Sikkerhetsforelesning

Transkript

1 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Sikkerhetsforelesning Tor Grande IMT, Astrid Salvesen NT og Nina Klausen IKJ Fakultet for naturvitenskap og teknologi Laboratoriesikkerhet

2 2 HMS er viktig både ved NTNU og i arbeidslivet.

3 3 Sikkerhetsopplæring ved NT Laboratoriesikkerhet (2F) Brannslukningskurs (2Ø) Førstehjelpskurs (3Ø) Eksaminasjon, som må bestås for å få adgang til lab Informasjon kommer på Innsida Litteratur: Laboratorie- og verksted håndbok Når skal du møte?

4 4 HMS Helse Miljø - Sikkerhet HMS-ansvar tillagt øverste leder Dekanus (fakultet) Instituttledere (institutt) HMS-koordinatorer For NT-fakultetet: Espen Fjærvik Egen HMS koordinator for hvert av våre 6 institutter HMS

5 5 HMS HMS-reglene gjelder ALT personell som arbeider i fakultetets lokaler, uansett tid, ansettelsesforhold inklusive studenter Alle laboratorier og verksteder har en romansvarlig Verneombud (ivaretar arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet) hovedverneombud Verneombud ved hvert institutt Gravide ta hensyn til egen og fosterets helse

6 6 Mål for HMS-arbeidet ved NT Hindre skader på personell og utstyr Sikre godt arbeidsmiljø, fysisk og psykososialt Hindre uønskede og skadelige utslipp Hensyn til HMS skal inngå i alt arbeid Vise innad/utad at hensyn til HMS er ivaretatt Bidra til at HMS brukes aktivt i utdanningen Dokumentere at relevante lover/forskrifter følges Det er et lederansvar å følge opp retningslinjene for HMS

7 7 HMS Lover og Forskrifter Mange nyttige informasjonskanaler:

8 8 Hjelp i forbindelse med HMS i lab 1. Vit. ass. (vitenskapelig assistent) 2. Ingeniør tilknyttet laboratoriet 3. HMS-koordinator ved instituttet 4. HMS-koordinator ved fakultetet 5. Studenttillitsvalgte IRR, FRR

9 9 Sikkerhet i laboratoriet Laboratoriearbeid skal være trygt og ufarlig for deg dine medstudenter dine veiledere dine omgivelser forøvrig

10 10 Hvorfor? Laboratoriekurs/feltarbeid i studiet skal være trygt Alle skal ha laboratoriearbeid i kjemi Egne sikkerhetsregler i tillegg for andre labkurs i kjemi, fysikk etc. Feltarbeid i biologi Laboratoriearbeid inngår som viktig arbeidsoppgave for mange av våre uteksaminerte kandidater Få ansvar for andres sikkerhet Innarbeide gode ferdigheter og holdninger til HMS Integrert del av kompetansen til våre studenter

11 11

12 12

13 13 Det farligste på lab Hva er det absolutt farligste vi møter i laboratoriet?

14 14 Det farligste på lab er Dine kunnskaper Dine handlinger Dine holdninger DU!!!

15 15 Regel nr. 1 Vit hva du arbeider med, mulige faremomenter og hva du skal gjøre ved uhell

16 16

17 17 SKADER Øyeskade Forbrenning Etsing Kutt Vann, Vann, Vann, Vann, VANN

18 18 Hva er karakteristisk for et grunnkurslaboratorium? Mange studenter på samme lab Tidspress Syrer, baser; etsende forbindelser Åpen flamme Brennbare væsker Gasser (Demonstrasjon av gasseksplosjon) Reaktive stoffer (brann, eksplosjonsfare) Giftige, allergi- og mulig kreftfremkallende stoffer Elektriske installasjoner (felt/stråling i andre fysikk)

19 19

20 20

21 21 Nød-dusjer er plassert ved laboratoriedørene

22 22 Ved laboratoriedør: Telefonliste Førstehjelpsskap Brannteppe Rømningsmaske Brannslukningsapparat Utstyr for øyeskylling Lab og verkstedhåndbok

23 23 Spising, drikking, røyking forbudt Ikke spis/drikk i laboratoriet Bruk aldri munnen til noen arbeidsoperasjoner (pipettering) Smak aldri på kjemikalier Vask hendene grundig før laboratoriet forlates

24 24 Beskytt øynene!!! Bruk ALLTID beskyttelsesbriller i laboratoriet

25 25 Lay-out og foto: Marianne Sjøholtstrand

26 26 Instruks for bruk av øyevern Øyevern skal benyttes Når dette er angitt i sikkerhetsblad for kjemikalier Når dette er angitt iapparaturkort/sikkerhetskort Ved far for sprut, arbeide med flytende nitrogen, trykk, sponbrytende arbeid, eksplosjonsfare, arbeid i kuttemaskiner, bruk av sag etc Øyevernlabb Øyevern påbudt for alle som oppholder seg i slike rom, egne skilt Øyevern Godkjente vernebriller (evt. Med synskorrigering) eller visir Vanlig synskorrigert brille ikke godkjent som vernebrille. Kontaktlinser kan benyttes (skal ikke benyttes for noen spesielle kjemikalier)

27 27 Frakk, sko, hår, briller og orden Bruk laboratoriefrakk (bomull), skal rengjøres (Demonstrasjon brann i frakk) Bruk heldekkende sko av lær Langt hår samles Hold orden på arbeidsplassen. Ytterklær og sekker i garderobeskap Renhold på arbeidsplassen viktig

28 28 Hansker Beskytt alltid hendene med hansker når du arbeider med kjemiske stoffer (epoksy, herdeplast, løsemidler, kryogene stoffer etc). Bruk hansker av riktig materiale og riktig merking, se HMS-datablad. Engangshansker har dårligere beskyttelse enn kraftigere hansker (demonstrasjon av hansker) Ukritisk bruk av hansker er nesten til større fare enn ikke bruk av hansker i det hele tatt. Skift hansker etter endt arbeidsoperasjon slik at du ikke overfører søl (blod eller annet biologisk materiale, radioaktivt materiale, giftige stoffer). Ta av hanskene når du bruker telefonen, og vask alltid hendene for du forlater laboratorieomradet Egen forskrift i Håndboka (s 107 i Håndboka)

29 29 Sjekk datablad for alle kjemikalier Du har plikt til å undersøke om stoffene er giftige, etsende, eksplosive eller farlige på andre måter. Datablader finnes i laboratoriet, og sjekk stoffkartoteket

30 Sikkerhetsforelesningen 20. og 21.august 2012 Astrid Salvesen

31 Sikkerhetsdatablad Gir informasjon om forsvarlig håndtering av kjemikalier og farlige stoffer. Oppdaterte Sikkerhetsdatablad skal finnes tilgjengelig på laboratoriet.

32 Stoffkartoteket NTNUs stoffkartotek er et elektronisk arkiv som inneholder Sikkerhetsdatablad for alle kjemikalier og farlige stoffer som benyttes her ved enheten. Tilgjengelig for alle studenter og ansatte. Finnes via:

33 Gravid/ammende Laboratoriearbeid skal i utgangspunktet være trygt og sikkert og vi skal ha en atferd på laboratoriet som bidrar til det. Hvis du blir gravid eller planlegger dette er det viktig å ta hensyn til hva du jobber med. Den gravide selv er den nærmeste til å tenke over om det er forhold i arbeidsmiljøet som kan ha uheldig innvirkning på fosterets utvikling.

34 Gravid/ ammende Mulige faremomenter for gravide/ammende: Kjemiske og biologiske farer Sterke strålekilder Ergonomiske forhold For at du skal få hjelp til tilrettelegging av arbeidet, råd og veiledning, skal du melde fra om graviditeten så snart som mulig. - Meld fra til faglig ansvarlig (veileder).

