SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/3005 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Atle Blengsli ETABLERING AV DAGTILBUD FOR UNGDOMMER SOM GÅR UT AV VIDEREGÅENDE SKOLE Trykte vedlegg: - Budsjett Jæktsmedgata dagsenter avd. Kåret - Kriterier for å få plass på Jæktsmedgata dagsenter - Jæktsmedgata dagsenter, avd. Kåret - Tilbud og kostnad ved STAS AS Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommune oppretter dagtilbud (Jægtsmedgata dagsenter, avdeling Kåret) for ungdommer som går ut av videregående skole. 2. Økonomi: a. Til istandsetting av lokaler bevilges kr b. Til drift av dagsenteret fra medio september 2017 og ut året bevilges kr c. Samlet utgift i 2017 kr finansieres ved bruk av kommunens disposisjonsfond. d. Helårsvirkning av tiltaket i fall tilbud gis i. 3 dager pr. uke kr ii. 5 dager pr. uke kr blir å legge til grunn i Årsbudsjett 2018 / Økonomiplan Ansvar for drift av det nye dagsenteret legges til tjenesteenhet Mestring og oppfølging (ansvar 3350). Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef

2 Saksopplysninger: Kommunale dagtilbud utgjør i omfang det aller viktigste aktivitetstilbudet for personer med bla utviklingshemming. Dagsenter er ikke en lovpålagt tjeneste eller individuell rettighet, men ansees som en del av kommunens forebyggende arbeid. Ett økende antall brukere har behov for hjelp og bistand til jobb eller aktivitet. Det er store forventinger fra brukere og pårørende, som viser til målene i Stortingsmelding 45- Frihet og likeverd - Om mennesker med utviklingshemming, hvor kultur- og fritidstilbud til denne målgruppen forventes å være likeverdig med befolkningens tilbud for øvrig, og NOU 2016:17 - På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Gjennom Samhandlingsreformen vektlegges mer helhetlig tjenestetilbud, og i stortingsmeldinga Morgendagens omsorg legges det større vekt på aktivitet, deltakelse og mestring som helt sentrale elementer i framtidens helse og omsorgstjenester. Saken omhandler manglende dagtilbud i Steinkjer kommune. Kommunen har ikke kapasitet til å ta inn nye brukere, samtidig som 8 11 personer som er ferdige på videregående skole våren 2017, har stort behov for plass. Innledningsvis gir vi en orientering av tjenestene ved tjenesteenhet Mestring og oppfølging da denne enheten også driver Jæktsmedgata dagsenter der kommunens største dagtilbud for denne brukergruppen ligger i dag. Videre orienteres om dagtilbud ved Lia gård, og til siste legges det fram alternative tilbud ved STAS AS. A. Tjenester og tilbud i tjenesteenhet Mestring og oppfølging: Rus- og psykiatritjenesten o Rustjenesten o Psykiatritjenesten o Rehabilitering og kvalifisering o Leiret verksted Jæktsmedgata dagsenter B. Dagtilbud ved tjenesteenhet Bo- og habilitering C. Dagtilbud ved STAS AS Utvikling gjennom arbeid Rus- og psykiatritjenesten ble ansvaret for rustjenesten overført fra NAV til Arbeidssentralen ble også psykiatritjenesten overført fra NAV. Fra før hadde enheten rehabiliteringstilbudet Rehabilitering og kvalifisering og aktivitetstilbudet Leiret verksted, som begge retter seg mot målgruppen med rus- og/eller psykiske vansker. Samlet gir dette et bredt tilbud som omfatter kartlegging, oppfølging, støtte og veiledning, rehabilitering og aktivisering. Rustjenesten jobber både med rehabilitering, oppsøkende, oppfølgende (ambulerende), og helsestasjon for rusavhengige. Tabellen nedenfor viser tjenesten og hvordan de ulike tiltakene finansieres: Type/Område Oppfølgende tjeneste, rus Ambulerende team, Rus Helsestasjon Rus, Felten Bo-veiledning kommunale bygg Rehabilitering og kvalifisering, ROP Faste årsverk 2 3,66 Prosjekter 2 1 Annen ekstern finansiering 1 Så mange som 131 brukere av barnevern, helse og omsorgstjenester og Nav ble kartlagt i BrukerPlan Hele 82 % av de kartlagte har rus og psykiske lidelser, mens 18 % har kun rusproblemer.

3 Rustjenesten hadde i 2016 mellom ulike brukere, Lavterskeltilbudet rapporterer 66 faste brukere, Oppsøkende Ambulant Team (OAT) rapporterer om 55 brukere ved utgangen av 2016, men antallet brukere øker. Rehabilitering og kvalifisering har til enhver tid 25 brukere. Rustjenesten driver lavterskel dagtilbudet Felten i O2-huset med åpningstid kl tre dager i uka. F.o.m. januar 2017 er det også gjennom prosjekt etablert en helsestasjon rus i tilknytning til Felten. Samlet gir Felten og helsestasjon rus tilbud om matservering og utdeling av mat, motivasjons- og støttesamtaler, hjelp til å kontakte øvrige hjelpeapparat (lege, tannlege, NAV m.fl.), vaksinasjoner, enkelt sårstell, utdeling av brukerutstyr, utdeling av medisin til LAR-S pasienter samt urinprøver for ruskontroll. Boveileder-tjenesten hører til under rustjenesten og er et tilbud til personer som trenger råd og veiledning for å greie utfordringene med å bo. I tillegg til helsestasjon rus driver tjenesten prosjektene Oppsøkende Ambulant Team og Oppsøkende Bolig. Alle prosjektene er integrert i rustjenestens helhetlige arbeid. Rehabilitering og kvalifisering (RK)er et tiltak for personer over 18 år som står utenfor skole og arbeidsliv av ulike årsaker. Hovedtyngden av deltakerne har store utfordringer med rus og/eller psykisk helse. De har sammensatte problemstillinger som krever helhetlig, tverrfaglig tilnærming. NAV vurderer at de trenger "spesielt tilpasset innsats". Inntak i RK vurderes i samråd med NAV og rus- og psykiatritjenesten. De som søkes hit har ofte prøvd andre NAV-tiltak som attføringsbedrifter og praksisplasser. Det har vist seg å være for krevende, og det vurderes at det trengs mer individuell tilnærming og mer tid til en habiliterings- /rehabiliteringsprosess. RK har avtale med Helse NT om å være et "integreringstiltak" for personer med rusproblemer, før, under og etter rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, og har tilskuddsmidler knyttet til dette. Rehabilitering og kvalifisering drifter kommunens hjelpemiddellager, og benytter dette som arena for arbeidsutprøving og miljøterapi. Tiltaket utfører også utkjøring av brukte møbler til asylsøkere, flyktninger, personer med rusutfordringer og andre innbyggere i kommunen med behov for hjelp til å klare seg. Psykiatritjenesten er delt inn som vist i tabellen nedenfor: Type/Område Støttesamtaler Oppsøkende eldre Oppsøkende ROP Lavterskel, Rask Psykisk helse Verksted for tyngre psykiatri Faste årsverk 2,5 0,30 0,8 1 Prosjekter 1,75 Til sammen hadde psykiatritjenesten (inkludert RPH) i underkant av 300 brukere i 2016 og så mange som 141 av disse hadde moderat til tung psykisk lidelse. Brukerne fordeler seg på Leiret verksted 17 brukere, Oppsøkende ROP med 10 brukere, Oppsøkende eldre med 19 brukere, Rask Psykisk Helsehjelp 116 brukere og psykiatriske hjelpesamtaler med 150 brukere til enhver tid. Tjenesten driver prosjektet Rask Psykisk Helsehjelp i tillegg til at den har oppsøkende virksomhet, støttesamtaler og et dagtilbud for tyngre psykiatri tre dager i uken. Tjenesten gir tilbud om oppfølging og samtaler til personer i livskriser, personer med milde og moderate psykiske plager/lidelser og personer som trenger oppfølging etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Tjenesten kan også bidra med administrering av medisiner. Prosjektet RPH er et gratis lavterskeltilbud som gir direkte hjelp uten henvisning fra lege. Målgruppen er personer over 16 år med lette/moderate angst-, depresjons- og søvnplager som tilleggsproblem. RPH har vært i drift siden , og hadde fram til november 2016 gitt tilbud til 116 personer. Rapport for første prosjektår er under utarbeidelse.

4 Leiret verksted er et dagtilbud for personer med mer alvorlige psykiske vansker/lidelser. Tilbudet har til sammen 1 årsverk og pr i dag 17 brukere. Det er åpent tre dager i uka fra kl til Brukernes utfordringer er kognitiv svikt, angst, opplevelse av kaos og dårlig mestringsfølelse. De fleste er uføretrygdede, men to av plassene kan benyttes til arbeidsavklaring etter avtale med NAV. Målet for tilbudet er å ha fokus på den enkeltes ressurser, det friske, og å gi mestringsfølelse og innhold i hverdagen. Arbeidsoppgaver tilpasses og tilrettelegges for den enkeltes funksjonsnivå. Alternativet til dette tilbudet er oftest isolering i hjemmet og dårligere psykisk helse med fare for hyppigere innleggelser i sykehus og behov for tettere oppfølging av andre helse- og omsorgstjenester. Jæktsmedgata dagsenter Jæktsmedgata dagtilbud har ett stort mangfold av brukere med sammensatte diagnoser og hjelpebehov. Dagsenterets målgruppe er personer med nedsatt funksjonsevne i alderen år, som er ferdig med videregående skole, og som er varig ufør. Per er det 32 brukere, og 6,14 årsverk ansatte, derav 0,9 årsverk sjåfør. Hovedmålet med Jæktsmedgata dagsenter er habilitering gjennom tilrettelagte og tilpassede arbeidsoppgaver. Senteret har arbeid av svært forskjellig vanskelighetsgrad som blant annet postkjøring, tømming av Fretex stasjoner, rydding av miljøtorg, montering av komponenter for El-tjeneste, makulering av papir, sortering og merking av kontorrekvisita for Spesialrekvisita, klargjøring av frimerker til Tubfrim m.m. Det er et tett og utstrakt samarbeid mellom de ulike tjenestene og tilbudene i Mestring og oppfølging. Dette gjelder særlig arbeids- og aktivitetstilbudene som er gjensidig avhengig av hverandre for å kunne tilby brukerne varierte, meningsfulle og individuelt tilpassede oppgaver. Dagtilbud ved Bo og habilitering, Lia gård Siden desember 2016 har 4 beboere fra Fergeland omsorgsboliger hatt sitt arbeid/aktivitetstilbud ved Lia gård. Dagtilbudet blir benyttet 4 dager i uka. Tidligere hadde to av disse brukerne et tilbud om egne lokaler i samme bygg som Jæktsmedgata dagsenter. På grunn av at tjenesteenheten trengte lokalene til psykiatritjenesten, ble disse brukeren flyttet til Lia Gård som har mer egnede rom og uteområder som kan brukes. Brukerne av Lia er unge funksjonshemmede i alderen år. De 4 som benytter seg av Lia Gård som arbeid/aktivitetstilbud, har svært få arenaer som de kan benytte utenom sine respektive omsorgsleiligheter. Gjennom bruk av Lia gård har de en strukturert, aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med personal fra Bo og habilitering. Lia er en god arena som er tilrettelagt for de helt spesielle behov som disse brukerne har. Arbeid og aktivitet gir ett meningsinnhold til disse fire og struktur i hverdagen, samt at det er en arena for mestring. I tillegg til aktivitetene innendørs ved Lia, er det i uteområdet rundt gården gode muligheter for å være fysisk aktiv. STAS AS STAS AS er en vekstbedrift bygget på verdiene respekt, trygghet og mestring. STAS AS arbeider for at mennesker som har utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet skal få sjansen til å utvikle seg og bygge sin kompetanse gjennom meningsfylt arbeid ved en av bedriftens avdelinger. I tillegg jobbes det målrettet for å hjelpe de som er kvalifisert for det over i ordinært, lønnet arbeid i det lokale næringslivet. Menneskene som kommer til STAS kan være alt i fra ungdom som har sluttet på skolen til folk med flere års arbeidserfaring som av en eller annen årsak har havnet utenfor arbeidslivet og som nå trenger litt ekstra bistand for å få eller beholde en jobb. NAV er STAS sin største kunde og fungerer som henvisende instans til tiltakene. Samtidig er det alle bedriftene og privatpersonene som benytter tjenesten som legger grunnlaget for arbeidstilbudet bedriften kan gi brukere.

