Området ble undersøkt i løpet at to lange feltdager i august 2014 av Øivind Gammelmo (BioFokus).

Transkript

1 Bronane * Referanse: Gammelmo Ø Naturverdier for lokalitet Bronane, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014 Kommune: Drangedal Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 50% boreonemoral 50% Areal: daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området ligger ved Bronane øst for Signusdal i Drangedal kommune. Avgrenset område omfatter et større skogområde ved Bronane i Drangedal - øst for Signusdal. Området er meget variert med sprekkedaler, koller, tjern, myrer, små bekkekløfter, skog, varmere lisider og vegetasjonsfrie områder med berg i dagen. Avgrensingen omfatter deler av flere forskjellige eiendommer ved Bronane. Avgrensingen skjærer tilfeldig igjennom skogområdene i sørvest som gjør at større verdifulle områder faller utenfor avgreningen. I nord ender avgrensingen i et langt avsmalende område. I øst følger avgrensingen i større grad terrenget og tar med seg hele platået. Vegetasjonen i avgrenset verneforslag er dominert av bærlyngskog, røsslyng-blokkebærfuruskog, blåbærskog, knausskog, rasmark-, berg- og kantvegetasjon og fattigmyrvegetasjon. I tillegg forekommer det sparsomt med småbregneskog, lavurtskog og fattig sumpskog. Furuskog dominerer i nord og øst, sammen med sprekkedaler med fattige vegetasjonstyper. Her finnes også en god del tjern, myrer og bekkedrag / kløfter / bergvegger. Mot vest finner vi lisider med granskog og små forekomster av edelløvskog i sørvest. I disse lisidene finner vi også små ospeholt. Gran og furu dominerer i hele lokaliteten, med mindre innslag av boreale løvtrær og noe edelløvtrær (eik). I feltsjiktet finnes stedvis noen krevende arter som breiflangre, blåbeis, myske, vårerteknapp, trollbær, taggbregne, skogsvingel og kranskonvall. Ellers domineres feltsjiktet av mindre krevende og vanlige arter. Små arealer med fattig sumpskog finnes spredt i hele området. Området er forholdsvis ensartet med dominans av glissen furuskog med berg i dagen. I vest dominerer granskog i liene, med mindre innslag av noen mindre områder med rikere vegetasjon i sørvest. Området er stort, har et høydespenn på meter, inneholder en rekke små tjern og bekker og innehar således en relativt stor variasjon i helningsgrad, eksposisjon og fuktighet. Området har liten til middels stor treslags- og vegetasjonsvariasjon. Skogen i vest er i all hovedsak påvirket av skogbruk over lengre tid. Her finnes det generelt sett lite gamle trær og død ved. Deler av hogsten er fra nyere tid. Helt i sør er imidlertid situasjonen annerledes. Her finnes et større område med gammel granskog ved Ormetjernheia hvor det finnes få spor etter skogbruk i nyere tid. I øst og nord er skogen liten preget av skogbruk. Den glisne furuskogen inneholder lite død ved, men det finnes stedvis kløfter og sprekkedaler hvor det finnes noe død ved av gran. I denne delen av området er det få inngrep i form av veger og hytter, men en høyspendtgate krysser området. De vestvendte liene ned mot Signusdal har en del død ved i ulike nedbrytningsstadier og her finnes også noen sjeldne/ rødlistede arter i forbindelse med den rike blandingsskogen, den gamle boreale løvskogen og eikeforekomstene som er registrert som naturtyper tidligere. De fleste forekomstene faller imidlertid utenfor undersøkelsesarealet og verneforslaget. Det finnes mindre områder med gammel granskog som inneholder rødlistede arter. Ellers er det spredt forekomster av rødlistearter i området. Her vurderes flere funn av sjeldne, rødlistede og/eller krevende arter som middels. Det tilbudte området har noen verdier knyttet til lite berørt fjellskog, men bortsett fra et kjerneområde i sør, samt tidligere registreringer i sørvest, har området begrenset biologisk mangfold og få rødlistearter. Denne typen område finnes det store intakte arealer av i Telemark-regionen, og er dessuten en type som er godt dekket i eksisterende verneområder. Slik fattig fjellskog med små verneverdier er en type som kun bør kvalifiseres til lokalt verdifullt (*). Tilbudsområdet inkluderer også et større område som er sterkt påvirket av nylige hogster. Dette trekker verdien ned. Det bør også poengteres at de mest verdifulle områdene registrert ved edelløvskogkartleggingen i 2010 ved Breili, nesten i sin helhet faller utenfor tilbudet. Dersom disse områdene hadde vært inkludert kunne verneverdien ha blitt høyere. Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet at to lange feltdager i august 2014 av Øivind Gammelmo (BioFokus). Tidspunkt og værets betydning Området ble undersøkt i fint vær. Sen sommer / tidlig høst er en gunstig tid for kartlegging av de fleste artsgruppene, men soppsesongen var dårlig og gav lite resultet. Området bar preg av å være forholdsvis tørt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for naturforvaltning, og omfatter et større skogsområde ved Bronane i Drangedal.

2 Tidligere undersøkelser Deler av området (helt i sørvest) er tidligere undersøkt av Ulrika Jansson i forbindelse med edelløvskogkartlegging i Telemark i 2010 (Klepsland, Thylén og Blindheim 2011). Beliggenhet Området ligger ved Bronane øst for Signusdal i Drangedal kommune. Naturgrunnlag Topografi Avgrenset område omfatter et større skogområde ved Bronane i Drangedal - øst for Signusdal. Området er meget variert med sprekkedaler, koller, tjern, myrer, små bekkekløfter, skog, varmere lisider og vegetasjonsfrie områder med berg i dagen. I øst er avgrenset område konsentrert omkring toppområdet med glissen furuskog. I vest faller terrenget nedover noe som gjør at man krysser flere vegetasjonsgrenser - spesielt i sørvest. Geologi Bergrunnen består av migmatitt. En større del av området består av bart fjell og med fjell med svært tynt løsmassedekke. I lisidene finnes noe tykkere løsmassedekke. Noen små grunne myrområder finnes også. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 50% boreonemoral 50%. Undersøkt areal ligger fra sørboreal til boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon (Moen 1998). Klima De vestvendte liene (som for de meste forekommer rett utenfor avgrenset område) har et gunstig klima, med forekomst av edelløvskogstrær. Økologisk variasjon Området er forholdsvis ensartet med dominans av glissen furuskog med berg i dagen. I vest dominerer granskog i liene, med mindre innslag av noen mindre områder med rikere vegetasjon i sørvest. Området er stort, har et høydespenn på meter, inneholder en rekke små tjern og bekker og innehar således en relativt stor variasjon i helningsgrad, eksposisjon og fuktighet. Området har liten til middels stor treslags- og vegetasjonsvariasjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i avgrenset verneforslag er dominert av bærlyngskog (A2), røsslyng-blokkebærfuruskog (A3), blåbærskog (A4), knausskog (A6), rasmark-, berg- og kantvegetasjon (F) og fattigmyrvegetasjon (K). I tillegg forekommer det sparsomt med småbregneskog (A5), lavurtskog (B1) og fattig sumpskog (E1). Furuskog dominerer i nord og øst, sammen med sprekkedaler med fattige vegetasjonstyper. Her finnes også en god del tjern, myrer og bekkedrag / kløfter / bergvegger. Mot vest finner vi lisider med granskog og små forekomster av edelløvskog i sørvest. I disse lisidene finner vi også små ospeholt. Gran og furu dominerer i hele lokaliteten, med mindre innslag av boreale løvtrær og noe edelløvtrær (eik). I feltsjiktet finnes stedvis noen krevende arter som breiflangre, blåbeis, myske, vårerteknapp, trollbær, taggbregne, skogsvingel og kranskonvall. Ellers domineres feltsjiktet av mindre krevende og vanlige arter. Små arealer med fattig sumpskog finnes spredt i hele området. Lågurtvegetasjonen er i all hovedsak konsentrert rundt kjerneområdene i sørvest. Skogstruktur og påvirkning Skogen i vest er i all hovedsak påvirket av skogbruk over lengre tid. Her finnes det generelt sett lite gamle trær og død ved. Deler av hogsten er fra nyere tid. Helt i sør er imidlertid situasjonen annerledes. Her finnes et større område med gammel granskog ved Ormetjernheia hvor det finnes få spor etter skogbruk i nyere tid. I øst og nord er skogen i liten grad preget av skogbruk. Den glisne furuskogen inneholder lite død ved, men det finnes stedvis kløfter og sprekkedaler hvor det finnes noe død ved av gran. I denne delen av området er det få inngrep i form av veger og hytter, men en høyspendtgate krysser området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bronane. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Ormtjernheia Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Areal: 97,8daa Hoh: moh Innledning: Lokaliteten ble befart av BioFokus ved Øivind Gammelmo i forbindelse med kartlegging for frivillig vern i Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger øst for Ormtjernheia ved Bronane, og på m høyde. Vegetasjonsgeografisk ligger

