Etterisolering av yttervegger av tre

Transkript

1 Etterisolering av yttervegger av tre Byggforskserien Byggforvaltning Del I Sending Generelt 01 Innhold Dette bladet viser hvordan yttervegger av tre med stort varmetap kan etterisoleres og tettes for å bedre husets varmeøkonomi og gi bedre inneklima. 02 Henvisninger Plan- og bygningsloven (pbl) Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning Lov om kulturminner (Kulturminneloven) Standarder: NS-EN 338 Konstruksjonstrevirke Styrkeklasser NS-EN ISO 6946 Bygningskomponenter og -elementer Varmemotstand og varmegjennomgangskoeffisient Beregningsmetode NS-EN Byggematerialer og -produkter Hygrotermiske egenskaper Tabulerte dimensjonerende verdier Byggdetaljer: Varmekonduktivitet og varmemotstand for bygningsmaterialer U-verdier. Vegger over terreng. Del I og II Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk Stående trekledning Liggende trekledning Materialer til luft- og damptetting Varmeisolasjonsmaterialer. Typer og egenskaper Byggforvaltning: Etterisolering av etasjeskillere over kjeller og kryperom Eldre yttervegger. Laftevegger. Metoder og materialer Eldre yttervegger. Reisverk og bindingsverk. Metoder og materialer Utskifting av vinduer Etterisolering av tretak Eldre vinduer. Vindusformer og materialer. Del l og ll Eldre, utvendige trepaneler. Profiler. Utførelse. Del l og ll Forbedring av ventilasjonen i boliger 1 Valg av isoleringsmåte 11 Tillatelse fra myndighetene 111 Søknadsplikt. Utvendig etterisolering som fører til at bygningens eksteriørkarakter endres, er søknadspliktig i henhold til pbl. 112 Kulturminner. All etterisolering på fredede bygninger skal i henhold til kulturminneloven godkjennes av kulturminnemyndighet. Etterisolering av bygninger i områder regulert til spesialområde for bevaring skal forelegges Fylkeskommunen. 12 Vurdering av tiltak 121 Generelt. Når man skal vurdere om man skal etterisolere yttervegger, er det mange hensyn som må tas. Viktige momenter er behandlet i pkt Varmetap. Etterisolering av yttervegger må alltid ses i sammenheng med andre tiltak for å redusere varmetapet, for eksempel isolering av golv- og takkonstruksjoner, samt utbedring og utskifting av dårlige vinduer. Spesielt viktig er det å stoppe luftlekkasjer som i eldre hus ofte forekommer langs overgangen mellom vegg og golv-/loftsbjelkelag, rundt vinduer og i novene i laftehus. I enkelte tilfeller kan slike tiltak gi vesentlig bedre varmekomfort og redusert oppvarmingsbehov. Når man skal vurdere isoleringsmåte og isolasjonstykkelse, må man også ta hensyn til klimaet på stedet og oppbygningen av veggen. 123 Ventilasjon. Man må være oppmerksom på at husene blir tettere når man etterisolerer eldre hus og monterer dampsperre eller ny vindsperre og nye vinduer. Tettere hus kan medføre behov for økt ventilasjon. Se Byggforvaltning Hvis man skal installere balansert ventilasjon, bør man sørge for at huset er tettest mulig. 124 Økonomi. Det er sjelden økonomisk å etterisolere ytterveggene på et hus hvis man ikke likevel skal gjøre andre tiltak, som for eksempel å skifte utvendig eller innvendig kledning. Man må også ta hensyn til forhold som kompliserer etterisoleringen, som balkonger, terrasser, trapper, skjult elektrisk anlegg, radiatorer m.m. Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo Tlf

