barn og ungdom. Vi har ca 430 spillere fra 6 år - senior. Det er god rekruttering fra begge kjønn. Vi har et rimelig idrettstilbud der det etterstrebes at alle får likt tilbud uavhengig av ressurstilgangen i foreldre- og trenergruppen. Arbeidet som gjøres i klubben skal være med og utvikle en positiv klubbkultur, der det er sosialt og sportslig utviklende for enkeltspillere og lag. Gjennom klubbhåndboka ønsker vi at tilbudet spillerne får er tydelig og forutsigbart. Vi jobber nå for å få en sportsplan som skal være med å bidra til at spillerne skal få et enda bedre sportslig opplegg men enda bedre utviklingsmuligheter. I tillegg ønsker vi å jobbe for å ha fasiliteter og tilgjengelig tid til fotballaktiviteter på linje med de beste klubbene i Trøndelag. Hjemmeside: Klæbu il Håndball har ca 320 spillere fra 6-50 år. Rekruttering skjer gjennom Idrettsskolen og noen få ved tilflytting til bygda. Vi har 10 lag som er med i seriesystemet denne sesongen. Fast felles reisecup til Kristiansund hvert år. Utover dette har vi lag som deltar i utenlandscuper og Larvik cup. Lagene holder jevnt over forholdsvis høyt sportslig nivå. Vi har også ett godt kvalifisert trenerteam. Håndball arrangerer årlig Andeløp i Svean og Grendacup som sosiale sammenkomster. Hjemmeside: Klæbu il, orienteringsavdelinga s visjon: - Trim for alle med Klæbu -marka som arena. Jobber for å ha et bredt tilbud til alle, for alle aldersgrupper og ferdighetsnivå. Arena for aktiviteter skal være i skog og mark som vi er heldig å ha rikelig av rundt oss. Orienteringsavdelingen har gode o-terreng på alle kanter: Vassfjellmarka, Vassfjellet, Brungmarka, Nordmarka, m.m. Til sammen finnes omlag 10 o-kart over områder i Klæbu Kommune. Er den minste avdelinga i Klæbu IL, men mener at de har det bredeste tilbudet. Aktiviteter: ukentlige treningsløp i sommerhalvåret (for alle ferdighetsnivå) idrettsskole for klassetrinnene 1. til 4. klasse på forsesongen arrangør av diverse løp på regionalt nivå skolesprinten, medarrangør familedag, Finn fram- dagen lavterskelaktiviteter: - tur- orientering - 5 på topp - årlig sykkeltur - månedens post Hjemmeside: Side 14 av 52

115 Klæbu il langrenn har aktivitetstilbud til både bredde- og toppidretten. Klubben gir et tilbud til barn i alderen 6-10 år gjennom idrettskolen. I høstsesongen foregår treningene innendørs med vekt på lekbetont allsidig aktivitet. I vintersesongen er det skitrening ute i lysløypa og skileikområdet. Barn i alderen 11 år og eldre har et variert tilbud med treninger både innendørs og utendørs. Fra oktober arrangeres innetrening med fokus på basisøvelser innen styrke og spenst med påfølgende lek i bassenget. Treningene utendørs foregår i lysløypa på tirsdager og torsdager. En dag i uka serveres det kveldsmat etter treningen, dette ser vi er et viktig sosialt tiltak. I junior og senior gruppa har vi flere løpere på både nasjonalt og internasjonal nivå. Flere av de eldste utøverne deltar som trener for de yngste. Langrennsavdelingen arrangerer en familiesamling i løpet av høsten. I tillegg har vi samling for utøverne på Gjenvollhytta samt at flere drar til Sverige på snøsamling. Avdelingen arrangerer ulike lokale skirenn gjennom vinteren. Det er spesielt stor deltakelse blant de yngste på poengrennene. Vi tilbyr smørekurs og smørehjelp på våre arrangement. Klæbu langrenn legger vekt på å skape et miljø som bidrar til at flest mulig barn og voksne motiveres til bevegelsesglede. Lek og allsidig aktivitet er viktige stikkord. Utøverne får en innføring i grunnleggende skiteknikk og får tilpasset oppgaver utifra sine ferdigheter. Høsten 2010 har lysløypa gjennomgått en nødvendig rehabilitering. I tillegg holder avdelingen på å ferdigstille arbeidet med Skibua, et klubbhus som er veldig viktig for det sosiale miljøet. Hjemmeside: Klæbu il Badminton er pr. okt en gjeng på ca 30 spillere i alderen år. Ca 15 av disse er aktive spillere, dvs at de deltar på turneringer rundt om i Norges land og i turneringer i andre land. Vår aktivitetsplan og mer info om blant annet treningstider, turneringer og treningslokaler finner du på vår Hjemmeside eller siden til Norges Badmintonforbund. Hjemmeside: Klæbu il Gjenvollhytta er en markahytte som eies av Klæbu I.L. og drives av et eget hyttestyre. Hytta ligger i Nordmarka og brukes som skihytte fra nyttår til påske og leies ellers ut til forskjellige typer arrangementer. Det arbeides med planer om å utvide virksomheten til også å omfatte sommeråpning, kombinert med oppmerking av turstier gjennom Nordmarka fra Klæbu sentrum. Det er ellers bilvei helt frem til hytta (bomvei, kun kortbetaling). Området hytta ligger i er et glimrende snøsikkert skiterreng hvor snøen kommer tidlig. Det kjøres opp to sløyfer med løyper nord og vest for hytta. Løypenettet er til sammen ca. 30 kilometer, og har forbindelse med P-plassen Saksvikvollen i Trondheim kommune. Det er dessuten planer om å få til en gjennomgående forbindelse mellom Stavsjøen i Malvik og Gjenvollhytta. "Dagens Løype" (som Trondhjems Skiklub årlig arrangerer i markaområdene omkring byen) har de senere årene vært lagt til Nordmarka gjennom hele påsken. hjemmeside: Klæbu Bryteklubb. Se hjemmeside: Klæbu Løpeklubb. Klæbu Løpeklubb har ca.30 aktive medlemmer som deltar i mosjons- og gateløp. Vi arrangerer mosjonskarusell og et løp på våren og sommeren. Stiller med flere lag i St Olavsloppet. Trener innebandy på Tanem Skole vinterstid, hvor det er åpent for alle og delta. Side 15 av 52

116 Klæbu Golfklubb. Klæbu GK har siden starten i 2006 hatt en jevn tilgang av medlemmer som trives i klubben. Vi har nå ca. 626 medlemmer i klubben. Klæbu Golfklubb har ikke drevet i så mange år, men har klart og etablere det vi kaller torsdagsgolfen som er en fast dag i uka der vi hjelper nybegynnere slik at de også får hjelp etter at de har mottatt golfkortet. Dette ser vi på som viktig slik at vi kan begrense frafrafallet. I tillegg hare vi nå en aktiv juniorgruppe som har trening hver uke nesten hele året. Disse tiltakene har vært positive for klubben og drives i hovedsak av vår PRO. Klubben prøver å lage en trivelig atmosfære rundt sekskanthuset og på banen. Alle skal føle seg velkomne og vi prøver å leve opp til slagordet: Golf en idrett for alle. Vi prøver også på og få med flest mulig av de som bor i Klæbu som medlemmer, og de siste 2 årene har de første 50 som har adresse Klæbu fått gratis veien til golf kurs. Dette tilbudet fortsetter vi med. Golfklubben har ikke anlegg, men leier dette av Klæbu Golfsenter AS. Det er en 9 hulls golfbane på Ulsetsanden med treningsfasiliteter utenom selve banen. Vi disponerer klubbhus hvor vi holder kurs etc. Det drives utbygging av banen kontinuerlig - ikke flere hull, men ombygging av eksisterende anlegg. Det er beregnet en utbygging av banen i perioden på ca kr 2,5 mill. Dette vil gå på at vi bygger om alle greener i kunstgress. Hjemmeside: Storm Sportsskyttere. Har tilholdssted og egen innendørsbane for kaliber 22 på Sørborgen skole i Klæbu. Vi har treningskvelder hver tirsdag i mnd, kl 1900 og utover. Her har vi sosialt treff og et meget godt miljø for våre medlemmer. For nye medlemmer arrangerer vi sikkerhetskurs og opplæring for håndtering av håndvåpen som pistol og revolver. Vi arrangerer lokale klubbmesterskap for våre medlemmer. Vi har også medlemmer som deltar på nasjonale og internasjonale mesterskap i forskjellige disipliner. Utebane. Det er inngått et samarbeidsavtale med Melhus pistolklubb om bruk av deres utebane på Kvål for skyting med grov og fin kaliber. Her er det forskjellige disipliner som feltskyting, baneskyting på forskjellige distanser og skyting på bevegelige mål. Vi ønsker alle som er interessert i å bli medlem velkommen. Klæbu kommune Bedriftsidrett. Klæbu kommune- Bedriftsidrett er et idrettslag for de ansatte i Klæbu kommune. Vi har med to lag i bedriftsserien i volleyball samt at de deltar på ulike større arrangementer. Idrettslaget driver med ulike mosjonskampanjer for de ansatte gjennom hele året. Vassfjellet Skiklubb. Vassfjellet skiklubb holder til i Vassfjellet alpinsenter og vi koser oss med skileik i bakken. Klubben fokuserer på freestyle og generell ski- ferdighet med særlig vekt på twintip. Ved skibakken har vi vår egen klubbhytte. Faste oppmøtetider. Hjemmeside: Side 16 av 52

117 Klæbu Taekwon- Do Klubb. Taekwon- Do er en koreansk form for selvforsvar. Historien går flere tusen år tilbake og dagens teknikker ble innført på midten av forrige århundre. Taekwon- Do søker å fremme kroppsbeherskelse og fremme positive egenskaper i mennesket. Vi forholder oss til fem grunnprinsipper: Høfligher, ærlighet, iherdighet, selvkontroll og ukuelig ånd. Klubbens aktivitet Klubbens aktivitetsnivå er i dag for voksne og barn totalt på 4 timer pr. uke. Hovedaktiviteten er lagt til gymsalen i Kulturhuset på onsdager, hvor barnepartiet (6-11 år) trener en time fra og voksenpartiet (alle over 12 år) har den påfølgende 1,5 time til rådighet. Vi benytter også gymsalen på Tanem på mandager fra ca Planer framover: Tiltar medlemsmassen mye vil det være behov for mer plass, men pr. i dag har vi lokaler store nok. Klubbens behov for et innendørs aktivitetslokale vil uansett være konstant om vi vokser eller ikke. Hjemmeside: Klæbu Hestesportsklubb. Stiftet 7 mars 2010 og er tilsluttet Norges Rytterforbund som igjen er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Totalt er vi 45 medlemmer med stort og smått. Vi vil at rytterne våre skal ha mest mulig kunnskap om hest generelt - ikke bare ridning, og vil derfor sette opp teori-/kurskvelder for våre medlemmer. Å ha det gøy med hest er også viktig og det vil bli dager/kvelder der vi har fokus på det. Vi prøver å få til treninger med instruktør slik at våre ryttere kan få komme seg videre med ridningen sin og for de som starter i stevner. Hjemmeside: Tanem Innebandyklubb. Tanem Innebandyklubb ble stiftet høsten 2010, og har ca. 15 aktive spillere av gutter som er født i Hensikten med å danne klubben var å gi et idrettstilbud om vinteren til disse guttene som driver stort sett med fotball om sommeren. Vi trener to ganger i uken i gymsalen på Tanem skole, og spiller 6 turneringer i løpet av vinterhalvåret i regi av Norges Bandyforbund. Side 17 av 52

118 3. HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Kommunens idrett og friluftspolitikk. Sammenheng med andre kommunale planer i perioden Kommuneplan Energi og klimaplan Handlingsplan Kommuneplanen Den nye kommuneplan, med samfunnsdel og arealdel. Følgende er relevant for denne planen: Samfunnsdelen VISJON: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: 1. En selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 2. En aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 3. En grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 4. En kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 5. En god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 6. En kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte. Under de ulike hovedmålene er det lagt følgende føringer: 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn. Nærhet til tilrettelagte friluftsområder. 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser. Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal. 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold Side 18 av 52

119 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Åpne ny skole i 2015 for å imøtekomme økende barnetall. 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner. 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom. Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan. En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand. God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming. 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling. Arealdelen bestemmelser og retningslinjer. 2. Generelle retningslinjer Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. Kultur, handel og servicenæringer lokaliseres til sentrum. Arealkrevende næring lokaliseres langs Fv 704. Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet. Barn og unges interesser skal ivaretas i planer og planprosesser, jf. Rikspolitiske retningslinjer. Bl.a. legges Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte plankrav til lekearealer til grunn i planleggingen. I plan- og byggesaker skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt. Allmennhetens tilgang til friluftsområder skal sikres, og det skal legges til rette for attraktive turområder. Nasjonale føringer for jordvern, verdifulle kulturlandskap og naturmangfold. 3.2 Boligområder retningslinjer for fortetting. Leke- og grøntareal i området må følge Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesse i planleggingen. 3.5 Offentlig/privat tjenesteyting. Retningslinjer for lokalisering av offentlige bygg og anlegg. Skoler lokaliseres ut fra hvor elevene bor. Ny barneskole bygges i sentrum (Sletten), jf. vedtatt reguleringsplan. Flerbruksanlegg bør ligge i tilknytning til skole, parkering, transportmuligheter m.m., og bør dekke flere funksjoner enn kun idrettsaktivitet. Behov, prinsipper og konkret lokalisering av idrettshall vurderes og avklares snarest mulig. Offentlige bygg bør være tilgjengelig hele døgnet. Side 19 av 52

120 3.9 Idrettsanlegg. Retningslinjer: Golfbane Eventuell utvidelse av golfbanen på eiendommen Ulsetsanden må skje på samme side av Fv 885. Anlegg for motorsport Konsekvensene av slike anlegg har et omfang som gjør det nødvendig å se disse i en regional sammenheng. Siden det nå arbeides med et større anlegg i Skaun, anses behovet i Klæbu til ikke å være stort. Eventuelt små anlegg og midlertidige aktiviteter bør i tilfelle vurderes gjennom dispensasjon m-beltet langs vassdrag. Bestemmelser for områder langs vassdrag, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 5, og nr. 5: 1. For områder langs Nidelva, og på sørsida av Selbusjøen, er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 100 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. 2. For områder langs Selbusjøens nordside er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 40 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. Arealdelen planbeskrivelse. Fra planbeskrivelsen, kap som omhandler vern av areal og restriksjoner, skal følgende trekkes fram: For utmarksområdenes del er følgende prioriteringer lagt til grunn for aktivitets- og bruksnivå, og grad av vern: 1. Vassfjellet høyt nivå sommer/vinter, mange aktiviteter, utbygging 2. Nord for Selbusjøen/Nordmarka moderat ski, familietur, noen hytter, kolonihage osv. 3. Nidelva moderat turer, fiske, opplevelse streng holdning til utbygging 4. Sør for Selbusjøen/Brungmarka begrenset "urørt villmarksområde". På denne bakgrunn prioriteres utvikling av aktivitet og bebyggelse i tilknytning til Vassfjellet skisenter, herunder utvikling av et begrenset botilbud. Side 20 av 52

121 3.2 IDRETTSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM KLÆBU IDRETTSRÅD. Planen omhandler forholdet mellom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité s organiserte idrett i Klæbu og Klæbu kommune. Planens formål er å drøfte betingelser for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Planen peker på to viktige formål: Idrett som en sosial arena Idrett som helseforebyggende arena Gjennom parolen Idrett for alle og den enkelte ønsker idretten å ivareta barne- og ungdomskullene trinn for trinn, slik at flest mulig trives i idretten og ønsker å fortsette med fysisk aktivitet også inn i det voksne liv. I dette arbeidet er frivilligheten som ressurs viktig. Det kreves gode og kunnskapsrike trenere og ledere. Kommunens (Det offentliges) bidrag på anleggssiden er en annen viktig faktor i dette arbeidet. Se vedlegg: nr 4. Idrettspolitisplan utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu. Side 21 av 52

122 3.3 ANALYSE AV KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG BEHOV FOR ANLEGG OG AKTIVITETER I KLÆBU KOMMUNE. Befolkning og medlemsutvikling. Klæbu kommune har de siste 20 år hatt en sterk øking i antall innbyggere, denne utviklingen forventes også i årene fremover. I takt med dette økes også behovet for områder tilrettelagt for fysisk aktivitet. Gjelland Trøåsen vil være et vekstområde som det må settes av arealer til idrett og friluftslivsaktiviteter. Lag og organisasjoner har siden 2001 og fram til 2010 hatt en økning på totalt 1861 medlemmer, en dobling av idrettens medlemsmasse. Anleggsutviklingen har i denne perioden ikke hatt samme utvikling. Lag og organisasjoner har gitt tilbakemelding om at det er behov for å utvide anleggskapasitetene både med hensyn til idrettens behov, øking av innbyggerantall og idrettens medlemsutvikling. Kortsiktig behov for anlegg: Klæbu Kommune. Klæbu kommunes behov som organisasjon ligger i forhold til den aktiviteten som er ligger innefor de tjenestene kommunen ytet. Gode uteområder tilrettelagt for aktivitet nært barnehager og skoler. Turstier med universell utforming for brukere med funksjonshemming. Arenaer for fysisk aktivitet i skolen. Idrettshall/gymsaler. Eksisterende idrettshall er sprengt og brukes både til idretts og andre kulturformål. Innendørs idrettsaktiviteter har pr i dag for liten kapasitet i forhold til det behovet de har. Handball, badminton nevnes spesielt da disse har problemer med avvikling av sine treninger og kamper. I tillegg trenger Tanem skole mer plass til kroppsøvingsarealer. Vi har pr i dag 3 gymsaler som brukes av skolene på dagtid og lag og organisasjoner på kveldstid. En økning i hallkapasitet i Klæbu kommune bør ivareta mange ulike behov både med hensyn til idrettsaktiviteter/kroppsøving, men også andre ulike typer arrangementer og kulturaktiviteter generelt. Skiidrett. Skiidretten anleggsbehov må ses i sammenheng med at det er behov for opprusting og rehabilitering av gamle anlegg. lysløypa i Lauvåsen er et viktig idrettsanlegg i nærmiljøet og er i tråd med de statlige føringer for anleggspolitikk om at anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Gjenvollhytta. Gjenvollhytta med tilhørende løypetraseer benyttes av innbyggere i hele Trondheimsregionen. Denne bør prioriteres i forhold til de føringer som ligger i Trøndersk anleggsplan Hytta trenger rehabilitering for å møte dagens krav til blant annet brannsikkerhet og funksjonell bruk av anlegget. Løypenetter bør opprettholdes og utvikles til å være et attraktivt utfartsområde og attraktiv treningsarena i Trondheimsregionen. Gjenvollhytta med utvikling av tilhørende anlegg bør prioriteres i handlingsperioden både som et sommer- og vinteranlegg. Side 22 av 52

123 Skytebaneanlegg. Eksisterende skytebane på Dalholt må nedlegges p.g.a. utbygging av boligområdet Gjellan/Trøåsen. Det er behov for å etablere et nytt anlegg snarest mulig. Gjeldende kommuneplan og vedtatt reguleringsplan forutsetter at det skal bygges et felles baneanlegg på Ratbumyra. Dette skal dekke de tre lokale skytterorganisasjonenes behov, og omfatter 100 m og 200 m geværbaner, elgbane, leirduebane, jaktsti, samt pistol og miniatyrbaner. Forhandlinger om grunn og utbygging pågår og forventes fullført i nær framtid. Anlegget bør prioriteres i denne perioden. Friluftsliv. Vedlikehold av opparbeidet og merket stinett har tidligere vært utført av Klæbu Industrier. Flere av disse er ikke lenger en del av driftsavtalen som Klæbu kommune har med Klæbu industrier, men er en tjeneste som må kjøpes utenom. Med bakgrunn i det, må det i forbindelse med opparbeiding av nye stier også avsettes ressurser til vedlikehold. Omgivelsene i Klæbu ligger godt til rette for at innbyggerne skal kunne utøve et aktivt tur og friluftsliv i sitt nærområde. De fleste boligfelt ligger tett opp mot grønne friområder og er lett tilgjengelig både sommer og vinter. Ettersom befolkning i kommunen øker vil også behovet for tilrettelagte turområder øke. Det vil også være nødvendig å tilrettelegge turveier med universell utforming, særlig i sentrumsområdet. Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet i planperioden: Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarbeid med friluftsrådet Familie-friluftsdag Vedlikehold av badeplass Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Brøyting av vei til Gjenvollhytta Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper Sikring av Svean - Moodden Opprusting av Svean friluftspark Håggåbekkdalen utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan Osbekken Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan (kvikkleire) Nidelvpromenaden - utreding Opprusting av fiskesti Tanem bru-gjellifitja Stinett Gjellan/ Trøåsen Aktiv skolevei tilrettelegging av sykkelstier Aktiv jobbvei sykle til jobben Langsiktig behov for anlegg: Se tabell 3. uprioritert liste Side 23 av 52

124 4. TILTAK I PLANPERIODEN Generelt om tiltakene i handlingsperioden. Tabell 1. viser oversikt over alle planlagte anleggstiltak i perioden Tiltakene er delt inn i to anleggsgrupper, ordinære anlegg og ordinære nærmiljøanlegg. I tillegg er det en egen tabell for friluftsanlegg som det ikke gis støtte til fra spillemidler. Anleggene er satt opp i prioritert rekkefølge i samarbeid med idrettsrådet og Trondheimsregionens Friluftsråd. Tabell 2 viser drift- og vedlikeholdsbudsjetter for de kommunale anleggene og ikke- kommunale anleggene der Klæbu kommune gir støtte til drift og vedlikehold. Kostnader på hvert enkelt tiltak må nødvendigvis kun bli anslagsvis. Den oppsatte pris må derfor sees på som retningsgivende for hvilket nivå utbyggingskostnadene mest sannsynlig vil ligge på. 4.2 Tiltak i planperioden. Ordinære anlegg(prioritert rekkefølge). Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter ønsker å etablere et golfsenter på eksisterende golfanlegg med følgende anlegg: Rehabilitering og opprettelse av 9 hulls Golfbane med kunstgress greener, lager/idretthus og Driving range. Totalekostnader er på kr anleggstart våren Anlegget var bygd på dugnad i 2002 som et treningsfelt og i et 9 hulls anlegg i 2005 av Klæbu Golfsenter i samarbeid med Klæbu golfklubb. Anlegget er i dag i en slik forfatning at det krever en markant oppgradering og rehabilitering for en videre drift av golfbanen. Ved etablering av kunstgress vil en forlenge golfsesongen betraktelig med en stabil kvalitet på banen, lavere driftskostnader sammenlignet meddagens vedlikehold som igjen vil styrke økonomien for anlegget. 1. Rehabilitere gulv i Klæbuhallen. Eksisterende gulv i Klæbuhallen er gammelt og nedslitt og har stort behov for ny toppdekke. Etter tilstandsrapport fra firma Gulv og Takteknikk og totalvurdering fra dem er det ikke nødvendig å skifte ut hele toppdekke men legge på et retoppings- system på eksisterende gulvflate. Totalpris eks mva er kr ,- 2. Ny idrettshall Klæbu kommune. Klæbu kommune har en flerbrukshall som brukes av både til idrett og til større kulturelle arrangementer. Klæbuhallen er bygd i Innenfor hallidrettene klarer ikke lag og organisasjoner å gi et fullverdig tilbud til sine medlemmer på grunn av at hallkapasiteten pr i dag er for liten. Med en økning på mer en 100 % av medlemsantallet på klubbene de 10 siste årene i Klæbu kommune er det blitt et stort press på eksisterende anlegg i kommunen, spesielt på hallidretter. En idrettshall er et alvorlig løft økonomisk for idretten i Klæbu kommune og en skal være realistisk at en bør se på muligheter for et samarbeid med Klæbu kommune for å realisere en ny hall. I følge Norges Håndballforbund er det beregnet at det minst er en spilleflate pr innbyggere eller at håndball lag pr spilleflate eller at håndball disponerer 70 % av halltid i tidsrommet Side 24 av 52

125 mandag til fredag(terminfestede kamper skal ikke tas med). I følge håndball forbundet region Midt Norge disponerer håndballen i Klæbu % av halltiden. Norges Håndballforbunds mål er at alle lag skal kunne trene minst 1.5 t i uken. Dette bekrefter idrettens behov for flere spilleflater for håndball da eksisterende hall ikke har kapasitet til dagens aktivitet innen idretter som håndball, badminton og andre kulturelle arrangementer. Fullverdig idrettshall med garderobesett har en kostnadsramme på millioner. I tillegg finnes det ulike typer hallkonstruksjoner som Plast hall: Det finnes 2 typer haller, en type er isolert hall og overtrykkshall(abrahallen) kostnadsramme på ca 3-4 millioner. Dette er for selve konstruksjonen og plasten. Grunnarbeid, spilleflate kommer i tillegg Det gis ikke pr i dag spillemidler til plasthaller. Leverandører av slike haller garanterer en levetid på ca 40 år Det er ikke beregnet finansiering av hallen. Estimerte driftskostnadene for en hall på størrelse 30 x 55 x 11 er ca ,- (beregnet ut fra lignende hall ved Gardemoen) Lokalisering av en ny hall: Ut fra generelle prinsipper ovenfor og utfordringer knyttet til kvikkleire på Sørborgen området, bør følgende vurderes: - Plasthall på Tanem - Ny hall i sentrum i forbindelse med ny skole bør ses på i sammenheng med for å utnytte hallens kapasitet på dagtid og ikke minst gjennom drift og vedlikehold. 3. Skyteanlegg Ratbumyra. På grunn av utbygging Gjellan Trøanåsen må skyteanlegget på Dalholt flyttes. 4. Rehabilitere Gjenvollhytta. Klæbu IL ønsker å rehabilitere Gjenvollhytta, hytta er gammel og slitt etter mange års bruk og hytta må rustes opp etter dagens standar i forhold til brannsikring og andre fasiliteter slik at hytten kan brukes til det formålet som idrettslaget ønsker 5. Nytt verksted/bu for løypemaskin med overnattingsrom og hems ved Gjenvollhytta. Klæbu IL ønsker å bygge nytt verksted/bu for løypemaskin med overnattingsrom og hems. Parallelt arbeider laget med betydelig økt bruk av hytta ser de et behov for lysløype som planlegges med delvis asfaltert for trening med rulleski og turbruk(barnevogn rullestoler) Klæbu IL mener dette arbeidet haster og har engasjert arkitekt for å utrede prosjektet. 6. Klubbhus i Lauvåsen. Idrettslaget ønsker å bygge et klubbhus for sine medlemmer i forbindelse med skiløypene i Lauvåsen. De planlegger å gjøre alt dette i 2010/ Kulturhuset Rehabilitering av garderober og gymsal. I forbindelse med byggingen av den nye barneskolen i tilknytning til kulturhuset er Klæbu kommune nødt til å rehabilitere garderober og gymsal. Planlagt byggestart vil bli avgjort innen utgangen av Nærmiljøanlegg:(Prioritert rekkefølge). 1. Uteområde ny skole. Etter planen skal Klæbu kommune bygge ny barneskole. I den forbindelse vil det bli anlagt Uteområde i tilknytning til skolen(erstatning for spilleflate ved kulturhuset, lekeplasser m.m. Planlagt byggestart vil bli avgjort innen utgangen av Side 25 av 52

126 2. Skileikområdet Lauvåsen. Klæbu IL ønsker å bygge et skileikområde i nedlagt hoppbakke Lauvåsen. Anlegget vil og kunne gi innbyggerne et flott anlegg som kan brukes i skoletiden og på fritiden av Klæbu sin befolkning. 3. Lys på aktivitetsflate kunstgress Sørborgen. Klæbu IL ønsker å sette opp lys på eksisterende spilleflate med kunstgress ved siden av kunstgressbanen for å få utnyttet anlegget lengre på kveldstid. Side 26 av 52

127 Friluftsanlegg: (Prioritert rekkefølge). 1. Oppruste sti Tanem Vassfjellet(trase til turløpet Vassfjellet Rundt ) Klæbu IL ønsker og å oppruste/utbedre deler av sti Tanem- Vassfjellet(trase til turløpet Vassfjellet Rundt). 2. Skjøla- Vassfjellet, Sti klopping, drenering og merking. 3. Nidelvpromenaden gangvei Tanem bru Svean. I kommunens handlingsprogram for 2004 ble det oppnevnt et utvalg som skulle utrede bygging av gangveg fra Tanem bru til Svean. Det har i den forbindelse vært avholdt møter og befaring med grunneierne langs traseen. Et forprosjekt med kostnadsoverslag er gjennomført. Prosjektet Nidelvpromenaden ble tatt opp til ny politisk behandling i Utvalg for næring, miljø og samferdsel i oktober 2009 for å ta stilling til om kommunen skulle gå videre med dette prosjektet, og i tilfelle om det skulle gjennomføres med samme omfang som beskrevet i forprosjektet. Følgende vedtak ble da fattet, sak 49/09: Politisk ledelse anmodes om å ta kontakt med grunneierlaget og bondelaget for å høre om interessen rundt prosjektet. Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet: Planlagt gjennomført Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarb. m friluftsrådet Kontinuerlig Familie-friluftsdag Hvert år i kulturuka Vedlikehold av badeplass Årlig Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Årlig Brøyting av vei til Gjenvollhytta Årlig Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper 2011 Sikring av Svean - Moodden 2011 Opprusting av Svean friluftspark 2011 Håggåbekkdalen utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan 2011 Osbekken Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan (kvikkleire) 2011 Nidelvpromenaden - utreding 2011 Opprusting av fiskesti Tanem bru-gjellifitja 2012 Stinett Gjellan/ Trøåsen 2012 Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør 2012 Aktiv skolevei tilrettelegging av sykkelstier 2012 Aktiv jobbvei sykle til jobben 2012 Side 27 av 52

128 prioritet Pris i 1000 kr 4.3 Tabell 1: HANDLINGSPROGRAM : UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. ANLEGGSGRUPPE Anleggseier /utbygger ANLEGGSSTART/FINANSIERING KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK Ordinære anlegg Klæbu Golfsenter Rehabilitering av gulv Klæbu Klæbu idrettshall kommune Idrettshall Klæbu 3. Konsekvensutredes og kommune kostnadsberegnes i løpet av 2011 Skyteanlegg Ratbymyra SPK Storm, Klæbu Avklaring om anleggsutbygging 2011 skytterlag Gjenvollhytta, Rehabilitering Klæbu IL Redskapsbu/verksted med overnatting Gjenvoldhytta Klæbu IL Klubbhus i Lauvåsen Klæbu IL 7. Kulturhuset Rehabilitering av Klæbu gymsal og garderober kommune Ordinære Nærmiljøanlegg Uteområde ny skole Klæbu kommune Skileikområdet Lauvåsen Klæbu IL 2. Lys på aktivitetsflate Klæbu IL 3. kunstgress Sørborgen Friluftsanlegg Opprusting av Svean friluftspark Osbekken Sti/tursti/gangvei Opprusting Sti Tanem - Vassfjellet 8. Planlagt byggestart avklares i 2011, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass 1. Planlagt byggestart avklares i 2011, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass 4. Klæbu kommune 1. Planlagt i 2011, Ikke kostnadsberegnet Klæbu 2. Utredning Planlagt i 2011, Ikke kommune kostnadsberegnet Klæbu IL 3. 1 Planlagt i Side 28 av 52

129 Skjøla- Vassfjellet, Sti klopping, drenering og merking Opprusting av fiskesti Tanem bru-gjellifitja Stinett Gjellan/ Trøåsen Nidelvpromenaden, gangvei Tanem bru Svean KT= Kommunal Tilskudd Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Planlagt i 2012, Ikke kostnadsvberegnet 6. Planlagt i 2012, Ikke kostnadsvberegnet 7. 3 Utredning planlagt 2011 SM= Spillemidler/andre midler(fylkesmann/fylkeskommune/andre) EK= Egenkapital Anleggseier /utbygger Side 29 av 52

130 4.4 Tabell 2: HANDLINGSPROGRAM DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. Pris i 1000 kr Klæbu Andre Klæbu Andre Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre kommune kommune Anlegg type Anleggseier Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Idrettsanlegg Sørborgen idrettspark * Klæbu kommune Sørborgen idrettspark Sørborgen Kunstgressbane idrettspark a/s Klæbu idrettshall Klæbu kommune Kulturhuset Klæbu kommune Islegging av ballbaner/binger Klæbu kommune /Klæbu IL Nordmarka, Vassfjellet, diverse Lauvåsen, oppkjøring av ski løyper Lauvåsen, Lysløype og Klæbu IL skileikområde Samfunnshuset Sørborgen Klæbu kommune gymsal 750m2 Tanem gymsal 325m2 Klæbu kommune Friluftsanlegg Svean friluftspark, m/stier Klæbu kommune Tanem Hyttfossen Brøttem raste/p-plass, leie, Klæbu kommune brøyting og drift Skjøla, parkeringsplass Klæbu kommune Leie av grunn skiløyper Klæbu Kommune Kommentarer: Flere av disse anleggene er flerbruksanlegg til skole og andre kulturformål. Tallene i tabellen er brutto budsjettall fra 2010 inklusiv kapitalkostnader. * Sørborgen idrettspark utenom kunstgressbanen. Side 30 av 52

131 4.5 PRINSIPPER ANGÅENDE ANLEGGSSTØTTE OG DRIFT AV IDRETTSANLEGG I KLÆBU KOMMUNE: Anleggsstøtte vurderes gitt til nyanlegg og til opprustning av eksisterende anlegg. I spesielle tilfeller gis kommunal støtte til maskinelt utstyr. Klæbu kommune gir ikke økonomisk støtte til anlegg som drives profesjonelt forretningsmessig. Klæbu kommunen kan støtte preparering av skiløyper i kommunen. Klæbu kommune driver/vedlikeholder egne anlegg ved å ta en leiepris eller leie ut gratis Organisasjoner står ansvarlig for drift/vedlikehold av egne anlegg. Det er mulig å søke Klæbu kommune om inntil 1/3 av anleggskostnadene. Et positivt svar vil være avhengig av kommunes økonomiske situasjon. Klæbu kommune står for finansiering av egne anlegg. Økonomiske virkemidler/tilskuddsordninger. I tillegg til lovverket er finansiering av utbyggingskostnader viktig for å kunne nå kommunens mål innen idrett og friluftsliv. Noen tiltak kan oppnås ved relativt beskjedne midler, mens andre tiltak kan være dyre å realisere og er derfor en stor utfordring. Det finnes ulike tilskuddsordninger, noen gir tilskudd kun til idrett, noen kun til friluftsliv og noen gis til begge feltene. Her finner du en samlet oversikt over støtteordninger til bygging og rehabilitering av anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: 4.6 ULIKE TILSKUDDSORDNINGER TIL IDRETT OG FRILUFTSLIV. Spillemidler til idretts og friluftsanlegg. Kulturdepartementet fordeler hvert år tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Tilskuddsordningene er søknadsbaserte. Anleggene det kan søkes om tilskudd til er delt inn i søknadsgruppene ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. I tillegg har departementet en tilskuddsordning til anlegg for friluftsliv i fjellet. Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Ved tilskudd av spillemidlene prioriteres derfor anlegg og områder med mange brukere, og som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den organiserte idretten. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er i dag hjemlet i lov om pengespill m.v., samt forskrifter gitt ved kongelig resolusjon av 11. desember Mer detaljerte bestemmelser er gitt i "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet". Hvem kan søke? Søkere om tilskudd av spillemidlenes overskudd til idrettsanlegg kan være kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger. For andre sammenslutninger må vedtektene forhåndsgodkjennes av Kultur- og kirkedepartementet. Det vil bli tillagt vekt om idretten og/eller det offentlige er med på eiersiden. For andelslag og akseselskap må vedtektene inneholde bestemmelser som sikrer idretten og/eller den offentlige kontroll med eierforhold og drift. Det er et grunnleggende prinsipp at støtte i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere. Side 31 av 52

132 Hva kan det søkes om tilskudd til? Det kan søkes om tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet og som ikke er underlagt kommersielle interesser. Hvor mye kan det søkes om? Hovedregel er at det kan søkes om tilskudd med inntil 1/3 av anleggets godkjente kostnad opp til et maksimumsbeløp, som for tiden er kr Nedre grense for godkjent kostnad ved beregning av tilskudd er pr kr For enkelte anleggstyper hvor kostnadsnivået erfaringsmessig ligger så høyt at søknadsbeløpet kommer over kr , fastsettes det hvert år maksimale tilskuddsbeløp (se "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - V-0732"). Hvordan søke om spillemidler? Søknad om tilskudd til idrettsanlegg fremmes elektronisk på siden Det er særlig viktig å merke seg: - Planene for idrettsanlegg må på forhånd være godkjent av kommunen, med unntak av planer for enkelte typer mer kostnadskrevende idrettsanlegg, Disse må sendes inn til departementet for forhåndsgodkjenning (se Planlegging og bygging av idrettsanlegg). - Kommunene fastsetter selv frist for søknad om spillemidler til anlegg i egen kommune. Frist for en samlet oversendelse av kommunens spillemiddelsøknader til fylkeskommunen er 15. januar hvert år. Før søknadene oversendes fylkeskommunen, må de være i formell orden. - Det er departementet som fastsetter rammen for de beløp fylkeskommunene får til fordeling det enkelte år. Departementet skal meddele fylkeskommunene om beløpets størrelse innen 1. mai. - Det er fylkeskommunen som fordeler de tildelte beløp og underretter søkere om resultatet innen 1. juli. Søknadsfrist for lag og organisasjoner i Klæbu kommune er 15. Oktober. Side 32 av 52

133 Andre tilskuddsordninger til idrettsarbeid. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er den største enkeltmottakeren av tilskudd av spillemidler til idrettsformål. Målene med tilskuddet er å bidra til et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten og til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Disse målene er i første rekke knyttet til virksomhet som foregår lokalt, i idrettslagene. Tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er en paraplyorganisasjon og består av 55 Særforbund, 19 idrettskretser, ca idrettslag og vel 2 mill. medlemskap. Tilskudd til lokale lag og foreninger Målsettingen for Tilskuddsordningene er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserte foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom gjennom å støtte lagenes primæraktiviteter. Tilskudd til inkludering i idrettslag Kulturdepartementet samarbeider med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité om tilskudd til inkludering i idrettslag. Målet med Tilskuddsordningene er å bidra til aktivitetsutvikling og sosial integrasjon i idrettslag, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert aktivitet. Målgruppen er barn og ungdom (6-19år) med innvandrerbakgrunn - med særlig vekt på jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne. Tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behov Kulturdepartementet avsetter årlig midler til tiltak for grupper med spesielle behov. Tilskudd til friluftstiltak for barn og ungdom Kulturdepartementets rolle når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv er knyttet til tilskudd til anlegg for friluftsliv og tilskudd til prosjekter i regi av friluftsorganisasjoner. Side 33 av 52

134 4.7 Tabell 3. UPRIORITERTE LANGSIKTIG HANDLINGSPLAN FOR UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE (10-12 ÅR). UTBYGGINGSPROSJEKTER Anlegg Eier/ utbygger/ Anleggs/ utbyggings kostnad Ridebane på Hallsetmoen Klæbu Hestesportsklubb Oppkjørte skiløyper Klæbu IL Lysløyper, Trøåsen og Tanem Klæbu IL Lys i Gjellibakken Akebakke med flomlys ved Jørgenveien Lekting av ball løkke i Skillingsveien for islegging og ishockeybane Sandvolleyballbane i tilknytning til Kabelbanen Merking av alle stier spesielt Halsetområdet Idrettshall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Ny svømmehall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Kunstgressbane i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Ballbinge i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Klæbu IL Klæbu IL Klæbu IL Klæbu IL Planlagt bygge start Sykkelsti Selbusjøen Rundt Rehabilitering og nytt bygg Gjenvollhytta Klæbu IL Snarest Redskapsbu/verksted Gjenvollhytta Klæbu IL Snarest Lysløype/rulleskiløype Gjenvollhytta Klæbu IL Idrettshall Gjelland Trøåsen Vassfjellet, div. kart Sørborgen - Aunemarka Sti Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Sjå Sjøbygda. Videreføring av prosjektet Forlenge tur-/fiskestien fra Svean til Mælbudalsbekken, med spesiell tilrettelegging for rullestol Lysløypeanlegg ved Gjenvollhytta Tanem. Tursti med benker opp mot klatreområdet i fjellveggen Tanem. Legge til rette for uteskoleområde i skogen Skiskytteranlegg Lauvåsen Motorcrossbane BMX bane Tanem Sykkelløype Tanem Skateboard rampe Tanem Rehabilitering av Toppdekke Grusbanen v/ samfunnshuset Tanem Trollelg Klæbu kommune Organisasjoner, beboere m.fl. Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu IL Side 34 av 52

135 Tursti v/hyttfossen Revisjon av turkart Vassfjellet Tursti nedenfor Idrettshallen Natursti Nidelva(Torvmarka) Trondheimsregionens Friluftsråd Klæbu kommune Klæbu kommune ANDRE TILTAK IDRETT OG FRILUFTSLIV Tiltak Ansvarlig Kostnader tiltak Opprydding i friområdet på Nordseth Klæbu kommune Sikre Lauvåsen som nærfriluftsområde Klæbu kommune Plan for Sørborgen Klæbu kommune Merking av turstier Tanem- Vassfjellet Klæbu kommune Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør Klæbu kommune Sykkelsti Selbusjøen rundt Klæbu kommune Utrede sikring av friområde på Lauvåsen Klæbu kommune Tursti Skjøla- Trondheim kommunes grense Trondheimsregionens Tillermarka Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset Friluftsråd Trondheimsregionens Friluftsråd Planlagt år Side 35 av 52

136 Oversikt over vedlegg Vedlegg nr 1. Kart over anlegg i Klæbu kommune. Vedlegg nr 2. Dep forutsetninger, statlige føringer STFK vedtak og planer. Vedlegg nr 3. Definisjoner. Vedlegg nr 4. Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd Vedlegg nr 5. Anleggsregistret for Klæbu kommune. Side 36 av 52

137 Vedlegg 1: Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune. Side 37 av 52

138 Vedlegg nr 2: OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅLSETTING IDRETT OG FRILUFTSLIV Statlig anleggspolitikk Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. St. melding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Med begrunnelse både i egenverdi (mestring) og nytteverdi (fellesskap og god helse). Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen til befolkningen. Den viktigste målgruppen er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Det bør også satses på anleggstyper som brukes av mange, og som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. Utbyggingen må innordnes klarere behovsvurderinger, og langsiktige økonomiske hensyn. Nærmiljøanlegg i tilknytning til skolens uterom prioriteres. I Kulturdepartementets anleggspolitisk program for er det antydet en øremerking av 250 mill kr til pressområder (bl.a. Trondheim) og kostnadskrevende anlegg (foreløpig tilsagn til is- og curlinghaller). Finansiering av statlig idrettspolitikk, Sundbergutvalgets rapport, 2003 På anleggsområdet vurderes dagens ordning med spillemidlene som relativt velfungerende. For økt måloppnåelse er det foreslått ulike tiltak; Programsatsing kan stimulere til mer og bedre anleggsutbygging i befolkningstette områder. Slike satsinger kan også bidra til en planmessig og behovsstyrt utbygging av større kostnadskrevende anlegg for mindre særidretter. I tillegg kan Programsatsinger å stimulere til nytenking. Det må vurderes om kategorien ordinære anlegg må Prioriteres sterkere. Det kan være aktuelt å differensiere tilskuddssatsene for økt anleggsutbygging i befolkningstette områder og for interkommunale løsninger. Side 38 av 52

139 Side 39 av 52

140 St. meld nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Områder med verdi for friluftslivet skal sikres, for miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Ved boligområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur, med god sammenheng til et naturområde St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge folkehelsepolitikken Her er strategier for et sunnere Norge synliggjort, gjennom å forebygge mer og reparere mindre. Det pekes på sammenhengen mellom den enkeltes og samfunnets ansvar, og synliggjør ansvar innen flere sektorer og politikkområder. Meldingen ble fulgt opp av Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ), utarbeidet av åtte departement. Visjonen er bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet er å øke andelen barn/unge og voksne som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd med faglige anbefalinger som er minst 60 minutt daglig fysisk aktivitet for barn og unge, og minst 30 minutt daglig fysisk aktivitet for voksne og eldre. Planen omfatter tiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fritiden, økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og arbeidsplass, aktivitetsfremmende nærmiljøer og transportsystemer for bedre muligheter for å gå eller sykle til jobb, skole og fritidsaktiviteter, samt helse- og sosialtjenestens bidrag til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Trøndersk anleggsplan større idrettsanlegg av regional karakter, Nord- Trøndelag idrettskrets og Sør-Trøndelag idrettskrets Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å sørge for en løpende fylkesplanlegging. I veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) ønsker Kultur- og kirkedepartementet at fylkeskommunen tar en mer aktiv del i utformingen av idretts- og friluftspolitikken på regionalt nivå. Handlingsplan for Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og anleggsutvikling for Sør-Trøndelag ( ) revideres derfor. For å tydeliggjøre arbeidet med å videreutvikle gode anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det i planen valgt et større fokus på anlegg enn tidligere. Det forutsettes at arbeidet med fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid og arrangement/frivillighet ivaretas på annen måte, hhv. Gjennom folkehelse/fysak-arbeidet og initiativet Mesterskapsagent. Mål og retningslinjer for anleggsutvikling i Sør-Trøndelag for perioden skal bidra til enklere og tydeligere anleggsprioriteringer i lag og organisasjoner, idrettsråd, kommuner og i fylkeskommunens eget arbeid med veiledning og fordeling av spillemidler til anlegg. Målet er at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet, gjennom gode og fremtidsrettede anlegg i hele fylket. Universell utforming og miljøhensyn Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten, St.meld. nr 8 ( ) Deltakelse og likestilling. Det er utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg skal tilrettelegges for funksjonshemmede (KKD, V-511). Tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, uten tilpasninger eller hjelpemidler. Tilrettelegging kan være ekstra oppmerking av baner, valg av banedekker, adkomst til anlegg og skiløyper, stigningsforhold og garderobestørrelse. Det må også sørges for tilrettelegging for Funksjonærer og publikum bl.a ved god tilgang til møterom og tribuner. Det må også tas hensyn til estetikk og miljø ved bygging og rehabilitering av anlegg. Side 40 av 52

141 Lov om friluftslivet (Friluftsloven) av 28. juni 1957 nr. 16. Loven har som formål ( 1) å: «verne friluftslivets grunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.» Kommunens oppgaver er å fremme lovens intensjon og utføre oppgaver i henhold til i lovens kap III. Friluftslivets nye, nasjonale resultatmål ble foreslått i St.meld. nr.8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortinget sluttet seg til disse ved behandlingen av meldingen i oktober St.meld. nr.39 ( ) Friluftsliv, Ein veg til høgare livskvalitet bygger på disse målene. Strategisk mål: Alle skal ha muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivsels skapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Nasjonale resultatmål: 1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. 3. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. 4. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Vi viser for øvrig og til vedlegg nr 2. Departementets forutsetninger og fylkeskommunens vedtak og planer. Side 41 av 52

142 Vedlegg nr 3: Definisjoner. IDRETT Idrettsmeldingen (St.meld. nr ) legger opp til en vid definisjon av idrettsbegrepet. Det påpekes at idrett er aktiviteter som i stor grad utøves i fritiden og hvor kroppsutfoldelse og bevegelse er sentrale elementer. Videre kobles idrett til «frivillig» kroppsutfoldelse der ferdigheter, prestasjoner og glede står sentralt. «Frivillig» mynter på at bevegelsene som gjøres ikke er nødvendige eller nyttige, slik de er i arbeidslivet og i hverdagslige gjøremål. Det offentliges idrettsbegrep omfatter både trim, treningsvirksomhet, konkurranseidrett, toppidrett og friluftslivsaktiviteter. FRILUFTSLIV Friluftslivsmeldingen (St.meld. nr.40), definerer friluftsliv som «opphold og aktiviteter i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse». Friluftsliv innebærer oftest en viss grad av fysisk aktivitet, men ikke nødvendigvis. Opphold i friluft, f.eks. solbading på ei strand, iakttakelse fra et utkikkspunkt og sitte å oppleve stillhet, uten noen vesentlig form for fysisk aktivitet kan også regnes for friluftsliv. Naturopplevelse står sentralt i definisjonen. Av aktiviteter som regnes som sentrale innen friluftsliv kan bl.a. være: ski- og fotturer bær- og soppturer bading og soling båtliv som roing, padling og seiling jakt og fritidsfiske løpe- og joggeturer samt turorientering skøytegåing på islagt vann rideturer naturstudier, naturfotografering m.v. lek og mosjon for øvrig Definisjonen utelater i hovedsak motorisert ferdsel i naturen, med unntak for bruk av fritidsbåt. Ofte kan det være vanskelig å skille mellom friluftsliv og idrett, og begrepene kan til dels overlappe hverandre i visse sammenhenger. Den viktigste forskjellen er nok at i friluftsliv er konkurranse- elementet fraværende og er erstattet med et opplevelseselement, samt at utøvelsen er mindre organisert. Definisjon av anleggstyper Nærmiljøanlegg I denne planen defineres nærmiljøanlegg som enkle anlegg eller områder tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet (trening, trim, idrettsleik) beregnet for lokalbefolkningen (spesielt barn) og beliggende i, eller i direkte tilknytning til boligområder. Eksempler er flerbruksløkker, turstier, skileikanlegg og skateboard/rullebrettbane. Rene leikeplasser kommer ikke inn under definisjonen. Nærmiljøanlegg kan samlokaliseres med et skoleanlegg eller idrettsanlegg, men det forutsettes at det er uorganisert idrettslig aktivitet som primært utøves i anlegget, og at denne Side 42 av 52

143 anleggstypen kommer i tillegg til anleggselementer som til vanlig inngår i skoleanlegg og idrettsanlegg. Kommuneanlegg Det skilles mellom mindre og større kommuneanlegg: Mindre kommuneanlegg er anlegg som dekker behovet for konkurranse etter gjeldende regler på lags- og kretsplan, ofte som fellesanlegg med skoler, men de kan samtidig ha funksjon som nærmiljøanlegg. Større kommuneanlegg er anlegg som dekker behov for en eller flere idretter for hele større deler av kommunen, og er dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for konkurranse på kretsplan og eventuelt på nasjonalt nivå. Fylkesanlegg Dette er anlegg som er lokalisert, dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for å arrangere norske mesterskap og/eller dekker spesielle trenings-/konkurransebehov for hele fylket eller større deler av fylket. Nasjonalanlegg (tidl. riksanlegg) Riksanlegg er anlegg for en særidrett med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap i vedkommende idrett. Friluftsområder/friluftsareal Større naturpregede områder med variert grad av tilrettelegging. Bruksintensitet avhenger blant annet av beliggenhet til boligkonsentrasjoner. Eksempler på typiske friluftsområder er fiskeplasser, badeplasser, utmarksterreng ol. Side 43 av 52

144 Vedlegg nr 4 Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu Idrettsråd Denne planen omhandler forholdet mellom Norges Idrettsforbunds (NIF) organiserte aktivitet i Klæbu og Klæbu kommune. NIF er representert i Klæbu med følgende klubber og aktiviteter: - Klæbu Idrettslag (KIL) med langrenn, fotball, håndball, orientering og badminton (Klæbu IL har avdeling for PU v/jan Egil Tillereggen) - Klæbu Bryteklubb - Klæbu Løpeklubb - Storm Sportsskyttere - Vassfjellet Skiklubb (alpint) - Klæbu Golfklubb - Klæbu Taekwon-Do klubb - Klæbu Hestesportklubb - Tanem Landhockeyklubb - Bedriftsidretten i Klæbu Planens formål er å drøfte betingelsene for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Det er mange grunner til at en kan ønske seg det, men her skal pekes på to viktige: 1. Idrett som sosial arena Idrettens termer og øvrige språk er universelt. De samme koder og regler gjelder i Hammerfest og Hong Kong, i Kongsberg og Klæbu. Det gjør idretten til et svært verdifullt instrument for å få til hurtig og god integrering mellom gamle og nye innbyggere i kommunen. Dette er særskilt viktig i en innflyttingskommune som Klæbu. Idretten rekrutterer naturlig i unge aldersgrupper. Disse er sterkt representert i Klæbu, som er en kommune som mange unge foreldre bosetter seg i. Hvis gamle og nye innbyggere i enda større grad kan møtes i felles arbeid og lek på den idrettslige arena, ansees det som et svært viktig bidrag til enda bedre samhold i bygda. Klæbu er en kommune med svært ung befolkning (bare to kommuner i landet har pr høyere prosentandel innbyggere under 15 år se tabeller bak), hvilket ytterligere understreker idrettens betydning hos oss. Idrettsorganisasjonene har et særlig ansvar for idrettstilbud for funksjonshemmede på alle alderstrinn. Det skjer mye i idrettslagene rundt om i Norges land. Her har vi i Klæbu mye ugjort ennå både når det gjelder tilbud og integrering. For å få i gang aktiviteter er det også viktig at foreldre og foresatte selv er med på å ta initiativ overfor lagene/klubbene. 2. Idrett som helseforebyggende virksomhet Det er vel kjent og godt dokumentert gjennom mange undersøkelser at idrett har en sterkt helseforebyggende effekt. Enkelt sagt kan det hevdes at jo flere av kommunens innbyggere som begynner med idrett og trim, jo bedre vil helsa til gjennomsnittsklæbyggen bli. Det ligger store gevinster her, både når det gjelder trivsel, økonomi og det en noe upresist kan omtale som livslykke. Forskning viser at ungdom som driver idrett til de når årsalderen, aldri slutter. Slutter du derimot som 13-åring, kommer du aldri tilbake til idretten. Se imidlertid nedenfor om uorganisert egenaktivitet og nyere forskningsresultater. Den økonomiske gevinsten ved å få folk til å drive med idrett så lenge at de aldri senere slutter, utgjør betydelige beløp pr. år i sparte utgifter for storsamfunnet. Side 44 av 52

145 Denne handlingsplanen bygger på den forutsetning at begge parter den frivillige idretten og de offentlige instanser anerkjenner prinsippet om at det offentlige i hovedsak skal bygge og drive tunge anlegg, og idretten skal fylle dem med fornuftig aktivitet. I tillegg kommer nærmiljøanlegg bygget av velforeninger og lignende. Planen søker å skape et bedre forhold mellom anleggene og idretten i Klæbu, i den forstand at partene er enige om hva slags idrett som skal drives, og på hvilken måte den skal drives. For kommunen vil planen kunne fungere som et instrument for å gjøre tydeligere og bedre prioriteringer. Den bør være styrende for fordeling av midler og den må ligge til grunn for arealplanlegging, anleggsutbyggingen og kulturpolitikken. Når det gjelder hvilke idretter som til enhver tid skal drives i Klæbu, er det naturligvis idretten selv som må avgjøre det. Men de anleggene som allerede ligger her danner noen premisser. Følgende anlegg er kommunalt eiet og drevet: - Idrettshallen på Sørborgen - Kunstgressbanen på Sørborgen - Svømmehallen på Hallset - Gymsalene på Sørborgen, Hallset og Tanem - Skate- og BMX-bane på Sørborgen - Sandvolleybane på Sørborgen - Forventet ny bane på Hallset Disse anleggene eies og drives av Klæbu IL: - Lysløypa i Lauvåsen - Gjenvollhytta med tilhørende skianlegg - Skiløyper mellom bygda og Gjenvollhytta, Sjøla og Vassfjellet - Tanemsflata fotballbane - Ballbinger på Sørborgen og Tanem - Vassfjellet rundt Private eiere og drivere: - Vassfjellet Skisenter - Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) - Diverse ball-løkker som eies og drives av velforeninger - Fotballbaner/-løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland - Klæbu Golfbane - Skytebane Fjeremsaunet - Planlagt ny skytebane Ratbumyra - Merking av turløyper i nærområdet - Tanem-Trim n (velforeningen) - Selbusjøen rundt (sykkelsti) - Turorienteringsposter - 5 på topp i Klæbu Tradisjonelt var idrett i Klæbu disse aktivitetene: langrenn, hopp, friidrett og fotball. Håndballen kom med hallen. Bryteklubben kom med gründeren, og fikk fort en meget sterk posisjon, som siden ble svekket, men nå igjen styrkes. Badminton kom med gründeren, og står i dag sterkt. Alpin- sporten er kommet til bygda først og fremst gjennom skianlegget i Vassfjellet, og dernest med Vassfjellet Skiklubb. Alt ligger nå svært godt til rette for alpint i Klæbu. Side 45 av 52

146 Andre idretter er på vei inn; som Taekwon- Do (ny klubb fra 2009), hestesport, landhockey, vannsport, treningssentere etc. En overordnet parole for den idrettslige aktiviteten i Klæbu kan sies å være denne: Idrett for alle og den enkelte Den må forstås slik at innenfor de idrettslige uttrykkene vi her snakker om, skal det legges til rette for alle som vil samtidig som den enkelte skal gis muligheten til å drive så intenst, og bli så god som det er mulighet for, i alle fall innenfor visse aldersgrupper. Planen vil drøfte avgrensninger her senere. Vår parole slutter opp om Sør-Trøndelag Idrettskrets visjon; best i toppen flest i bredden i Sør-Trøndelag Idrettskrets Langtidsplan Du finner mer om dette i Idrettspolitisk Manifest (IPM) og Trønderidretten i Samarbeid (TIS), jfr. IPD nedenfor på Videre slutter vi opp om Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) sin visjon; Idrett for alle der en åpen og inkluderende idrett er valgt som hovedmål for idrettspolitikken i tingperioden 2007 til Dette kan du lese mer om i Idrettsplitisk dokument (IPD) på Tilveksten til idrett er suverent sterkest i alderen mellom 6 og 12 år, mens frafallet er økende fra 12 år og utover. Det har gitt seg utslag i at vi i perioder nesten ikke har vært representert i aldersgruppene år i mange idretter, og lagidrettene har vært svært sterkt lidende i den forstand at hele lag/årganger har falt bort. Dette er som nevnt - svært alvorlig i forhold til helseaspektet ved idretten, fordi all forskning tyder på at ungdommer som holder det gående med idrett til slutten av ten- årene, aldri senere slutter. De av dem som ikke fortsetter med konkurranseidrett, kommer tilbake som trimere, eller de blir det fra dag én av etter at de har avsluttet konkurranseidretten. Sånn sett kan en si at målet er nådd i arbeidet med en idrettsutøver hvis en klarer å holde vedkommende i aktivitet inntil overgangen til senioridrett. Klarer en det, kan det i tillegg sees som en attest på at aktiviteten har vært godt drevet ut i fra alle andre kriterier også, for enkelt sagt må det kunne hevdes at det er mangel på trivsel som gjør at ungdommen slutter med idrett. (Se imidlertid om uorganisert egenaktivitet nedenfor). Av det kan en trekke følgende slutning: I de idrettslige miljøene som holder på sine deltagere fra de kommer inn i aldersgruppen mellom 6 og 12 år, til de når årsalderen, må målsettingen antas å være oppnådd: Idrett for alle og den enkelte. Vi kan forstå idrettskarrieren gjennom følgende grafikk, som er ment å anskueliggjøre de forskjellige fasene i en idrettsutøvers liv: Side 46 av 52

147 Det idrettslige livsløpet IIID-int.konk. IIIC-nasj-konk. 6år 12år 18/20år IIIB-lokal konk. TrinnI TrinnII Trinn IIIA-trim Grafikken bygger på den forutsetning at utøvere som er aktive, i større eller mindre grad, helt til de er ferdige med junioralderen, aldri slutter. De går tvert imot over i én av følgende fire faser: Trimaktivitet (IIIA), lokal konkurranseaktivitet (IIIB), nasjonal konkurranseaktivitet (IIIC) eller internasjonal konkurranseaktivitet (IIID). Det følgende tar for seg det som burde være de grove retningslinjene for aktiviteten i de forskjellige faser, i tillegg til å beskrive offentlig og idrettslig innsats. Det er også ment å skulle gi bedre forståelse for, og større enighet, om hva som kreves av trener-, leder- og foreldreengasjement i de forskjellige faser. Denne tenkningen bør ligge til grunn for idrettslig aktivitet i Klæbu. Trinn I 6-12 år Hovedparoler: Flest mulig barn med i Klæbu-idretten! Læring mye viktigere enn prestasjon! Klæbu IL har i 2007/2008 etablert en ny modell for idrettsskolen. Idrettsskolen omfatter barn i alderen 6-10 år. Her bør terskelen for å delta være lav. Idretten må her ta et stort ansvar for å invitere alle ungene inn til aktivitet som drives etter årstidene (ski om vinteren, fotball i sommersesongen, håndball i håndball- sesongen osv). Det meste av aktiviteten i denne perioden bør organiseres innenfor eller i samarbeid med Idrettskolen som bygger på allsidig aktivitet. Ungene må gis anledning til å prøve seg i flest mulige idrettslige aktiviteter. Absolutt forbud mot utvelgelse eller topping av lag; Alle er like viktige! Billig aktivitet ved at påmeldingsavgiften skal være lav. Billig blir det fordi: - Vi konkurrerer bare lokalt, og ganske sjelden - Vi trener i billige anlegg (eksempelvis gymsal i stedet for Idrettshall), og bruker de mulighetene som finnes i bygda; basseng, løkker, løyper og bakker. - Det kreves ikke dyrt utstyr Side 47 av 52

148 - Ulønnede trenere (foreldre og andre idealister) eventuelt under ledelse av pedagogisk/idrettslig utdannet personell som kan sikre at barna utvikles fysisk/psykisk/sosialt, og at opplæringen er tilpasset barnets alder, utvikling og behov. Idrettsaktivitet i denne aldersgruppen bør organiseres i et tett samarbeid med skolen, og andre fritidsaktiviteter i kommunen. Ungene skal slippe å føle at de blir dratt mellom idrett og musikk, speider og 4H. De skal tvert imot føle at det er tilrettelagt for at de kan være med på det de har lyst til. Det påhviler også idrettslagene et ansvar for å koordinere dette. En målsetting må være å kunne bruke trenere som i det minste har gjennomført aktivitetslederkurs. Progresjonen gjennom aldersgruppa kan grovt beskrives slik, i henhold til barneidrettsbestemmelsene av 2007: Opp til 6 års alder: Lek og allsidig aktivitet for å stimulere barns utvikling og de aldersbestemte trenbare egenskaper år: Allsidig aktivitet med sikte på opplæring og innføring i flere forskjellige idretter år: Allsidig aktivitet, opplæring og begynnende spesialisering i enkelte (en eller flere) idretter. Norges Idrettsforbunds Barneidrettsbestemmelser legges til grunn for all aktivitet i denne aldersgruppen. Jfr. særlig hva angår måten konkurransene skal organiseres på. For konkurranse; se spesielt pkt. 7 i Idrettens Barnerettigheter Vi minner om de nye Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett vedtatt i Det kan ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene. Se barneidrettsbestemmelsene på Trinn II 12-18/20 år Hovedparole: Flest mulig barn forblir aktive i Klæbu-idretten, stort og positivt foreldreengasjement. I denne aldersgruppen må det tilstrebes en gradvis utvikling hva angår: - Konkurranser (hyppighet og alvor) - Treninger - Totalt engasjement fra foreldre og unge En viktig måle- enhet for en god ungdommelig idrettsaktivitet, vil alltid være hvor mange utøvere som holder det gående hele perioden ut. Altså: Stor oppslutning er et kriterium på en vellykket aktivitet. Dessuten vet vi at det av massen også gror frem enere, og at enerne er minst like avhengige av å ha et miljø rundt seg som andre. Også i Klæbu-idrettens historie vet vi at det nesten alltid har vært en sammenheng mellom mange utøvere og dyktige utøvere. Utvikling av interkommunale samarbeider i flere idretter, både for å holde nivå og bredde oppe. Denne aldersgruppen må antas å være den som krever mest av alle typer ressurser: - Trenere - Ledere Side 48 av 52

149 - Gode anlegg Her er det fornuftig å bruke kompetente trenere (erfaring, trenerutdanning, etc.). På denne bakgrunn vil det også være naturlig å prioritere de sterke miljøene innenfor denne aldersgruppen når det gjelder bruk av anlegg, eventuelle nye anlegg og tildeling av offentlige midler til drift. I denne aldersgruppen driver idretten systematisk ferdighetsutvikling, fortrinnsvis med utgangspunkt i hver enkelts utøvers ståsted. Dette krever godt kvalifiserte instruktører, og gode anlegg. Det er viktig at idrettsutøvere i denne aldersgruppen oppmuntres til å gå stigen, trinn for trinn. Det betyr at det antagelig vil være fornuftig å lage en plan for eksempel for konkurranseaktiviteten, som gir utøverne stadig nye mål å strekke seg mot jo eldre de blir. Jfr. Idrettens barneidrettsbestemmelser Fortsatt er det viktig å stimulere til og legge til rette for allsidig aktivitet, men det vil også etter hvert bli nødvendig å akseptere ganske mange ukentlige treninger for utøvere i denne aldersgruppen. På slutten av tenårene vil dyktige utøvere ha behov for systematisk trening hver eneste dag, i noen perioder flere ganger pr. dag. Det er en utfordring for idretten å legge til rette for både de som vil trene systematisk og målbevisst, og de som vil drive med idrett som ren hobbyvirksomhet i denne perioden. Skole og kommune må sammen med idretten legge til rette for at spesielt talentfulle og ivrige utøvere som skal inn i videregående skole, kan få et tilbud som gjør det mulig for dem å kombinere idrett og utdannelse. Det er mange videregående skoler i vår nærhet som har tilrettelagt studier for ungdommer som søker denne kombinasjonen. Også Klæbus politikere må jobbe for at de tilbudene opprettholdes, selv om vi ikke har egen videregående skole i bygda. Alle idretter har sin hovedarena, innenfor det prioriteres i følge: se under IIIB alternative arenaer må benyttes. Trinn IIIA voksen trimaktivitet Her forutsettes det at utøverne benytter seg av den infrastrukturen som finnes i bygda; Oppkjørte skiløyper, fotballbaner som er ledig, hall og gymnastikksaler når de er ledige osv og organiserer sin egen trimaktivitet. Slik aktivitet bør drives til selvkost, og kan ikke påregne økonomisk støtte utover infrastrukturen fra kommune eller idrett. Trinn IIIB lokal konkurranseidrett Her snakker vi om alle aktuelle idretter hvor utøvere deltar i lokale konkurranser osv. Bruker tilgjengelige anlegg, men stiller bak utøvere på trinn II når det gjelder prioritering. Aktiviteten drives innenfor de eksisterende idrettslag, som tar ansvar for påmelding til serier og lignende. Trinn IIIC nasjonal konkurranseidrett Utøvere som deltar i nasjonale mesterskap. Side 49 av 52

150 Bør prioriteres på høyde med utøvere i trinn II når det gjelder anlegg. Har en viss verdi for kommunen å være representert i NM. Forbilde for yngre utøvere. Fremtidens trenere? Trinn IIID internasjonal toppidrett Ansvar Olympiatoppen, Staten og nasjonalt næringsliv. Oppsummering og videre arbeid: Det forutsettes at det er enighet i idrettsmiljøene og hos lokale politiske myndigheter om målsettingene i denne planen. Alle parter er pålagt å respektere grunnholdningene og målsettingene, og hver på sin måte bidra til at målene blir nådd. Politikerne må Konsultere idrettsrådet/idretten ved gjennomføring av anlegg Innhente informasjon om aktivitet og planer fra idrettsmiljøet Enhet for kultur må Delta på møter i Idrettsrådet Være representert på minst ett møte i hovedstyrene for idrettslagene i året Idretten må lage tiltaksplaner i forhold til denne planen. Sørge for: drift følge retningslinjer Den enkelte klubb/lag/avdeling har det operative ansvaret for gjennomføringen av dem. Idrettsrådet har ansvaret for at planen diskuteres kontinuerlig i idrettsmiljøene, og revideres med jevne mellomrom i takt med idrettslige og kommunale planer Kontakten mellom idretten og kommunen går via Idrettsrådet. Et meget bra nytt dokument som begge parter kan finne støtte i i denne forbindelse er veilederen for samarbeid mellom kommune og idrettsråd Når en pluss en blir mer enn to. Side 50 av 52

151 . Vedlegg nr 5: Anleggsregistret for Klæbu kommune ANLEGGSTEDSNAVN ANLEGGSID EIERNAVN ANLKATEGORI_ Side 51 av 52 ANLTYPEBESKRIVELSE BESKRIVELSE Sørborgen i.p Klæbu IL Aktivitetsanlegg Ballbane Sørborgen i.p Klæbu IL Aktivitetsanlegg Ballbinge Sørborgen i.p Klæbu Kommune Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Sørborgen i.p Klæbu Kommune Friidrettsanlegg Friidrett grusbane Tanemsflata i.p Klæbu IL Fotballanlegg Fotball grusbane Lauvåsen lysløype Klæbu IL Skianlegg Skiløype Svean friluftspark Klæbu Kommune Friluftsliv Friluftsområde Klæbu samfunnshus Klæbu Kommune Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Klæbu samfunnshus Klæbu Kommune Skyteanlegg Skytebane (inne) Klæbµbuhallen Klæbu Kommune Aktivitetssal Gymnastikksal Klæbµbuhallen Klæbu Kommune Aktivitetssal Trimrom/helsestudio Klæbµbuhallen Klæbu Kommune Flerbrukshall Normalhall Klæbu skytebane Klæbu Skytterlag Skyteanlegg Skytebane 100m Klæbu skytebane Klæbu Skytterlag Skyteanlegg Skytebane 300m Klæbu skytebane Klæbu Skytterlag Skyteanlegg Skytterhus Klæbu travbane Klæbu Travlag Hestesportanlegg Travbane Klæbu travbane Klæbu Travlag Idrettshus Idrettshus Klæbu travbane Klæbu Travlag Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Klæbu travbane Klæbu Travlag Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Haugamyra ballplass Haugamyra Aktivitetsanlegg Balløkke Velforening Stabbmarka o-kart Klæbu IL Kart Orienteringskart Lauvåsen o-kart Klæbu IL Kart Orienteringskart Gulltjønna o-kart Nidarøst, OK Kart Orienteringskart Klæbu kulturhus Klæbu Kommune Aktivitetssal Gymnastikksal (Hallsetheimen) Klæbu kulturhus Klæbu Kommune Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng (Hallsetheimen) Tanem samfunnshus Klæbu Kommune Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Tanem fotballøkke Klæbu IL Aktivitetsanlegg Ballbinge Tanem fotballøkke Tanemsflata Aktivitetsanlegg Balløkke Velforening Vassfjellet skisenter Vassfjellet Idrettshus Idrettshus Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Skiløype Skiheiser A/S Vassfjellet-skjøla o-kart Trollelg, OL Kart Orienteringskart Vassfjellet skisenter o-kart Trollelg, OL Kart Orienteringskart Vassfjellet skisenter ok Trollelg, OL Kart Orienteringskart Tjuvdalen o-kart Trollelg, OL Kart Orienteringskart Lettingvollen skytebane Storm Skyteanlegg Pistolbane (ute) Sportsskyttere Hyttfossen skotthyllbane Hyttfossen Skotthyllklubb Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg

152 Gjenvollhytta Klæbu IL Friluftsliv Overnattingshytte Gjenvollhytta Klæbu IL Friluftsliv Tursti Nordmarka o-kart Trollelg, OL Kart Orienteringskart Nordmarka o-kart Trollelg, OL Kart Orienteringskart Fjæremsåsen o-kart NTNUI O-gruppa Kart Orienteringskart Vassfjellet Øst o-kart Trollelg, OL Kart Orienteringskart Stormyra løkkeplass Stormyra Aktivitetsanlegg Balløkke velforening Nylandet Hjelllin Ukjent eier Aktivitetsanlegg Skileikanlegg skileikbakke Jørgenveien balløkke Ukjent eier Aktivitetsanlegg Balløkke Tanem skole Klæbu Kommune Aktivitetsanlegg Balløkke Brøttemsåsen Sjøen Velforening Aktivitetsanlegg Balløkke nærmiljøanlegg Hyttfossen tursti- kultursti Målsjøen og Hyttfossen velforening Friluftsliv Tursti Etter gjennomgang og oppdatering av kulturdepartementet sitt anleggsregisteret er følgende anlegg nedlagt/slettet i Klæbu: ANLEGGSTEDSNAVN ANLEGGSID EIERNAVN ANLKATEGORI_ ANLTYPEBESKRIVELSE BESKRIVELSE Sørborgen i. p Klæbu Kommune Fotballanlegg Fotball gressbane Sørborgen i. p Klæbu Kommune Fotballanlegg Fotball grusbane Hallsetheimen i. p Klæbu Kommune Fotballanlegg Fotball gressbane Lauvåsen hoppbakker Klæbu IL Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker Klæbu IL Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker Klæbu IL Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker Klæbu IL Skianlegg Hoppbakke Svean svømmeanlegg Klæbu Kommune Bad og Svømmeanlegg(ute) svømmeanlegg Svean svømmeanlegg Klæbu Kommune Idrettshus Idrettshus Torvmarka alpinbakke Klæbu IL Skianlegg Alpinanlegg Vangsmoen lysløype Lysklett Grendalag Skianlegg Skiløype Klæbu kulturhus Sør-Trøndelag Diverse anlegg Helsesport ikke definert (Hallsetheimen) Fylkeskommune Tanemsflata lysløype Tanemsflata Skianlegg Skiløype Velforening Klasåsen hoppbakke Vassfjellet Skiklubb Skianlegg Hoppbakke Sørborgen-Aunemarka Klæbu Kommune Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg akt.omr. Hallset tur og akt. område Klæbu Kommune Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Sjøenbakken skianlegg Sjøen Velforening Skianlegg Hoppbakke Sjøenbakken skianlegg Sjøen Velforening Skianlegg Skiløype Side 52 av 52

153 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M13 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/821-4 Avløps- og reservedrikkevannsløsning for Klæbu kommune Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innlede forhandlinger med Trondheim kommune for å avklare betingelsene vedrørende avløpsoverføring og felles reservedrikkevannsløsning. Avtalen forelegges kommunestyret når avtaleutkastet foreligger. SAKSUTREDNING Vedlegg Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune, foreløpig rapport fra Rambøll av Endelig rapport vedlegges sakspapirene ved endelig behandling i kommunestyret Saksopplysninger Bakgrunnen for framleggelse av denne saken er en rapport fra Rambøll som viser at Ostangen kommunale renseanlegg bør fases ut, og at avløpet bør føres til Høvringen renseanlegg i Trondheim. Den peker samtidig på Jonsvatnet som en framtidig reservevannsløsning for Klæbu kommune. Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune. Bakgrunnen for rapporten var idéer fremkommet under arbeidet med saneringsplan for Bratsberg og Eklesbakken, samt rammeplan for vannforsyning for det samme området. Dette, sammen med kunnskap om vannforsynings- og avløpssystemet i Klæbu, resulterte i et forslag om utredning av felles VA-løsninger mellom Klæbu og Trondheim. Eksisterende avløpssituasjon i Klæbu kommune: Det er mange ulike typer avløpsanlegg i Klæbu kommune, fra ulike typer av enkelthusanlegg til Ostangen kommunale renseanlegg (Ostangen RA). Felles for alle er at de til enhver tid skal tilfredsstille gjeldende krav til rensing. For anlegg opptil PE (personekvivalenter), med utslipp til ferskvann, er Klæbu kommune forurensningsmyndighet. Ostangen RA er underlagt Fylkesmannens forurensningsmyndighet og har en utslippstillatelse på gjeldende PE. Ostangen RA renser avløpsvannet for de fleste innbyggerne i kommunen. Antall tilknytninger er stipulert til nærmere PE p.t. I tillegg mottar anlegget septik fra knapt 400 husstander, som øker totalbelastningen ytterligere med PE. Ostangen RA ble bygget i Renseanlegg dimensjoneres normalt for en levetid på 20 år. Renseanlegget har vært ombygd flere ganger i ettertid. Den seneste større ombyggingen var ferdig i år Renseanlegget har krav til rensing av fosfor, men ikke organisk stoff. Anlegget drives derfor som et rent kjemisk renseanlegg. Etter forbehandling tilsettes avløpsvannet

154 fellingskjemikalie, går gjennom flokkulering og føres deretter til sedimenteringsbasseng. Renset avløpsvann føres til utslipp i Nidelva. Ved en eventuell utvidelse er det sannsynlig at det vil komme en innskjerping av utslippstillatelsen som følge av økt tilknytting og/eller ombygging. Fra Forurensningsforskriften 14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing." For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn. I praksis vil kravet til sekundærrensing inntreffe ved planlagt tilknytning som overstiger 25 % mer enn hva gitt tillatelse er på. I rapporten er en slik utvidelse, i praksis et nytt renseanlegg, beregnet å koste en sum av 65,2 millioner kroner. Eksisterende vannforsyning i Klæbu kommune: Klæbu kommune har i dag en god og tilfredsstillende vannforsyning av god drikkevannskvalitet fra Fremo. Det finnes også en del mindre private vannverk. Klæbu kommune har i dag ingen fungerende, god reservevannskilde. Selbusjøen var tidligere reservevannskilde, men er ikke lenger et reelt alternativ grunnet for dårlig kvalitet. Grunnvannskilden Mosve er tidligere vurdert som reservevannskilde. Grunnvannet er av god beskaffenhet, men det er for høyt innhold av mangan i vannet. Inntak av mangan via drikkevann har ingen helseeffekt, men utfelt mangan kan skape avleiringer i ledningsnettet. Konsentrasjoner høyere enn 0,1 mg Mn/l kan gi dårlig smak på vannet. Konsentrasjoner høyere enn 0,05 mg Mn/l kan gi avleiringer i ledningsnettet. Grense drikkevannsforskiften: 0,05 mg Mn/l. Grense WHO: 0,4 mg Mn/l. Mangan-innhold i grunnvann fra Mosve: 0,5 mg Mn/l. Det anbefales at et eventuelt nytt grunnvannsanlegg på Mosve må fjerne /redusere mangan før levering til forbruker. Det anbefales også at vannet gjennomgår et desinfeksjonstrinn. I rapporten er Mosve som reservevannskilde, beregnet å koste en sum av 20,1 millioner kroner. I tillegg til kostnadene for henholdsvis nytt Ostangen RA og oppbygging av Mosve som reservevannskilde, er det i rapporten også sett på ulike strategier som har til hensikt å løse avløpsutfordringene for den nordligste delen av kommunen (Nordset, Rønningen, Storugla- Bostad), samt reservevannsalternativer. I kostnader ligger det inne stipulerte tilknytningskostnader til Høvringen renseanlegg etter modell fra samarbeidet mellom Melhus og Trondheim. I tabellen under presenteres de ulike strategiene kort, samt tilhørende kostnadsanslag foretatt av Rambøll: Strategier Kostnader i mill. kr (kun Klæbu) Totalt Årlig 1: Ostangen RA bygges ut. Avløpsutfordringene for den nordligste delen ,9 løses med bruk av lokale anlegg, samt at Mosve bygges ut som reservevannskilde. Ikke noe samarbeid med Trondheim. 2: Ostangen RA bygges ut. Avløpsutfordringene for den nordligste delen ,8

155 av kommunen løses med bortledning av avløpsvann i fellesskap med Trondheim kommune, samt at reservevann føres opp Amundsdalen. 3: Ostangen RA avvikles, og avløpet føres langs Nidelva til Høvringen. Avløp fra Krokum/Søråsen tilknyttes. Avløpsutfordringene for den nordligste delen av kommunen løses med felles bortledning av avløpsvann i fellesskap med Trondheim kommune langs Amundsbekken. Reservevannsløsning i fellesskap med Trondheim langs avløpstraseen. 77 5,6 For å vekte andre hensyn er det i rapporten hensyntatt miljø og energiregnskap, i tillegg til fellesøkonomiske hensyn for Klæbu og Trondheim kommuner. I tabellen under presenteres helhetsbetraktninger vedrørende de 3 alternativene. Rangeringskriterier Strategi 1 Lokale anlegg i Klæbu Strategi 2 Noen fellesanlegg Strategi 3 Total fellesløsning Utslipp til vann, jord og luft Energiregnskap Årskostnader Klæbu og Trondheim 0/ Rangering Rapporten fra Rambøll konkluderer med at strategi 3 er den beste løsningen vedrørende valg av avløpsløsninger for Klæbu kommune, samt for reservevannsforsyning. Strategi 3 er også et godt alternativ for Trondheim kommune. Vurdering Ostangen RA, kapasitetsvurderinger: Det er i rapporten vist til at det er skjedd ombygginger av Ostangen RA. Det er blant annet gjennomført tiltak for Ostangen for å øke den hydrauliske kapasiteten, det vil si hvor stor mengde som kan gå gjennom anlegget før anlegget går i overløp. Anlegget går i overløp ved en mengde på ca m³ per døgn. Normalavrenningen er ca 900 m³ per døgn. Rensekapasiten avhenger av likevel av oppholdstiden i flokkuleringsbassenget, og avtar gradvis opp til overløpsinnstillingen. Uavhengig av eventuell kapasitetsjustering som har skjedd må utslippstillatelsen uansett fornyes når grensa for tilknytning nås: PE+25 % = PE. Situasjonen er i dag at det kan tilknyttes ytterligere PE til Ostangen RA før strengere rensekrav (sekundærrensing) utløses. Ut fra de regionale befolkningsprognoser, vil befolkningen i Klæbu fra 2012 øke med 360 personer til 2015, og 470 personer til Forutsatt at det meste av befolkningsøkningen skjer i områder tilknyttet Ostangen RA, vil det antatte skjæringspunktet for avvikling av Ostangen og tilknytning til Trondheim bli i Det vil si at planlegging bør starte i 2013 og inn i Anleggstid er stipulert til 2 år. Med anleggsstart i 2015, vil anlegget dermed være ferdig i Rent generelt vil det alltid være litt å hente på den totale tilførselsmengden til Ostangen ved å intensivere jakten på feilkoblinger, men dette er et møysommelig arbeid og er avhengig av blant annet et godt VA-kart. Per i dag er dette VA-kartet ikke godt nok, og arbeidet med å

156 komme à jour med dette vil trenge tilførsel av ekstra ressurser over 2-4 år. Begrensning av takvann ført inn på spillvannsnettet, samt reduksjon av innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet, er tiltak som vil hjelpe noe. Slike tiltak vil uansett være formålstjenlig skulle det vedtas en løsning mot Trondheim. Dette begrunnes i at årlig avgift til Trondheim vil bli beregnet ut fra mengde avløpsvann fra Klæbu til Høvringen renseanlegg. Det anbefales derfor å arbeide målrettet for kartlegging av tiltak som vil redusere mengde tilført Ostangen RA. Legger en de regionale befolkningsprognoser til grunn, vil det tross alle gode tiltak likevel være et spørsmål om få år før økt tilknytning vil utløse krav om ny utslippstillatelse med strengere rensekrav og påfølgende ombygging. Reservevannsvurderinger: I rapporten vil en utbygging og en drift av Mosve som reservevannskilde føre til omtrent det dobbelte i årlige kostnader. Det vurderes også som et forsyningsmessig sikrere valg. Ved valg av reservevannsforsyning fra Trondheim vil kvalitet og forsyningssikkerhet bli trygget gjennom gode vannbehandlingssystemer i Trondheim kommune. Denne konklusjonen har Melhus også landet på i forhold til Trondheims ønske om etablering av reservevannskilde fra Melhus. Trondheim kommune har i tillegg signalisert at de er interessert i en reservevannsforsyning for Bratsbergområdet fra Fremo. Dermed vil tiltaket ha en gjensidig effekt. Trondheim kommune er i ferd med å få på plass en ny hovedplan for avløp, og det er derfor viktig at Klæbu kommune signaliserer allerede nå at en vil forsøke å få ført fram avløpet til Høvringen renseanlegg. Trondheim kommune har tidligere signalisert at de vil legge til rette for at avløpet fra Klæbu kommune kan føres til Trondheim. Dette kan gjøres ved at valg av trasé og dimensjonering av avløpsledning for Bratsberg skjer som en følge av vedtak i Klæbu kommune. Konklusjon: Det anbefales at det tas en prinsipiell beslutning om å innlede samtaler med Trondheim om å føre avløpet til Trondheim. Det anbefales også at framtidig reservevannsforsyning søkes løst mot Trondheim. Økonomiske og administrative konsekvenser Uansett valg av tiltak vil det medføre en betydelig investering med tilhørende låneopptak. Tiltaket er hjemlet i Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, i 3. Kommunale vass- og avløpsgebyr. Tiltaket finansieres over VA-regnskapet. Kalkulasjoner viser imidlertid at de totale årlige driftsutgifter vil reduseres betydelig på sikt. Selv om kapitalkostnadene vil øke på grunn av investeringene, vil økt tilknytning fra ny og eksisterende bebyggelse sammen med reduserte driftsutgifter veie opp for det meste av dette. Vesentlig gebyrøkning for vann og avløp utover generell prisstigning vil dermed kunne unngås. Tabellen nedenfor gir en grov fremstilling av netto økte årskostnader og økte gebyrinntekter fra dagens nivå, etter at spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune i hht. strategi 3 er bygget ut.

157 Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Dagens driftsutgifter for Ostangen RA inkl. slambehandling er fratrukket i årskostnaden Dagens nivå for årsgebyr for boenheter over 70 m² Engangsgebyr for tilknytning er ikke medregnet Befolkningsprognose for 2018 (+685 personer for perioden ) 1 husstand utgjør 2,7 PE Vann: Avløp: Nye abonnenter som følge av befolkningsvekst: 250 boliger 250 boliger Nye abonnenter, eksisterende bebyggelse: 50 boliger 150 boliger Sum nye abonnenter 300 boliger 400 boliger Det er beregnet færre nye abonnenter til vannverket fra eksisterende bebyggelse, fordi det i dag er tilknyttet flere boliger til vannverket enn til det kommunale avløpssystemet. Netto økte årskostnader og økte gebyrinntekter. Alle tall i kroner eks.mva. Tjenesteområde Strategi 3 Fellesløsning Økt årskostnad Nye abonnenter Økt inntekt pga økt tilknytning Økt årsgebyr Netto kostnader i VA-regnskap Avløp Vann Sum Med abonnenter vil dette dreie seg om en økning av avgiftene med i underkant av 400 kroner for avløp. Tilsvarende vil regnskapet for vann, og nye abonnenter føre til rimeligere vannavgift på sikt. Besparelser i forhold til lønn for ansatte ved Ostangen RA, er ikke kalkulert inn. På sikt vil dette driftspersonellet kunne overta viktige oppgaver i forhold til annet vedlikehold og drift av eksisterende og nytt ledningsnett. En viktig oppgave vil være begrensning av tilført avløpsvann til nettet. En annen oppgave som vil kunne redusere driftsutgifter for vann på sikt er en dreining av arbeidsoppgaver mot lekkasjesøk på vannledninger.

158 KLÆBU OG TRONDHEIM KOMMUNER FORSTUDIE SPILLVANNS- OG RESERVEVANNS- LØSNING FOR KLÆBU KOMMUNE OG TRONDHEIM SØRØST

159 Forstudie Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 2 Revisjon 0 Dato Utført av Karl Falch, Jostein Andersen og Asbjørn Senneset Asbjørn Senneset Kontrollert av Godkjent av Asbjørn Senneset Beskrivelse Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim Sørøst Oppdragsnr / Oppdragsgiver Oppdragsgiveres representanter Klæbu og Trondheim kommuner Per Langørgen og Anne Kristine Misund Oppdragsleder Rambøll Norge AS Asbjørn Senneset Arkivreferanse: M:\2011 Oppdr\VM\ Felles VA-løsninger for Klæbu og Trondheim\7-PROD\ Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim Sørøst Ramboll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T F

160 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING EKSISTERENDE ANLEGG Klæbu Nedslagsfelt Ostangen renseanlegg Reservevann DIMENSJONERENDE BELASTNING Belastning Trondheim sørøst AST Belastning Klæbu kommune HØVRINGEN RENSEANLEGG Grunnlagsdata for Høvringen RA Utslippstillatelse Dimensjonerende hydraulisk belastning Forurensningsbelastning Hydraulisk belastning med Melhus og Klæbu tilknyttet Slambehandlingen ved anlegget Konsekvenser for Høvringen renseanlegg BESKRIVELSE AV ALTERNATIVE STRATEGIER Bakgrunn valg av strategier og alternativ Strategi Vannforsyning Avløp Beskrivelse av vannforsyningsanlegg Beskrivelse av avløpsanlegg Strategi Vannforsyning Avløp Beskrivelse av vannforsyningsanlegg Beskrivelse av avløpsanlegg Strategi Vannforsyning Avløp ANLEGGSKOSTNADER DRIFTSKOSTNADER KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER REFERANSER. RAPPORTER. NOTATER Tegninger 1 Strategi 1 Klæbu og Trondheim kommuner Felles Va-løsning. Oversiktskart 2 Strategi 2 Klæbu og Trondheim kommuner Felles Va-løsning. Oversiktskart 3 Strategi 3 Klæbu og Trondheim kommuner Felles Va-løsning. Oversiktskart Rambøll Norge As Utskrift:

161 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 4 SAMMENDRAG Klæbu kommune har med grunnlag i hovedplaner for vannforsyning og avløp og vannmiljø fra 1998 foretatt store investeringer i fremtidsrettede løsninger for vannforsyning og avløp. Befolkningsutviklingen og aktuelle krav til utvidet avløpsrensing og reservevannforsyning har aktualisert ytterligere utbygging av VA-anleggene i kommunen. Trondheim kommune har behov for å se på fremtidsrettede VA-løsninger for Bratsberg og Eklesbakken avløpssoner som grenser mot Klæbu, her kalt Trondheim Sørøst. Denne forstudien tar for seg alternative strategier med mulige lokale og felles VA-løsninger for de aktuelle områdene i de to kommunene. Følgende strategier er vurdert: Strategi 1: Vannforsyning o Klæbu bygger ut vannforsyningen i hovedsak i hht Hovedplan av 1998, med unntak av vannforsyning til Nordset som opprettholder og forsterker forsyningen fra Trondheim vannverk. For øvrig ingen felles løsning med Trondheim. Reservevannforsyning fra Mosve Avløp o Klæbu bygger nytt Ostangen RA slik at kapasiteten økes; befolkningsprognoser benyttes for å anslå når kapasitetsgrensen nås. Ingen felles løsning med Trondheim. Det bygges lokale, felles avløpsrenseanlegg hhv for Nordset, Rønningen og Bostad-Storugla (2 stk) i hht Hovedplan 1998 Strategi 2: Vannforsyning o Klæbu bygger ut vannforsyningen med en ny hovedvannledning fra Trondheim opp langs Amundsbekken for tilknytning mot Rønningen og evt Storugla. Reservevannforsyning fra Trondheim i stedet for utbygging av reservevannkilde på Mosve. Felles trase med avløpsledning for sanering av utslipp fra Rønningen og evt Storugla-Bostad, samt fra Bratsberg/Bruråk i Trondheim Avløp o Klæbu bygger nytt Ostangen RA slik at kapasiteten økes; befolkningsprognoser benyttes for å anslå når kapasitetsgrensen nås. Avløp fra Nordset, Rønningen og evt Storugla-Bostad overføres i felles avløpsledning med avløp fra Bratsberg/Bruråk i Trondheim, og overføres mot Høvringen RA Strategi 3: Vannforsyning o Klæbu bygger ut vannforsyningen med en ny hovedvannledning fra Trondheim opp langs Nidelva for tilknytning ved Ostangen RA, samt opp langs Amundsbekken for tilknytning mot Rønningen og evt Storugla. Reservevannforsyning fra Trondheim i stedet for utbygging av reservevannkilde på Mosve. Felles trase med avløpsledning for sanering av utslipp fra Ostangen RA, Rønningen og evt Storugla-Bostad, samt fra Bratsberg/Bruråk i Trondheim Avløp o Klæbu legger ned Ostangen RA, og alt avløp overføres til Trondheim i overføringsledning nordover langs Nidelva, og avløp fra Søråsen-Krokum føres inn på denne. Avløp fra Nordset, Rønningen og evt Storugla-Bostad overføres i felles avløpsledning med avløp fra Bratsberg/Bruråk i Trondheim ned langs Amundsbekken, tilknyttes overføringsledning fra Ostangen, og overføres mot Høvringen RA. Det er i år installert avløpsmengdemålere på innløpsledningene til Ostangen RA fra henholdsvis Sentrum og Tanem. Foreløpige resultater viser at det er betydelig nedbøravhengig innlekking på avløpsnettet, som medfører betydelig overløpsdrift. For alle 3 strategier forutsettes det at Klæbu kommune Rambøll Norge As Utskrift:

162 Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 5 gjennomfører registrering og sanering av fremmedvann på nettet for å redusere den totale belastning på overføringsnett og renseanlegg. Tilgjengelig kapasitet ved Høvringen renseanlegg ved mottak og behandling av økt belastning fra Trondheim kommune og avløpsvannet fra nabokommunene Melhus og Klæbu kommuner er evaluert. Beregnet tilknyttingen er akseptabel og kan iverksettes uten at det er behov for utvidelser ved Høvringen renseanlegget før etter Utvidelser kan gjøres når deler av anlegget likevel skal fornyes på grunn av slitasje. Investeringskostnader og årskostnader for alle alternativer er beregnet og fordelt forholdsmessig i forhold til andel av belastingen. Dette er vist i tabellen i det følgende. Sammenstilling investeringskostnad og årskostnader alle alternativ Beskrivelse Budsjett Kapital kostnader Klæbu og Trondheim kommuner- Driftskostnader Årskostnader kr kr kr kr Strategi 1 avløp Klæbu Trondheim Strategi 2 avløp Klæbu Trondheim Strategi 3 avløp Klæbu Trondheim Strategi 1 vann Klæbu Trondheim Strategi 2 vann Klæbu Trondheim Strategi 3 vann Klæbu Trondheim Strategi 1 sum Klæbu Trondheim Strategi 2 sum Klæbu Trondheim Strategi 3 sum Klæbu Trondheim I strategi 3 er forutsatt at Klæbu betaler Trondheim 17 mill. kr for en andel av Høvringen RA Videre betaler Klæbu et bidrag på kr av faste årlige kostnader på Høvringen RA. Dette reduserer Trondheim kommunes kostnader tilsvarende Strategi 1 har de klart høyeste årskostnadene. Strategi 3 er samfunnsøkonomisk gunstig ved at en kan utnytte mer effektivt allerede utbygde anlegg på Høvringen for avløpshåndtering. Tilknytting til Rambøll Norge As Utskrift:

163 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 6 Jonsvatnet som reservevannkilde er tilsvarende gunstig i og med at vannbehandlingsanlegg er utbygd og har kapasitet til forsyning til Klæbu i aktuelle situasjoner. I tabellen under har Rambøll rangert aktuelle alternativer i forhold til framdrift, bærekraftighet, samfunnssikkerhet, sambrukseffekt av infrastruktur, og økonomi (investering og driftskostnader). Beste karakter: ++ Dårligste karakter: 0 Rangering av alternativer Rangeringskriterier Strategi 1. Lokale anlegg Klæbu Strategi 2. Noen fellesanlegg Klæbu og Trondheim Strategi 3. Total fellesløsning Utslipp til vann, jord og luft Energiregnskap Årskostnader Klæbu og Trondheim kommune 0/ Rangering Det anbefales at Klæbu og Trondheim kommuner arbeider videre med felles løsning for rensing av avløpsvann ved Høvringen renseanlegg. Kostnadsmessig gir dette gevinst ved lavere investeringskostnader og gunstigere driftskostnader. Løsningen vil være bærekraftig med hensyn til totalt energiregnskap, resipientforhold og samfunnssikkerhet. Løsningen er også fleksibel med hensyn til tilknytting og tidspunkt for sanering av eksisterende anlegg og utslippspunkt. Det anbefales at kommunenes vannverk sammenknyttes slik at Klæbu vannverk kan være reservevannkilde for sørøstlige områder av Trondheim, og på samme måte at Klæbu kommune kan ha Jonsvatnet som reservevannkilde. De respektive vannverk er utbygd for denne kapasiteten. Ledningsnettet må forsterkes og utbygges for å få et felles tilknyttingspunkt. Rambøll Norge As Utskrift:

164 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 7 1. INNLEDNING Rambøll Norge AS fikk i februar 2011 i oppdrag å utrede mulige felles VA-løsninger mellom Klæbu kommune og områdene i sørøstre del av Trondheim (Bratsberg og Eklesbakken avløpssoner). Bakgrunnen for prosjektet er idéer fremkommet under arbeidet med saneringsplan for Bratsberg og Eklesbakken samt rammeplan for vannforsyning for det samme området. Dette, sammen med kunnskap om vannforsynings- og avløpssystemet i Klæbu, resulterte i et forslag om utredning av felles VA-løsninger mellom Klæbu og Trondheim. Trondheim kommune planlegger en sanering av avløpsutslipp i planområdet, som på litt sikt vil medføre behov for et felles avløpssystem med overføring via Sjetne-tunnelen og videre til Høvringen RA. Det er også behov og ønsker om tilknytning til kommunal vannforsyning i planområdet. Samtidig er det en noe svak forsyningssikkerhet i det kommunale vannforsyningssystemet ved at det er ensidig vannforsyning til både Bratsberg og Eklesbakken. Forsterkning av forsyningssystemet er derfor aktuelt. Klæbu kommune har behov for en sanering av avløpsutslipp i spredt bebygde områder. Samtidig foreligger det omfattende utbyggingsplaner for boligområder som skal tilknyttes hovedrenseanlegget Ostangen RA. I tillegg til at kapasiteten på anlegget blir overskredet, vil dette også utløse krav om biologisk sekundærrensing før utslipp til Nidelva. Det kommunale vannverket har også krav om etablering av en reservevannforsyning for Klæbu. Tidligere har etablering av reservevannforsyning med et grunnvannsanlegg ved Mosve vært aktuelt, men krav om vannbehandling medfører at dette vil bli kostbart. Etter innledende møter med Klæbu og Trondheim kommuner, er det derfor besluttet gjennomført en utredning for å klarlegge mulighetene for felles vannforsynings- og avløpsløsninger. Målet er å avklare om dette kan gi både samfunnsøkonomisk, sikkerhetsmessig, miljømessig og driftsmessig gevinst. Denne forstudien omhandler 3 alternative hovedstrategier. Rambøll Norge As Utskrift:

165 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 8 2. EKSISTERENDE ANLEGG 2.1 Klæbu Nedslagsfelt Klæbu hadde 5900 innbyggere pr 1. januar 2011, og av disse bodde 4450 personer i tettsteder. Kommunen har over lengre tid arbeidet med tilknytning av flere områder til det kommunale avløpsnettet Ostangen renseanlegg Ostangen RA ble bygget i1974. Det har vært ombygget flere ganger i ettertid. Den seneste større ombyggingen var ferdig i år Renseanlegget har krav til rensing av fosfor, men ikke organisk stoff. Anlegget drives derfor som et rent kjemisk renseanlegg. Etter forbehandling tilsettes avløpsvannet fellingskjemikalie, går gjennom flokkulering og føres deretter til sedimenteringsbasseng. Renset avløpsvann føres til utslipp i Nidelva. Som følge av anleggets tilknytting, større enn 2000 pe og utslipp til ferskvannsresipient, faller det inn under kapittel 14 i Forurensningsforskriften. Ved en eventuell utvidelse er det sannsynlig at det vil komme en innskjerping av utslippstillatelsen som følge av økt tilknytting og/eller ombygging. Fra Forurensningsforskriften 14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing." Sekundærrensekravet er definert som: En renseprosess der både 1) BOF 5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O 2 /l ved utslipp og 2) KOF CR -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O 2 /l ved utslipp. For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn Reservevann Klæbu kommune har i dag ingen reservevannskilde. Grunnvannskilden Mosve er tidligere vurdert som reservekilde. Det er nedsatt brønner for uttak av grunnvann. Brønnene er ikke utstyrt med pumper, og det mangler tilknytning til vannforsyningsnettet. Grunnvannet er av god beskaffenhet, men det er for høyt innhold av mangan i vannet. Mangan kan utløses til vann når oksygenmetningen i vannet synker under 70 %. Inntak av mangan via drikkevann har ingen helseeffekt, men utfelt mangan kan skape avleiringer i ledningsnettet. Konsentrasjoner høyere enn 0,1 mg Mn/l kan gi dårlig smak på vannet. Konsentrasjoner høyere enn 0,05 mg Mn/l kan gi avleiringer i ledningsnettet. Grense drikkevannsforskiften: 0,05 mg Mn/l Grense WHO: 0,4 mg Mn/l Rambøll Norge As Utskrift:

166 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 9 Mangan-innhold i grunnvann fra Mosve: 0,5 mg Mn/l. Det anbefales at et eventuelt nytt grunnvannsanlegg på Mosve dette fjernes før levering til forbruker. Det anbefales også at vannet gjennomgår et desinfeksjonstrinn. Rambøll Norge As Utskrift:

167 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst DIMENSJONERENDE BELASTNING 3.1 Belastning Trondheim sørøst AST Det er lagt til grunn et befolkningsgrunnlag på 2000 pe for avløpssonene Bratsberg og Eklesbakken i denne forstudien. 3.2 Belastning Klæbu kommune Det er tatt utgangspunkt i prognosene for befolkningsvekst i Klæbu kommune, gitt i eksisterende hovedplan. Det forutsettes at befolkningsveksten i all hovedsak vil bli tilknyttet Ostangen renseanlegg. Dette gir en pe-tilknytning til renseanlegget på i Videre er dimensjoneringsretningslinjene i "Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg" (Norsk vann rapport 168:2009) lagt til grunn for etterfølgende beregninger. Følgende avløpsvannmengder er beregnet: Q dim = 165 m 3 /h Q maksdim = 330 m 3 /h Det er i år installert avløpsmengdemålere på innløpsledningene til Ostangen RA fra henholdsvis Sentrum og Tanem. Foreløpige resultater viser at det er betydelig nedbøravhengig innlekking på avløpsnettet, som medfører betydelig overløpsdrift. For alle 3 strategier forutsettes det at Klæbu kommune gjennomfører registrering og sanering av fremmedvann på nettet for å redusere den totale belastning på overføringsnett og renseanlegg. Rambøll Norge As Utskrift:

168 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst HØVRINGEN RENSEANLEGG 4.1 Grunnlagsdata for Høvringen RA Utslippstillatelse Høvringen renseanlegget er utbygd i 3 trinn i henhold til gitte utslippstillatelser: Byggetrinn 1 : Fjellarbeider, ny forbehandling, nytt dyputslipp med diffusor og forberedelse for videre rensetiltak Byggetrinn 2 : Primærrensing. BOF 5 skal reduseres med 20 % og SS skal være redusert med 50 % i forhold til verdiene målt ved innløpet. Byggetrinn 3 : SS skal være redusert med 80 % Dimensjonerende hydraulisk belastning Høvringen renseanlegg er dimensjonert i hht. nedenstående tabell. Tabell 4.1 Dimensjonerende hydraulisk belastning Høvringen RA. Antall PE pe Middel tilrenning til anlegget Q midl : m 3 /h m 3 /d Høyeste timetilrenning i middel døgn Q dim : m 3 /h Høyeste timetilrenning i maks døgn Q maksdim: m 3 /h Maks hydraulisk belastning til Q maks 1 : m 3 /h videregående rensetrinn. Høyeste timetilrenning til anlegget Q maks 2 : m3/h Høyeste observert timetilrenning m3/h Q middel - Q dim - Q maksdim - Q maks - Middel tilrenningen til anlegget over hele året Dimensjonerende tilrenning er den maksimale timetilrenning som overskrides i 50 % av årets døgn Maksimal dimensjonerende tilrenning er den største timetilrenning som kan behandles i alle trinn i renseanlegget. Den største tilrenning til anlegget, bør gis forbehandling. Det er store variasjoner i vanntilføringen til renseanlegget fordi avløpsnettet i avløpssonen i hovedsak er bygd opp som fellessystem. Tilføringen til renseanlegget er karakterisert av mye fremmedvann i forbindelse med regn og snøsmelting som igjen er med på å utgjøre en vesentlig del av det årlige avløpsvolumet. Q midl over året i dimensjonerende år er beregnet til m 3 /d. Av dette utgjør fremmedvannet ca m 3 /d. Nytt anlegg med nye vannmålerenner ble satt i drift i april Tilrenningen i årene 2003, er i snitt m 3 /d er utelatt grunnet at målingene ikke er komplette over året. Dette er lavere enn målt tilrenning i 1990-årene hvor det ble registrert en midlere tilrenning opp mot m 3 pr døgn. Det antas at reduksjonen kan tilskrives utførte saneringstiltak på nettet, men det må tas et forbehold om at målingene på 90-tallet kan ha vist for høye verdier. Rambøll Norge As Utskrift:

169 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst Vannføring (m3/h) Qtime (alle timer) Qmakstime per døgn Qmiddel time per døgn 0 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Andel av tid Figur 4.1. Vannmengdemålinger Høvringen For året 2006 har vi gjennomgått alle timeregistreringen over vannmengder. Disse er vist i figur. Her blir Q dim,som er definert som den høyeste timebelastningen i median døgn, 3000m 3 /h. For 2007 blir Q dim 3700 m 3 /h. Den høyeste vannmengde, som i dag går til sedimenteringstrinnet, er satt til 9000 m 3 /h. Denne overskrides i 1,3 % av tiden i 2006 og gir m 3 i overløp var et tørt år med en gjennomsnittlig døgntilrenning på m var et våtere år med en gjennomsnittlig døgntilrenning på m 3. Beregninger i forprosjektet av bosatte og virksomheter i nedslagsfeltet viser at anlegget i dag tilføres avløpsvannet fra ca PE. Målinger av organisk stoff tilført anlegget i perioden viser at anlegget tilføres en forurensningsbelastning målt som BOF 5 tilsvarende PE. En PE tilsvarer 60g BOF 5 pr døgn. Målingene viser en synkende tendens i mengde tilført organisk stoff Forurensningsbelastning Dimensjonerende stoffmengder tilført anlegget er beregnet ut fra døgnblandeprøver for perioden 2001 og fram til Prøvene er analysert hos næringsmiddelkontrollen i Trondheim. I denne perioden var SS konsentrasjonen i gjennomsnitt på 196 mg/l. Vannføring i prøvetakingsdøgnene er i snitt m 3 /d som er ubetydelig høyere enn gjennomsnittlig døgntilrenning i perioden. Tilsvarende konsentrasjon for SS for perioden 1991 til 1998 var 159 mg/l med en gjennomsnittlig vannføring i prøvetakingsdøgnet på m 3 /d. Tilført mengde SS til anlegget var i perioden , kg SS /d. Tilsvarende for perioden , kg SS/d. Vektet etter vannføring i prøvetakingsdøgnet er SS konsentrasjonen i perioden 2001 til mg/l. Rambøll Norge As Utskrift:

170 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 13 Avløpsvannet har tilsvarende karakteristika som andre norske anlegg i samme størrelse. Tabell 4.2 Forurensningsbelasting Høvringen RA Høvringen (Middel av prøver) SS Tot P BOF 5 BOF 5 løst Vannføring ved prøvetaking (mg/l) 3,0 1,3 (mg/l) (mg/l) 46 22(mg/l) (m3/d) Vannkvaliteten varierer generelt mye over døgnet og fra døgn til døgn. 4.2 Hydraulisk belastning med Melhus og Klæbu tilknyttet I dette kapitelet har vi vurdert og beregnet framtidig belastning fra Trondheim kommune samt fra Melhus og Klæbu kommuner hvis avløpet fra disse kommunene føres til Høvringen RA. For Trondheim kommune har vi tatt utgangspunkt i målte verdier ved anlegget og tillagt antatt vekst i kommunen. For år 2007 er antall PE anslått ut fra beregnet antall bosatte og studenter i nedslagsfeltet i1996 (6) med forholdmessig påslag ut fra vekst i folketall i perioden. Vekst videre framover er beregnet ut fra Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for befolkningsøkning i Trondheim fram til SSB har anslag for lav, middels og høy vekst. Vi har lagt til grunn alternativet for middels vekst. SSB har fra befolkning i Trondheim på i 2008 antatt økning til i 2010, i 2020, i Vi har ekstrapolert denne fram til 2040 til Vi har brukt samme forholdsmessige økning for nedslagsfeltet til Høvringen som SSB`s anslag for kommunen. Påslag for spillvannsbelastning fra arbeidsplasser, skoler, hotell og industri er gjort med støtte i beregning i (6). Det er antatt litt lavere vekst i arbeidsplasser enn i antall bosatte. Fordeling av spillvann, infiltrasjonsvann, tørrværsavrenning og overvann er gjort ut fra målinger ved anlegget. Vi har forutsatt at tørrværsavrenning opptrer 7 dager etter siste nedbør. På sommeren er det målt mange døgn med avrenning lavere enn m 3. Dette skyldes lavere spillvannstilrenning (ferie) samt mindre grunnvannsavrenning. Det er videre forutsatt at 20 % av dagens fremmedvannstilrenning fjernes gradvis fram til For nye pe er forutsatt en fremmedvannmengde på 100 l/ pe d. Beregning er vist i tabell på neste side. Rambøll Norge As Utskrift:

171 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 14 Tabell 4.3. Belastning på Høvringen RA. Trondheim, Melhus og Klæbu Trondheim pe Melhus pe Klæbu pe Sum Trondheim og Melhus pe Sum Trondheim, Klæbu og Melhus pe Middel tilrenning Trondheim m 3 /d Middel tilrenning Melhus m 3 /d Middel tilrenning Klæbu m 3 /d Sum middel tilrenning m 3 /d Spillvann/pe l/pe d Spillvann Trondheim m 3 /d Spillvann Melhus m 3 /d Spillvann Klæbu m 3 /d Sum spillvann m 3 /d Overvann Trondheim m 3 /d Overvann Melhus m 3 /d Overvann Klæbu m 3 /d Sum overvann m 3 /d Qmiddel m 3 /h Qdim m 3 /h Den prognoserte hydrauliske belastningen på anlegget på anlegget vil være høyere enn de verdiene anlegget er dimensjonert for i Anlegget har en utforming som gjør at denne økningen vil kunne håndteres uten problemer for driften av anlegget og uten at renseffekten ved anlegget blir dårligere. 4.3 Slambehandlingen ved anlegget Ut fra den beregnede belastningen i tabell 4.3 har vi i tabell 4.4 vist prognose for slamproduksjonen ved anlegget. Slamproduksjonen er beregnet under forutsetning av et rensekrav på 80 % av suspendert stoff. Rambøll Norge As Utskrift:

172 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 15 Tabell 4.4. Beregnet slamproduksjon ved anlegget Slamproduksjon pr pe Slamproduksjon pr døgn Slamproduksjon pr m 3 avløpsvann Slamproduksjon pr døgn Slamproduksjon pr døgn. Middel Slammengde 6 % TS Beregning av slamproduksjon. Metode g/pe kg TS/d Bergning av slamproduksjon. Metode 2 g m kg TS/d Slamproduksjon. Middel av beregninger kg TS/d m 3 /d Org. andel % Nedbrytingsgrad % Nedbrutt mengde Slam etter utråtning. Slam etter utråtning, 4 % TS Slam etter utråtning m3/d kg/ts d m3/d tonn TS/år TS avvannet % Slam avvannet tonn / år Slambehandlingen på anlegget vil håndtere disse slammengdene. Kapasiteten på pasteuriseringsanlegget må økes rundt Dette trinnet må likevel fornyes før den tid av hensyn til slitasje. 4.4 Konsekvenser for Høvringen renseanlegg Høvringen renseanlegg vil kunne motta og behandle økt belastning fra Trondheim kommune og avløpsvannet fra nabokommunene Melhus og Klæbu kommuner uten at det er behov for utvidelser ved anlegget før etter Utvidelser kan gjøres når deler av anlegget likevel skal fornyes på grunn av slitasje. Driftskostnadene som er avhengige av mengde vann som blir behandlet, som for eks. pumpekostnader, kjemikalieinnkjøp, slamavvanning samt disponering av behandlet slam, vil øke proporsjonalt med økningen i vannmengder. Rambøll Norge As Utskrift:

173 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst BESKRIVELSE AV ALTERNATIVE STRATEGIER 5.1 Bakgrunn valg av strategier og alternativ Trondheim kommune startet arbeidet med saneringsplan avløp for avløpssonene Bratsberg og Eklesbakken i Underveis i arbeidene med dette, ble behovet for en rammeplan for vannforsyning i dette området avdekket, som ble igangsatt i Klæbu kommune hadde i hovedplan for avløp forutsatt etablering av en lokal fellesløsning for Nordset. Vannforsyningsløsningen for Nordset er basert på uttak fra Trondheim vannverk ved Eklesbakken, med ledning i Nidelva frem til Nordset. Denne løsningen var det ønskelig å forsterke på grunn av dårlig kapasitet. Ut fra ovenstående prosjekter og problemstillinger ble det besluttet å utrede felles VA-løsninger for Klæbu og Trondheim. På avløpssiden ble det foreslått å se på en overføring av avløp fra Ostangen RA til Trondheim (Høvringen RA), i kombinasjon med sanering av separate avløpsutslipp fra Bratsberg og Eklesbakken. Det ble også foreslått å se på felles vannforsyningsløsning med mulighet for gjensidig reservevannsforsyning mellom Klæbu og de tilstøtende områder i Bratsberg og Eklesbakken. Etter en periode med politiske avklaringer og revisjon av hovedplan for vann og avløp i Klæbu kommune, er utredningsarbeidet videreført. Denne studien har vurdert følgende strategier: Strategi 1: Vannforsyning o Klæbu bygger ut vannforsyningen i hovedsak i hht Hovedplan av 1998, med unntak av vannforsyning til Nordset som opprettholder og forsterker forsyningen fra Trondheim vannverk. For øvrig ingen felles løsning med Trondheim. Reservevannforsyning fra Mosve Avløp o Klæbu bygger nytt Ostangen RA slik at kapasiteten økes; befolkningsprognoser benyttes for å anslå når kapasitetsgrensen nås. Ingen felles løsning med Trondheim. Det bygges lokale, felles avløpsrenseanlegg hhv for Nordset, Rønningen og Bostad-Storugla (2 stk) i hht Hovedplan 1998 Strategi 2: Vannforsyning o Klæbu bygger ut vannforsyningen med en ny hovedvannledning fra Trondheim opp langs Amundsbekken for tilknytning mot Rønningen og evt Storugla. Reservevannforsyning fra Trondheim i stedet for utbygging av reservevannkilde på Mosve. Felles trase med avløpsledning for sanering av utslipp fra Rønningen og evt Storugla-Bostad, samt fra Bratsberg/Bruråk i Trondheim Avløp o Klæbu bygger nytt Ostangen RA slik at kapasiteten økes; befolkningsprognoser benyttes for å anslå når kapasitetsgrensen nås. Avløp fra Nordset, Rønningen og evt Storugla-Bostad overføres i felles avløpsledning med avløp fra Bratsberg/Bruråk i Trondheim, og overføres mot Høvringen RA Strategi 3: Vannforsyning o Klæbu bygger ut vannforsyningen med en ny hovedvannledning fra Trondheim opp langs Nidelva for tilknytning ved Ostangen RA, samt opp langs Amundsbekken for tilknytning mot Rønningen og evt Storugla. Reservevannforsyning fra Trondheim i stedet for utbygging av reservevannkilde på Mosve. Felles trase med avløpsledning for sanering av utslipp fra Ostangen RA, Rønningen og evt Storugla-Bostad, samt fra Bratsberg/Bruråk i Trondheim Avløp o Klæbu legger ned Ostangen RA, og alt avløp overføres til Trondheim i overføringsledning nordover langs Nidelva, og avløp fra Søråsen-Krokum føres inn på denne. Avløp fra Nordset, Rønningen og evt Storugla-Bostad overføres i felles avløpsledning med avløp fra Bratsberg/Bruråk i Trondheim ned langs Amundsbekken, tilknyttes overføringsledning fra Ostangen, og overføres mot Høvringen RA. Rambøll Norge As Utskrift:

174 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 17 I det etterfølgende er hovedstrategiene nærmere beskrevet. 5.2 Strategi Vannforsyning Klæbu bygger ut vannforsyningen i hovedsak i hht Hovedplan av 1998, med unntak av vannforsyning til Nordset som opprettholder og forsterker forsyningen fra Trondheim vannverk. For øvrig ingen fellesløsning med Trondheim. Grunnvannskilden på Mosve bygges ut som reservevannforsyning Avløp Klæbu bygger nytt Ostangen RA. Befolkningsprognoser benyttes for å anslå når kapasitetsgrensen nås. Tidspunkt for utbygging vurderes ut fra kapasitetsgrense og renseanleggets tekniske tilstand. Det etableres ingen fellesløsning med Trondheim. Det bygges lokale, felles avløpsrenseanlegg hhv for Nordset, Rønningen og Bostad-Storugla (2 stk) i hht Hovedplan Beskrivelse av vannforsyningsanlegg Grunnvannsanlegg Mosve - reservevannskilde Grunnvannskilden Mosve er også tidligere vurdert som reservekilde. Det er derfor allerede nedsatt brønner for uttak av grunnvann. Brønnene er ikke utstyrt med pumper, og det mangler tilknytning til vannforsyningsnettet. Grunnvannspumper forutsettes nedsatt i eksisterende brønner. Fra brønnene etableres det ledning frem til vannbehandlingsanlegget. Det må bygges et nytt bygg for plassering av vannbehandlingsutstyret. Anlegget vil ikke være i daglig drift, og det legges derfor opp til minimalt med servicefunksjoner i bygget. Fra vannbehandlingsanlegget må det bygges ledning for tilknytning til eksisterende vannforsyningssystem. Ledningen forutsettes lagt mot Svean, og er inkludert elvekryssing rett nedstrøms Svean kraftstasjon. Det er også medtatt oppgradering av adkomstveg til vannbehandlingsanlegget. Vannledningsnett Det bygges forsterket vannforsyning fra Trondheim til Nordset. Vannledningen kan legges som eksisterende vannforsyning til Nordset, dvs i Nidelva Beskrivelse av avløpsanlegg Det bygges ut kommunale renseanlegg og avløpsnett for områdene Nordset, Rønningen, Nyhus- Storugla og Bostad. I utgangspunktet vil disse anleggene være så små at de faller inn under kapittel 13 i Forurensningsforskriften.Dette tilsier at man vil kunne klare seg med et rent kjemisk anlegg. Problemet er at det er vanskelig å få et rent kjemisk anlegg av denne typen til å fungere på grunn av store variasjoner i tilrenningen. I det videre er det derfor tatt utgangspunkt i et renseanlegg som også inneholder biologisk rensing. Mindre renseanlegg av denne typen kjøpes gjerne som prefabrikkerte anlegg fra en leverandør. Anleggene er fullautomatiserte for å minimere tilsynsbehovet. Det bygges nytt Ostangen renseanlegg. Renseanlegget dimensjoneres for pe, som er forventet tilknytning i Bygging av nytt renseanlegg vil sannsynligvis medføre en innskjerping i rensekravet Rambøll Norge As Utskrift:

175 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 18 til sekundærrensing. For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn. 5.3 Strategi Vannforsyning Klæbu bygger ut vannforsyningen med en ny hovedvannledning fra Trondheim opp langs Nidelva for tilknytning ved Ostangen RA, samt opp langs Amundsbekken for tilknytning mot Rønningen og evt Storugla. Reservevannforsyning fra Trondheim i stedet for utbygging av reservevannkilde på Mosve. Felles trase med avløpsledning for sanering av utslipp fra Ostangen RA, Rønningen og evt Storugla-Bostad, samt fra Bratsberg/Bruråk i Trondheim Avløp Klæbu bygger nytt Ostangen RA. Befolkningsprognoser benyttes for å anslå når kapasitetsgrensen nås. Tidspunkt for utbygging vurderes ut fra kapasitetsgrense og renseanleggets tekniske tilstand. Avløp fra Nordset, Rønningen og evt Storugla-Bostad overføres i felles avløpsledning med avløp fra Bratsberg/Bruråk i Trondheim, og overføres mot Høvringen RA Beskrivelse av vannforsyningsanlegg Det etableres vannforsyning til Nordset, Rønningen og Storugla fra Trondheim. For tilknytning av Rønningen og Storugla legges det vannledning opp Amundsbekken i samme trase som avløpsledning. Det legges 110 mm vannledninger internt i Klæbu. For Nordset legges vannledning på land i samme trase som avløpsledning Beskrivelse av avløpsanlegg Avløp fra Storugla, Nyhus og Rønningen føres ned til fellestrase i Amundsbekken. Avløpssystemet vil i hovedsak bestå av selvfallsledninger, men det må etableres en liten pumpestasjon på Nyhus for å løfte avløpet fra husene her opp i selvfallsystemet. Det bygges nytt Ostangen renseanlegg. Renseanlegget dimensjoneres for pe, som er forventet tilknytning i Bygging av nytt renseanlegg vil sannsynligvis medføre en innskjerping i rensekravet til sekundærrensing. For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn. 5.4 Strategi Vannforsyning Klæbu bygger ut vannforsyningen med en ny hovedvannledning fra Trondheim opp langs Amundsbekken for tilknytning mot Rønningen og evt Storugla. Reservevannforsyning fra Trondheim i stedet for utbygging av reservevannkilde på Mosve. Felles trase med avløpsledning for sanering av utslipp fra Rønningen og evt Storugla-Bostad, samt fra Bratsberg/Bruråk i Trondheim. Det er noe avvikende trykksoner i Klæbu og Trondheim Sørøst. Hovedbassenget for Klæbu sentrum har vannspeil kote +200, mens tilstøtende område i Trondheim har vannspeil kote Det vil derfor være aktuelt med en trykkøkningsstasjon i Klæbu ved reservevannforsyning fra Trondheim. Dette vil også avhenge av valgt ledningsdimensjon på hovedvannledningen Avløp Klæbu legger ned Ostangen RA, og alt avløp overføres til Trondheim i overføringsledning nordover langs Nidelva, og avløp fra Søråsen-Krokum føres inn på denne. Avløp fra Nordset, Rønningen og evt Storugla-Bostad overføres i felles avløpsledning med avløp fra Bratsberg/Bruråk i Trondheim ned langs Amundsbekken, tilknyttes overføringsledning fra Ostangen, og overføres mot Høvringen RA. Rambøll Norge As Utskrift:

176 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst ANLEGGSKOSTNADER Generelt Prisnivå juni 2012 Prisstigning i byggetiden er ikke medtatt Kostnader til grunnerverv, erstatninger og finansieringskostnader er ikke medtatt Kostnadene er beregnede entreprisekostnader tillagt 18 % generelle og spesielle kostnader (prosjektering, byggeledelse og administrasjonskostnader for byggherre) Det er i tillegg medtatt 10 % margin for uforutsette kostnader. Fordeling av kostnader I strategi 1 bygger kommunene separate anlegg, men vannforsyningen fra Trondheim kommune til Nordset i Klæbu forsterkes. Kostnader som kun gjelder Trondheim kommune (tilknytning av Bratsberg) er holdt utenfor beregningene. I strategi 2 tilknyttes de nordre delene av Klæbu VA-systemene i Trondheim kommune. Kostnadene er fordelt med basis i tilknyttede pe for felles ledninger. Lokale anlegg for reservevann og spillvann i resten av Klæbu kommune. I strategi 3 nedlegges Ostangen RA, og avløpet overføres til Trondheim kommune. Det legges gjensidig reservevannsledning i traseen for overføring av avløp. Avløpsledningen i Klæbu belastes kun Klæbu. Vannledningen i Klæbu fordeles med basis i pe, i Klæbu og i Trondheim. Ledning i Trondheim langs Nidelva fordeles med samme tall for både vann og avløp. Ledning opp Amundsbekken er fordelt i forhold til pe for Trondheim og 500 pe Klæbu. Rambøll Norge As Utskrift:

177 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 20 Tabell 6.1 Sammendrag investeringer. Alle alternativ. Investeringer Klæbu Trondheim Sum Kr Kr Kr Strategi 1 spillvann Budsjett Ostangen RA Budsjett lokale RA Klæbu Budsjett ledningsanlegg Nordset Strategi 2 spillvann Budsjett Ostangen RA Budsjett fellesanlegg Budsjett lokale RA Klæbu Strategi 3 spillvann Budsjett hovedanlegg Budsjett lokale anlegg Klæbu Budsjett sum strategi Høvringen RA, andel Klæbu Strategi 1 vann Budsjett ledningsanlegg Nordset Budsjett grunnvannsanleg Mosve Strategi 2 vann Budsjett fellesanlegg Budsjett grunnvannsanleg Mosve Strategi 3 vann Budsjett hovedanlegg Strategi 3 gir de laveste totale investeringskostnadene. Rambøll Norge As Utskrift:

178 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 21 Tabell 6.2 Kostnadsoverslag strategi 3 Post Beskrivelse Klæbu Trondheim Sum A HOVEDANLEGG Spillvann Vann Spillvann Vann Spillvann Vann 1 Ostangen - Amundbekken Amundbekken - Påkobling 2 Trondheim Fellesanlegg Amundsbekken ENTREPRISEKOSTNAD Generelle kostnader, 15 % Spesielle kostnader, 3 % PROSJEKTKOSTNAD Reserve, 10 % BUDSJETT, ekskl mva B Lokale anlegg Klæbu 1 ENTREPRISEKOSTNAD Generelle kostnader, 15 % Spesielle kostnader, 3 % PROSJEKTKOSTNAD Reserve, 10 % BUDSJETT, ekskl mva C Høvringen RA, andel Klæbu A-C TOTAL SUM BUDSJETT Rambøll Norge As Utskrift:

179 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst DRIFTSKOSTNADER Generelt Investeringer til bygg og ledningsanlegg er avskrevet over 40 år Teknisk anlegg i pumpestasjoner og renseanlegg er avskrevet over 20 år Kalkulasjonsrente er satt til 6 % Vedlikeholdskostnader til bygg og ledningsanlegg er satt til 0,5 % Vedlikeholdskostnader til tekniske anlegg er satt til 2,5 %. Driftskostnadene for renseanlegg og pumpestasjoner er beregnet etter antatt forbruk Personellkostnader for drift av renseanlegg og pumpestasjoner er beregnet ut fra erfaringer fra andre tilsvarende anlegg Drift og vedlikeholdskostnader for Høvringen er beregnet ut fra budsjett for 2008 og endringer i rensekrav fra 2008/ er valgt som analyseår ved beregning av årskostnader Fordeling av kostnader I strategi 1 bygger kommunene separate anlegg, men vannforsyningen fra Trondheim kommune til Nordset i Klæbu forsterkes. Kostnader som kun gjelder Trondheim kommune (tilknytning av Bratsberg) er holdt utenfor beregningene. I strategi 2 tilknyttes de nordre delene av Klæbu VA-systemene i Trondheim kommune. Kostnadene er fordelt med basis i tilknyttede pe for felles ledninger. Lokale anlegg for reservevann og spillvann i resten av Klæbu kommune. I strategi 3 nedlegges Ostangen RA, og avløpet overføres til Trondheim kommune. Det legges gjensidig reservevannsledning i traseen for overføring av avløp. Avløpsledningen i Klæbu belastes kun Klæbu. Vannledningen i Klæbu fordels med basis i pe, i Klæbu og i Trondheim. Ledning i Trondheim langs Nidelva fordeles med samme tall for både vann og avløp. Ledning opp Amundsbekken er fordelt i forhold til pe for Trondheim og 500 pe Klæbu. Rambøll Norge As Utskrift:

180 Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 23 Tabell 7.1 Sammenstilling investeringskostnad og årskostnader alle alternativ Beskrivelse Budsjett Kapital kostnader Klæbu og Trondheim kommuner- Driftskostnader Årskostnader kr kr kr kr Strategi 1 avløp Klæbu Trondheim Strategi 2 avløp Klæbu Trondheim Strategi 3 avløp Klæbu Trondheim Strategi 1 vann Klæbu Trondheim Strategi 2 vann Klæbu Trondheim Strategi 3 vann Klæbu Trondheim Strategi 1 sum Klæbu Trondheim Strategi 2 sum Klæbu Trondheim Strategi 3 sum Klæbu Trondheim I strategi 3 er forutsatt at Klæbu betaler Trondheim 17 mill. kr for en andel av Høvringen RA Videre betaler Klæbu et bidrag på kr av faste årlige kostnader på Høvringen RA. Dette reduserer Trondheim kommunes kostnader tilsvarende Alternativ 3 er samfunnsøkonomisk gunstig ved at en kan utnytte mer effektivt allerede utbygde anlegg på Høvringen for avløpshåndtering. Tilknytting til Jonsvatnet som reservevannkilde er tilsvarende gunstig i og med at vannbehandlingsanlegg er utbygd og har kapasitet til forsyning til Klæbu i aktuelle situasjoner. Mer detaljert oppsett over årskostnader for strategi 3 er vist i det etterfølgende. Rambøll Norge As Utskrift:

181 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 24 Tabell 7.2. Årskostnader strategi 3 Klæbu Trondheim Sum Spillvann Vann Spillvann Vann Spillvann Vann Kapitalkostnader Ledningsanlegg Bygg Tekniske anlegg Driftskostnader Ledningsanlegg (0,5 %) Bygg (0,5 %) Tekniske anlegg (2,5 %) Drift pumpstasjoner Kostnad HØRA Klæbu Energikostnader Årskostnader Rambøll Norge As Utskrift:

182 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER I tabellen under har Rambøll rangert aktuelle alternativer i forhold til framdrift, bærekraftighet, samfunnssikkerhet, sambrukseffekt av infrastruktur, og økonomi (investering og driftskostnader). Beste karakter: ++ Dårligste karakter: 0 Tabell 8.1 Rangering av alternativer Rangeringskriterier Strategi 1. Lokale anlegg Klæbu Strategi 2. Noen fellesanlegg Klæbu og Trondheim Strategi 3. Total fellesløsning Utslipp til vann, jord og luft Energiregnskap Årskostnader Klæbu og Trondheim kommune 0/ Rangering Kommentarer til rangeringen er gitt i det følgende. Utslipp til resipienter Klæbu kommune har gjennomført undersøkelser i vassdrag i kommunen i 2004 /1/ og i 2011 /2/. Undersøkelsene viser at vassdragene er sterkt påvirket av tilførsel fra spredt bebyggelse og landbruk. Det er til dels høy tilførsel av næringsstoffer, organisk materiale og bakterier. Den økologiske tilstand i vassdragene er karakterisert som god til meget dårlig. Uansett løsning må kommunen gjennomføre sanering av utslipp. Nidelva er ett av vassdragene i Sør-Trøndelag som er prioritert i hht Vanndirektivet for å få tilbake til «naturtilstand». Fjerning av utslipp til Nidelva er gunstig utfra overordnede sentrale mål og for lokale forhold. Utslipp til Nidelva, alternativ 1 og 2, ansees å være lite gunstig. Det er gjennomført omfattende fjordundersøkelser i Trondheimsfjorden knyttet til utslipp fra Høvringen renseanlegg. Det foreligger god dokumentasjon over strømningsforhold og resipientkapasitet. Undersøkelsene tilsier at økt tilførsel og rensing av avløp fra Klæbu kommune ved Høvringen renseanlegg ikke vil endre forurensningssituasjonen. Energi Det er ikke uført detaljerte beregninger for å skille strategiene. Generelt vil biologisk rensing for utslipp til ferskvannsresipient ha et større energibehov enn enklere rensing før utslipp til sjøresipient. Dette skyldes i første rekke luftebehovet i de biologiske prosessene. Det er lagt opp til et transportsystem for avløpsvannet fra Klæbu mot Høvringen hovedsakelig basert på gravitasjon. Strategi 3 får derfor best karakter. Rambøll Norge As Utskrift:

183 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst 26 Årskostnader Beregnede årskostnader, se tabell 7.1 og 7.2 viser entydig at felles løsninger er gunstig både innenfor vannforsyning og avløpshåndtering og samlet sett for Klæbu og Trondheim kommuner. Årskostnadene for Klæbu kommune vil reduseres med mer enn 50% og totalt for begge kommune over 60% ved valg av felles løsninger for reservevann og felles avløpsrensing, Strategi 3, sammenliknet med om kommunene velger separate løsninger i egen kommune, strategi 1. Det anbefales at Klæbu og Trondheim kommuner arbeider videre med felles løsning for rensing av avløpsvann ved Høvringen renseanlegg. Kostnadsmessig gir dette gevinst ved lavere investeringskostnader og gunstigere driftskostnader. Løsningen vil være bærekraftig med hensyn til totalt energiregnskap, resipientforhold og samfunnssikkerhet. Løsningen er også fleksibel med hensyn til tilknytting og tidspunkt for sanering av eksisterende anlegg og utslippspunkt. Det anbefales at kommunenes vannverk sammenknyttes slik at Klæbu vannverk kan være reservevannkilde for sørøstlige områder av Trondheim, og på samme måte at Klæbu kommune kan ha Jonsvatnet som reservevannkilde. De respektive vannverk er utbygd for denne kapasiteten. Ledningsnettet må forsterkes og utbygges for å få et felles tilknyttingspunkt. Rambøll Norge As Utskrift:

184 Klæbu og Trondheim kommuner- Forstudie. Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu og Trondheim Sørøst REFERANSER. RAPPORTER. NOTATER Nr Utarbeidet av Tittel 1 Rambøll Klassifisering av tilstand i vassdrag i Klæbu kommune Rambøll Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu forurensningstilstand. April Rambøll/Klæbu kommune Hovedplan for avløp. Mai Rambøll Notat. Utredningsforslag Felles VA-løsning Klæbu- Trondheim Rambøll Notat 1. Befaring Ostangen Amundsbekken, Rambøll Notat. Ostangen RA, Løsninger for fremtidige krav Rambøll Notat. Vurdering mindre renseanlegg Rambøll Notat. Reservevannsanlegg Mosve Rambøll Norge AS Høvringen renseanlegg. Forprosjekt O-nr Rambøll Norge As Utskrift:

185

186

187

188

189

190

191

192

193

194

195

196

197

198

199

200

201

202

203

204

205

206

207

208

209

210

211

212

213

214

215

216

217 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L81 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Utbyggingsavtale for "Haugamyra Park" Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner framlagt forslag til utbyggingsavtale for Haugamyra Park, dat , jf. plan- og bygningsloven 17-4 og kommunestyrets prinsippvedtak om utbyggingsavtaler SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til utbyggingsavtale, dat Saksopplysninger Reguleringsplan for Haugamyra Park ble vedtatt av kommunestyret Parallelt med behandlingen av planen er det forhandlet fram et forslag til utbyggingsavtale mellom Haugamyra Park AS og kommunen. Oppstart av forhandlingene ble kunngjort i april Det har vært 4 møter, i tillegg til kontakt pr. telefon og e-post. Forslaget til utbyggingsavtale omfatter gjennomføring av tiltak i henhold til nevnte reguleringsplan med bestemmelser. De sentrale spørsmålene i forhandlingene har vært knyttet til utforming av offentlige veganlegg, dekning av utgifter for oppgradering av disse, og løsninger for vann og avløp. Planer for veg, vann og avløp er utarbeidet, og ligger ved avtalen. Utbyggingsavtaler er hjemlet i plan- og bygningsloven kap. 17: 17-2 forutsetter bl.a. at utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen Et slikt prinsippvedtak ble fattet av kommunestyret , i sak 43/ forutsetter bl.a. at tiltak som grunneier/utbygger skal besørge eller bekoste, må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, og den belastning utbyggingen påfører kommunen Saksbehandlingen av slike avtaler er omtalt i 17-4, der det bl.a. framgår at utbyggingsavtalen skal kunngjøres etter at den er inngått Vurdering Utbygger tar gjennom avtalen på seg utgifter på ca. 1,1 mill. kr (eks. mva) til offentlig infrastruktur. Rådmannen mener de tiltakene som utbygger forplikter seg til å utføre, står i et rimelig forhold til utbyggingens omfang, og er nært knyttet til boligprosjektet og konsekvensene av dette.

218 Bidrag til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak i Torvmarkvegen er drøftet i forhandlingene. Rådmannen har funnet det rimelig at utbygger av Haugamyra Park ikke belastes med utgifter i denne forbindelse. Utbygger er opptatt av at andre grunneiere i området, som får nytte av de tiltakene som gjennomføres, skal betale en andel av utgiftene til opprusting av Vinteråsvegen ved eventuell bygging av nye boliger på sine eiendommer. Det er særlig Vinteråsvegen 5, 7 og 8 som har potensial for utbygging. For nr. 8 er det allerede vedtatt en reguleringsendring som legger til rette for en ny boligtomt. Rådmannen har forståelse for utbyggers syn, og har tatt kontakt med advokat for å klarlegge mulig hjemmel, og hvordan dette eventuelt kan ivaretas. Med mindre man oppnår avtale med andre grunneiere, må utbyggeren kreve refusjon etter plan- og bygningsloven kap. 18 for å kunne få inndekt noen av sine kostnader ved den pålagte opparbeidelsen. Ut fra advokatens svar er det innarbeidet et avsnitt i avtalens pkt. 7 om refusjon. Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunen har verken i gjeldende eller foreslått økonomiplan avsatt midler til tiltak i området. Med forbehold om eventuelle konsekvenser av endring av avtalens pkt. 7, vil den ikke medføre investeringsutgifter for kommunen, eller merkbare endringer i driftsutgiftene. Konklusjon Rådmannen anbefaler at vedlagte forslag til avtale blir godkjent, men vil i formannskapets møte legge fram et forslag til tillegg i avtalens pkt. 7, knyttet til refusjon/bidrag fra andre grunneiere.

219 v AVTALE Mellom Haugamyra Park AS, ORG. nr som utbygger og Klæbu Kommune, ORG. nr i forbindelse med utbygging av byggeområder innenfor detaljert reguleringsplan for Haugamyra Park Avtalen gis betegnelsen UTBYGGINGSAVTALE HAUGAMYRA PARK Nedenfor er partene kalt Utbyggeren og Kommunen. *** 1. GEOGRAFISK OG SAKLIG OMFANG Avtalen regulerer utbygging av infrastruktur innenfor detaljert reguleringsplan for Haugamyra Park. Dette omfatter veganlegg, ledningsanlegg, gatelys og fellesareal, jf. følgende bilag til avtalen: Bilag 1: Reguleringsplankart for Haugamyra Park, vedtatt Bilag 2: Teknisk plan med VA-plantegning, sist dat Veg SV2, plan og normalprofil, sist dat UTFØRELSESANSVAR Utbyggeren er ansvarlig for å prosjektere og gjennomføre all utbygging av bebyggelse, uteareal og ny infrastruktur i reguleringsområdet, jf. bilag 1 og 2. Dette omfatter bl.a.: Bebyggelse og anlegg innenfor felt BB1 Opparbeidelse av felles lekeareal f_lek 1 Oppgradering av Vinteråsvegen, herunder nytt fortau og gatelys, og bygging av ny adkomstveg fra Vinteråsvegen til felt BB1 Spillvannsledning, som føres til Valstadmyrvegen Vannledning mellom Valstadmyrvegen og Vinteråsvegen Gatelys langs ny adkomst fra Vinteråsvegen til felt BB1 1

220 v KRAV TIL UTFØRELSEN All utbygging skal skje i samsvar med reguleringsplanen med bestemmelser, herunder rekkefølgebestemmelser, eventuelle senere vedtatte reguleringsendringer, og i henhold til tillatelser til tiltak i medhold av plan- og bygningsloven. Utbyggeren har ansvaret for å gjennomføre bygge- og anleggsarbeidet på en slik måte at det oppstår minst mulig ulemper for berørte, samt informere og varsle naboer om planlagte arbeider. Arbeidet må avsluttes slik at bebyggelse, veganlegg, øvrige tekniske anlegg, lekeareal og andre grøntareal framstår som ryddig og med en god sluttbehandling. Arbeid som utbyggeren er pålagt i denne avtalen, skal utføres etter tegninger, profiler og beskrivelser som er skriftlig godkjent av Kommunen. Utbyggeren plikter å sørge for at nødvendige søknader om dispensasjoner, reguleringsendringer og tillatelser etter plan- og bygningslovens bestemmelser blir innhentet. Tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens bestemmelser skal utføres av aktører som er godkjent i de tiltaksklasser som kreves. Utbyggeren plikter å sørge for nødvendig koordinering med de ansvarlige for bygging av annen infrastruktur, som kabelanlegg m.m. 4. GRUNN OG RETTIGHETER Utbyggeren skal forestå erverv av nødvendig grunn og rettigheter for å kunne bygge ut infrastruktur i samsvar med denne avtalen og gjeldende bestemmelser. Det må utarbeides nødvendige erklæringer/avtaler som sikrer brukerne rett til fellesområdene (kan tas inn i skjøte). Fellesområder utskilles som egne parseller. Kommunen har rett til å gjennomføre drifts- og vedlikeholdsarbeid innenfor felt BB1 og felles adkomstveg f_sv 1, på anlegg der kommunen overtar drift og vedlikehold av, jf. pkt DRIFT OG VEDLIKEHOLD Kommunen overtar drift og vedlikehold av de enkelte offentlige infrastrukturanlegg når arbeidene er fullført og godkjent av Kommunen. Dette omfatter følgende anlegg: Vinteråsvegen, inkl. fortau og gatelys Gatelys langs ny felles adkomstveg f_sv1 Vann- og avløpsnett som er vist som kommunale anlegg på VA-plantegning i bilag 2 Sameiet innenfor felt BB1 blir ansvarlige for drift og vedlikehold av de private fellesanleggene i området. Dette omfatter felles adkomstveg f_sv1, alle øvrige veger/plasser, parkeringsplasser, stier og gatelys i felt BB1, private ledningsanlegg og lekeområde f_lek 1 dvs. alle anlegg som ikke er definert som kommunale anlegg. Sameiet blir også ansvarlig for drift og vedlikehold av del av veg SV2 fra kryss med Vinteråsvegen til veg f_sv1. 6. GJENNOMFØRING AV TILTAK Utbyggeren er ansvarlig for renhold og istandsetting av offentlige vegareal og tilgrensende offentlig friområde som eventuelt blir tilgriset og/eller påført skade som følge av bygge- og 2

221 v anleggsvirksomheten og provisoriske trafikkavviklingstiltak. Det må sikres tilfredsstillende framkommelighet til øvrige eiendommer i området i hele anleggsperioden. 7. ØKONOMISK ANSVAR Utbyggeren dekker utgiftene til utbyggingen av den offentlige infrastrukturen for utbyggingsområdet. Dette omfatter alle tiltak og oppgaver nevnt i pkt. 2, jf. bilag 2. Den opparbeidelsen av Vinteråsvegen som utbyggeren foretar, vil også ha betydning for andre grunneiere som er tilknyttet vegen. Utbyggeren kan kreve refusjon for opparbeidelsen fra disse grunneierne så langt og på den måte det er bestemt i plan- og bygningsloven kap. 18. Utbyggeren er kjent med at refusjon er betinget av godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon i medhold av pbl Retten til å kreve refusjon faller bort dersom tiltaket påbegynnes før godkjenning, jf tredje ledd, med mindre annet er bestemt av kommunen. Partene er enige om å samarbeide om å påskynde en eventuell refusjonsprosess mest mulig. Herunder vil kommunen vurdere om det er grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i 18-8 tredje ledd. 8. GARANTIFORPLIKTELSER For de anleggene som skal overtas til kommunalt vedlikehold har Utbyggeren ansvaret for at entreprenøren(e) garanterer anlegget i 3 år etter at Kommunen har overtatt anlegget. Som sikkerhet for dette stiller entreprenøren en garanti i henhold til NS 3431 på 3 % av kontraktssummen for forhold som påberopes det første året etter overdragelsen, 2 % det andre året og 1 % det tredje året. Garanti overdras til Klæbu Kommune ved overtakelsesforretning. Anleggene anses ikke overtatt av Kommunen før garantien foreligger. 9. OVERTAKELSE Utbyggeren kan med kommunens samtykke overdra sine rettigheter og plikter etter utbyggingsavtalen. 10. TVISTER Eventuelle tvister skal prøves løst gjennom forhandlinger mellom partene, eventuelt kan det også avtales utenrettslig mekling. Tvistespørsmål som ikke blir løst på denne måte, forutsettes avgjort av de alminnelige domstoler. 3

222 v UNDERSKRIFT Avtalen utferdiges i 2 to likelydende eksemplarer, med ett til hver av partene. Klæbu, den.. Klæbu, den.. Kommunen Utbygger 4

223 D C B A 10 D 8 C B A Valstadmyrvegen C 3B 3A 1B 1A Skomakervegen 7 Vinteråsvegen 6A 2A 17A 9 8

224

225

226 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: S82 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ LNVK - Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner - medlemskap Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. E-post fra LNVK av Vedtekter for LNVK 3. Kontigentsatser Uttalelse til regjering og Storting fra ordførere i 60 kommuner Saksopplysninger LNVK ble stiftet i 1999 for å ivareta vertskommunenes og de berørte lokalsamfunns interesser ved planlegging, etablering og drift av vindparker. LNVK har i dag 46 medlemskommuner fordelt over hele landet. Men det er 122 kommuner som på en eller annen måte er berørt av vindkraft. For å stå enda sterkere overfor blant annet utbyggere i avtaleinngåelser, og statlige myndigheter i krav om lovbestemte skatteordninger, håper LNVK at kommunen vil bli medlem. Medlemsskapskostnaden baserer seg på innbyggertall og antall installerte MW. Den årlige kostnaden for de fleste medlemskommunene er kr 8 000,- Kommuner som tegner seg som medlem nå betaler ikke kontingent for resten av Kontingent for 2013 er den samme som for Økonomiske og administrative konsekvenser Årlige kostnader kr ,-

227 Vennlig hilsen Jarle Martin Gundersen ordfører Telefon Mobil besøk oss gjerne på Fra: Tor Moholt Sendt: 14. november :43 Emne: Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK) ønsker din kommune som medlem Til ordfører og rådmann, LNVK ble stiftet i 1999 for å ivareta vertskommunenes og de berørte lokalsamfunns interesser ved planlegging, etablering og drift av vindparker. LNVK har i dag 46 medlemskommuner fordelt over hele landet. Men det er 122 kommuner som på en eller annen måte er berørt av vindkraft. For å stå enda sterkere over for blant annet utbyggere i avtaleinngåelser, og statlige myndigheter i krav om lovbestemte skatteordninger, håper vi din kommune også vil bli medlem i LNVK. For tida kjører vi en offensiv mot regjering og Storting, der vi blant annet har en uttalelse fra 60 kommuner/ordførere "i ryggen". (Se vedlegg) Medlemsskapskostnaden baserer seg på innbyggertall og antall installerte MW. Den årlige kostnaden for de fleste medlemskommunene er kun kr 8 000,- Kommuner som tegner seg som medlem nå betaler ikke kontingent for resten av Kontingent for 2013 er den samme som for Vedlagt følger vedtekter og kontingentsatser. Påmelding kan gjøres enkelt ved å sende en epost til undertegnede, som også kan kontaktes for å få svar på spørsmål. Hvis denne forespørselen er sendt til kommuner som likevel ikke er aktuelle for vindkraft, beklager vi det, men ber om få en kort tilbakemelding slik at vi kan rydde i våre lister. Vennlig hilsen Tor Moholt Sekretær Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner 6570 Smøla Tlf

228 Landssammenslutninga av NORSKE VINDKRAFTKOMMUNER VEDTEKTER Vedtatt på stiftelsesmøte 15. februar 1999 Formål Formålet med Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) er å bygge opp et nasjonalt nettverk av vindkraftkommuner med det formål å påvirke de totale rammevilkår for vindkraftutbygging - ved å påvirke sentrale myndigheter slik at vi kan oppnå økonomiske rammebetingelser som kan skape økonomisk grunnlag / lønnsomhet ved utbygging av vindkraft - ved å påvirke nasjonale regel- og rammeverk for vindkraft slik at man oppnår lokal innflytelse og lokal verdiskaping og derved sikre at den verdiskaping som kommer fra utnyttelse av vind skal komme regionene og lokalsamfunnet til gode, inklusiv kommunenes økonomiske interesser erverve kompetanse som gode samhandlingspartnere overfor kraftutbyggere, netteiere, regionale og nasjonale myndigheter i vindkraftspørsmål bygge opp et interkommunalt forum med fagkompetanse innenfor etablering og utvikling av vindkraft og øke den kommunale kompetansen i å håndtere balansen mellom vern, friluftsinteresser, næring og utnyttelse av arealer til vindkraft utvikle kompetansen i å håndtere grunneierspørsmål og grunneierinteresser ved vindkraftetableringer Medlemskap Medlemmer i sammenslutninga er primærkommuner som innenfor sine grenser har planlagte, utbygde eller omsøkte vindkraftverk. Medlemskap tegnes for kalenderåret og påfølgende kalenderår. Utmelding må være gjort før 1. juli året før medlemskapet opphører. Styre Landsmøtet velger et styre på fem personer med varamedlemmer i rekkefølge. Styremedlemmene velges for en periode på to år. Etter det første året er to av styremedlemmene på valg etter loddtrekning. Landsmøte Landsmøtet er sammenslutningas øverste myndighet og holdes hvert år innen utgangen av mars. Landsmøtet behandler årsmelding, regnskap og budsjett, herunder kontingent. Landsmøtet vedtar handlingsprogram etter forslag fra styret. Sekretariat: Sekretariatet har ansvaret for innkalling til landsmøtet, styremøter og referater fra møtene. Sekretariatet har ansvaret for forretningsførsel og medlems- og saksarkiv. Vedtektsendringer Vedtektsendringer krever 2/3 flertall på landsmøtet. Kontingent Utgiftene til LNVK dekkes ved en årlig kontingent som hver medlemskommune betaler til organisasjonen innen utgangen av februar hvert år. Kontingentens størrelse fastsettes av landsmøtet etter forslag fra styret. Revisjon Som revisor velges kommunerevisjonen i den kommunen der sekretariatet har kontorsted. Oppløsning Landssammenslutninga kan bare oppløses etter vedtak i to påfølgende ordinære landsmøter. Forslag til oppløsning må sendes medlemmene senest sammen med landsmøteinnkalling. Vedtak om oppløsning er gyldig når minst 3/4 av de frammøtte stemmer for.

229 Landssammenslutninga av NORSKE VINDKRAFTKOMMUNER Kontingent Kontingenten beregnes ut fra to forhold: A. Kontingent basert på innbyggertall: Differensiert kontingentsats beregnet etter antall innbyggere: Antall innbyggere (nivå): Sats pr. innbygger (NOK) < , , ,25 > ,75 Minstesats: NOK 8 000,- I tillegg legges det inn en sikringsbestemmelse om at kontingenten starter på neste NOK 1 000,- i forhold til høyeste kontingent i nivået under. Øvre tak på medlemskontingent: NOK ,- B. Kontingent basert på installert vindkraft, målt i MW: Kr. 150,- pr. MW installert effekt. A og B summeres. Kontingentsummen avrundes oppover til nærmeste NOK 100.

230 Til Regjering og Storting Uttalelse fra norske vindkraftkommuner i forbindelse med LNVK`s landskonferanse 23. oktober 2012: Kommunenes rolle og rettigheter i vindkraftutbyggingen. Vindkraftkommunene krever lokal kraftskatt! Mer enn 60 representanter fra norske vindkraftkommuner over hele landet var 23. oktober 2012 samlet på Gardermoen. Konferansen var en stor mobilisering av vindkraftkommunene for å få lovbestemte kraftskatteordninger og bli mer likestilt med vannkraftkommunene. Vindkraftutbygginger innebærer naturinngrep og beslaglegger store arealer i våre kommuner. Vi bidrar til fornybar kraftproduksjon ved å stille vår verdifulle naturkapital arealer, vindressurser og natur til disposisjon for store og kommersielle vindkraftutbygginger. Som vertskommuner for vindkraftanlegg krever vi derfor at vi får en rettmessig andel av den verdiskapinga vi bidrar til. Vertskommunene krever nå lovbestemte og forutsigbare kraftskatteordninger for vindkraft. Norge har en hundre år lang tradisjon for å sikre vannkraftkommunene deres andel av verdiskapinga, og kommunal naturressursskatt for vannkraft ble innført med bredt politisk flertall i Daværende og nåværende finansminister Sigbjørn Johnsen uttalte den gang: Vannkraften er en nasjonal ressurs med sterk lokal forankring. Den sterke lokale forankringen innebærer at kraftkommunene får særskilte skatteinntekter fra kraftvirksomheten. Det har vært bred enighet om det. Utnyttbare vindressurser og natur er på samme måte sterkt lokalt forankret, og mens fordelene med vindkraftproduksjon tilflyter storsamfunnet og kraftforetakene, sitter vertskommunene tilbake med omfattende naturinngrep. Med fornybardirektivet og el-sertifikater skal Norge realisere store mengder ny fornybar energi i årene som kommer. Vi oppfordrer Storting og Regjering til å hente inspirasjon fra EU-land som i de senere år har utviklet ordninger for å kompensere berørte lokalsamfunn, nettopp fordi lokal aksept erkjennes å være en avgjørende faktor for realisering av fornybarpolitikken. En gjennomføring av fornybarpolitikken må skje i et samspill med de berørte lokalsamfunn. Særskilte skatteinntekter fra vindkraften, også som avbøtende kompensasjon, vil gi kommunene insentiver til å akseptere varige naturinngrep. Uten en garanti for framtidige inntekter frykter vi at flere kommuner vil si nei til vindkraft. Vindkraftkommunene krever derfor at Regjeringa tar nødvendige grep for å få på plass lovbestemte kraftskatteordninger for vindkraft som sikrer kommunene forutsigbare og stabile inntekter. Dette som rettmessig kompensasjon for å stille verdifull naturkapital til disposisjon for kommersiell kraftutbygging til nytte for storsamfunnet. Vi utfordrer samtidig de politiske partier på Stortinget til å støtte LNVK`s krav om lovbestemte kraftskatteordninger for vindkraft. Dette er av avgjørende betydning for store deler av distrikts- Norge. Gardermoen, 23. oktober 2012 Iver Nordseth Leder LNVK

231 Ordførerne i følgende 60 kommuner underskriver på denne uttalelsen: Andøy Aure Bindal Bjerkreim Bygland Engerdal Farsund Fitjar Flatanger Flekkefjord Hammerfest Hitra Hå Åfjord Åmot Åseral Narvik Fjaler Båtsfjord Hægebostad Utsira Melhus Aurskog-Høland Vikna Sande Sør-Varanger Gjesdal Røst Gulen Bremanger Egersund Time Nord-Odal Lyngdal Lund Rennesøy Frøya Nes Nesna Nærøy Osen Roan Selbu Sirdal Smøla Snillfjord Sokndal Karlsøy Klæbu Kvalsund Lebesby Lurøy Meråker Måsøy Træna Vefsn Vindafjord Vågsøy Birkenes Kvinesdal

232 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Representant til styret Nordalstunet borettslag Rådmannens innstilling Kommunestyret oppnevner.som representant til styret for Nordalstunet borettslag, med.som vara. Oppnevningen følger heretter valgperioden. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyrets vedtak : Kommunestyret oppnevner Kai Nordseth til styret for Nordalstunet borettslag, og Ingvild Høiås som vara for perioden Fra administrasjonen har rådmannen oppnevnt Solveig Hermanstad, med Ole Folland som vara. Under oppnevningen av styrer, råd og utvalg etter valget i 2011 vedtok kommunestyret : Rådmannen kommer med sak om behov for kommunal deltakelse i styret. I møte sluttet formannskapet seg til rådmannens vurderinger om fortsatt kommunal styrerepresentasjon. Formannskapet tar rådmannens orientering om bakgrunn for kommunal styrerepresentasjon i Nordalstunet borettslag til etterretning. Vurdering Saken legges fram for oppnevning av representant og vara til styret for Nordalstunet borettslag med forslag om at oppnevningen heretter følger valgperioden. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

233 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 &29 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/87-30 Spørsmål - kommunestyret Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Spørsmål fra Haldor Grendstad (SP) vedr. interpellasjon i kommynestyremøte den om bioenergi og utfasing av oljefyrte fyrkjeler på Sørborgen og Tanem.

234 I kommynestyremøte den hadde jeg en interpellasjon om bioenergi og utfasing av oljefyrte fyrkjeler på Sørborgen og Tanem. Kommunestyret fattet et slikt vedtak: «Kommunestyret gir rådmann i oppgave innen utgangen av 2012 å utrede om hvilke kostnads og miljømessige besparelser Klæbu kommune har ved å forsere utfasingen av eksisterende oljekjeler på Sørborgen skole, Klæbu ungdomsskole og Klæbu Idrettshall, og ved Tanem oppvekstsenter og ta i bruk fornybar energi fra fjernvarmeanlegg eller lokal energisentral basert på fornybar energi. Utredningen må også inneholde i hvilken grad en slik forsering får konsekvenser for inngått avtale med Siemens og hvordan det vil slå ut med tanke på støtte fra Enova». Mitt spørsmål blir da: Hvor står denne saken nå, og hvor mye er utredet, eller planlagt utredet, i henhold til vedtaket, i løpet av året? Haldor Grendstad, kommunestyrerepresentant SP.

235 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 151 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Formannskapets innstilling Formannskapets innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2013 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. Eiendomsskatt på øvrig næringseiendom utskrives med 7 promille av takstverdien. Næringseiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2012, gis fritak også for 2013 (jf. egne saker i kommunestyret). 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2013 begrenses til vedtatte investeringsplan. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2013, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2013 til 2013 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Formannskapets innstilling til budsjett for 2013 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i formannskapets møte den 22. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. til økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. SAKSUTREDNING Vedlegg

236 Vedlegg 1: Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Vedlegg 2: Rådmannens forslag til betalingsregulativ Vedlegg 3: Rådmannens presentasjon for formannskapet 25. oktober 2012 Vedlegg 4: Spørsmål og svar budsjettkonferanse med formannskapet 8. og 9. november 2012 Vedlegg 5: Saksprotokoll: Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid innspill Vedlegg 6: Saksprotokoll: Utvalg for helse og omsorg innspill Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2013 for formannskapet den 25. oktober. Formannskapet avholdt egen budsjettsamling den 8. og 9. november. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative forhold er beskrevet i vedlagte dokumenter.

237 1 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2013 Rådmannensforslag Korrigert Klæbu kommune

238 2 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innholdsfortegnelse...2 Innledning...4 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon:...5 Del II Hovedmål:...5 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT Del III Budsjettsammendrag Befolkningsutvikling og prioriteringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet...14 Del IV Rammebetingelser, fellesformål Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Rådmann og fellesutgifter...22 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Barnehage Skole...32 DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg Omsorgstjenester Kjøkken og kantine...38

239 3 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Helse- og familietjenester og NAV...39 Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk Felles mål og tiltak Drift og vedlikehold Eiendomskontoret...44 Salg av kommunale eiendommer avsettes til et eget skolefond/-flerbrukshallfond Veg-, vann- og avløpskontoret Byggesak, eiendom og arealbruk Samfunnssikkerhet...58 Budsjettskjema...60

240 4 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til handlingsprogram for perioden , inkludert økonomiplan for samme periode, samt forslag til budsjett for Rådmannens dokument inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden Økonomiplan for og budsjett for 2013 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12-års perspektiv, og revideres vanligvis hvert 4 år. Gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret i juni Handlingsprogrammet og samfunnsdelen har et 4-års perspektiv, og rulleres hvert år. I dette dokumentet er 2013 behandlet som en integrert del av planperioden Dette er gjort ved at konsekvensene av alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de neste 4 årene. Det er imidlertid kun for 2013 at budsjettvedtaket er bindende for kommunestyret. Kostnadsbelastningen av investeringer som gjøres, i form av økte utgifter til renter, avdrag og driftskostnader, vil imidlertid de facto ha virkning for kommende kommunestyrers økonomiske handlefrihet om de vedtas. Rådmannen skal ta hensyn til politiske signaler når hans forslag til budsjett utarbeides. Det ligger i politikkens vesen at ulike signaler kan inneha innbyrdes motsetninger. Rådmannen har valgt å fremme et ekspansivt investeringsbudsjett, basert på de politiske vedtak som er fattet. Det gjelder eksempelvis nye skolelokaler på Sletten, miljøgate i sentrum, fleridrettshall, flytting av barnehage til Tanem, nye omsorgsboliger og nye flyktningeboliger. Det har ikke tidligere vært politisk vilje til å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger i Klæbu. Likevel har rådmannen valgt å innarbeide eiendomsskatt i handlingsplanen, fordi de ønskede investeringene ikke lar seg gjennomføre uten at det utskrives eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. Alternativt må det foretas en kraftig reduksjon i antall årsverk og derved tjenestetilbudet innenfor oppvekst- og omsorgssektoren, områder som det tidligere er gitt klare signaler om at ikke skal rammes hardt. En viss reduksjon i bemanningen på disse områdene har det likevel vært nødvendig å innarbeide i planen. Når kommunen er kommet i en situasjon der det blir nødvendig å velge mellom ønskede investeringer på den ene side, og eiendomsskatt eller kraftige bemanningsreduksjoner innen kommunens kjerneleveranser på den annen side, skyldes dette først og fremst inntektssvikt ved at befolkningsveksten har avtatt. I tillegg er kommunens pensjonskostnader økt kraftig, selv om kommunen har konkurranseutsatt hovedpensjonsordningen og derved oppnår en lavere vekst i kostnadene enn fryktet. Etter at rådmannens budsjettforslag er framlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide med forslaget fram til slutten av november. Formannskapet vil da fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret vil fatte endelig vedtak den 13 desember.

241 5 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Alle tall i tabeller er i 1000 kr. LANGSIKTIG DEL Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser

242 6 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse

243 7 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Åpne ny skole i 2015 for å imøtekomme økende barnetall Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst

244 8 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv

245 9 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling

246 10 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2013 Del III Budsjettsammendrag 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer I planperioden vil det være en relativt normal befolkningsutvikling (SSB MMMM-scenario) middelsvekst og middels frafall. Tabellen viser at kommunen fra utgangen av 2012 til utgangen av 2016 vil vokse med 462 innbyggere. Ved å bruke en middels framskrivning tar man kun fatt i de tallene som inneholder den faktiske befolkningen og framskriver denne etter en normal utvikling. Det denne framskrivningen ikke tar høyde for er lokale tiltak som vil kunne påvirke utviklingen. Dette kan være større utbyggingsprosjekter osv. Ved å se på de lengre befolkningsutviklingslinjene ser man at det er antageligvis andelen voksne og også yngre eldre som er de gruppene som man må ha størst fokus på i det lengre perspektivet.

247 11 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Gruppene som enten mottar tjenester fra kommunen eller som er antatt å være brukere av omsorgstjenestene kommunen tilbyr øker i den lange prognosen mest. Gruppene øker mye i perioden fra 2018 til 2029 og vil være grunnlag for et økt press på omsorgstjenestene i kommunen. Tallene viser at gruppene som benytter skoler og barnehager øker relativt lite i perioden fram til Prognostisert økning er på 1,75% for gruppen 0-5 år og 3% for gruppen 6-15år fram til 2040.

