På finner du mer informasjon om støtteordningene, blant annet søknadsskjema, retningslinjer og søknadsfrister.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På www.lnu.no/stotte/ finner du mer informasjon om støtteordningene, blant annet søknadsskjema, retningslinjer og søknadsfrister."

Transkript

1 Støtteordninger

2 2 LNUS STØTTEORDNINGER Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er et samarbeidsorgan for over 70 frivillige organisasjoner i Norge. Medlemsorganisasjonene er demokratiske, og representerer et mangfold av aktiviteter og verdier. LNU tilbyr støtteordninger for organisasjoner som ønsker å utvikle seg. I denne brosjyren forteller organisasjoner hvordan de har brukt LNUs støtteordninger, og vi håper historiene kan inspirere flere til å tenke nytt. På finner du mer informasjon om støtteordningene, blant annet søknadsskjema, retningslinjer og søknadsfrister. Design: Audun Rundberg Omslagsfoto: Alisdair/Creative Commons Trykk: Grøset Opplag: 1000 April 2008

3 LNUS STØTTEORDNINGER 3 Støtte til å strekke seg litt lenger LNU har støtteordninger fordi vi ønsker å gi organisasjonene mulighet til å strekke seg mot nye utfordringer. Vi har tre typer støtteordninger: Støtte til organisasjonsutvikling gjennom internasjonalt arbeid Støtte til organisasjonsutvikling gjennom nye måter å jobbe på Støtte til organisasjonsutvikling gjennom lokal aktivitet I denne brosjyren får du informasjon om hvordan støtte fra LNU har vært med på å skape endring i barne- og ungdomsorganisasjoner. Ta kontakt med LNU hvis du vil ha mer informasjon om hvordan din organisasjon kan bruke støtteordningene. LNU kommer også gjerne med råd og tips om hvordan dere kan gjennomføre prosjekter. 1. Hva vil du? 2. Hvordan vil du gjøre det? 3. Dette er støtteordningen for deg! Side Demokratimidlene 4 Organisasjonsutvikling gjennom internasjonalt arbeid Prosjektsamarbeid med partner i Øst-Europa/Balkan eller i Sør Ungdomsbevilgningen Nord/Sør 6 LNU Utveksling 8 Informasjonsarbeid om Nord-Sør-spørsmål Informasjonsstøtten Nord/Sør 10 Organisasjonsutvikling gjennom nye måter å jobbe på Utvikle kulturtiltak i organisasjonen Kulturmidlene 12 Utvikle organisasjonen gjennom økt mangfold Mangfold og inkludering 14 Organisasjonsutvikling gjennom lokal aktivitet Gjennom lokal aktivitet i en nasjonal organisasjon Frifond organisasjon 16 Gjennom lokal aktivitet i frittstående grupper Frifond barn og unge 18

4 4 LNUS STØTTEORDNINGER Sammen om speiding Hvor mange 17-åringer har egentlig så mye å melde når de blir spurt Hva vet du om Ukraina? I speider n er imidlertid kompetansen på det store landet i øst svært god. Stadig flere speidere har Norge Ukraina-merket sydd på speiderskjorta. 17 år gamle Eline Marie Grøholt fra Bryn 1 KFUK-KFUMspeidere er en av speiderne som har deltatt i samarbeidet med ukrainske speidere. Sammen med Endre Vik Nordbrønd fra Larsgården speidergruppe i Ålesund har hun vært med på å legge grunnlaget for Norge Ukraina-merket. Målet med å opprette merket er å øke forståelsen mellom folk i Norge og Ukraina, forklarer hun. Demokratimidlene En støtteordning for samarbeid mellom barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge og partnere i Øst-Europa, Kaukasus og på Balkan. Prosjekter som får støtte skal være med på å styrke organisasjonene som deltar. Demokratiske, landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke. Språket en utfordring Eline ble med på prosjektet fordi hun synes det er fint å kunne bidra, og at ukrainsk språk og kultur er veldig spennende. Hun syntes samarbeidet med ukrainerne gikk strålende, selv om det til tider var språkproblemer. Endre er enig. Vi hadde en del språkproblemer, men nettopp kulturforskjellene mellom ukrainske og norske speidere gjorde det interessant å delta, sier han. Men samarbeidet mellom speiderne i Norge og Ukraina handler om mer enn merker. Det å ha et internasjonalt engasjement er faktisk med på å styrke speiderorganisasjonen i Norge. Vi ser tydelig at de avdelingene som har internasjonale prosjekter også kan vise til stabile eller økende medlemstall. Internasjonalt engasjement skaper vekst i organisasjonen, fastslår Per Olav Løkstad, generalsekretær i Norges KFUK- KFUM-speidere. Samarbeid viktig for ungdom i Ukraina I en leilighet i utkanten av Kiev har Ukraina KFUM sitt kontor. Her treffer vi generalsekretær Viktor Serbulov. Bilder og flagg på veggene vitner om det omfattende internasjonale samarbeidet organisasjonen har. Samarbeidet med speidere

5 LNUS STØTTEORDNINGER 5 Speidere på leir i Ukraina. Samarbeidet mellom Ukraina og Norge handler om å lære sammen. Alt fra å lage vedtekter til å bygge leir. Foto: Vidar Berg i Norge har vært avgjørende for utvikling av speiding som en aktivitet i organisasjonen. Som et resultat av samarbeidet vårt har 30 speidere fått ledertrening, og mer enn hundre barn og unge har blitt med i speidergrupper, sier Viktor. Prosjektet har fått støtte fra LNUs støtteordning Demokratimidlene. Han anbefaler flere organisasjoner å samarbeide gjennom internasjonale prosjekter. Internasjonalt partnerskap gir nye muligheter og nye ideer, fastslår han. Kollega Per Olav på kontoret i Norge er enig. Det internasjonale engasjementet til speiderne er et resultat av at vi gjennom 100 år har hatt internasjonale strategiplaner og høye målsettinger. En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker er et punkt i speiderloven, og alle speidere i verden har lovet å leve etter det, avslutter han. En speider jobber for fred og forståelse mellom mennesker, sier speiderløftet. Demokratimidlene gjør det mulig i praksis. