MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 135/12 12/7 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 136/12 11/412 Etablering av flere flyktningeboliger i Klæbu fra /12 12/1433 Framtidig bruk av paviljongen ved Sørborgen skole 138/12 12/821 Avløps- og reservedrikkevannsløsning for Klæbu kommune 139/12 12/463 Utbyggingsavtale for "Haugamyra Park" I starten av møtet vil konsernsjef Ståle Gjersvold fra TrønderEnergi orientere. Møtet vil bli lukket under orienteringen, jfr. kommuneloven 31 nr.5.

2 Følgende tilleggssaker vil bli ettersendt eller lagt fram i møtet: - Saldering av investeringsbudsjettet - Kjøp av løypekjøringstjenester Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 135/12 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 135/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 17

4 Sak 136/12 Etablering av flere flyktningeboliger i Klæbu fra 2014 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 136/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at etablering av flere flyktningeboliger sees som en integrert del av boligsosial handlingsplan og at følgende tiltak utredes nærmere for politisk behandling innen ombygging og rehabilitering av 2. etg. Åsveien 1 til 3 leiligheter i 2013/2014. Ferdig første halvår 2014 Ombygging av de største leilighetene i Skarpsnovegen 23 til mindre leiligheter i 2014 I 2013 avsettes kroner over investeringsbudsjettet til forprosjektering. Ytterligere investeringer i flyktningeboliger vedtas som en følge av behandlingen av forprosjektet. SAKSUTREDNING Vedlegg Boligsosial handlingsplan Bakgrunn Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene om å bosette et visst antall flyktninger. For 2013 ble Klæbu anmodet om å bosette 15 flyktninger. I saksframlegget fra rådmannen i saken står: Utgangspunktet for å bosette flyktninger er at vi kan tilby dem et sted å bo. I dag har Klæbu kommune ingen ledige boliger, og ser heller ikke at dette endres i nær framtid med den boligmassen vi har til fordeling. Rådmannen må derfor innstille på at vi ikke tar imot nye flyktninger i 2012 og Bosetting av nye flyktninger i framtida må derfor behandles for neste budsjettperiode i sammenheng med kjøp eller bygging av boliger til formålet. Kommunestyret vedtok å avslå søknaden om bosetting av flyktninger for 2012 og 2013, men rådmannen bes om å legge fram en plan for å sette Klæbu kommune i stand til å ta imot flyktninger for Planen behandles i budsjettprosessen for perioden 2013 til Side 4 av 17

5 Sak 136/12 Rådmannen har i sitt budsjettforslag for kommende periode avsatt 5 mill kroner i investeringsbudsjettet. I formannskapets innstilling til budsjett står at når planen er vedtatt av kommunestyret, fattes vedtak om investeringer. Rådmannen legger derfor nå fram en sak om etablering av flyktningeboliger i Klæbu fra og med Saksopplysninger I dag eier Klæbu kommune 55 boenheter. 6 av disse er forbeholdt flyktninger. Alle boenhetene er per i dag bebodd. Utleie av boligene koordineres og leies ut av tjenesteteamet etter fullmakt fra rådmannen. Utleien er basert på individuell vurdering av behov. Dette gjøres med hjemmel i boligsosial handlingsplan vedtatt av kommunestyret i møte Planens retningslinjer for boligtildeling er utarbeidet med basis i helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Et overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Kommunen har et boligpolitisk ansvar knyttet til å skaffe boliger til de som ikke klarer dette selv. Under denne gruppen er flyktninger nevnt i den overordnede målsettingen, men ikke tatt med som målgruppe i kommunens handlingsplan. Rådmannen velger i tilknytning til dette å foreslå konkrete tiltak om etablering av flere boliger til bosetting av flyktninger og å komme med noen generelle kommentarer til feltet. Erfaringer fra flyktningearbeidet i kommunen viser at framskaffelse av boliger i svært stor grad er en flaskehals i bosettingsarbeidet. Bosetting i leiligheter synes å være mest egnet uansett familietilhørighet, mens eneboliger er en vanlig form ved bosetting av familier. Enslige voksne bosettes ofte i hybelleiligheter mens bofellesskap er lite eller ikke brukt i Klæbu. Boliger som er kjøpt med midler tilknyttet flyktningarbeidet, er vanligvis forbeholdt flyktninger. Imidlertid kan det være lite lønnsomt å holde av boliger til flyktninger, da kommunen risikerer at boliger blir stående tomme. Dette har ikke skjedd i Klæbu så langt, men dette er ikke uvanlig i andre kommuner. Generelt kan sies at leietiden i kommunale boliger er 12 måneder.leieforholdet vil likevel alltid være basert på en individuell vurdering av leietakers behov og muligheter. Tildeling av kommunal bolig må ha en begrenset varighet, både fordi behovet anses som midlertidig, og fordi det å bli boende i kommunale boliger kan bli sett på som en potensiell fattigdomsfelle. Kommuner kan velge å benytte både tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler. Husleieloven fastsetter at det som hovedregel ikke kan inngås leieavtaler for en kortere periode enn tre år. Ubegrensede tidsrammer kan på sin side være problematiske, da det kan gjøre det vanskelig å avslutte leieforhold når det ikke foreligger spesielle oppsigelsesgrunner. Gjennomstrømming i kommunale boliger kan derfor økes gjennom å tidsbegrense kontrakter og å sikre en systematisk oppfølging av beboere i boligene ut fra en vurdering av behov. Utfordringene med å skaffe flyktningene bolig i Klæbu er først og fremst at det ikke finnes boliger, men dernest er organiseringen av det boligsosiale arbeidet komplisert, da det omfatter mange sider ved kommunens tjenesteproduksjon. Erfaringer viser at det er Side 5 av 17

6 Sak 136/12 viktig at vi har et tjenesteteam som koordinerende ledd for det boligsosiale arbeidet. Det gjelder i forhold til ansvaret for disponeringen av boliger, husleiekontrakter, vedlikehold, husbankens virkemidler, bostøtte, startlån og boligtilskudd. Husbanken har ingen særordninger for flyktninger, og kommunen oppfordres derfor til å benytte de generelle individrettede boligsosiale ordningene som generelt er rettet mot vanskeligstilte og som igjen er forankret i gjeldende boligsosial handlingsplan. Vurdering Klæbu kommune kan benytte flere innfallsvinkler for å framskaffe flere boenheter for flyktninger, det gjelder: nybygging, nybygde leiligheter, ombygging av eksisterende boligmasse, kjøp av brukt eller ny bolig og innleie av boliger på det private marked. Gjennomstrømmingen i den gjeldende kommunale boligmassen kan også økes. Her nevnes forslag til hvert av punktene: Nybygg boliger/rekkehus Aktuelle framtidige områdene som planlegges regulert og som kan egne seg til formålet er: Flatheim, Granmo og Gjellan / Trøåsen m.fl. Kjøp av leiligheter i planlagte boområder Aktuelle utbyggingsprosjekter kan være: Haugamyra park og Trondosbygget Disse kan brukes til flyktninger eller frigjøre andre kommunale leiligheter Ombygging av eksisterende boligmasse Aktuelle ombyggingstiltak gjelder: 2. etg. Åsveien 1 og Skarpsnovegen 23 For begge tiltakene gjelder ombygging og rehabilitering til formålstjenlige boenheter. I Skarpsnovegen 23 må det teknisk vurderes om de store leilighetene i boligen kan ombygges til mindre leiligheter. Dette gjelder spesielt leilighetene i 2. etg. Leie av boliger på det private marked De gangene Klæbu kommuner har benyttet framleiekontrakter i det private boligmarkedet til flyktningeboliger, er det som et supplement til det kommunale boligmarketet på grunn av lite gjennomstrømming i kommunale boliger. Bruk av det private boligmarkedet har gitt blandede erfaringer knyttet til skepsis blant private utleiere og høye leiepriser. Bruken av det private leiemarkedet har derfor blitt sett på som en B løsning, og ikke som et fullgodt alternativ til kommunale boliger. I valget av hvilke løsninger som anbefales brukt, har rådmannen valgt følgende kriterier: nærhet til sentrum og kollektivtrafikk nærhet til skole og arbeid nærhet til det kommunalt tjenesteapparat muligheter for integrering i nærmiljøet uavhengig av valg av boenhet er det viktig at det gis muligheter til boveiledning Rådmannen anbefaler at tiltakene iverksettes etter følgende plan: Ombygging og rehabilitering av 2. etg. Åsveien 1 til 3 leiligheter Ombygging og rehabilitering av Skarpsnovegen 23 De andre nevnte bomulighetene tas ikke med nå. Side 6 av 17

7 Sak 136/12 Informasjon om økonomiske virkemidler som vist i boligsosial handlingsplan pkt 3 om Husbankens låne- og tilskuddsordninger, kommunens leie- og tilskuddsordninger og Husbankens bostøtteordning. Økonomiske og administrative konsekvenser Etableringer av boliger for flyktninger vil ikke medføre administrative konsekvenser utenom å planlegge, og gjennomføre tiltaket, men det å ta imot flyktninger medfører et større tjenesteomfang for flere enheter i kommunen. Rådmannen foreslår at det i første omgang avsettes investeringsmidler til forprosjektering av nevnte prosjekt, og legger dette fram til politisk behandling før beslutning om ytterligere investeringer i flyktningeboliger tas. Side 7 av 17

8 Sak 137/12 Framtidig bruk av paviljongen ved Sørborgen skole Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 137/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar at paviljongen ved Sørborgen skole rehabiliteres. Dette under forutsetning av at kommunestyret vedtar å bevilge kr ,- til tiltaket i SAKSUTREDNING Vedlegg Norsk Muggsopp & Bakteriekontroll. Rapport avgitt med basis i befaring Trondheim kommune Analysesentret. Rapport datert Takst Forum trøndelag. Rapport datert POLYGON. Rapport datert Bakgrunn Klæbu kommune mottok den 6. september en bekymringsmelding fra foreldre til barn som bruker paviljongen på Sørborgen skole til undervisningsrom. Bekymringen ble uttrykt på følgende måte: Under foreldremøte på Sørborgen skole 5/ kl , ble det avdekket en betydelig mugglukt på paviljongen som benyttes av 7. trinn, denne var så sterk at vi ble meget bekymret for arbeidsmiljøet til lærere og elever som oppholdt seg i dette bygget. Brevet ble umiddelbart besvart av rådmannen med signaler om at den bekymringen som var beskrevet, ville bli vurdert med bakgrunn i at det var nødvendig å skaffe seg mer kunnskap om de faktiske forhold. Kommuneoverlege Harald Torske gjennomførte befaring og bad om at det måtte foretas undersøkelser for å avdekke de faktiske forhold. Enhetsleder ved Sørborgen skole flyttet den 10. september elevene ut av bygget til andre undervisningslokaler på Sørborgen og Klæbu ungdomsskole i påvente av videre avklaringer om framtidig bruk av paviljongen. I tillegg til kommuneoverlegen er hovedverneombud, foreldre,utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid og formannskapet kontinuerlig blitt informert om utviklingen i saken. Side 8 av 17

9 Sak 137/12 Saksopplysninger I tillegg til å bruke intern kompetanse på området i Klæbu kommune, er det engasjert ulike firma med spesialkompetanse på fuktskader og muggsopp for å innhente kunnskap om det er fuktskader og /eller muggsopp i bygget. Hva som er årsaken og hva som kan gjøres. Følgende firma er kontaktet og har avgitt rapport: Norsk Muggsopp & Bakteriekontroll Trondheim kommune. Analysesentret Takst Forum trøndelag POLYGON Rapportene er vedlagt saken. Rådmannen velger derfor kun å nevne de mest sentrale punktene /deler fra oppsummeringene fra rapportene. I rapporten fra Norsk Muggsopp & Bakteriekontroll er oppsummeringer: Som det kommer frem i analysen over, så er det gjort funn i samtlige prøver. Med ett unntak, så er det ikke alarmerende muggsopp som er funnet i disse prøvene. Disse analysesvarene havner i en gråsone hvor det er svært vanskelig og bedømme om det er naturlige mengder muggsopp som til enhver tid finnes i luften som er årsak til disse resultatene. Eller om det er en, eller flere mikrobielle forekomster som er opphavet til resultatene. Analysesentret kommenterer resultatene av undersøkelsene slik: Prøven tatt fra garderoben, viser stort sett den samme veksten i og i samme mengde som referansprøven tatt ute, den gir derfor ingen klar indikasjon som fuktmarkør, men det kan heller ikke utelukkes. Det kan anbefales å ta prøver her, for å få en bedre kartlegging av innelufta i garderoben. Alle de andre luftprøvene viser i denne undersøkelsen en normal sammensatt flora med sparsom vekst av bakterier, gjær og muggsopp og gir ingen indikasjon på at noen av disse prøvepunktene er fuktutsatt Takst Forum viser til kommentarene fra Analysesentret og anbefaler at det foretas åpninger av gulv for å finne mulige årsak til fuktindikasjoner på gulv og yttervegg. Årsaken til fuktindikasjoner er ukjent, og kan skyldes flere forhold. POLYGON beskriver årsaken til fuktindikasjoner i paviljongen til å være regn /slagregn mot veggelementene, og at vannet ledes via elementene ned i gulvkonstruksjonen. I rapporten vises det ellers til uttalelse fra leverandøren av byggeelementene Uniteam, som sier at det ikke kondenseres inne i elementene. Oppsummert kan sies at det er fukt mot ytterveggene i paviljongen og at det er gjort funn av muggsopp. Årsaken til dette kan være regn/slagregn mot ytterelementene. Elementleverandøren utelukker at det kondenseres inne i elementene. I POLYGONS rapport er det beskrevet hvilke tiltak som kan iverksettes for å gjøre paviljongen frisk. I hovedsak gjelder dette fjerning av gulvsponplater mot yttervegg, fjerne gulvspon under ytterveggselementene og våt isolasjon i gulv/bjelkelag. Erstatt dette med nye foreslåtte byggematerialer, etterisolere, og iverksette fuging av alle utvendige skjøter. I tillegg vil det være nødvendig med ettersyn. Vurdering Side 9 av 17

10 Sak 137/12 Rådmannen tar rapportenes konklusjoner om fukt- og muggsoppindikasjoner, hva som er årsakene til dette og de tiltak som er anbefalt, til etterretning. Rapportenes funn og konklusjoner er drøftet med hovedverneombud og kommuneoverlegen og lagt fram for samarbeidsutvalget ved Sørborgen skole i møte den Konklusjonen fra samarbeidsutvalget var at de var skeptisk til å ta i bruk paviljongen på nytt, fordi de var engstelig for at fukten ville komme tilbake. De ville ha en garanti for at den stenges om dette skulle skje. Dette handler om ansatte og elevers helse. Det er likevel undervisningsmessig og pedagogisk et bedre tilbud å reparere paviljongen enn å bruke ungdomsskolen, når tiltaket i tid kommer til å vare fram til Ungdomsskolen vil være en god suplement. Rådmannens vurdering er at paviljongen rehabiliteres og godkjennes til undervisningsformål. Det foretas jevnlig ettersyn og tiltak iverksettes umiddelbart ved fuktindikasjoner. Med bakgrunn i en elevvekst på Sørborgen skole fram til 2017 på ca. 30 elever, vil bruk av Klæbu ungdomsskole være et godt supplement til klasse- og gruppeundervisning. Det vil også bli vurdert om elever fra Brøttemområdet må overflyttes til Tanem oppvekstsenter. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken medfører administrative konsekvenser med utgangspunkt i stadig skifte av undervisningsareal og ved at rehabiliteringen skjer i undervisningstiden. I formannskapets innstilling til budsjett for 2013, er det satt av kroner til tiltaket. Side 10 av 17

11 Sak 138/12 Avløps- og reservedrikkevannsløsning for Klæbu kommune Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 138/12 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innlede forhandlinger med Trondheim kommune for å avklare betingelsene vedrørende avløpsoverføring og felles reservedrikkevannsløsning. Avtalen forelegges kommunestyret når avtaleutkastet foreligger. SAKSUTREDNING Vedlegg Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune, foreløpig rapport fra Rambøll av Endelig rapport vedlegges sakspapirene ved endelig behandling i kommunestyret Saksopplysninger Bakgrunnen for framleggelse av denne saken er en rapport fra Rambøll som viser at Ostangen kommunale renseanlegg bør fases ut, og at avløpet bør føres til Høvringen renseanlegg i Trondheim. Den peker samtidig på Jonsvatnet som en framtidig reservevannsløsning for Klæbu kommune. Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune. Bakgrunnen for rapporten var idéer fremkommet under arbeidet med saneringsplan for Bratsberg og Eklesbakken, samt rammeplan for vannforsyning for det samme området. Dette, sammen med kunnskap om vannforsynings- og avløpssystemet i Klæbu, resulterte i et forslag om utredning av felles VA-løsninger mellom Klæbu og Trondheim. Eksisterende avløpssituasjon i Klæbu kommune: Det er mange ulike typer avløpsanlegg i Klæbu kommune, fra ulike typer av enkelthusanlegg til Ostangen kommunale renseanlegg (Ostangen RA). Felles for alle er at de til enhver tid skal tilfredsstille gjeldende krav til rensing. For anlegg opptil PE (personekvivalenter), med utslipp til ferskvann, er Klæbu kommune forurensningsmyndighet. Ostangen RA er underlagt Side 11 av 17

12 Sak 138/12 Fylkesmannens forurensningsmyndighet og har en utslippstillatelse på gjeldende PE. Ostangen RA renser avløpsvannet for de fleste innbyggerne i kommunen. Antall tilknytninger er stipulert til nærmere PE p.t. I tillegg mottar anlegget septik fra knapt 400 husstander, som øker totalbelastningen ytterligere med PE. Ostangen RA ble bygget i Renseanlegg dimensjoneres normalt for en levetid på 20 år. Renseanlegget har vært ombygd flere ganger i ettertid. Den seneste større ombyggingen var ferdig i år Renseanlegget har krav til rensing av fosfor, men ikke organisk stoff. Anlegget drives derfor som et rent kjemisk renseanlegg. Etter forbehandling tilsettes avløpsvannet fellingskjemikalie, går gjennom flokkulering og føres deretter til sedimenteringsbasseng. Renset avløpsvann føres til utslipp i Nidelva. Ved en eventuell utvidelse er det sannsynlig at det vil komme en innskjerping av utslippstillatelsen som følge av økt tilknytting og/eller ombygging. Fra Forurensningsforskriften 14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing." For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn. I praksis vil kravet til sekundærrensing inntreffe ved planlagt tilknytning som overstiger 25 % mer enn hva gitt tillatelse er på. I rapporten er en slik utvidelse, i praksis et nytt renseanlegg, beregnet å koste en sum av 65,2 millioner kroner. Eksisterende vannforsyning i Klæbu kommune: Klæbu kommune har i dag en god og tilfredsstillende vannforsyning av god drikkevannskvalitet fra Fremo. Det finnes også en del mindre private vannverk. Klæbu kommune har i dag ingen fungerende, god reservevannskilde. Selbusjøen var tidligere reservevannskilde, men er ikke lenger et reelt alternativ grunnet for dårlig kvalitet. Grunnvannskilden Mosve er tidligere vurdert som reservevannskilde. Grunnvannet er av god beskaffenhet, men det er for høyt innhold av mangan i vannet. Inntak av mangan via drikkevann har ingen helseeffekt, men utfelt mangan kan skape avleiringer i ledningsnettet. Konsentrasjoner høyere enn 0,1 mg Mn/l kan gi dårlig smak på vannet. Konsentrasjoner høyere enn 0,05 mg Mn/l kan gi avleiringer i ledningsnettet. Grense drikkevannsforskiften: 0,05 mg Mn/l. Grense WHO: 0,4 mg Mn/l. Mangan-innhold i grunnvann fra Mosve: 0,5 mg Mn/l. Det anbefales at et eventuelt nytt grunnvannsanlegg på Mosve må fjerne /redusere mangan før levering til forbruker. Det anbefales også at vannet gjennomgår et desinfeksjonstrinn. I rapporten er Mosve som reservevannskilde, beregnet å koste en sum av 20,1 millioner kroner. I tillegg til kostnadene for henholdsvis nytt Ostangen RA og oppbygging av Mosve som reservevannskilde, er det i rapporten også sett på ulike strategier som har til hensikt å løse avløpsutfordringene for den nordligste delen av kommunen (Nordset, Rønningen, Storugla- Bostad), samt reservevannsalternativer. I kostnader ligger det inne stipulerte tilknytningskostnader til Høvringen renseanlegg etter modell fra samarbeidet mellom Melhus og Trondheim. I tabellen under presenteres de ulike strategiene kort, samt tilhørende kostnadsanslag foretatt av Rambøll: Side 12 av 17

13 Sak 138/12 Strategier 1: Ostangen RA bygges ut. Avløpsutfordringene for den nordligste delen løses med bruk av lokale anlegg, samt at Mosve bygges ut som reservevannskilde. Ikke noe samarbeid med Trondheim. 2: Ostangen RA bygges ut. Avløpsutfordringene for den nordligste delen av kommunen løses med bortledning av avløpsvann i fellesskap med Trondheim kommune, samt at reservevann føres opp Amundsdalen. 3: Ostangen RA avvikles, og avløpet føres langs Nidelva til Høvringen. Avløp fra Krokum/Søråsen tilknyttes. Avløpsutfordringene for den nordligste delen av kommunen løses med felles bortledning av avløpsvann i fellesskap med Trondheim kommune langs Amundsbekken. Reservevannsløsning i fellesskap med Trondheim langs avløpstraseen. Kostnader i mill. kr (kun Klæbu) Totalt Årlig , ,8 77 5,6 For å vekte andre hensyn er det i rapporten hensyntatt miljø og energiregnskap, i tillegg til fellesøkonomiske hensyn for Klæbu og Trondheim kommuner. I tabellen under presenteres helhetsbetraktninger vedrørende de 3 alternativene. Rangeringskriterier Strategi 1 Lokale anlegg i Klæbu Strategi 2 Noen fellesanlegg Strategi 3 Total fellesløsning Utslipp til vann, jord og luft Energiregnskap Årskostnader Klæbu og Trondheim 0/ Rangering Rapporten fra Rambøll konkluderer med at strategi 3 er den beste løsningen vedrørende valg av avløpsløsninger for Klæbu kommune, samt for reservevannsforsyning. Strategi 3 er også et godt alternativ for Trondheim kommune. Vurdering Ostangen RA, kapasitetsvurderinger: Det er i rapporten vist til at det er skjedd ombygginger av Ostangen RA. Det er blant annet gjennomført tiltak for Ostangen for å øke den hydrauliske kapasiteten, det vil si hvor stor mengde som kan gå gjennom anlegget før anlegget går i overløp. Anlegget går i overløp ved en mengde på ca m³ per døgn. Normalavrenningen er ca 900 m³ per døgn. Rensekapasiten avhenger av likevel av oppholdstiden i flokkuleringsbassenget, og avtar gradvis opp til overløpsinnstillingen. Uavhengig av eventuell kapasitetsjustering som har skjedd må utslippstillatelsen uansett fornyes når grensa for tilknytning nås: PE+25 % = PE. Situasjonen er i dag at det kan tilknyttes ytterligere PE til Ostangen RA før strengere rensekrav (sekundærrensing) utløses. Ut fra de regionale befolkningsprognoser, vil befolkningen i Klæbu fra 2012 øke med 360 personer til 2015, og 470 personer til Forutsatt at det meste av befolkningsøkningen skjer i områder tilknyttet Ostangen RA, vil det Side 13 av 17

