Utbygging av soverom i Østli Boligsameie.

Transkript

1 Østli boligsameie 1 av 8 16/ Utbygging av soverom i Østli Boligsameie. Utvidelse av soverom mot balkong fra ca. 7m2 til 11m2. Ved henvendelse oppgi referanse S05/01866 til Asker Kommune. Delegasjonssak 05/0717 Rammetillatelse for utbygging av soverom 2. etg. rekkehus, Østliveien, tiltakshaver Østli Boligsameie. (se vedlegg) Før bygging må en søke styret om godkjennelse samt betale et gebyr på kr for byggetillatelsen styret har forskuttert. (prisen blir indeksregulert fra 2006), da vil de godkjente tegninger bli utlevert. Beløpet for 2006 er Kontoinformasjon Østli boligsamleie postboks sandvika For å starte byggingen må man ha noen som står ansvarlig for utbyggingen samt betale et gebyr til Asker Kommune for ansvarsrett. (pris kr 1440,- eller kr 2880,- avhengig av om foretaket er sentral eller lokalt godkjent.) Videre må man søke Asker Kommune om igangsettingstillatelse., Beskrivelse: Ny vegg bygges som yttervegg etter vanlig standard og den settes opp på innsiden av eksisterende balkongfront. Vindu må midtstilles og være 90cm over gulv. Veggen må ikke settes utenfor betongdekket og den skal integreres i eksisterende balkongfront. Rekkverk tas bort foran ny vegg. Yttervegg mot balkongfront skal ha liggende panel og sidevegg skal ha stående panel. Veggen bygges med en bunnsville+ toppsville og stenderverk i 48x148mm eller 48 x 98. (Sideveggen må muligens oppføres i 48 x 98 dimensjon.) Veggen må fullisoleres og bygges etter norsk standard. ( Rekkehus på linje) Murvegg isoleres med 10cm isolasjon inne i rommet. (Forskjøvet rekkehus) isoleres med 2-5cm for å ta kuldebro. Balkongfront isoleres med 5 cm og gulv isoleres fra undersiden.

2 Østli boligsameie 2 av 8 Byggebeskrivelse Yttervegg mot balkongfront fra innsiden og ut: 13mm gips, bygningsplast (0,15mm), stenderverk 48x148mm eller 48 x 98, bunn og toppsville 48 x 148mm, eller 48 x /150mm isolasjon glava, 9mm gu- gips eller vaflex papp vindsperre, lekter 12 x 45mm 19mm Vedderbord yterpanel tilsvarende eksisterende type.(liggende) Integrering av balkongfront skjer ved montering av et vannbrett i tre. Yttervegg høyre side: 13mm gips, bygningsplast (0,15mm), stenderverk 48x98mm, bunn og toppsville 48 x 98mm 100mm isolasjon glava, 9mm gu- gips eller vaflex papp vindsperre, lekter 12 x 45mm og 19mm Vedderbord yterpanel tilsvarende eksisterende type (stående) Yttervegg venstre side mot betongvegg for de seksjoner som ikke er forskjøvet: 13mm gips, 100mm isolasjon vaflex papp vindsperre mot mur. De som ikke har forskjøvet rekkehus må isolere betongveggen på naboens side eller inne i soverommet. Yttervegg venstre side mot betongvegg for de seksjoner som er forskjøvet: 2-5 cm isolasjon mot kuldebro papp 13 mm med gips bygningsplast (0,15mm), Isolasjon gulv: Isolasjon av gulvet må gjøres fra undersiden. vaflex vindsperre 5cm markplater som isolasjon 50mm lekter kle taket med panel Gulv: Avløpsrenna i gulvet må støpes igjen. Det må legges silikonfuge mot ny sidevegg for å lede vekk vann. Åpningen mellom betonggulv og balkongfront tettes med treverk isoleres med vaflex vindsperre 5cm isolasjon. (hindre kuldebro)

3 Østli boligsameie 3 av 8 Sett forfra

4 Østli boligsameie 4 av 8 Sett fra siden

5 Østli boligsameie 5 av 8

6 Østli boligsameie 6 av 8 Avstander til vindu

7 Østli boligsameie 7 av 8 Rammetilatelse fra Asker kommune

8 Østli boligsameie 8 av 8 Styret

9 Yttervegg Bindingsverk av tre Varmeisolering og tetting Byggforskserien Byggdetaljer Sending Generelt 01 Innhold Dette bladet gjennomgår montering av varmeisolasjon, vindsperre og dampsperre i yttervegger med bindingsverk av tre. Bladet viser prinsippløsninger som kan tilpasses kledningstype og ulike krav til varmeisolering/ veggtykkelser. Utførelse og dimensjonering av bindingsverk er vist i Byggdetaljer , , og Utvendig og innvendig kledning er behandlet i Byggdetaljer 542- og 543-serien. 02 Henvisninger Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (pbl) med veiledning Byggdetaljer: U-verdier. Vegger over terreng. Del I og II Dokumentasjon av forventet energibruk i bygninger Bindingsverk av tre. Dimensjonering og utførelse for småhus Bindingsverk av tre i bygninger med stor vegghøyde Utfyllende bindingsverk av tre i betongkonstruksjoner Bindingsverk av I-profiler. Konstruksjon og utførelse Innsetting av vindu i trevegger Materialer til luft- og damptetting Varmeisolasjonsmaterialer. Typer og egenskaper 1 Krav og erfaringer 11 Funksjonskrav og generell oppbygning Riktig konstruerte vegger av bindingsverk tilfredsstiller funksjonskravene til varmeisolasjon og tetthet for ytterkonstruksjoner og har lang levetid. Veggene må bygges etter prinsippet om totrinns tetting utvendig. I tillegg til selve bindingsverket består de vanligvis av følgende sjikt, regnet utenfra: Utvendig kledning. Den utvendige kledningen skal virke som en regnskjerm. Kledningen bør alltid lektes ut for å få et ventilert og drenert hulrom på baksiden. Vindsperre. Vindsperra på utsiden av isolasjonen skal sørge for at kald uteluft ikke blåser inn i isolasjonen og reduserer isolasjonsevnen. Den skal også, sammen med dampsperra, hindre gjennomgående luftlekkasjer. Vindsperra må derfor utføres mest mulig lufttett. Varmeisolasjon. Varmeisolasjonen dimensjoneres i henhold til kravene i teknisk forskrift til pbl. Dampsperre. Dampsperras viktigste oppgave er å gjøre veggen lufttett på innsiden og dermed hindre varmetap og oppfukting på grunn av luftlekkasjer gjennom konstruksjonen. Innvendig kledning. Kledning av plater kan bidra til tettingen hvis platene monteres med tette skjøter. Både vindsperra og dampsperra skal bidra til å sikre god lufttetthet slik at man kan opprettholde et godt inneklima med minst mulig energi. 12 Krav til dokumentasjon av produktegenskaper Teknisk forskrift til pbl krever i kap. 5 at man skal dokumentere produkters egenskaper. Løsningene i Byggforskserien forutsetter at produktene som brukes, er produsert i henhold til gjeldende Norsk Standard eller har teknisk godkjenning, f.eks. NBI Teknisk Godkjenning, eller tilsvarende dokumentasjon. 13 Erfaringer 131 Generelt. For å hindre byggskader og vekst av mugg og andre mikroorganismer som kan være skadelige for innemiljøet, er det viktig å: lagre byggematerialene tørt før montering hindre at varmeisolasjonsmaterialer blir oppfuktet av nedbør under byggingen Stikkord: yttervegg, bindingsverk Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Tlf Postadresse: Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo

10 ikke varme opp varmeisolert bygg før dampsperra er montert sørge for at bindingsverket og andre materialer er tilstrekkelig tørre før veggen blir lukket 132 Konstruksjonsfeil. Fukt- og råteskader skyldes som oftest manglende drenering av vann som trenger inn bak utvendig kledning, som ikke er lektet ut. Vannet fukter opp vindsperra og kan trenge videre inn i isolasjon og bindingsverk. I verste fall kan man få lekkasjer inne i bygningen. Byggdetaljer i 542-serien viser utførelse av utvendig kledning. Fuktskader kan også skyldes at vann trenger inn på grunn av utilfredsstillende fugeløsninger rundt vinduer eller dører, se Byggdetaljer Utettheter i sperresjiktene øker faren for at slagregn kan trenge inn. Lekkasjer av varm luft innenfra og ut kan gi skadelig oppfukting pga. kondens. Det gjelder spesielt øverst i veggen, særlig i høye bygninger. Fig. 222 Yttervegg med 150 mm mineralull Egner seg for liggende kledning utvendig 2 Valg av veggkonstruksjon 21 Generelt Bindingsverket kan enten utføres av stendere og sviller med samme dybde som tykkelsen på isolasjonslaget, eller med smalere stendere og en innvendig eller utvendig påfôring. De to veggløsningene har tilnærmet samme isolasjonsevne når isolasjonen plasseres riktig. Med stenderdybde lik isolasjonstykkelsen kan imidlertid unøyaktig isoleringsarbeid føre til gjennomgående luftspalter. Med horisontal påfôring og krysslagte isolasjonslag unngår man slike gjennomgående luftspalter. Til gjengjeld kan luftbevegelser lettere oppstå inne i veggen, i lengderetningen, og derved forsterke den uheldige effekten av ev. utettheter i sperresjiktene. Er samlet isolasjonstykkelse på 200 mm eller mer, bør man bruke minst to lag isolasjon, se pkt. 41. Sideavstiving kan utføres med minst ett lag bygningsplater, enten utvendig som vindsperre eller som innvendig kledning. Alternativt kan man bruke skråbånd. 22 Vanlig bindingsverk 221 Generelt. Vegger hvor dybden på stenderne tilsvarer isolasjonstykkelsen, egner seg for liggende kledning utvendig. For stående kledning utvendig må man enten legge inn losholter i bindingsverket eller bruke en utlekting på min. 36 mm x 48 mm som underlag for spikring av kledningen. 222 Stendere av vanlig trevirke. Med inntil 200 mm tykk varmeisolasjon kan bindingsverket enkelt settes opp med 36 mm stendere som vist i fig Sammensatte I-profiler eller «kasse»-profiler er aktuelle alternativer til stendere av massivt tre dersom isolasjonstykkelsen er større enn 150 mm. Sammensatte profiler vrir og krummer seg mindre og gir også veggen litt bedre varmeisolasjonsevne enn massive trestendere. Et eksempel på yttervegg med stendere av I-profiler er vist i fig Fig. 223 Vegg med gjennomgående stendere av I-profiler Egner seg for liggende kledning utvendig 23 Bindingsverk med påfôring 231 Generelt. Til påfôring er det praktisk å bruke 48 mm 48 mm rekker som festes i senteravstand 600 mm eller 900 mm, se fig Innvendig påfôring. Ved innvendig påfôring kan man montere dampsperra 48 mm ut i veggen slik at man slipper å perforere dampsperra når man installerer skjult elektrisk anlegg, se fig Det er en stor fordel med tanke på lufttetting. Påfôringen monteres horisontalt eller vertikalt avhengig av hvilken kledning man skal ha innvendig. Man bør isolere minst tre ganger så mye på utsiden som på innsiden av dampsperra for å redusere faren for kondens på innsiden av sperra. 233 Utvendig påfôring er mest aktuell hvis man skal ha stående utvendig trekledning, se fig. 233.

11 Vindsperre Fig. 231 Påfôring av bindingsverk Spesielt påfôring på utsiden må festes forsvarlig. Senteravstand på 900 mm er tilstrekkelig ved min. 15 mm trekledning. Enkelte platematerialer krever maks. 600 mm senteravstand. Det går med noe mer materiale ved å bruke en senteravstand på 600 mm, men avstanden passer best til bredden på enkelte vindsperrematerialer og mineralullformater. Fig. 232 Vegg med innvendig påfôring Dampsperra er plassert mellom bindingsverket og påfôringen. Fig. 233 Vegg med horisontal påfôring på utsiden Egner seg for f.eks. tømmermannskledning og omvendt lektekledning 31 Vindsperreprodukter 311 Produktkrav. Utvendig vindtetting utføres med plateeller rullprodukter. Ferdig montert vindsperre bør ha et luftgjennomgangstall mindre enn 0,05 m 3 /(m 2 hpa) (14 x 10-6 m 3 /(m 2 spa)) inklusive skjøter og et vanndampgjennomgangstall større enn 0,37 x 10-3 g/(m 2 hpa) (0,1 x 10-9 kg/(m 2 spa)). Det tilsvarer dampmotstanden til et ca. 2 m tykt stillestående luftlag (ekvivalent luftlagstykkelse). I tillegg bør vanndampgjennomgangstallet være minst ti ganger større enn vanndampgjennomgangstallet til dampsperra. Det fins i dag flere vindsperreprodukter som er vesentlig mer dampåpne enn minimumskravet. De gjør raskere uttørking av byggfukt og ev. annen fukt mulig og gir derfor vegen økt fuktsikkerhet. Materialet må i noen grad tåle fuktpåvirkning, også i form av fritt vann. Egenskaper til vindsperrer er omtalt nærmere i Byggdetaljer Vanlige produkttyper er: forhudningspapp (vindtett bygningspapp) 12 mm asfaltimpregnert, porøs trefiberplate med vindtett belegg 6 mm eller 9,5 mm gipsplate med impregnert kartong ca. 2 mm kartong belagt med ulike belegg plastfiberduk 313 Rullprodukter kan leveres i full etasjehøyde slik at man unngår mange skjøter. Rullprodukter gir ikke sidavstiving av bindingsverket, har varierende styrke og kan være relativt ømfintlige for skader i byggeperioden. Flere av rullproduktene har god bestandighet mot fukt. 314 Platematerialer har avstivende funksjon, men får mange skjøter. På steder med store slagregnspåkjenninger kan det være fare for vanninntrengning, spesielt gjennom horisontale skjøter. På værharde steder brukes derfor ofte plater og en ekstra vindsperre på utsiden. Gipsplater er mer dimensjonsstabile ved varierende fuktinnhold enn trebaserte plateprodukter, men er ømfintlige for gjentatt oppfukting fra slagregn. Trefiberplater og kartong utvider seg og vil krumme seg utover ved høy relativ luftfuktighet eller når de tar opp fukt fra regn. 32 Montering 321 Forhudningspapp, plastfiberduk og kartong må monteres med omlegg mot fast underlag i skjøtene, og både skjøter og kanter må ha kontinuerlig klemming med lekter eller klemlister, se fig Ved tilslutning mot tak og nederste bjelkelag må man passe spesielt på at pappen/kartongen overlapper med vindsperra i disse bygningsdelene, jf. pkt. 6. Bruk av lekter og lister for klemming av skjøter må ses i sammenheng med utvendig kledning og behovet for lufting bak kledningen. Det anbefales å feste lekter med spiker 2,5 65 i avstand ca. 300 mm. Tynnere lister festes med spiker 2,0 40 i avstand ca. 200 mm. 322 Trefiberplater eller gipsplater monteres med vertikale skjøter og lekter som vist i fig Overgangen mellom vindsperra i veggen og tak/etasjeskiller må ha klemt omlegg. Der vegghøyden krever horisontale skjøter, må skjøtene alltid understøttes av spikerslag. Platene monteres butt i butt og spikres til bindingsverket med spi-

