Høringsutkast. Regionplan. for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal. En forskjell for framtida! Juni Side 1

Transkript

1 Høringsutkast Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal En forskjell for framtida! Juni 2012 Side 1

2 Innhold Del 1: Plandokument Side 1 Innledning Mandat Styringsgruppe og prosjektgruppe Brukermedvirkning Administrativ og politisk behandling 5 2 Utviklingstrekk og politiske rammer 6 3 Helsetjenester Helse- og omsorgstjenester i kommunen Spesialisthelsetjenesten Koordinerte tjenester Koordinerte tjenester i kommunene Koordinerte tjenester i spesialisthelsetjenesten Lærings- og mestringstilbud Lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten Lærings- og mestringstilbud i kommunene 11 4 Folkehelse 12 5 Utfordringer i Nord-Gudbrandsdal Befolkning og helse Ressurser og kompetanse 15 Del 2: Handlingsprogram Visjon: En forskjell for framtida! Side 2

3 Del 1 Plandokument Visjon: En forskjell for framtida! Hovedmål: Bedre tjenester og tilbud gjennom samarbeid Visjon: En forskjell for framtida! Side 3

4 1. Innledning Våren 2010 vedtok kommunestyrene i Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja å gå inn i et helsesamarbeid. Oppstart av arbeidet med Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal (NG), ble senere vedtatt i Regionrådet, Rådmannsutvalget og Arbeidsutvalget samme år. Resultatet har blitt denne planen som består av 2 deler: Del 1, Plandokument. Plandokumentet omhandler prosessen, bakgrunn og politiske føringer samt hovedmål og fokusområder. Del 2, Handlingsprogram Handlingsprogrammet inneholder en oversikt over innspill til nye tiltak i tillegg til iverksatte tiltak som bør videreutvikles. 1.1 Mandat Prosjektgruppen fikk i oppdrag å utarbeide mandat for arbeidet med planen. Mandat: Prosjektgruppa skal sette i gang arbeid for å kartlegge/analysere utfordringene i regionen nå og fremover innenfor folkehelse, helse og omsorg i NG. Ut i fra resultater av kartleggingen, bidra til å foreslå tiltak for å møte utfordringene. Det vesentligste i en regional plan er hva det er nyttig å samarbeide om og hvordan dette samarbeidet skal være. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten skal bidra inn i arbeidet med å finne de områdene som det er nyttig å samarbeide om, og avgrense de områdene som en regional plan ikke skal omhandle. Planarbeidet må til en hver tid tilpasses sentrale føringer og lovverk og være dynamisk ut ifra skiftende utfordringer. Planarbeidet forankres i kommunenes og SI sine styringssystemer. Prosjektgruppa legger fortløpende frem planer, resultater og råd for styringsgruppa for Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (, )til godkjenning. Visjon: En forskjell for framtida! Side 4

5 1.2 Styringsgruppe og prosjektgruppe Styringsgruppe: Leder: Ole Aasaaren, regionsjef Lars Innset, rådmann Dovre Jan Rune Fagermoen, rådmann Skjåk Sjur Mykletun, administrasjonssjef Sel Randi Mølmen, divisjonsdirektør SI Ansattrepresentant velges Sekretær: Vigdis Rotlid Vestad, daglig leder Prosjektgruppe: Leder Vigdis Rotlid Vestad, daglig leder Ludvig Gråtrud, helse- og sosialsjef Lesja Rune Pettersen, kommunalsjef Dovre Kåre Eide, kommunalsjef Sel Svein Holen, sektorsjef Vågå Bjørn Bakke, helse- og velferdssjef Lom Unnvald Bakke, leiar personale, kompetanse og utvikling Skjåk Hege Lorentzen, koordinator i samfunnsmedisin Sekretær: Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver I tillegg har disse deltatt på enkelte møter: Therese Gjersøe Hole, folkehelserådgiver FMOP fram til desember Ane Bjørnsgaard, folkehelsekoordinator OFK Jon Halvor Midtmageli, rådgiver-plan-helse OFK Eystein Brandt, divisjonsrådgiver SI Anders Smith og Asle Moltumyr, begge seniorrådgivere i Helsedirektoratet. 1.3 Brukermedvirkning Brukermedvirkning har vært ivaretatt gjennom eget brukerutvalg som var tilknyttet prosjekt og på vanlig måte i de kommunale prosessene. 1.4 Administrativ og politisk behandling - Regionrådet 15. november Felles formannskap 25. november Drifts- og utviklingsrådet 18.april og 24. mai Regionrådet 08. juni Regionrådet legger ut planen til høring 1. august med høringsfrist 12. september - Etter høringsinnspill legges saken fram for Regionrådet den 28. september - Regionrådet sender planen til endelig behandling i kommunene. Frist for sluttbehandling i kommunene settes til Når planen er behandlet i kommunene, er den enkelte kommune ansvarlig for sitt bidrag inn i helsesamarbeidet i NG. Visjon: En forskjell for framtida! Side 5

6 2. Utviklingstrekk og politiske rammer Gjennom tiår har regjeringen hatt fokus på å forbedre tjenestene i helsevesenet. Viktige nasjonale føringer for helsepolitikken i Norge og med betydning for innholdet i denne planen er: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelse Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen Oppland fylkeskommune: Regional plan for folkehelse i Oppland Miljøverndepartementet: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven (2011) St.mld. 47, Samhandlingsreformen tar utgangspunkt i 3 utfordringer: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Det er i dag få systemer som er rettet inn mot helheten i de tjenester som skal svare på pasientenes behov for koordinerte tjenester. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Visjon: En forskjell for framtida! Side 6

7 3. Helsetjenester Det er et mål at tilbud gis så tidlig som mulig i et sykdomsforløp, på lavest mulig nivå og til best mulig kvalitet. Samhandlingsreformen innebærer endrede roller og ansvar for både spesialisthelsetjenesten og kommunene for å nå dette målet. Sentralt i arbeidet som har pågått i Norge over tid er at det ikke er brukerne eller pasientene som skal ha ansvar for å ha oversikt over ulike nivåer. Det er helsetjenestene som skal samordne og ha nødvendig oversikt. 3.1 Helse- og omsorgstjenester i kommunen Kommunen har et ansvar for sine innbyggere, uavhengig av alder, fysisk og psykisk funksjonsnivå. Hvilke tjenester den enkelte får, vil variere. Årsaken er at den enkeltes individuelle behov skal være grunnlaget for tjenestetilbudet. I Nord-Gudbrandsdal er det formalisert helsesamarbeid mellom to eller flere kommuner på flere områder. Samhandlingsreformen trekker fram følgende eksempler på framtidige kommunale oppgaver: tilbud før, i stedet for og etter sykehusopphold som døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering (jf. kapittel 6.4) tverrfaglige team, herunder ambulante team (jf. Kapittel 6.5) lærings- og mestringstilbud og egenbehandling (jf. Kapittel 6.6) forebygging, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen ved psykiske lidelser ambulante team lavterskel helsetilbud til rusavhengige 3.2 Spesialisthelsetjenesten Det forutsettes at spesialisthelsetjenesten utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning i kombinasjon med vekt på standardiserte pasientforløp og pasientens behov for koordinerte tjenester. Dette gjelder både somatikk og psykiatri. Spesialisthelsetjenesten skal bidra med kompetanse, råd og veiledning ut til kommunene, men også ta imot lærdom fra kommunene. Spesialisthelsetjenesten i vår region er overordnet styrt av Helse Sør-Øst RHF (regionalt helseforetak), som igjen inndeles av en rekke helseforetak. Helseforetaket Sykehuset Innlandet (SI) dekker: fylkene Hedmark og Oppland, 48 kommuner, 10 regioner, innbyggere. Visjon: En forskjell for framtida! Side 7

8 SI har definert divisjon Lillehammer som sin nærmeste samarbeidspart. Samarbeidet mellom SI og kommunene og mellom SI og er fra 2012 formelt hjemlet i Overordnet samarbeidsavtale, 11 tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner, jfr. ny helselovgivning. Visjon: En forskjell for framtida! Side 8

9 3.3 Nord- Gudbrandsdal er som kjent et stort geografisk område med liten befolkningstetthet. Befolkningen kan være bekymret for om de får rett helsetjeneste til rett tid på rett sted. Bekymringen gjelder blant annet plassering av ambulanse, lang vei til sykehuset og samling av interkommunale helsetjenester ved. Mange av kommunene i Nord -Gudbrandsdal har de senere årene hatt problemer med kontinuitet av faste leger, og mange av de yngre legene har blant annet vegret seg for vaktbelastningen ved det tidligere 2- kommune-legevaktsamarbeidet. Vi vet at befolkningsandelen over 60 år er økende, samtidig som antall yrkesaktive i Nord - Gudbrandsdal går ned i årene som kommer, og rekruttering er allerede en utfordring til mange kompetansekrevende oppgaver. Kommunene i Nord Gudbrandsdal har derfor startet et viktig arbeid gjennom helsesamarbeidet og for å være i forkant av utviklingstrekkene. er i dag en viktig aktør i det å levere helsetjenester og i utviklingsarbeid. Et eget Driftsog utviklingsråd for tar både befolkningens bekymring og utviklingstrekkene på alvor. Rådet har derfor nedfelt egne mål for drift og utvikling av og helsesamarbeidet i Nord Gudbrandsdal. Gjennom Prosjekt 2010 og 2011 er det utarbeidet samarbeidsavtale vedrørende helsetjenester, samfunnsmedisin og utviklingsarbeid innen helse mellom kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk med Sel som vertskommune. Samarbeidsavtalen er hjemlet etter kommunelovens 28 b - administrativt vertskommunesamarbeid - og er vedtatt i de enkelte kommunestyrer. Samarbeidsavtalen omfatter koordinator i samfunnsmedisin, jordmor-vakt, legevakt, legevaktvarsling og 6 intermediære sengeplasser. Det er i 2012 søkt Helsedirektoratet om 4 døgnplasser ved behov for øyeblikkelig hjelp, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5, som også er inkludert i samarbeidsavtalen. Vertskommunesamarbeidet innebærer at skal medvirke og legge til rette for lovpålagte oppgaver som undervisning og praktisk opplæring, videre- og etterutdanning og forskning innen helse. Samarbeidsavtalen innebærer også at skal medvirke og legge til rette for en rekke ikke lovpålagte oppgaver i NG for å fremme utvikling av helsetjenestene. Her nevnes eks. som generelt utviklingsarbeid, hospiteringer, ta i mot studenter, kompetansebygging, telemedisin/ikt, regionplan for helsesamarbeid og nettverksbygging innen ulike fagområder. 3.4 Koordinerte tjenester Pasientene blir utskrevet tidligere fra sykehuset og kommunene får dermed ansvar for både flere og sykere pasienter som trenger oppfølging og tilbud fra en til flere forskjellige tjenester i kommunene. Et av de mest sentrale punktene i Samhandlingsreformen er at de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten skal bedre sin evne til å svare på pasientenes behov for koordinerte tjenester. Bestemmelsen om koordinerende enheter i kommunene og spesialisthelsetjenesten er løftet fra forskrift til lov for å sikre bedre koordinerte tjenester til de som trenger det. I tillegg har pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester lovfestet Visjon: En forskjell for framtida! Side 9

10 rett til en individuell plan og personlig koordinator, som skal bidra til å sikre oppfølging og samordning av tjenestetilbud Koordinerte tjenester i kommunene I kommunene blir de koordinerende enhetenes rolle som tilrettelegger for koordinering på individnivå mer fremtredende. Dette forsterkes gjennom lovendringen i samhandlingsreformen om at kommunene skal ha hovedansvaret for at det blir utarbeidet Individuell plan når en pasient/bruker trenger tjenester fra begge nivåer. Nasjonal helse- og omsorgsplan sier at enhetene i kommunen skal sørge for at tjenester ses i sammenheng sikre kontinuitet i tjenesteytingen bidra til at tjenesteyterne samarbeider om planlegging og organisering av tilbudene tilrettelegge for brukermedvirkning Koordinerte tjenester i spesialisthelsetjenesten I spesialisthelsetjenesten er det i dag koordinerende enheter på to nivåer. Det er enheter i alle fire helseregioner i tillegg til på helseforetaksnivå. De regionale enhetene har etablert og drifter faste nettverk og møteplasser for samhandling mellom de koordinerende enhetene i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I tillegg har de en viktig rolle i å tilrettelegge og oppdatere informasjon om rehabiliteringstilbud på regionalt og nasjonalt nivå. De samarbeider også om en nasjonal informasjonstelefon. Enhetene på helseforetaksnivå har hovedvekt på samhandlingen med kommunene. Visjon: En forskjell for framtida! Side 10

11 3.5 Lærings- og mestringstilbud Lærings- og mestringstilbud er tilbud om informasjon, kunnskap og bistand til pasienter, brukere og pårørende for å kunne håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. Slike tilbud har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser. Lærings- og mestringstilbud kan være både primærforebygging og sekundærforebygging. Lavterskeltilbud om røykeslutt, kostveiledning og fysisk aktivitet til høyrisikogrupper som står i fare for å utvikle enkelte livsstilssykdommer, kan karakteriseres som primærforebygging. Oppgaver som i større grad er innrettet mot grupper i faresonen der siktemålet er å hindre videreutvikling eller tilbakefall til vanskelige livssituasjoner eller sykdom kan karakteriseres som sekundærforebygging Lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten Etablering av lærings- og mestringssentre er en nasjonal satsing og er i dag helseforetakenes ressurs for å støtte opp under pasient og pårørendeopplæring, som er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver. Formålet med lærings- og mestringssentrene er å gi inspirasjon, motivasjon og konkret kunnskap gjennom læringstilbud og veiledning for å håndtere hverdagen bedre, samt sikre økt kunnskap om hva som fremmer læring og mestring Lærings- og mestringstilbud i kommunene Mange trenger støtte og veiledning for å hindre at sykdom utvikler seg. Dette tilbys både av fastleger, helsestasjoner, skolehelsetjeneste og frisklivssentraler i dag. Her får brukere, pasienter og pårørende veiledning og informasjon om livsstilstiltak, endringer i helseadferd og mestring. Sekundærforebyggende lærings- og mestringstilbud er ikke etablerte kommunale tilbud i dag. Eksempler på slike tilbud er: Mestringskurs: «Å leve et friskere liv» Livsstilskurs for pasienter med diabetes type 2 Oppfølgingskurs trening for personer med slag Selvhjelpsgrupper innen rus og psykiatri Læringstilbud diagnoserelatert og på tvers av diagnoser Kurs for søsken og barn av personer med helseutfordringer Visjon: En forskjell for framtida! Side 11

12 4. Folkehelse Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Den nye folkehelseloven har tydeliggjort kommunens og øvrige samfunnsaktørers ansvar. Folkehelsearbeid er et tverrsektorielt ansvar i kommunene. Det er det som gjøres utenfor helsevesenet som er aller viktigst for folkehelsen. I kommunene er det en lang rekke frivillige organisasjoner og foreninger, som driver aktiviteter og tilbud som spenner over et bredt spekter av interesseområder. Mange tiltak til beste for innbyggeren er avhengig av ildsjeler i kommunene. Et samarbeid på tvers av kommunegrensene kan også her bidra til styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. I henhold til lovverket er det utarbeidet oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i alle de 6 kommunene. Oversiktene, som er lagt ut på skal danne grunnlag for folkehelsearbeidet i den enkelte kommune. 5 av 6 kommuner har folkehelsekoordinator i ulik stillingsstørrelse. I tillegg er det ansatt en regional koordinator i samfunnsmedisin i fast stilling og en ruskoordinator i prosjektstilling, lokalisert til. Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal har ansatt i prosjekt en idretts- og fysak-koordinator og en prosjektleder for ungdomsarbeid. Visjon: En forskjell for framtida! Side 12

13 5. Utfordringer i Nord-Gudbrandsdal 5.1 Befolkning og helse Nord-Gudbrandsdal består av små kommuner med noe over til ca innbyggere, totalt pr Befolkningsframskriving for regionen viser en gradvis reduksjon til innbyggere i Det blir færre innbyggere i aldersgruppene under 64 år og flere i aldersgruppene over 65 år. Aldersgruppen 80+ antas å øke med 750 personer frem til Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre forventes å øke i alle de seks kommunene. Diagrammet viser framskrevet folkemengde, begge kjønn for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: Kommunehelsa.no. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene, og levealderen har økt betraktelig. Det er likevel en rekke utfordringer knyttet til befolkningens helse. Helsegevinsten har dessuten vært størst for de med høy inntekt og høy utdanning noe som medfører at de sosiale helseforskjeller har økt i Norge. Det viktigste tiltaket for å sikre god helse og god fordeling av helse er å hindre at mennesker faller ut av skole og arbeidsliv. Sammensetningen av befolkningen i Nord-Gudbrandsdal i fremtiden vil medføre en rekke utfordringer. Med flere eldre vil det bli flere som får kreft og kroniske lidelser inkludert demens. I følge rapporten «Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle» fra Helsedirektoratet, rammes 1 av 4 over 85 år av demens. Visjon: En forskjell for framtida! Side 13

14 I Nord-Gudbrandsdal tyder befolkningsframskrivingen på at det blir færre innbyggere i yrkesaktiv alder, noe som med all sannsynlighet medfører at det blir færre til å yte helse- og omsorgstjenester. Av den grunn blir det spesielt viktig for kommunene å arbeide målrettet for å fremme helse og forebygge sykdom. Utfordringene i Nord-Gudbrandsdal omfatter bl.a. følgende: Hjerte- karsykdommer - en viktig årsak til sykdom og død selv om dødeligheten har gått ned etter 1995 i Nord-Gudbrandsdal (som i landet for øvrig). Bruken av medikamenter mot hjerte- karsykdommer har hatt en gradvis økning i regionen de siste årene. Diabetes type 2 - relatert til et usunt kosthold, inaktivitet og overvekt. I Nord- Gudbrandsdal har bruken av medikamenter mot denne sykdommen økt i de fleste kommunene de siste årene. Kroniske lungesykdommer - et økende helseproblem i Norge. Det mangler pr. i dag gode data fra Nord-Gudbrandsdal når det gjelder disse sykdommene, men i 2010 tok ca. 750 personer i alderen år ut resept på minst et medikament mot kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma i de seks kommunene. Kreft - økende i omfang i Norge høyst sannsynlig også i NG. Smittsomme sykdommer i mindre omfang enn tidligere, men forekomsten av importsykdommer og antibiotika-resistente mikrober i Norge øker, noe som sannsynligvis også er en utfordring i Nord-Gudbrandsdal. Klamydia som er en seksuelt overførbar sykdom har fremdeles et forebyggingspotensiale. Alzheimer sykdom, demens og andre sykdommer knyttet til nedbrytning av nervevev i sterk økning fordi det som tidligere nevnt blir flere eldre. Muskel- og skjelettsykdommer - viktig årsak til kroniske smerter og uførhet i Norge. Kroniske smerter rammer ca. 30 prosent av den voksne befolkningen. Statistikk over bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter i Nord-Gudbrandsdal viser at kroniske smerter sannsynligvis er et stort og kostbart folkehelseproblem også her. Nær 4000 innbyggere tok ut minst en resept mot et smertestillende medikament i Psykiske lidelser - mest vanlig er angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 1 av 2 vil rammes av en psykisk lidelse en eller flere ganger i livet. Ca. 8 % av barn og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Psykisk helse er et gjennomgående tema i arbeidet med barn og unge ved helsestasjonene og skolehelsetjenestene i regionen. Mange av helseutfordringene er felles for den etniske norske befolkningen og befolkning med annen etnisk bakgrunn. Innvandrere kan imidlertid ha spesielle utfordringer i forhold til psykisk Visjon: En forskjell for framtida! Side 14

15 helse, relatert til opplevelser både før og etter ankomst til Norge. Språk eller kulturforskjeller kan gi en høy barriere inn mot helsevesenet. Risikofaktorer som tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet påvirker hver for seg eller sammen forekomsten av bl.a. hjerte-/karlidelser, kroniske lungelidelser, diabetes og kreft. Risikofaktorer i forhold til psykiske lidelser omfatter bl.a. omsorgssvikt, overgrep, lav sosial status, samlivsproblemer, samlivsbrudd, ensomhet, isolasjon og manglende sosial støtte. Beskyttelsesfaktorer inkluderer utdanning, sosial støtte og god mestringsevne. Helsefremmende og forebyggende arbeid vil på sikt redusere andel innbyggere med både fysiske og psykiske lidelser og derved også presset mot helsetjenesten. 5.2 Ressurser og kompetanse Med samhandlingsreformen skal kommunene både ha større fokus på de helsefremmende og forebyggende oppgavene i tillegg til at de skal oppgradere tilbudet av helsetjenester før, i stedet for og etter sykehusopphold. En rekke oppgaver i spesialisthelsetjenesten skal overføres til kommunene, noe som vil medføre en betydelig vekst i kostnader og behov for kompetanse. Dette gir et betydelig press på helsetjenestene i kommunene, men også andre sektorer som planavdelinger, barnehager og skoler. Små fagmiljøer og ressurser gir sårbare kommuner, og kan medføre et lite stabilt tilbud til innbyggerne. De siste årene har det vært et økende interkommunalt og regionalt samarbeid på en rekke sentrale områder. Innspill til handlingsprogrammet til regionplanen viser at det vurderes som sentralt å forsterke og utvikle helsesamarbeidet. Ulik organisering i kommunene med hensyn til ansvar og koordinerende enhet, kan være utfordrende både for interkommunalt samarbeid og for samarbeidet mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, sett i lys av kravet om at tjenestene skal være helhetlige og koordinerte. Gevinsten av samarbeid på tvers av kommunegrenser kan være bedre utnyttelse av kompetanse og styrking av fagmiljøene og gjennom det medføre en forbedring av en rekke av tjenestene til innbyggerne. Det kan igjen på sikt føre til bedre helse, færre sykehusinnleggelser, likeverdige, samordnede og helhetlige tilbud, økt tilgjengelighet og trygghet for innbyggerne. Lærings- og mestringstilbud er en av de oppgaver som Samhandlingsreformen trekker fram som framtidig kommunal oppgave. Utfordringen i de små kommunene vil igjen være oppbygging av kompetanse og utnyttelse av ressurser. Pasientgrunnlaget i den enkelte kommune kan for flere sykdommer være for lite til at det lar seg gjøre å opprette et kommunalt tilbud. Lærings- og mestringstilbud er blant de tiltak som kommunene har uttrykt behov for å løse i samarbeid. Visjon: En forskjell for framtida! Side 15

16 Del 2 Utkast til Handlingsprogram Hovedmål: Bedre tjenester og tilbud gjennom samarbeid Delmål: Tjenestene er likeverdige, stabile og effektive Kommunene deler, utnytter og utvikler kompetanse Visjon: En forskjell for framtida! Side 16

17 Delmål 1: Tjenestene er likeverdige, stabile og effektive Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Regionplan for helsesamarbeid Videreutvikle felles legevakt, legevaktsvarsling og jordmordvakt Utvikle programvare for regional jordmorvakt Videreutvikle intermediære senger (før, i stedet for og etter sykehus-opphold, ø.hj. senger) X X X X X X 2012 X X X X X X 2012 X X X X X X 2012 Utarbeide samhandlingsrutiner mellom kommunene og som bl.a. omhandler pasientkategorier som kan behandles på og rutiner ved innleggelse og utskrivning 6K 2012 Vurdere opprettelse av regionalt senter for rehabilitering 2013 Vurdere opprettelse av ambulerende rehabiliteringstjenester Vurdere opprettelse av forsterket skjermet enhet i regionen Vågå 2012 Vurdere samarbeid psykisk helsevern. (Lom og Skjåk har felles tjeneste. Lesja og Dovre samarbeider om drift av dagsenter.) Vurdere samarbeid psykososiale kriseteam 2013 Visjon: En forskjell for framtida! Side 17

18 Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Vurdere opprettelse av ambulerende ruspoliklinikk Videreutvikle interkommunal barneverntjeneste Gjennomføre felles rekrutteringstiltak Utrede muligheten for felles vikarpool innenfor helse- og omsorgstjenestene, ev. etablere avtale opp mot ett vikarbyrå Vurdere samarbeid om hjelpemiddelverksted og -lager X X Lom 2012 X X Vågå Vågå 2013 Utrede mulig felles institusjons kjøkken Implementering og oppfølging av samarbeidsavtaler og tjenesteavtaler med Sykehuset Innlandet Opprettholde og videreutvikle spesialisthelsetjenestetilbud inkludert røntgen, dialyse, cellegiftbehandling, gynekologi, hud, reumatologi, indremedisin, ortopedi og hørsel 6K Helse 2012 X X X X X X 2012 Etablere og videreutvikle rutiner for kompetanseoverføring og utveksling med spesialisthelsetjenesten (somatikk og psykiatri) Videreutvikle samarbeidsrutiner med BUP og distriktspsykiatrisk senter 6K SIL 2013 Visjon: En forskjell for framtida! Side 18

19 Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Etablere elektronisk overføring mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten (bl.a. epikriser og fødselsmeldinger) 6K SIL IKT pasientjournal X X X X X X 2012 Etablere en felles IKT plattform for alle helsestasjonene Utarbeide felles mal KS / IK i helsetjenesten: helsestasjoner, miljørettet helsevern, frisklivs-sentraler, psykisk helsevern Utarbeide felles mal for beredskapsplaner inkludert helse- og sosialberedskaps-, smittevern- og pandemiplaner X X X X X X 6K Felles brosjyre brannforebygging (i samarbeid med Midt- Gudbrandsdalen.) Felles brosjyre fallforebygging (i samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjenester) X X X X X X 2012 X X X X X X 2012 Fallforebyggende prosjekt Utarbeide felles aktivitetskalender Ta i bruk regionale opplevelseskort for barn (ulike aktivitetstilbud). Vurdere å opprette et aktivitetstilbud for funksjonshemmede barn. Visjon: En forskjell for framtida! Side 19

20 Ungdomsmusikal 2. hvert år. X X X X Sel Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Integrere folkehelsetiltak i barnehage og skole (for eksempel kor, dans, fotografering, fysisk aktivitet, aktivitetspris) Utarbeide felles mal for rutiner for det psykososiale arbeid i skolene. Etablere prosjekt reduksjon av frafall i skolen. Visjon: En forskjell for framtida! Side 20

21 Delmål 2: Kommunene deler, utnytter og utvikler kompetanse Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Videreutvikle eksisterende regionale fora/nettverk: Regionråd, rådmannsutvalg, 6K helse, skole, personal og beredskap, brannforebyggende forum, nettverksplan, legevakt- og ø-hj-gruppe, kommuneoverlege- og fastlegeforum, rehabiliteringsnettverk, nettverksmøte ergoterapeuter & fysioterapeuter, nettverk helsesøstre /jordmødre, folkehelsekoordinatorforum, rusprosjektgruppe Etablere nettverk innen barnevern. X X X X X X 6K 2012 Etablere forum for universell utforming samarbeid planfaglig-, helsefaglig- og brukerkompetanse Koordinator i samfunnsmedisin Vurdere samarbeid m.h.t. folkehelsekoordinatorressurser X X X X X X 2013 X X X X X X 2012 Vurdere videreføring av stilling som idrettsog fysakkoordinator i løpet av prosjektperioden X X X X X X Regionrådet 2012 Vurdere videreføring av prosjektstilling for ruskoordinator X X X X X 2013 Visjon: En forskjell for framtida! Side 21

22 Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Vurdere videreføring av stilling som prosjektleder ungdomsarbeid Vurdere tilsetting av følgende fagkompetanse interkommunalt eller regionalt: logoped, ernæringsfysiolog, geriater, psykolog, miljøhygieniker, koordinator for oppfølging av pasienter med kreft X X X X X X Regionrådet 2013 Desentralisert høyskoleutdanning 60 studiepoeng, oppstart med tema samhandlingskompetanse Etablere hospiteringsordninger i kommunene Kartlegge eksisterende kompetanse og kompetansebehov. Sette opp en plan for kompetansehevende tiltak 6K OPUS 6K 6K Videreutvikle Utviklingssenter for hjemmetjenester i Vågå, Lom og Skjåk med spredning av erfaringer til andre kommuner (rehabilitering, diabetes, demens, kreftomsorg, etikk, brukermedvirkning) Ammekyndige helsestasjoner X X X Vågå 2012 X X X X X X 6K 2012 Visjon: En forskjell for framtida! Side 22

23 Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Opprette et regionalt kompetansesenter og en lærings- og mestringsenhet. Aktuelle tema: Folkehelse, universell utforming, tidlig innsats, foreldreferdigheter, psyko-sosialt miljø i barnehager og skoler, psykisk helse og mobbing i skolen, mestring av sorg, angst og depresjon, rus, vold og trusler, inkludering og mestring i idretten, flerkulturell helse, integrering av innvandrere, kosthold, overvekt, fysisk aktivitet, søvn og helse, røykeavvenning, egenmestring, etikk, helse for eldre, rehabilitering, muskel- /skjelettlidelser, diabetes, KOLS, kreft, neurologiske lidelser, demens EPDS prosjekt (forebygging av depresjon gravide og barselkvinner) helsesøstre og jordmødre (samarbeid MG) TIBIR (tidlig intervensjon av barn i risiko) barnevern Videreutvikle nettbasert kunnskapsbase for samfunnsmedisin 6K 2013 X X X X X X 6K 2012 X X X X X X 6K 2012 X X X X X X 2012 Visjon: En forskjell for framtida! Side 23

24 og folkehelse Tiltak Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ansvar Frist Videreutvikle nettbasert kunnskapsbase for samfunnsmedisin og folkehelse TIBIR (tidlig intervensjon av barn i risiko) barnevern Videreutvikle nettbasert kunnskapsbase for samfunnsmedisin og folkehelse Kartlegge fysisk aktivitet og kosthold blant barn / unge X X X X X X 2012 X X X X X X 6K 2012 X X X X X X Kartlegge innbyggernes helse og trivsel Kartlegge påvirkningsfaktorer i forhold til helse X X X X X X 2012 Utarbeide oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Utarbeide oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer X X X X X X 6K X X X X X X 6K Visjon: En forskjell for framtida! Side 24