2 Del I 125 Utseende. Ved etterisolering av et hus utvendig kan utseendet til huset forandre seg. For å unngå uheldige endringer må man ta hensyn til takutstikk, nivåforskjell mellom husvegg og grunnmur og plassering av vindu i forhold til veggliv, se pkt. 15. Videre må man ta hensyn til omliggende bygningsmiljø. Se også pkt Arealbruk. Innvendig isolering vil redusere bruksarealet i bygningen. 13 Undersøkelse av eksisterende konstruksjon For å bestemme hvilken etterisoleringsmetode som er mest hensiktsmessig, må man først undersøke hvordan den eksisterende veggen er bygd opp. Byggforvaltning og omhandler eldre typer yttervegger og kan gi en viss hjelp i vurderingen av veggen. Men ofte er det nødvendig å bore hull, eventuelt åpne deler av veggen. Det er da spesielt viktig å skaffe seg opplysninger om mengde og kvalitet på eventuell eksisterende isolasjon og plassering av papplag, samt å måle dybden på eventuelle hulrom i konstruksjonen. Man bør også overveie om det er behov for å skifte utvendig kledning. 14 Innblåsing av isolasjonsmateriale Bindingsverksvegger med hulrom egner seg ofte godt for innblåsing av isolasjonsmateriale. Innblåsing kan gjøres både fra utsiden og innsiden. Metoden er sjelden lønnsom når hulrommet har mindre tykkelse enn ca. 50 mm. Innblåsing bør foretas av erfarne fagfolk. Det advares mot å blåse inn isolasjon i reisverksvegger og bak ev. utvendig kledning på laftede vegger. 15 Utvendig etterisolering Utvendig varmeisolering er gunstigst for å oppnå både lavt varmetap og god fuktsikkerhet. For bindingsverksvegger kan metoden kombineres med innblåsing i hulrom, se pkt. 61, Del II. Med isolasjon av plater eller matter av mineralull får man et sammenhengende isolasjonssjikt i hele veggens høyde, slik at kuldebroer elimineres. Den opprinnelige veggkonstruksjonen blir vesentlig varmere og derfor tørrere. Det reduserer faren for fuktskader, men tre og trebaserte materialer vil krympe noe. På markedet fins også spesielle etterisoleringssystemer som alternativ til vanlig utlekting. Som hovedregel bør man velge en utvendig kledning som er mest mulig lik den gamle. Hvis man skal beholde det opprinnelige utseendet på vindusomramningen, bør vinduene dessuten flyttes ut i veggen. Det er også sikrest for å unngå vannlekkasjer og fuktskader. Andre detaljer, som for eksempel horisontale vannbord, listverk, hjørnekasser og gesimser, bør kopieres i den nye kledningen så langt dette er byggeteknisk forsvarlig og løsningen har fungert godt tidligere. Varmetapet blir litt mindre og vinduene blir mindre utsatt for nedbør om de blir stående i den opprinnelige posisjonen. Det krever imidlertid at det monteres en ekstra membran under det nye vannbrettbeslaget, som hindrer at vann kan renne inn i veggen, se pkt. 82, Del II. 16 Innvendig etterisolering Innvendig etterisolering er bare aktuelt hvis veggens utvendige tilstand er god og/eller bør bevares. For bindingsverksvegger kan metoden kombineres med innblåsing i hulrom, se pkt. 61. Veggens tilstand må klarlegges gjennom en tilstandskontroll. Det kan også være ønskelig å isolere bare enkelte vegger. Ved innvendig isolering unngår man ikke kuldebroer ved skillevegger og bjelkelag. Man skal også ta i betraktning at golvplassen blir redusert, at innvendige vindusomramninger må endres, og at faste innredninger, elektrisk opplegg og varmeovner og radiatorer langs ytterveggene må flyttes. 17 Fuktsikring Ved etterisolering på utvendig side eller ved innblåsing av isolasjon blir ytre del av veggen kaldere enn tidligere uten at man får lagt inn dampsperre på innvendig side. Laftevegger, reisverksvegger og eldre bindingsverksvegger (se pkt. 4, 5, Del II og 6, Del II) er så massive i forhold til nyere, lette bindingsverksvegger (se pkt. 7, Del II) at det erfaringsmessig likevel går bra å etterisolere disse veggene uten å legge inn ny dampsperre. I tillegg gir eksisterende tettesjikt og kledning på innvendig side i gamle vegger (for eksempel asfaltpapp, bygningsplater og annen kledning med diverse sjikt av tapet og/eller malingslag) totalt sett en god vanndampmotstand og lufttetthet. Det er imidlertid svært viktig at veggen også har god lufttetting i overganger mot andre bygningsdeler, slik at ikke luftlekkasjer innenfra og utover i veggen fører til skadelig oppfukting. Man bør også velge en vindsperre utvendig som har lav dampmotstand. Ved innvendig etterisolering blir den opprinnelige veggen kaldere og får derfor noe redusert uttørkingsevne. Den vil også bli fuktigere. 2 Materialer og produkter 21 Dokumentasjon av produktegenskaper TEK krever at produktegenskaper som er av betydning for de grunnleggende kravene til byggverk, skal være dokumentert før produktet omsettes og brukes. Dokumentasjonen gjøres normalt i henhold til Norsk Standard eller tilsvarende tekniske spesifikasjoner. Som nøytralt kontrollorgan utarbeider Norges byggforskningsinstitutt slik produktdokumentasjon i form av NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering, se 22 Trematerialer Man bør bruke justert skurlast etter NS-EN 338. Kledningsbord, vannbrett osv. bør ha samme profiler som opprinnelig, selv om de må spesialhøvles. Ofte er eldre panel/kledning av god kvalitet og har en arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Der det ligger til rette for det, bør man derfor gjenbruke eldre panel/kledning. 23 Varmeisolasjon 231 Generelt. De forskjellige varmeisolasjonsmaterialene er nærmere omtalt i Byggdetaljer Plater eller matter av mineralull, enten glassull eller steinull, er de mest brukte varmeisolasjonsmaterialene for etterisolering. Det fins også spesialplater for utvendig påfôring av vegger, som har vindsperresjikt på den ene flaten. 233 Granulert mineralull kan man blåse inn i lukkede hulrom. 234 Cellulosefiber brukes på samme måte som granulert mineralull til innblåsing i hulrom.

3 Del I 24 Vindsperre Utvendig vindtetning utføres med vindsperrer av rullprodukter eller bygningsplater. Vindsperra skal hindre at kald luft trenger inn i eller bak isolasjonen og derved reduserer effekten av etterisoleringen. Der detaljer gjør det vanskelig å få til god tetting, kan det være en fordel å bruke et rullprodukt som kan brettes. Ved utvendig isolering der man har lite å gå på når det gjelder tykkelsen, er det også en fordel med et rullprodukt som bygger lite. Vindsperre av plater kan brukes som vindavstivning der det er aktuelt. Hvis det stilles krav til brannmotstand, er gipsplater best egnet, se Byggdetaljer gruppe om brann. Øvrige egenskaper til vindsperreprodukter er behandlet i Byggdetaljer Dampsperre Der det er nødvendig med et nytt innvendig tettesjikt, anbefales det å bruke dampsperre av minst 0,15 mm tykk polyetylenfolie for å sikre god mekanisk styrke i byggeperioden. Folien settes opp i full vegghøyde. Se Byggdetaljer Fugetettingsmaterialer I forbindelse med etterisolering er det aktuelt å tette med fugemasse, fugeskum e.l. rundt vindusomramninger, langs golv og tak osv. Utførelse av tetting og valg av materialer er nærmere beskrevet i Byggforvaltning Vinduers og dørers betydning for U-verdien U-verdiene i pkt. 4 7, Del II, gjelder selve veggfeltet. Vinduer og dører vil ha stor betydning for den totale U-verdien for et veggfelt. Tabell 34 viser eksempler på totale U-verdier for vegger der vinduer er inkludert. I tillegg vil andel gjennomgående treverk øke litt for noen konstruksjonstyper på grunn av spikerslag rundt vinduer og dører. Tabell 34 Eksempler på totale U-verdier, W/(m 2 K), for veggfelt med vinduer* U-verdi for veggfelt uten vindu Andel vindusareal i forhold til veggareal W/(m 2 K) 0,1 0,2 0,3 For U vindu = 1,6 W/(m 2 K): U vegg u/vindu = 0,2 U vegg u/vindu = 0,4 For U vindu = 2,7 W/(m 2 K): U vegg u/vindu = 0,2 U vegg u/vindu = 0,4 0,34 0,52 0,45 0,63 0,48 0,64 0,70 0,86 0,62 0,76 0,95 1,09 * Tabellen viser verdier for to tilfeller; der U-verdi for vegg uten vindu er henholdsvis 0,2 og 0,4 W/(m 2 K). Videre viser tabellen U-verdier for vegger med vinduer med henholdsvis 1,6 W/(m 2 K) og 2,7 W/(m 2 K), som er aktuelle verdier for toglass isolerruter henholdsvis med og uten energibelegg. 3 Beregningsgrunnlag 31 Metode og bruk av U-verdiene U-verdiene i pkt. 5 7, Del II, er beregnet i henhold til NS-EN ISO Variasjon med hensyn til materialvalg og utførelse for eldre konstruksjoner gjør at U-verdiene i praksis viser store variasjoner. U-verdiene i dette bladet er derfor rent veiledende. Ved å sammenlikne U-verdiene før og etter isolering får man en indikasjon på reduksjonen av varmetapet gjennom veggen. I tillegg vil det være et varmetap på grunn av kuldebroer ved tilstøtende konstruksjoner og rundt vinduer og dører, som ikke er inkludert i U-verdiene i bladet. Ved isolasjonstykkelser som ligger mellom de tykkelsene som er oppgitt i tabellene med U-verdier, kan man som en tilnærming interpolere. 32 Materialegenskaper Verdier for varmekonduktivitet for de forskjellige materialene er hentet fra Byggdetaljer og er i henhold til NS-EN U-verdier beregnes på grunnlag av dimensjonerende varmekonduktivitet, som defineres i trinn på 1 mw/(mk). I dette bladet er det valgt en aktuell kvalitet for hver av isolasjonstypene. 33 Treandel Med treandel menes hvor stor andel av veggens areal som er gjennomgående treverk. Ved beregning av U-verdier for reisverk og bindingsverk er det valgt dimensjoner og senteravstander som var typiske for de forskjellige konstruksjonstypene. Dette er oppgitt for hver enkelt konstruksjonstype. 4 Laftede vegger 41 Utvendig etterisolering Eventuell gammel kledning må fjernes før man etterisolerer for å hindre at kald luft trenger inn bak kledningen. For å få veggen lufttett kan man først montere en vindsperre av rullprodukt med klemte skjøter, se fig. 41 a. Plater eller matter av mineralull plasseres mellom spikerslag som monteres vertikalt (c/c 600 mm) eller horisontalt (c/c 600 mm eller c/c 900 mm), avhengig av om man skal bruke liggende eller stående kledning utvendig. Utenpå isolasjonen monterer man vindsperre av rullprodukt med klemte skjøter eller vindtette plater. Dersom veggen har innvendig dampsperre og kledning, og forutsatt at det ytterste vindsperresjiktet monteres med tette skjøter og tette overganger til eksisterende vegg, kan man legge mineralullen direkte mot tømmeret uten mellomliggende vindsperre, se fig. 41 b. Man bør sørge for at isolasjonen ligger godt an mot tømmeret. Det må tettes godt mellom nederste og øverste spikerslag og eksisterende vegg, se fig. 41 c. 42 Innvendig etterisolering Hvis man velger å etterisolere innvendig og veggen ikke er lufttett (noe den vanligvis ikke er), bør man montere en vindsperre med klemte skjøter mot den laftede veggen før isoleringsarbeidet tar til, se fig. 42. Mineralull plasseres mellom spikerslag som monteres horisontalt eller vertikalt, avhengig av om man skal bruke liggende eller stående panel. Innvendig monterer man dampsperre som klemmes i skjøtene og mot tilliggende konstruksjoner. Det er svært viktig at dampsperra også blir tett i skjøtene. Se Byggdetaljer

4 Del I Fig. 42 Innvendig isolering av laftet vegg 43 U-verdier for laftede vegger Som orienterende U-verdier ved etterisolering av eldre laftevegger kan man bruke U-verdiene for nye laftevegger, se Byggdetaljer Fortsetter i Del II Fig. 41 a c Utvendig isolering av laftet vegg a. Uten innvendig kledning b. Med innvendig dampsperre og kledning c. Detalj av avslutning i bunn av veggen På løsning a og c bør man bruke en vindsperre med ekstra lav dampmotstand ytterst.

5 5 Etterisolering av yttervegger av tre Byggforskserien Byggforvaltning Sending Fortsettelse fra Del I 5 Reisverksvegger 51 Utvendig etterisolering På reisverksvegger er utvendig kledning vanligvis montert mot et hulrom på mellom 35 og 70 mm uten forhudningspapp mot hulrommet. For å hindre kaldluftinfiltrasjon bør man derfor fjerne kledningen før man etterisolerer. Spikerslag monteres horisontalt eller vertikalt, avhengig av om det er stående eller liggende kledning. Mineralullen legges direkte mot den gamle pappen som ligger på utsiden av planken. Utenpå isolasjonen monterer man vindsperre av rullprodukt med klemte skjøter eller vindtette plater, se fig. 51. Man må tette omhyggelig i topp og bunn av veggen. 52 Innblåsing av isolasjon og ny kledning Reisverksvegger bør bare etterisoleres ved innblåsing dersom det monteres vindsperre og lektes ut ny luftet kledning ytterst. Eventuelt kan man også legge inn for eksempel mm isolasjon under vindsperra, se fig. 52. Fig. 52 Etterisolering av reisverksvegg med innblåsing og utvendig påfôring Man blåser inn isolasjonsmateriale bak gammel kledning. Deretter tilleggsisoleres veggen på tradisjonelt vis med mm isolasjon. 53 Innvendig etterisolering Ved innvendig etterisolering av reisverksvegger må eventuelle damptette sjikt innvendig i opprinnelig vegg først fjernes. Mineralull monteres mellom spikerslag, deretter dampsperre og innvendig kledning slik fig. 53 viser. Fig. 51 Utvendig etterisolering av reisverksvegg Man bør bruke en vindsperre med lav dampmotstand. Fig. 53 Innvendig etterisolering av reisverksvegg Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo Tlf

6 6 54 U-verdier for reisverksvegger Orienterende U-verdier for reisverksvegger for opprinnelig vegg og for vegg etter isolering er gitt i tabell 54. Andelen av gjennomgående treverk i reisverksvegger kan variere. I beregningen av U-verdier er det valgt en treandel på 25 % av veggarealet, se pkt. 33, Del I. Det er regnet med 2,5 (65 mm) tykk plank. Tabell 54 Orienterende U-verdier, W/(m 2 K) Reisverksvegger før og etter isolering Type etterisolering Opprinnelig vegg Isolere utvendig (pkt. 51) eller blåse inn isolasjon i hulrom i tillegg til å isolere utvendig (pkt. 52)* ) 0,82 Tykkelse på påfôring ved etterisolering mm ,32 0,24 0,19 Innvendig etterisolering (pkt. 53) 0,43 0,28 0,22 * ) Med «tykkelse på påfôring ved etterisolering» menes tykkelsen på lekta. Det vil si at isolasjonen som fylles inn i hulrommet mellom topp- og bunnsvill kommer i tillegg. 6 Eldre bindingsverksvegger 61 Innblåsing av isolasjonsmateriale i uisolert hulrom 611 Generelt. Eldre yttervegger av bindingsverk er særlig godt egnet for innblåsing. Hulrommet i slike vegger er som regel ca. 100 mm. Det gjør innblåsing fordelaktig både når det gjelder økonomi og komfort, se fig Man kan blåse inn isolasjonsmateriale både fra utsiden og innsiden av en vegg, se pkt. 613 og 614. Lekkasjer rundt vinduer e.l. bør alltid være utbedret før innblåsingen tar til, spesielt på hus som har stor slagregnpåkjenning. Inne bør man gå over tetningen rundt vinduer og tilslutninger til himling og golv. Kledningen og forhudningspappen på hver side av hulrommet gir god vindtetting. Utvendig kledning vil bli kaldere og dermed fuktigere og mer utsatt for malingsavflassing og fuktskader. Den gode vindtettingen, begrenset isolasjonstykkelse og den relativt massive veggen gjør at det erfaringsmessig likevel vanligvis går bra å blåse inn isolasjon i slike vegger uten å måtte skifte til luftet kledning. På steder med mye slagregn er det imidlertid risiko for skader på kledningen. Her anbefales det å montere luftet kledning etter innblåsing av isolasjon. 612 Veggtyper. Bindingsverksvegger som vist i fig. 611, var vanlige i norsk boligbygging i tidsrommet ca Veggene fra begynnelsen av 50-årene kan av og til inneholde en eller annen form for isolasjonsmateriale som gjør innblåsing uaktuelt. På 60- og 70-tallet ble det mange steder blåst inn karbamidskum (urea formaldehyd) i uisolerte bindingsverksvegger. Dette skummet hadde gjennomgående dårlig kvalitet med bl.a. mye krymp. I en del tilfeller er det observert at skummet har falt sammen til pulver. I så fall kan det likevel være aktuelt med innblåsing av mineralull. 613 Innblåsing fra utsiden er mest praktisk fordi arbeidet medfører små ulemper for beboerne. Synlige hull i kledningen Fig. 611 Vanlig bindingsverksvegg fra tidsrommet ca Veggen egner seg godt for innblåsing. kan en unngå dersom en tar ut enkelte bord i det ytre laget med kledning uten å skade dem. Boringen skjer da gjennom underkledningen, se fig. 613 a. Figur 613 b viser detalj av hvordan hullet bør plugges, med og uten luftet kledning. Man kan plugge hullene enten med trespuns eller med korker. 614 Innblåsing fra innsiden skjer gjerne når man har behov for total innvendig oppussing, og man ønsker å unngå boring i den utvendige kledningen. Det er fordelaktig om man samtidig kan montere ny dampsperre og ny innvendig kledning, se fig Utvendig etterisolering Ved utvendig etterisolering av eldre typer bindingsverk er det som regel en fordel å fjerne det ytterste laget med kledning. Da får man et jevnere underlag, og man oppnår lettere bedre tetting i topp og bunn av veggen. Lekter kan monteres horisontalt (c/c 900 mm eller c/c 600 mm) eller vertikalt (c/c 600 mm), avhengig av om det er stående eller liggende kledning. På isolasjonen monteres det vindsperre av rullprodukt eller vindtette plater, i begge tillfeller med tette skjøter. Man må sørge for at kald luft ikke kan trenge inn bak isolasjonen. Spesielt viktig er det derfor å få tette

7 7 overganger mellom den nye vindsperra og gammel vegg, se fig. 62. Hulrommet i veggen bør i tillegg etterisoleres ved at man blåser inn isolasjonsmateriale. Alternativt kan man fjerne all utvendig kledning og eventuell gammel isolasjon i hulrommet. Da kan man isolere med isolasjonsplater/-matter i hulrommet, i tillegg til utvendig isolert påfôring. Fig. 613 a Innblåsing gjennom underpanel for å unngå synlige hull Fig. 613 b Plugging av hull for innblåsing, med og uten luftet kledning Fig. 62 Utvendig etterisolering av eldre bindingsverksvegg Hulrommet i veggen er tilleggsisolert ved innbåsing av isolasjonsmateriale. Man bør velge en vindsperre med lav dampmotstand. 63 Innvendig etterisolering Figur 63 viser innvendig etterisolering av en eldre type bindingsverksvegg. Hulrommet bør i tillegg etterisoleres ved at man blåser inn isolasjonsmateriale. Fig. 614 Boring av hull for innblåsing fra innsiden Etter innblåsing legges dampsperre og ny innvendig kledning. 64 U-verdier for eldre bindingsverksvegger Orienterende U-verdier for eldre bindingsverksvegger for opprinnelig vegg og for vegg etter isolering er gitt i tabell 64. Andelen av gjennomgående treverk i eldre bindingsverksvegger kan variere. I beregningen av U-verdier er det valgt en treandel på 20 % av veggarealet, se pkt. 33, Del I. Det er regnet med 4 tykke stendere (dvs. dybden på hulrommet i veggen er ca. 100 mm).

8 8 Fig. 63 Innvendig etterisolering mot bindingsverksvegg Fig. 72 Utvendig etterisolering av nyere type bindingsverksvegg Tabell 64 Orienterende U-verdier, W/(m 2 K) Eldre bindingsverksvegger før og etter isolering Type etterisolering Opprinnelig vegg Tykkelse på påfôring mm Isolere utvendig (pkt. 62) 0,47 0,31 0,23 Blåse inn isolasjon og lekte ut utvendig eller innvendig (pkt. 62 og 63) Blåse inn isolasjon (pkt. 61) 0,39 0,96 0,28 0,22 0,19 Isolere innvendig (pkt. 63) 0,47 0,32 0,25 73 Innvendig etterisolering Dersom en lett bindingsverksvegg med 100 mm mineralull skal etterisoleres med 50 mm mineralull innvendig, må eksisterende innvendig kledning og dampsperre først fjernes, se fig. 73. Generelt bør det være tre ganger så tykk isolasjon på kald side av dampsperra som på varm for å hindre kondens på dampsperra. 7 Lette bindingsverksvegger 71 Innblåsing Rundt 1948 ble det innført en lettere bindingsverkstype. De første årene var disse veggene enten uten isolasjon (men med reflekspapp) eller isolert med forskjellige isolasjonsmaterialer, som karbamidskum, se pkt Fra midten av 50-tallet kom mineralull i bruk. Uisolerte vegger og vegger med andre isolasjonsmaterialer enn mineralull kan det være aktuelt å etterisolere med innblåsing. 72 Utvendig etterisolering På vegger av lett bindingsverk bør gammel kledning og vindsperre fjernes før man fôrer ut med nye spikerslag for isolasjon, se fig. 72. Ny vindtetning monteres omhyggelig. Fig. 73 Innvendig etterisolering mot vegg av isolert bindingsverk 74 U-verdier for vegger av nyere bindingsverk Orienterende U-verdier for nyere bindingsverksvegger for opprinnelig vegg og for vegg etter isolering er gitt i tabell 74. Andelen av gjennomgående treverk i nyere bindingsverksvegger kan variere. I beregningen av U-verdier er det valgt en treandel på 20 % av veggarealet, se pkt. 33, Del I. Det er regnet med 4 stendere (dvs. dybden på hulrommet i veggen er ca. 100 mm).

9 9 Tabell 74 Orienterende U-verdier, W/(m 2 K) Nyere bindingsverksvegger før og etter isolering Type etterisolering Isolere utvendig eller innvendig med følgende gammel isolasjon i hulrommet: tomt hulrom 100 mm mineralull eller 100 mm ekspandert kortplate Fylt med sagflis 50 mm treullsement eller 30 mm sydde mineralullmatter Opprinnelig vegg 1,52 0,50 0,79 0,81 Tykkelse på påfôring mm ,58 0,33 0,44 0,43 0,36 0,26 0,31 0,31 0,27 0,21 0,24 0,24 Isolere utvendig eller innvendig og blåse inn isolasjon 1,52 0,31 0,24 0,20 Blåse inn isolasjon 1,52 0,46 8 Detaljer 81 Generelt Innsetting av vinduer er beskrevet i Byggdetaljer , og utskifting av vinduer er beskrevet i Byggforvaltning Utvendig etterisolering En generell regel er at vinduene bør plasseres i samme forhold til utvendig kledning som tidligere slik at vindusdetaljene kan opprettholdes. Figur 82 a viser prinsippet, mens fig. 82 b viser en utførelse der man har valgt å la vinduene bli stående på samme plass som før isoleringsarbeidet tok til. 83 Innvendig etterisolering Ved innvendig etterisolering må man spesielt legge vekt på at dampsperra tetter godt rundt vinduene for å redusere faren for trekk, se fig. 83. Fig. 82 a Detalj av vindu som er flyttet ut i veggen Fig. 82 b Detalj rundt vindu som står på samme plass også etter utvendig etterisolering

10 10 Fig. 83 Eksempel på tetting rundt vindu ved innvendig etterisolering 9 Referanser 91 Utarbeidelse Dette bladet er revidert av Ingrid Hole. Bladet erstatter blad med samme nummer utgitt i Fagredaktør har vært Knut I. Edvardsen. Faglig redigering ble avsluttet i februar Litteratur 921 Gode råd om yttervegger i eldre hus. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring i samarbeid med Treopplysningsrådet. Oslo, Drange, T., Aanesen, H.O. og Brænne, J. Gamle Trehus Reparasjon og vedlikehold. Oslo, 1992