Høringsutkast. Regionplan. for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal. En forskjell for framtida! Juni Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsutkast. Regionplan. for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal. En forskjell for framtida! Juni 2012. Side 1"

Transkript

1 Høringsutkast Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal En forskjell for framtida! Juni 2012 Side 1

2 Innhold Del 1: Plandokument Side 1 Innledning Mandat Styringsgruppe og prosjektgruppe Brukermedvirkning Administrativ og politisk behandling 5 2 Utviklingstrekk og politiske rammer 6 3 Helsetjenester Helse- og omsorgstjenester i kommunen Spesialisthelsetjenesten Koordinerte tjenester Koordinerte tjenester i kommunene Koordinerte tjenester i spesialisthelsetjenesten Lærings- og mestringstilbud Lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten Lærings- og mestringstilbud i kommunene 11 4 Folkehelse 12 5 Utfordringer i Nord-Gudbrandsdal Befolkning og helse Ressurser og kompetanse 15 Del 2: Handlingsprogram Visjon: En forskjell for framtida! Side 2

3 Del 1 Plandokument Visjon: En forskjell for framtida! Hovedmål: Bedre tjenester og tilbud gjennom samarbeid Visjon: En forskjell for framtida! Side 3

4 1. Innledning Våren 2010 vedtok kommunestyrene i Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja å gå inn i et helsesamarbeid. Oppstart av arbeidet med Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal (NG), ble senere vedtatt i Regionrådet, Rådmannsutvalget og Arbeidsutvalget samme år. Resultatet har blitt denne planen som består av 2 deler: Del 1, Plandokument. Plandokumentet omhandler prosessen, bakgrunn og politiske føringer samt hovedmål og fokusområder. Del 2, Handlingsprogram Handlingsprogrammet inneholder en oversikt over innspill til nye tiltak i tillegg til iverksatte tiltak som bør videreutvikles. 1.1 Mandat Prosjektgruppen fikk i oppdrag å utarbeide mandat for arbeidet med planen. Mandat: Prosjektgruppa skal sette i gang arbeid for å kartlegge/analysere utfordringene i regionen nå og fremover innenfor folkehelse, helse og omsorg i NG. Ut i fra resultater av kartleggingen, bidra til å foreslå tiltak for å møte utfordringene. Det vesentligste i en regional plan er hva det er nyttig å samarbeide om og hvordan dette samarbeidet skal være. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten skal bidra inn i arbeidet med å finne de områdene som det er nyttig å samarbeide om, og avgrense de områdene som en regional plan ikke skal omhandle. Planarbeidet må til en hver tid tilpasses sentrale føringer og lovverk og være dynamisk ut ifra skiftende utfordringer. Planarbeidet forankres i kommunenes og SI sine styringssystemer. Prosjektgruppa legger fortløpende frem planer, resultater og råd for styringsgruppa for Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (, )til godkjenning. Visjon: En forskjell for framtida! Side 4

5 1.2 Styringsgruppe og prosjektgruppe Styringsgruppe: Leder: Ole Aasaaren, regionsjef Lars Innset, rådmann Dovre Jan Rune Fagermoen, rådmann Skjåk Sjur Mykletun, administrasjonssjef Sel Randi Mølmen, divisjonsdirektør SI Ansattrepresentant velges Sekretær: Vigdis Rotlid Vestad, daglig leder Prosjektgruppe: Leder Vigdis Rotlid Vestad, daglig leder Ludvig Gråtrud, helse- og sosialsjef Lesja Rune Pettersen, kommunalsjef Dovre Kåre Eide, kommunalsjef Sel Svein Holen, sektorsjef Vågå Bjørn Bakke, helse- og velferdssjef Lom Unnvald Bakke, leiar personale, kompetanse og utvikling Skjåk Hege Lorentzen, koordinator i samfunnsmedisin Sekretær: Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver I tillegg har disse deltatt på enkelte møter: Therese Gjersøe Hole, folkehelserådgiver FMOP fram til desember Ane Bjørnsgaard, folkehelsekoordinator OFK Jon Halvor Midtmageli, rådgiver-plan-helse OFK Eystein Brandt, divisjonsrådgiver SI Anders Smith og Asle Moltumyr, begge seniorrådgivere i Helsedirektoratet. 1.3 Brukermedvirkning Brukermedvirkning har vært ivaretatt gjennom eget brukerutvalg som var tilknyttet prosjekt og på vanlig måte i de kommunale prosessene. 1.4 Administrativ og politisk behandling - Regionrådet 15. november Felles formannskap 25. november Drifts- og utviklingsrådet 18.april og 24. mai Regionrådet 08. juni Regionrådet legger ut planen til høring 1. august med høringsfrist 12. september - Etter høringsinnspill legges saken fram for Regionrådet den 28. september - Regionrådet sender planen til endelig behandling i kommunene. Frist for sluttbehandling i kommunene settes til Når planen er behandlet i kommunene, er den enkelte kommune ansvarlig for sitt bidrag inn i helsesamarbeidet i NG. Visjon: En forskjell for framtida! Side 5

6 2. Utviklingstrekk og politiske rammer Gjennom tiår har regjeringen hatt fokus på å forbedre tjenestene i helsevesenet. Viktige nasjonale føringer for helsepolitikken i Norge og med betydning for innholdet i denne planen er: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelse Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen Oppland fylkeskommune: Regional plan for folkehelse i Oppland Miljøverndepartementet: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven (2011) St.mld. 47, Samhandlingsreformen tar utgangspunkt i 3 utfordringer: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Det er i dag få systemer som er rettet inn mot helheten i de tjenester som skal svare på pasientenes behov for koordinerte tjenester. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Visjon: En forskjell for framtida! Side 6

7 3. Helsetjenester Det er et mål at tilbud gis så tidlig som mulig i et sykdomsforløp, på lavest mulig nivå og til best mulig kvalitet. Samhandlingsreformen innebærer endrede roller og ansvar for både spesialisthelsetjenesten og kommunene for å nå dette målet. Sentralt i arbeidet som har pågått i Norge over tid er at det ikke er brukerne eller pasientene som skal ha ansvar for å ha oversikt over ulike nivåer. Det er helsetjenestene som skal samordne og ha nødvendig oversikt. 3.1 Helse- og omsorgstjenester i kommunen Kommunen har et ansvar for sine innbyggere, uavhengig av alder, fysisk og psykisk funksjonsnivå. Hvilke tjenester den enkelte får, vil variere. Årsaken er at den enkeltes individuelle behov skal være grunnlaget for tjenestetilbudet. I Nord-Gudbrandsdal er det formalisert helsesamarbeid mellom to eller flere kommuner på flere områder. Samhandlingsreformen trekker fram følgende eksempler på framtidige kommunale oppgaver: tilbud før, i stedet for og etter sykehusopphold som døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering (jf. kapittel 6.4) tverrfaglige team, herunder ambulante team (jf. Kapittel 6.5) lærings- og mestringstilbud og egenbehandling (jf. Kapittel 6.6) forebygging, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen ved psykiske lidelser ambulante team lavterskel helsetilbud til rusavhengige 3.2 Spesialisthelsetjenesten Det forutsettes at spesialisthelsetjenesten utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning i kombinasjon med vekt på standardiserte pasientforløp og pasientens behov for koordinerte tjenester. Dette gjelder både somatikk og psykiatri. Spesialisthelsetjenesten skal bidra med kompetanse, råd og veiledning ut til kommunene, men også ta imot lærdom fra kommunene. Spesialisthelsetjenesten i vår region er overordnet styrt av Helse Sør-Øst RHF (regionalt helseforetak), som igjen inndeles av en rekke helseforetak. Helseforetaket Sykehuset Innlandet (SI) dekker: fylkene Hedmark og Oppland, 48 kommuner, 10 regioner, innbyggere. Visjon: En forskjell for framtida! Side 7

8 SI har definert divisjon Lillehammer som sin nærmeste samarbeidspart. Samarbeidet mellom SI og kommunene og mellom SI og er fra 2012 formelt hjemlet i Overordnet samarbeidsavtale, 11 tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner, jfr. ny helselovgivning. Visjon: En forskjell for framtida! Side 8

9 3.3 Nord- Gudbrandsdal er som kjent et stort geografisk område med liten befolkningstetthet. Befolkningen kan være bekymret for om de får rett helsetjeneste til rett tid på rett sted. Bekymringen gjelder blant annet plassering av ambulanse, lang vei til sykehuset og samling av interkommunale helsetjenester ved. Mange av kommunene i Nord -Gudbrandsdal har de senere årene hatt problemer med kontinuitet av faste leger, og mange av de yngre legene har blant annet vegret seg for vaktbelastningen ved det tidligere 2- kommune-legevaktsamarbeidet. Vi vet at befolkningsandelen over 60 år er økende, samtidig som antall yrkesaktive i Nord - Gudbrandsdal går ned i årene som kommer, og rekruttering er allerede en utfordring til mange kompetansekrevende oppgaver. Kommunene i Nord Gudbrandsdal har derfor startet et viktig arbeid gjennom helsesamarbeidet og for å være i forkant av utviklingstrekkene. er i dag en viktig aktør i det å levere helsetjenester og i utviklingsarbeid. Et eget Driftsog utviklingsråd for tar både befolkningens bekymring og utviklingstrekkene på alvor. Rådet har derfor nedfelt egne mål for drift og utvikling av og helsesamarbeidet i Nord Gudbrandsdal. Gjennom Prosjekt 2010 og 2011 er det utarbeidet samarbeidsavtale vedrørende helsetjenester, samfunnsmedisin og utviklingsarbeid innen helse mellom kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk med Sel som vertskommune. Samarbeidsavtalen er hjemlet etter kommunelovens 28 b - administrativt vertskommunesamarbeid - og er vedtatt i de enkelte kommunestyrer. Samarbeidsavtalen omfatter koordinator i samfunnsmedisin, jordmor-vakt, legevakt, legevaktvarsling og 6 intermediære sengeplasser. Det er i 2012 søkt Helsedirektoratet om 4 døgnplasser ved behov for øyeblikkelig hjelp, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5, som også er inkludert i samarbeidsavtalen. Vertskommunesamarbeidet innebærer at skal medvirke og legge til rette for lovpålagte oppgaver som undervisning og praktisk opplæring, videre- og etterutdanning og forskning innen helse. Samarbeidsavtalen innebærer også at skal medvirke og legge til rette for en rekke ikke lovpålagte oppgaver i NG for å fremme utvikling av helsetjenestene. Her nevnes eks. som generelt utviklingsarbeid, hospiteringer, ta i mot studenter, kompetansebygging, telemedisin/ikt, regionplan for helsesamarbeid og nettverksbygging innen ulike fagområder. 3.4 Koordinerte tjenester Pasientene blir utskrevet tidligere fra sykehuset og kommunene får dermed ansvar for både flere og sykere pasienter som trenger oppfølging og tilbud fra en til flere forskjellige tjenester i kommunene. Et av de mest sentrale punktene i Samhandlingsreformen er at de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten skal bedre sin evne til å svare på pasientenes behov for koordinerte tjenester. Bestemmelsen om koordinerende enheter i kommunene og spesialisthelsetjenesten er løftet fra forskrift til lov for å sikre bedre koordinerte tjenester til de som trenger det. I tillegg har pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester lovfestet Visjon: En forskjell for framtida! Side 9

10 rett til en individuell plan og personlig koordinator, som skal bidra til å sikre oppfølging og samordning av tjenestetilbud Koordinerte tjenester i kommunene I kommunene blir de koordinerende enhetenes rolle som tilrettelegger for koordinering på individnivå mer fremtredende. Dette forsterkes gjennom lovendringen i samhandlingsreformen om at kommunene skal ha hovedansvaret for at det blir utarbeidet Individuell plan når en pasient/bruker trenger tjenester fra begge nivåer. Nasjonal helse- og omsorgsplan sier at enhetene i kommunen skal sørge for at tjenester ses i sammenheng sikre kontinuitet i tjenesteytingen bidra til at tjenesteyterne samarbeider om planlegging og organisering av tilbudene tilrettelegge for brukermedvirkning Koordinerte tjenester i spesialisthelsetjenesten I spesialisthelsetjenesten er det i dag koordinerende enheter på to nivåer. Det er enheter i alle fire helseregioner i tillegg til på helseforetaksnivå. De regionale enhetene har etablert og drifter faste nettverk og møteplasser for samhandling mellom de koordinerende enhetene i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I tillegg har de en viktig rolle i å tilrettelegge og oppdatere informasjon om rehabiliteringstilbud på regionalt og nasjonalt nivå. De samarbeider også om en nasjonal informasjonstelefon. Enhetene på helseforetaksnivå har hovedvekt på samhandlingen med kommunene. Visjon: En forskjell for framtida! Side 10

11 3.5 Lærings- og mestringstilbud Lærings- og mestringstilbud er tilbud om informasjon, kunnskap og bistand til pasienter, brukere og pårørende for å kunne håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. Slike tilbud har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser. Lærings- og mestringstilbud kan være både primærforebygging og sekundærforebygging. Lavterskeltilbud om røykeslutt, kostveiledning og fysisk aktivitet til høyrisikogrupper som står i fare for å utvikle enkelte livsstilssykdommer, kan karakteriseres som primærforebygging. Oppgaver som i større grad er innrettet mot grupper i faresonen der siktemålet er å hindre videreutvikling eller tilbakefall til vanskelige livssituasjoner eller sykdom kan karakteriseres som sekundærforebygging Lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten Etablering av lærings- og mestringssentre er en nasjonal satsing og er i dag helseforetakenes ressurs for å støtte opp under pasient og pårørendeopplæring, som er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver. Formålet med lærings- og mestringssentrene er å gi inspirasjon, motivasjon og konkret kunnskap gjennom læringstilbud og veiledning for å håndtere hverdagen bedre, samt sikre økt kunnskap om hva som fremmer læring og mestring Lærings- og mestringstilbud i kommunene Mange trenger støtte og veiledning for å hindre at sykdom utvikler seg. Dette tilbys både av fastleger, helsestasjoner, skolehelsetjeneste og frisklivssentraler i dag. Her får brukere, pasienter og pårørende veiledning og informasjon om livsstilstiltak, endringer i helseadferd og mestring. Sekundærforebyggende lærings- og mestringstilbud er ikke etablerte kommunale tilbud i dag. Eksempler på slike tilbud er: Mestringskurs: «Å leve et friskere liv» Livsstilskurs for pasienter med diabetes type 2 Oppfølgingskurs trening for personer med slag Selvhjelpsgrupper innen rus og psykiatri Læringstilbud diagnoserelatert og på tvers av diagnoser Kurs for søsken og barn av personer med helseutfordringer Visjon: En forskjell for framtida! Side 11

12 4. Folkehelse Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Den nye folkehelseloven har tydeliggjort kommunens og øvrige samfunnsaktørers ansvar. Folkehelsearbeid er et tverrsektorielt ansvar i kommunene. Det er det som gjøres utenfor helsevesenet som er aller viktigst for folkehelsen. I kommunene er det en lang rekke frivillige organisasjoner og foreninger, som driver aktiviteter og tilbud som spenner over et bredt spekter av interesseområder. Mange tiltak til beste for innbyggeren er avhengig av ildsjeler i kommunene. Et samarbeid på tvers av kommunegrensene kan også her bidra til styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. I henhold til lovverket er det utarbeidet oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i alle de 6 kommunene. Oversiktene, som er lagt ut på skal danne grunnlag for folkehelsearbeidet i den enkelte kommune. 5 av 6 kommuner har folkehelsekoordinator i ulik stillingsstørrelse. I tillegg er det ansatt en regional koordinator i samfunnsmedisin i fast stilling og en ruskoordinator i prosjektstilling, lokalisert til. Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal har ansatt i prosjekt en idretts- og fysak-koordinator og en prosjektleder for ungdomsarbeid. Visjon: En forskjell for framtida! Side 12

13 5. Utfordringer i Nord-Gudbrandsdal 5.1 Befolkning og helse Nord-Gudbrandsdal består av små kommuner med noe over til ca innbyggere, totalt pr Befolkningsframskriving for regionen viser en gradvis reduksjon til innbyggere i Det blir færre innbyggere i aldersgruppene under 64 år og flere i aldersgruppene over 65 år. Aldersgruppen 80+ antas å øke med 750 personer frem til Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre forventes å øke i alle de seks kommunene. Diagrammet viser framskrevet folkemengde, begge kjønn for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: Kommunehelsa.no. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene, og levealderen har økt betraktelig. Det er likevel en rekke utfordringer knyttet til befolkningens helse. Helsegevinsten har dessuten vært størst for de med høy inntekt og høy utdanning noe som medfører at de sosiale helseforskjeller har økt i Norge. Det viktigste tiltaket for å sikre god helse og god fordeling av helse er å hindre at mennesker faller ut av skole og arbeidsliv. Sammensetningen av befolkningen i Nord-Gudbrandsdal i fremtiden vil medføre en rekke utfordringer. Med flere eldre vil det bli flere som får kreft og kroniske lidelser inkludert demens. I følge rapporten «Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle» fra Helsedirektoratet, rammes 1 av 4 over 85 år av demens. Visjon: En forskjell for framtida! Side 13

14 I Nord-Gudbrandsdal tyder befolkningsframskrivingen på at det blir færre innbyggere i yrkesaktiv alder, noe som med all sannsynlighet medfører at det blir færre til å yte helse- og omsorgstjenester. Av den grunn blir det spesielt viktig for kommunene å arbeide målrettet for å fremme helse og forebygge sykdom. Utfordringene i Nord-Gudbrandsdal omfatter bl.a. følgende: Hjerte- karsykdommer - en viktig årsak til sykdom og død selv om dødeligheten har gått ned etter 1995 i Nord-Gudbrandsdal (som i landet for øvrig). Bruken av medikamenter mot hjerte- karsykdommer har hatt en gradvis økning i regionen de siste årene. Diabetes type 2 - relatert til et usunt kosthold, inaktivitet og overvekt. I Nord- Gudbrandsdal har bruken av medikamenter mot denne sykdommen økt i de fleste kommunene de siste årene. Kroniske lungesykdommer - et økende helseproblem i Norge. Det mangler pr. i dag gode data fra Nord-Gudbrandsdal når det gjelder disse sykdommene, men i 2010 tok ca. 750 personer i alderen år ut resept på minst et medikament mot kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma i de seks kommunene. Kreft - økende i omfang i Norge høyst sannsynlig også i NG. Smittsomme sykdommer i mindre omfang enn tidligere, men forekomsten av importsykdommer og antibiotika-resistente mikrober i Norge øker, noe som sannsynligvis også er en utfordring i Nord-Gudbrandsdal. Klamydia som er en seksuelt overførbar sykdom har fremdeles et forebyggingspotensiale. Alzheimer sykdom, demens og andre sykdommer knyttet til nedbrytning av nervevev i sterk økning fordi det som tidligere nevnt blir flere eldre. Muskel- og skjelettsykdommer - viktig årsak til kroniske smerter og uførhet i Norge. Kroniske smerter rammer ca. 30 prosent av den voksne befolkningen. Statistikk over bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter i Nord-Gudbrandsdal viser at kroniske smerter sannsynligvis er et stort og kostbart folkehelseproblem også her. Nær 4000 innbyggere tok ut minst en resept mot et smertestillende medikament i Psykiske lidelser - mest vanlig er angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 1 av 2 vil rammes av en psykisk lidelse en eller flere ganger i livet. Ca. 8 % av barn og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Psykisk helse er et gjennomgående tema i arbeidet med barn og unge ved helsestasjonene og skolehelsetjenestene i regionen. Mange av helseutfordringene er felles for den etniske norske befolkningen og befolkning med annen etnisk bakgrunn. Innvandrere kan imidlertid ha spesielle utfordringer i forhold til psykisk Visjon: En forskjell for framtida! Side 14

15 helse, relatert til opplevelser både før og etter ankomst til Norge. Språk eller kulturforskjeller kan gi en høy barriere inn mot helsevesenet. Risikofaktorer som tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet påvirker hver for seg eller sammen forekomsten av bl.a. hjerte-/karlidelser, kroniske lungelidelser, diabetes og kreft. Risikofaktorer i forhold til psykiske lidelser omfatter bl.a. omsorgssvikt, overgrep, lav sosial status, samlivsproblemer, samlivsbrudd, ensomhet, isolasjon og manglende sosial støtte. Beskyttelsesfaktorer inkluderer utdanning, sosial støtte og god mestringsevne. Helsefremmende og forebyggende arbeid vil på sikt redusere andel innbyggere med både fysiske og psykiske lidelser og derved også presset mot helsetjenesten. 5.2 Ressurser og kompetanse Med samhandlingsreformen skal kommunene både ha større fokus på de helsefremmende og forebyggende oppgavene i tillegg til at de skal oppgradere tilbudet av helsetjenester før, i stedet for og etter sykehusopphold. En rekke oppgaver i spesialisthelsetjenesten skal overføres til kommunene, noe som vil medføre en betydelig vekst i kostnader og behov for kompetanse. Dette gir et betydelig press på helsetjenestene i kommunene, men også andre sektorer som planavdelinger, barnehager og skoler. Små fagmiljøer og ressurser gir sårbare kommuner, og kan medføre et lite stabilt tilbud til innbyggerne. De siste årene har det vært et økende interkommunalt og regionalt samarbeid på en rekke sentrale områder. Innspill til handlingsprogrammet til regionplanen viser at det vurderes som sentralt å forsterke og utvikle helsesamarbeidet. Ulik organisering i kommunene med hensyn til ansvar og koordinerende enhet, kan være utfordrende både for interkommunalt samarbeid og for samarbeidet mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, sett i lys av kravet om at tjenestene skal være helhetlige og koordinerte. Gevinsten av samarbeid på tvers av kommunegrenser kan være bedre utnyttelse av kompetanse og styrking av fagmiljøene og gjennom det medføre en forbedring av en rekke av tjenestene til innbyggerne. Det kan igjen på sikt føre til bedre helse, færre sykehusinnleggelser, likeverdige, samordnede og helhetlige tilbud, økt tilgjengelighet og trygghet for innbyggerne. Lærings- og mestringstilbud er en av de oppgaver som Samhandlingsreformen trekker fram som framtidig kommunal oppgave. Utfordringen i de små kommunene vil igjen være oppbygging av kompetanse og utnyttelse av ressurser. Pasientgrunnlaget i den enkelte kommune kan for flere sykdommer være for lite til at det lar seg gjøre å opprette et kommunalt tilbud. Lærings- og mestringstilbud er blant de tiltak som kommunene har uttrykt behov for å løse i samarbeid. Visjon: En forskjell for framtida! Side 15

16 Del 2 Utkast til Handlingsprogram Hovedmål: Bedre tjenester og tilbud gjennom samarbeid Delmål: Tjenestene er likeverdige, stabile og effektive Kommunene deler, utnytter og utvikler kompetanse Visjon: En forskjell for framtida! Side 16

17 Delmål 1: Tjenestene er likeverdige, stabile og effektive Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Regionplan for helsesamarbeid Videreutvikle felles legevakt, legevaktsvarsling og jordmordvakt Utvikle programvare for regional jordmorvakt Videreutvikle intermediære senger (før, i stedet for og etter sykehus-opphold, ø.hj. senger) X X X X X X 2012 X X X X X X 2012 X X X X X X 2012 Utarbeide samhandlingsrutiner mellom kommunene og som bl.a. omhandler pasientkategorier som kan behandles på og rutiner ved innleggelse og utskrivning 6K 2012 Vurdere opprettelse av regionalt senter for rehabilitering 2013 Vurdere opprettelse av ambulerende rehabiliteringstjenester Vurdere opprettelse av forsterket skjermet enhet i regionen Vågå 2012 Vurdere samarbeid psykisk helsevern. (Lom og Skjåk har felles tjeneste. Lesja og Dovre samarbeider om drift av dagsenter.) Vurdere samarbeid psykososiale kriseteam 2013 Visjon: En forskjell for framtida! Side 17

18 Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Vurdere opprettelse av ambulerende ruspoliklinikk Videreutvikle interkommunal barneverntjeneste Gjennomføre felles rekrutteringstiltak Utrede muligheten for felles vikarpool innenfor helse- og omsorgstjenestene, ev. etablere avtale opp mot ett vikarbyrå Vurdere samarbeid om hjelpemiddelverksted og -lager X X Lom 2012 X X Vågå Vågå 2013 Utrede mulig felles institusjons kjøkken Implementering og oppfølging av samarbeidsavtaler og tjenesteavtaler med Sykehuset Innlandet Opprettholde og videreutvikle spesialisthelsetjenestetilbud inkludert røntgen, dialyse, cellegiftbehandling, gynekologi, hud, reumatologi, indremedisin, ortopedi og hørsel 6K Helse 2012 X X X X X X 2012 Etablere og videreutvikle rutiner for kompetanseoverføring og utveksling med spesialisthelsetjenesten (somatikk og psykiatri) Videreutvikle samarbeidsrutiner med BUP og distriktspsykiatrisk senter 6K SIL 2013 Visjon: En forskjell for framtida! Side 18

19 Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Etablere elektronisk overføring mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten (bl.a. epikriser og fødselsmeldinger) 6K SIL IKT pasientjournal X X X X X X 2012 Etablere en felles IKT plattform for alle helsestasjonene Utarbeide felles mal KS / IK i helsetjenesten: helsestasjoner, miljørettet helsevern, frisklivs-sentraler, psykisk helsevern Utarbeide felles mal for beredskapsplaner inkludert helse- og sosialberedskaps-, smittevern- og pandemiplaner X X X X X X 6K Felles brosjyre brannforebygging (i samarbeid med Midt- Gudbrandsdalen.) Felles brosjyre fallforebygging (i samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjenester) X X X X X X 2012 X X X X X X 2012 Fallforebyggende prosjekt Utarbeide felles aktivitetskalender Ta i bruk regionale opplevelseskort for barn (ulike aktivitetstilbud). Vurdere å opprette et aktivitetstilbud for funksjonshemmede barn. Visjon: En forskjell for framtida! Side 19

20 Ungdomsmusikal 2. hvert år. X X X X Sel Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Integrere folkehelsetiltak i barnehage og skole (for eksempel kor, dans, fotografering, fysisk aktivitet, aktivitetspris) Utarbeide felles mal for rutiner for det psykososiale arbeid i skolene. Etablere prosjekt reduksjon av frafall i skolen. Visjon: En forskjell for framtida! Side 20

21 Delmål 2: Kommunene deler, utnytter og utvikler kompetanse Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Videreutvikle eksisterende regionale fora/nettverk: Regionråd, rådmannsutvalg, 6K helse, skole, personal og beredskap, brannforebyggende forum, nettverksplan, legevakt- og ø-hj-gruppe, kommuneoverlege- og fastlegeforum, rehabiliteringsnettverk, nettverksmøte ergoterapeuter & fysioterapeuter, nettverk helsesøstre /jordmødre, folkehelsekoordinatorforum, rusprosjektgruppe Etablere nettverk innen barnevern. X X X X X X 6K 2012 Etablere forum for universell utforming samarbeid planfaglig-, helsefaglig- og brukerkompetanse Koordinator i samfunnsmedisin Vurdere samarbeid m.h.t. folkehelsekoordinatorressurser X X X X X X 2013 X X X X X X 2012 Vurdere videreføring av stilling som idrettsog fysakkoordinator i løpet av prosjektperioden X X X X X X Regionrådet 2012 Vurdere videreføring av prosjektstilling for ruskoordinator X X X X X 2013 Visjon: En forskjell for framtida! Side 21

22 Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Vurdere videreføring av stilling som prosjektleder ungdomsarbeid Vurdere tilsetting av følgende fagkompetanse interkommunalt eller regionalt: logoped, ernæringsfysiolog, geriater, psykolog, miljøhygieniker, koordinator for oppfølging av pasienter med kreft X X X X X X Regionrådet 2013 Desentralisert høyskoleutdanning 60 studiepoeng, oppstart med tema samhandlingskompetanse Etablere hospiteringsordninger i kommunene Kartlegge eksisterende kompetanse og kompetansebehov. Sette opp en plan for kompetansehevende tiltak 6K OPUS 6K 6K Videreutvikle Utviklingssenter for hjemmetjenester i Vågå, Lom og Skjåk med spredning av erfaringer til andre kommuner (rehabilitering, diabetes, demens, kreftomsorg, etikk, brukermedvirkning) Ammekyndige helsestasjoner X X X Vågå 2012 X X X X X X 6K 2012 Visjon: En forskjell for framtida! Side 22

23 Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Opprette et regionalt kompetansesenter og en lærings- og mestringsenhet. Aktuelle tema: Folkehelse, universell utforming, tidlig innsats, foreldreferdigheter, psyko-sosialt miljø i barnehager og skoler, psykisk helse og mobbing i skolen, mestring av sorg, angst og depresjon, rus, vold og trusler, inkludering og mestring i idretten, flerkulturell helse, integrering av innvandrere, kosthold, overvekt, fysisk aktivitet, søvn og helse, røykeavvenning, egenmestring, etikk, helse for eldre, rehabilitering, muskel- /skjelettlidelser, diabetes, KOLS, kreft, neurologiske lidelser, demens EPDS prosjekt (forebygging av depresjon gravide og barselkvinner) helsesøstre og jordmødre (samarbeid MG) TIBIR (tidlig intervensjon av barn i risiko) barnevern Videreutvikle nettbasert kunnskapsbase for samfunnsmedisin 6K 2013 X X X X X X 6K 2012 X X X X X X 6K 2012 X X X X X X 2012 Visjon: En forskjell for framtida! Side 23

24 og folkehelse Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Videreutvikle nettbasert kunnskapsbase for samfunnsmedisin og folkehelse TIBIR (tidlig intervensjon av barn i risiko) barnevern Videreutvikle nettbasert kunnskapsbase for samfunnsmedisin og folkehelse Kartlegge fysisk aktivitet og kosthold blant barn / unge X X X X X X 2012 X X X X X X 6K 2012 X X X X X X Kartlegge innbyggernes helse og trivsel Kartlegge påvirkningsfaktorer i forhold til helse X X X X X X 2012 Utarbeide oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Utarbeide oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer X X X X X X 6K X X X X X X 6K Visjon: En forskjell for framtida! Side 24

Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal. Plandokument. En forskjell for framtida!

Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal. Plandokument. En forskjell for framtida! Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal Plandokument En forskjell for framtida! Oktober 2012 Innhold 1 Bakgrunn og prosess... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mandat og mål... 4 1.3 Styringsgruppe og

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Intermediær sengeplasser Vigdis Rotlid Vestad Stor aktivitet Tro på fremtiden

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal

Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal FORSLAG Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal En forskjell for framtida! 15.11.11 Innhold DEL 1: Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal Side 1. Innledning..4 1.1 Formål 4 1.2 Målgruppe..4

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune Fagermoen, Sjur Mykletun, Randi Mølmen, Vigdis Rotlid Vestad

Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune Fagermoen, Sjur Mykletun, Randi Mølmen, Vigdis Rotlid Vestad NGLMS Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Referat fra møte i Drifts- og utviklingsrådet Sak: Sel/ephorthe/2012/255/3/vive Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal

Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal Oslo 6.des 2010 Vigdis Rotlid Vestad, prosjektleder Befolkning pr. 01.01.10: Totalt i Oppland:185 216 Skjåk : 2.265

Detaljer

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet

Detaljer

Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010

Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010 Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010 Utviklingsprosser Vedtak i Arbeidsutvalget 09.05. 2008 starte utviklingsprosjekt knyttet til DMS/helsesamarbeid Vedtak i Sel

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/ Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/ UTFORDRINGSBILDE Store avstander i NG Forventet strukturert samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og sykehuset Befolkning pr.

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal

Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal Til høringsinstansene jfr. adresseliste Otta 31.juli 2012 Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal Regionrådet vedtok den 23.04.10 å starte arbeidet med en «Regional helse- og omsorgsplan

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Forhandlet 30.05.2012 Side 1 Delavtale 10 fremforhandlet 30.05.2012 Søgne kommune

Detaljer

1.0. INNLEDNING. 3 1. MÅL OG RAMMER. 3 1.1 3 2008 2009 2009 2010, 28.05.10, 3 1.2-1. 3 1.3 2. 4 4 1.4 4 2. OMFANG OG AVGRENSNING. 5 3. ORGANISERING.

1.0. INNLEDNING. 3 1. MÅL OG RAMMER. 3 1.1 3 2008 2009 2009 2010, 28.05.10, 3 1.2-1. 3 1.3 2. 4 4 1.4 4 2. OMFANG OG AVGRENSNING. 5 3. ORGANISERING. Prosjektplan 1.0. INNLEDNING... 3 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 Regionrådet i Nord Gudbrandsdal har gjennom flere vedtak i 2008 og 2009 besluttet å være med på å prøve ut et helsesamarbeid i

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE

TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST.

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST. REDIGERT 1012.2015 RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL Retningslinjen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Tanker om framtidas samhandling

Tanker om framtidas samhandling Tanker om framtidas samhandling Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Nytt lovverk, - forholdet mellom folkehelseloven og helse- og omsorgsloven

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen - Godkjenning av tjenesteavtaler mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF

Samhandlingsreformen - Godkjenning av tjenesteavtaler mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 14.06.2012 058/12 AAN Kommunestyret 28.06.2012 096/12 AAN Saksansv.: Marianne Birkeland Arkiv:K2-F00

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Samhandlingsministeren Norsk Tannvern 12. mars 2013 2 Siden begynnelsen av 1970-årene har vi snakket

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jubileumskonferanse HABU HABU 20 år 8.sept.2011 Seniorrådgiver Sidsel Birkeland Skaar Utfordringene - Økende gap mellom forventninger og tilbud - Brudd og svikt i tjenestene

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta

Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta Toril Naustdal Prosjektleder Regionalt helseprosjekt i Valdres

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Samarbeid om forebygging

Samarbeid om forebygging Rapport fra arbeidsutvalg for tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging (Helse og omsorgstjenesteloven 6 2 nr. 10) Dato: 30.april 2013 Rapport om oppfølging av tjenesteavtale 10, mellom kommunene og Helse

Detaljer

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Petter Øgar, Helse i utvikling11, Oslo 28. oktober 2011 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft:

Detaljer

Tjenesteavtale nr 10. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om forebygging

Tjenesteavtale nr 10. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om forebygging UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NOCCA UNIVES'TEHTABLJONCCLV issu Målselv kommune Tjenesteavtale nr 10 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Samarbeid om forebygging OSO -

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom X kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI. 1 Samarbeidsavtalen som helhet inneholder: Overordnet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder - 11 helseforetak 65.000 medarbeidere Omsetning i 2009 om lag 52 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende

Detaljer

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister Svar påp henvendelse fra Lister brukerutvalg 4.4.2011 Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal I hvilken grad har kommunen vurdert etablering av

Detaljer

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011 Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer