Fagskoleutdanning i Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Transkript

1 Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Studiehåndbok for helse- og oppvekstfag Utgave: 4.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Gjelder fra: Fagskolen i Troms, avd. Tromsø Helse- og oppvekstfag Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 23 Fagskoleutdanning i Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid og rusarbeid Troms fylkeskommune Side 1 av 23 Ver.: Refnr.:

2 Studiehåndbok Innhold Lenker 3 Dokumenter på Fronter, Fagskolen i Troms 3 Kjære bruker! 4 Organisasjonskart 5 Vedtekter for fagskolestyret i Troms 6 Reglement for Fagskolen i Troms 7 Studieverksted som læringsarena 17 Lære å lære 18 Den fysiske møteplassen 19 Den virtuelle møteplassen 20 Aktørene i Studieverksted 20 Problembasert læring - de sju trinn 22 Troms fylkeskommune Side 2 av 23 Ver.: Refnr.:

3 Lenker Offentlig lovverk Lov om fagskoleutdanning; ( Fagskoletilsynsforskriften: ( Dokumenter på Fronter, Fagskolen i Troms: Studieplan, fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» Studieplan, fagskoleutdanning i «Psykisk helsearbeid og rusarbeid» Studeiplan, fagskoleutdanning i «Kreftomsorg og lindrende plaie» Studiehåndbok Reglement for Fagskolen i Troms Oversikter over samlinger, forelesningsdatoer m.m. Troms fylkeskommune Side 3 av 23 Ver.: Refnr.:

4 Kjære bruker! Denne studiehåndboka har vi utarbeidet med tanke på deg som er student ved Fagskolen i Troms avd. Tromsø, i studieretningene Helse, aldring og aktiv omsorg, Kreftomsorg og lindrende pleie og Psykisk helsearbeid og rusarbeid. Her finner du informasjon om studietilbudene, studieplaner, regelverk for fagskolen, læringsform med mer. Som student har du mange rettigheter, men også en del plikter. Det er viktig at du skaffer deg kjennskap til regler og rutiner ved Fagskolen. De nevnte studietilbud gjennomføres av Fagskolen i Troms, avd. Tromsø. Fagskolen i Troms avd. Tromsø har en egen nettside: Her vil du finne mye annen informasjon om fagskolen. Denne informasjonen blir oppdatert kontinuerlig. Una Thijssen Amundsen Faglig leder Helse- og oppvekstfag Fagskolen i Troms, avd. Tromsø Troms fylkeskommune Side 4 av 23 Ver.: Refnr.:

5 Organisasjonskart TROMS FYLKESKOMMUNE STYRET FOR FAGSKOLEN ADM. LEDER FOR FAGSKOLEN I TROMS REKTOR Fagskolen i Troms avd. Tromsø AVD.LEDER RÅD OG UTVALG FAGLIG LEDER Helse og oppvekstfag Fagskolen i Troms avd. Tromsø FAGLÆRER Psykisk helsearbeid og rusarbeid FAGLÆRER Helse, aldring og aktiv omsorg Troms fylkeskommune Side 5 av 23 Ver.: Refnr.:

6 Vedtekter for fagskolestyret i Troms 1. Styret har overordnet ansvar for den daglige driften av Fagskolen i Troms og fører tilsyn med den daglige ledelsen. Det har ansvar for at virksomheten holder høy kvalitet og for at fagskolen blir drevet effektivt og i samsvar med de lover, forskrifter og regler som gjelder, samt de rammer og mål som blir gitt av overordnede myndigheter. Og at vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes. 2. Styret for Fagskolen i Troms har sju representanter. Fem representanter, med to vararepresentanter, blir valgt av fylkesrådet. Tilsatte og studentene har en representant hver med personlig vara og samme rettigheter som representantene oppnevnt av fylkesrådet. En representant fra hvert av lærestedene har møte- og talerett i styret. 3. Fylkesrådet oppnevner eierrepresentantene i styret og blant dem leder og nestleder. Tilsatte- og studentrepresentant med personlig varamedlem blir valgt av og blant de tilsatte og studentene. Eier- og tilsattrepresentantene blir valgt for 2 år om gangen og studentrepresentanten for ett år om gangen. 4. Styret skal tilsette administrativ og faglig ledelse i samråd med skoleeier. Troms fylkeskommune er arbeidsgiver, og personalforvaltning skal skje i samsvar med fylkeskommunens regler. 5. Fylkesutdanningssjefen skal sørge for at styret har et sekretariat. 6. Styret er klageinstans for fagskolen i Troms. Styret kan oppnevne en særskilt klagenemnd som består av minimum 3 personer. Styret har ansvar for å fastsette sammensetningen og kompetansen til klagenemnden, samt fastsette regler for klagebehandling. Avgjørelse om habilitet etter 6-10 og taushetsplikt etter jfr. forvaltningslovens bestemmelser av 10 februar 1967 gjelder for behandling av saker jfr. Fagskoleloven. Klagenemnda skal behandle klager på enkeltvedtak for styret, i henhold til Forvaltningslovens regler. Beslutning om opptak, fritak, innpass, avsluttende vurdering, bortvisning, utestenging, utvisning og andre disiplinære sanksjoner skal håndteres i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. 7. Styret er ansvarlig for at opplysningene som blir gitt til NOKUT og søkere til utdanningstilbudene, er korrekte og fullstendige. 8. Styret er ansvarlig for at det fins en plan for innholdet i utdanningen og for hvordan den blir gjennomført. 9. Styret er ansvarlig for det overordnede læringsmiljøet og for samarbeidet om det med studentene. Dette ansvaret gjelder det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet som Arbeidstilsynet fører tilsyn med. Styret kan oppnevne utvalg etter behov. 10. Styret er ansvarlig for at Reglement for Fagskolen i Troms blir fulgt. 11. Fylkesrådet er eier og godkjenner styrevedtektene. Reglement for Troms fylkeskommune Side 6 av 23 Ver.: Refnr.:

7 Fagskolen i Troms Innledning Reglementet regulerer studentenes og tilbyderens rettigheter og plikter, og sikrer upartisk og rettferdig behandling av studentene. Reglementet er vedtatt av styret i Fagskolen i Troms den: 24 juni 2015 Definisjoner: Studieplan: Med studieplan menes nasjonale og lokale planer som setter rammer for det enkelte utdanningstilbud. Reglementet tilfredsstiller kravene i: lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven) forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og Fagskoleutdanning (heretter kalt NOKUT-forskriften) forskrift om fagskoleutdanning lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) 1 Generelle bestemmelser 1.1 Studentenes ansvar a) Studenten plikter å sette seg inn i reglementet. Studenten kan ikke påberope manglende kjennskap til reglementet som unnskyldning for regelbrudd. b) Studenten plikter å sette seg inn i informasjonen som er tilgjengelig både på skolens kvalitetssystem og læringsplattform om utdanningen studenten er påmeldt. Dette gjelder særlig informasjon om undervisning, ordensregler og retningslinjer for gjennomføring av eksamen. c) Studenten skal informere skolen om eventuell adresseendring, telefon og endring i e- postadresse. 1.2 Skolens ansvar a) Skolen skal gjennomføre undervisningen slik den er definert i studieplanen / nasjonale planer. Skolen kan gjøre mindre endringer i undervisningen og pensum dersom spesielle forhold tilsier dette, men skolen skal da informere og tilrettelegge så godt det lar seg gjøre. b) Skolen plikter å informere studentene om reglementet og å gjøre det tilgjengelig for studentene. 1.3 Fravær fra obligatorisk undervisning Troms fylkeskommune Side 7 av 23 Ver.: Refnr.:

8 Tilbudene har obligatorisk undervisning. Se den enkelte studieplan for mer informasjon. Fravær fra undervisningen kan ikke utgjøre mer enn 20 % (15 % for maritime utdanningstilbud) av den samlede undervisningen i hvert semester. Et fravær over fraværsgrensen krever at studenten utarbeider en plan for hvordan læringsmålene skal oppnås. Planen og gjennomføringen skal godkjennes av faglærer / fagansvarlig. Lengre fravær som skyldes sykdom, ulykker eller lignende, og som dokumenteres med legeerklæring, kan etter skriftlig søknad gi fritak for tilstedeværelsesplikten. I slike situasjoner må studenten ha levert alle obligatoriske oppgaver for a kunne begynne på neste semester. Begrenset opp til 14 dager per skoleår regnes ikke følgende som fravær: Arbeid som tillitsvalgt i landsdekkende organisasjon på regionalt plan eller nasjonalt plan Dokumenterte lovpålagte møter. Dokumentert langvarig eller kronisk sykdom. Inntil to dager ved religiøse høytider for studenter som er medlem av andre trossamfunn enn den norske kirke Dødsfall eller alvorlig sykdom i nærmeste familie Skolen gir studenten et skriftlig varsel når ugyldig fravær overskrider 10 % av obligatorisk undervisning. I varselet redegjør skolen for konsekvensene av ytterligere fravær og gir informasjon om hvilke muligheter studenten har for å ta igjen tapt undervisning. Avslag på søknad om fritak for tilstedeværelsesplikten er enkeltvedtak og kan påklages. Se kapittel 5 for informasjon om klagebehandling. Fremmøte Det forventes at studenten møter etter oppsatt periodeplan / timeplan, og gir melding til faglærer / fagansvarlig ved uteblivelse. For å kunne bli oppmeldt til eksamen og få vitnemål fra fagskolen, må alle arbeidskrav gjennomføres og bestås. 1.4 Fravær fra praksis Praksis inkluderer også eventuelle laboratorieøvelser og simulatorøvinger. Dersom praksis inngår i studieplan er den obligatorisk. Fravær utover studieplanens krav i praksistiden vil medføre at praksis ikke er bestått. Ved ikke bestått praksis, kan studenten ta praksis på nytt. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan studenten ikke fortsette studiene. Det kan i særskilte tilfeller søkes om et tredje og siste forsøk. 1.5 Utvisning Rektor kan gi skriftlig advarsel om utvisning til en student som opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende på medstudenters arbeid eller for virksomheten ved skolen ellers. Studenten har rett til å la seg bistå på alle trinn i klagebehandlingen, for eksempel av skolens studentrepresentant. Rektor kan fatte vedtak om utvisning i inntil 4 (fire) uker dersom advarselen ikke tas til følge. Studenten har rett til å forklare seg for rektor før rektor fatter vedtak om utvisning. Vedtaket er enkeltvedtak og kan påklages. Se kapittel 5 for informasjon om klagebehandling. Troms fylkeskommune Side 8 av 23 Ver.: Refnr.:

9 2 Opptak 2.1 Opptak Fagansvarlige (avdelingsleder) har ansvaret for opptaket. 2.2 Formelle opptakskrav Fagskoleutdanningene ved skolen bygger på fullført og bestått videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, det vil si nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Studieplanene gir informasjon om hvilke utdanningsprogram fra videregående opplæring som kreves for opptak til de ulike utdanningene. 2.3 Opptak på grunnlag av realkompetansevurdering Søkere som ikke fyller det formelle opptakskravet kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Ved opptak på grunnlag av realkompetanse må søkeren kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende det formelle opptakskravet, det vil si kompetanse på nivå 4 (videregående) i NKR. Realkompetanse er kompetansen en person har skaffet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Studieplanen gir informasjon om hvilken kompetanse og erfaring som ansees som relevant for opptak til den enkelte utdanning. Søkere som ønsker å bli realkompetansevurdert, må ha en alder som minimum tilsvarer normalalderen for fullført aktuell videregående opplæring, det vil si 19 år. Dersom en søkers realkompetanse er vurdert som likestilt med det formelle opptaksgrunnlaget, gjelder vurderingen i utgangspunktet også hvis studenten søker opptak til utdanningen senere år. Vedtaket har likevel bare gyldighet i henhold til utdanningen slik den er beskrevet i studieplanen på vurderingstidspunktet. Ved betydelig endring i studieplanen forbeholder skolen seg rett til å foreta en ny vurdering, og eventuelt endre vedtaket. 2.4 Opptak for søkere med utenlandsk utdanning/annet morsmål enn norsk Søkere med utenlandsk utdanning må ha kvalifikasjoner på nivå 4 i NKR. De faglige kvalifikasjonene må tilsvare kvalifikasjonene i utdanningsprogrammet fra videregående opplæring som kreves for opptak til den aktuelle utdanningen. Søkere med annen utdanning enn norsk eller nordisk videregående opplæring må dokumentere kunnskaper i norsk tilsvarende Norsk Vg1 studieforberedende, Norsk Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram eller bestått Test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»). 2.5 Prosedyre for opptak a) Søknad om opptak sendes elektronisk via innen søknadsfristen 15.april. For utenlandske søkere og søkere direkte på andre år, benyttes papirsøknadskjema som kan lastes ned fra b) All praksis, utdanning og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må dokumenteres med attesterte kopier innen 20. april. Søkere som søker om opptak på formelt grunnlag skal legge ved kopi av vitnemål fra videregående opplæring. Attester Troms fylkeskommune Side 9 av 23 Ver.: Refnr.:

10 for arbeidserfaring må angi lengde på arbeidsforhold, stillingsprosent og arbeidsinnhold. Attester må være datert for å komme i betraktning. c) Søknader blir behandlet etter søknadsfristens utløp. Fagansvarlig (avdelingsleder) r angerer kvalifiserte søkere etter følgende kriterier: Grunnlag Poeng Fullført og bestått videregående opplæring med fag-/svennebrev/ autorisasjon 100 p. Minst 5 års relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag, tilsvarende læreplanene i VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige studieretninger 100 p. Kan dokumentere gjennomføring av fag-/svenneprøve etter opptaksfristen 100 p. Fagbrev ut over minstekravet, poeng pr. fagbrev 50 p. Fagprøve med "bestått meget godt" 25 p. Praksis utover det generelle grunnlag for opptak 1 p. pr. mnd. Fartstid (tid om bord) 1 p. pr. mnd. Gjennomsnittlig karakterpoeng i alle fag på VG 2 og tverrfaglig eksamen Multipliseres med 10 d) Dersom det er flere søknader enn plasser, vil kvalifiserte søkere plasseres på venteliste. e) Søkere som får tilbud om studieplass aksepterer tilbudet ved å takke ja til studieplassen innen oppgitt frist. Studenten kan miste studieplassen hvis skolen ikke har mottatt bekreftelse innen oppgitt frist. f) Søkere kan søke om studieplass før de har avlagt alle eksamener i fag som kreves for opptak. Standpunktkarakterer fra siste terminoppgjør legges ved søknaden. I slike tilfeller vil søkeren eventuelt få betinget opptak i påvente av eksamensresultatene. Søkeren må sende vitnemål/bekreftelse på bestått utdanning til skolen innen studiestart. Hvis ikke bortfaller tilbudet om studieplass. g) I spesielle tilfeller kan søkere som på grunn av spesielle grunner ikke kan avlegge eksamen i videregående opplæring (som sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie), få opptak til fagskoleutdanning på betingelse av at han/hun består eksamen i ett eller flere fag i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak. Dette gjelder ikke søkere som for eksempel har strøket på eksamen og vil begynne på fagskoleutdanning før de tar kontinuasjonseksamen. Dersom studenten ikke består eksamen i løpet av første semester, vil han/hun miste studieplassen. 2.6 Klage ved avslag på søknad om opptak Vedtak om opptak er enkeltvedtak og kan påklages. Se kapittel 5 for informasjon om klagebehandling. 3 Innpassing og fritak 3.1 Innpassing av emner Studenter kan søke om å få godkjent tidligere bestått fagskoleutdanning som en del av utdanningen. Utdanningen må tilfredsstille de faglige kravene for emnet eller emnene det søkes om innpassing for. Det er kun emner fra andre godkjente fagskoleutdanninger på samme eller nært beslektede fagområder og med samme antall fagskolepoeng, som kan innpasses i utdanningen. Troms fylkeskommune Side 10 av 23 Ver.: Refnr.:

11 3.2 Fritak for deler av utdanningen Studenter kan søke om å få fritak for deler av utdanningen. Fritaket gis på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig kompetanse. Relevant kompetanse kan for eksempel være utenlandsk utdanning, folkehøyskole, voksenopplæring eller høyere utdanning på samme eller beslektet fagområde. Med unntak av maritim utdanning kan det gis fritak på grunnlag av realkompetanse. Det gis normalt ikke fritak for utdanning på videregående opplæringsnivå. 3.3 Prosedyre ved vurdering av innpassing og fritak a) Søknad om innpassing eller fritak må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold i emnet som studenten ønsker godskrevet. Eksempler på dokumentasjon er vitnemål, kompetansebevis, attester, studieplan med mer. Fristen for å søke om innpassing og fritak er 30 dager etter at studiet er startet. b) Fagansvarlig (avdelingsleder) foretar en faglig vurdering av innsendt dokumentasjon. Utgangspunktet for vurderinger om innpassing og fritak er læringsutbyttet for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emnet, og fagskolepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning. Dersom utdanningen eller emnet ikke inneholder læringsutbyttebeskrivelser, kan studenten dokumentere læringsutbytte gjennom studieplan eller lignende. c) Fagligansvarlig (avdelingsleder) fatter vedtak om innpassing og fritak. 3.4 Klage ved avslag på søknad om fritak og innpassing Vedtak om innpassing og fritak er enkeltvedtak og kan påklages. Se kapittel 5 for informasjon om klagebehandling. 4 Eksamen 4.1 Eksamens- og vurderingsformer Ved fagskolens utdanninger benyttes normalt følgende eksamens- og vurderingsordninger: Skriftlig skoleeksamen Skriftlig hjemmeeksamen Muntlig eksamen Praktisk prøve Fordypningsoppgave Prosjektoppgave Mappevurdering Netteksamen Elektroniske tester Det fremgår av studieplanen hvilke eksamens- og vurderingsformer som benyttes i hver enkelt utdanning. 4.2 Karakterer og vitnemål a) Skolen benytter følgende karakterskala: A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Troms fylkeskommune Side 11 av 23 Ver.: Refnr.:

12 B Meget godt Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god Akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.!viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. * F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. For maritim uttrykker karakteren E at studenten tilfredsstiller minimumskravene i STCW konvensjonen av 1978 med endringer. b) Skolen kan bestemme at vurderingen «bestått» I «ikke bestått», «Godkjent» / «ikke godkjent» og fritatt benyttes i enkelte emner eller alle emner i samsvar med skolens NOKUTgodkjenning. Hvilke emner som vurderes til «bestått» I «ikke bestått», «Godkjent» / «ikke godkjent» fremgår av studieplanen. I de studiene som har praksis vurderes dette som «bestått» I «ikke bestått» og «Godkjent» / «ikke godkjent». c) Fagansvarlig (avdelingsleder) oppnevner sensor. Det fremgår av studieplanen om sensorene er interne, eksterne eller en kombinasjon av disse. Det er ekstern sensor som beslutter karakter ved uenighet. d) Skolen dokumenterer fullført og bestått fagskoleutdanning med vitnemål. Skolen utsteder kun ett vitnemål per studium. En avgift kan pålegges ved bestilling av nytt vitnemål (duplikat). Fagskolen utsteder kun vitnemål til studenter som har fullført og bestått studiet. Vitnemålet inneholder informasjon om: det overordnede læringsutbyttet emner og eventuell praksis kvalifikasjonsnivået som oppnås (nivå 5 i NKR og fagskole 1 eller fagskole 2) karaktersystemet som benyttes antall fagskolepoeng karakter/karakterer Kompetansebevis / karakterutskrift / kursbevis utstedes til studenter som har fullført deler av utdanningen. 4.3 Vilkår for å avlegge eksamen Studenten har rett til å avlegge avsluttende eksamen når han/hun: Er tatt opp som student ved studiet Har bestått alle obligatoriske arbeidskrav slik de er beskrevet i studieplanen Har vært til stede ved minimum 80 % (85 % - maritim utdanning) av obligatorisk undervisning Har gjennomført og bestått praksis Troms fylkeskommune Side 12 av 23 Ver.: Refnr.:

13 4.3 Informasjon om eksamen og oppmelding til eksamen a) Studenten får skriftlig beskjed om hvor og når eksamen finner sted. Skolen gir beskjed minst 3 uker i forveien, ved trekkeksamen kunngjøres eventuell eksamen og fag minst 48 timer før eksamensstart. Publisering på skolens nettsted eller læringsplattform anses også som skriftlig. b) Studenten er automatisk påmeldt til de ordinære eksamener som fremgår av studieplanen. c) Studenter som ikke ønsker å ta en eksamen de er oppmeldt til, må selv melde seg av eksamen innen 2 (to) uker før eksamen. En student som trekker seg under eksamen uten grunn, eller unnlater å møte uten å ha meldt seg av eksamen, betraktes som å ha fremstilt seg til eksamen. 4.4 Tilrettelegging av eksamen a) En student som har behov for spesiell tilrettelegging av eksamen, må sende skriftlig søknad til skolens administrasjon senest en måned før eksamen. Ved akutt skade/sykdom må søknad sendes så fort studenten er kjent med skaden/sykdommen. Søknaden må inneholde bekreftelse fra sakkyndig, f.eks. legeattest, uttalelse fra psykolog, logoped e.l. Formålet med tilretteleggingen er å kompensere for de ulempene studentens spesielle behov medfører. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene. Eksempler på tilrettelegging er: utvidet tid til eksamen. Det gis ½ time ekstra ved eksamen t.o.m. 3 timer, og 1time ekstra ved eksamen over 3 timer. bruk av ordbok bruk av PC eller andre hjelpemidler alternativ eksamensform (muntlig/skriftlig) b) Det gis ikke utvidet tid ved praktisk eksamen, mappevurdering eller fag- og prosjektoppgaver. c) Vedtak om tilrettelegging av eksamen fattes av eksamensansvarlige ved skolen. Vedtaket er et enkeltvedtak: og kan påklages. Se kapittel 5 for informasjon om klagebehandling. 4.5 Sykdom eller fravær fra eksamen Fravær fra eksamen grunnet sykdom skal dokumenteres med sykemelding fra lege. Andre årsaker som hindrer studenten fra å møte, som for eksempel alvorlig sykdom eller død i nær familie, må også kunne dokumenteres. Fravær som dokumenteres ansees som gyldig fravær. Dersom fraværet ikke dokumenteres ansees studenten å ha fremstilt seg til eksamen. Dersom studenten blir syk under eksamen, kan han/hun forlate lokalet. Sykemelding må leveres innen 1 (en) uke etter eksamen for at eksamen ikke skal telle som et eksamensforsøk. Troms fylkeskommune Side 13 av 23 Ver.: Refnr.:

14 4.6 Kontinuasjonseksamen a) En student som har gyldig fravær på eksamen skal ha tilbud om utsatt eksamen. Utsatt lokal eksamen bør avholdes innen 3 (tre) måneder etter ordinær eksamen. Sentralt gitte eksamener avholdes i henhold til sentral planlegging. Studenter som har strøket på eksamen eller som ønsker å forbedre sin karakter, kan ta kontinuasjonseksamen samtidig som den utsatte eksamen dette kan utløse en eksamensavgift. Studenten kan gå opp til samme eksamen inntil 3 (tre) ganger. I særskilte tilfeller kan det søkes om et fjerde og siste forsøk. Studenter som har gyldig fravær fra eksamen, kan gjennomføre ny eksamen kostnadsfritt. b) Dersom det ikke avholdes utsatt eksamen, kan studenten melde seg opp til neste ordinære eksamen. c) I tilfeller hvor det foretas endringer i faginnhold eller fagsammensetning, vil det bli gitt anledning å kontinuere 1 (en) gang etter gammel ordning (gjelder ikke maritime fag med bakgrunn i sertifiseringskrav), innen 2 år etter innført ny studieplan eller avvikling av studiet. Søknad om ny eksamen må sendes til skolens administrasjon senest 4 (fire) uker før ny gjennomføring. 4.7 Klage på karakterfastsetting a) Studenten har rett til å få begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Studenten må fremsette krav om begrunnelse innen 3(tre) uker fra karakteren ble kunngjort dersom begrunnelse ikke er gitt sammen med karakteren. Krav om begrunnelse for karakter skal sendes til skolen administrasjon. Ved muntlig eksamen må studenten be om begrunnelse umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Sensor skal normalt gi begrunnelsen innen 3 (tre) uker etter at studenten har bedt om den. Dersom frister avviker skal studenten ha melding om dette. I begrunnelsen skal sensor gjøre rede for de generelle prinsippene som er lagt til grunn for bestemmelsen samt den konkrete bedømmelsen av studentens prestasjon. Sensor kan velge om begrunnelsen gis skriftlig eller muntlig. b) Studenten har rett til å klage på karakterfastsettingen. Klage på karakterer skal sendes til skolens administrasjon innen 3 (tre) uker etter at karakteren er gjort kjent, for studenten, eller 3 (tre) uker etter at studenten har mottatt begrunnelse for karakteren. Klagen må være datert, underskrevet og skal inneholde en begrunnelse for klagen. Studenten kan ikke klage på bedømmelse av muntlig eksamen. Det samme gjelder annen bedømmelse som på grunn av prøvens art (for eksempel praksisopplæring) ikke lar seg etterprøve. Hvis karakteren er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og bedømmelsen av den skriftlige prøven blir endret, holdes ny muntlig eksamen for fastsetting av endelig karakter. c) Ved klage på karakter oppnevner fagansvarlig (avdelingsleder) ny(e) sensor(er). De(n) nye sensoren(e) skal ikke gjøres kjent med hvilken karakter besvarelsen har tatt ved ordinær sensur. De(n) nye sensoren(e) setter den endelige karakteren. Karakteren kan justeres bade opp og ned i forhold til karakteren som ble gitt i den opprinnelige sensuren. Karakteren Troms fylkeskommune Side 14 av 23 Ver.: Refnr.:

15 fra klagesensur er endelig og kan ikke påklages. Studenten skal ha informasjon om estimert klagebehandlingstid, og resultatet sendes skriftlig til studenten. 4.8 Klage på formelle feil ved eksamen a) Studenten kan klage på formelle feil som har hatt betydning for gjennomføringen av eksamen og sensur. Formelle feil kan være feil ved eksamensoppgaven, eksamensavviklingen eller gjennomføringen av sensur. Fristen for a klage er 3 (tre) uker etter at studenten er, eller burde være, kjent med det forholdet som begrunner klagen. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget på karakterfastsettingen, løper klagefristen fra det tidspunkt studenten mottok begrunnelse eller avgjørelse av klage. Klagen må være datert, underskrevet og bør inneholde en begrunnelse for hvorfor studenten klager. Klagen sendes til skolens administrasjon. Se for øvrig kapittel 5 for informasjon om klagebehandling. b) Dersom klagebehandlingen avdekker at det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensuren oppheves og det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen. I de tilfeller feilen antas å ha hatt betydning for flere studenters prestasjon, kan klageinstansen vedta at det skal foretas ny sensurering eller ny eksamen for samtlige studenter. c) Ved ny sensurering benyttes nye sensor(er). Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragrafen kan påklages etter reglene i Fusk eller forsøk på fusk a) Handlinger eller forhold som tar sikte på å gi studenten, eller en medstudent, et uberettiget fortrinn ved eksamen regnes som fusk. Eksempler på fusk er: å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen eller prøve. å levere en besvarelse som er hentet ut fra Internett og helt eller delvis utgitt som egen besvarelse. å levere en besvarelse eller arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som helt eller delvis er utarbeidet av en annen person. å levere en besvarelse som helt eller delvis er brukt av studenten ved en tidligere eksamen eller prøve. å gjengi/sitere lærebøker, andre fagbøker, andres oppgaver, stoff som er hentet fra Internett osv. som er framstilt uten kildehenvisning og uten klar markering av at dette er gjengivelse/sitater. Listen er ikke uttømmende. b) Dersom studenten har fusket, eller forsøkt å fuske, kan eksamen annulleres. Skolens rektor fatter vedtak om annullering. Rektor kan frata studenten retten til å gå opp til ny eksamen i inntil ett år. Studenten har rett til å forklare seg før vedtaket fattes. Troms fylkeskommune Side 15 av 23 Ver.: Refnr.:

16 c) Vedtak om sanksjoner som følge av fusk er enkeltvedtak og kan påklages. Se kapittel 5 for mer informasjon om klagebehandling. d) Dersom klagen blir tatt til følge, gjøres resultatet fra den annullerte eksamen gjeldende. 5 Klagebehandling 5.1 Klagerett En student har klagerett på alle enkeltvedtak fattet av skolen. Alle enkeltvedtak skal være skriftlige og inneholde en begrunnelse for vedtaket. Dersom begrunnelse ikke foreligger sammen med vedtaket, kan studenten henvende seg til den som fattet vedtaket og be om begrunnelse. 5.2 Klagefrist Klagefrist på alle enkeltvedtak er 3 (tre) uker etter at studenten har mottatt vedtaket eller etter at studenten burde vært kjent med forholdet som begrunner klagen. Dersom studenten har bedt om begrunnelse for vedtaket, gjelder klagefristen fra begrunnelsen er mottatt. 5.3 Klagens innhold En klage må være skriftlig og inneholde informasjon om vedtaket det klages på, og endringen som Ønskes i vedtaket det klages over. Klagen bør også være begrunnet. Klagen må være undertegnet og datert. 5.4 Veiledning, hjelp og støtte Skolen skal informere studenten om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage, samt retten til å se sakens dokumenter. Denne informasjonen skal gis i alle enkeltvedtak. Studenten kan få hjelp og støtte fra skolens administrasjon til utforming av en skriftlig klage. Dersom klagen gjelder en disiplinær sanksjon har studenten rett til å la seg bistå i alle trinn av saksbehandlingen, for eksempel av skolens studentrepresentant. 5.5 Klageinstans Styret har opprettet en klagenemnd som skal behandle klager på enkeltvedtak. Klagenemnden har 3 (tre) medlemmer. Styret har ansvar for å fastsette sammensetningen og kompetansen til klagenemnden. Klagenemnden innkalles og møtes etter behov. Ved klage på karakterfastsetting oppnevnes nye sensorer. Slike klager skat ikke behandles av klageinstansen. Se 4.7 for mer informasjon. 5.6 Saksgang ved klage Troms fylkeskommune Side 16 av 23 Ver.: Refnr.:

17 a) Studenten skal sende klagen skriftlig til skolens administrasjon. Når skolen har mottatt klagen informeres studenten om at klagen er mottatt og om videre saksgang. b) Klagen vurderes først av den som fattet vedtaket. Hvis den som fattet vedtaket ikke finner grunn til å omgjøre vedtaket, skal den som fattet vedtaket sende klagen videre til klagenemden. d) Klagenemden kan om nødvendig innhente ytterlig informasjon fra skolens administrasjon og fra den som klager. Klagen skal være så godt opplyst som mulig før vedtaket fattes. e) Søkeren har krav på et begrunnet svar på klagen innen 3 (tre) uker fra klagenemden mottok klagen. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages. Studieverksted som læringsarena Studieverksted er et tilbud til studenter som ønsker å oppnå en kompetanse innen helse og oppvekstfag på fagskolenivå. Tilbudet gir studentene en tilpasset opplæring som gjør det mulig å kombinere utdanningen med arbeid og sosiale forpliktelser. Opplæringen tar utgangspunkt i den kompetansen den enkelte har. Denne beskrivelsen av Studieverksted har som utgangspunkt et mandat gitt av fylkesutdanningssjefen der en ønsker å lage en tilpasset modell for voksne med rettigheter til videregående opplæring. Det ligger imidlertid store utfordringer i å utvikle fleksible modeller for studenter på fagskolenivå, både når det gjelder læringsformer og organisering. Denne beskrivelsen er tilpasset denne målgruppen. Studieverksted i Troms inneholder følgende elementer: a) En fysisk møteplass der deltakerne kan møtes, få veiledning og arbeide med oppgaver b) En virtuell møteplass- en elektronisk læringsplattform (LMS) Og følgende aktiviteter: a) Opplæring i bruk av Fronter, PBL og informasjonssøk/kildekritikk b) Oppgaveløsning etter PBL-metoden c) Studieveiledning d) Faglig veiledning e) Forelesninger Studieverkstedet er en modell for læring som passer godt for voksne. Den tar vare på praksis og realkompetanse, og kan tilpasses en livssituasjon med jobb og andre forpliktelser. Studieverkstedet som metode krever egeninnsats og bevissthet omkring egne valg. Studieverksted bygger på ProblemBasert Læring som arbeidsmetode. Deltakerne arbeider i grupper med løsning av et problem som er: a) Relevant til de læringsutbyttene i studieplanen deltakerne skal tilegne seg b) Tar utgangspunkt i praktiske problemer studentene kan møte i arbeidssituasjon. Troms fylkeskommune Side 17 av 23 Ver.: Refnr.:

18 Etter opptak til Fagskolen vil det bli etablert grupper. Minste antall på en gruppe kan være 2, maks antall i gruppe kan være 5. Ved etablering av grupper skal en søke å ta hensyn til: a) Opplæringsbehov (realkompetanse) b) Progresjon c) Livssituasjon for øvrig (mulighet for felles møtetider osv.) Gruppene etableres fysisk ved de enkelte Studieverkstedene, men i de tilfeller det er enkeltdeltakere kan grupper etableres på tvers av geografi. I de tilfeller det ikke er mulig å etablere grupper kan det tas opp enkeltdeltakere, men disse må vies særskilt oppmerksomhet i forhold til at modellen i Studieverksted baserer seg på ProblemBasert Læring og arbeid i grupper. Det er av overordnet betydning at veiledere og studenter før de starter med fagstoffet får en grundig opplæring i bruk av metoden. Før deltakeren begynner å arbeide med det faglige innholdet skal deltakeren skal ha gjennomført kurs i: Studieverksted og PBL som læringsform Gruppeprosesser- gruppearbeid Bruk av læringsplattformen Fronter Informasjonssøk og kildekritikk De faglige ressurser for videreutdanningene er lagt inn på læringsplattformen, men videreutdanningene skal gjennomføres på tradisjonell måte med forelesninger og øvelser. Før gruppene starter på det faglige arbeidet skal studentene ha skrevet under en gruppeavtale som regulerer hvordan arbeidsfordeling innbyrdes i gruppen er, og hvordan uoverensstemmelser skal handteres. Lære å lære De fleste forventer fortsatt en lærer som står ved tavla og forteller dem det de trenger å vite og hva de skal gjøre. I den tradisjonelle studiehverdagen slipper studenten å ta avgjørelser, og dermed er han eller hun heller ikke ansvarlig for konsekvensene. Undervisningen er dårlig, læreren er håpløs blir unnskyldninger når opplæringen ikke er vellykket. I en læringssituasjon ønsker de voksne ofte ikke primært å være ansvarlige og selvstendige, men vil heller bli loset i havn. Får de ansvaret og selvstendigheten gradvis, vokser de imidlertid på det og trives bedre. I Studieverksted ønsker vi at de voksne blir uavhengige og selvstyrte. At de får kontroll over egen læring og opplever at de lykkes i læringsarbeidet. Dessuten kan de tilegne seg en kompetanse i å lære som de kan bruke resten av livet livslang læring blir en realitet. Skal vi lykkes med dette er det særdeles viktig at deltakerne i Studieverksted har forstått og akseptert modellen det skal arbeides etter, og ikke bruker tidligere erfaring fra undervisning som referanse. Mange voksne har forestillinger og forventninger til hvordan fagskolen er og skal være, og de føler seg trygge når disse forventningene blir innfridd. Det å begynne på videreutdanning er krevende for mange. De er redde for å mislykkes, de skal bli kjent med et nytt miljø, kanskje nye sider ved seg selv, og dagene kan bli mer hektiske. Hvis studiehverdagen blir annerledes enn forventet, kan det oppleves som belastende, og de vil bruke mye tid på å finne ut av hvilke krav og forventninger som stilles til dem. For å skape et trygt læringsmiljø er det derfor viktig å åpne for å snakke om slike mulige problemer. Mange voksne har høye prestasjonskrav til seg selv, og de er engstelige for ikke å nå de faglige målene de har satt seg. Når de kommer til Studieverkstedet, er det ikke bare faget de Troms fylkeskommune Side 18 av 23 Ver.: Refnr.:

19 må lære seg. Det å tilegne seg metodene blir i starten vel så viktig. Studentene må settes i stand til å bruke tilbudet i Studieverkstedet så raskt som mulig, for det er viktig å unngå en opplevelse av at metodetilegnelsen går på bekostning av faget. Som tilretteleggere for læring må vi derfor vite hvorfor vi velger nye metoder, og vi må motivere godt for bruken av dem. Veilederne må peke på fordelene ved tilbudet og arbeidsformene i Studieverkstedet, for deretter å gi den nødvendige støtten, slik at studenten selv erfarer modellen som en god måte å lære på. Den fysiske møteplassen Lokaler og utstyr De fysiske møteplassene er organisert slik at det er mulig for studentene å arbeide i grupper. Hver gruppe har tilgang til Internett og mulighet for utskrift. Ideelt sett bør gruppene ha avskjermede grupperom og tilgang til en liten white-boardtavle eller flippover. I tillegg til mulighet for gruppearbeid er det tilgjengelig fellesrom hvor en kan samle flere grupper for felles informasjon/forelesninger. Dette er i nær tilknytning til grupperommene og har prosjektør og PC med Internett-tilknytning. Studieverksted har tilgang til videokonferanseutstyr ved alle de etablerte studiestedene, og også ved de fleste videregående skolene. Det er etablert rutiner for etablering av forbindelser mellom de ulike konferansestedene og de ansvarlige har fått opplæring i bruken. Åpningstider Studieverksted er tilgjengelig for studentene innenfor ordinær åpningstid alle virkedager i året med unntak av 6 uker i sommerferien, og stille uker i jule- og påskeferier. Innenfor disse tidsrommene kan studentene møte opp ved fagskolen og arbeide med oppgaver i grupper eller individuelt. I deler av denne åpningstiden vil det være studieveileder tilgjengelig. Hvor stor del av åpningstiden som er bemannet med studieveileder vil avhenge av hvor mange grupper det er i Studieverkstedet og den til enhver tid gjeldende avtale. Den virtuelle møteplassen Innhold I tillegg til den fysiske møteplassen har deltakerne i Studieverksted tilgang til Fronter - en elektronisk læringsplattform (LMS). Her kan deltakerne kommunisere med de øvrige aktørene i Studieverksted samt kunne hente ut informasjon og fagstoff som er relevant for studiet. Studentene skal ha en egen mappe hvor alt de produserer på elektronisk form kan legges inn. Hver gruppe skal ha en mappe hvor de kan legge løsninger på oppgaver. Studentenes/gruppenes mapper skal være tilgjengelig for fagveiledere og studieveiledere slik at disse kan gi tilbakemelding på oppgaveløsninger og holde seg orientert om studentenes produksjon av stoff. Et grunnleggende prinsipp i PBL er frihet i valg av kilder. I tillegg til fastsatt pensum oppfordres studentene til å lese ulik litteratur. Studentene skal utvikle en kildekritisk holdning og erfare at det er mulig å se samme situasjon på mange ulike måter. Et viktig element i PBL er søking av kunnskap. Studentene i de enkelte grupper har ulike kunnskaper og en deling av kunnskap vil ofte være første trinn i arbeidet med å løse et problem. Det neste trinn vil være å søke informasjon i ulike kilder, deriblant det som ligger åpent tilgjengelig på Internett. Troms fylkeskommune Side 19 av 23 Ver.: Refnr.:

20 Utvikling av ferdigheter i bruk av ulike søkeverktøy og kildekritikk vil derfor inngå som en del av opplæringen. Pensumbøkene vil fortsatt være sentrale i læringen. Den informasjonen som ligger på nettet i form av egenutviklede kursressurser og det som ligger på ulike fagsider er også viktig. Med den informasjonsmengden som ligger på nettet er det nødvendig at både studentene får opplæring i informasjonssøk og kildekritikk samt at de lenker som legges ut kvalitetssikres. Aktørene i Studieverksted Studenten Voksne som ønsker å oppnå videreutdanning på fagskolen er ofte i en arbeidssituasjon og ønsker å få utvidet og spisset kompetanse innen fagområdet. Det skal tegnes en avtale med studenten som klargjør innholdet i opplæringen og hvilke rettigheter og plikter deltakeren har. Studieveileder Oppgaver Studieveilederen er gruppas/ studentens mentor og faste holdepunkt gjennom hele opplæringsløpet. Selv om gruppa/studenten møter flere studieveiledere skal det være en av studieveilederne som har hovedansvaret for sin gruppe. Innenfor en PBL-basert studieform har studieveilederen veilederen først og fremst rollen som en prosessveileder. Kort oppsummert kan vi si at studieveilederens oppgave er: a) Å bistå gruppene i bruk av teknologi, PBL og Fronter b) Å gi nødvendig veiledning i oppgaveskriving og kildesøk c) Å bidra til at læringsprosessen er i framgang og at ingen av fasene i syvtrinnsmodellen hoppes over. d) Til enhver tid å granske, undersøke og etterprøve studentenes kunnskaper. Dette gjøres ved at man hele tiden spør: hva, hvordan, hvorfor til idéer, begreper og forklaringer studentene kommer fram med i problemløsningsprosessen. Hovedhensikten med dette er å avdekke studentenes kunnskaper og forståelse slik at studentene kan erkjenne og formulere sine lærebehov. e) Å sørge for at alle deltar aktivt i prosessen. f) Å bidra til å skape et positivt, personlighetsutviklende læringsmiljø. g) Å bidra med å håndtere og løse samspillsproblemer som kan oppstå i gruppen. 25 Studieveilederen skal inneha rollen både som utfordrer og støttespiller og skal være til stede i studieverksted i veiledningstiden. En av studieveilederne har også funksjonen som en lokal koordinator og har ansvar for: Fastsette åpningstider Bindeledd mellom studentene og fagveiledere/forelesere Ansvar for at det fysiske rommet med utstyr er operativt Være kontaktperson for faglig leder. Fagveileder Oppgaver Hovedoppgave for fagveilederen er å gi studentene faglig veiledning på skriving av oppgave, herunder: Troms fylkeskommune Side 20 av 23 Ver.: Refnr.:

21 a) Med bakgrunn i opplæringsbehov utforme relevante PBL oppgaver b) Veilede sine grupper på riktig nivå c) Gjøre faglig vurdering av gruppenes læring og nivå d) Evaluere oppgaver og sette karakterer e) Kontrollere faglig utvikling Hver gruppe og hver student har rett til faglig veiledning på skriving av oppgave. Fagveiledning kan foregå ved at fagveilederen møter opp i studieverksted, ved hjelp av lyd/bilde, pr. telefon eller skriftlig som kommentarer i gruppens eller studentens arbeidsmappe. Omfanget av fagveiledning er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Når gruppen er ferdig med oppgaven, skal gruppen ha en evaluering av oppgaven. Evalueringen skal kunne være ett av grunnlagene for en fastsetting av karakterer. Kompetansekrav til fagveileder Fagveileder må fylle de krav som er beskrevet for lærere som skal undervise ved fagskolen. Foreleseren Oppgaver For hvert fagskoleutdanning vil det bli gjennomført en oppstartsamling hvor alle studentene møtes. I tillegg vil det gjennomføres forelesninger i de oppsatte tema i studieplanen. Forelesningen distribueres til de ulike Studieverkstedene ved hjelp av videokonferanse. Foreleseren skal lage et resymé av forelesningen som også gjøres tilgjengelig for studenten på Fronter. Kompetansekrav til foreleser Foreleseren må fylle fastsatte krav for å undervise i fagskolen og ha gjennomgått opplæring i bruk av videokonferanse som forelesningsform. Faglig leder Har fagansvaret for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfaget. Fagligleder har ansvaret for å ordne praksisplasser for studentene, har ansvar for å gjennomføre kvalitetssikring i tråd med retningslinjer, forskrift og lover, under dette ligger blant annet studentundersøkelsen. Faglig leder har ansvar for en del administrative oppgaver tilknyttet fagskoleutdanningene, blant annet utskrift av vitnemål og kompetansebevis. Faglig leder har også ansvar for opptaket av studenter til fagskoleutdanningene. Problembasert læring - de sju trinn Fokus på læring, ikke på undervisning Ny kunnskap bør være knyttet til noe vi allerede vet, vi må regne med å jobbe med det nye og vi bør oppleve at den betyr noe for oss, for at læring skal skje. Forenklet modell for problembasert læring Troms fylkeskommune Side 21 av 23 Ver.: Refnr.:

22 Trinn 1: Hva ser vi? Hvilke tanker får vi under møtet med problemsituasjonen? Hva oppdager vi? Vi blir enig om en felles forståelse av det oppgaven beskriver og handler om. Trinn 2: Hvilke assosiasjoner får vi når hver enkelt forteller om sine oppfatninger av oppgaven? Hvilke problemområder inneholder situasjonen? Hva er problemet? Er det ett eller flere problemer? Hva består problemene av? Hvilken sammenheng inngår de i? Hva er mest sentralt? Vi lager tankekart, en i gruppa noterer. (Evt lager hver enkelt sitt eget tankekart først, så samkjører gruppa til et felles tankekart) Trinn 3: Vi tar frem læreplanen å finner frem til de målene som er aktuelle i denne oppgaven. Så ser vi på det vi har notert ned og luker bort det som er uaktuelt for læringsutbytte. Vi prøver å se de resterende ideene i sammenheng, og finner ut hvilke kunnskaper vi allerede sitter inne med. Hva kan og vet vi; hva er vår kunnskap og kompetanse på dette området? Hvilken kunnskap må vi hente informasjon om? Trinn 4: Vi vurderer det materialet vi sitter igjen med etter steg 3. Ut av dette lager vi en problemstilling. Problemstillingen formuleres som et spørsmål eller en påstand. Dette skal vår oppgave finne svar på Vår oppgave skal handle om Vi lager en disposisjon som skisserer innholdet i den ferdige oppgaven. (Denne disposisjonen er et godt utgangspunkt for veiledning!) Trinn 5: Planlegging og valg av løsningsmetode og tiltak. Planlegging; Her reises spørsmål om vi har nok kunnskap og informasjon for å mestre, forstå og evt. løse den foreliggende problemsituasjon, eller om vi må søke mer informasjon og kunnskap. Valg: Vurdere om det vi allerede vet er tilstrekkelig. Hvis ikke, hva kreves av tilleggsopplysninger for at det endelige produktet skal bli best mulig? Vi fordeler oppgavene mellom gruppemedlemmene. Her kan vi benytte oss av video, bøker, internett, intervju osv. Trinn 6: Gjennomføring, Nå arbeider den enkelte med sin del av oppgaven slik de ble enige om i trinn 5. Gjennomføringen består i å realisere planene, som inkluderer evt. innhenting og erverving av nødvendig kunnskap og informasjon. Alle redigerer materialet sitt slik at det er oversiktelig og greit til neste møte med gruppa. (Skrives f. eks i tekstbehandling og legges inn i felles gruppemappe på Fronter) Trinn 7: Oppsummering, evaluering Gruppa møtes for å sette sammen informasjonen til et sammenfattet produkt. Vurdering og evaluering av mestring og løsning på problemet og den kunnskap og kompetanse som er hentet, utviklet og ervervet i arbeidet med oppgaven/problemet/situasjonen. Har vi nådd de målene vi satte oss? Har vi svart på problemstillinga? Hvorfor/ evt hvorfor ikke? Er det kommet frem noen nyoppdagede problem underveis kan vi arbeide videre med dem for å oppnå enda bedre måloppnåelse, gjenta prosessen fra trinn 1 igjen. Oppsummeringa bør også inneholde: Hvordan fungerte gruppeprosessen og arbeidsmetodene? Hvilke læringdutbytter har vi nådd? LYKKE TIL! Troms fylkeskommune Side 22 av 23 Ver.: Refnr.:

23 Troms fylkeskommune Side 23 av 23 Ver.: Refnr.: