MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til SAKLISTE

Transkript

1 Sak 30/17 MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for plan og samfunnsutvikling Møtested: Møterom Wiese Møtedato: Tid: :00 Eventuelt forfall meldes til Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 30/17 SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSENDRING FOR DEL AV HOVEMOEN NORD 31/17 HANDLINGSPROGRAM FYLKESVEGER OPPLAND HØRING 32/17 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN OG BYPLAN - TILBYGG - VERNEVERDIG BYGG - LILLEHAMMER KOMMUNE 33/17 FRADELING AV TOMT MED ENEBOLIG GNR. 77/1 - GEITRUDVEGEN GEIR MORTEN LARSEN PLANREVISJONER: Parkeringsutredningen forslag til soner og bestemmelser - orientering Lillehammer, Terje Rønning Leder Side 1

2 Sak 30/17 Sak 30/17 SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSENDRING FOR DEL AV HOVEMOEN NORD Saksbehandler: Marthe Torset Arkiv: PLAN 2016p162e01 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 30/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Kommunestyret VEDLEGG 1. Plankart, sist revidert Bestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Illustrasjonsplan, sist revidert ROS-analyse, sist revidert SAMMENDRAG Hensikten med planen er å legge til rette for en utvidelse av næringsarealet på Hovemoen Nord. Rådmannen anbefaler at privat forslag til reguleringsendring for del av Hovemoen Nord vedtas. FAKTA Søker Structor fremmer på vegne av forslagsstiller/utbygger ASTO AS forslag til reguleringsplan for del av Hovemoen Nord. Områdebeskrivelse Planområdet ligger nord for eksisterende næringsvirksomhet på Hovemoen. Området er i dag ubebygd og ikke i bruk, med unntak av som snøtipp vinterstid. Størstedelen av tomten planlagt for næring er allerede planert og klar for utbygging. Lågendeltaet naturreservat ligger like inntil planområdet, hvor vannstanden i lågen ligger meter lavere enn planlagt utbygging av næringsareal. Mot deltaet er det i dag skog som fungerer som en buffersone. Planformål Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for utvidelse av næringsarealet tilknyttet eksisterende næringsvirksomheter på Hovemoen. Bakgrunnen er i utgangspunktet å få reetablert virksomheter som allerede er i området og som har behov for større plass. Reguleringen gjelder utvidelse av dagens reguleringsformål for området. Det betyr mulighet for handelsvirksomhet definert som tunge varegrupper eller plass- og transportkrevende i kommuneplanens arealdel. Området er i gjeldende reguleringsplan avsatt til masseuttak/næringsformål, men det avsatte arealet er for lite i forhold til den planlagte virksomheten sitt behov og arealet må derfor utvides. Det foreslås derfor en utvidelse mot dagens friluftsområde, og en økning av næringsformålet fra 6,6 til 12,7 daa. Side 2

3 Sak 30/17 Planstatus/plangrunnlag Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Planen skal bidra til å avklare lokalisering av handel og tjenestetilbud i fylket, og dermed skape forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter. Planen ble vedtatt av Fylkestinget , med rettskraftige bestemmelser. Disse gjelder da i prinsippet foran kommuneplanens arealdel som er av eldre dato. I planen endres definisjonen fra tidligere fylkesdelplan for lokalisering av varehandel ved at møbler, hvite - og brunevarer mv. nå ikke regnes som plass- og/eller transportkrevende varer. I tillegg er begrepet «storvarehandel» innført. Storvarehandel er handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget når det gjelder omsetning er møbler, hvitevarer, brune varer og deler og utstyr til motorkjøretøy, og hvor virksomheten er over 1500 kvm BRA. I planen gis egne bestemmelser for storvarehandel i Lillehammer. Slike virksomheter kan ligge i sentrum, i bydelssentre eller i egne områder avsatt til dette i kommuneplanen forutsatt at det er kollektivdekning og så nær sentrum som mulig. Gjeldende kommuneplan I kommuneplanens arealdel er området i hovedsak avsatt til næringsformål, med en mindre del til grøntstruktur/friområde. I tillegg gjelder hensynssone for friluftsliv, og området ligger innenfor restriksjonssone III for Korgen vannverk. Næringsområder i kommuneplanen er delt inn i fire typer, N1 til N4. Det aktuelle området i nordre del av Hovemoen er angitt under områdetype N2, dvs næringsarealer for kontor, service, og handel med såkalte tunge varer, definert som: motorkjøretøyer og landbruksmaskiner trelast og andre byggevarer varer fra planteskoler og hagesentre møbler, hvitevarer og brunevarer Arealformålet er i samsvar med gjeldende kommuneplan, hvor næringsformålet omfatter areal- og transportkrevende handelsvirksomhet. Gjeldende reguleringsplan I gjeldende reguleringsplan Hovemoen Nord, vedtatt , er området regulert til masseuttak/forretning/kontor/industri, friluftsområde og vegformål. Innenfor næringsarealet er handel tillatt med varegrupper som er plass- og transportkrevende, herunder: Motorkjøretøyer og landbruksmaskiner Trelast og bygningsartikler Varer fra planteskoler/hagesentre Møbler Hvitevarer og brunevarer Tilbehør beslektet med ovennevnte De etablerte virksomhetene i området anses å ligge innenfor disse varegruppene, og det tas sikte på å videreføre disse bestemmelsene i ny reguleringsplan, foruten hvitevarer, brunevarer og møbler som er blitt omdefinert etter regional plan. Vurdering av behov for konsekvensutredning Krav om planprogram og konsekvensutredning fremgår av plan- og bygningslovens 4. Side 3