5 Utfordringsbildet: Jægtsmedgata dagsenter har i løpet av 2015/2016 sett en stadig større pågang av yngre brukere som står uten aktivitet etter endt videregående skolegang. Det er mangel på både boliger og arbeid for disse ungdommene. For mange pårørende er situasjonen uholdbar, og det har store menneskelige og økonomiske konsekvenser at barna ikke har et tilbud om aktivitet eller arbeid/sysselsetting på dagtid. Antall Type bolig Har aktivitetstilbud Har ikke aktivitetstilbud 77 Omsorgsbolig med heldøgnsomsorg Omsorgsbolig Egen bolig Bor hjemme hos foreldre Meldt behov fra vår/høst Antallet som søker seg til dagsenteret er i sterk økning i forhold til tidligere år. Pr. februar 2017 har det kommet inn 4 søknader om plass fra høsten 2017, men i forhold til ungdommer som slutter i videregående skole i år, er det flere aktuelle søkere. Til sammen kan det være snakk om 11 deltagere/brukere som ønsker plass ved dagsenteret. Tilbakemeldinger fra de videregående skolene er at det må påregnes 3-4 nye søknader pr år framover. Jæktsmedgata dagsenter har tatt inn to nye brukere i 2016 og har nå 32 brukere, og ingen mulighet for å øke antallet ytterligere. Hovedårsaken til dette, er den delen av brukergruppen som kan beskrives som ressurskrevende brukere. En "ressurskrevende bruker" er i denne sammenhengen en bruker som i deler av dagen trenger en til to ansatte til oppfølging. Noen trenger 2 ansatte for å forflytte seg fordi gangfunksjonen er så dårlig, noen trenger en til en-oppfølging for å greie å fungere i gruppa uten å ha uønsket atferd og å skade seg selv eller andre. Noen trenger tett oppfølging pga. diagnoser med behov for kontinuerlig tilsyn, og andre trenger tidvis en til en- oppfølging pga. stort behov for forutsigbarhet og tilrettelegging pga. autisme eller kognitiv svikt. I tillegg kommer utfordringen med å skjerme de andre brukerne som blir opprørt og engstelige over atferden til de ressurskrevende brukerne. Dette er svært arbeidskrevende og resulterer i at tjenesten ikke alltid greier å ha den faglige standarden for den enkelte bruker som ønskes. De ressurskrevende brukerne trenger et tilbud på dagtid for å komme seg ut av boligen for å oppleve variasjon i hverdagen. De trenger å treffe andre, og ha sosialt samvær under trygge og forutsigbare rammer. Denne gruppen brukere har et funksjonsnivå som tilsier at de ikke er i stand til, eller har behov for de mange og til dels avanserte arbeidsoppgavene som er på Jæktsmedgata dagsenter. Pr. i dag har senteret 5 brukere som kan karakteriseres som ressurskrevende brukere. Dersom disse 5 får et annet tilbud, kan dagsenteret ta inn 6-8 nye, bedre fungerende brukere (i løpet av 2017.) På bakgrunn av dette, har Jæktsmedgata dagsenter laget kriterier for å få plass på dagsenteret. (Jf vedlegg 4) Det ses en økning av brukere som har utfordringer med mestring av livet, psykiske lidelser og/eller rus. Det er ett mangfold av brukere med mere sammensatte diagnoser og hjelpebehov. Disse brukerne er ikke dagsenterbrukere / har tilhørighet ved Jæktsmedgata dagsenter. Her har kommunen et oppfølgingsansvar, og et stort ansvar for å forsøke å forebygge ensomhet, rus og kriminalitet. Disse brukerne har behov for hjelp/bistand til jobb/aktivitet, og ett meningsfullt liv.

6 Saksvurderinger: Alternativ 1. Opprettelse av Jægtsmedgata dagsenter avd. Kåret Med bakgrunn i ovennevnte utfordringer, har enhet Mestring og oppfølging laget et forslag om oppstart av et nytt dagsentertilbud, Jæktsmedgata dagsenter, avd. Kåret (Jf. vedlegg 5) Der vil de mest ressurskrevende brukerne som i dag har tilbud på Jæktsmedgata, få et bedre tilrettelagt tilbud. I tillegg er det en liten gruppe svakt fungerende brukere som per i dag ikke har noe tilbud, som også kunne ha nytte av det nye tilrettelagte dagtilbudet. (Vedlegg 3) Dette vil frigjøre plasser slik at det blir mulig å ta inn de nye søkerne fra videregående skole. Opprettelse av nytt dagtilbud som skissert i vedlegg 3, vil forutsette en økning i driftsbudsjettet i 2017 til tjenesteenhet Mestring og oppfølging med kroner i investering og kroner i drift ved tilbud 5 dager i uka, og kroner i investering og kroner i drift ved tilbud i 3 dager pr. uke. Investeringen innbefatter riving og ombygging av ca. 90 m2. Fra 2018 vil det forutsette en økning i driftsbudsjettet med lønnsmidler og drift på 1,6 mill. kroner ved tilbud 5 dager i uka eller 1 mill. kroner ved tilbud 3 dager i uka. (Vedlegg 1) Ved å etablere tilbudet i egne lokaler vil vi ikke få ekstrautgifter med husleie og strøm. Alternativ 2. Opprettelse av nytt dagtilbud ved reduksjon av nåværende tilbud på Jæktsmedgata Dagsenter. En alternativ kostnadsløsning med nytt tilbud i dagsenterdrift og videreføring av eksisterende budsjett, er å redusere på det nåværende dagtilbudet. For å kunne holde budsjettrammene i enheten, kan det eksisterende tilbudet ved Jæktsmedgata reduseres med to dager i uka, og det nye tilbudet ha åpent 2 dager i uka. Dette vil i praksis føre til at alle aktuelle parter får et dagtilbud, men et mer begrenset tilbud. De som per i dag har fullt tilbud på Jæktsmedgata dagsenter, vil få dette redusert; enten med 2 eller 3 dager. De nye som kommer fra videregående skole, vil få tilbud om 3 dager istedenfor 5 dager slik de ønsker. De som kommer best ut av denne løsningen, er de ressurskrevende brukerne. De vil få et 2 dagers tilbud som kan være godt tilpasset dem. En negativ konsekvens som følge av dette alternativet er knyttet til at Jæktsmedgata dagsenter har kontraktsfestede arbeidsoppgaver som utføres for eksterne oppdragsgivere. Dette er viktige oppgaver, og reduksjon på dagsenterets aktivitet for de best fungerende brukerne, kan føre til at dagsentret mister disse oppgavene. Det kan i verste fall bety at arbeidsaktivitetene forsvinner, samtidig som det vil medføre en inntektssvikt. Disse inntektene er med på å finansiere dagens drift. Dette alternativet vil kunne skape utfordringer for brukere som ikke får den daglige variasjonen og den meningsfylte aktiviteten og arbeidet ved Jæktsmedgata. Utfordringen med et stadig økende behov er at en del unge brukere som kommer fra videregående skole, ikke får noe å gjøre på dagtid. For de som bor heime, vil dette føre til at foreldre kan få vansker med å være i jobb, eller blir bundet til å være sammen med ungdommen hele dagen. Hvis ungdommene bor i omsorgsbolig i regi av kommunen, vil det trengs mer personal på boligen for å følge opp disse på dagtid. Pårørende og foreldre til de som bor heime, vil kunne oppleve at kommunen ikke ivaretar sine plikter i forhold til helse- og omsorgs-tjenestelovens krav om habilitering og rehabilitering. Behov for økt tilbud om avlastning vil kunne øke, og behovet for bolig vil kunne aktualiseres. Alternativ 3. STAS AS tar imot de nye brukerne som kommer fra videregående skole, Jæktsmedgata fortsetter med de samme brukerne som i dag. Vekstbedriften STAS AS tilbyr også tilrettelagt arbeid for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. De har ca. 25 plasser med VTA-tilskudd (varig tilrettelagt arbeid) fra NAV. Per i dag er alle disse plassene besatt. Et nytt tilbud til denne gruppen fra STAS forutsetter økning av antall VTA plasser eller avvikling av eksisterende. Dette betyr at 10 plasser til en pris på kroner per plass (inkl. statlig og kommunal støtte) vil komme på 2 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter til produksjonslønn for arbeidstakere som lønnes med 32 kroner per time pluss feriepenger og arbeidsgiveravgift. Til sammen kommer dette på kroner.(jf.vedlegg 2) Det er en forutsetning at de brukerne som skal inn på STAS har en 1:5-oppfølging for at de skal kunne følge disse opp med to ekstra arbeidsledere som vil kunne dekkes av de 2 millioner kronene.