35 Gravide/ammende Risikovurdering skal gjennomføres så snart som mulig. Sjekkliste skal hjelpe deg med å vurdere risiko knyttet til arbeidsoppgavene på din arbeidsplass. Retningslinje og sjekkliste finner du på NT sin HMS-side

36 Melde fra om HMS-avvik Ulykker skjer og det er svært viktig at både ulykker og nestenulykker/ avvik blir rapportert. På denne måten kan vi lære av hendelsen og avverge lignende hendelser i fremtida.

37 Hvorfor skal vi melde HMSavvik Vi skal alle bidra til å ivareta mennesker, miljø og materiell ved NTNU. Vi skal si fra hvis vi ser/opplever noe som kan true dette, eller komme med forslag til forbedringer

38 Melde fra om HMS-avvik

39 Brannvern Tenk gjennom hva du kan gjøre for å unngå branntilløp og hvordan du skal opptre dersom en brann starter Brann utvikler seg svært raskt. Et rom kan bli overtent på 5 minutter. Ta brannvern på alvor, da sikrer vi både liv og materielle verdier.

40 Brannvern på NTNU Sprinkleranlegg i deler av bygningsmassen Moderne brannalarmanlegg med talevarsling (Rfb) I andre bygninger blir du varslet med alarmklokker Noen områder har rød blinkende varsellampe. Rømningsveier er skiltet

41 Evakuering Du er selv ansvarlig for komme deg ut av bygningen ved brannalarm. Områdeansvarlig (rød vest) skal bidra til at alle forlater bygningen. Ikke gå inn i bygningen før klarsignal er gitt fra brannvesenet eller områdeansvarlige.

42 Brannvern Hold rømningsveier fri Løse ledninger og kontakter skal begrenses Kaffetraktere og vannkokere skal være koblet til tidsbryter. Branninstruks for NTNU

43 Sjekk hybelen Rømningsveier Røykvarsler Slukkeutstyr Huseiers plikt til å ha dette i orden!

44 Sikkerhetskurset Tid og sted Sikkerhetsforelesning Brannslukkekurs Førstehjelpskurs Eksamen nettbasert, i uke 37 via It s learning

45 Nettsider

46 46 Forsiktig med konsentrerte løsninger! Konsentrerte løsninger kan være sterkt etsende og gi stor varmeutvikling ved fortynning med vann, særlig syrer og baser Syre i vann, det går an, vann i syre blir et uhyre (Demonstrasjon H 2 SO 4 og sukker) Nøytralisering: Sterk syre: Bruk løsning av Na 2 CO 3 Sterk base: Bruk fortynnet CH 3 COOH (eddikksyre)

47 47 Hvor skal hodet være ved arbeid i avtrekk? Arbeid som utvikler røyk eller lukt, skadelig eller sjenerende gass, damp, støv, samt arbeid med konsentrerte syrer og baser, skal alltid utføres i avtrekk

48 48 Støtkoking skjer før du får tenkt tanken Pass på at et reagensrør under oppvarming ikke er rettet mot andre (støtkoking). Hold aldri ansiktet over en beholder som er under oppvarming Rask gassutvikling medfører alltid risiko

49 49 Forsiktig med hvor du plasserer nesa Hvis det er nødvendig å lukte på gass fra en reaksjon, vift gassen til deg med hånden, ikke stikk nesa ned i glasset

50 50 Spesialavfall Kjemikalier som gir miljøforurensning blir samlet inn for forskriftsmessig avhending. NB: Bruk så små volum som mulig!

51 51 Gassbrenner, glassutstyr Slange til gassbrenner: Bruk slanger som tåler propan Kontroller at slangen er tett: Bøy 180 º Skru av gassen når brenneren ikke er i bruk Undersøk at alt glass før bruk er fritt for sprekker og riper Unngå brå oppvarming og avkjøling av glass og porselen Legg ikke bort glass uten å gjøre det rent

52 52 Med list og med lempe Beskytt hendene ved arbeid med glass bruk aldri makt Kutting av glassrør: lite kutt i overflaten med fil eller glass-skjærer Endene på kuttet rør avrundes i flamme

53 53 Glassavfall Knust glass kastes i egen beholder, aldri i avfallsbeholderen

54 54 Gassflasker skal sikres Gassflasker skal være sikret mot å velte (kjetting) Ventil skal alltid være beskyttet med kappe under transport

55 55 Vakuum Vakuum bruk av vannstrålepumpe: Bruk tykkvegget beholder beregnet for vakuum, vakuumslanger og evt. mellomflaske. Sjekk at glasset er feilfritt før bruk. Implosjonsfare!

56 56 Ryddig omgang med kjemikaliebeholdere Alle kjemikaliebeholdere (reagensrør, kolber, begerglass, flasker) skal være klart merket med innholdet Innhold i umerkede beholdere skal kastes Forbytt aldri flaskepropper Vi flytter ikke flasker ved å gripe dem rundt halsen Transport: Flasker med etsende væske settes i plastbøtte med solid hank

57 57 Farlige kjemikalier Farer Brann- og eksplosjonsfare Etseskader Akutt forgiftning, kronisk forgiftning Karsinogen virkning Reproduksjons- og arvestoffskadelig virkning Allergifremkallende virkning Arbeid aldri med større mengder enn nødvendig Du skal undersøke hvor farlig et kjemikalium er, og innrette deg slik at skadevirkninger unngås

58 58 Merking av kjemikalier Emballasje merket på norsk med Navn og adresse til norsk produsent eller importør Stoffets handelsnavn Stoffets entydige kjemiske navn Symbol og fareklasse Risikosetninger og sikkerhetssetninger R(isiko)-setninger: Hvilken helsefare stoffet kan ha S(ikkerhets)-setninger: Opplysning om hvordan du kan beskytte deg mot farene

59 59 Merking av kjemikalier symbol og fareklasse

60 60 Merking av kjemikalier Administrativ norm for forurensning av arbeidsatmosfære angir høyeste akseptable gjennomsnittskonsentrasjon av en luftforurensning over et 8 timers skift Takverdi maksimalkonsentrasjon som ikke må overskrides Yrkeshygienisk luftbehov, YL-merking Luftmengde damp av f. eks. et løsningsmiddel må fortynnes med for ikke å overskride administrativ norm. YL-gruppe 00 har lavest, og YLgruppe 5 har høyest luftbehov. Krav til YL-merking falt bort 01. juli 2006, men anbefales fortsatt brukt (Arbeidstilsynet)

61 61 Kjemikalier som krever at en er våken og kunnskap om håndtering Helseskadelige kjemikalier (inkl. karsinogene stoffer) Ustabile forbindelser Eksplosjonsfarlige og brennbare kjemikalier Løsningsmidler (Demonstrasjon Na i vann)

62 62 Laboratorieforsøk med elektrisk strøm Egne rutiner ved NTNU Bruk av variac (varierende spenning) Forsøk med spenning mellom 50 og 1000 V Forsøk med spenning over 1000 V Magnetfelt Egen forskrift i Håndboka (s 54)

63 63 Strålevern Strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder; lasere kl 3B og 4, magnetisk resonansmaskiner (MR), kortbølget ultrafiolett stråling (UVC), andre kilder med potensielt skadelig elektromagnetisk stråling, ultralyd. Strålekilder skal handteres i tråd med retningslinjene slik at risiko er minimal for egen og andres helse og sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø (egen forskrift s 99)

64 64 Høy temperatur Personlig verneutstyr (Demonstrasjon Termitt, Al og Fe)

65 65 Hva skjer om du ikke følger HMS-reglene? Bortvisning fra laboratorier og verksteder

66 66 Avvik Skal ALLTID meldes fra

67 67 Labbhåndboka

68 68

69 69 HMS film