3 området i sørboreal sone, klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området består av en østvendt li med gammel granskog. Moserik blåbærskog dominerer vegetasjonen, men med innslag av småbregneskog. Det er lite treslagsvariasjon med noe furu oppover mot toppene og ellers spredt med bjørk og rogn. Ellers grenser lokaliteten til Øvre Ørmtjenn i øst ellers til myr- og skogområder. Skogen har naturskogkarakter - den er tosjiktet med noe død ved i forskjellige nedbrytningsstadier, både stående og liggende. Granene er stedvis forholdsvis grove, opp til cm. Artsmangfold: Det ble registrert duftkjuke (NT) og kort trollskjegg (NT) i lokaliteten. Ellers få funn av gode signalarter. Potensialet for flere forekomster av rødlistede og krevende arter vurderes som høy for bl.a. sopp, moser, lav og insekter som er knyttet til gammel granskog og død ved. Bruk, tilstand og påvirkning: Det ble ikke registrert fysiske inngrep i naturtypen ved befaring. Verdivurdering: Godt utviklet gammel granskog med død ved i forskjellige nedbrytningsstadier tilsvarer B-verdi. Lokaliteten er forholdsvis stor. Noe manglende kontinuitet og få registreringer av rødlistede og krevende arter gjør at høyere verdi ikke er aktuelt. Skjøtsel og hensyn: Området bør settes av til fri utvikling. Verdien knyttet til gammel granskog og død ved vil på sikt øke. 2 Breili Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: C Areal: 5daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Omland gård ved Singusdal i nordre delen av Drangedal kommune. Den utgjørs av et småkupert område nedenfor en bratt skrent med fattigere skog. Lokaliteten avgrenses i nord av den bratte, og delvis vegetasjonsløse skrenten, og i sør, øst og vest av myr og skog med annen treslagsfordeling og alder. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er klassifisert som gammel løvskog av osp-utforming. Skogen er fortsatt forholdsvis ung, og ospeholtet er i en tidelig sussesionsfase. De største ospene har en diameter på 25 cm, men de fleste er mindre. Det finnes spredte elementer av gammel, grov og hul eik (UTM:32 V , 32 V ) samt eikegadd og eikelæger i området, i tillegg til yngre eiker og noe bjørk og einer. Nordvest i området er det nylig plantet en del furu. Øst i området står det gammel barlind spredt. Vegetasjonen er fattig i store deler av området med einstape og blåbær, men det er også mye gress i feltsjiktet. Artsmangfold: Kantarellvokssopp ble funnet ved basis av en gammel hul eik. Her vokser også barlind. På sikt er det potensial for vedlevelde sopp og insekter knyttet til ospved i hele lokaliteten. Området brukes av dvergspett og er trolig et godt område også for ande hakkespetter og øvrig fugl. Bruk, tilstand og påvirkning: De spredte forekomstene av grov eik og gammel barlind i kombinasjon med det gressrike feltsjikter gjør at hele området bærer preg av å ha vært åpent tidligere, og att ospe-fasen er en gjengroingsfase fra beitemark eller muligens hogst eller brann. Ingen brent ved ble imidlertid funnet. Del av helhetlig landskap: Store ospdominerte områden er uvanlige i landskapet og lokaliteten vil kunne bli et viktig område for arter knyttet til osp i løvrike bestand. Verdivurdering: Det er et meget stort område som er helt eller nesten helt dominert av osp og dette er et sjeldent innslag i skogen idag, særlig i småkupert terreng som ikke er vanskelig å drive skogbruk i. Det finnes stor potensial for arter knyttet til osp når skogen blir eldre og det dannes mer død ospved. I en lokalitet rett nordvest for ospeholtet ble det funnet ospepigg og dvergspett. Området kan utvikle høyere verdier hvis det ikke blir hogget, men er foreløpig vurdert til å være lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling anbefales. 3 Breili V Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Boreonemoral blandingsskog BMVERDI: B Areal: 2daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en delvis skogbevokst skrent som heller ned mot Diplemyr. Den ligger sørøst for Omland gård ved Singusdal i nordre delen av Drangedal kommune. Lokaliteten er bratt med tynn moræne i storparten av området men med noe mer løsmasser lengre ned. Det finnes innslag av grovblokkig rasmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er klassifisert som rik blandningsskog i lavlandet med boreonemoral blandningsskog i mosaikk med gammel furuskog og sørvendt berg og rasmark.. Den er meget variert både vedrørende treslagsammensetting og struktur, med en blandning av ganske tett skog, glissen skog, buskkratt og helt åpne områder. Deler av lokaliteten er skrinn og meget bratt. I de øvre og relativt bratte partiene finnes furu, osp, rogn, selje, gran, og einer. Lengre ner i skrenten kommer lønn og noe hassel inn. De mer orørde delene har mye gadd og læger særlig av osp og furu. Her er feltsjiktet fattigt og dominert av blåbær. I den rikere, lavereliggende delen ble arter som svareterteknapp observert. Artsmangfold: Ospepigg Radulodon erikssonii (VU) ble funnet på en ospelåg. Dvergspett Dendrocopos minor ble observert i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er en del hogstpåvirkning i den sørvestlige (lavereliggende) delen av lokaliteten. Verdivurdering: Lokaliteten er forholdsvis urørt i partier og har her gode naturskogskvaliteter med mye gadd og læger. En truet art (ospepigg VU) ble observert og dvergspett var også tilstede. Samlet vurderes lokaliteten som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling anbefales. 4 Breili 5 BMVERDI: B Areal:,4daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Omland gård, ved Singusdal i nordre delen av Drangedal kommune. Lokaliteten er avgrenset som et område rundt fire eiketrær, men inkluderer også en eikegadd. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er klassifisert som store gamle trær, med utformingen stor eik, til tross for at hovednaturtypen ikke er kulturlandskap, men skog. Eikene står på fattig morene, og vegetasjonen rundt er dominert av blåbær, einstape

4 og lavvokste gress, med et tresjikt dominert av unge løvtrær. Eikene står i tett skog, dominert av bjørk og er tydlige skogseiker med høy krone. Ingen hulheter ble ved befaringen observert på disse eikene. Diametern er fra 170 til 305 cm og den med dypest sprekkbark hade omtrent 3 cm dype barksprekker. Mosedekningen ermiddels høy (25-50 %). Kun vanlige arter observert ved befaringen. Artsmangfold: Det finnes viss potensial for sjeldne knappnålslaver på barken og sjeldne vedsopper på døde greiner og på eikegadden. Bruk, tilstand og påvirkning: De levende eikene er forholdsvis vitale. Det er hogget ut en del bjørk i området men skogen er tett rundt eiketrærne. Verdivurdering: Eikene har høy krone og står i forholdsvis tett skog. De største verdiene er knyttet til eikegadden og det finnes viss potensial for sjeldne arter knyttet til lokaliteten. Den vurderes som viktig (B) på grunnlag av dette. Skjøtsel og hensyn: Gradvis hogst av trær rundt eiken kan forbedre potensial knyttet til insektsfaunan. Eikene bør ikke hogges og gadden bør ikke fjernes. 5 Breili 4 BMVERDI: A Areal:,1daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Omland gård, ved Singusdal i nordre delen av Drangedal kommune. Lokaliteten er avgrenset som et område rundt et hult eiketre. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er klassifisert som store gamle trær, med utformingen hul eik, til tross for at hovednaturtypen ikke er kulturlandskap, men skog. Eiken står på fattig morene, og vegetasjonen rundt er dominert av blåbær, einstape og lavvokste gress, med et tresjikt dominert av unge løvtrær. Eiken er har een høy særpreget krone med flere døde grove greiner. Stammen er tydlig vridd og treet er hult. Stammediameetern ved brøsthøyde er omtrent 300 cm. Treet har % mosedekning og middels dype barksprekker. Det vokser knappnålslaver på barken, men kun vanlige arter ble observert ved befaring. Artsmangfold: Det finnes potensial for sjeldne knappnålslaver på barken og sjeldne vedsopper på døde greiner. I tillegg bør hulheten undersøkes for forekomst av sjelde insekter. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet er nedsatt med døde partier både på stammen og i kronen. Det går en driftsvei rett ved eiken, og det er tatt ut skog rundt. Treet står meget lysåpent, både på grunn av hogst og på grunn av sin plassering ved en skrent. Verdivurdering: Treet har et spesielt utseende, er grovt og har en hulhet. Her finnes potensial for sjeldne sopp, lav og insekter. Treet vurders som svært viktigt (A). Skjøtsel og hensyn: Ingen skøtsel av eiken anbefales. Det bør vises hensyn ved hogst i området for å unngå å skade treet eller døde greiner på marken. 6 Breili 3 BMVERDI: A Areal:,8daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Omland gård, ved Singusdal i nordre delen av Drangedal kommune. Et lite område rundt et eiketre er avgrenset som naturtypelokalitet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er klassifisert som store gamle trær, med utformingen hul eik, til tross for at hovednaturtypen egentlig ikke er kulturlandskap, men skog. Eiken står på fattig morene, og vegetasjonen rundt er dominert av blåbær, einstape og lavvokste gress, med et tresjikt dominert av unge løvtrær, mest bjørk. Eiken er har lav og glissen krone og stammen lener seg ut over en skrent. Stammen har en en brøsthøydediameter på 235 cm og en hulhet, fra basis og ca. 4 m opp. Treet har 50 % mosedekning og over 3 cm dype barksprekker. Undersiden av den lenende stammen er dekket av skorpelaver, for eksempel den lsterkt gule laven Chrysothrix candelaris og vanlige knappnålslaver. Artsmangfold: Det finnes potensial for sjeldne knappnålslaver på barken og sjeldne vedsopper på døde greiner. I tillegg bør hulheten undersøkes for forekomst av sjelde insekter. Bruk, tilstand og påvirkning: Treeet er nedsatt med døde greiner i kronen. Det går en driftsvei rett ved eiken, og det er tatt ut skog rundt. Verdivurdering: Eiken er hul og har relativ dype narksprekker. Den står narturlig åpent på kanten av en bratt skrent. Det finnes potensial for sjeldne knappnålslaver, vedsopper og insekter på barken og i hulheter i stammen. Eiken vurderes som svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Ingen skøtsel anbefales. Det bør vises hensyn ved hogst i området for å unngå å skade treet eller døde greiner på marken. 7 Breili 2 BMVERDI: A Areal:,3daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Omland gård, ved Singusdal i nordre delen av Drangedal kommune. Lokaliteten er avgrenset som et område rundt et eiketre, men inkluderer også en eikegadd som står rett nord for eiken. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er klassifisert som store gamle trær, med utformingen stor eik, til tross for at hovednaturtypen egentlig ikke er kulturlandskap, men skog. Eiken står på fattig morene, og vegetasjonen rundt er dominert av blåbær,

5 einstape og lavvokste gress, med et tresjikt dominert av unge løvtrær. Eiken er har middels høy krone og en særpreget stamme med mange skudd og en med meget grov, sokkellignende basis. Treet har % mosedekning og en omkrets på 390 cm i brøsthøyde. Eiken har dype barkspekker, men barken er utabil og store barkstykker er i ferd med å lossne. Det vokser knappnålslaver på barken, men kun vanlige arter ble observert ved befaring. Artsmangfold: Det finnes potensial for sjeldne knappnålslaver på barken og sjeldne vedsopper på døde greiner. Bruk, tilstand og påvirkning: Treeet er nedsatt med døde parier både