Stange Kommune. Planprogram Kommunedelplan for folkehelse. Vedtatt i Kommunestyret 5. desember Saksnr. 06/3448

Transkript

1 Stange Kommune Planprogram Kommunedelplan for folkehelse Vedtatt i Kommunestyret 5. desember 2007 Saksnr. 06/3448 1

2 Innhold Innhold Bakgrunn Folkehelse som begrep og samfunnsområde Nasjonale overordnete føringer Kommunale planer og utredninger Planens omfang og avgrensninger Visjon og hovedmål Satsningsområder Utjevne sosial ulikhet Bedre psykisk helse blant barn og unge Fysisk aktivitet for de som trenger det mest Tiltaksområder Barnehagen og skolen som sentral arena for utjevning av sosiale helseforskjeller mellom barn Folkehelseperspektiv i planlegging Lokalsamfunnsutvikling Utarbeide Levekår og kommunehelseprofil Samarbeid med frivillige organisasjoner Planprosessen Generelt om planprosessen Prosjektorganisasjon Faser og framdrift i prosessen Informasjon og medvirkning Budsjett/kostnader Budsjett planprosessen Budsjett tiltak

3 1 Bakgrunn Folkehelsearbeidet er et nasjonalt satsingsområde. Stortingsmelding 16 ( ) Resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken gir grunnlaget for den nye folkehelsepolitikken. Begrepet favner bredt og defineres i Stortingsmelding 16 som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsetilstanden i befolkningen. Oppdraget om å utarbeide Kommunedelplan for folkehelse ble gitt fra Kommunestyret i budsjettet for Kommunedelplan for folkehelse skal peke ut noen arenaer og aktører som i planperioden skal ha et særlig ansvar for å bidra til bedre folkehelse for befolkningen. Dette planprogrammet 1. beskriver bakgrunn, omfang og avgrensninger for Kommunedelplan for folkehelse 2. utpeker satsningsområdene og tiltaksområdene 3. skisserer hvordan prosessen med utarbeidelses av Kommunedelplan for folkehelse skal gjennomføres Kommunedelplan for folkehelse sin funksjon skal være prosessfokusert med målsetting om deltakelse i drøfting av stangesokningens oppfatning av folkehelsas vilkår i Stange tiltaksorientert med utmeisling av noen få og konkret beskrevne tiltak som dekker satsningsområdene 1.1 Folkehelse som begrep og samfunnsområde Folkehelsearbeid er alt det gode arbeidet som gjøres for å bedre trivselen, livskvaliteten, mestringsevnen og tryggheten til folk flest i hver og en sin hverdag. I folkehelsearbeidet må vi spørre oss om årsakene til årsakene hvorfor tåler noen alt og noen nesten ingenting av utfordringer og belastninger gjennom livet? Hva holder oss friske? Hvilke faktorer og tiltak bidrar til styrke i et livsløp? Hvilke faktorer bidrar til å skape helseproblemer? Hvilke faktorer og tiltak bidrar til å beskytte mot mistrivsel og manglende mestring? 1.2 Nasjonale overordnete føringer Stortingsmelding nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosial helseforskjeller innledes slik: Den norske befolkningens helse er god. Men gjennomsnittstallene skjuler store systematiske forskjeller. Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. Vi må erkjenne at vi har et lagdelt samfunn der de som er mest privilegert økonomisk også har best helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapt, urettferdige og mulig å gjøre noe med. I hverdagen for den enkelte handler det rett og slett om muligheter og evner til å klare dagliglivets utfordringer og da må den store folkehelsepolitikken oversettes til Stanges lokalsamfunn slik at den enkelte får økte muligheter til å mestre dagliglivets utfordringer. I Stortingsmelding 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken beskrives status for helsetilstanden (diagnosen) med følgende stikkord: 3

4 helsetilstand og levealder viser gjennomsnittlig en positiv utvikling, men sosioøkonomisk helseulikhet har økt de siste 30 åra når det gjelder helse er det større forskjeller mellom ulike innvandrergrupper enn mellom sammenliknbare grupper av innvandrere og etnisk norske grupper psykiske problemer og lidelser henger bl.a. sammen med genetisk sårbarhet, oppvekstforhold, livshendelser og sosiale faktorer. Vold og trusler om vold, stress i arbeidslivet, mobbing og andre miljøproblemer i skolen og svake sosiale nettverk er viktige risikofaktorer viktigste dødsårsaker: 1. hjerte- og karsykdommer 2. kreft 3. kroniske luftveisinfeksjoner (KOLS) sterk økning i diabetes type 2 flere lever med helseplager Barn og unges helse beskrives slik: norske barn regnes blant de friskeste i verden en del barn har kroniske lidelser, og barn fra familier med lav utdanning og lav inntekt har statistisk høyest forekomst vanligste dødsårsak er kreft for de yngste barna og ulykker (trafikkulykker) for de eldre barna psykisk helse samlet sett: prosent av alle barn har så store psykiske problemer at det går utover deres daglige fungering og 4-7 prosent er behandlingstrengende. Om lag 10 % av ungdomsbefolkningen har så store problemer at de har behov for profesjonell hjelp. det ser ut til å være store sosiale forskjeller i helsevaner ungdommer i mellom, for eksempel når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold og røyking Sentrale utviklingstrekk: økende sosioøkonomiske helseforskjeller epidemi av overvekt diabetes viktigste årsak til hjerte- og karsykdom økende forekomst av lungekreft hos kvinner psykiske problemer og lidelser anslås av WHO til å bli nest viktigste årsak til sykdomsbelastning på verdensbasis i 2020 økt risiko for smittsomme sykdommer Det er de siste årene laget utallige nasjonale handlingsplaner og lignende på ulike områder innenfor folkehelseperspektivet. De fleste er smale og retter seg mot diagnoser, tjenesteområder og/eller aldersgrupper. 1.2 Kommunale planer og utredninger Stange kommune har også en rekke planer og utredninger som omfatter folkehelserelevante temaer og tjenesteområder. Prosessen med utarbeiding av Kommunedelplan for folkehelse skal inkludere å sjekke ut og koordinere relevante tiltak gitt gjennom andre kommunale styrende dokumenter. 4

5 2 Planens omfang og avgrensninger 2.1 Visjon og hovedmål Kommunens visjon Vekstkommunen der jord og himmel møtes Kommunens verdigrunnlag: Fra våren 2007 har en prosess vært i gang for å utmeisle 3-4 sentrale og overordnete verdier for kommunens tjenesteyting og forhold til omgivelsene. Et klart formulert verdigrunnlag vil også kunne bidra til å styrke grunnlaget for og retningen på folkehelsearbeidet samlet sett. Hovedmål i Kommuneplan for Stange kommune Alle kommunens innbyggere skal føle trygghet og tilhørighet og ha mulighet for vekst og utvikling i arbeid og fritid. Kommuneplanens 4 prioriterte politikkområder er disse (og i kommuneplanen beskrevet med utfordringer, satsningsområder og tiltak): 1. Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekstvilkår. 2. Alle skal føle trygghet for dekning av nødvendige behov i alderdommen, ved sykdom og ved spesielle funksjonstap. 3. Nærmiljøer skal fungere med sine naturlige møtesteder og gjennom lokale kultur- og aktivitetstilbud. 4. Stange skal være en god kommune å bo i, og det skal gis et variert botilbud. 3 Satsningsområder Selvfølelsen er vårt beste immunforsvar og et grunnstoff i god folkehelsen. Vennskap, gode sosiale relasjoner og sterke, støttende nettverk fremmer helsen i hjemmet, på jobben og i samfunnet ellers. Det primære problemet hos barn og unge som trenger behandling er lav selvfølelse, det at den enkelte ikke har tro på sin egen verdi og unikhet. Til tross for 80% reduksjon i dødeligheten blant barn fra 0-14 år de siste 40 åra, øker sykeligheten med for eksempel allergi, diabetes og ikke minst psykosomatiske og stressrelaterte sykdommer. Hele 20-40% av barns uhelse kan forklares ut ifra foreldrenes sosiale posisjon. Forbedret sosialt miljø på skoler, på arbeidsplasser og i samfunnet ellers vil hjelpe mennesker til å føle seg verdsatt og støttet på flere livsområder og bidra positivt til deres helse, spesielt den mentale helsen. Dårlige sosiale og økonomiske levekår påvirker helsen gjennom hele livet. Mennesker nede på den sosiale rangstigen har vanligvis dobbel så stor risiko for alvorlig sykdom og for tidlig død som dem som står nærmere toppen. Å være sosialt dårlig stilt kan komme til uttrykk på mange måter og kan være absolutt eller relativ. Det kan innebære å ha få familiære ressurser, å få dårligere utdanning i ungdomstid, å ha usikker ansettelse, bli sittende fast i et farlig eller ørkesløst arbeid, å ha dårlige boforhold, å prøve å forsørge en familie under vanskelige omstendigheter og å leve på en utilstrekkelig pensjon. Disse ugunstige omstendighetene har en tendens til å konsentreres om de samme menneskene og deres virkning akkumuleres gjennom livet. På bakgrunn av nasjonale politiske satsningsområder og overordnete føringer, kommunens prioriterte politikkområder og nasjonale og lokale data, erfaringer og kunnskap prioriteres følgende tre satsningsområder i Kommunedelplan for folkehelse: 5

6 3.1 Utjevne sosial ulikhet 3.2 Bedre psykisk helse blant barn og unge 3.3 Fysisk aktivitet for de som trenger det mest 4 Tiltaksområder Tiltakene skal dekke satsningsområdene og utpeke arenaer, ansvarlige, mål og metoder innenfor hvert område. Konkretisering må skje i prosessen med utviklingen av plandokumentet Kommunedelplan for folkehelse 4.1 Barnehagen og skolen som sentral arena for utjevning av sosiale helseforskjeller mellom barn Er det mulig å utjevne sosiale helseforskjeller mellom barn? Det er i alle fall mulig å etablere tiltak som gir lik mulighet for opplevelse av god mestring og lik helseadferd og det virker utjevnende. Livet inneholder en rekke kritiske overganger: Følelsemessige og materielle forandringer i tidlig barndom, overgang fra barnehage til skole, starten på arbeidslivet, å forlate oppveksthjemmet, endringer i sivilstand og familiesituasjon, å få omsorgsansvar, å skifte jobb og eventuelt bli arbeidsløs og endelig pensjonering. Hver av disse overgangene kan påvirke helsen ved å dytte mennesker over på en mer eller mindre fordelaktig vei. 4.2 Folkehelseperspektiv i planlegging Lokale beslutninger påvirker oppvekst- og levekår og helseadferd. Kommunen må videreutvikle saksbehandlingsrutinene for å sikre at områdene folkehelse, miljørettet helsevern og universell utforming blir ivaretatt på alle plannivå. 4.3 Lokalsamfunnsutvikling Stange kommune står overfor en stor utfordring i planperioden i forhold til å bidra til at den berørte del av befolkningen knyttet til utbygging av firefelts E6 og tospors Dovrebane føler seg hørt og forstått gjennom tydelige prosesser både i utrednings- og utbyggingsfasen. Opplevelsen av å erfare seg som sett og verdifull er en grunnmur for selvfølelsen og mestring av dagliglivet. Dette store utbyggingsprosjektet, som er forankret i Nasjonal transportplan, har i seg sterke elementer av stor avstand mellom å være berørt innbygger og til nasjonale politiske og faglige myndigheter. Bosted er for den enkelte base for livsutfoldelse og sosial trygghet og samhandlinger. Firefelts E6 og tospors Dovrebane vil påvirke lokalsamfunnene i Stange sør. For å bidra til å forsterke ivaretakende mekanismer i lokalsamfunnet bør Kommunedelplan for folkehelse ha tiltak på dette feltet. Dette vil også gi kommunen erfaringer med arbeidsformer og lokalsamfunnsarbeid med overføringsverdi til andre deler av kommunen. Kommunedelplan Ottestad er i gang og skal sluttføres primo Utarbeide Levekår og kommunehelseprofil Fakta og dokumentasjon med mest mulige kommunebaserte tall er sentralt. Arbeidet med å utvikle et elektronisk faktadokument er godt i gang i samarbeid med Sosial- og Helsedirektoratet og vil dekke satsningsområdene i planen med mest mulig lokale tall. 6

7 4.5 Samarbeid med frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner er sosiale møteplasser som gjør det mulig å dyrke felles interesser på tvers av sosiale skillelinjer. Konkrete aktivitetsområder må utpekes i prosess med de aktuelle organisasjonene. Tiltakene kan både handle om å rekruttere flere medlemmer og aktive deltakere, men også at organisasjonene i samarbeid/partnerskap med kommunen m.fl. kan ta ansvar for aktiviteter som kommer andre til gode. 5. Planprosessen 5.1 Generelt om planprosessen Drøfting og åpen invitasjon til innspill på temaer knyttet til faktorer for god og dårlig folkehelse samt viktigste grupper og tiltak er gjennomført slik åpent møte med velforeninger og idrettslag i regi av FYSAK-satsningen i kommunen kommunens interne planforum stabs- og virksomhetsledersamlingen og Planprosessen skal omfatte ulike aktører og grupper for å sikre at tiltakene i folkehelseplanen oppleves som relevante både for befolkningen og tjenesteapparatet. Ulike aktører kan involveres på ulike måter i ulike faser og prosesser, direkte eller indirekte gjennom representanter og høringer. Aktørliste: relevante lag og foreninger Frivillighetssentralene Kontaktutvalget for idretten* Sentrale pasient- og pårørendeforeninger Funksjonshemmedes råd* Eldrerådet* Internasjonalt råd * Skolenes foreldreutvalg* Barn og unges kommunestyre* Handelsstanden Alle virksomheter og stabsavdelinger i Stange kommune Tillitsvalgte for kommunens ansatte 5.2 Prosjektorganisasjon Prosessen organiseres som prosjekt. Politisk styringsgruppe Prosjektansvarlig/adm.styringsgruppe Prosjektleder Referansegruppe intern Referansegruppe ekstern Driftstvalget Rådmannen /rådmannsteamet Kommuneoverlege Hege R Basmo Virksomhetsledersamlingen forslag se * på aktørlista 7

8 Faglig rådgivningsgruppe 1 for prosjektleder Kårhild Husum Løken (psyk. Helse) Aslaug Grimsmo (skole) Rolf Olav Hårseth (kultur) Else Bjørke (FYSAK, frivillige org.) Styrer Heidi Holt Larsen, Romedal barnehage Frode Haugan (planverk, prosess) Evt. arbeidsgrupper ihht. tiltakene 5.3 Faser og framdrift i prosessen Planperiode: Det skal utarbeides detaljert framdriftplan for prosjektet. Ferdigstilles innen utgangen av Framdriftsplan 1. Utarbeide planprogram 2. Fastsette planprogram kommunestyret november Planprosess utarbeide forslag til kommunedelplanen jan. mai Planforslag til offentlig ettersyn/høring juni Behandling av merknader, korrigere planen sept Politisk vedtak av endelig planforslag nov Informasjon og medvirkning Prosjektleder vil bestrebe seg på at dokumenter og prosesser ligger åpent tilgjengelig på under egen peker samt aktiv bruk av Stangeavisa. I tillegg er det beskrevet en aktørliste for medvirkning i pkt Budsjett/kostnader 6.1 Budsjett planprosessen Stange kommune mottok på bakgrunn av søknad (saksnr. 06/4376) tilsagn om kr fra Fylkesmannen i Hedmark (brev datert ) til utarbeiding av Kommunedelplan for folkehelse. Det skal sendes kort redegjørelse for anvendelse av midlene og status for prosjektet innen Beskrivelse Budsjett : Kilder til helse i liv og samfunn - en folkehelsedag til Kr ,- inspirasjon og dialog for aktuelle aktører med professor Per Fugelli som hovedforeleser Lokalsamfunnsutvikling og møter med lag og foreninger. Kjøp av Kr ,- kompetent prosessbistand Utgifter til møter og materiell Kr ,- SUM Kr ,- Resten av utgiftene dekkes av kommunens driftsbudsjett gjennom deltakelse av kommunalt ansatte: 1 Disse/deres leder er pr ikke forespurt 8

9 Beskrivelse Prosjektleder 15% stilling i 1 år Faglig rådgivningsgruppe, 6 personer, 10 møter â 3 timer + forberedelser Rådmanneteamet, virksomhetsledersamlingen, arbeidsgrupper Budsjett 6.2 Budsjett tiltak Det er et mål for prosessen at Kommunedelplan for folkehelse skal være tiltaksorientert med utmeisling av noen få og konkret beskrevne tiltak innenfor satsningsområdene. Budsjettkonsekvenser må være en del av konkretiseringen og forutsettes innarbeidet i budsjett fra