248 12 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Oppsummert ser utfordringene på både kort- og lang- sikt ut til å være størst knyttet til de eldre i kommunen. Det er disse gruppene som vokser mest og som igjennom denne veksten antageligvis vil skape utfordringer for kommunen. Utbyggning av større boligområder, tilbud av tjenester og samfunnsutvikling utover det som forventes vil kunne skape uforutsigbare endringer i prognoser som dette. 3.2 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. For Klæbu kommune betyr dette en årlig avsetning på 9-10 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Ved planlegging av nye bygg eller tjenester er det viktig at man «øver» på å ta det nye driftsnivået allerede i forkant av at evt. endrede driftsutgifter kommer. Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en vekstkommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på utgangspunktet, aktivitetsnivået for 2012, de endringer som kom igjennom statsbudsjett 2012, samt øvrige finansielle endringer som er framforhandlet igjennom året, har kommuene en total inntekt på kr. Dette er en økning fra 2012 på 7,9%. Økningen blir stor i 2013 da kommunen frigjør en del finansielle kostnader igjennom å inngå nye låneavtaler, til vesentlig lavere kostnad, og ved å forskyve noe på vedtatt investeringsplan i økonomiplan

249 13 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Kravet om oppbygging av reserver i form av disposisjonsfond er ikke innfridd for 2013 og 2014 da avsetningen gradvis trappes ned til 8,8 mill. kr i ,6 mill. kr i ,3 mill. kr i 2015 og 0,3 mill. kr i Det er spesielt to tema som er viktige å holde fokus på i vurderingen av planen. Disse påvirker handlefriheten og de påvirker kommunen mtp. hvordan den framstår for befolkning: 1. Bygningsinvesteringer Forslaget til økonomiplan inneholder både investering i ny skole, Sletten, fleridrettshall, barnehage, omsorgsboliger og flyktningeboliger. Dette er store investeringer som vil binde opp betydelige deler av driften i årene som kommer. Samtidig er dette tiltak som kan bidra til å øke kommunens attraktivitet rettet mot befolkningsvekst. 2. Eiendomsskatt på boliger Innføring av eiendomsskatt på boliger kan gi en merinntekt i størrelsesorden 5 15 mill. kr per år avhengig av valg av modell ved innføringen. Dette er midler som kan bidra til å sikre dagens nivå på tjenesteproduksjonen, også etter at ny skole og fleridrettshaller ferdigstilt. Netto driftsutvikling Grafen under viser utviklingen i netto driftsresultat i perioden :

250 14 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Netto driftsresultat i % av totale inntekter er faktiske regnskapstall, er budsjettall. Et måltall som brukes som definisjon på en sunn økonomi er at netto driftsresultat bør være på minimum 3 % av totale inntekter. I grafens tidsrom har Klæbu kommune hatt et bedre resultat enn 3 % i to av årene 2004 og I kommende planperiode viser grafen at netto driftsresultat i 2012, 2013 og 2014 vil ligge i overkant av måltallet på 3 %, mens fra og med 2015 vil ligge under. I 2016 vil kommunen ligge betydelig under dette når effekten av nye bygg slår inn for fullt. Noe av forklaringen til at man oppnår så vidt gode budsjetter i perioden er innføringen av eiendomsskatt på boliger. Det er dermed viktig at man i planperioden arbeider aktivt med enten å redusere kostnadene eller å øke inntektene slik at situasjonen etter 2014 bedres og at måltallet kan innfris. 3.2 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 354,9 mill. kr, hvorav 272,2 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette må renter og avdrag av alle prosjekter som ikke er knyttet til vann, avløp og renovasjon eller andre kompensasjonsordninger og gir dermed gradvis en stor økning i kapitalkostnader for kommunen. Dette utgjør 187 mill. kr i investeringsplanen. Årlige nedbetalinger av lån (avdrag) betyr at forslaget til økonomiplan at kommunens totale lånegjeld vil øke fra dagens nivå på 296 mill. kr til 483 mill. kr (inkludert 85 mill. kr i videreutlånsmidler startlån) ved utgangen av Dette utgjør 135% av samlede driftsinntekter i 2016, og vil gjøre Klæbu kommune til en av de kommunene i fylket med høyest gjeldsgrad.

251 15 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Basert på KOSTRA-tall har Klæbu kommune i dag en nettolånegjeld pr innbygger på kr. Igjennom planperioden vil denne øke betydelig opp til en topp i 2014 på kr, en økning på 93,4% før den etter planen skal begynne å synke. Denne grafens utvikling avhenger av to parametre, innbyggerutviklingen og antall belånte prosjekter, og vil dermed kunne påvirkes av utvikling i begge disse. Vi kan også av grafen lese at Klæbu kommune pr 2011 ligger under landsgjennomsnittet og vil ved gjennomføring av investeringsplanen gå godt forbi både landsgjennomsnitt pr 2011 og Sør-Trøndelag pr Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Norge eks Oslo Sør Trøndelag De store prosjektene i planperioden er knyttet til utviklingen ved nye Sletten skole som også planlegges bygget med fleridrettshall. Dette, samt ny barnehage på Tanem og omsorgs/ avlastningsboliger gir store finansielle kostnader i økonomiplanen. I tråd med kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av framtidig organisering av eiendomsmassen legges det opp til salg av diverse eiendommer i perioden. Kommunestyret har tidligere vedtatt at inntekter fra salget skal settes av til et eget skole- /fleridretthallsfond, samt at deler av inntektene skal gå til et kommunalt næringsinfrastrukturfond. Det planlegges eiendomssalg i 2013 og Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene. Tabell 2 viser kostnadsmessig effekt av investeringene, dette er både kapitalkostnader og driftskostnader.

252 16 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Investeringsbudsjett

253 17 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Økte kostnader som følger av investeringsplan :

254 17 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Del IV Rammebetingelser, fellesformål 4.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Klæbyggen skal stå i fokus Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres, gjennom bl.a. opplæring og prosjekter i skole og barnehage Klæbu som et miljølaboratorium 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 3,3 % fra 2012 til 2013, med unntak av kloakkavgiften som økes med 5%. Den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) er på 3,3 % i statsbudsjettet. Begrunnelsen for dette er hovedsaklig at tidligere erfaring tilsier at deflatoren i utgangspunktet er undervurdert, dvs at spesielt lønnsutgiftene stiger mer enn det som er lagt til grunn i deflatoren. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage reguleres av sentraleføringer som pr 2013 betyr at de holdes uendret. Minstesatsen for egenandel per måned for hjemmebaserte tjenester holdes uendret på kr 165 per måned. Husleiesatsene økes med 0,5 % som tilsvarer siste års konsumprisindeks (september 2011 september 2012). Gebyrer tilhørende enhet for byggesak, eiendom og arealbruk beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer.

255 19 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Kommunestyret har tidligere vedtatt (sak 33/11) at det skal utredes en modell med graderte satser for feiing. Dette arbeidet er ikke ferdig og vil innarbeides i budsjettet ved første budsjettrevisjon mai Kommunens felles inntekter og utgifter Kapitlet omhandler alle kommunens inntekter og utgifter som ikke er direkte knyttet opp mot en enhet eller et tjenesteområde. Summen på kapitlet viser disponible midler til tjenesteyting. Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Eiendomsskatt på verk og bruk, samt øvrige næringseiendommer utlignes med 7 promille av skattegrunnlaget. Det er også foreslått eiendomsskatt på 8 millioner for årene 2014 og utover. Dette er et tiltak for å øke muligheten for å investere i tråd med investeringsplanen uten at økte kostnader rammer den øvrige tjenesteproduksjonen for tungt. Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Redusert inntekt skyldes bortfall av 5 vertskommunebeboere i Inntektsreduksjonen skjer gradvis, og får først full effekt i Per i dag er antallet vertskommunebeboere 14. Klæbu kommune mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. Klæbu kommune mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97 ( 6-åringer på skolen ).

256 20 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Budsjettert momskompensasjon er knyttet til den nye ordningen som ble innført i Kommunene får etter dette refundert tilnærmet all moms som vi betaler på varer og tjenester. Ordningen ble i sin tid finansiert ved et tilsvarende trekk i kommunenes rammetilskudd. Momskompensasjon knyttet til drift føres som inntekt under hver enkelt enhet sitt område. Momskompensasjon fra investeringer skal i utgangspunktet føres som driftsinntekt. Denne kan så i neste omgang enten føres tilbake som delfinansiering av det enkelte investeringsprosjekt, avsettes til fond eller brukes til ordinær drift. Fra og med 2010 må deler av investeringsmomsen tilbakeføres til investeringsregnskapet. Fra 2014 må all investeringsmoms tilbakeføres. I økonomiplanen legges det opp til at all momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter føres tilbake som egenfinansiering av de samme investeringsprosjektene. På denne måten reduseres også behovet for låneopptak tilsvarende. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Utover en kommunal egenandel på kroner per bruker får kommunene kompensert 85 % av netto lønnsutgifter. Konsesjonskraften forblir budsjettert uendret og vil i 2013 vurderes konkurranseutsatt og dermed vil dette kunne gi noe endrede budsjettnivåer. Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i dagens bosetting av flyktninger. Kommunestyret har fattet vedtak om utredning av boliger til nye flyktninger. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden. Klæbu kommune har ved utgangen av 2012 om lag 280 mill. kr i lånegjeld, inkludert nærmere 55 mill. kr som er lån tatt opp til videreutlån (Husbankens startlån). 2/3 av dette er bundet opp i fast rente, samtidig som deler av den flytende renta er sikret gjennom ulike rentebytteavtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen enn tidligere år. I 2013 opphører store deler av disse avtalene og det er allerede inngått nye avtaler som sikrer langt lavere rentenivåer. Dette gir igjen en positiv rentegevinst på kr i Regjeringen legger i statsbudsjettet til grunn en lønnsvekst på om lag 4,0 % neste år. Samme sats er her brukt for resten av perioden. Budsjettforslaget gir rom for en avsetning til disposisjonsfondet på om lag 8,8 mill. kr i 2013 og 9,6 mill. kr i Fra og med 2015 reduseres dette beløpet, hovedsakelig som en følge av merutgifter knyttet til drift og finansiering av nye investeringer. 4.4 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre tilsettingsrutiner arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere

257 21 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan plan for kompetanseutvikling (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende i offentlig virksomhet. Kommunen har inngått avtale med NAV Arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidet med å redusere sykefraværet i Klæbu kommune videreføres. Utfordringen for offentlig sektor kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. Klæbu kommune må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner.

258 22 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Rådmann og fellesutgifter Figuren er et utrykk for store kostnader kommunen har på administrasjon fordelt på antall innbyggere i kommunen. Klæbu ligger her lavt. Mulige feilkilder kan være forskjellig måte å regnskapsføre kostnader knyttet til funksjon 120. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 35,57 28,10 28,10 Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. overordnet planlegging, miljøvern, økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor tjenesteområdene helse og omsorg, kultur og oppvekst og eiendom og kommunalteknikk. Området omfatter også fellesutgifter som senere blir fordelt på riktig tjenesteområde, så som pensjonskostnader, forsikringer mv Handlingsprogrammets delmål Arbeidsprosessforbedringer Effektivisering av tjenester Døgnåpen elektronisk kommune Bedre innkjøpsavtaler, rutiner og lojalitet til avtaler Fokus på lovpålagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon Flest mulig av innbyggerhenvendelsene skal kunne besvares i publikumsmottaket Økt miljøkompetanse som praktiseres i daglig virke Rask integrering av flyktninger Lederutvikling for kommunens ledere Redusere sykefraværet

259 23 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Tilskudd til, og kjøp av tjenester fra, Klæbu Industrier AS videreføres i Tilskuddet til menighetsrådet er videreført i 2013 med en prisjustering på 3,3 %. Kjøp av sekretariatstjenester for overformynderiet tilsvarende 20 % stilling videreføres inntil staten overtar ansvaret for overformynderiet i løpet av Det er i 2011 bevilget i alt kroner til lederutvikling og tiltak for å redusere sykefraværet (prosjekt Frisk og rask). Bevilgningen er videreført i perioden, og finansieres ved bruk av de avsatte midler til formålet i disposisjonsfondet. Klæbu kommune skal være en pådriver i regionen når det gjelder å finne interkommunale samarbeidsløsninger på en rekke av kommunens tjenesteområder. Høsten 2003 ble det administrativt inngått en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen. Klæbu kommune skal fortsatt være en aktiv medspiller i arbeidet med å følge opp avtalen. Klæbus andel av arbeidet i Trondheimsregionen, kr , er videreført i hele planperioden. Klæbu kommune har gjennom egen avtale med Trøåsen utbyggingsselskap AS (TUS) tatt på seg det formelle byggherreansvaret for utbyggingen av den offentlige infrastrukturen i byggetrinn I. Kommunens administrative utgifter dekkes i sin helhet gjennom anleggsbidrag fra TUS, med et tillegg på 1,2 % for å dekke kommunens merarbeid.

260 24 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Kommunens andel av utbyggingskostnadene ( foreløpig prosjektering) budsjetteres over eiendomskontoret. Fra og med 2012 er det gjennom rammetilskuddet overført midler fra helseforetakene til kommunene i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen. Kommunene fikk fra og med 1. januar 2012 medfinansieringsansvar for medisinske opphold og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Videre fikk kommunene betalingsansvar fra dag 1 for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehuset. Klæbus andel, som er lagt inn i rammetilskuddet, utgjorde i 2012 i overkant av 5,4 mill. kr. I 2012 ble det avsatt 3,9 mill til finansiering av samhandlingsreformen. Fordi kostnadene i 2012 ble høyere enn budsjettert er det avsatt ytterligere til dette formålet i 2013, slik at samlede avsetninger blir på kr. Kommunestyret har vedtatt at Klæbu skal delta i det interkommunale prosjektet, helsetelefon/velferdsteknologi. Klæbus andel for å finansiere prosjektet er henholdsvis kroner i Det settes av kroner for å utarbeide egen kommunedelplan for området Tanem- Tulluan. Storebrand har etterskuddsvis beregning av pensjonspremie for 4. kvartal Denne vil bli beregnet og fakturert i mars Fordi KLP a-konto fakturerer 4 kvartal 2013 vil kommunen få en dobbelbelastning i Dette foreslåes finansiert ved bruk av disposisjonsfond, og ikke ved kutt i driften Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Det settes av en årlig pott til investeringer i IKT/EDB. Prioriteringer foretas i henhold til vedtatt strategiplan for IKT/EDB. Det årlige beløpet er økt noe sammenlignet med sist vedtatte økonomiplan. I 2013 foretas det en ekstra investering i ny programvare som skal tas i bruk av personalkontoret og økonomikontoret, samt oppgradering ifm outsourcing.

261 25 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Egenkapitalinnskudd KLP Som en deleier i KLP må vi påregne å betale inn et årlig egenkapitalinnskudd. Dette tilskuddet øker for 2013 da både sykepleierne og fellesordningen inngår.. Igjennom overgangen fra Storebrand til KLP blir kommunen nødt til å øke sin «eierandel» i KLP, dette blir gjort igjennom et gradvis oppkjøp av eier andeler.

262 26 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Utvidelse kirkegård Det settes av midler til en mindre utvidelse av kirkegården i tråd med formannskapets vedtak i Arkeologiske utgravinger er foretatt i Bevilgningen dekker utgifter til planlegging, erverv og opparbeidelse i Standardhevning tjenesteområdene Det settes av midler til standardhevning øremerket tjenesteområdene i Dette er midler som tjenesteområdenes politiske utvalg får egen prioriteringssak knyttet til i januar.

263 27 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst 5.1 Kultur, idrett og fritid

264 28 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Klæbu kommune bruker omtrent gjennomsnittlig antall kroner til kulturelleformål. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 8,44 9,64 10,28 Området omfatter alle kulturaktiviteter innenfor ungdomstiltak, kulturskole, idrett, bibliotek, museum og andre kulturaktiviteter Handlingsprogrammets delmål Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet Kulturtilbud til så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom Kommunen skal legge til rette for at kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv Prioritere aktiviteter som tiltrekker uorganisert ungdom Økonomiplan

265 29 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i driftsbudsjettet I 2012 ble det tilsatt fysak koordinator i kommunen. Ved rokering av stillinger ble ungdomsklubben styrket med 24 % i Dette videreføres i Kommunestyret ser viktigheten av å tilby et rikt og bredt spekter av kulturtilbud for blant annet å kunne skape lojalitet og tilhørighet til Klæbu, og for å motvirke eventuelle negative ringvirkninger fra storbyen. En reell utfordring er å profilere kommunen positivt utad som kultur- og aktivitetsbygd. Etablerte tilskuddordninger til frivillige lag og organisasjoner videreføres. Støtten til frivillige lag og organisasjoner/foreninger, som jobber med barne- og ungdomsarbeid, videreføres. Avtalen mellom kommunen og Klæbu idrettslag angående vakthold i Klæbuhallen viderføres. En person i 40% i kulturskolen lønnes av Melhus kommune. Denne er inkludert i antall årsverk for Tiltak i investeringsbudsjettet I 2013 videreføres planleggingen av en fleridrettshall i tilknytning til bygging av Sletten skole. Hallen er planlagt å stå ferdig i 2015.

266 30 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Indikatoren gir et utrykk for hva kommunen har av kostnader knyttet til den enkelte barnehageplass. Til tross for stigning de senere årene er vi fortsatt relativt kostnadseffektive. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 43,84 51,79 50,88 Klæbu kommune har 4 kommunale barnehager. Sletten, Hesteskoen og Sentrum barnehage er organisert som egne enheter. Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter. I tillegg drives 4 barnehager i privat regi Handlingsprogrammets delmål

267 31 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehage Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i barnehagen Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte KUL kultur for lesing videreutvikles Barnehagene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur og miljøarbeid Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangssituasjoner Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Med bakgrunn i reduserte barnetall ved Sentrum og Sletten barnehager er antall årsverk redusert fra 2012 til 2013 med 0,9. I 2012 ble det lagt inn en pott til å dekke ekstra utgifter knyttet til enkeltvedtak etter opplæringslova. Dette videreføres i 2013 med ytterligere kroner. Finansiering av ikke-kommunale barnehager videreføres etter vedtatte prinsipper. I tillegg er kostnadene ved at innbyggerne i Klæbu bruker private barnehager i andre kommuner, lagt inn i budsjettet. Klæbu kommune jobber med å få kontinuerlig oversikt over omfanget av dette Tiltak i investeringsbudsjettet Ny barnehage på Tanem prosjekteres og byggearbeidet starter i Barnehagen står ferdig i 2014.

268 32 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Skole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per elev Kostnadene kommunen har direkte knyttet til undervisning av elever, altså uten skyss og skolelokaler, er lav. Vi driver dermed en kostnadseffektiv skole. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 120,00 110,00 111,45 Kapitlet omfatter driften ved Sørborgen skole, Tanem oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole. Hver skole er organisert som egne enheter Handlingsprogrammets delmål Skolen skal sørge for en meget god grunnutdanning med vekt på grunnleggende ferdigheter i henhold til kunnskapsløftet Nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver brukes til å videreutvikle kvaliteten i undervisningen

269 33 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i skolen Grunnskole med vekt på internasjonal solidaritet Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner Skolene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur- og miljøarbeid knyttet opp mot arbeidet med kommunens miljø- og klimaplan Samarbeidet mellom skole og næringsliv videreutvikles Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for skolens ansatte Organisering av skolen slik at sykefravær ikke går vesentlig ut over kvaliteten i skolehverdagen Økonomiplan Grunnskole og oppvekstsenter Tiltak i driftsbudsjettet Økningen i bemanning ved skolene fra 2012 til 2013 skyldes flere forhold. Det gjelder vekst i elevtall ved Tanem skole og styrking av bemanning ved et klassetrinn på Sørborgen skole. I tillegg gjelder det helårsvirkningen av den organisasjonsendringen som ble etablert i Fra august 2012 ble valgfag på 8. trinn innført på ungdomsskolen. Ordningen videreføres i 2013 med tilsvarende det som Klæbu kommune kompenseres for gjennom rammetilskuddet. I prinsippet gjelder det helårsvirkningen av tiltaket. Påbyggingen av Tanem oppvekstsenter er ferdig januar Økte driftskostnader ved dette er tatt inn i budsjettet. Klæbu kommune skal bli en mer aktiv skoleeier gjennom et godt samarbeid mellom administrasjon, skolene og politikerne. Det skal fokuseres på å forebygge tidligst mulig at barn og ungdom dropper ut av skolen. I samarbeid med næringslivet videreføres Elevbedrift som et høyt prioritert område innenfor skolens rammer.

270 34 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Som en del av budsjettsalderingen reduseres lønnsbudsjettet til skolene med i overkant av 2,1 mill. kroner, disse ligger på rådmannen inntil tiltak er nærmere konkretisert Tiltak i investeringsbudsjettet Skoleutbygging I 2012 er de igangsatt gjennomgang av eksisterende planer for Sletten skole. Forprosjekt og igangsetting av byggearbeidet starter i Skolen vil stå ferdig 1. halvår Sørborgen skole paveljongen IKT Skole

271 35 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Tilbakemeldinger fra skolene og kostra - tall viser at Klæbu kommune ligger lavt når det gjelder PC-dekning i skolen. Ordningen med at det avsettes friske midler hvert år i budsjettperioden videreføres. DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Omsorgstjenester Tjenester i institusjon: Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 0 Denne grafen gir et bilde av kostnadene vi har knyttet til den enkelte plass i kommunale institusjoner. For Klæbu kommunes del kommer en kostnadskrevende bruker i hjemmetjenesten inn under denne kategorien, og bidrar dermed til at kostnadene pr plass blir høyere enn om kun sykehjemmet hadde vært målt. Tjenester utenfor institusjon:

272 36 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Indikatoren gir et bilde av hvor store kostnader kommunen har knyttet til mottakere i hjemmetjenesten. Dette bilde har noe unøyaktighet ved at statlige tilskudd til ressurskrevende tjenester og vertskommunetilskudd ikke har kommet som inntekt i enhetens regnskap. Hele omsorgsområdet: Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 101,31 99,81 101,24 Kapitlet omfatter drift av sykehjemmet, hjemmetjenester inkludert hjemmesykepleien og andre institusjoner Handlingsprogrammets delmål Oppfylle krav og forventninger som følger av samhandlingsreformen, ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Godt forebyggende folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og egenmestring Delta i utarbeidelsen av folkehelseplan for kommunen, med ferdigstillelse løpet av 2013 Helhetlige, sammenhengende pasientforløp Møte pasientenes behov for koordinerte og individuelt tilpassede tjenester Satsing på velferdsteknologi ved å ta i bruk eksisterende og ny teknologi, som bidrar til egenmestring og økt trygghet, slik at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig Ta i bruk elektronisk pasientjournal og elektronisk meldingsutveksling Utvikling av kulturelle og sosiale tiltak for beboere på sykehjemmet og brukere av hjemmetjenesten Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig Følge opp samarbeidsavtaler med helse- og rusforetaket, som ledd i interkommunalt samarbeid om samhandlingsreformen

273 37 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling Ferdigstille Omsorgsplan 2015 i løpet av Økonomiplan Hjemmetjenesten Klæbu sykehjem Tiltak i driftsbudsjettet Hjemmetjenestens budsjett øker som følge av nye brukere, og større behov for tjenester hos kjente brukere. Det har likevel ikke vært rom for å øke budsjetterte årsverk fra 2012 til 2013, noe som gir enheten en betydelig økonomisk utfordring i året som kommer: Forbruket må tilpasses budsjettet ved inngangen til 2012, til tross for utviklingen som beskrives over, og i tillegg må hjemmetjenesten regne med å ta en andel av budsjettert lønnsreduksjon i 2013 i tjenesteområdet helse og omsorg. Det er ikke funnet midler til en halv stilling som diakon i et spleiselag med bispedømmerådet. Det ble for 2012 budsjettert med et belegg på 29 plasser ved Klæbu sykehjem. Realitetene har vært et gjennomsnittlig belegg på 31,5 plasser. Press på institusjonsomsorgen, ikke minst som følge av samhandlingsreformen, innebærer at det

274 38 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 ikke er realistisk å regne med at dette tallet vil avta framover. Det er derfor lagt inn en styrking på 2 årsverk i økonomiplanperioden. Det er knapt og gir også sykehjemmet økonomiske utfordringer. Om, og eventuelt i hvilken grad, sykehjemmet i tillegg skal ta en andel av lønnsreduksjonen i helse og omsorg, er et uavklart spørsmål. Rent budsjetteknisk flyttes statlig tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester fra rådmannens budsjett til budsjettene for omsorgstjenestene fra og med Som en del av budsjettsalderingen reduseres lønnsbudsjettet til skolene med i overkant av 2,1 mill. kroner, disse ligger på rådmannen inntil tiltak er nærmere konkretisert Tiltak i investeringsbudsjettet Det er i investeringsbudsjettet lagt inn et beløp på kr til standardheving i tjenesteområdet helse/omsorg. De største behovene i så måte er meldt ved Klæbu sykehjem. Prosjekt omsorgs- og avlastningsboliger er forskjøvet ett år ut i tid, med oppføring i 2015 og drift fra Midler til forprosjektering ligger fortsatt i budsjettet for Kjøkken og kantine R 2011 B2012 B2013 B2012 B2013 Netto driftsresultat Årsverk 3,56 3,54 Kapitlet omfatter kommunens kjøkken, som også er et institusjonskjøkken, og drift av rådhuskaféen (rådhusets kantine). Enheten leverer også mat til en barnehage og middag til hjemmeboende. I tillegg tilbys cateringtjenester til markedspris.

275 39 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Handlingsprogrammets delmål Sikre variert og næringsrikt kosthold til hjemmeboende og beboere i institusjon Tilby spesialtilpasset kost etter behov Kjøkkenet gis mulighet til og ansvar for å finne nye inntektsmuligheter Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Den store utfordringen for enheten kjøkken og kantine har i flere år vært å levere regnskap i balanse. Budsjett for 2013 er på samme nivå som i Så fremt enheten skal ta sin forholdsmessige andel av lønnsreduksjonen i tjenesteområdet helse/omsorg, må det settes inn en ekstra innsats framover når det gjelder cateringvirksomhet, som antas å ha den gunstigste effekten på regnskapet Tiltak i investeringsbudsjettet Kjøkkenet hadde høsten 2012 revisjon av Mattilsynet, med påfølgende tilsynsrapport og varsel om vedtak. Resultatet av revisjonen må tolkes til at minimumskrav som berører investeringsbudsjettet er skifting/utbedring av gulv, og ny kjøledisk. Utbedringer og innkjøp må foretas innenfor kommunens felles midler til standardheving av bygg, samt eventuelt ekstra midler til standardheving innenfor helse- og omsorgstjenester. 6.3 Helse- og familietjenester og NAV

276 40 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Barnevern Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialstønad pr. mottaker 0 Grafene gir et bilde av at Klæbu kommune har lave utgifter til barneverns og sosialstønad sett opp mot sammenligningskommunene. Samtidig er det en utvikling hvor kostnadene knyttet til barnevern er økende. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 26,50 27,49 27,15 Tidligere enhet for helse og enhet for barne- og familietjenesten er slått sammen til en felles enhet med betegnelsen helse- og familietjenesten. I tillegg omhandler kapitlet kommunens andel av tjenester som utføres av NAV Klæbu Handlingsprogrammets delmål Vektlegging av forebyggende helsearbeid og koordinerte tjenester Et tilfredsstillende diagnose- og behandlingstilbud Tilbud om habilitering og rehabilitering skal stå sentralt i all helsetjeneste Satsing på egenmestring, endring av livsstil og tidlig innsats Delta i folkehelsearbeid etter ny lov, hvor ansvaret legges til kommunen, ikke spesifikt til kommunes helsetjeneste, herunder arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og lokale helseutfordringer Helsestasjon og skolehelsetjeneste skal samarbeide tett med barnehager og skoler Enheten skal ha et tett samarbeid innad og med andre enheter for å kunne gi et godt og effektivt tilbud til innbyggerne Barn og unge som lever under grov omsorgssvikt prioriteres Det tverrfaglige samarbeidet skal sikre et helhetlig og oversiktlig tilbud til barn, ungdom, familier og andre voksne Helse- og familietjenesten skal bidra til kompetanseutvikling hos samarbeidsparter med mål å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår Bidra til at rusmisbrukere og andre vanskeligstilte får en bedre hverdag Delta i utarbeidelsen av folkehelseplan for kommunen, med ferdigstillelse i løpet av 2013 Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling

277 41 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Helse og Familie NAV Tiltak i driftsbudsjettet Helse- og familietjenesten (HFT) har spart inn en 60 % stilling fra i juli Oppgavene løses ved overføring av en 30 % stillingsressurs fra rådmannens stab. Det er søkt fylkesmannen om skjønnsmidler til en halv stilling i PP-tjenesten. Kommunal egenandel er 50 %, som eventuelt må finne sin dekning innenfor HFTs budsjett. I tillegg må enheten påregne å bidra med en vesentlig andel av lønnsreduksjonen i tjenesteområdet helse/omsorg. Kommunens andel av NAV Klæbus budsjett er på samme nivå som i Satsene for økonomisk stønad prisjusteres årlig i samsvar med konsumprisindeksen Tiltak i investeringsbudsjettet Ordningen med startlån videreføres i perioden, i 2013 på samme nivå som i 2012, 5 millioner kroner.

278 42 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Det er ikke funnet midler til kommunens andel av eventuell ombygging av NAV Klæbus publikumsmottak. Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk 7.1 Felles mål og tiltak Ny hovedvei til Klæbu kommune Stimulere til økt næringsutvikling via Klæbu Næringsforum Regulere ferdig nye næringsarealer Stimulere til flere arbeidsplasser i Klæbu kommune Fortsatt fokus på regionalt samarbeid om næring og arealplanlegging Forebygge handelslekkasjer Ny lokal næringsplan utarbeides og tilpasses ny regional næringsplan Reiselivsstrategi for Klæbu utarbeides Vurdering av OPS-samarbeid ved nye prosjekter Jordvern prioriteres Det utarbeides en plan for forskjønning av Klæbu sentrum Prosjekt Nidelven Fiske- og Friluftspark videreføres Forutsigelighet og langsiktighet i arealbehandlingen Rask, korrekt og forutsigbar saksbehandling Søke samarbeid med grunneiere, primærnæringer, næringsinteresser på et tidlig stadium Kommunen skal fremstå som en forbilledlig miljøkommune Tilfredsstillende brannsikkerhet og vedlikeholdsstandard på kommunens bygningsmasse Fremtidsrettede planer for vannforsyning og avløp i kommunen 7.2 Drift og vedlikehold

279 43 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Kommunen bruker relativt sett mindre på drift av egne eiendommer enn sammenlignbare kommuner. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 29,00 25,27 25, Handlingsprogrammets delmål Konkurranseutsetting av enkelte tjenester vurderes Prioritering av vedlikehold som sikrer at verdien av eiendom og infrastruktur opprettholdes Tiltak mot forurensing prioriteres Pålegge brukere/leietakere en ansvarlig bruk av kommunal eiendom Effektuere salg av eiendomsmasse Prioritere rask og god oppfølging av vedlikehold på skoler, barnehager og helsebygg Akutte vedlikeholdsoppgaver som ikke innebærer større materiellkostnader skal utføres innen tre virkedager Opprettholde et godt renhold i kommunale bygg for å ha et best mulig inneklima Økonomiplan

280 44 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Driftstiltak i vedtatte energi- og klimaplan gjennomføres suksessivt. Potten for vedlikehold av kommunale bygg ble styrket i 2011 og Bevilgningen videreføres. Denne bevilgningen må ses i sammenheng med foreslått investeringsbudsjett, hvor det årlig settes av 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Forslag til fordeling av midlene på de ulike bygg framlegges for formannskapet i januar Tiltak i investeringsbudsjettet Det er avsatt til standardheving av teknisk utstyr i enheten. 7.3 Eiendomskontoret Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Kommunenes utgifter til kommunalt disponerte boliger er noe høyt og dette kan bla. skyldes vedlikeholdsetterslep som gir en periode med høyere kostnader.

281 45 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 0,30 0,30 0,30 Området omfatter drift og forvaltning av kommunens boliger og eiendommer som ikke er formålsbygg. Herunder tomtefesteavtaler, samt kjøp og salg av eiendom Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Husleie for kommunale boliger økes tilsvarende konsumprisindeksen med 0,5% Det forventes stabile husleieinntekter i Tiltak i investeringsbudsjettet Standardheving bygg Det settes av en årlig pott på 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Dette er nødvendig for å oppgradere byggene, samt redusere vedlikeholdsetterslepet som har bygd seg opp over flere år. Det legges fram en egen sak for formannskapet i januar angående prioritering av potten. Det er i tillegg satt opp egne investeringsprosjekter knyttet til tjenesteområdene i Disse vil legges fram i sak for formannskapet i januar for prioritering.

282 46 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Energi- og klimaplan Det er i kommunens energi- og klimaplan vedtatt at kommunens bygningsmasse skal energieffektiviseres etter EPC-modell. Prosjektet vil de første år være selvfinansierende i form av sparte energiutgifter. Etter at inntjeningstiden til de forskjellige delprosjektene er nådd, vil besparelsen være ren fortjeneste for kommunen. I alt er det identifisert prosjekter for 16,8 mill. kr. Flere av disse er berettiget til støtte fra Enova. Rådmannen foreslår å starte opp med en bevilgning på 5,0 mill. kr gjennomført i Senere bevilgninger vil bli vurdert ved neste års budsjettbehandling. Varmekilde Sørborgen Det er avsatt kommunal egenfinansiering av utredning mht ny varmekilde for Sørborgen-område. Totalt er prosjektkostnadene kr , hvorav er bevilget som tilskudd fra Enova.

283 47 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Salg av kommunale eiendommer Salg av kommunale eiendommer avsettes til et eget skolefond/-flerbrukshallfond Kommunens eiendommer på Halset forventes ikke solgt i perioden fordi området ikke er frigjort for bygging pga ikke gjennomført kvikkleiresikring. Vedtatte salgsobjekter er begge de tidligere herredshusene, samt at næringstomt nord for rådhuset kan selges helt eller delvis. Prosjektering Trøåsen Det er avsatt 1 mill til kommunens andel av prosjekteringskostnader på Gjellan/Trøåsen.

284 48 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Flyktningeboliger Kommunen har i dag ingen boliger disponible for mottak av flytninger. Kommunestyret har bedt om at det utarbeides en plan for etablering av flyktningeboliger. Kjøp av boliger er det mest realistiske alternativet. Det er derfor avsatt 5,8 mill til kjøp av boliger for flyktninger. 7.4 Veg-, vann- og avløpskontoret

285 49 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Sum avgift vann, avløp og renovasjon Kommunensavgiftsnivå er 12% høyere enn snittet av kommuner i Sør-Trøndelag. Dette skyldes investeringer i nytt vannverk, samt ny avløpsledning Moen - Tanem Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 1,00 1,00 1,00 Området omfatter drift og forvaltning av kommunens anlegg innenfor vann- og avløpsområdet, samt kommunale veger Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet

286 50 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Reasfalteringsprogrammet for kommunale veier videreføres med en årlig bevilgning på kroner. Bevilgningen må ses i sammenheng med bevilgningen på investeringsbudsjettet til asfaltering av kommunale veger. Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt en andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer. I forslaget til budsjett for 2013 foreslås det å øke både vannavgiften med kommunal deflator og avløpsavgiften med 5 %. Ut fra forslaget til investeringsbudsjett må det forventes en reell økning i avløpsavgiften i perioden, mens vannavgiften kun korrigeres for normal prisstigning. Tiltak i trafikksikkerhetsplanen gjennomføres under forutsetning av tilstrekkelig ekstern finansiering Tiltak i investeringsbudsjettet Avløp generelt Det er satt av penger til omlegging av SPV-ledninger i Haugdalen, i forkant av senere kvikkleireforebygging. Her er også tatt høyde for ny kloakkpumpestasjon.likeså omlegging av SPV-ledninger og OV-ledninger ved Rydland Nord ifm kvikkleireforebygging Litjugla. Det er satt av noe penger til sanering av eksisterende ledningsnett, for å redusere innlekkasje av overflatevann i kloakknettet, Rensing av avløp på sikt. Kommunen har under utredning hvorvidt dagens renseanlegg på Ostangen må erstattes, eller om en skal søke å inngå avtale med Trondheim kommune om overføring av kloakken til anlegget på Høvringen. Foreløpige beregninger antyder at den siste

287 51 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 løsningen kan være aktuell. I økonomiplanperioden er det derfor avsatt 10 mill til oppstart av dette arbeidet som foreløpig er stipulert til 50 mill. kr. Vann generelt Det legges opp til fornyelse av ledningsnettet i Haugdalen pga kommende kvikkleiresikring. Det er også satt av penger til etablering av en tredje grunnvannsbrønn på Fremo, av beredskapshensyn. Kommunens andel av hovedvannledning til Trøåsen er også medtatt. Asfalteringsprogram Tidligere vedtatt asfalteringsprogram videreføres. Det årlige beløpet som foreslås er på 1,0 mill. kr for å få gjennomført flere tiltak innenfor kortere tid. Sluttarbeidene mht veimerling på Ståggåvegen er medtatt med i tillegg.

288 52 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Hallsetområdet Ny veg i Hallsetbakken må bygges forutsatt fremdrift i byggesak nytt prosjekt Holtegården. Oppstart 2013, hovedarbeider

289 53 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Trafikksikring Sørborgen Reguleringsplanen for Sørborgenområdet må følges opp med fysiske tiltak. Framdriften av prosjektene forutsetter at kommunen får trafikksikkerhetstilskudd til tiltakene. Styring av veglys Fra og med 2015 skal strømforbruket på alle våre veglys betales etter måler. Det bør derfor settes av midler til planlegging og overgang til et styringssystem samtidig, for om mulig å hente ut innsparingseffekter. Likeså avsettes midler til sluttføring av veilys på strekningen Ostangen Lysklett forutsatt at vi får trafikksikkerhetsmidler.

290 54 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak er prosjektert, men pt ikke vedtatt. Fortauet langs kjørevegen bør bygges om, slik at det spesielt på vinterstid blir mer markert i forhold til kjørevegen. Det søkes samtidig om trafikksikkerhetsmidler til tiltaket. Prestegårdskrysset Det er avsatt midler til prosjekterte trafikksikkerhetstiltak i Prestegårdskrysset med totalt 1,2 mill i perioden.

291 55 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Sentrumstiltak/Klæbu torg Det settes av midler til ferdigstillelse av nye Klæbu torg, jfr utbyggingsavtale med Trondos. Miljøgate sentrum Prosjektet må delvis ses i sammenheng med bygging av ny skole, og framdriften i det prosjektet. Det er satt av 11 mill i perioden.

292 56 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Gang- og sykkelveg Lauvåsvegen Det er behov for å opparbeide en ny gang- og sykkelveg med bom i Lauvåsvegen. Det er søkt om trafikksikkerhetsmidler til prosjektet. Veiskilting Det er satt av midler til oppsetting av veiskilt, jfr utførte arbeider med navngivning av veier og nye adresser.

293 57 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Byggesak, eiendom og arealbruk Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger. Denne indikatoren er et utrykk for den påvirkning plan og byggesak har på kommunens totalbudsjett. Den viser at Klæbu bevilger mer midler til plan og byggesak enn andre sammenlignbare. Dette kan bety at vi enten har høye kostnader eller lave inntekter innenfor dette gebyr området. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 6,10 6,10 5,70 Kapitlet omfatter tjenester knyttet til byggesaksbehandling, kart- og oppmåling, samt landbruk og skogbruk. De senere år er byggeaktiviteten i Klæbu redusert, slik at

294 58 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 enheten har fokusert mer på ulovlighetsoppfølging. Inntektene er redusert, men forventer å ta seg opp når byggeaktiviteten øker utover Gebyrnivået foreslåes å følge nivået i Trondheim. Forvaltning av produksjonstilskott i landbruket er budsjettert utsatt til Trondheim i 2013, og bemanningen redusert tilsvarende Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Det er budsjettert med til sammen kroner som tilskudd til Klæbu Næringsforum AS. Det er budsjettert med en avsetning på kroner til næringsfondet, i tråd med føringer vedtatt av kommunestyret i forbindelse med innføringen av eiendomsskatt på næringseiendommer Tiltak i investeringsbudsjettet Klæbu kommune har fortsatt manuelle eldre byggesaksarkiver, som er lite tilgjengelige for publikum. Trondheim. Malvik og Klæbu har søkt fylkesmannen om skjønnsmidler for delfinansiering av et digitaliseringsprogram. Det er avsatt kr til digitalisering av byggesaksarkiv, under forutsetning av at skjønnsmidler gis fra fylkesmannen. 7.6 Samfunnssikkerhet Handlingsprogrammets delmål Kriser og ulykker forebygges Kommunen som organisasjon forberedes på å håndtere uforutsette kriser og ulykker

295 59 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet NGI (Norges geotekniske institutt) har på oppdrag av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) kartlagt i alt 11 kvikkleiresoner i Klæbu. NVE har deretter fått utarbeidet en geoteknisk rapport for området som har høyeste prioritet (kvikkleiresone 1100 Litjugla) med forslag til tiltak, som igjen har munnet ut i en sikringsplan for sikring av bekkedalene ned mot Ostangen. Sikringsarbeidet startet i Vanlig finansieringsform for tiltak av denne karakter er at staten finansierer 80 % av kostnadene, mens kommunen selv må dekke de resterende 20 %. Så lenge dette er et prosjekt av stor samfunnsmessig betydning, samt at hovedformålet er å sikre kommunal infrastruktur, kan prosjektet finansieres over investeringsbudsjettet. Prosjektene videreføres i hele perioden. Det er søkt om skjønnsmidler fra Fylkesmannen til prosjektene. Tidligere år har vi mottatt i alt 4,0 mill. kr i skjønnsmidler, dvs 1 mill pr år.

296 60 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Budsjettskjema Budsjettskjema 1 Skjema 1A og 1B Budsjettskjema 2 Skjema 2A og 2B Budsjettskjema 3 Økonomiskoversikt drift Budsjettskjema 4 Økonomiskoversikt Investering

297 BETALINGSREGULATIV 2013 Klæbu kommune

298 2 Betalingsregulativ 2013 BETALINGSREGULATIV 2013 Innholdsfortegnelse Barnehage... 3 Skolefritidsordning... 3 Kulturskolen... 3 Hjemmetjenesten / Klæbu sykehjem... 4 Kommunale avgifter (vann og avløp)... 5 Kart- og delingsforretninger, oppmåling, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning Kommunale boliger / kultur- og næringsbygg Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS feieavgift Festeavgift grav Envina IKS renovasjonsgebyr... 29

299 3 Betalingsregulativ 2013 Barnehage Betalingssatser for foreldrebetaling pr måned: Endring 100% pl. inntil 9,5 t pr dag % 80% pl. inntil 9,5 t pr dag % 60% pl. inntil 9,5 t pr dag % Søskenmoderasjon: I henhold til forskriften. Rådmannen fastsetter kostpenger i samsvar med de faktiske utgifter. Rådmannen kan i spesielle tilfeller tilby andre plasstyper. Prisene forholdsberegnes. Det innføres betaling etter selvkostprinsippet for hver påbegynt halvtime som barn blir hentet for sent. Skolefritidsordning Betalingssatser for foreldrebetaling pr måned: Endring Heldagstilbud ,3 % Halvdagstilbud ,3 % Selvkost for sfo-plass 3 uker i løpet av sommeren. Det innføres betaling etter selvkostprinsippet for hver påbegynt halvtime som barn blir hentet for sent. Rådmannen kan i spesielle tilfeller tilby andre plasstyper. Rådmannen fastsetter kostpenger i samsvar med de faktiske utgifter. Kulturskolen Betalingssatser for foreldrebetaling pr år: Endring Kulturverksted ,3 % Dans ,3 %

300 4 Betalingsregulativ 2013 Form/farge ,3 % Skolekorpset ,3 % Øvrig instrumental undervisning ,3 % Eksterne oppdrag per gang ,3 % Prisendringene gjelder høsten 2013 Ingen moderasjonsordninger. Hjemmetjenesten / Klæbu sykehjem Egenandeler pr måned: 1) Endring Inntil 2 G 2) ,0 % 2-3 G ,3 % 3-4 G ,3 % 4-5 G ,3 % Over 5 G ,3 % Middagsmat fra Klæbu sykehjem (pr porsjon) ,3 % Leie av trygghetsalarm (per måned) ,3 % Maksimal sats for vederlag på sykehjem per måned (begrenset oppad til selvkost p.t) ) Egenbetalingen skal ikke overstige selvkost. 2) G= Folketrygdens grunnbeløp til enhver tid (fra kr ,- pr år).

301 5 Betalingsregulativ 2013 Kommunale avgifter (vann og avløp) Rammer for gebyrberegning: Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 5 års periode. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Alle satser eks.mva ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING TIL KOMMUNAL VANN OG KLOAKK Avgiften er et engangsgebyr som betales ved første gangs tilknytning og ved senere utvidelser. A. BOLIGHUS, BORETTSLAG OG LEILIGHETER VANN Eks. mva KLOAKK Eks. mva Engangsgebyr for tilknytning for boenhet (se pkt. E) 9.220, ,- B BYGNINGER BEREGNET TIL OFF.VIRKSOMHET / NÆRING (herunder driftsbygning i landbruket) B1: Næringsbygg/off.virksomhet: Tilknytningsavgift per m 2 bygningsareal 31,- 29,- B2: Kombinert bygg : bolig/næring/off.virksomhet betaler tilknytningsavgift ihht B1 med tillegg av tilknytningsavgift per boenhet (se pkt A.). B3: Driftsbygning landbruk: Engangsgebyr for tilknytning pr. bygg , ,-

302 6 Betalingsregulativ 2013 C HYTTER/FRITIDSBOLIGER: Engangsgebyr for tilknytning 9.220, ,- D TILBYGG Det betales engangsgebyr for tilknytningsavgift hvis tilbygget er en ny enhet Bolig Næring/offentlig virksomhet 9.220, , , ,- E GENERELT Ved påbygg/tilbygg av ny boenhet, skal det betales engangsgebyr per ny boenhet. Hvor det legges fram kommunal kloakk og/eller vannledning, kan i tillegg til vanlig tilknytningsavgift også pålegges anleggsbidrag for å dekke kommunes utgifter. II. ÅRSAVGIFT FOR VANN OG KLOAKK - BETALING ETTER VANNMÅLER Årsavgiften består av to deler: Abonnementsgebyr og forbruksgebyr. VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva. A ABONNEMENTSGEBYR

303 7 Betalingsregulativ 2013 Næring, offentlig virksomhet (pr. registrert foretak) Borettslag (pr. boenhet) Bolig, fritidsbolig, per boenhet 1.854, , , , , ,- Abonnementsgebyr for næring og off.virksomhet Abonnementsgebyr for næring og offentlig virksomhet betaler pr. registrert foretak på eiendommen. Gårdsbruk (våningshus + driftsbygning)regnes som et foretak og betaler 1 abonnement. Gårdsbruk som i tillegg til våningshuset har frittliggende bolig, betaler abonnement for denne boligen. Forbruksgebyret betales på grunnlag av faktisk målt forbruk etter vannmåler, Enhetspris kr/m3 19,- 19,- Årsgebyr etter stipulert forbruk boenhetens størrelse Se pkt. III Målt forbruk: Forbruk baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m3. Avløpsmengden regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler:

304 8 Betalingsregulativ 2013 Vann: Enhetspris (kr/m3) x målt forbruk Avløp: Enhetspris (kr/m3) x målt forbruk III. BETALING AV ÅRSGEBYR ETTER STIPULERT FORBRUK A. BOLIGEIENDOM: Det betales avgift ut i fra antall boenheter og respektive boenheters størrelse. VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva Boenhet t.o.m. 70 m2 bruksareal Boenhet over 70 m2 bruksareal ,- B ANNEN BEBYGGELSE: VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva 1. For hytte/fritidshus Fast eiendom med bebyggelse regulert godkjent til fritidsbolig/hytte betales halv årsavgift i forhold til høyeste sats for boenhet under pkt A.(betaling etter stipulert forbruk) , Likt med fritidsbolig regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannledning. 2. Svømmebasseng: 1-20 m m2 41 m3 og større 890, , ,- 920, , ,-

305 9 Betalingsregulativ Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet som ikke har montert vannmåler Med dokumentert lite vannforbruk 4.463, , , ,- C ÅRLIG VANNMÅLERLEIE Abonnentene må selv anskaffe og betale vannmålerne. D MIDLERTIDIG BRUK AV VANN OG AVLØP Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg, skal betale abonnements- og forbruksgebyr etter gjeldende regler. Midlertidig bruk av vann og avløp begrenses oppad til 2 år. TILLEGGSAVGIFTER For kommunalt oppmøte i forbindelse med avstengning og påsetting av vannforsyning, skal den avgiftspliktige betale en avgift på kr 3.145,- Krever disse arbeider andre påløpne utgifter til graving, montering og lignende, skal slike arbeidsutgifter dekkes fullt ut av abonnenten. Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger og renseanlegg, skal betale et tillegg til vann- og avløpsgebyret på 2g årsgebyret. ANNET For helt spesielle tilfeller fastsettes tilknytningsavgiften og årsavgiften etter nærmere vurdering. Fra kan alle eiendommer i kommunen, tilknyttet kommunalt vann og/eller kommunal kloakk, betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3. Vannmåler må installeres i løpet av perioden fram mot

306 10 Betalingsregulativ 2013 TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER TØMMING AV SLAMAVSKILLERE A. For tømming av slamavskillere inntil 7 m3 betales kr 3.187,- pr. tømming pr. slamavskiller B. For tømming av slamavskillere større enn 7 m3 betales for volum ut over 7 m3 kr 444,- pr. m3 pr. tømming pr. slamavskiller. C. Abonnenter som er tilknyttet kommunal kloakk, betaler ½ avgift i forhold til pkt. A og B D. Eiendommer som deler slamavskiller/tett tank betaler hver minimum ½ avgift av A TØMMING AV TETTE TANKER For tømming av oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann, betales det samme som for slamavskillere.

307 11 Betalingsregulativ 2013 Kart- og delingsforretninger, oppmåling, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning A. GENERELT A1 GRUNNLAG Gebyr etter dette regulativet uttrykker kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Andelen av gebyr som brukes til tilsyn er anslagsvis 10%. For behandling av begjæring om seksjonering innkreves gebyr i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. I tillegg til gebyrer etter dette regulativ vil det i forbindelse med en søknad bl.a. kunne bli innkrevd tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk, samt innkrevd gebyrer på vegne av andre offentlige myndigheter, som tinglysingsgebyr. A2 GYLDIGHET Regulativet gjelder fra Med mindre annet fremgår nedenfor, beregnes gebyrene etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt kommunen mottar søknad/rekvisisjon. For endringssøknad/igangsettingssøknad osv. legges til grunn det til enhver tid gjeldende regulativ. Dette gjelder uavhengig av om rammetillatelse er gebyrberegnet etter eldre regulativ. For forslag til reguleringsplaner og reguleringsendringer beregnes gebyret etter gjeldende regulativ på grunnlag av innsendt komplett planforslag. A3 BETALINGSPLIKT OG TIMESATSER Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr. For plansaker skal det avtales i oppstartsmøte hvem som skal betale gebyret og om det skal gis fratrekk fra satsene, jf regulativets punkt C. For søknader/arbeider som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormalt stor arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller o.l., kan gebyret beregnes etter medgått tid. Følgende timesatser benyttes når gebyret beregnes etter medgått tid: For arbeider i marken betales kr 1.844,- pr. time og for kontorarbeid kr 997,- pr. time. For arbeider som krever spesiell faglig kompetanse faktureres arbeidet etter faktiske utgifter. A4 BETALINGSFRIST Gebyret skal betales senest 30 dager etter mottak av faktura. Etter forfall oversendes kravet til innfordring for rettslig inndriving, jf. lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Ved for sen betaling kan det kreves forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling.

308 12 Betalingsregulativ 2013 A5 TILLEGGSGEBYR Kommunen kan kreve tilleggsgebyr dersom det inngås avtale om bundet fremdrift. Dersom det av kapasitetsmessige hensyn ikke er mulig å inngå avtale om bundet fremdrift med alle søkere som ber om det, avgjør kommunen hvilke saker som gis prioritet. A6 FORHØYET GEBYR Innsendte søknader som ikke tilfredsstiller forskriftsmessige krav eller nødvendig dokumentasjon i henhold til kommunens veiledningsskriv, kan medføre forhøyet gebyr. Beregningen gjøres med grunnlag i det merarbeid dette representerer jf. timesatser i pkt. A3. A7 UAKTUELL SAK Dersom en søknad om tiltak eller søknad om fradeling trekkes skriftlig før vedtak fattes, faktureres det etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A8 AVBRUTT SAK Saker og planforslag som avsluttes på grunn av manglende komplettering av søknadsmateriale faktureres etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. For avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering faktureres etter pkt. E2. A9 URIMELIG GEBYR Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen, etter skriftlig søknad fastsette annet gebyr enn det som framgår av regulativet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. A10 OPPSPLITTING AV SAKER I de tilfeller der det er forhold på søkers side som fører til at kommunen får merarbeid som følge av oppsplitting av saker, kan det kreves tilleggsgebyr for merarbeidet. Fakturering baseres på medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A11 UDEKKET KRAV Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en tiltakshaver, skal en eventuell ny søknad fra samme tiltakshaver ikke behandles før det udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. A12 KLAGEADGANG Kommunens avgjørelse av søknad om nedsettelse eller frafall av gebyr er å anse som et

309 13 Betalingsregulativ 2013 enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven. A13 AVSLAG Dersom en søknad om tiltak avvises eller avslås, eller søknad om fradeling avslås, betales 75 % av gebyret. Private planforslag som vedtas ikke lagt ut til offentlig ettersyn faktureres fullt ut i henhold til gebyrregulativets pkt.c. A14 DISPENSASJONER (Gebyret kommer i tillegg til saksgebyr for søknadspliktige tiltak) A14-1 Behandling av søknad om dispensasjon fra plan/arealbruksformål, lov eller bestemmelse. Grunngebyr for hvert forhold som krever dispensasjon: A14-2 Tilleggsgebyr for disp.sak der det kreves ekstern høring og/eller politisk behandling , ,- A15 SAMORDNING AV SAKSBEHANDLINGSGEBYR Det innføres samordning av saksbehandlingsgebyr der flere formål søkes samtidig. Kvantumsrabatt for samordning følger følgende fordeling: Største gebyr Nest største gebyr Påfølgende gebyr 100 % av gebyr 80 % av gebyr 50 % av gebyr B BYGGESAKER B1 BEREGNINGSGRUNNLAG Er gebyrberegningen avhengig av bebyggelsens størrelse, settes arealet lik bruksarealet, slik det er registrert i GAB- registeret (NS 3940). Arealet avrundes nedover til nærmeste m². Søknad som sendes kommunen elektronisk ved bruk av Byggsøk, gis 20% reduksjon i gebyr. Redusert gebyr forutsetter at søknaden er fulldigital oversendt, er komplett og kan tas til behandling og avgjøres ut fra mottatt dokumentasjon.

310 14 Betalingsregulativ 2013 B2 GEBYRSATSER B2-1 SATSENE For oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av varige eller midlertidig bygninger, konstruksjon eller anlegg, samt bruksendringer benyttes følgende satser: For tiltak med bruksareal fra - til: 0-10 m2: kr 2.430, m2: kr 4.430, m2: kr 6.200, m2: kr , m2: kr , m2: kr ,- over 300 m2: kr 67,- pr. m2 (i tillegg) over 1000 m2: kr 57,- pr. m2 (i tillegg) Søknadspliktige tiltak, som ikke kan måles i grunnflate kr ,-. Gjelder også bruksendringer som ikke kan måles i flate. B2-2 TILLEGGSGEBYR FOR BOENHETER For bygg med boenheter betales i tillegg til arealsatser i B2-1 et gebyr pr. ekstra boenhet på kr: (Gjelder hver godkjent fast boenhet, herunder leilighet i blokkhus/flermannsboliger og bolighus) Gjelder ikke bruksendring til èn ny boenhet i eksisterende bygg B2-3 TO-TRINNS BEHANDLING. 70% Rammetillatelse: For hver søknad om rammetillatelse, betales andel av B2-1 Igangsettingstillatelse: For hver søknad om igangsettingstillatelse betales andel av grunnlagsbeløpet for rammetillatelsen. 40%

311 15 Betalingsregulativ 2013 B2-4 TILTAK ETTER PBL LEDD For tiltak som tilfredsstiller vilkårene i pbl ledd betales 90% av takstene. B2-5 BRUKSENDRINGER For behandling av søknad om endret bruk av bygg og anlegg betales 50% av takster i punkt B2. B2-6 SØKNAD OM PLASSERING AV TILTAK FOR AVFALLSCONTAINER OG POSTKASSESTATIV. SØKNAD OM PLASSERING AV ANDRE MINDRE TILTAK. For slike tiltak betales et gebyr på kr 885,- pr tiltak. B2-7 ØVRIGE TILTAK For øvrige tiltak etter plan- og bygningsloven, samt tiltak etter pbl. 20-2, betales et gebyr på kr 2.220,-. B2-8 REHABILITERING AV SKORSTEIN Rehabilitering av skorstein : kr 1000,- B3 RIVING AV BYGNINGER, KONSTRUKSJONER OG ANLEGG B3-1 Mindre bygninger som garasjer/uthus/bod kr 2.220,- B3-2 Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus o.l. kr 4.650,- B3-3 Andre bygninger inntil 5 etasjer kr 8.880,- B3-4 Andre bygninger over 5 etasjer kr ,- For øvrige rivingstiltak legges til grunn fakturering etter medgått tid se pkt. A3.

312 16 Betalingsregulativ 2013 B4 SKILT OG REKLAME For søknad om oppsetting av skilt og reklame betales et gebyr pr. bygning eller hvis det ikke gjelder bygning, pr. skilt eller reklameenhet på kr 2.438,-. For samlet skiltplan for større bygg betales et gebyr på kr ,-. For skilting som omsøkes samtidig med utvendig ombygging, betales ikke eget gebyr. B5 ANLEGG O.L. For behandling av søknad om anlegg av lekeplasser, idrettsanlegg, veg, parkeringsplasser o.l. betales gebyr etter det areal disse utgjør med - inntil 500 m2: kr 4.555,- - over m2: kr 9.121,- - over 1000 m2: kr ,- For behandling av søknader om kommunaltekniske anlegg (eksempelvis ledningsanlegg og veganlegg) betales ett gebyr på kr ,-. For enkelttomt påkobling til hovedledning etter anvendt tid, minimum kr B6 VESENTLIG TERRENGINNGREP For vesentlig terrenginngrep betales et gebyr etter medgått timeforbruk og utgifter til fagkyndig bistand, men minstegebyr på kr 8.880,-. B7 BYGNINGSTEKNISKE INSTALLASJONER For søknad om oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner betales et gebyr på kr 4.410,-. B8 DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET For søknader om driftsbygning i landbruket betales 50% av takster i punkt B2-1. B9 REVIDERTE TEGNINGER Behandling av reviderte tegninger belastes med gebyr på kr 1.766,-. For mindre revisjoner av søknad etter avslag betales 25% av hovedsatsen i punkt B2. Søknaden regnes som revidert kun dersom den blir fremsendt innen 4 uker etter at avslaget er mottatt. Byggesakskontoret avgjør hva som er å anse som en mindre

313 17 Betalingsregulativ 2013 revisjon/endring og hva som er å anse som en ny søknad. Utvides arealet, betales i tillegg gebyr for det nye arealet beregnet etter satsene i pkt. B2-1. Reduseres arealet, skjer ingen nedsettelse av fastsatt gebyr. B10 SAKKYNDIG BISTAND OG INNLEIDE TJENESTER FOR SAKSBEHANDLING Bygningssjefen kan rekvirere sakkyndig bistand for gjennomføring av kommunens tilsyn med tiltaket og annen nødvendig bistand i saksbehandlingen. For slik bistand kan kommunen kreve et gebyr for konsulentutgifter etter medgått tid, se pkt. A3. Gebyret belastes tiltakshaver. B11 ULOVLIG BYGGEARBEID OG ØVRIGE BRUDD PÅ PBL For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme- og/ eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid iht. timesatser beskrevet i pkt A3 og minimum kr 5.010,-. Gebyret skal belastes den ansvarlige. Det forhøyde gebyret skal dekke kommunens gjennomsnittlige merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker. Gebyret kan vurderes nedsatt på samme vilkår som i regulativets punkt A9. B12 LOKAL GODKJENNING OG ANSVARSRETT For søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett betales et gebyr ved godkjenning av foretaket på kr 2.385,-. I seriesaker, dvs. identisk like saker i et antall av seks eller flere, betales gebyr for lokal godkjenning på følgende måte: 1. sak fullt gebyr 2. sak halvt gebyr 3. sak og videre betales et administrasjonsgebyr pr. sak på kr 600,-. For søknad om personlig godkjenning benyttes samme gebyrsatser som ved godkjenning av foretak. Trekkes søknaden skriftlig før vedtak er fattet, blir gebyret redusert i henhold til pkt. A7. Trekkes søknaden etter vedtak er fattet, reduseres ikke gebyret. B13 FERDIGATTEST/ MIDLERTIDIGE BRUKSTILLATELSER Det kan tas gebyr for utstedelse av ferdigattester og midlertidige brukstillatelser i saker hvor

314 18 Betalingsregulativ 2013 dette medfører merarbeid. Fakturering i slike saker skjer på grunnlag av medgått tid iht. timesatser i pkt.a3. B14 AVFALLSPLANER FOR BYGGE- OG ANLEGGSAVFALL B14-1 For behandling av avfallsplaner betales et gebyr på kr 5,- pr. m² bruksareal (BRA). Maksimumsgebyr på kr ,-. B14-2 For behandling av miljøsaneringsbeskrivelser betales et gebyr på kr 18,- pr m² bruksareal(bra). Maksimumsgebyr på kr ,- B14-3 For behandling av avfallsplaner for andre tiltak som ikke lar seg måle i m² betales et gebyr på kr.795,-. B14-4 For behandling av forenklet miljøsaneringsbeskrivelse betales et gebyr på kr. 795,-. B15 AVLØPSANLEGG OG UTSLIPPSTILLATELSER*) Sats i kr. Lav Mid Høy 950,- 2845,- 4762,- B15-1 Førstegangs utslippssøknad inntil 15 pe x B15-2 Førstegangs utslippssøknad for mer enn 15 pe og inntil pe x B15-3 Enkel fornyelse av utslippstillatelse inntil 15 pe/ mindre rehabilitering av x anlegg og oppgradering av anlegg inntil 15 pe (krever god dokumentasjon) B15-4 Fornyelse av utslippstillatelse inklusive resipientvurdering og befaring x B15-5 Periodisk kontroll av anlegg x B15-6 Tiltaksoppfølging av feil og mangler etter kontroll x B15-7 Prøvetaking x B15-8 Ferdigkontroll av nyanlegg x B15-9 For andre tiltak etter Forurensningsloven som ikke er fastsatt i gebyrregulativet eller forskrifter, beregnes behandlingsgebyr i forhold til medgått tid til en timepris jfr. punkt A3. B15-10 Kostnader til grunnundersøkelser eller andre tiltak som kommunen krever før søknaden behandles, utføres og betales av tiltakshaver. C PLANSAKER C1 PRIVATE PLANER Private planer defineres som alle planer hvor kommunen ikke er oppdragsgiver. C2 KVALITETSKRAV For at et privat planforslag skal bli tatt opp til behandling skal dokumentene være av en slik kvalitet at de kan legges ut til offentlig ettersyn uten videre bearbeiding av

315 19 Betalingsregulativ 2013 kommunen. C3 FRITAK FOR OG REDUKSJON AV GEBYR Følgende forslag til reguleringsformål er fritatt for gebyr: Grav- og urnelunder, grønnstruktur for den del som ikke skal bebygges Offentlige samferdselsanlegg for den del som ikke skal bebygges Offentlig bebyggelse Landbruksområder, natur- og friluftsområder Gebyrfastsettelse for arealer som søker blir anmodet fra kommunen om å ta med i planen ut fra en helhetlig vurdering av området skal vurderes spesielt. C3 BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsgrunnlaget er arealet av planområdet som fremmes som delegasjonssak eller til 1. gangs behandling. Offentlige etater betaler 50% av vanlig gebyr, men minimum kommunens annonsekostnader.. C4 C5 GEBYRSATSER FOR PLANAREAL Areal fra 0 til 250 m 2 Areal fra 250 til m 2 Areal fra til m 2 Areal over m 2 et tillegg pr. påbegynte m 2 Areal over m 2 et tillegg pr. påbegynte m 2 TILLEGG FOR BEBYGGELSE Hvor bebyggelse inngår i planen skal følgende tilleggsgebyr beregnes: For hver 100 m 2 tillatt utnytting ( i hht. planens TU) betales.. Hvis planens TU er over m 2 betales for hver 100 m 2 tillatt utnytting (ihht planens TU) For bebyggelsesplaner hvor m2 bruksareal (NS 3940) framgår av planforslaget beregnes areal ut fra dette.. For områderegulerte / flateregulerte arealer bortfaller tilleggsgebyret for bebyggelsens areal dersom det i bestemmelsene til planforslaget er satt krav om detaljregulering

316 20 Betalingsregulativ 2013 C6 C7 ENDRET GEBYRBEREGNING Innenfor regulert område Mindre endring av område-/ flate- og detaljert regulerings Detaljregulering i hht. Område-/ flateplan Endring av reguleringsbestemmelser Ny eller flytting av eksisterende atkomst For ordinær reguleringsendring betales vanlig sats i hht. C4 og C5 REGULERINGSFORESPØRSLER Ved politisk behandling av reguleringsforespørsler, 60 % 50 % beregnes et gebyr på C8 AVVISNING AV PLANFORSLAGET Dersom formannskapet avviser planforslaget, vil forslagstiller få redusert gebyret. Avvisning ved 1. gangs behandling 2. gangs behandling Gebyret kan likevel ikke reduseres mer enn at det dekker kommunens annonsekostnader. Kreves saken lagt fram for kommunestyret og den blir avvist, kan gebyret ikke tilbakebetales. 50 % 25 % C8 TILBAKETREKKING AV PLAN Ved skriftlig tilbaketrekking av en plan, før den tas opp til 1.gangs behandling betales av fullt gebyr. Trekkes planen tilbake etter 1. gangs behandling i planutvalget betales av fullt gebyr. Trekkes planen etter 2. gangs behandling, betales Av fullt gebyr. 50 % 75 % 100 % C9 KONSEKVENSUTREDNINGER I de tilfeller der kommunen er ansvarlig

317 21 Betalingsregulativ 2013 godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredning (jf. forskrift om konsekvensutredning etter pbl. Kap. VII-a), skal det for kommunens arbeider betales et gebyr som tilsvarer satsene for reguleringsplaner av samme areal. 30 % C10 TILLEGG FOR DIGITALISERING Som hovedregel kreves planer levert i digitalt SOSI-format. Dersom forslagsstiller likevel ønsker å levere planen i analog form, kreves i tillegg et gebyr tilsvarende kommunens utgifter til å utarbeide planen i digitalt format. Gebyret beregnes etter medgått tid, jfr. pkt. A3, og/eller ut fra utgiftene til bruk av konsulent. For planer utarbeidet i DWG-format etter norm i Autocad/Novapoint, kreves et tilsvarende gebyr på heving til SOSI-format som en andel av sats for plan. 15% D DELINGSSØKNADER Gebyr etter punkt D gjelder bare for behandling etter plan- og bygningsloven. Gebyret faktureres når vedtak fattes. Dersom det fattes et positivt fradelingsvedtak, kan oppmålingsforretning utføres etter prosedyrer fastlagt i matrikkelloven. Det gjøres oppmerksom på at det tilkommer et eget gebyr for oppmålingsforretningen, se kapittel E i gebyrregulativet. D1-1 Fradeling i henhold til plan, pr. søknad kr 1.957,- D1-2 Fradeling av 1 tomt i uregulert strøk (ev.dispensasjon, endring av reguleringsplan kommer i tillegg), pr. tomt: kr 7.572,- D1-3 Fradeling av 2 eller flere tomter i uregulert strøk - pr. tomt fra og med tomt 2 (ev.dispensasjon, endring av reguleringsplan kommer i tillegg): kr 3.785,- D1-4 Fradeling av bygselstomter, allerede oppmålte parseller, jordstykker o.l. pr. søknad: kr.7.572,- D 1-5 Deling av bebygd eiendom i sameie med en eller flere sammenbygde bruksenheter, pr. sammenbygd bebyggelse:kr.7.572,- D 1-6 Fradeling av tilleggsareal inntil 250 m²: kr 3.192,-

318 22 Betalingsregulativ 2013 E OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftenes 16) fastsettes som følger: E1 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 1. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jf. Ml 34 og forskriftens 40). Hvis forretningen gjelder offentlig veg eller jernbanegrunn og det ikke avholdes oppmålingsforretning,jf matrikkelforskriftens 69, betales kr 3 860,- pr enhet. 2. Etablering av uteareal på eierseksjon areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jfr. Matrikkelforskriftens 40) 3. Etablering av anleggseiendom areal /volum fra m2/m3 kr areal/volum fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2/m3 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid.

319 23 Betalingsregulativ Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (Tidligere midlertidig forretning) Gebyr pr enhet kr 3 987,- I tillegg kommer gebyr etter pkt E1. For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. E2 AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKKULERING Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold, eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 60% av gebyrsatsene etter pkt E1. E3 GRENSEJUSTERING 1. Grunneiendom 60 % av pkt E1 2. Anleggseiendom 60 % av pkt E1 E4 AREALOVERFØRING 1. Grunneiendom areal /volum fra m2/m3 kr areal/volum fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2/m3 2. Anleggseiendom areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2

320 24 Betalingsregulativ 2013 E5 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING For inntil 2 punkt kr 3.987,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 568,- Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. E1. Dette gjelder der gebyr pr pkt vil overskride kr E6 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT /ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER For inntil 2 punkt kr 6.820,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 2.273,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. E1. E7 PRIVAT GRENSEAVTALE Gebyr for registrering av private grenseavtaler faktureres etter medgått tid. E8 BETALINGSTIDSPUNKT Gebyret kreves inn forskuddsvis og skal være betalt før saken påbegynnes. Regning for ev.dokumentavgift sendes etter tinglysing. E9 FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret E10 UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 200,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 400,- Satsene er fastsatt og reguleres av Statens kartverk

321 25 Betalingsregulativ 2013 E11: UTSKRIFT FRA GRUNNBOK (følger Statens kartverks regelverk og priser) E12: UTSATT TIDSFRIST FOR GJENNOMFØRING AV OPPMÅLINGSFORRETNING Etter hjemmel i Matrikkelforskriften 18 vedtar Klæbu kommune at tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften 18første ledd er unntatt i perioden 1.november til 15.mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. F F1 EIERSEKSJONERING For tillatelse til seksjonering er gebyret i medhold av bestemmelser i Lov om Eierseksjoner av nr. 31, jf. 7. Ved begjæring om tillatelse til seksjonering skal det betales et gebyr til kommunen. Gebyret fastsettes med utgangspunkt i det til enhver tid gjeldende rettsgebyr (R) slik: For tillatelse til seksjonering betales et beløp på 3R For tillatelse til seksjonering dersom det må holdes befaring betales et beløp på 5R Tinglysing av seksjonsbegjæringen kommer i tillegg. I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i matrikkelloven for målebrevskart som må utarbeides etter bestemmelsen i 9, 2. ledd. Innbetaling av gebyret skal skje før tinglysing av godkjent seksjonsbegjæring. F2 For deling av bebygd eiendom i sameie med flere bruksenheter der det i henhold til 2 i eierseksjoneringsloven må foretas deling eller seksjonering for å få pantsatt sameieandelen, er gebyret for oppmålingsforretning: (Gebyr for planbehandling og tinglysing kommer i tillegg.) F3 Sammenføyning av eiendommer. Gebyr beregnet ut fra anvendt tid, jf. Matrikkelloven 4-3. min

322 26 Betalingsregulativ 2013 F4 Betalingsbestemmelser. Betaling kan kreves før forretningen berammes, eller annet arbeid igangsettes. Gebyrsatsene inkluderer hjelpemannskap, bilgodtgjørelse, administrasjonsutgifter, merkemateriell og arbeidet med merking av grenser. Tinglysing kommer i tillegg. G G1 UTSTIKKING AV TILTAK OG AJOURFØRING AV KARTVERK UTSTIKKING AV TILTAK/BYGNINGER. Tiltak hvor det kreves søknad og tillatelse, samt meldepliktige tiltak. Pris inntil 4 pkt Pris per punkt mer enn 4 pkt 542 G2 For prosjektering / beliggenhetskontroll der kommunen utfører denne og private foretar utstikking, betales etter medgått tid ihht. timesatser i pkt. A3. min. 1/2 G1 Landbruksveger godkjent av landbruksmyndigheten for kartfesting min. 1/2 G1 G3 SITUASJONSKART For situasjonskart i målestokk i 1:500 eller 1:1000 med høydekurver og nødvendige påtegninger fra alle aktuelle etater betales pr.areal: m 2, ihht. timesatser i pkt. A3. min m 2 ihht. timesatser i pkt. A3. min over m 2 betales et tillegg pr. påbegynt 1000 m H H1 SALG AV DIGITALE KARTDATA Salg av kart skal skje i samsvar med Geovekstavtalen, og som hovedregel skal kunder henvises til nasjonale

323 27 Betalingsregulativ 2013 kartleverandører og de priser som gjelder her. For småsalg som definert i Geovekstavtalen kan kartdata ved kapasitet leveres direkte av kommunen inntil makspris: 790 kr. For digitale reguleringskart og karttema som kommunen har etablert og som ikke dekkes over Geovekstavtalen. Det betales for anvendt tid til tilrettelegging og datakopiering etter timepris pkt. A3. I I 1 I 2 LANDBRUKSFORVALTNING Generelle merknader: En del av tjenestene innen dette område er ikke direkte pålagt, og kan bare utføres ved ledig kapasitet. Mva. kommer i tillegg med unntak av tjenester som fritas etter Mva-lovens 13. Behandling av konsesjonssaker etter Konsesjonsloven. Forutsetninger: Se Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. gitt av Landbruksdep. Minstegebyr er: I 3 Behandling vedr. samtykke til deling av landbrukseiendom etter Jordloven. Forutsetninger: Se Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. gitt av Landbruksdep. Minstegebyr er: I 5 Jordprøvetaking i kommunen: Pris pr. besøk. Gjelder kun prøvetaking. Bruker må i tillegg påregne kostnader knyttet til analyse og forsendelse. 878 I 6 Gjødselplan: PRIS pr.gjødselplan. 878 I 7 Tekniske planer. Tegninger knyttet til driftsbygg herunder kapasitets-, styrkeberegninger osv. som grunnlag for søknader til LUF, SND, BU e.a. for bruksutbygging, f.eks. gjødselporter.

324 28 Betalingsregulativ 2013 PRIS: Her gjelder priser ved Fylkesmannens landbruksavdeling jf.rundskriv 3/2001, arkiv sak 00/ (Fra 2002 var ordinær timesats kr.420/time + mva.). I 8 Div. landbruksfaglig arbeid. Dette omfatter grøfteplaner med kartanvisning, planer for grusuttak, fylling/planering, ulike tiltaksplaner, driftsplanlegging, reguleringsplaner, leplantingsplaner, hageplaner med mer, spesielle rådgivingstiltak. PRIS: Se timepris i regulativets generelle bestemmelser. I 9 I 10 Behandling av Søknad om Produksjonstillegg i jordbruket: Søknadsskjema forutsettes korrekt utfylt og innsendt av søker innenfor angitte tidsrammer, og skal formalkontrolleres av landbrukskontoret uten gebyrlegging. PRIS: Normalt ingen gebyr. Dersom mangler medfører at opplysninger må innhentes av landbrukskontoret, gebyrlegges dette timepris i hht. regulativets generelle bestemmelser. Etablererveiledning: Ved søknader om etablering av virksomhet i Klæbu, vil det være behov for næringsfaglig veiledning og vurdering av prosjektet. For slik veiledning og vurdering gjelder vilkår gitt ved Klæbu Næringshage, Etablerersentret og andre veiledningstjenester. J J 1 JAKT OG VILTFORVALTNING Fellingsavgifter (inntektsføres kommunalt viltfond) Forutsetninger: Se Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Se også Forskrift om alminnelige jakttider og jaktmåter m.v. for jaktsesongene fra 1. april 1997 til og med 31. mars J 2 Fellingsavgift jaktsesongen 2012 Satser satt i parentes er MD s forslag i statsbudsjettet og gjelder dersom dette blir vedtatt sentralt. Dersom det skjer endringer vedtas at de øvre rammene kommunene kan kreve (maksimalsatser) og som fastsettes sentralt av MD/DN skal gjelde for Klæbu. per elg, kalv 295 per elg, voksen 500 per hjort, kalv 230

325 29 Betalingsregulativ 2013 per hjort, voksen 380 per rådyr 0 Kommunale boliger / kultur- og næringsbygg A. KOMMUNALE BOLIGER Satsene for leie av kommunale boliger økes med 0,5 % fra 1. januar B. Kultur- og næringsbygg Satsene for leie av kultur- og næringsbygg legges fram som egen sak. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS feieavgift Feieavgift Endring Bolighus t.o.m 2 etasjer, per pipe per år ,3 % Større byggverk med pipeløp av spesiell konstruksjon og størrelse, pr time ,3 % Festeavgift grav Endring Festeavgift pr grav ,3 % Envina IKS renovasjonsgebyr Priser på renovasjonsgebyr endres ihht. priser oppgitt av Envina på : Gebyrsatsen for et normalabonnement (140 liters abonnement) settes til kr eksklusiv mva.

326 30 Betalingsregulativ 2013 Gebyrsatsen for fritidsabonnement settes til 1/3-del av et normalbonnement, kr 787 eksklusiv mva. Hytte- og fritidseiendommer som bebos mindre enn 6 måneder pr. år, betaler 1/3 avgift av et normalhusholdningsabonnement.

327 Presentasjon av ::

328 Overordnede målsettinger Økonomisk handlefrihet Forsvarlig tjenesteproduksjon Vekst og utvikling innenfor rammer som lar seg finansieres over driften

329 Utfordring 1 Behov for fler omsorgsboliger Behov for økte areal til skole Ønske om fleridrettshall Ønske om flytting av barnehage Flyktningeboliger TOTAL INVESTERING 24 mill 80 mill 60 mill 30 mill 6 mill 200 mill Dette innebærer kostnader knyttet til drift og kapital på mill årlig

330 Utfordring 2 Kostnader til pensjoner har økt kraftig Økt konkurranse om arbeidskraft Rettighetssamfunnet

331 Veivalg for Klæbu Alternativ 1 : Satsning på investeringer og fortsatt vekst Forutsetter eiendomsskatt på boliger og fritidshus Alternativ 2 : Kun helt nødvendige investeringer Finansieres ved bemanningsreduksjoner

332 Rådmannens anbefaling Rådmannen anbefaler noe lavere investeringstempo enn forutsatt, men budsjettbalanse krever eiendomsskatt

333 Agenda økonomi Behovsutvikling Forutsetningene Grunnleggende Budsjett 2013 Driften i 2013 Investeringsplan

334 Behovsutvikling Behov = Befolkningsutvikling Lav vekst I planperioden Kun svak vekst i kostnadskrevende grupper Passerer 6000 I løpet av vinteren 2013 Utbyggning kan og vil påvirke dette

335 Behovsutvikling Det lange bildet

336 Behovsutvikling - 3 Kostnadskrevende gruppers utvikling

337 Behovsutvikling - 4 Kostnadskrevende gruppers utvikling

338 Pause

339 Forutsetninger - driftsbudsjettet Videreføring av dagens drift ( 2012-budsjettet prisjustert til 2013 ) Handlingsprogram Nye vedtak / avtaler gjort I 2012 Korrigering av enkelte regnskapsposter Statsbudsjett 2013 Priskompensasjon på gebyrer og avgifter

340 Nye tiltak Vedtak og avtaler fra 2012

341 Tiltak som ikke er inkludert i planen Vedtak / avtaler som ikke er med:

342 Kostnadsdrivere Flere barn og unge med særskilte behov Gjelder både barn og unge med særskilte behov Økning i enkelt vedtak Helse og hjemmetjeneste Politiske vedtak Fysak, Kjør for livet, Outsourcing IKT Lønnsvekst Pensjonskostnader

343 Kostnadsreduserende tiltak

344 Årsverksoversikt før bemanningsreduksjon

345 Rådmannns forslag til driftsbudsjett Kostnader nye bygg Barnehage, fleridrettshall, skole, omsorgsboliger, mm. Styrking av spesialpedagogikk og sikring av tilbud til barn med særskilte behov Leder plan og byggesak Styrkning av sykehjemmet 29 plasser i 2012, 32 i 2013 Innføring av eiendomsskatt Lønnsreduksjoner

346 Utvikling I Netto driftsresultat

347 Forslag til Investeringsbudsjett 1 Startlånsordningen ramme som i 2012 Årlige egenkapitalsinnskudd i KLP IKT / EDB Økning i 2014 grunnet akutte behov for system og IKT outsourcing IKT skole - videreføres Skoleutbyggning 80 mill. kr Fleridrettshall 60 mill. kr Kvikkleire prosjekter videreføres Litjugla og Sentrum

348 Forslag til Investeringsbudsjett 2 Asfalteringsprogrammet videreføres I tillegg kommer miljøgate og Klæbu torg Avløp og vann I henhold til vedtatte plan Ny barnehage - Tanem Omsorgsboliger Standardheving kommunale eiendommer Standardheving bygg videreføres Standardhevning kommunalsjef områder innføres, ment for utstyr, inventar, lekeapparater mv. Flyktningeboliger

349 Investeringer sammendrag : 354 mill kr. ( herav Startlån 25 mill ) Lånefinansiering 272 mill. kr Lånegjeld mill. kr Lånegjeld mill. kr ( herav startlån 85 mill. kr Gjeldsgrad 135 % Nettolånegjeld pr innbygger 2013 : kr 2016 : kr Gjennomsnitt Sør Tr kr ( 2011 ) Gjennomsnitt Norge eks. Oslo kr ( 2011 )

350 Forslag til investeringsplan

351 Kostnader knyttet til forslaget

352 Driftsbudsjettet

353 Driftsinntektene Kommunaldeflator Pris og lønnsvekst kommunesektoren 3,3% Prisvekst 2,0% ( 1/3 ) Lønnsvekst 4,0% ( 2/3 ) Kommunale inntekter Endring driftsinntekter 3,3% Endring avløpsgebyr 5% Husleie inntekter justeres med konsumprisindeks 0,5% ( september 2011 september 2012 )

354 Rådmannen og fellesutgiftene

355 Kultur, idrett og fritid

356 Barnehager

357 Grunnskole

358 Hjemmetjeneste

359 Klæbu sykehjem

360 Kjøkken og kantine

361 Helse- og familietjenesten

362 NAV

363 Drift og Vedlikehold

364 Eiendomskontoret

365 Vei-, vann- og avløpskontoret

366 Byggesak, eiendom og arealbruk

367 Oppsummering Investeringsintensivt forslag Tiltak for å frigjøre midler til ny drift Eiendomsskatt

Saksprotokoll. Formannskapets innstilling har vært lagt ut til offentlig ettersyn i tiden 28.11. til 12.12. 2012.

Saksprotokoll. Formannskapets innstilling har vært lagt ut til offentlig ettersyn i tiden 28.11. til 12.12. 2012. Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.12.2012 Sak: 102/12 Arkivsak: 12/1155 Tittel: Saksprotokoll: Handlingsprogram 2013-2016, økonomiplan 2013-2016 og budsjett 2013 - Formannskapets innstilling

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:20

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:20 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:20 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Arkivsak: 14/602 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 - Formannskapets innstilling

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 22.11.2012 Tid: 09:00 Slutt: 14.40

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 22.11.2012 Tid: 09:00 Slutt: 14.40 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 22.11.2012 Tid: 09:00 Slutt: 14.40 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 27.11.2012 Tid: 16.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.04.2012 Tid: 09:00 Slutt: 12:45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.04.2012 Tid: 09:00 Slutt: 12:45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.04.2012 Tid: 09:00 Slutt: 12:45 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 09:00 Slutt: 14:10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 09:00 Slutt: 14:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 09:00 Slutt: 14:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/504 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2016-2019, økonomiplan 2016-2019 og budsjett for 2016

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/504 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2016-2019, økonomiplan 2016-2019 og budsjett for 2016 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 26.11.2015 Sak: 133/15 Arkivsak: 15/504 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2016-2019, økonomiplan 2016-2019 og budsjett for 2016 Behandling: I møtet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 01.07.2010 Tid: 12:00 Slutt: 16.10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 01.07.2010 Tid: 12:00 Slutt: 16.10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 01.07.2010 Tid: 12:00 Slutt: 16.10 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 20.08.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19.

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 20.08.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19. Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 20.08.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19.35 Til stede på møtet Medlemmer: Ikke møtt:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2014 Tid: 18:00 Slutt: 21:10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2014 Tid: 18:00 Slutt: 21:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2014 Tid: 18:00 Slutt: 21:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Jarle Martin

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 04.06.2015 Tid: 16:00 Slutt: 18:30

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 04.06.2015 Tid: 16:00 Slutt: 18:30 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 04.06.2015 Tid: 16:00 Slutt: 18:30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av 23 medlemmer var

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A. Hosen

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 24.06.2009 Tid: kl. 17.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 28.06.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 28.06.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 28.06.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

Saksprotokoll: Handlingsprogram 2015-2018 tilleggsinnstilling. Endelig behandling

Saksprotokoll: Handlingsprogram 2015-2018 tilleggsinnstilling. Endelig behandling ASKER KOMMUNE L.nr.: 70631/14 S.nr.: 13/6718 Arkivnr.: 143// Dato: 13.11.2014 Saksbeh.:Randi Sandli Utvalg Formannskapet Møtedato 11.11.2014 Utvalgssak 175/14 Saksprotokoll: Handlingsprogram 2015-2018

Detaljer

Til orientering vil det før formannskapets møte settes, avvikles generalforsamling i Verdal Boligselskap AS og møte i administrasjonsutvalget.

Til orientering vil det før formannskapets møte settes, avvikles generalforsamling i Verdal Boligselskap AS og møte i administrasjonsutvalget. Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 26.11.2012 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.09.2010 Tid: 12:00 Slutt: 15.00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.09.2010 Tid: 12:00 Slutt: 15.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.09.2010 Tid: 12:00 Slutt: 15.00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.12.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.12.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.12.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 13.04.2016 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 14.03.2013 Tid: 09.00 Slutt: 13.45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 14.03.2013 Tid: 09.00 Slutt: 13.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 14.03.2013 Tid: 09.00 Slutt: 13.45 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN

SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/10 Formannskapet 21.01.2010 94/09 Formannskapet 17.09.2009

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.06.2015 Tid: 16:30 Slutt: 20:00

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.06.2015 Tid: 16:30 Slutt: 20:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.06.2015 Tid: 16:30 Slutt: 20:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 25.03.2010 Tid: 16.00 Slutt: 21.45

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 25.03.2010 Tid: 16.00 Slutt: 21.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 25.03.2010 Tid: 16.00 Slutt: 21.45 Til stede på møtet Medlemmer: Av 23 medlemmer var 23 til stede. Forfall:

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: 25.10.2012 Tid: 16:00 Slutt: 20.00

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: 25.10.2012 Tid: 16:00 Slutt: 20.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: 25.10.2012 Tid: 16:00 Slutt: 20.00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av 23 medlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 14.04.2011 Tid: 12:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Klæbu kommune OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.11.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 17.30 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP,

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 13.03.2014 Tid: 09:00 Slutt: 14.45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 13.03.2014 Tid: 09:00 Slutt: 14.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 13.03.2014 Tid: 09:00 Slutt: 14.45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Jarle Martin

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 04.12.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 21.11.2013 Tid: 09.00 Slutt: 15.25

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 21.11.2013 Tid: 09.00 Slutt: 15.25 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 21.11.2013 Tid: 09.00 Slutt: 15.25 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 18.02.2010 Tid: 09:00 Slutt: 14:15

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 18.02.2010 Tid: 09:00 Slutt: 14:15 Klæbu kommune OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 18.02.2010 Tid: 09:00 Slutt: 14:15 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet 27.11.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Eva B. Svendstad

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/09 09/320 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 04.03.2009

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/09 09/320 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 04.03.2009 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 25.03.2009 Tid: Kl 12.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 09 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 29.08.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

GARANTISTILLELSE FLERBRUKSHALLEN AS

GARANTISTILLELSE FLERBRUKSHALLEN AS GARANTISTILLELSE FLERBRUKSHALLEN AS Arkivsaksnr.: 14/2881 Arkiv: 256 Saksnr.: Utvalg Møtedato 148/14 Formannskapet 16.09.2014 / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune garanterer med selvskyldnergaranti

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.01.2012 Tid: 09:00 Slutt: 11:15

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.01.2012 Tid: 09:00 Slutt: 11:15 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.01.2012 Tid: 09:00 Slutt: 11:15 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 10/866

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 10/866 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 10/866 DØNNAHALLEN - NØDVENDIGE AVKLARINGER FØR KONTRAKTS- FORHANDLINGENE SAMT OPPFØLGING AV SPONSOR-/GAVE- INNTEKTER. Rådmannens innstilling:

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Spydeberg kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 30.10.2012 Møtetid: Kl. 16:00 20:30 Møtested: Formannskapssalen Saksnr.: 062/12-072/12 Faste representanter: Ordfører Knut Espeland, Krf Morten

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 23.10.2014 Tid: 09:00 Slutt: 14:30

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 23.10.2014 Tid: 09:00 Slutt: 14:30 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 23.10.2014 Tid: 09:00 Slutt: 14:30 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Geir Liang

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Medlem Nils Nilssen Jan Birger Holth

Funksjon Navn Forfall Møtt for Medlem Nils Nilssen Jan Birger Holth RØMSKOG KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rømskog kommunehus Møtedato: 10.12.2015 Tidspunkt: 19.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Nils Nilssen Leder Jan Birger Holth Thor Håkon Ramberg

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer Møte i Formannskapet den 05.11.2013 - Sak: 73/13 Rådmannen ga følgende opplysninger: 1. Notat om barnehager var lagt ut. 2. Endrede beregningsregler for driftstilskudd til barnehager, mulig 2 mill. i økte

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 01.12.2010 Tid: Kl 09.00 17.30. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 01.12.2010 Tid: Kl 09.00 17.30. Til stede på møtet Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 01.12.2010 Tid: Kl 09.00 17.30 Til stede på møtet Medlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar Tøllefsen Janne Helgesen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 14.04.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19.

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 14.04.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19. Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 14.04.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19.00 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder Petter

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Spydeberg kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 02.11.2010 Møtetid: Kl. 16:00 19.05 Møtested: Formannskapssalen Saksnr.: 061/10-065/10 Faste representanter: Ordfører Britt E. Gulbrandsen, Krf

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR TJENESTEYTING. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.06.2010 Tid: 16.30 Slutt: 18.50

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR TJENESTEYTING. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.06.2010 Tid: 16.30 Slutt: 18.50 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.06.2010 Tid: 16.30 Slutt: 18.50 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Utvalgsleder

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.03.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2010-2013

HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2010-2013 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2010-2013 INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Handlings og økonomiplanen vedtas i samsvar med framlagt del 1 og del 2. 2. Som budsjett vedtas driftsrammer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.03.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19.

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.03.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19. Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.03.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19.00 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder Petter

Detaljer

S aksprotokoll. Arkivsak: 07/00003 Tittel: SAKSPROTOKOLL: UTBYGGINGAVTALE IHHT PLAN- OG BYGN... PRINSIPPVEDTAK

S aksprotokoll. Arkivsak: 07/00003 Tittel: SAKSPROTOKOLL: UTBYGGINGAVTALE IHHT PLAN- OG BYGN... PRINSIPPVEDTAK S aksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Motedato: 15.11.2007 Sak: 0043/07 Arkivsak: 07/00003 Tittel: SAKSPROTOKOLL: UTBYGGINGAVTALE IHHT PLAN- OG BYGN... PRINSIPPVEDTAK Behandling: Medlem Otto Sæterbø fremmet

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR MILJØ NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 03.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:10

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR MILJØ NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 03.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR MILJØ NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 03.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:10 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder

Detaljer

Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/91-2 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Finansieringsplan for restaurering av kommunal bolig Nordtun I på Skage. Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Formannskapet innkalles til møte på Rådhuset Torsdag 27.11.2014 kl. 13:30

Detaljer

Sak 47/15 SKAUN KOMMUNES BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019

Sak 47/15 SKAUN KOMMUNES BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 Sak 47/15 Sakstittel: SKAUN KOMMUNES BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Kommunestyret vedtar Skaun kommunes budsjett for 2016, og økonomiplan for perioden 2016-2019 med de

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.05.2010 Tid: 12.00 Slutt: 15.00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.05.2010 Tid: 12.00 Slutt: 15.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.05.2010 Tid: 12.00 Slutt: 15.00 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen (SP), Petter A. Hosen,

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Søndre Land kommune side 1. Kommunestyret. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 28.11.2011 Tid: Kl. 18.00 20.

MØTEPROTOKOLL. Søndre Land kommune side 1. Kommunestyret. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 28.11.2011 Tid: Kl. 18.00 20. Søndre Land kommune side 1 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 28.11.2011 Tid: Kl. 18.00 20.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Alle, unntatt

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskap. Rita Roaldsen Anita Bjørkli Karlsen. Karl Fredrik Normann Yvonne Kvernmo (sekretær)

MØTEPROTOKOLL. Formannskap. Rita Roaldsen Anita Bjørkli Karlsen. Karl Fredrik Normann Yvonne Kvernmo (sekretær) GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 26.11.2012 Tid: 12:00 14:05 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre):

Detaljer

Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28)

Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28) Saksprotokoll i Kommunestyret - 08.05.2014 Behandling: Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28) Lena Karlsen (H) presenterte budsjettforslag på vegne av H, SP,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 19.03.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19.

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 19.03.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19. Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 19.03.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19.10 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 25.08.2011 Tid: 12:00 Slutt: 13.45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 25.08.2011 Tid: 12:00 Slutt: 13.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 25.08.2011 Tid: 12:00 Slutt: 13.45 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KONTROLLUTVALGET - BUDSJETT 2015 69/14 14/931 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 OG ÅRSBUDSJETT 2015

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KONTROLLUTVALGET - BUDSJETT 2015 69/14 14/931 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 OG ÅRSBUDSJETT 2015 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 15.12.2014 Tid: Kl.17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Saksbehandler: Pål Nygård Arkiv: 256 D11 Arkivsaksnr.: 09/1017. Formannskapet 12.05.2009 Kommunestyret 12.05.2009

Saksbehandler: Pål Nygård Arkiv: 256 D11 Arkivsaksnr.: 09/1017. Formannskapet 12.05.2009 Kommunestyret 12.05.2009 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Nygård Arkiv: 256 D11 Arkivsaksnr.: 09/1017 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 12.05.2009 Kommunestyret 12.05.2009 KOPERVIK IDRETTSLAG - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 10.09.2013 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 10.09.2013 09.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 10.09.2013 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Hege Rundsveen : Jan

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.06.2011 Tid: 12:00 Slutt: 14:00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.06.2011 Tid: 12:00 Slutt: 14:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.06.2011 Tid: 12:00 Slutt: 14:00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra formannskapet 18.03.15

Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra formannskapet 18.03.15 Søgne kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2012/2494-14197/2015 Saksbehandler: Camilla Erland Aarnes Dato: 09.04.2015 Saksframlegg Godkjenning av protokoll fra formannskapet 18.03.15 Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering til detaljbudsjettering.

1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering til detaljbudsjettering. Virksomhetsplan 2014-2017 Behandling Formannskapet - 26.11.2013: Frp. v/hanne Simonsen Iversen fremmet følgende forslag: 1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 05.05.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19.

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 05.05.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19. Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 05.05.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19.45 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder Petter

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Rådmannen. Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016. Vedlegg: Budsjett 2013 Handlingsprogram 2013 2016

HITRA KOMMUNE. Rådmannen. Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016. Vedlegg: Budsjett 2013 Handlingsprogram 2013 2016 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/2204-3 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: 03.11.2012 Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Formannskapssalen på Rådhuset Møtedato: 20.09.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 19:45

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 19:45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 28.04.2016 Tid: 16:00 Slutt: 19:45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av kommunestyrets

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.11.2012 Tid: 09:00 Slutt: 10.50

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.11.2012 Tid: 09:00 Slutt: 10.50 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.11.2012 Tid: 09:00 Slutt: 10.50 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Jarle Martin

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/3248 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 14.12.2008 Tid: Kl 19.00 23.00. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 14.12.2008 Tid: Kl 19.00 23.00. Til stede på møtet Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 14.12.2008 Tid: Kl 19.00 23.00 Til stede på møtet Medlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar Tøllefsen Janne Helgesen

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/891 Tittel: ALSTAHAUG KOMMUNES DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015. ØKONOMIPLAN 2015-08.

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/891 Tittel: ALSTAHAUG KOMMUNES DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015. ØKONOMIPLAN 2015-08. Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2014 Sak: 64/14 Resultat: Arkivsak: 14/891 Tittel: ALSTAHAUG KOMMUNES DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015. ØKONOMIPLAN 2015-08. Kommunestyret den 17.12.2014:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Saksfremlegg Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Ellers møte: Navn Funksjon Representerer Trygve Sivertsen Leder Teknisk komite AP. Seksjonsleder Servicetorget/protokollfører

Ellers møte: Navn Funksjon Representerer Trygve Sivertsen Leder Teknisk komite AP. Seksjonsleder Servicetorget/protokollfører Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2011-2015 Møtested: Ordførers kontor, Hitra Rådhus Dato: 13.05.2014 Tidspunkt: 09:00 14:50 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer