Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal

Transkript

1 FORSLAG Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal En forskjell for framtida!

2 Innhold DEL 1: Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal Side 1. Innledning Formål Målgruppe Styringsgruppe og prosjektgruppe Brukermedvirkning Mandat Frist Om dokumentet Begrepsavklaring Administrativ og politisk behandling Planens gyldighet Formål med Regionplan for helsesamarbeid Visjon for det framtidige helsearbeidet i Nord-Gudbrandsdal Utviklingstrekk og politiske rammer Virkemidlene i Samhandlingsreformen Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Faglige virkemidler Organisatoriske virkemidler Utfordringsbildet i Nord-Gudbrandsdal Kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste Politiske vedtak i NG Vertskommunemodell Innspill til handlingsplan Fokus i Helsesamarbeidet i Vertskommunemodell Kommunesamarbeid Pågående kostnadskrevende samarbeidsprosjekt der NGLMS har en rolle Regionplan for helsesamarbeid.14 DEL 2: Innspill til handlingsplan DEL 3: Vedlegg: 1. Historikk.2 2. Oversikt: medlemmer i styringsgruppen og prosjektgruppen Oversikt: politiske dokumenter og føringer for helsepolitikken.4 4. Oppsummering av prosesser i kommunene Oversikt: samarbeidstiltak og samarbeidsfora i Nord-Gudbrandsdal Befolkningsfremskrivning i Nord-Gudbrandsdal Liggedøgn og opphold i somatiske avdelinger, pasienter fra Nord-Gudbrandsdal, innleggelser

3 Del 1 Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal 3

4 1. Innledning Oppstart av arbeid med Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal (NG) ble vedtatt i Regionrådet i april 2010, i Rådmannsutvalget i oktober 2010 og i Arbeidsutvalget i november Historikk framgår av vedlegg Formål: Formålet med planen er å kartlegge og analysere sentrale, felles utfordringer i regionen innenfor områdene folkehelse, helse og omsorg, og foreslå tiltak innen områder det er nyttig å samarbeide om for å møte morgendagens utfordringer. 1.2 Målgruppe: Målgruppe for denne planen er rådmenn, ordførere, politikere, kommuneadministrasjon, kommuneleger, ledere innen helse- sosial og oppvekstsektor, folkehelsekoordinatorer, planleggere, regionråd, ledere Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter (NGMS) og Sykehuset Innlandet (SI). Ansatte i kommunal tjenesteyting tverrsektorielt og innbyggerne vil også kunne ha interesse av planen. 1.3 Styringsgruppe og prosjektgruppe: Styringsgruppa for arbeidet med utarbeidelse av Regionplan for helsesamarbeid NG har vært den samme som for prosjekt NGLMS, med følgende medlemmer: Ole Aasaaren, regionsjef og leder, Jan Rune Fagermoen, rådmann Skjåk, Lars Innset, rådmann Dovre, Sjur Mykletun, administrasjonsjef Sel, Randi Mølmen, divisjonsdirektør SI og Bjørn Angell Knudtzen, medisinsk-faglig rådgiver, Fylkesmannen. Sekretær: Vigdis Rotlid Vestad, prosjektleder NGLMS Prosjektgruppa hadde disse medlemmene: 6-K-helse v/ludvig Gråtrud, helse- og sosialsjef Lesja, Rune Pettersen, kommunalsjef Dovre, Kåre Eide, kommunalsjef Sel, Svein Holen, sektorsjef Vågå, Bjørn Bakke, helse- og velferdssjef Lom, Unnvald Bakke, leiar personale, kompetanse og utvikling Skjåk, Vigdis Rotlid Vestad, prosjektleder NGLMS. Therese Gjersøe Hole, folkehelserådgiver FMOP, v/ Ane Bjørnsgaard, folkehelsekoordinator OFK, Jon Halvor Midtmageli, rådgiver-plan-helse OFK, Eystein Brandt, divisjonsrådgiver SI, Hege Lorentzen, Koordinator i samfunnsmedisin NGLMS. Sekretær: Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver NGLMS. Ved behov innkalles: Anders Smith, og Asle Moltumyr, begge seniorrådgivere i Helsedirektoratet. Oversikt over gruppenes medlemmer sees også i vedlegg Brukermedvirkning: Brukermedvirkning ivaretas både interkommunalt og kommunalt: Et eget brukerutvalg er tilknyttet prosjekt NGLMS: Brukerutvalget NGLMS. Dette 4

5 utvalget har hatt ett møte der Regionplan for helsesamarbeid i NG var tema. I møtet ga utvalget sitt samlede innspill til planen, som er tatt inn i planen på lik linje med innspillene fra de 6 kommunene. Brukerutvalget NGLMS videreføres i De vil fortløpende få planen til gjennomsyn og kunne komme med innspill i det videre forløp. Regionplanen slik den vedtas i kommunestyrene, vil bli styrende for kommunedelplaner. Brukermedvirkningen ivaretas i den enkelte kommune, når kommunene behandler sine kommunedelplaner, jmfr. kap.4.-1 i plan- og bygningsloven 1.5 Mandat Prosjektgruppen fikk i oppdrag å utarbeide mandat for arbeidet med planen. Mandat: Prosjektgruppa skal sette i gang arbeid for å kartlegge/analysere utfordringene i regionen nå og fremover innenfor folkehelse, helse og omsorg i NG. Ut i fra resultater av disse kartleggingene bidra til å foreslå tiltak for å møte utfordringene. Det vesentligste i en regional plan er hva det er nyttig å samarbeide om og hvordan dette samarbeidet skal være. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten skal bidra inn i arbeidet med å finne de områdene som det er nyttig å samarbeide om, og avgrense de områdene som en regional plan ikke skal omhandle. Planarbeidet må til en hver tid tilpasses sentrale føringer og lovverk og være dynamisk ut ifra skiftende utfordringer. Planarbeidet forankres i kommunenes og SI sine styringssystemer. Prosjektgruppa legger fortløpende frem planer, resultater og råd til styringsgruppa NGLMS for godkjenning. 1.6 Frist Fristen for å levere forslag til Regionplan for helsesamarbeid i NG til Regionrådet ble satt til Prosjektgruppa har fram til 15. november hatt 6 møter. 1.7 Om dokumentet Regionplan for helsesamarbeid i NG består av 3 deler, der del 1 utgjør grunnlagsdokumentet, del 2 utgjør innspill til handlingsplan og del 3 utgjør vedleggene. Alle tre delene bygger på innspill fra arbeidsprosesser ute i kommunene, fra prosjektgruppas medlemmer, samt innspill fra Brukerutvalget NGLMS. 1.8 Begrepsavklaring I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av 6-1 i planog bygningsloven, brukes benevnelsen regional om fylkeskommunal planlegging. For å skille mellom det fylkeskommunale og det interkommunale brukes i det følgende benevnelsen regionplan. 5

6 1.9 Administrativ og politisk behandling Regionplan for helsesamarbeid blir lagt fram 25. nov for felles formannsskap med det formål at politikerne i den enkelte kommune skal bli kjent med innholdet og drøfte/komme med innspill. Videre fremdrift: o Planen utsendes for høring i den enkelte kommune 15. desember 2011 o Høringsfrist 1. mars 2012 o Regionrådet 27. april 2012 o Kommunestyrebehandling før sommeren 2012 Når planen er godkjent i det enkelte kommunestyre, er den enkelte kommune ansvarlig for sine bidrag inn i helsesamarbeidet i Nord-Gudbrandsdal Planens gyldighet Planen har et 4-års perspektiv, fra 2012 til Formål med Regionplan for helsesamarbeid i Nord- Gudbrandsdal Regionplan for helsesamarbeid i NG omfatter folkehelse, helse og omsorg. Planen har som formål å beskrive utfordringer og behov for interkommunalt samarbeid og samarbeid med helseforetaket, der dette kan føre til: bedre helse, økt tilgjengelighet og trygghet for innbyggerne muligheter for å tilføre og beholde kompetanse i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen når pasientgrunnlaget er for lite eller kostnadene for store i den enkelte kommun bedre utnyttelse av kompetansen i Nord-Gudbrandsdalen styrking av fagmiljøer for å sikre gode tjenester for innbyggerne god samhandling og nærhet med spesialisthelsetjenesten Verdiene / prinsippene som er lagt til grunn i forarbeidene til ny lov om folkehelse og lov om helse- og omsorg, er de samme som legges til grunn for denne planen. Innen folkehelsearbeid er det særlig fem prinsipper som er av stor betydning: reduksjon av sosiale forskjeller, helse i alt vi gjør, føre-var, bærekraftig utvikling og brukermedvirkning. For helse- og omsorg er bærebjelkene: helhet og sammenheng, demokrati og legitimitet, nærhet og trygghet, sterkere brukerrolle, faglighet og kvalitet, arbeid og helse. 6

7 3. Visjon for det fremtidige helsearbeidet i Nord-Gudbrandsdal En visjon er et framtidsbilde, en realistisk drøm å strekke seg etter. Visjonen er en ledestjerne for det langsiktige arbeidet innen et område. Vår visjon for helseutfordringene i Nord- Gudbrandsdal er at vi skal kunne gi de beste helsetjenestene som kan tilbys i Norge enten i egen kommune eller ved å samarbeide. Visjonen blir derfor i korttekst: En forskjell for framtida! 4. Utviklingstrekk og politiske rammer Gjennom tiår har regjeringen hatt fokus på å forbedre tjenestene i helsevesenet. Vedlegg 3 gir en utfyllende oversikt over sentrale føringer som legges til grunn for arbeidet med en felles plan for helsesamarbeidet i NG. Her nevnes likevel de viktigste nasjonale føringene for helsepolitikken i Norge og med betydning for innholdet i denne planen. I tillegg legger planen til grunn fylkeskommunale planer og regionale føringer: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelse Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Nasjonal helse og omsorgsplan ( ) Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen Oppland fylkeskommune: Regional plan for folkehelse i Oppland Samhandlingsreformen har utspring i 3 utfordringer: 1): Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Det er i dag få systemer som er rettet inn mot helheten i de tjenester som skal svare på pasientenes behov for koordinerte tjenester. 2): Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom 3): Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne. Reformen bygger på at bedre samhandling bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder. Samtidig står erkjennelsen om at tjenester skal gis så nært hjemmet som mulig, ved lag. De siste 20 årene har befolkningen i Norge fått bedre helse, og levealderen har økt. Dette gjelder befolkningen som helhet, men bedringen har vært størst for grupper med lang utdanning og høy inntekt. Det betyr at de sosiale helseforskjellene i Norge har økt. I følge SSB (Statistisk sentralbyrå) sin befolkningsprognose vil vi i fremtiden få en befolkningspyramide med relativt mange eldre i forhold til yngre. Med endret alderssammensetning i befolkningen vil sykdomsbildet sannsynligvis bli mer sammensatt 7

8 med kroniske og sammensatte helseproblemer. Psykiske lidelser er en av de store helse- og samfunnsutfordringene i Norge. En tredjedel av befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og omtrent 8 % av barn og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Psykiske lidelser og kroniske smerter er en viktig årsak til sykefravær og uførepensjon. De store utfordringene i Norge er videre knyttet til levevaner som røyking, rusmisbruk, kosthold og fysisk inaktivitet. Forekomst av fedme, type 2 diabetes og kronisk lungesykdom øker, sistnevnte pga. tidligere røykevaner. Vi vil også se en større gruppe yngre syke og funksjonshemmede. Dette, kombinert med utviklingen av stadig nye kostnadskrevende medisinske metoder og medikamenter, kan føre til en eksplosiv vekst i helseutgifter. Totalt sett vil dette igjen føre til et økt behov for et bredt spekter av kommunale tjenester i tillegg til spesialisthelsetjenester. Med utgangspunkt i helseutfordringene har samhandlingsreformen et sterkt fokus på økt aktivitet i kommunene med tanke på forebygging, lavterskeltilbud, lærings- og mestringstjenester, tidlig intervensjon, å unngå sykehusinnleggelser, etterbehandling og rehabilitering. 5. Virkemidlene i Samhandlingsreformen 5.1 Juridisk virkemidler Folkehelselovens krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer politisk forankring av mål og strategier involvering av alle kommunale sektorer tiltaksplikt; skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer Helse- og omsorgstjenestelovens krav til kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet pasient/ bruker-innflytelse koordinator for pasienter/ brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester å medvirke til forskning lokale samarbeidsavtaler kommunale ø-hjelp døgntilbud 5.2 Økonomiske virkemidler Kommunal medfinansiering Kommunen skal betale 20 % av kostnaden for sykehustilbudet til enkeltpersoner fra 1/ Dette gjelder henvisninger og innleggelser for medisinske behandlinger - alle aldersgrupper med et tak på kroner for enkeltopphold. Unntatt fra ordningen; er operasjoner, fødsler, behandling av nyfødte barn og behandling med kostbare biologiske legemidler. 8

9 Utskrivningsklare somatiske pasienter Det innføres kommunal betalingsplikt fra 1/ for utskrivingsklare somatiske pasienter med døgnsats på kr fra samme dag pasienten er registrert utskrivningsklar. Midlene legges inn i rammetilskuddet til kommunene som frie inntekter Øyeblikkelig hjelp-døgn Til de kommuner som klarer å opprette ø-hjelp døgntilbud tilføres kr pr døgn. Fylkeskommunale virkemidler Partnerskapsmidler Skjønnsmidler Oppland fylkeskommune ønsker å fortsatt understøtte kommunenes folkehelsearbeid med partnerskapsmidler som kan knyttes til lokale folkehelsetiltak. Størrelsesorden er ikke avgjort enda, men vil trolig ligge på rundt pr. kommune. 5.3 Faglige virkemidler Økt vekt på nasjonale veiledere/ retningslinjer og beskrivelse av gode pasientforløp og kvalitetssikre utarbeidelsen av disse Måle kvalitet - læring både av feil og suksess Felles elektronisk kunnskapsgrunnlag (Helsebiblioteket) og tilgang til dette Økt satsing på helsetjenesteforskning Økt fokus på kompetanse, utdanning og rekruttering Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet 5.4 Organisatoriske virkemidler Arenaer for dialog og samhandling/samarbeid forankres i forpliktende samarbeidsavtaler både mellom kommuner og SI og i interkommunale samarbeidsavtaler. Det legges økt vekt på bruker- og ansattmedvirkning, rasjonell oppgavefordeling lokalt og nasjonalt og lokalmedisinske sentra som arena for tverrfaglighet og helhetlige tilbud. Regjeringen vil, i løpet av 2012, fremme en stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Fastlegene har en sentral rolle og blir ennå viktigere i tiden framover. Fastlegeforskriften er under revisjon. 6. Utfordringsbildet i Nord-Gudbrandsdal Befolkningsframskrivninger for Nord-Gudbrandsdalen frem til 2030 viser gradvis reduksjon i totalt antall innbyggere, men antallet i aldersgruppen over 67 år øker, (vedlegg 6). Det er pr. i dag liten grunn til å tro at helseutfordringene, med hensyn til bl.a. psykiske lidelser, slag, demens, type 2 diabetes, kroniske lungelidelser og sosiale helseforskjeller, er mindre i Nord- Gudbrandsdalen enn i landet for øvrig. På sikt vil statistikk og helseoversikter i kommunene kunne gi et mer presist bilde. 9

10 Nord-Gudbrandsdal består av små kommuner som varierer i størrelse fra 2212 innbyggere og til 6017 innbyggere (tall pr ). Små fagmiljøer og ressurser utfordres på samarbeid om bedre utnyttelse av kompetansen og styrking av fagmiljøene for å sikre gode tjenester for innbyggerne. Et samarbeid mellom kommunene kan styrke en rekke av tjenestene til innbyggerne og føre til måloppnåelse på flere områder: bedre helse, færre sykehusinnleggelser, likeverdige, samordnede og helhetlige tilbud, økt tilgjengelighet og trygghet for innbyggerne. Alle kommunene i NG oppgir å ha koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Rollene og hvilke oppgaver som er lagt til enhetene er ulike. Strukturene for samarbeidet og kommunikasjonen sektorene imellom er ulikt ivaretatt, hvilket kan gi utfordringer både i forhold til helhetlige tilbud, koordinering av tjenester og i forhold til kommunikasjon internt og eksternt. Med samhandlingsreformen skal kommunene oppgradere tilbudet av helsetjenester før, i stedet for og etter sykehusopphold, dette bl.a. for å erstatte dyrere spesialisthelsetjenester. Pasienter fra Nord-Gudbrandsdal hadde liggedøgn i somatiske avdelinger i Sykehuset Innlandet i Litt over 50 % av disse var i aldersgruppen over 67 år, (vedlegg 7). Dette igjen viser at det - både på kort og lang sikt - kan være betydelige ressurser å hente ved å styrke de kommunale og interkommunale helsetjenestene. Kompetansebygging, disponering av eksisterende kompetanse samt rekruttering er utfordringsområder som prosjektgruppa og Brukerutvalget NGLMS har pekt på. Å beholde kompetanse er også en viktig oppgave. Prosjektgruppa har under arbeidet med planen også sagt noe om tjenestetilbudet i kommunene pr dags dato. En eller flere kommuner har allerede et samarbeid om flere av de aktuelle tjenestene. Oversikt over tiltak og samarbeidsfora i kommunene pr. oktober 2011 vises i vedlegg Kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste At tilbud kan gis så tidlig som mulig i et sykdomsforløp, på lavest mulig nivå og til best mulig kvalitet er et mål (BEON-prinsippet; Beste effektive omsorgsnivå). Samhandlingsreformen innebærer endrede roller og ansvar for både spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det understrekes både i reformen og i nytt lovverk at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal være likeverdige parter i samarbeidet. Det forutsettes at spesialisthelsetjenesten utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning i kombinasjon med vekt på standardiserte pasientforløp og pasientens behov for koordinerte tjenester. Sykehusene skal være et ledd i en sammenhengende tiltakskjede fra sentrale myndigheter til kommunene, hvor de har oppgaver å løse både internt og eksternt. Det ønskes at sykehusene i større grad enn i dag rendyrker oppgaver av spesialisert karakter, gir nye muligheter for strategisk utvikling av spesialisthelsetjenesten som må utnyttes på en systematisk måte. Sykehusene får derved bedre muligheter til å prioritere og videreutvikle sine faglige og organisatoriske konkurransefortrinn som er å levere spesialiserte helsetjenester av høy internasjonal kvalitet. Spesialisthelsetjenesten skal bidra med kompetanse, råd og veiledning ut til kommunene, men også ta imot lærdom fra kommunene. 10

11 Spesialisthelsetjenesten i vår region er overordnet styrt av Helse Sør-Øst RHF (regionalt helseforetak), som igjen inndeles av en rekke helseforetak. Helseforetaket Sykehuset Innlandet (SI) dekker fylkene Hedmark og Oppland med til sammen 48 kommuner, inndelt i 10 regioner med til sammen innbyggere. SI har definert divisjon Lillehammer som NGLMS sin nærmeste samarbeidspart. Dagens samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er regulert i en Basisavtale og ulike strukturer for å ivareta god samhandling. I forbindelse med det nye lovverket vil Basisavtalen bli avløst av nye samarbeidsavtaler mellom enkeltkommuner og sykehuset, og i forhold til samarbeidet med de lokalmedisinske sentra. Samarbeidet mellom Sykehuset Innlandet HF(SI) og NGLMS er pr. dags dato formelt hjemlet i en leieavtale mellom partene, og SI er deltakende i Prosjekt NGLMS på ulike områder. Det forhandles nå med kommunene, NGLMS og SI om nye samarbeidsavtaler som blir gjeldende fra 2012, jf. ny helselovgining. I tillegg har pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester lovfestet rett til en individuell plan, denne skal også bidra til å sikre samhandling mellom ulike parter som er involvert i behandlingen av den enkelte. Sentralt i arbeidet som har pågått i Norge over tid er at det ikke er brukerne eller pasientene som skal ha ansvar for å ha oversikt over ulike nivåer, det er helsetjenestene som skal samordne og ha nødvendig oversikt. Som tidligere nevnt kan kommunenes ulike måter å organisere seg på, by på utfordringer med hensyn til å få til helhetlige tjenester. 8. Politiske vedtak i Nord-Gudbrandsdal Kommunene Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre og Lesja har avtalt etter vedtak i det enkelte kommunestyre å gå inn i samarbeid med Prosjekt NGLMS 2010 og 2011 med Sel kommune som vertskommune. Her innbefattes blant annet samarbeid om 5 intermediære sengeplasser. (I etterkant av dette vedtaket har Sel kommune vedtatt å tilby 5 intermediære sengeplasser til de 5 samarbeidskommunene, og i tillegg ta i bruk 1 intermediær sengeplass til Sel kommune. Pr tilbys altså 6 intermediære sengeplasser) Kommunene Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre og Lesja har avtalt etter vedtak i det enkelte kommunestyre å inngå samarbeid om felles legevakt og legevaktvarsling med Sel kommune som vertskommune fra Det er underskrevet midlertidig samarbeidsavtale. Kommunene Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre og Lesja har avtale etter vedtak i det enkelte kommunestyre om felles jordmorvakttjeneste med Sel kommune som vertskommune. Kommunene Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre og Lesja har avtalt etter vedtak i det enkelte kommunestyre å inngå samarbeid om regionplan for folkehelse, helse og omsorg i samarbeid med SI. 11

12 9. Vertskommunemodell Rådmannsutvalget vedtok i møte at det skulle lages et diskusjonsnotat til styringsmodell for avtalestruktur mellom kommunene og NGLMS/Sel kommune. En administrativ vertskommunemodell blir lagt til grunn for drøftingene. Regionrådet vedtok at det utarbeides et forslag for avtalestruktur innenfor rammen av administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b. Avtalene skal godkjennes av det enkelte kommunestyre. Styringsgruppa for NGLMS nedsatte i møte ei arbeidsgruppe for utarbeidelse av avtalestruktur innenfor rammen av en administrativ vertskommunemodell: prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad (leder av arbeidsgruppa), regionsjef Ole Aasaaren, rådmann Jan Rune Fagermoen og administrasjonssjef Sjur Mykletun. Konklusjonen er at det utarbeides et forslag til interkommunale helsesamarbeidet i NG organisert etter kommunelovens 28 b som administrativt vertskommunesamarbeid. Når det gjelder de interkommunale helsetjenestene og helsesamarbeidet som har utspring fra NGLMS, blir Sel kommune vertskommune for kommunene Vågå, Lom, Skjåk, Dovre og Lesja, jfr. veileder for vertskommunemodell side 18; Administrativt vertskommunesamarbeid er regulert i kommuneloven 28 b. Modellen har ingen organisatorisk overbygning i form av et felles folkevalgt organ. Til denne type samarbeid kan det derfor bare delegeres myndighet i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Hva som er av prinsipiell betydning må fastsettes, ikke bare ut fra vedtakets karakter og konsekvenser, og ut frakommunens eller fylkeskommunens størrelse, men også ut fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Bestemmelsen gir dermed kommunestyret og fylkestinget et vidt spillerom for å vurdere hva som i det enkelte tilfellet er forsvarlig og hensiktsmessig. Administrativt vertskommunesamarbeid innebærer at samarbeidskommunen delegerer til vertskommunen administrasjonen av å utføre oppgaver og treffe avgjørelser i de typer saker som inngår i denne samarbeidsavtalen. Saksgangen er følgende: Kommunestyret i samarbeidskommunen gir instruks til egen rådmann om å delegere myndighet til rådmannen i vertskommunen Folkevalgte organer i vertskommunen kan ikke instruere hvordan en sak skal løses eller omgjøre vedtak som treffes i vertskommunen på vegne av en samarbeidskommune. Saker av prinsipiell og økonomisk karakter skal behandles av alle kommunestyrene. 12

13 10. Innspill til handlingsplan Innspillene til handlingsplanen i Regionplan for helsesamarbeid i NG utgjør del 2. Slik handlingsplanen foreligger pr.15. nov. 2011, er den kun et foreløpig innspill til videre arbeid, og det forutsettes at kommunene har prosesser slik at en handlingsplan for regionen kan utarbeides. Evaluering av endelig handlingsplan skjer årlig. Ansvar, samarbeidspartnere og fristene for tiltakene vil bli bestemt etter de interne prosessene i kommunene. Dersom den endelige handlingsplanen inneholder tiltak av prinsippiell og økonomisk betydning, skal tiltakene fortløpende behandles politisk. Hovedansvar for igangsetting av evalueringen er NGLMS. I handlingsplanen er det foreløpig valgt ut 3 hovedmål: Hovdemål 1: Koordinerte tjenester som fungerer godt for innbyggerne Strategier: Styrke samarbeidet mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdalen og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Kompetansehevende tiltak Hovedmål 2: Helsefremmende og forebyggende tiltak som betyr en forskjell for framtida Strategier: Styrke og bruke kompetanse innenfor samfunnsmedisin og folkehelse Kompetansehevende tiltak for alle som arbeider med barn og unge Hovedmål 3: Helse- og omsorgstjenester som øker livskvaliteten og bidrar til mestring Strategier: Sikre tilstrekkelige tjenester av god kvalitet for pasienter med o Diabetes o KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse) o Kroniske muskel-skjelettlidelser o Hjerneslag o Kreft o Demens o Psykiske lidelser inkludert rusmisbruk 13

14 11. Fokus i helsesamarbeidet i Vertskommunemodell Det er allerede samarbeidstiltak, med utspring fra NGLMS, i drift mellom de 6 kommunene med Sel kommune som vertskommune. Disse tjenestene skal politisk behandles i kommunestyrene i forhold til samarbeidsavtale basert på kommunelovens 28; vertskommunemodellen, (se kap. 9). De aktuelle tjenestene å legge inn i en slik samarbeidsavtale er: Legevakt Legevaktvarsling Jordmorvakt Intermediære senger Øyeblikkelig hjelp senger Koordinator for samfunnsmedisin 11.2 Kommunesamarbeid Fokus på samarbeidsprosjekt der ulike kommuner er vertskommune Viser til vedlegg 5 vedrørende eksisterende tiltak og samarbeidsfora som viser interkommunalt helsesamarbeid i NG. En forutsetning i helsesamarbeidet er at alle kommunene bidrar med det som er naturlig for den enkelte kommune å ta på seg et vertskommuneansvar for 11.3 Pågående kostnadskrevende samarbeidsprosjekt der NGLMS har en rolle IKT helsesatsing og telemedisin Pasientforløp og modellutvikling Kompetanse og forskning Helsesamarbeid. Regionplan for helsesamarbeid. Oppfølging av Handlingsplan , jfr del II av Regionplan for helsesamarbeid Bistå med utredning/saksfremlegg til Regionrådet innen helsesamarbeid med naturlig tilknytning til NGLMS 11.4 Regionplan for helsesamarbeid Bistå med kartlegging, samordning og utredning av det videre helsesamarbeidet i samarbeid med 6-K-helse. Legge frem forslag til administrativ og politisk behandling, jmfr. kap