4 Sak 30/17 Planforslaget er en utvidelse av et allerede regulert område. Utvidelsen av næringsareal er på omkring 6 daa, og skjer inn i et grøntområde som grenser inn mot Lågendeltaet. Resterende arealer er tidligere regulert og gitt tilsvarende formål som i reguleringsplan for Hovemoen Nord. Vi vurderer det derfor til at planen ikke faller innunder konsekvensutredningsforskriftens 2. Det er vurdert om utvidelsen kan ha negative konsekvenser for dyrelivet i Lågendeltaet naturreservat, det vil si spesielt fuglelivet. Konklusjonen er at under forutsetning av at det blir stående igjen en skjerm med skog i den bratte skråningen ned mot Lågen og Balbergvika vurderes tiltaket ikke til å få noen innvirkning på fuglelivet i Lågendeltaet naturreservat. Det er ikke avdekket andre forhold som utløser krav om konsekvensutredning, og det er derfor konkludert med at planarbeidet ikke utløser krav om planprogram og egen konsekvensutredning etter forskriften. Planprosess Oppstartmøte ble avholdt Spesielle forhold som ble tatt opp her var: Overflatevann kan ikke slippes ut i skråningen mot Lågendeltaet, vest for planområdet. Vurdering av om planen kunne behandles som en mindre endring av gjeldende reguleringsplan. Lillehammer kommune og tiltakshaver mente i utgangspunktet at planen innebærer relativt små endringer av gjeldende reguleringsplan, og at planen kunne behandles og godkjennes administrativt, i henhold til delegasjonsreglementet. Etter innspill fra Fylkesmannen er dette frafalt, dvs. at planen får en prosess med politisk behandling. Oppstartvarsel ble annonsert i avisa GD og sendt ut til berørte myndigheter, interessenter og naboer , med frist for innspill den Det kom innspill til planarbeidet fra Fylkesmannen, Oppland Fylkeskommune, Statens vegvesen, Eidsiva og DNT Lillehammer. Innspillene er oppsummert og kommentert av forslagstiller i vedlagte planbeskrivelse. Utvalg for plan og samfunnsutvikling vedtok i møte (sak 65/16) å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Høringsbrev ble sendt ut til berørte myndigheter, interessenter og naboer , med frist for innspill den Det kom innspill til planarbeidet fra Fylkesmannen, Oppland fylkeskommune, Norges vassdrag- og energidirektorat og Statens vegvesen. Kommunens tjenesteområde for Vann og avløp hadde ingen merknader til planforslaget. I det understående er en sammenfatning av innspillene med kommentarer. Fylkesmannen Fylkesmannen anbefaler at kommunen endrer følgende i planforslaget: - Tar ut formålet storvarehandel fra bestemmelsene - Regulerer inn en bredere sone med grøntstruktur mot vest - Det stilles krav i rekkefølgebestemmelsene om at sti vest i planområdet opparbeides før det gis brukstillatelse til bebyggelsen. Side 4

5 Sak 30/17 Det blir også kommentert krav til konsekvensutredning, at «regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland» må følges, en utvidelse av parkbeltet og bekymring for ustabile grusmasser. Kommentar: Begrepet storvarehandel er tatt ut. Turstien følger stort sett dagens trasé, med noen justeringer i sør. Det tas inn i rekkefølgebestemmelser at denne skal etableres/ryddes før nybygg kan tas i bruk. Det er også lagt inn krav om geoteknisk vurdering av skråningsforholdene i forbindelse med byggesaken. Fylkeskommunen Har ingen vesentlige merknader til planforslaget, men påpeker i likhet med fylkesmannen bruken av begrepet «storvarehandel». Det kommenteres videre at det bør vurderes noe redusert parkeringsdekning, at bygningsmassen ikke bør plasseres for langt utpå brinken og at bestemmelsen om vegetasjonsskjerm skjerpes. Kommentar: Begrepet storvarehandel er tatt ut. Det er lagt inn byggegrense i plankartet for å sikre at bygget ikke kommer for langt utpå brinken. I forhold til parkering ønskes det av forslagsstiller en viss fleksibilitet i forhold til å se hele næringsarealet på Hovemoen nord under ett. 8 parkeringsplasser er tatt ut i ny illustrasjonsplan. Norges vassdrag- og energidirektorat De viser til ROS-analysen og at temaet elveflom ikke er vurdert som aktuelt, til tross for nærhet til Lågen. Kommentar: ROS-analysen er utbedret med mer utfyllende begrunnelser i forhold til flom og skråningsstabilitet. Statens vegvesen Kommenterer bruk av begrepet «storvarehandel» og at dette burde tas ut, samt manglende byggegrense mot Fv Kommentar: Begrepet storvarehandel tas ut. Byggegrense er tegnet inn i kartet. For ytterligere informasjon, se planbeskrivelsen. Planforslaget Reguleringen gjelder utvidelse av dagens reguleringsformål for området. Det betyr mulighet for handelsvirksomhet definert som tunge varegrupper eller plass- og transportkrevende i henhold til kommuneplanens arealdel. Planområdet i Hovemoen nord faller ikke innunder kriterier i regional plan for storvarehandel, og det tillates derfor kun plass- og transportkrevende handelsvirksomhet. Området er i gjeldende reguleringsplan avsatt til masseuttak/næringsformål, men det avsatte arealet er for lite i forhold til den planlagte virksomheten sitt behov og arealet må derfor utvides. Det foreslås derfor en utvidelse mot dagens friluftsområde, og en økning av næringsformålet fra 6,6 til 12,7 daa. Arealregnskap Side 5

6 Sak 30/17 Formål Areal i daa Forretning/kontor/industri 12,71 Kjøreveg 0,68 Gang-sykkelveg 0,67 Annen veggrunn 2,64 Turveg 0,16 Friluftsformål 1,30 Sum 18,16 Reguleringsformålet Planforslaget er i stor grad basert på gjeldende reguleringsplan for området. I henhold til tidligere reguleringsplan, overordnede føringer gitt i den regionale planen og kommuneplanens arealdel, tillates handel med varegrupper som er definert som plass- og transportkrevende. Tillatt bebygd areal (BYA) er satt til 70 % av tomtas areal, inklusive parkeringsarealer i henhold til kommunale parkeringsbestemmelser. Ubebygde arealer av tomta kan brukes til kjørearealer og parkering. Bygninger med flatt tak kan ha en gesimshøyde på inntil 12 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Bygninger med saltak kan ha en mønehøyde på inntil 12 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Illustrasjonsplan løsninger Illustrasjonsplan og bildedokumentasjon finnes i vedlagte planbeskrivelse. Skissen viser et næringsbygg, samt: 1. Adkomst via eksisterende kryssområde fra 255 Gausdalsarmen 2. Innkjøring for kunder, samtidig adkomst til kommunal pumpestasjon nord for området 3. Innkjøring for varelevering, frakt av søppelcontainere etc. 4. Parkering for kunder og ansatte 5. Et mindre område for snølager 6. Eksisterende turveg som opprettholdes 7. Eksisterende sti + noe ny trasé Etter offentlig ettersyn har bygningsmassen sørvest i planområdet blitt trukket inn 5 meter, for å imøtekomme merknader fra regionale myndigheter. Dette er sikret gjennom byggegrense i plankartet. Atkomst og vegsystem Hovedadkomsten til området er via kryssområdet fra Fv. 255 Gausdalsvegen inn mot Hovemoen. Veg (V1) og gang- og sykkelveg (GS1) er i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Veg (V2) gir en sekundær forbindelse inn til næringsområdet hvor varelevering forutsettes å skje. Gang- og sykkelveg-gs2, er en justert og bedre utgave av løsningen i gjeldende plan, som følge av at V2 er lagt inn i planen. Veg - V3, er privat driftsveg for eier av områdene merket som friluftsformål. Vegen skal være åpen for alminnelig ferdsel som gangadkomst til friluftsområdene ned mot Lågen. Side 6

7 Sak 30/17 E6 Vingrom Ensby er under planlegging, og det vil bli etablert nytt kryss på Storhove. Ut fra de skisser som nå foreligger, ser det ikke ut til at planområdet vil bli direkte berørt. Parkering I kommuneplanens bestemmelser, er det stilt krav til parkeringsdekning i forhold til type og bruksareal på bygg: Type areal Krav til parkering Areal i planen Krav antall plasser Kontor- og 1,0 plass pr 60m2 BRA ca m2 59 plasser forretningsbygg Lager- og industribygg 1,0 plass pr 150 m2 BRA ca m2 15 plasser SUM Ca m2 74 plasser Snølager Området for snølager er på m2 og forutsettes etablert med tett dekke og tett kant rundt, med avrenning til et sluk som koples inn på overvannsystemet fra parkeringsarealet. Håndtering av overflatevann Avrenning fra tette arealer samles og ledes til en oljeutskiller. Deretter går vannet, sammen med takvannet, via en ny overvannsledning til Lågen. Øvrig infrastruktur Det legges opp til vannbåren varme, dvs fjernvarme fra Eidsiva. El-forsyning er lagt til nærområdet i forbindelse med tidligere utbygginger, og det er etablert dialog med Eidsiva om dette. Kommunale vann- og avløpsledninger ligger i adkomstvegen ned til den kommunale pumpestasjonen. Det er en forutsetning at utbyggingsprosjektene kopler seg på disse, eventuelt inn på ledninger som er lagt inn til eksisterende næringsarealer på sørsiden av planområdet. Friluftsliv Området er noe brukt til friluftsliv og rekreasjon i dag, men utbyggingen vil i marginal grad påvirke slike interesser. Utbyggingen vil ikke endre på mulighetene for å utøve friluftsliv langs Lågen og reservatet. Grønnstruktur og turveg Eksisterende stier/turveger blir opprettholdt. Det er en eksisterende sti i det aktuelle området, som ikke blir berørt av en utfylling. Denne legges inn i reguleringsplanen med formål friluftsområde. Sti på vestsiden av det nye næringsområdet blir utbedret til en betydelig bedre standard enn den har i dag. I søndre del er det foreslått ny sti på en kort strekning, for å kople eksisterende sti inn på turvegen videre sørover i Hovemoen. Endelig plassering av denne skal skje i samråd med, og etter godkjenning av Lillehammer kommune. Friluftsområdet er utover dette i samsvar med gjeldende plan. Landskap Side 7

8 Sak 30/17 Området er i dag ubebygd. Det har vært brukt som snøtipp vinterstid. Utbygging av næringsbygg, veger og parkeringsplasser vil påvirke landskapet og endre den visuelle opplevelsen av landskapet, mest lokalt, i liten grad vil dette gi en fjernvirkning. Kulturminner Det er ikke kjente, automatisk fredete kulturminner i området. Ettersom nesten hele området er planert allerede, anses potensialet for funn som lavt. Naturmangfold Lågendeltaet naturreservat ligger nedenfor planområdet, men planens arealer er ikke i konflikt med reservatet, og utbyggingen vil ikke påvirke reservatet eller dyrelivet i reservatet. Landbruk Området er ikke brukt til landbruksformål. Korgen vannverk Området ligger innenfor restriksjonssone III i Korgen vannverk. Tiltaket anses ikke å medføre risiko for forurensing av vannkilden forutsatt nevnte overvannshåndtering og tilkopling til offentlig VA-nett. Trafikk og trafikkstøy Reguleringen, eller utbyggingstiltak som følge av denne, vil i liten grad påvirke den totale trafikksituasjonen i området. Det er ingen støyømfintlig bebyggelse i nærheten som kan bli påvirket av tiltaket. ROS-analyse En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er gjennomført som del av planarbeidet. Det er ikke avdekket potensielle risikofaktorer av betydning for planarbeidet eller behov for tiltak som følge av dette. For utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget, samt oppsummering og kommentarer til uttalelser og merknader vises det til forslagsstillers planbeskrivelse. Endringer etter offentlig ettersyn: På bakgrunn av innkommende merknader er det gjort noen endringer i planmaterialet etter offentlig ettersyn. - Storvarehandelbegrepet er tatt ut. Det åpnes ikke for virksomheter definert som storvarehandel da Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland ikke gir mulighet for slik handel i dette området. - Bygningsmassen er trukket inn i sør-vest, slik at den kommer lengre inn på tomta. Det er lagt inn byggegrense i plankartet. - Det er lagt inn rekkefølgebestemmelse for opparbeiding av tursti, og tydeligere bestemmelser for bevaring av vegetasjon ned mot Lågen. - ROS-analysen er utbedret VURDERING: Nedenfor følger Rådmannens kommentarer til sakens mest sentrale problemstillinger. Reguleringsformålet Side 8

