"Regi" Oppgave 1. Les novella "Regi" av Odny Bjordal. Oppgave MARION FEDERL, ANNE ELY THORENFELDT. Listen [1]

Størrelse: px

Begynne med side:

Download ""Regi" Oppgave 1. Les novella "Regi" av Odny Bjordal. Oppgave MARION FEDERL, ANNE ELY THORENFELDT. Listen [1]"

Anne-Marie Thomassen
6 år siden
Visninger:

1 "Regi" MARION FEDERL, ANNE ELY THORENFELDT Oppgave Listen [1] Oppgave 1 Les novella "Regi" av Odny Bjordal.

2 Regi Nei, det var ikkje eg som gjorde det. Eg orkar ikkje slikt. Det byr meg i mot. Eg får meg ikkje til det rett og slett. Slik har det alltid vore. Det var ikkje eg som stussa halen på katten, reiv vengene av levande fluger eller spidda sniglar på spisse pinnar. Det var dei andre småungane. Men det var eg som tenkte det ut. Bror min var lett å be. Han var to år dummare og modigare. Ikkje var han så god til å forklara seg heller i alle fall ikkje når eg hadde forklart meg først. Han var ikkje så flink til å få orda til å henga i hop som eg var alt då. Eg fortalde glatt ei løgn meir truverdig enn han fortalde sanninga. Og så vart han sint og fortvila og begynte å rota og gå i surr. Tosken. Medan eg stod like roleg og såg folk alvorleg rett inn i auga. Visste eg ville vinna. [3] Odny Bjordal Dei fleste vaksne gjekk fem på. Barnehagetantene, lærarane, far min. Men ikkje mor mi. Endå ho nok gjerne ville: tru meg hjelpa meg dekka meg. Det var som ho hadde skuldkjensle for den helvetes foten min, endå det var medfødd. Eg såg det i auga hennar, dette såre, hjelpelause som eg hata og brukte. Skulen var lett. Eg kunne setja av mykje tid til å finna på og organisera store ting medan eg tok på meg eit lyttande ansiktsuttrykk. Disiplar med svak nok ånd og villig nok kjøt til å utføra dei geniale planane mine fann eg alltid. Å få dei til å tru at dei hadde funne på det meste sjølve, var min minste kunst. Tommelen opp og eit aldri så lite nikk når dei såg i mi retning under eller etter ei skjennepreike, var nok til å overtyda dei om at dei var faen til tøffingar som stod for meir enn ein støyt. Eg begynte ikkje å plaga jenter før i tretten-fjortenårsalderen. Det vil seia: Det var ikkje eg. Det var gjengen. Ikkje plaga me dei heller, for så vidt til å begynna med. Og det er gale å seia "dei", for det var alltid berre ei om gongen. Dessutan hadde dei godt av det dei ekle suggene. Førebuingane likte eg godt. Det gjaldt å byggja opp stemninga over tid: Gje små hint til ein som ikkje ville gje dei vidare, fyra opp under når eg høyrde dei att. Og så planlegging og organisering, utveljing av aktørar. Bilda klare i hovudet. Ei dirrande spenning vatt på seg i magen min. Framføringa nærma seg. Offeret var aldri tilfeldig valt. Heller ikkje når det gjaldt Angela. Ho var stor, feit og svært lite engleaktig unnateke blikket, som var blått og tåpeleg truskuldig, som på ei ku ei engleku, ha-ha. Angela gjekk i spesialklassen. Eg hadde komme til å streifa den nakne armen hennar ein dag eg passerte henne i korridoren svært ufrivillig. Angela veiva alltid slik når ho gjekk, kursen var ikkje heilt stø. Huda hennar var fuktig, og etterpå meinte eg ho hadde vore sleip og slimete som sniglehud. Eg kunne spydd. Forfatter Odny Bjordal om hvordan novella ble til "Regi vart til på eit tre dagars skrivekurs. Eg likte godt oppgåva: Her har du eit namn. Gå og skriv i to timar! Likevel måtte eg gjennom min vanlege protest: Nei, eg vil ikkje! Difor starta teksten med ei nekting. Eg kom straks i flyt, og på to timar skreiv novella seg nærast sjølv. Det einaste som stod att, meinte læraren, var litt forjævliggjering. Eg hadde nok henta noko stoff frå eiga minnekiste og frå opplevingar eg har hatt som lærar. Men det var ikkje medvite at eg hadde brukt og forstørra min storesøsterregi, søster mi si misunnings-verdige evne til å lyga truverdig, eller "genfeilen" til mor mi: Dårleg samvit. Eg hadde ein snev av polio då eg var seks år, og slikt veit ungar å bruka. Eg hadde slett ingen planar om å skriva om mobbing. Det berre vart slik." Nei, det var ikkje eg. Morten var det. Ja. Leif og Arne heldt. Men det var Morten som "spidda", som pirka og rispa i det sleipe blautdyret. Som ho grylte, purka. Herleg. Snart ville ho vera klar for neste scene. For truinga, skremminga, den verkeleg raffinerte torturen. Og då skulle hovudrolleinnehavaren gjera entré. Eg skalv og sveitta. For eit skodespel det skulle bli i stemma hennar i ansiktet i auga. Men så var det Morten, den dusten. Han som endå skuldar meg for tre stilar. Han sende heile forestillinga rett i dass. Slengde pinnen, skubba vekk dei to andre, gav Angela ein dytt så ho fór snublande og ulande ned stien. Snudde seg og såg meg trassig rett i auga. Morten bror min som er to år dummare og modigare enn eg. Oppgave 2

3 Analysespørsmål til novella "Regi" av Odny Bjordal Handling og konflikt Gi et resymé av handlinga. Bruk ikke mer enn fem setninger. Beskriv konflikten i novella. Hvem er i konflikt med hvem? Personer (karakterer) Resymé Et resymé er et veldig kort sammendrag av handlinga. Hvem er hovedpersonen i fortellinga? Fins det andre viktige personer? Hvordan er maktforholdet mellom personene? Hvem har overordna og underordna roller? Hvem blir "helten" i historia? Er det noen av personene som endrer seg, som gjør noe uventa? Hvordan tolker du den siste setninga i teksten? Gi noen eksempler på direkte og indirekte personkarakteristikk i teksten. Fortellerstemmen Er novella "Regi" ei første- eller tredjepersonsfortelling? Hvem er fortelleren i historia? Hva kan være grunnen til at forfatteren har valgt denne personen som forteller? Kan vi stole på at denne fortelleren gir en objektiv versjon av hendingene? Hvorfor (ikke)? Komposisjon Hvilken type innledning har forfatteren valgt? Hvor stor del av teksten er tilbakeblikk fra fortellerens side? Hvilken hending utgjør både spenningstoppen og vendepunktet i fortellinga? Hvor lang er slutten? Miljøskildring Forfatteren er sparsommelig med opplysninger om sted og miljø. Finner du opplysninger i teksten som kan tyde på at handlinga foregår i Norge? Finnes det opplysninger som peker mot at personene bor på landet? Eller er det mest sannsynlig at handlinga foregår i en by? Tema og budskap Hva er temaet i denne novella? Hva slags budskap leser du ut av denne teksten? Personskildring Vi skiller gjerne mellom statiske og dynamiske karakterer i en tekst. Dynamiske karakterer er personer som utvikler og forandrer seg i løpet av handlinga. Statiske karakterer forandrer seg ikke. Forfatteren kan beskrive en person direkte for oss, for eksempel ved å bruke karakteriserende adjektiv, eller indirekte gjennom det vedkommende selv gjør, sier eller tenker. Frampek og tilbakeblikk I fortellinger finner vi ofte hint om hvordan handlinga kommer til å utvikle seg. Slike hint eller varsler kaller vi frampek. Svært vanlig er også tilbakeblikk. Gjennom tilbakeblikk får vi vite om tidligere hendinger som hjelper oss å forstå handlinga og personene. Oppgave 3 Miljøskildring

4 Skriv selv Forfatteren kan bruke miljøskildringa til ulike formål. Miljøskildringa kan for eksempel skape ei troverdig ramme rundt personer og handling, bygge opp eller forsterke ei stemning i teksten eller ha symbolsk betydning. Tema Emnet eller problemet som teksten belyser, kaller vi tekstens tema. Budskap Også skjønnlitterære tekster påvirker oss. Noen ganger finner vi et klart moralsk eller politisk budskap i en tekst. Andre ganger er forfatteren kanskje mer opptatt av å skildre personer som ikke uten videre lar seg plassere blant heltene eller skurkene. Men alle tekstene vi leser, vil si oss noe og det er nettopp derfor vi leser dem.

5 Skriv fortellinga "Regi" sett med øynene til en av disse personene: Morten Angela Mora

Like dokumenter

SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND

SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND DEL 1 1 Så lenge ingen såg meg, fekk eg vera i fred. Mamma likte ikkje at eg forstyrra når ho hadde besøk. Ho hysja og bad meg stikka av. Av og til kom det folk eg