15 Del 2 Innspill til handlingsplan

16 Hovedmål 1: Koordinerte tjenester som fungerer godt for innbyggerne Strategi Delmål Tiltak Status pr januar 2012 Styrke samarbeidet mellom kommunene i Nord- Gudbrandsdalen og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten 1.1 Stabil og funksjonell legevakt i NG Opprettholde og videreutvikle eksisterende legevaktordning Gjennomføre felles IKT plattform for alle legene Kvalitetssikre tjenester som tilbys på legevakten Kommunestyrebehandles jan 2012 i h h t vertskommuneavtalen Er implementert Startet opp v oppstart av legevakt. Kvalitetsarbeidet følges etter vakthåndboka som revideres fortløpende og godkjennes av legevaktsgruppa 1.2 Trygghet for fødende i NG Opprettholde og videreutvikle eksisterende jordmorvakttjeneste Kommunestyrebehandles jan 2012 i h h t vertskommuneavtalen 1.3 Kvalifisert personell på legevaktsvarsling døgnet rundt Opprettholde tilbudet om legevaktsvarsling på Otta utenom arbeidstiden på lokale legekontor / helsesentre Kommunestyrebehandles jan 2012 i h h t vertskommuneavtalen 1.4 Ø.hj. døgnplasser i tråd med krav i helse- og omsorgstjenesteloven og nasjonale veiledere 2 ø.hj. senger på NGLMS 4. ø.hj. senger på NGLMS Se neste punkt Utredningsarbeid avsluttet, det søkes HOD om 4 ø.hj-senger. Plan å starte opp m 2 og øke innen 1. jan 2016 til 4. Kommunestyrebehandles i jan i hht vertskommuneavtalen 1.5 Kommunale døgnplasser i tråd med samhandlingsreformen 6 intermediære senger før, i stedet for og/ eller etter sykehusopphold Utarbeide samarbeidsavtale mellom kommunene/koordinerende enheter og NGLMS som bl.a. omhandler pasientkategorier som kan behandles ved NGLMS Kommunestyrebehandles jan 2012 i h h t vertskommuneavtalen Arbeidsgruppe nedsatt for å utarbeide samarbeidsrutiner Utarbeide kvalitetssikringssystem for behandling NGLMS Er i gang, settes i system i Sikker tilgang på ressurser i helseog omsorgstjenestene Utrede muligheten for felles vikarpool innenfor helse- og omsorgstjenestene 2

17 Forts. hovedmål 1: Koordinerte tjenester som fungerer godt for innbyggerne Strategi Delmål Tiltak Status pr januar 2012 Forts.: Styrke samarbeidet mellom kommunene i Nord- Gudbrandsdalen og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten 1.7 Samarbeidsavtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten som sikrer god pasientbehandling og er i tråd med nasjonal veileder (Nummerering av tiltak henviser til punkter i 6-2 i helse- og omsorgsloven) Overordnet samarbeidsavtale Kommunestyrebehandles innen 31/1 Trer i kraft Gjelder til Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver Som over forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 2. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Som 1 4. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for Som 2 øyeblikkelig hjelp 5. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare Som 1 pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon 6. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og Som 2 informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 7. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Som 2 8. Samarbeid om jordmortjenester Som 2 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Som Samarbeid om forebygging Som Samarbeid om omforente beredskapsplaner og planer for Som 1 den akuttmedisinske kjede Samarbeid om lokalmedisinske sentre Som 2 Samarbeid om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Som 2 Rutiner for håndtering av avvik og etablering av tilbakemeldings- og evalueringssløyfe Som 2 Nedsatt forhandlingsutvalg gjennom KS som skal samarbeide med kommunene for å utarbeide tjenesteavtaler og samhandlingsprosedyrer 3

18 Forts. hovedmål 1: Koordinerte tjenester som fungerer godt for innbyggerne Strategi Delmål Tiltak Status pr januar 2012 Forts. : Styrke samarbeidet mellom kommunene i Nord- Gudbrandsdalen og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten 1.8 Spesialistbehandling nærmest mulig pasientene Opprettholde og utvide tilbudet om spesialisthelsetjenester på NGLMS: hud, gynekologi, reumatologi, neurologi, indremedisin, ortopedi, geriatri, lunge Opprettholde dialyseenhet på NGLMS Tilbud er etablert og vurderes fortløpende Er etablert Tilby pasienter cytostatikabehandling på NGLMS Igangsettes 25. jan 2012 Opprettholde røntgenavdeling på NGLMS Fortsette det praktiske samarbeidet mellom jordmødre og gynekologspesialister Er etablert Er etablert Kompetansehevende tiltak 1.9 Systematisk kompetansedeling på tvers av kommunegrenser Utarbeide avtaler om hospitering mellom kommunene Opprettholde og videreutvikle nettverk 6K helse, 6K skole, 6K plan, folkehelsekoordinatorer, kommuneoverleger, helsesøstre, jordmødre, fastleger Er etablert Gjennomføre dialogkonferanse med fastlegene om konsekvenser av samhandlingsreformen og ny fastlegeforskrift Fastlegeforum er opprettet. Tematikken er satt på planen Utarbeide planer for videokonferanser tema og praktisk gjennomføring hvert halvår / år Er igangsatt ut fra resultater fra telemedisinprosjektet 1.10 Kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten Utarbeide en oversikt over kommunale kompetansebehov og deretter sette opp en praktisk plan for kompetanseoverføring somatikk og psykiatri i tråd med samarbeidsavtalen 6K-helse opprettet kompetansegruppe. Lom og Skjåk et prosjekt for strategisk kompetanseplanlegging, der erfaringsoverføring til de andre kommunene er en forutsetning. Regionrådet har bevilget kr , til høyskoleutdanning 1.11 Hjemmetjenester av god kvalitet Opprettholde og videreutvikle Utviklingssenter for hjemmetjenester i Vågå, Lom og Skjåk og sørge for spredning av erfaringer fra prosjektet til andre kommuner Er igangsatt 4

19 Hovedmål 2: Helsefremmende og forebyggende tiltak som betyr en forskjell for framtida Strategi Delmål Tiltak Status pr januar 2012 Styrke og bruke kompetanse innenfor samfunnsmedisin og folkehelse 2.1 Oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som kan brukes i kommunalt planarbeid Videreutvikle statistikksider i kunnskapsbasen Samfunnsmedisin og folkehelse utvide med oversikt over helseutfordringer og positive påvirkningsfaktorer i NG Etablere rutiner med spesialisthelsetjenesten for tilgang på statistikk Er etablert, utvikles fortløpende Viser til samarbeidsavtaler Gjennomfør kartlegging av helse og trivsel blant barn og unge Avventer maler fra helsedirektoratet i Regional kompetanse innenfor samfunnsmedisin og folkehelse som brukes av alle kommunene 2.3 Nyfødte med en god start på livet 2.4 Inkluderende idrettsforeninger med lavterskeltilbud Delta i helseoversiktsgruppe i fylkeskommunen Felles aktivitetskalender i NG Etablere regional kompetansebank med tilbud innenfor BRA MAT, røykeslutt, mestring av depresjon, søvn og helse, rusforebygging, foreldreferdigheter, sosiale helseforskjeller (fordelt på alle kommunene) Fast stilling for koordinator i samfunnsmedisn for NG Opprettholde og videreutvikle kunnskapsbasen Samfunnsmedisin og folkehelse Vurdere behov for plan- og verneteknisk kompetanse innefor miljørettet helsevern Utarbeide prosedyrer for miljørettet helsevern Prosjekt innenfor rusforebyggende arbeid Videreføre med ammekyndige helsestasjoner og jordmorvakt Videreføre prosjektet EPDS kartlegging og oppfølging av de gravides psykiske helse hos helsesøstre og jordmødre Arrangere regionale samlinger for idrettsforeninger med fokus på inkludering og mestring Er Etablert. Er drøftet i Folkehelsekoordinatorforum (FH), følges opp i 2012 Er drøftet i folkehelsekoordinatorforum, følges opp i Bl a Bra mat og røykeslutt Kommunestyrebehandles jan 2012 i h h t vertskommuneavtalen. Fast stilling etablert i vertskommunen. Er etablert. Oppdateres fortløpende Følges opp i kommuneoverlegeforum. Er igangsatt. Er etablert Er igangsatt 5

20 Forts. hovedmål 2: Helsefremmende og forebyggende tiltak som betyr en forskjell for framtida Strategi Delmål Tiltak Status pr januar 2012 Forts. Styrke og bruke kompetanse innenfor samfunnsmedisin og folkehelse 2.5 Alt planarbeid med fokus på folkehelse 2.6 Beredskapsplaner som fungerer ved kriser og katastrofer Gjennomføre kompetansehevende tiltak regionalt i samarbeid med fylkesmannen og fylkeskommunen Utarbeide felles mal for ROS- analyser og beredskapsplaner inkludert helse- og sosialberedskaps-, smittevern- og pandemiplaner Er igangsatt Saken drøftes med beredskapsansvarlig i alle kommuner i jan. Framlegges Rådmannsutvalget i februar 2.7 Redusere antall falluykker som medfører legebehandling eller sykehusinnleggelse i NG Fallforebyggende prosjekt Kompetansehevende tiltak for alle som arbeider med barn og unge 2.8 En skolehverdag som fremmer læring, fysisk og psykisk helse Etablere rutiner for kompetansehevende tiltak for lærere og helsesøstre i samarbeid med BUP og PPT Vurdere regionalt samarbeid ved utdannelse av instruktører innenfor Olweus metoden Årlig aktivitetspris til skole som utmerker seg etter definerte kriterier Er igangsatt Videreføre stillingen Idretts og FYSAKkoordinator i regionen Videreført i 2012 Gjennomføre danseprosjekt for alle 9. klasser Er igangsatt Gjennomføre lærerkonferanse: fysisk aktivitet og læring Er gjennomført Prosjekt for å redusere frafall i skolen 2.9 Høykvalitetsbarnehager i hele NG Utarbeide felles verktøy for tilsyn med og godkjenning av barnehager Verktøyet er lagt ut på nglms.no Etablere rutiner for kompetansehevende tiltak for barnehagepersonell i samarbeid med BUP og PPT 6

21 Hovedmål 3: Helse- og omsorgstjenester som øker livskvaliteten og bidrar til mestring Strategi Delmål Tiltak Status pr januar 2012 Sikre tilstrekkelige tjenester av god kvalitet for pasienter med diabetes 3.1 God livskvalitet og mestring for pasienter med diabetes Utrede muligheten for å tilby ernæringsfysiologtjenester i regionen Opprettholde og videreutvikle Utviklingssenter for hjemmetjenester (diabetes) i Vågå, Lom og Skjåk med erfaringsoverføring bl.a til de øvrige kommuner i NG Er igangsatt Lærings- og mestringstjenester, diabetes: ressurspersoner som brukes i NG Igangsatt, ikke satt i system Etablere felles prosedyrer for behandling ved diabetes Sikre tilstrekkelige tjenester av god kvalitet for pasienter med KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) 3.2 En god hverdag for pasienter med KOLS Gjennomføre kompetansehevende tiltak for alle som behandler KOLS lokalt i kommunene Utrede muligheten for å tilby døgnplasser på NGLMS Etablere felles prosedyrer for behandling ved KOLS Sikre tilstrekkelige tjenester av god kvalitet for pasienter med kroniske muskelskjelettlidelser 3.3 God mestring for pasienter med kroniske muskel-skjelettlidelser Lærings- og mestringstjenester, muskel-skjelttlidelser: ressurspersoner som brukes i NG Sikre tilstrekkelige tjenester av god kvalitet for pasienter med hjerneslag 3.4 Optimal rehabilitering for pasienter med hjerneslag Ansette logoped som kan bistå alle kommunene Utrede behov for ergoterapitjenester i NG Utarbeide prosedyrer for behandlingskjeden spesialisthelsetjenesten/nglms/kommunene Under utredning i 6K-Helse Under utredning i 6K-Helse Er igangsatt 7

22 Forts. hovedmål 3: Helse- og omsorgstjenester som øker livskvaliteten og bidrar til mestring Strategi Delmål Tiltak Status pr januar 2012 Sikre tilstrekkelige tjenester av god kvalitet for pasienter med kreft 3.5 Trygge og forutsigbare tjenester for pasienter med kreft Utarbeide prosedyrer for palliasjon Opprettholde og videreutvikle Utviklingssenter for hjemmetjenester (kreft) i Vågå, Lom og Skjåk med erfaringsoverføring bl.a til de øvrige kommuner i NG Er igangsatt Er igangsatt Kompetansehevende tiltak for alle som arbeider med kreftpasienter i NG Er igangsatt Sikre tilstrekkelige tjenester av god kvalitet for pasienter med demens 3.6 Optimal støtte for pasienter med demens og deres pårørende Lærings- og mestringstjenester, demens: ressurspersoner som brukes i NG Utrede muligheten for å etablere en forsterket skjermet enhet i NG Opprettholde og videreutvikle Utviklingssenter for hjemmetjenester (demens) i Vågå, Lom og Skjåk med erfaringsoverføring bl.a til de øvrige kommuner i NG Er igangsatt Kompetansehevende tiltak for alle som jobber med demens Sikre tilstrekkelige tjenester av god kvalitet for pasienter med psykiske lidelser inkludert rusmisbruk 3.7 Tilgjengelige tjenester og mestring for pasienter med psykiske lidelser inkludert rusmisbruk Vurdere opprettelse av ambulerende ruspoliklinikk lavterskeltilbud felles for kommunene Vurdere organisering av psykiatritjenesten i NG Utarbeide felles mal for kvalitetssikringssystem for psykiatritjenesten Strukturert og systematisk kompetanseutveksling kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten Utrede muligheten for bruk av felles psykolog i kommunene 8

23 DEL 3 Vedlegg

24 Vedlegg 1: HISTORIKK Kommunestyrevedtak vår 2010 vedrørende helsesamarbeid Regionrådet : SI v/morten Lang Ree oppfordrer regionene til å starte opp et arbeid med regionale planer innen helse Rådmannsutvalget : Tilrår oppstart av utredningsarbeid med regionale planer Regionrådet : Bestiller utredning vedrørende regional plan. 6-K-helse, prosjektleder NGLMS og divisjonsdirektør SI, avd. Lillehammer fikk oppdraget å utrede/vurdere om slik planlegging skulle i gangsettes - og hvis råd om igangsetting evt. vurdere omfanget/retningen av et slik planarbeid Utredningsarbeidet: Møter og Rådmannsutvalget : Vedtar oppstart av regional plan Arbeidsutvalget : Vedtar oppstart av regional plan Regional plankonferanse: Oppstartsmøte : Regionalt planarbeid for folkehelse, helse og omsorg offisielt startet for NG 6K Helse : Konstituering av prosjektgruppe for regional plan for folkehelse, helse og omsorg i NG. o Navn på prosjektgruppa: Helseplangruppa NG Oppstartsmøte Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdalen : Prosjektgruppen ble definert. 6K helse : Det besluttes at prosjektleder NGLMS og regional koordinator for samfunnsmedisin skal utarbeide et forslag til prosjektskisse til neste møte i 6K helse Regionrådet i NG tilsetter i engasjement fra 1/ til 1/ prosjektrådgiver i ½ stilling for å koordinere arbeidet med regionplanen for helsesamarbeid i NG. 2

25 Vedlegg 2 STYRINGSGRUPPE OG PROSJEKTGRUPPE FOR REGIONPLAN FOR HELSESAMARBEID I NORDGUDBRANDSDAL Styringsgruppen: Ole Aasaaren, regionsjef og leder Jan Rune Fagermoen, rådmann Skjåk Lars Innset, rådmann Dovre Sjur Mykletun, administrasjonsjef Sel Randi Mølmen, divisjonsdirektør SI Bjørn Angell Knudtzen, medisinsk-faglig rådgiver, Fylkesmannen Sekretær: Vigdis Rotlid Vestad, prosjektleder NGLMS Prosjektgruppen: 6-K-helse: Ludvig Gråtrud, helse- og sosialsjef Lesja Rune Pettersen, kommunalsjef Dovre Kåre Eide, kommunalsjef Sel Svein Holen, sektorsjef Vågå Bjørn Bakke, tjenesteleder helse og velferd Lom Unnvald Bakke, leiar personale, kompetanse og utvikling Skjåk Vigdis Rotlid Vestad, prosjektleder NGLMS FMOP: Therese Gjersøe Hole, folkehelserådgiver OFK: Ane Bjørnsgaard, folkehelsekoordinator Jon Halvor Midtmageli, rådgiver-plan-helse SI: Eystein Brandt, divisjonsrådgiver NGLMS: Hege Lorentzen, koordinator i samfunnsmedisin Vigdis Rotlid Vestad, prosjektleder Sekretær: Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver Helsedirektoratet: innkalles ved behov: Anders Smith, seniorrådgiver Asle Moltumyr, seniorrådgiver 3

26 Vedlegg 3 Oversikt over politiske dokumenter og føringer for helsepolitikken (oversikten er ikke uttømmende) Nasjonale mål og hovedprioriteringer (årlig rundskriv fra Helsedirektoratet) Stortingsmelding nr 21 ( ) Ansvar og meistring St.meld. nr. 25: ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer St.meld. nr. 20: ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet (2007) St.prp nr 1 ( ) særtrykk: Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering St.meld. nr. 47: ( ) Samhandlingsreformen Rapport 2010:2: Folkehelserapport Helsetilstanden i Norge Helsedirektoratet: Rapport Nøkkeltall for helsesektoren Helsedirektoratet: Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Meld.St. 16: ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Rapport 2011:1: Bedre føre var. Psykisk helse: helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Helse- og omsorgsdepartementet: Omsorgsplan 2015 Fylkesmannen i Oppland: Kommunebilde Nord-Gudbrandsdal 2010 Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester NOU Norges offentlige utredninger 2011:11 Innovasjon i omsorg Miljøverndepartementet: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven (2011) 4

27 Vedlegg 4 OPPSUMMERING AV PROSESSER Dette vedlegget omfatter en oppsummering av innspillene fra de 6 kommunene og Brukerutvalget NGLMS med tanke på helsesamarbeid. Når det ble presisert at forslaget ikke omfattet hele regionen, er det også presisert i denne oversikten. Tallene i parentes viser hvor mange kommuner som nevnte et tiltak det betyr ikke nødvendigvis at flere ikke er enige i forslaget. I tillegg til punktene under er det nevnt samarbeid med nabokommuner om vaskeri- og kjøkkentjeneste og felles informasjonsmøter med nabokommune med skriftlige tilbakemeldinger på politisk nivå som mulige samarbeidsarenaer. 1. Forskning og kompetanse Forskning og utvikling sikre kvalitet og gjennomføringsevne Kompetanseoppbygging og kompetansedeling på tvers av kommunegrenser (5), for eksempel stimulere til hospitering for alle faggrupper innen helse og omsorg, systematisk nettverksbygging for alle helseprofesjonene via telemedisinsk utstyr og samlinger, utvikle veiledningsordning for helseprofesjoner Grunnutdanning / videreutdanning via 6K Helse 2. Samhandlingsverktøy, IKT og velferdsteknologi Prioritere ledelse, organisering, system, strukturer og samarbeidsavtaler Synlig informasjon til innbyggerne Fortsette samarbeidet mht. IKT (3) og velferdsteknologi Omsorgsteknologi Felles IKT plattform for legene Felles programvare for fysioterapeutene Motivere til bruk og videreutvikle /utvikle felles verktøy, for eksempel dataprogram, videokonferanseutstyr (2), andre verktøy innen tjenestene 5

28 Vedlegg 4 3. Helsefremmende og forebyggende tjenester Helsetjeneste i skoler Gjennomføre nasjonale anbefalinger på fysak, utfordre skoler til å inkludere dette i sin regulære drift, felles planlegging/opplegg Helsestasjonstjeneste Program for forebygging og behandling av overvekt hos barn og unge, gjerne med innspill fra SI (eget prosjekt?) Kompetansebyggende tiltak som ammekyndige helsestasjoner (2) og EPDS (2) - kartlegging av de gravides psykiske helse ev. med henvisning til spesialisthelsetjenesten Samfunnsmedisin og folkehelsearbeid Videreutvikle Frisklivssentraltilbudet, utveksle erfaring og ideer, interkommunale avtaler på BRA MAT kurs, røykesluttkurs og KID kurs Holdningskapende arbeid i forhold til livsstil og den enkeltes ansvar for egen helse Videreføre samfunnsmedisiner (3), fortsette med felles innsats for alle kommunene og tilbud om bistand og informasjon i den enkelte kommune Kvalitetssikring av samfunnsmedisinske oppgaver, sikre rutiner, planer og oppfølging av disse Få oversikt over helsesituasjonen i befolkningen i samarbeid med statlige myndigheter Bidra til at miljørettet helsevern får et løft, utarbeide felles kvalitetsprosedyrer der det mulig Planlegge program/prosjekt, for eksempel fallforebyggende tiltak for eldre (2) - kan utarbeide brosjyre regionalt og tilby trening lokalt Rusforebygging (3), bl.a. alkoholopolitiske planer Trafikksikkerhetsarbeid blant de yngre Arbeid i forhold til drop out av skolen Samlivskurs Flyktningarbeid samarbeide med nabokommuner Bedre tilknytning til frvilligsentral samarbeide med nabokommuner Helseopplysning/informasjon/ systemrettet arbeid slik som felles artikler i media, foredrag for lag og foreninger, lobbying osv. Lærings- og mestringstjenester Samarbeide regionalt eller med nabokommune (4), for eksempel i forhold til samtalegrupper og kompetanseheving, spesielle diagnosegrupper, lavterskel, forebygging, rehabilitering, mestring og selvhjelp 6

29 Vedlegg 4 4. Svangerskaps- og barselsomsorgstjenester Jordmorvakttjeneste Ammekyndig jordmorvakt som kan ta i mot henvendelser utenom helsestasjonenes åpningstid Samarbeide om svangerskap- og barselomsorg bl.a. svangerskaps-, fødsels- og foreldreforberedende kurs (2) Samarbeide med og assistere gynekolog på NGLMS 5. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner Legevakt Legevaktsamarbeid ved NGLMS Solidarisk samarbeid i regionen i samarbeid med SI Legevaktsamarbeid med nabokommune Medisinsk nødmeldetjeneste Tillagt Otta utenom åpningstider på lokalt legekontor (2) Ø.hj. senger Akutt behandling NGLMS før og i stedet for sykehus - som ikke kan observeres i et lokalt akuttrom 6. Utredning, diagnostisering og behandling Fastlegeordningen Felles retningslinjer/kriterier for utskriving av B-preparater, sykmeldinger, ev. andre problemområder med mål å unngå shopping av legetjenester Benytte regionalt samarbeid som virkemiddel for rekruttering Utrede mulighet for intern vikarhjelp i NG, ev. benytte vikarbyråer ved problemer med rekruttering av leger i den enkelte kommune Allmennleger med særskilt kompetanse innenfor utvalgte områder for eksempel dialyse, respiratorbehandling, rehabilitering, lindrende behandling, kvinnehelse utnytte dette i regionen Særskilt kompetanse i poliklinikk NGLMS - i tillegg til leger fra spesialisthelsetjenesten Fysioterapibehandling Utnytte hverandres kompetanse, ev. henvise til kollega med spesiell kompetanse Planlegging 7

30 Vedlegg 4 7. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Psykiatritjenesten/legetjenester/psykologtjenester Psykiatritjeneste på tvers av kommunegrenser felles tjeneste vil gjøre tjenesten mer robust faglig sett og muligens medføre muligheten til å gi tilbud utenom kontortid, må vurdere grenseflaten mot spesialisthelsetjenesten Samarbeide innen psykiatri og rus (2), for eksempel alkohol-, rus- og psykiatrigrupper Fortsette samarbeid med nabokommune når det gjelder psykiatritjeneste Samarbeide om tilbud til barn av psykisk syke foreldre og rusmisbrukere Behandling av rusmisbrukere (4), for eksempel ruspoliklinikk samarbeid om stillinger og aktiv deltakelse fra spesialisthelsetjenesten, lavterskeltilbud Psykolog samarbeide med nabokommuner Døgnplasser/intermediære senger Oppgaver bør ev. flyttes fra sykehus til NGLMS ikke fra kommunene til NGLMS Rehabilitering / døgnopphold på NGLMS (2) øke tallet på intermediære plasser, men også med knoppskyting til kommunene innenfor smalere deler av fagfeltet Gi den regionale faggruppen mandat til å foreslå et robust rehabiliteringstilbud i regionen Logopedtjeneste Samarbeide om tjenesten (3), for eksempel lokalisert til NGLMS, kommunene kan bestille nødvendige tjenester Ergoterapitjeneste Samarbeide regionalt Samarbeide med nabokommune Bistå over kommunegrensene i forbindelse med ferie / fravær Ernæringsfysiologtjeneste Samarbeide (2), for eksempel poliklinisk tjeneste ved NGLMS for pasienter som ledd i behandlingskjede Samarbeide med nabokommune Poliklinikker / ambulante team Ambulante team (2) bl.a. innenfor rehabilitering i samarbeid med nabokommuner og med HF Rehabiliteringsteam i samarbeid mellom nabokommuner Kreftomsorg (2) inkludert palliasjonshjelpemidler samarbeide med nabokommune Sjeldne diagnoser Diabetes, f.eks. kurs for pasienter og pårørende i samarbeid med nabokommune Tilbud til pasienter med neurologiske sykdommer (MS, Parkinson med mer) i samarbeid med SI, kan forankres i en kommune, men ligge under LMS-paraplyen (mestring og pasientskoler) 8