på stammen og i kronen. Det går en driftsvei rett ved eiken, og det er tatt ut skog rundt. Skogen, som nå nesten helt løvdominert, er i ferd med å vokse seg tett på flere sider av treet. Verdivurdering: Eiken er grovt og meget særpreget. Det er sannsynlig at eiken har hulheter i stammen, til tross for at ingen hulheter ble direkte observert. Treet har potensial for å hyse sjeldne arter av sopp, lav og insekter. Det vurderes på grunnlag av dette til svært viktigt (A). Skjøtsel og hensyn: En bør tilse att skogen ikke vokser seg for tett rett ved eiken og passe på at den og andre eikelementer (løæger og gadd) i nærheten ikke blir skadet ved vedhogst eller avvirkning i området. Eiken har stoere verdier også etter sin død og bør heller ikke fjernes etter at den dødt. 8 Breili 1 BMVERDI: A Areal:,4daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Omland gård, ved Singusdal i nordre delen av Drangedal kommune. Lokaliteten er avgrenset som et område rundt et eiketre, men inkluderer også en eikelåg som ligger et stykke vest for eiken. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er klassifisert som store gamle trær, med utformingen hul eik, til tross for at hovednaturtypen egentlig ikke er kulturlandskap, men skog. Eiken står på fattig morene, og vegetasjonen rundt er dominert av blåbær, einstape og lavvokste gress, med et tresjikt dominert av ung bjørk. Eiken er en typisk skogeik med høy krone. Den har en sprekk som går langt opp på stammen (omtrent 10 m), og en åpen hulhet ved basis av treet. Det vokser blåbær opp til 1,5 m opp i sprekken. Treet har mindre enn 25 % mosedekning og en omkrets på 302 cm i brøsthøyde. Eiken har dype barkspekker (opp til 7 cm dype), og her vokser knappnålslaver, kun vanlige arter observert ved befaring. Artsmangfold: Ruteskorpe (Xylobolus frustulatus) (NT) ble funnet på en død gren på marken ved siden av treet. Det finnes potensial for sjeldne knappnålslaver på barken og sjeldne insekter i vedmulmen. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet står lysåpent, trolig etter en hogst, men kan komme at stå mer skyggefullt når bjørkene rundt vokser opp. Verdivurdering: Eiken er grov, hul og har meget grove barksprekker. En rødlistet art, ruteskorpe (Xylobolus frustulatus) (NT) ble observert ved befaring men det finnes potensial både for sjelde lav, sopp og insekter i tilknytting til treet. Eiken vurderes derfor som svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Ingen skøtsel anbefales, men store eiker og eikelæger bør vises hensyn, og ikke skades ved uttak av tømmer eller ved vedhogst i området. Artsmangfold De vestvendte liene ned mot Signusdal har en del død ved i ulike nedbrytningsstadier og her finnes også noen sjeldne/ rødlistede arter i forbindelse med den rike blandingsskogen, den gamle boreale løvskogen og eikeforekomstene som er registrert som naturtyper tidligere (kjerneområdene 2-8). De fleste forekomstene faller imidlertid utenfor undersøkelsesarealet og verneforslaget. Arealet som faller innenfor er såpass lite at potensialet for at disse artene skal kunne finnes her er meget liten - med unntak av ruteskorpe som er funnet på flere av eiketrærne. Ved Ormtjernheia (kjerneområde 1) er det registrert et større område med gammel granskog med død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Her finnes en rekke rødlistearter som gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) NT, sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana) NT, svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) NT og rynkeskinn (Phlebia centrifuga) NT. I dette området er potensiale for funn av flere sjeldne, rødlistede og/eller krevende arter forholdsvis stort for grupper som sopp, lav og insekter. Ellers finnes kort trollskjegg (Bryoria bicolor) NT og gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) NT spredt i større deler av den nordøstlige delen av verneforslaget. Her vurderes flere funn av sjeldne, rødlistede og/eller krevende arter som middels. Tabell: Artsfunn i Bronane. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Barlindfamilien Taxus baccata barlind VU 2 Sopp Hygrocybe cantharellus kantarellvokssopp 2 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 1 Radulodon erikssonii ospepigg VU 3 Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT

6 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Bryoria bicolor kort trollskjegg NT Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT 1 Avgrensing og arrondering Avgrensingen omfatter deler av flere forskjellige eiendommer ved Bronane. Avgrensingen skjærer tilfeldig igjennom skogområdene i sørvest som gjør at større verdifulle områder faller utenfor avgrensingen. I nord ender avgrensingen i et langt avsmalnende område. I øst følger avgrensingen i større grad terrenget og tar med seg hele platået. Vurdering og verdisetting Det tilbudte området har noen verdier knyttet til lite berørt fjellskog, men bortsett fra et kjerneområde i sør, samt tidligere registreringer i sørvest, har området begrenset biologisk mangfold og få rødlistearter. Denne typen område finnes det store intakte arealer av i Telemark-regionen, og er dessuten en type som er godt dekket i eksisterende verneområder. Slik fattig fjellskog med små verneverdier er en type som kun bør kvalifiseres til lokalt verdifullt (*). Tilbudsområdet inkluderer et større område som er sterkt påvirket av nyere hogster. Dette trekker verdien ned. Det bør også poengteres at de mest verdifulle områdene registrert ved edelløvskogkartleggingen i 2010 ved Breili, nesten i sin helhet faller utenfor tilbudet. Dersom disse områdene hadde vært inkludert kunne verneverdien ha blitt høyere. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bronane. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Ormtjernheia Ø Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** * ** * * ** * 0 * - * 2 Breili * * * * ** * * * * - * 3 Breili V * ** * * ** * ** * * ** ** - ** 4 Breili 5 ** * * ** * * ** - ** 5 Breili 4 ** ** * ** ** ** - ** 6 Breili 3 * * * ** ** * - * 7 Breili 2 ** * * ** ** ** - ** 8 Breili 1 ** ** ** ** * * - ** Samlet verdi Samlet vurdering * * * * * 0 ** ** * * * ** ** *

7 Bronane (Drangedal, Telemark). Linfjellhytta Areal daa, verdi * rdetjørn Steinbutjørna 539 Prestefjellet Hestefjellrompa 418 Eivindstul Gån Linfjelltjørn åsen Røytjørn- 69 Gusstøl- Åseltjørn 481 myrane 448 vatnet nordre Gusstølfjellet Presttjørn s Linfjellet Hestefjelltjørna Hestefjellet Finnvollbekken Ørnefjellet Samkom Trestikkelva 632 Damtjern 656 Offersteintjerna Luberg Vest- 67 Hestheia liane Kyrsbergheia Kvernvasstjerna 616 l Luberg Sætertjørn 572 Storli Trestikka 4 Melås 520 Elgmyra Jørgentjørna 297 Langtjørn Hova 370 Gusstølelva 644 Trestikkheia 579 Svarttjørna nye Sverdalstøl Tveita Brunane Svarttjernbekken Omland 656 Austmanntjørna Singusdal øvre Håstøl Singusdalsvatnet 164 Håstølheia Ufsmyra Sætertjørn 654 Omlandsætra Aslakbumyra Ormtjern Heimyrkollen Postmyrheia 509 Feset heia Ormtjørn 500 Augustholdalen Haugane Stranda 164 Nordli nedre Singusdalsvatnet 228 Øverli 410 Lislådammen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2014 Verneverdig Rødlistet Solliheia Rutenett 1km NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2014) verneområder WGS84, sonebelte 32 Lislå 477 Vålefjell Deildalsknuten Lauve 348 Kyrkje mN mE mE 481

8 Bilder fra området Bronane Området nordover fra Kvernvasstjerna. Foto: Øivind Gammelmo Gammel granskog på vestsiden av Ormtjønnn. Bildet er tatt sørover. Foto: Øivind Gammelmo Det finnes en del gadd av furu spredt i store deler av området. Foto: Øivind Gammelmo Sprekkedaler med frodige partier finnes spredt i hele den østlige delen av området. Foto: Øivind Gammelmo