14 Sak 138/12 antatte skjæringspunktet for avvikling av Ostangen og tilknytning til Trondheim bli i Det vil si at planlegging bør starte i 2013 og inn i Anleggstid er stipulert til 2 år. Med anleggsstart i 2015, vil anlegget dermed være ferdig i Rent generelt vil det alltid være litt å hente på den totale tilførselsmengden til Ostangen ved å intensivere jakten på feilkoblinger, men dette er et møysommelig arbeid og er avhengig av blant annet et godt VA-kart. Per i dag er dette VA-kartet ikke godt nok, og arbeidet med å komme à jour med dette vil trenge tilførsel av ekstra ressurser over 2-4 år. Begrensning av takvann ført inn på spillvannsnettet, samt reduksjon av innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet, er tiltak som vil hjelpe noe. Slike tiltak vil uansett være formålstjenlig skulle det vedtas en løsning mot Trondheim. Dette begrunnes i at årlig avgift til Trondheim vil bli beregnet ut fra mengde avløpsvann fra Klæbu til Høvringen renseanlegg. Det anbefales derfor å arbeide målrettet for kartlegging av tiltak som vil redusere mengde tilført Ostangen RA. Legger en de regionale befolkningsprognoser til grunn, vil det tross alle gode tiltak likevel være et spørsmål om få år før økt tilknytning vil utløse krav om ny utslippstillatelse med strengere rensekrav og påfølgende ombygging. Reservevannsvurderinger: I rapporten vil en utbygging og en drift av Mosve som reservevannskilde føre til omtrent det dobbelte i årlige kostnader. Det vurderes også som et forsyningsmessig sikrere valg. Ved valg av reservevannsforsyning fra Trondheim vil kvalitet og forsyningssikkerhet bli trygget gjennom gode vannbehandlingssystemer i Trondheim kommune. Denne konklusjonen har Melhus også landet på i forhold til Trondheims ønske om etablering av reservevannskilde fra Melhus. Trondheim kommune har i tillegg signalisert at de er interessert i en reservevannsforsyning for Bratsbergområdet fra Fremo. Dermed vil tiltaket ha en gjensidig effekt. Trondheim kommune er i ferd med å få på plass en ny hovedplan for avløp, og det er derfor viktig at Klæbu kommune signaliserer allerede nå at en vil forsøke å få ført fram avløpet til Høvringen renseanlegg. Trondheim kommune har tidligere signalisert at de vil legge til rette for at avløpet fra Klæbu kommune kan føres til Trondheim. Dette kan gjøres ved at valg av trasé og dimensjonering av avløpsledning for Bratsberg skjer som en følge av vedtak i Klæbu kommune. Konklusjon: Det anbefales at det tas en prinsipiell beslutning om å innlede samtaler med Trondheim om å føre avløpet til Trondheim. Det anbefales også at framtidig reservevannsforsyning søkes løst mot Trondheim. Økonomiske og administrative konsekvenser Uansett valg av tiltak vil det medføre en betydelig investering med tilhørende låneopptak. Tiltaket er hjemlet i Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, i 3. Kommunale vass- og avløpsgebyr. Tiltaket finansieres over VA-regnskapet. Kalkulasjoner viser imidlertid at de totale årlige driftsutgifter vil reduseres betydelig på sikt. Selv om kapitalkostnadene vil øke på grunn av investeringene, vil økt tilknytning fra ny og eksisterende bebyggelse sammen med reduserte driftsutgifter veie opp for det meste av dette. Side 14 av 17

15 Sak 138/12 Vesentlig gebyrøkning for vann og avløp utover generell prisstigning vil dermed kunne unngås. Tabellen nedenfor gir en grov fremstilling av netto økte årskostnader og økte gebyrinntekter fra dagens nivå, etter at spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune i hht. strategi 3 er bygget ut. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Dagens driftsutgifter for Ostangen RA inkl. slambehandling er fratrukket i årskostnaden Dagens nivå for årsgebyr for boenheter over 70 m² Engangsgebyr for tilknytning er ikke medregnet Befolkningsprognose for 2018 (+685 personer for perioden ) 1 husstand utgjør 2,7 PE Vann: Avløp: Nye abonnenter som følge av befolkningsvekst: 250 boliger 250 boliger Nye abonnenter, eksisterende bebyggelse: 50 boliger 150 boliger Sum nye abonnenter 300 boliger 400 boliger Det er beregnet færre nye abonnenter til vannverket fra eksisterende bebyggelse, fordi det i dag er tilknyttet flere boliger til vannverket enn til det kommunale avløpssystemet. Netto økte årskostnader og økte gebyrinntekter. Alle tall i kroner eks.mva. Tjenesteområde Strategi 3 Fellesløsning Økt årskostnad Nye abonnenter Økt inntekt pga økt tilknytning Økt årsgebyr Netto kostnader i VA-regnskap Avløp Vann Sum Med abonnenter vil dette dreie seg om en økning av avgiftene med i underkant av 400 kroner for avløp. Tilsvarende vil regnskapet for vann, og nye abonnenter føre til rimeligere vannavgift på sikt. Besparelser i forhold til lønn for ansatte ved Ostangen RA, er ikke kalkulert inn. På sikt vil dette driftspersonellet kunne overta viktige oppgaver i forhold til annet vedlikehold og drift av eksisterende og nytt ledningsnett. En viktig oppgave vil være begrensning av tilført avløpsvann til nettet. En annen oppgave som vil kunne redusere driftsutgifter for vann på sikt er en dreining av arbeidsoppgaver mot lekkasjesøk på vannledninger. Side 15 av 17

16 Sak 139/12 Utbyggingsavtale for "Haugamyra Park" Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 139/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner framlagt forslag til utbyggingsavtale for Haugamyra Park, dat , jf. plan- og bygningsloven 17-4 og kommunestyrets prinsippvedtak om utbyggingsavtaler SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til utbyggingsavtale, dat Saksopplysninger Reguleringsplan for Haugamyra Park ble vedtatt av kommunestyret Parallelt med behandlingen av planen er det forhandlet fram et forslag til utbyggingsavtale mellom Haugamyra Park AS og kommunen. Oppstart av forhandlingene ble kunngjort i april Det har vært 4 møter, i tillegg til kontakt pr. telefon og e-post. Forslaget til utbyggingsavtale omfatter gjennomføring av tiltak i henhold til nevnte reguleringsplan med bestemmelser. De sentrale spørsmålene i forhandlingene har vært knyttet til utforming av offentlige veganlegg, dekning av utgifter for oppgradering av disse, og løsninger for vann og avløp. Planer for veg, vann og avløp er utarbeidet, og ligger ved avtalen. Utbyggingsavtaler er hjemlet i plan- og bygningsloven kap. 17: 17-2 forutsetter bl.a. at utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen Et slikt prinsippvedtak ble fattet av kommunestyret , i sak 43/ forutsetter bl.a. at tiltak som grunneier/utbygger skal besørge eller bekoste, må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, og den belastning utbyggingen påfører kommunen Side 16 av 17

17 Sak 139/12 Saksbehandlingen av slike avtaler er omtalt i 17-4, der det bl.a. framgår at utbyggingsavtalen skal kunngjøres etter at den er inngått Vurdering Utbygger tar gjennom avtalen på seg utgifter på ca. 1,1 mill. kr (eks. mva) til offentlig infrastruktur. Rådmannen mener de tiltakene som utbygger forplikter seg til å utføre, står i et rimelig forhold til utbyggingens omfang, og er nært knyttet til boligprosjektet og konsekvensene av dette. Bidrag til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak i Torvmarkvegen er drøftet i forhandlingene. Rådmannen har funnet det rimelig at utbygger av Haugamyra Park ikke belastes med utgifter i denne forbindelse. Utbygger er opptatt av at andre grunneiere i området, som får nytte av de tiltakene som gjennomføres, skal betale en andel av utgiftene til opprusting av Vinteråsvegen ved eventuell bygging av nye boliger på sine eiendommer. Det er særlig Vinteråsvegen 5, 7 og 8 som har potensial for utbygging. For nr. 8 er det allerede vedtatt en reguleringsendring som legger til rette for en ny boligtomt. Rådmannen har forståelse for utbyggers syn, og har tatt kontakt med advokat for å klarlegge mulig hjemmel, og hvordan dette eventuelt kan ivaretas. Med mindre man oppnår avtale med andre grunneiere, må utbyggeren kreve refusjon etter plan- og bygningsloven kap. 18 for å kunne få inndekt noen av sine kostnader ved den pålagte opparbeidelsen. Ut fra advokatens svar er det innarbeidet et avsnitt i avtalens pkt. 7 om refusjon. Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunen har verken i gjeldende eller foreslått økonomiplan avsatt midler til tiltak i området. Med forbehold om eventuelle konsekvenser av endring av avtalens pkt. 7, vil den ikke medføre investeringsutgifter for kommunen, eller merkbare endringer i driftsutgiftene. Konklusjon Rådmannen anbefaler at vedlagte forslag til avtale blir godkjent, men vil i formannskapets møte legge fram et forslag til tillegg i avtalens pkt. 7, knyttet til refusjon/bidrag fra andre grunneiere. Side 17 av 17

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/7-22 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

19 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ BEA/BEA/KBR V /12 Trondheim kommune Kopi vedtak - Trondheim kommune slutter seg til ordningen - Ny ordning for klinisk veterinærvakt i kommunene 12/ REV/REV/EBE /12 Kontrollutvalgets møteprotokoll / RÅD/RÅD/TKV 9091/12 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den / RÅD/RÅD/SLI 006 C83 & /12 Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdep. Høring NOU 2012: 15 Politikk for likestilling

20 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: Fsk Formannskap Arkivsak Dato Saksnr. 12/ DS BYG 221/12 BEA/BEA/FSO GNR 3/21 Arne Dahl Byggesak Sellesbakken Garasje Søknad innvilget 12/ DS BYG 225/12 BEA/BEA/FSO GNR 29/20 Tove Nordtvedt Isachsen Byggesak - gnr. 29/20 Anneks til fritidsbolig Søknad innvilget 12/ DS BYG 226/12 BEA/BEA/RKL GNR 21/1 May Britt og Leif Otto Fischer Byggesak gnr. 21/1 Bruksendring til ny boenhet Søknad innvilget 11/ DS BYG 227/12 BEA/BEA/RKL GNR. 10/3 Arnt og Inger Jorid Gundersen Byggesak gnr. 10/3 Enebolig m/sokkelleilighet Søknad innvilget 12/ DS BYG 228/12 BEA/BEA/RKL GNR 42/31 Nideng Reibo Rør Tilknytning til vann gnr. 42/31, 42/2, 42/24, 42/34, 42/32, 42/33 Søknad innvilget 12/ DS BYG 229/12 BEA/BEA/FSO GNR 20/162 Skorstad Bygg AS Byggesak Gammelsaga 20 Garasje Søknad innvilget Tiltakshaver: Marit og Berntzen Strøm 12/ DS BYG 230/12 BEA/BEA/FSO GNR 21/320 Camilla Nørholm Harsjøen Byggesak Brynjevegen 8 tilbygg og garasje Søknad innvilget

21 12/ DS BYG 231/12 BEA/BEA/FSO GNR 2/32 Skogholt Boligprosjektering AS Byggesak Søråsen enebolig Søknad innvilget Tiltakshaver: Guja Eiendom AS 12/ DS BYG 232/12 BEA/BEA/FSO GNR 39/1/163 Silje Hartun Fredriksen Pålegg om retting bod Torvullv. 6 12/ DS BYG 233/12 BEA/BEA/FSO GNR 39/1/164 Torbjørn Årlie Pålegg om retting bod Torvullv. 8 12/ DS BYG 235/12 BEA/BEA/FSO GNR 39/1/166 Rune Håkon Prytz Pålegg om retting bod Torvullv / DS BYG 236/12 BEA/BEA/FSO GNR 39/1/169 Svein Brudeseth Tveiten og Ann-Torild Aagensen Pålegg om retting bod Torvullv / DS BYG 248/12 BEA/BEA/FSO GNR 5/1 Anita Vingen Dullerud Byggesak Osen Nedre Saghus Søknad innvilget 12/ DS BYG 249/12 BEA/BEA/RKL GNR 20/76 Firma ing. Ole Gullichsen Byggesak Drengvegen 4 Godkjenning av leilighet og bileilighet Søknad innvilget Tiltakshaver: Kristin Jakobsen og Olav M Johansen 12/ DS BYG 250/12 BEA/BEA/FSO GNR 39/1/165 Laila R Sundset Byggesak Torvullvegen 10 Bod Søknad innvilget

22 12/ DS BYG 251/12 BEA/BEA/FSO GNR 3/20 Næringsbygg Betong AS Byggesak Sellesbakken Riving av eks. garasje og bygging av ny Tiltakshaver: Tom Arne Bye Søknad innvilget 12/ DS BYG 253/12 BEA/BEA/FSO GNR 10/3 Tor Bjørnar Engen Byggesak Bostad Ansvarsrett sanitær Søknad innvilget Tiltakshaver: Arnt og Inger Jorid Gundersen

23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Etablering av flere flyktningeboliger i Klæbu fra Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at etablering av flere flyktningeboliger sees som en integrert del av boligsosial handlingsplan og at følgende tiltak utredes nærmere for politisk behandling innen ombygging og rehabilitering av 2. etg. Åsveien 1 til 3 leiligheter i 2013/2014. Ferdig første halvår 2014 Ombygging av de største leilighetene i Skarpsnovegen 23 til mindre leiligheter i 2014 I 2013 avsettes kroner over investeringsbudsjettet til forprosjektering. Ytterligere investeringer i flyktningeboliger vedtas som en følge av behandlingen av forprosjektet. : Sett inn innstillingen over denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Boligsosial handlingsplan Bakgrunn Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene om å bosette et visst antall flyktninger. For 2013 ble Klæbu anmodet om å bosette 15 flyktninger. I saksframlegget fra rådmannen i saken står: Utgangspunktet for å bosette flyktninger er at vi kan tilby dem et sted å bo. I dag har Klæbu kommune ingen ledige boliger, og ser heller ikke at dette endres i nær framtid med den boligmassen vi har til fordeling. Rådmannen må derfor innstille på at vi ikke tar imot nye flyktninger i 2012 og Bosetting av nye flyktninger i framtida må derfor behandles for neste budsjettperiode i sammenheng med kjøp eller bygging av boliger til formålet. Kommunestyret vedtok å avslå søknaden om bosetting av flyktninger for 2012 og 2013, men rådmannen bes om å legge fram en plan for å sette Klæbu kommune i stand til å ta imot flyktninger for Planen behandles i budsjettprosessen for perioden 2013 til Rådmannen har i sitt budsjettforslag for kommende periode avsatt 5 mill kroner i investeringsbudsjettet. I formannskapets innstilling til budsjett står at når planen er vedtatt av kommunestyret, fattes vedtak om investeringer. Rådmannen legger derfor nå fram en sak om etablering av flyktningeboliger i Klæbu fra og med Saksopplysninger

24 I dag eier Klæbu kommune 55 boenheter. 6 av disse er forbeholdt flyktninger. Alle boenhetene er per i dag bebodd. Utleie av boligene koordineres og leies ut av tjenesteteamet etter fullmakt fra rådmannen. Utleien er basert på individuell vurdering av behov. Dette gjøres med hjemmel i boligsosial handlingsplan vedtatt av kommunestyret i møte Planens retningslinjer for boligtildeling er utarbeidet med basis i helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Et overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Kommunen har et boligpolitisk ansvar knyttet til å skaffe boliger til de som ikke klarer dette selv. Under denne gruppen er flyktninger nevnt i den overordnede målsettingen, men ikke tatt med som målgruppe i kommunens handlingsplan. Rådmannen velger i tilknytning til dette å foreslå konkrete tiltak om etablering av flere boliger til bosetting av flyktninger og å komme med noen generelle kommentarer til feltet. Erfaringer fra flyktningearbeidet i kommunen viser at framskaffelse av boliger i svært stor grad er en flaskehals i bosettingsarbeidet. Bosetting i leiligheter synes å være mest egnet uansett familietilhørighet, mens eneboliger er en vanlig form ved bosetting av familier. Enslige voksne bosettes ofte i hybelleiligheter mens bofellesskap er lite eller ikke brukt i Klæbu. Boliger som er kjøpt med midler tilknyttet flyktningarbeidet, er vanligvis forbeholdt flyktninger. Imidlertid kan det være lite lønnsomt å holde av boliger til flyktninger, da kommunen risikerer at boliger blir stående tomme. Dette har ikke skjedd i Klæbu så langt, men dette er ikke uvanlig i andre kommuner. Generelt kan sies at leietiden i kommunale boliger er 12 måneder.leieforholdet vil likevel alltid være basert på en individuell vurdering av leietakers behov og muligheter. Tildeling av kommunal bolig må ha en begrenset varighet, både fordi behovet anses som midlertidig, og fordi det å bli boende i kommunale boliger kan bli sett på som en potensiell fattigdomsfelle. Kommuner kan velge å benytte både tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler. Husleieloven fastsetter at det som hovedregel ikke kan inngås leieavtaler for en kortere periode enn tre år. Ubegrensede tidsrammer kan på sin side være problematiske, da det kan gjøre det vanskelig å avslutte leieforhold når det ikke foreligger spesielle oppsigelsesgrunner. Gjennomstrømming i kommunale boliger kan derfor økes gjennom å tidsbegrense kontrakter og å sikre en systematisk oppfølging av beboere i boligene ut fra en vurdering av behov. Utfordringene med å skaffe flyktningene bolig i Klæbu er først og fremst at det ikke finnes boliger, men dernest er organiseringen av det boligsosiale arbeidet komplisert, da det omfatter mange sider ved kommunens tjenesteproduksjon. Erfaringer viser at det er viktig at vi har et tjenesteteam som koordinerende ledd for det boligsosiale arbeidet. Det gjelder i forhold til ansvaret for disponeringen av boliger, husleiekontrakter, vedlikehold, husbankens virkemidler, bostøtte, startlån og boligtilskudd.

25 Husbanken har ingen særordninger for flyktninger, og kommunen oppfordres derfor til å benytte de generelle individrettede boligsosiale ordningene som generelt er rettet mot vanskeligstilte og som igjen er forankret i gjeldende boligsosial handlingsplan. Vurdering Klæbu kommune kan benytte flere innfallsvinkler for å framskaffe flere boenheter for flyktninger, det gjelder: nybygging, nybygde leiligheter, ombygging av eksisterende boligmasse, kjøp av brukt eller ny bolig og innleie av boliger på det private marked. Gjennomstrømmingen i den gjeldende kommunale boligmassen kan også økes. Her nevnes forslag til hvert av punktene: Nybygg boliger/rekkehus Aktuelle framtidige områdene som planlegges regulert og som kan egne seg til formålet er: Flatheim, Granmo og Gjellan / Trøåsen m.fl. Kjøp av leiligheter i planlagte boområder Aktuelle utbyggingsprosjekter kan være: Haugamyra park og Trondosbygget Disse kan brukes til flyktninger eller frigjøre andre kommunale leiligheter Ombygging av eksisterende boligmasse Aktuelle ombyggingstiltak gjelder: 2. etg. Åsveien 1 og Skarpsnovegen 23 For begge tiltakene gjelder ombygging og rehabilitering til formålstjenlige boenheter. I Skarpsnovegen 23 må det teknisk vurderes om de store leilighetene i boligen kan ombygges til mindre leiligheter. Dette gjelder spesielt leilighetene i 2. etg. Leie av boliger på det private marked De gangene Klæbu kommuner har benyttet framleiekontrakter i det private boligmarkedet til flyktningeboliger, er det som et supplement til det kommunale boligmarketet på grunn av lite gjennomstrømming i kommunale boliger. Bruk av det private boligmarkedet har gitt blandede erfaringer knyttet til skepsis blant private utleiere og høye leiepriser. Bruken av det private leiemarkedet har derfor blitt sett på som en B løsning, og ikke som et fullgodt alternativ til kommunale boliger. I valget av hvilke løsninger som anbefales brukt, har rådmannen valgt følgende kriterier: nærhet til sentrum og kollektivtrafikk nærhet til skole og arbeid nærhet til det kommunalt tjenesteapparat muligheter for integrering i nærmiljøet uavhengig av valg av boenhet er det viktig at det gis muligheter til boveiledning Rådmannen anbefaler at tiltakene iverksettes etter følgende plan: Ombygging og rehabilitering av 2. etg. Åsveien 1 til 3 leiligheter Ombygging og rehabilitering av Skarpsnovegen 23 De andre nevnte bomulighetene tas ikke med nå.

26 Informasjon om økonomiske virkemidler som vist i boligsosial handlingsplan pkt 3 om Husbankens låne- og tilskuddsordninger, kommunens leie- og tilskuddsordninger og Husbankens bostøtteordning. Økonomiske og administrative konsekvenser Etableringer av boliger for flyktninger vil ikke medføre administrative konsekvenser utenom å planlegge, og gjennomføre tiltaket, men det å ta imot flyktninger medfører et større tjenesteomfang for flere enheter i kommunen. Rådmannen foreslår at det i første omgang avsettes investeringsmidler til forprosjektering av nevnte prosjekt, og legger dette fram til politisk behandling før beslutning om ytterligere investeringer i flyktningeboliger tas.

27 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

28 Innhold 1. FORORD Bakgrunn Overordnet målsetting Kommunens boligpolitiske ansvar Status Mandat og planarbeidets organisering Om plandokumentet BOLIGSOSIAL KARTLEGGING Befolkningsprognose for Klæbu kommune Resultat av kartleggingen Hovedutfordringer de neste årene Skaffe boliger til vanskeligstilte VIRKEMIDLER Husbankens låne og tilskuddsordninger Kommunens låne og tilskuddsordninger Husbankens bostøtteordning Kommunale boliger Organisering av boligtildeling HANDLINGSPLAN Vurderinger Tiltaksdel Tiltak 1 Bygging av utleieboliger og avlastingsboliger som er tilknyttet base Tiltak 2 Utrede nye samarbeidsmodeller Tiltak 3 Bedre rutinene for å sikre sirkulasjon i de kommunale utleieboligene Tiltak 4 Startlån VEDLEGG Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedlegg 2 Retningslinjer for tildeling av startlån Vedlegg 3 Utdrag av befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2

29 1. FORORD Klæbu kommune sin boligsosiale handlingsplan skal være et verktøy for å hjelpe de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Med vanskeligstilte menes de som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Planen skal også være forebyggende i forhold til at flere ikke faller inn under gruppen som anses som vanskeligstilte på dette området. Klæbu kommune har de siste årene hatt en årlig befolkningsøkning på mellom 0,5-2,5 %. Klæbu er en attraktiv kommune å bo i og dette bidrar til høye boligpriser, dette kan gjøre at en del grupper faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Med en økende befolkning vil en også merke større boligsosiale utfordringer, da en del av befolkningen naturlig nok vil slite med ulike utfordringer. Klæbu kommune har et ansvar gjennom lov om helse- og omsorgstjenester og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen å hjelpe disse innbyggerne inn i tilfredsstillende boformer. Det kan være ved akutte tilfeller å skaffe midlertidig bolig, eller mer permanente boordninger for de som har mer varige problemer med bosetting. Planen beskriver forskjellige virkemidler for å løse disse utfordringene på. Kommunens boligsosiale handlingsplan har som mål at kommunen skal hjelpe de vanskeligstilte på en tilfredsstillende måte. Dette skal gjøres gjennom et tydelig og samordnet tjenesteapparat. Ved å ha en mer bevisst holdning til hvilke virkemidler kommunen har til rådighet og en aktiv bruk av disse kan kommunen forhåpentligvis hjelpe flere vanskeligstilte med bolig. Dette skal først og fremst sikres gjennom samhandling internt mellom virksomhetene som har med boligspørsmål i kommunen å gjøre og bedre utnytting av virkemidler og ansvarsplassering. Andre viktige virkemidler er god og framtidsretta arealplanlegging, en bevisst holdning til kjøp av boliger og tomtearealer og samarbeid med private aktører om utbyggingsprosjekter. Klæbu, Olaf Løberg Rådmann 3

30 1.1 Bakgrunn Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Stortinget behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde i 1989, jf. St. meld. nr. 34 ( ) Boligpolitikk i 90-årene. Boligpolitiske problemstillinger var hovedfokus i St. meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Stortingsmelding nr. 23 ( ) legger grunnlag for store deler av den statlige boligpolitikken de siste årene. I meldingen fremkommer en nasjonal visjon for boligpolitikken: Alle skal kunne bo trygt og godt. Boligens betydning innenfor et velferdssamfunn poengteres også: Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet. Bolig utgjør sammen med arbeid og helse de tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet. Det er et statlig mål at flest mulig skal være selvhjulpne på boligmarkedet, at flere skal kunne eie egen bolig og at husbankens økonomiske virkemidler i større grad enn tidligere skal innrettes mot vanskeligstilte husstander. Et langsiktig mål er å bekjempe bostedsløshet. Stortingsmeldingen ønsker en satsing på universelt utformede boliger, utforming som sikrer tilgjengelighet for alle skal velges fremfor løsninger som krever mer tilrettelegging for noen grupper. Meldingen skisserer tre strategier for å nå de boligpolitiske målene: Staten skal legge til rette for et velfungerende boligmarked, med god økonomisk politikk for lave renter og høy sysselsetting. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og sikre at disse kan bli boende. Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder Kommunale utleieboliger anbefales ikke som permanent bosted for vanskeligstilte, kommunene oppfordres til å legge til rette for en boligkarriere hvor målet er bli mest mulig selvhjulpen i egen eid bolig. De boligøkonomiske virkemidlene bør i større grad målrettes mot de vanskeligstilte for å bidra til at flest mulig kan bli selvhjulpne i egen bolig. Stortingsmeldingen legger opp til at Husbanken bør utvikles som kompetansesenter og veileder for kommunene og andre samarbeidspartnere. Ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken er delt mellom tre hovedaktører: Statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulere til forskning og utredningsvirksomhet. 4