9 Sak 30/17 Lillehammer kommune vil, på grunn av endra rammebetingelser/forutsetninger med blant annet økt arealbehov til ny driftsbanegård og framføring av 4-felt E6 få redusert sine mest attraktive næringsarealer betydelig. Transformasjon av bydel Nord går langsomt og det er utfordringer å kunne tilby store nok næringsarealer raskt innenfor byggesonen. På denne bakgrunn er det nødvendig å kunne finne løsninger innenfor de gitte betingelser. Denne utvidelsen vil sikre at allerede etablerte virksomhet får mulig til å fortsette sin utvikling på Lillehammer, og opprettholde arbeidsplasser i tilknytning til virksomheten. Rådmannen vektlegger at dette er en mindre utvidelse av allerede eksisterende næringsareal, at formålet er i samsvar med gjeldende kommuneplan og reguleringsplan, samt at prosjektet vil bidra til en bedre løsning for turstien med avgrensning og bearbeiding av denne. Flere av høringsuttalelsene fra regionale og statlige myndigheter kommenterte planens bruk av begrepet storvarehandel. Det ble presisert fra flere hold at lokalisering av slik virksomhet på gjeldende tomt ikke var i tråd med Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Begrepet storvarehandel er derfor tatt ut av planen, og det tillates nå kun plass- og transportkrevende handel, etter følgende definisjon: Plass- og/eller transportkrevende varehandel er handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget når det gjelder omsetning, er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, utsalg fra hagesentre og planteskoler. Handelskonseptet «Megaflis» anses for eksempel å falle innenfor denne definisjonen. Trafikkforhold Det er god og oversiktlig atkomst fra Fv.255 til næringsområdet. Det forutsettes at det etableres gode og trafikksikre løsninger for gående og syklende i videre detaljplanlegging, spesielt i forbindelse med hovedatkomst (V1) og atkomst for varelevering (V2). Parkering Parkeringskravene i kommuneplanens arealdel stiller krav om minst 74 parkeringsplasser. Det forutsettes at dette kravet blir ivaretatt i byggesaksbehandlingen for fremtidige utbyggingsprosjekter. Det kan vurderes en noe lavere parkeringsdekning i byggesaksbehandlingen, ned mot minimum 67 plasser. Det skal være min. 5 % dekning av parkering for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Friluftsliv og rekreasjon Planendringen vil ikke redusere muligheten for bruk av turvegnettet på Hovemoen. Det forutsettes at vegetasjonsskjermen mellom turstien og det utvidede næringsarealet opprettholdes. Det er etter offentlig ettersyn satt en byggegrense i plankartet som sikrer god avstand mellom utbyggingsområdet og turstien. Øvrig del av turtraseen vil ikke bli berørt direkte og rådmannen mener den videre traseen er sikret gjennom grønnstrukturformålet i kommuneplanen. Landskap Hovemoen-området er i dag preget av grusuttak og næringsvirksomheter. I en arealbruksplan for Hovemoen (utarbeidet september 2005) ble det vektlagt å opprettholde eksisterende grønnstruktur mot Lågen, og i tillegg sikre noen grønne hovedstrukturer øst-vest gjennom Side 9

10 Sak 30/17 området for lokal skjerming mellom virksomhetene. Det ble utarbeidet en prinsippskisse som viser slike strukturer i framtidige næringsområder på Hovemoen. Grønnstrukturene rundt det utvidede næringsarealet er viktige i denne sammenheng. Nye næringsanlegg må innpasses i på en slik måte at ikke viktige landskaps- og grønnstrukturer brytes. Det er derfor viktig denne utbyggingen innpasses i eksisterende terreng. Byggegrensen har, etter offentlig ettersyn, blitt trukket inn for å avdempe konsekvenser for landskapsinntrykket. Det er ønskelig å utvide det planerte arealet med ca. ett daa for å få en hensiktsmessig tomteform og en riktig størrelse for det planlagte prosjektet. Rådmannen mener dette er den maksimale utvidelsen av det planerte arealet som kan tillates og at eksisterende vegetasjon i størst mulig grad må opprettholdes. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner eller verneverdige kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet. Potensialet for slike funn er alltid til stede, men vurderes som lite her fordi store deler av området allerede er planert. Forsvarlig prosedyre ved funn av kulturminner er sikret i bestemmelsene. Naturmangfoldloven Virkning på biologisk mangfold er vurdert ut fra Naturmangfoldloven Etter kommunens vurdering er det svært begrenset potensiale for sårbare/krevende arter i tilknytning til arealet som omdisponeres, og kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Grunnforhold/skred/flom Grunnforholdene er vurdert å være stabile i området. Området er lite rasutsatt, og det er ikke registrert ras i nyere tid. Det er lite sannsynlig at tiltak i forbindelse med planen vil utløse ras eller flom. Dette er det også konkludert med i ROS-analysen. På bakgrunn av innkomne innspill settes det krav til ytterligere utredning av dette i forbindelse med byggesaken. ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført for planen. Relevante ROS-temaer er vurdert og hensyntatt i planforslaget. ROS-analysen avdekker ingen spesielle forhold som vil være til hinder for gjennomføring av planen. Det henvises til vedlagte ROS-analyse for nærmere beskrivelse av temaer, metodikk og risikovurdering. KONKLUSJON: Rådmannen legger vekt på at dette er en mindre utvidelse av allerede eksisterende næringsareal, og at prosjektet vil bidra til å styrke næringsutvikling og skape arbeidsplasser. Planforslaget viderefører formål og plangrep fra gjeldende overordna planer og eldre reguleringsplan. Rådmannen anbefaler at forslag til reguleringsendring for del av Hovemoen nord vedtas. Side 10

11 Sak 30/17 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Forslag til reguleringsendring for del av Hovemoen Nord, med planbeskrivelse datert , plankart datert og bestemmelser datert , godkjennes. 2. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 11

12 Sak 31/17 Sak 31/17 HANDLINGSPROGRAM FYLKESVEGER OPPLAND HØRING Saksbehandler: Henrik Natvig Arkiv: Q13 &38 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 31/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Handlingsprogram for fylkesveger høringsutgave 2. Innspill til handlingsprogram fra Lillehammer kommune Sammendrag: Denne saken gjelder høringsuttalelse til Handlingsprogram for fylkesveger De investeringer som er foreslått i handlingsprogrammet samsvarer med noen av de prioriterte tiltakene Lillehammer kommune har innmeldt behov for gjennomføring av. Kommunen har derfor ingen innvendinger mot foreslåtte tiltak i programmet, men ønsker å presisere behovet for øvrige tiltak og utbedringer i henhold til tidligere innspill. Pågående planprosesser vil også medføre behov for tiltak innenfor handlingsprogrammets periode både for det kommunale og fylkeskommunale vegnettet. Det er da særskilt pågående planer for 4-felts E6, Byutvikling 2044 og sykkelbyprosjektet hvor nye utbedringsbehov vil bli avklart. Bakgrunn: Fylkesutvalget vedtok å oversende Handlingsprogram for fylkesveger til høring med frist Med målsetning om endelig vedtak i fylkestinget juni Lillehammer kommune har i brev (vedlegg 2) gitt innspill til prioriterte tiltak til programmet. Fakta: Handlingsprogrammet omfatter alle fylkesveger i Oppland, gang- og sykkelveier, tilrettelegging for kollektivtrafikk, og by- tettstedutvikling tilknyttet fylkesvei-nettet. Handlingsplanen inneholder både status for vegnettet, oversikt over utfordringer og behov samt statlige og fylkeskommunale føringer og mål. I tillegg økonomiske rammer og et eget kapittel om drift og vedlikehold. Plandokumentet viser ikke samlet oversikt over prioriterte tiltak kommunevis. Handlingsplanen inneholder følgende tiltak i Lillehammer: Vedlikeholdsprosjekter i perioden. Fv. 321 X fv. 213 Bergsengstasjon Fv. 315 Lillehammer/Gausdal grense Svingvold Fv. 318 X fv.319 Jørstadhøgda Fv. 250 Vingrom Ferista Investeringer i perioden. Fv. 213 Sykkelveg med fortau Åretta elv Storgata Side 12

13 Sak 31/17 Sykkelbytiltak Gjøvik/Lillehammer Fv. 216 Kryssutbedring A. Sandvigsgate Maihaugvegen Fv. 213 Kollektiv- og fremkommelighetstiltak Fåberggata - Løkkegata ATP samarbeidet Vurdering: Høringsuttalelsen vil i all hovedsak konsentrere seg om tiltak i Lillehammer som framgår av handlingsprogrammet eller som så langt ikke er tatt inn eller prioritert. Vurdering av handlingsprogrammet gjøres delvis på bakgrunn av kommunens innspill av om behov for investeringer på riks- og fylkesvegnettet. Det ble spilt inn syv tiltak i prioritert rekkefølge. Innspill 1. Kryssutbedring A. Sandvigsgate/Maihaugvegen 2. Gang/sykkelveg Storgata Åsmarkvegen 3. Utbedring Bankenkrysset med planskilt kryss fotgjenger kryssing 4. Kryssutbedring Fåberggata/Løkkegata 5. Gang/sykkelveg Åsmarkvegen Roverud 6. Gang/sykkelveg Nordsetervegen videreføring fra Kantvegen til Sjøsetervegen 7. Gang/sykkelveg Baklivegen Skyttemoen-Lundgård Generell kommentar Handlingsprogrammet gir en oversikt over status på vegnettet, utfordringer og behov, statlige og fylkeskommunale føringer og mål, økonomiske rammer og drift og vedlikehold. Det framgår av programmet at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet og at dette er en stor utfordring. Midler til vedlikehold er prioritert i handlingsprogrammet. Det påpekes at det er i tettstedene befolkningsveksten er størst i fylket, handlingsprogrammet har derfor særlig fokus på samordnet areal- og transportplanlegging, gående og syklende og kollektivfremkommelighet. Dette samsvarer godt med prosesser som er igangsatt i Lillehammer kommune med ATP prosjektet «Byutvikling 2044», sykkelbyprosjektet og revisjon av byplanen. Lillehammer kommune er fornøyd med at handlingsprogrammet synligjør viktigheten og videre satsning på disse samarbeidsprosjektene. Når det gjelder programmets øvrige innhold, vil vi trekke fram følgende kapitler: Gang- og sykkelveger Betydningen for skoleveg er tillagt vekt i prioriteringen. Handlingsprogrammet har to poster for tiltak i Lillehammer, en for videreføring av sykkelbysatsningen og en for sykkelveg med fortau fra Åretta til Storgata. Ut fra grunnlaget for prioriteringer ville Lillehammer kommune foretrukket at gang- og sykkelveg ble utbedret frem til Åsmarkvegen for å gi økt tilgjengelighet til Åretta og Søre Ål skole, samt Søre Ål bydelssenter. Dette ville vært i samsvar med kommunens innspill til handlingsprogrammet. Trafikksikkerhetstiltak Handlingsprogrammet har her et tiltak i Lillehammer kommune. Det er kryssutbedring A. Sandvigsgate Maihaugvegen. Dette er et viktig tiltak som ivaretar flere hensyn, og er også prioritert høyt i handlingsplanen for Byutvikling Side 13

14 Sak 31/17 For øvrig spilte kommunen inn utbedring av gang og sykkelvei eventuelt breddeutvidelse langs Åsmarkvegen fv. 320 fra Hesmervegen til Roverudmyra. Dette er en veg med høy andel tungtrafikk, og utviklingen av GLØR gjenbruksstasjon som en viktig regional aktør vil medføre at andelen tungtrafikk vil være økende. Lillehammer kommune hadde foretrukket at behovet for tiltak for fremkommelighet langs denne veien ble synligjort i handlingsprogrammet. Miljø og service Lillehammer kommune har flere fylkesveier som fungerer som samleveger gjennom sentrum. Det er en målsetning for kommunen å forbedre bymiljøet med oppgradering av gater og torg. Lillehammer kommune er fornøyd med at det settes av midler til tiltak for miljømessig oppgradering av bygater. Arbeidet med Byutvikling 2044 og revisjon av byplanen vil avklare behovet for oppgradering og tiltak i handlingsprogrammets periode. Kollektiv tiltak og universell utforming Handlingsprogrammet har her et tiltak i Lillehammer. Det er utbedring av kollektivfremkommelighet i Fåbergata Løkkegata. Dette er også prioritert i handlingsplan for Byutvikling Lillehammer kommune savner derimot innspillet som ble gitt angående Banken-krysset. Etter kommunens vurdering ville en planskilt kryssing for fotgjengere gitt bedre fremkommelighet i krysset for alle trafikantgrupper, samt økt trafikksikkerhet for skolelever ved Hammartun skole. Andre investeringsposter Lillehammer kommune er svært fornøyd med at avsettes tilstrekkelig midler til oppfølging av ATP-arbeidet i fylket. I forbindelse med utredninger og handlingsplan for Byutvikling 2044 vil det helt klart bli avdekket behov for ulike tiltak, særskilt for å forbedre bymiljøet og fremme tilgjengelighet for gående og syklende. I revisjon av Byplanen og og oppfølging av handlingsprogrammet for Byutvikling 2044 er det prioritert å gjennomføre et mulighetsstudie for området/aksen Strandtorget Skysstasjonen Lilletorget. Målsetning er å belyse fortettingspotensialet og bedre tilgjengelighet for myke trafikaneter og kollektivtrafikk. Dette vil medføre en vurdering av både gatenett, kollektivterminal og gangforbindelser. Midler som gir handlingsfrihet til større byutviklingsprosjekter i forbindelse med ATPsamarbeidet er viktig for forutsigbarhet i dette arbeidet. Konklusjon: Lillehammer kommune har ikke innvendinger mot forslagene som angår kommunen i handlingsprogrammet. Imidlertid savner kommune omtale av øvrige behov og forslag som kommunen har fremmet som innspill til programmet i april Dette gjelder da utbedring av situasjonen for gående og syklende i Bankenkrysset, som kommunen spilte inn som prioritet 3. Etter vårt syn ville en planskilt kryssing for fotgjengere gi effekt for trafikksikkerhet og kollektivfremkommelighet. Krysset har i dag dårlig fremkommelighet og belastet med forurensing, en bedre trafikkflyt vil også ha en miljømessig gevinst. Side 14

15 Sak 31/17 Utbedring av gang og sykkelveg langs fylkesveg fv. 213 fra Storgata til Åretta har også Lillehammer kommune prioritert i våre innspill til handlingsprogrammet. Det var derimot et vesentlig poeng i vårt innspill at denne utbedring ble gjort helt frem til Åsmarkvegen. Dette ville da innebære at Åretta ungdomsskole og Søre Ål skole fikk trafikksikkerskoleveg. Området vil i perioden ha en stor utbygging av boliger på Hage i handlingsprogrammets periode og behovet for en bedre tilrettelegging for gående og syklende fra Åretta til Åsmarkvegen vil med dette også bli større enn i dag. Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Lillehammer kommune har ikke innvendinger mot tiltak som gjelder Lillehammer slik de framgår av Handlingsprogram for fylkesveger , men foreslår følgende tillegg når det gjelder gang- og sykkelveger og trafikksikkerhet: a. Fv. 213 Gang- og sykkelveg fra Storgata frem til Åsmarkvegen b. Fv. 213 Planskilt kryssing av Bankenkrysset ( gangbro eller undergang ) 2. Lillehammer kommune ber om at Fv. 320 blir vurdert som et mindre utbedringstiltak når det gjelder breddeutvidelse. 3. Lillehammer kommune er svært fornøyd med at handlingsprogrammet synligjør viktigheten av ATP samarbeidet og viderføring av sykkelbyprosjektet. Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Henrik Natvig Rådgiver plan/arkitektur Side 15

16 Sak 32/17 Sak 32/17 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN OG BYPLAN - TILBYGG - VERNEVERDIG BYGG - LILLEHAMMER KOMMUNE Saksbehandler: Henrik Natvig Arkiv: FEIGB 200/545 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 32/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, datert Oversiktskart, datert Skisseprosjekt, datert Merknad Bane nor, datert Merknad Halldor Krogh, datert Sammendrag: Atelier 4 A/S har på vegne av Lillehammer kommune, tjenesteområdet Eiendom søkt om dispensasjon fra antall boenheter tillatt i område avsatt til småhusbebyggelse i kommuneplanens arealdel og tillatt tomteutnyttelse for eiendommer innenfor områder av lokal verneverdi i Byplanen. Det ønskes for eiendommen Gausdalsgate 134, Gnr. 200 Bnr. 545, å oppføre et tilbygg med personalavdeling og to boenheter. Eiendommen består av 5 bolighus som blir benyttet til omsorgsboliger for personer med behov for døgnlig oppfølging og tilsyn. Eiendommen vil ha totalt 16 boenheter, samt fellesfunksjoner. Den totale tomteutnyttelse med tilbygg og parkering vil være på 25 % BYA. Kommuneplanen tillater tomannsbolig for eiendommer avsatt til eksisterende småhusbebyggelse og byplanen tillater 20 % BYA i områder avsatt med lokal verneverdi, det søkes dispensasjon fra disse bestemmelsene. Bakgrunn: Eiendommen består opprinnelig av 3 enebolighus og 2 tomannsboliger, som har vært benyttet til omsorgsboliger av Lillehammer kommune i lengre tid. I 2016 ble eiendommen sammenslått fra 5 bruksnummer til et. Husene er oppført rundt 1920 rundt et felles tun og fremstår som forholdsvis autentiske med hensyn til bygningshistorikk. I Byplanen er området definert til å ha lokal verneverdi. Bygningsmassen er ikke ideell til bruk som omsorgsboliger, når det gjelder drift og tilrettelegging for ansatte, derimot er lokaliseringen nær sentrum og utformingen som et ordinært boligtun godt tilpasset brukerne. Det søkes å bygge til et av husene for en bedre tilrettelegging for administrasjon og ansattkontorer, samt å få to nye boenheter. Dette vil medføre at brukerne med spesiell oppfølging vil være samlet i et bygg, nær de ansattes fasiliteter. Området er i gjeldende bestemmelser i kommuneplanens arealdel definert som frittliggende småhusbebyggelse hvor enebolig og tomannsbolig er tillatt, med ett bolighus pr. eiendom etter For tomannsbolig skal tomtearealet være minimum 800 m2 innenfor Side 16

17 Sak 32/17 byplanens avgrensing og minimum 400 m2 pr. boenhet etter Kommuneplanen sier også: «det kan etter kommunens skjønn tillates konsentrert småhusbebyggelse på mindre tomter dersom krav til uteoppholdsarealer og parkering er oppfylt».. Området er i gjeldende Byplan for Lillehammer definert som småhusbebyggelse, områdetype B, og ligger innenfor område med lokal verneverdi. Den tillatte utnyttelse er satt til 20 % BYA for områder berørt av vern og 25 % for områder uten vern etter 7.2. Fakta: Det har vært avholdt møte med kulturarv-avdelingen hos fylkeskommunen og forslaget er bearbeidet i samsvar med de foreløpige tilbakemeldingene gitt i møtet. Dispensasjonssøknaden har vært på høring til berørt naboer og regionale myndigheter i perioden Det har innkommet to merknader til dispensasjonen. Bane nor: Ingen merknader til tiltaket. Halldor Krogh: Ingen innvendinger til tiltaket, påpeker viktigheten av en tilpassing til omkringliggende bebyggelse. Vurdering: Området er i Kommuneplanens arealdel og Byplanen definert som eksisterende frittliggende småhusbebyggelse og er i samsvar med den karakteren området har som etablert villaområde. Bestemmelsene i planene ivaretar hensynene til bokvalitet og verneverdier i eneboligområdene. Derimot gjenspeiler ikke formålet den egentlige bruken som kommunale omsorgsboliger for personer med nedsatt funksjonsevne, hvor det vil være andre krav til bygningsmasse og tilpassing av lokalene som arbeidsplass. Dispensasjonssøknaden utfordrer ikke krav til kvalitet på uteoppholdsareal og vernehensynene er vurdert i forhold til plassering og utforming av tilbygget. Dispensasjonssøknaden omhandler i hovedsak videreføring av dagens godkjente bruk, med forbedring av bygningsmassen og parkeringsløsning. Det er i denne saken et samfunnsmessig hensyn å gi denne brukergruppen et godt botilbud sentrumsnært slik at de i størst mulig grad er selvhjulpne i sin hverdag. Det søkes dispensasjon fra byplanens bestemmelse om 20 % BYA for eiendommer avsatt til småhusbebyggelse innenfor områder med verneverdi, 7.1 tomteutnyttelse: På eiendommer i Områdetype B innenfor de forskjellige vernekategoriene som framgår på Plankart C: Bevaring av kulturminner er høyeste tillatte tomteutnyttelse satt til 20 % BYA. Forøvrig tillates utnyttelse av enkelteiendommer opptil 25 % BYA. Ved totalt tomteareal på minimum 2 daa. kan utnyttelsen etter bygningsmyndighetenes skjønn økes til 30 % BYA. Areal til vedtektsfestet parkering på terreng skal medregnes. Side 17

18 Sak 32/17 Det ønskes en utnyttelsesgrad for eiendommen på 24,7 % BYA. Dette er tilsvarende den generelle bestemmelsen for eneboligområder i Lillehammer. Intensjonen med bestemmelsen er å ivareta grøntareal i den historiske villabebyggelsen. Denne eiendommens totale areal er 3.9 daa. Intensjonen med tilbygget er å ivareta felles tun som grøntområde og med en BYA på ca. 25 % vil fremdeles 3 daa ivaretas som uteoppholdsareal. Byplansjefen mener intensjonen med bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon med bakgrunn i eiendommens totale areal og tiltakets utforming. Det søkes dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser som definerer områder med frittliggende småhus bebyggelse som enebolig eller tomannsbolig, og som stiller krav til minimum 400 m2 per tomteareal per. boenhet: Arealbestemmelsene omfatter ikke bofelleskap med mindre boenheter med fellesfunksjoner, som er den etablerte bruken for området. Arealkravet til et bofelleskap av denne typen vil være langt mindre enn til private boliger. Det søkes om 16 boenheter, dette må derimot sees i sammenheng med brukergruppen og den relativt lave arealutnyttelsen av eiendommen. Byplansjefen mener at intensjonen med bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon med bakgrunn i eiendommens bruk som bofelleskap. Kommuneplanens bestemmelser omtaler eiendommer med flere bolighus i 1.5.2: Etablering av flere bolighus på samme tomt kan i særlige tilfeller godkjennes etter søknad. For at søknad skal kunne innvilges, må det vises mulighet for senere å dele tomta uten at byggetettheten på tomtene hver for seg blir for stor og slik at parkerings- og atkomstløsninger fortsatt blir tilfredsstillende. Dispensasjonssøknaden er ikke til hinder for en tilbakeføring av eiendommen til eneboligtomter. Konklusjon: Byplansjefen mener fordelene ved å gi dispensasjon vil være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dette begrunnes i hovedsak med at dispensasjonen er i samsvar med allerede etablert bruk av eiendommen og det samfunnsmessige behovet for denne type boliger sentrumsnært i Lillehammer. Bestemmelser og retningslinjer angående vernehensyn og bokvalitet blir ikke, etter byplansjefens vurdering, vesentlig tilsidesatt med det foreslåtte tilbygget. For å sikre vernehensyn og tilpassinger ved fremtidige endringer stilles det ytterligere vilkår til dispensasjonen: Ved endret bruk fra omsorgsboliger til annen bruk skal eiendommen reguleres Ved utnyttelse over 25 % BYA skal eiendommen reguleres Side 18

19 Sak 32/17 Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Det gis dispensasjon fra Byplanens bestemmelse 7.1 slik at eiendommen kan bebygges med inntil 25 % BYA. 2. Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, bestemmelse 1.5.3, slik at eiendommen kan bebygges med inntil 16 boenheter. 3. Det stilles følgende vilkår i dispensasjonen: a. Ved endret bruk fra omsorgsboliger til annen bruk skal eiendommen reguleres. b. Ved utnyttelse over 25 % BYA skal eiendommen reguleres. Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Henrik Natvig Rådgiver plan/arkitektur Side 19

20 Sak 33/17 Sak 33/17 FRADELING AV TOMT MED ENEBOLIG GNR. 77/1 - GEITRUDVEGEN GEIR MORTEN LARSEN Saksbehandler: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: FEIGB 77/1 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Søknad om fradeling, datert Vedtak etter jordloven, datert Sammendrag: Geir Morten Larsen har søkt om dispensasjon fra i kommuneplanens arealdel for fradeling av et bolighus med tilleggende tomt. Saken har vært på høring og er behandlet etter jordloven 12. Administrasjonen anbefaler at det gis dispensasjon. Bakgrunn Lillehammer kommune har mottatt søknad om dispensasjon for fradeling av kårbolig fra gården Geitrud nordre med gnr. 77 bnr. 1 i Roterud. Bakgrunnen for søknaden er at eier Geir Morten Larsen ønsker å selge huset oppført i 2001, og vil fradele med nødvendig tomteareal. Det er ikke spesifisert ønsket tomteareal i søknaden. Det er ikke drift på gården i dag og dyrkamarka leies bort. Figur 1: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Eiendommen 77/1 er markert i høyre bildekant. Side 20

21 Sak 33/17 Figur 2: Omsøkte fradeling angitt med rød sirkel. Fakta Boligen ligger i uregulert område. Eiendommen er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruk-, natur- og friluftsområde. En fradeling her krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 5.1.1, som gjelder forbud mot tiltak som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Søknaden krever i tillegg behandling etter jordloven 12. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen behandlet søknaden (se vedlegg 2). Det ble her fattet følgende vedtak: 1. Med hjemmel i jordloven 12, tilhørende bestemmelser og delegert fullmakt samtykkes det i at kårboligen på eiendommen Geitrud nordre gnr/bnr 77/1 i Lillehammer kommune fradeles med et tomteareal inntil 1,5 2. Omsøkte deling må være gjennomført innen tre år fra vedtaksdato. Ellers bortfaller delingssamtykket Spørsmål om dispensasjon har vært ute til høring til naboer og høringsinstanser i perioden til , med utsatt frist for Oppland fylkeskommune til Oppland fylkeskommune skriver i brev datert at tre av bygningene på gårdstunet er SEFRAK-registrert. Hovedbygningen, stall/stabbur og fjøs opplyses å være fra tallet. De tre bygningene utgjør en eldre del av tunet, mens nyere bygninger ligger trukket vekk fra tunet. Omsøkte fradeling av bolighuset vurderes derfor ikke å være av betydning for det eldre tunet. Oppland fylkeskommune støtter kommunens vurderinger i denne saken, men forutsetter at kommunen gjør en helhetlig vurdering av presedensvirkningen. De anbefaler videre at kommunen vurderer tilgjengeligheten til ulike servicetilbud, bl.a. skole og barnehage. Fylkesmannen skriver i e-post datert at de ikke har merknader til saken. Det er ingen naboer som har levert merknad til dispensasjonssøknaden. Vurdering: Side 21

22 Sak 33/17 Kommunen har tidvis mange søknader om dispensasjon for fradeling av boliger i LNFområder. En slik fradeling er i utgangspunktet ikke ønsket, jf. bestemmelser i kommuneplanens arealdel, og administrasjonen har en restriktiv holdning med hensyn til å anbefale slike dispensasjoner. I dette tilfellet er det ikke søkt om fradeling for å bygge ny bolig, men det er søkt om fradeling av tomt rundt en eksisterende bolig. Administrasjonen og politikerne i Lillehammer har tidligere gått inn for tilsvarende dispensasjoner, blant annet Gudbrandsdalsvegen 288, Holtlivegen 30 og Baklivegen 104. Disse sakene er ikke direkte sammenlignbare, men viser at kommunen i tidligere tilfeller også har gått inn for dispensasjoner i LNF-områder, som gjelder eksisterende bebyggelse. Landbrukskontoret har behandlet søknaden etter jordloven 12. De skriver blant annet at «Geitrud nordre er et mindre bruk som ikke har vært drevet som selvstendig enhet på mange år. Det er heller ikke påregnelig at dette i framtida kan være egnet som et eget bruk. Det framtidige behovet for kårbolig synes derfor å være begrenset. En fradeling vil derfor ikke være i strid med hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur.». Videre vurderes det heller ikke å gi spesielle konsekvenser for kulturlandskapet eller naturverdier. Landbrukskontoret har derfor fattet vedtak om at eiendommen kan fradeles etter jordloven. Byplansjefen slutter seg til landbrukskontorets vurderinger. Adkomsten til eiendommen, og forhold til vann- og avløp er tilfredsstillende for dagens bolig. Tiltaket kommer ikke i konflikt med kulturminner eller biologisk mangfold. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldloven Som nevnt har administrasjonen også tidligere gitt dispensasjon i saker som har omhandlet eksisterende boliger innenfor LNF-området. Når det gjelder dispensasjon for fradeling av ubebygde tomter i LNF-områder har administrasjonen en restriktiv holdning i henhold til kommuneplanens bestemmelser. Dette er blant annet begrunnet i areal- og transportbehov og ønske om en helhetlig planlegging av boligområder gjennom overordna planverk. Byplansjefen mener denne saken ikke vil få presedens for senere saker som omhandler ubebygde tomter. Det er et særlig argument i denne saken at eiendommen allerede er bebygd med en enebolig, og at de faktiske forholdene knyttet til ulemper ikke forandres gjennom en fradeling. Det bør settes krav om tomtestørrelse. I søknaden er det ikke oppgitt ønsket areal. For LNFbområder (LNF-områder med spredt boligbebyggelse) er det gitt bestemmelse om maksimal tomtestørrelse på 1000 m 2. En eventuell fradeling bør være i tråd med denne bestemmelsen. Byplansjefen anbefaler at utnyttelsesgraden settes til BYA = 25 %, som er en normal utnyttelsesgrad for en enebolig, og som er utnyttelsesgraden som settes for boliger i LNFbområder. Dersom det gis dispensasjon bør det settes som vilkår at adkomst til ny eiendom tinglyses. Konklusjon: Etter byplansjefens vurdering vil fordelene ved å gi dispensasjon være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Huset står allerede oppført og vil ikke kunne brukes som kårbolig videre. Fradeling kan aksepteres ut fra landbruksmessige hensyn. Det er ikke gitt innvendinger fra statlige og regionale myndigheter eller naboer. Det anbefales derfor at det gis dispensasjon for fradeling på vilkår som fremgår av innstilling til vedtak Side 22

23 Sak 33/17 Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Det gis dispensasjon fra i kommuneplanens arealdel for fradeling av eksisterende bolig med tilliggende tomt på gnr/bnr 77/1. 2. Fradelt tomt kan være kan være inntil 1000 m 2, med grad av utnytting BYA = 25 %. 3. Tomta skal ikke berøre dyrka mark. 4. Adkomst til eiendommen skal tinglyses. Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Sveinung Syversen Saksbehandler Side 23