12 Spesielle klimahensyn Det forutsettes at vindsperra vanligvis bare utsettes for ubetydelige vannmengder som blåser inn bak kledningen. På spesielt værharde steder bør man allikevel regne med at betydelige mengder vann i perioder kan renne nedover vindsperra. Det er da aktuelt f.eks. å sikre avrenning over horisontale plateskjøter med papp eller Z-profil og eventuelt benytte trykkimpregnerte lekter. Lektedimensjonen kan til en viss grad tilpasses kledningstype og det lokale klimaet, men tykkelse 23 mm som vist i figurene, bør være tilfredsstillende alle steder i landet. Ulike typer utlekting er nærmere beskrevet i Byggdetaljer 542-serien. Fig. 321 Montering av forhudningspapp, plastfiberduk eller kartong med vertikale og horisontale skjøter Fig. 322 Montering av plater for vindtetting keravstand maks. 100 mm. Trefiberplater kan også fås med bladfals for omleggsskjøt. Det anbefales å bruke spiker med stort hode for å få god vindavstivning, f.eks. skiferspiker 2,5 35 eller spesielt brede kramper. Gipsplater kan spikres eller skrus med spesialskruer. Platene bør ikke utsettes for fuktighet under lagring på byggeplassen. Trefiberplater som utsettes for slagregn i byggeperioden, kan krumme seg. Før ytterkledningen monteres, må man kontrollere at platene er godt klemt mot bindingsverket. Plateskjøter bør alltid dekkes av lekter eller klemlister som spikres godt. På værharde steder kan det være aktuelt å benytte et rullprodukt i tillegg til plater. Man bør da velge en mest mulig dampåpen type slik at samlet dampmotstand ikke blir for stor. Forutsatt at alle skjøter er godt klemt, vil rullproduktet gi ekstra sikring mot utettheter i plateskjøtene og kan samtidig benyttes til utvendig vindtetting av fuger, f.eks. mellom vinduskarm og vegg. 4 Varmeisolasjon 41 Varmeisolasjonsprodukter 411 Typer. Bindingsverksvegger blir normalt isolert med glassull eller steinull (mineralull) i form av plater eller matter. Mineralull for vegger leveres i klasser med ulik varmeledningsevne (varmekonduktivitet). Praktisk varmekonduktivitet λ p for klassene er: klasse 33 0,033 W/mK klasse 36 0,036 W/mK klasse 39 0,039 W/mK 412 Formater. Standard tykkelser er 50, 70, 100, 150, 200 og 250 mm. Plater og matter leveres i bredde 560 mm eller 570 mm, som er tilpasset stenderavstand 600 mm og stendertykkelser på 48 mm eller 36 mm. Platene har standard lengde mm, men leveres også med lengde 870 mm, som er tilpasset en senteravstand på 900 mm mellom spikerslag. Videre fins det mineralull som er tilpasset bindingsverk av I-profiler. Hvis isolasjonstykkelsen er 200 mm eller mer, bør isolasjonen legges i to lag med et lufttett, men dampåpent sjikt imellom for å begrense naturlig konveksjon. Det kan man oppnå ved å bruke papirbelagt isolasjon i ett av lagene. 42 Isolasjonstykkelse og U-verdier Tabell 42 a og b gir oversikt over beregnede U-verdier med ulike isolasjonstykkelser for vanlig bindingsverk og bindingsverk med I-profiler ved stenderavstand 600 mm. U-verdier for yttervegger er beskrevet nærmere i Byggdetaljer I teknisk forskrift til pbl er kravet til yttervegger satt til maks. 0,22 W/(m²K) for hus med innetemperatur 20 C. Kravet tilsier ca. 200 mm tykk isolasjon. Forskriften gir mulighet for å omfordele varmeisolasjonen innenfor en beregnet varmetapsramme eller energiramme for bygningen, se Byggdetaljer

13 Tabell 42 a Orienterende U-verdi, W/(m 2 K), for yttervegg med bindingsverk av tre 1) og med vindsperre av papp, gipsplater e.l. Stenderdimensjotykkelse Isolasjons- Isolasjonsklasse mm mm x x x x x x x x x x x x x ( ) 48 x ( ) ,36 0,37 0,30 0,31 0,25 0,27 0,22 0,23 0,20 0,21 0,18 0,19 0,16 0,17 0,38 0,39 0,31 0,33 0,27 0,28 0,23 0,25 0,21 0,22 0,19 0,20 0,17 0,18 0,40 0,41 0,33 0,34 0,28 0,29 0,25 0,26 0,22 0,23 0,20 0,21 0,18 0,19 0,42 0,43 0,35 0,36 0,30 0,31 0,26 0,27 0,23 0,24 0,21 0,22 0,19 0,20 1) For yttervegger med krysslekting kan U-verdien reduseres med 0,01 W/(m 2 K) for alle stenderdimensjoner. Tabell 42 b Orienterende U-verdi, W/(m 2 K), for yttervegg med bindingsverk av I-profiler og med vindsperre av papp, gipsplater e.l. 1) Stenderdybde Isolasjonsklasse mm ) 170 0,22 0,23 0,23 0, ,19 0,20 0,20 0, ,17 0,18 0,19 0, ,16 0,17 0,17 0, ,15 0,16 0,17 0,17 For vindsperre av 12 mm porøse trefiberplater reduseres U-verdien med 0,01 W/(m 2 K). Fig. 431 Isolasjonen må fylle alle hulrom i veggen. Best resultat gir flere isolasjonssjikt, som lettere kan tilpasses spikerslag og liknende. 43 Montering 431 Plater og matter. Mineralullen monteres innenfra, etter at vindtetting og utvendig kledning er ferdig utført og huset er lukket. Unntak er vegger med utvendig påfôring, der det ytterste mineralullsjiktet plasseres fra utsiden. I slike tilfeller må isolasjonen dekkes fortløpende med vindsperra for å beskytte mot nedbør. Enkelte sammensatte hjørneløsninger må isoleres mellom stenderne fra utsiden, før vindsperra blir montert, se pkt. 61. For å unngå naturlig konveksjon i hulrommene er det viktig at isolasjonen fyller alle hulrom og slutter tett mot stendere, spikerslag og spesielt topp- og bunnsvill. Dette er viktig for å unngå ekstra varmetap, men også for å begrense ugunstig omfordeling av byggfukt. Man må også passe på at isolasjonen slutter tett rundt rørinstallasjoner o.l. slik at ikke deler av veggen får redusert varmemotstand, se fig Ved montering av mineralull må man følge arbeidstilsynets krav til verneutstyr. 432 Løsisolasjon av mineralull, cellullosefiber eller trefiber kan også brukes som varmeisolasjon. Isolasjonsarbeidet må utføres med spesialutstyr av en kyndig fagperson. De vanlige innblåsingsmetodene kan gi stort lufttrykk inne i veggen. Det kan derfor være nødvendig å bruke stive plater mot hulrommet for å hindre utbuling. 5 Dampsperre 51 Produkter til dampsperre Luftgjennomgangstallet for dampsperrer bør ikke overstige 0,002 m 3 /(m 2 hpa), og vanndampgjennomgangstallet bør ikke overstige 75 x 10-6 g/(m 2 hpa) (0,02 x 10-9 kg/(m 2 spa)), som tilsvarer dampmotstanden til et ca. 10 m tykt stillestående luftlag (ekvivalent luftlagstykkelse). I tillegg bør dampsperra være minst ti ganger så damptett som vindsperra. I praksis er det skjøtene og eventuelle perforeringer som er agjørende for lufttettheten. Til innvendig dampsperre er det vanlig å bruke 2,6 m bred polyetylenfolie, som dekker vegghøyden og gir nødvendig overlapp mot tilstøtende konstruksjoner. Gjennomsiktig folie gjør det mulig å inspisere isolasjonen etter at dampsperra er montert. Man bør bruke folie med tykkelse 0,15 mm for å sikre god mekanisk styrke i byggeperioden. Kvalitetskrav til folie er gitt i Norsk Plastforenings Produktnorm Montering 521 Oppsetting. Rullprodukter som folie monteres i full vegghøyde på innsiden av bindingsverk og varmeisolasjon og trekkes normalt kontinuerlig over vindusåpninger (hvor fôringer er montert). Åpningene renskjæres først etter at karmlistene er montert slik at folien dekker fugene mellom karm og vegg. 522 Klemte skjøter. Det er viktig at skjøtene i dampsperra blir tette. Sperra festes med omlegg som klemmes med

14 innvendig platekledning, eller helst med egne klemlister som spikres godt eller skrus, se fig deretter skjære bort dampsperra på de delene av veggen hvor det skal være membran. La ca. 100 mm av dampsperra stå igjen langs kantene for å sikre overlapp (kontinuitet) i sperresjiktet. 53 Alternativ plassering av dampsperra Dampsperra har lett for å skades av uhell i byggeperioden eller bli delvis ødelagt ved montering av rør og ledninger. For å unngå dette kan man bruke innvendig påfôring og plassere dampsperra litt ut i veggen slik det er vist i fig Isolasjonstykkelsen på utsiden av dampsperra bør være minimum tre ganger så stor som den på innsiden for å hindre kondens på dampsperra. 6 Detaljer Fig. 522 Klemming av dampsperre Fordi bordene kuver seg, kan ikke trepanel brukes til å klemme omleggsskjøter i dampsperra. Det er nødvendig å benytte lister som spikres godt direkte mot folien. 61 Hjørner Figur 61 a e viser eksempler på utvendige og innvendige hjørneløsninger. Når skjøtene sparkles og limes, kan platekledninger gi et vesentlig bidrag til tettheten. Eventuelle åpninger i dampsperra får dermed ikke fullt så stor betydning. Spesielt tette blir gipsplater som også tapes og sparkles i overgangen til gipsplatekledning i himlingen. Klemming av omlegg bare ved hjelp av trepanel gir ikke tilstrekkelig tetthet. Folie kan bli enda tettere ved å lime med en ikke hinnedannende fugemasse eller varmluftsveise skjøtene. 523 Veggkryss. For å unngå tetteproblemer og merarbeid i veggkryssene er det en fordel å montere dampsperra på ytterveggene før innvendige lettvegger settes opp, se fig. 62 a og b. 524 Overgang til betong/murverk. Ved overgang til mur- eller betongvegger må lufttettingen i fugen sikres både innvendig og utvendig, f.eks. ved hjelp av fugemasse. Se fig Fig. 524 Lufttetting av fuge mellom bindingsverksvegg og mur- eller betongvegg 525 Yttervegg på våtrom med membran (f.eks. smøremembran) og fliskledning på innvendig platekledning bør ikke ha dampsperre mot isolasjonen. For å sikre tetting i overganger til innervegger, himling, golv og vinduer bør man montere dampsperre over hele ytterveggen, og Fig. 61 a e Eksempler på hjørneløsninger a. Utvendig hjørne med gjennomgående stendere. Må isoleres fra utsiden b. Innvendig hjørne med gjennomgående stendere av I-profiler c. Utvendig hjørne i bindingsverk med utvendig påfôring d. Innvendig hjørne i bindingsverk med utvendig påfôring e. Utvendig hjørne med gjennomgående stendere. Kan isoleres fra innsiden

15 Tilslutning til innervegg Figur 62 a c viser eksempler på tilslutning mellom yttervegg og innervegg. For å sikre god tetting av ytterveggen bør ikke-bærende innervegger helst settes opp etter at ytterveggen er isolert og dampsperra montert. 63 Tilslutning til fundament/vegg mot terreng Figur 63 a c viser eksempler på tilslutningsdetaljer til golv på grunnen og vegg mot terreng. Det er spesielt viktig å få tilslutningene lufttette. Grunnmurskronen må ha tett overflate. Murverk av lettklinkerblokker må f.eks. poretettes med slemming eller puss langs toppen og et stykke nedover på begge sider før svillen monteres. Fig. 63 a Eksempel på tilslutning til støpt golv på grunnen Fig. 62 a c Eksempler på tilslutninger mot innervegger a. Innervegg montert etter at det er montert dampsperre på ytterveggen b. Innervegg montert etter at innvendig kledning på yttervegg er montert. Det er viktig å tette fugen i tilslutningen bl.a. av hensyn til lydisolering. c. Dampsperre klemt mot stender i innervegg. Hulrommet mellom stenderne må isoleres fra utsiden. Fig. 63 b og c Tilslutning ved trebjelkelag på grunnmur. Det bør brukes tettelist under bunnsvillen for å sikre god tetthet.

16 Tilslutning ved etasjeskiller Figur 64 a og b viser eksempler på tilslutning ved etasjeskiller. 65 Tilslutning til tak Eksempel på overgang tak/yttervegg er vist i fig. 65 a og b. Fig. 64 a og b Eksempler på tilslutning ved etasjeskiller a. Dampsperra avsluttes på over- og undersiden av bjelkelaget og klemmes mot svillene med lekter eller plater. Vindsperra klemmes mot begge svillene for å få kontinuerlig lufttetting og hindre at kald luft trenger inn i bjelkelaget. b. For å oppnå et kontinuerlig sperresjikt kan vindsperra rulles ut på toppsvillen før bjelkelaget legges. Etter at bjelkelaget er montert, brettes vindsperra rundt bjelkelaget og inn over golvplatene. Vindsperra legges i omlegg med dampsperra og klemmes med plater eller lekter. Denne løsningen anbefales fordi den gir stor sikkerhet mot luftlekkasjer inn i bjelkelaget og inn i rommet. Fig. 65 a og b Eksempel på overgang tak/yttervegg a. Overgang til sperretak. Taksperrene er kuttet på innsiden av kantbordet, slik at undertak/vindsperre kan brettes ned på ytterveggen uten å brytes av utstikkende sperrer. b. Overgang til tak med kaldt loft 7 Referanser 71 Utarbeidelse Bladet er revidert av Johan Gåsbak. Det erstatter blad med samme nummer, utgitt våren Saksbehandler har vært Knut I. Edvardsen. Redaksjonen ble avsluttet i juni 1999.