7 I tillegg kommer behovet for lokaler til gruppen. Utgiftene for et tilbud til 10 velfungerende brukere vil komme på kroner pluss utgifter til lokaler med nødvendig utstyr og skyss frem og tilbake fra jobb. Tettere oppfølging vil kreve ytterligere kroner per årsverk. STAS mener at det er urealistisk å komme opp med et tiltak innen høsten, og understreker at de ikke kan komme opp med et tilbud til de med større funksjonshemminger. Brukerne av Jæktsmedgata dagsenter er varig uføre, og det er usikkerhet på om de kvalifiserer til en VTA plass. Det er også slik at et tilbud ved STAS er avhengig av om de får tilført 10 nye VTA plasser. Det er ingen signaler fra NAV som tyder på at dette er tilfelle. Alternativ 4. De fem mest ressurskrevende brukerne på Jæktsmedgata blir hjemme i sine respektive boliger. Jæktsmedgata Dagsenter tar imot de nye brukerne som kommer fra videregående skole. De brukerne som ikke får tilbud ved Jæktsmedgata vil ikke få tilfredsstilt behovet for aktivitet, deltakelse og mestring på lik linje med resten av befolkningen. Det vil for disse brukerne ikke bli ett helhetlig livsløp. Man kan se tegn på kjedsomhet, destruktiv atferd og/ eller utfordringer rundt døgnrytme ved en ikke selvvalgt passivisering et slikt manglende dagtilbud vil kunne gi. Ved å holde disse brukerne hjemme i egen bolig, vil det bli behov for mere bemanning i de respektive boligene. Brukerne tilhører ulike boliger, og vil derfor kunne gi økonomiske utfordringer i flere av de kommunale boligene. Det vil ses som dårlig bærekraft å redusere dagsentertilbudet, da hjemmeboende brukere tidligere vil kunne få behov for bolig og/eller andre kommunale tjenester. En slik løsning er heller ikke uten utgifter.(jf. vedlegg 3) Det dreier seg om brukere som bor i tre forskjellige boliger og det vil medføre en utgift knyttet til at det må leies inn ekstra innleie på 13,5 timer per døgn. Hvis man setter inn ufaglærte for å gjøre denne jobben, så vil en slik løsning føre til en merutgift på minimum 1,37 millioner kroner. Alternativ 5. De 11 ungdommene som slutter ved videregående skole får ikke tilbud om aktivitet i Steinkjer kommune. Seks av disse 11 ungdommene venter på tildeling av bolig med heldøgns omsorg jf. tabell s.5. Det er ingen ledige boliger pr. d.d. Flere av brukerne/pårørende har meldt at de vil søke om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) hvis kommunen ikke gir tilbud om aktivitet/bolig. Dette kan medføre en merutgift på 1 1,5 mill. kroner pr. år pr. bruker. En bruker har fått innvilget BPA i påvente av et aktivitetstilbud med oppfølging, andre har varslet at de vil søke. BPA til denne brukergruppen medfører at pårørende må påta seg arbeidslederrollen, som består i organisering av assistentene, avtale om arbeidstid, innleie av vikarer, avholde personalmøter o.a. Dette er en fortsatt belastning på pårørende som har hatt en stor omsorgsbyrde i mange år.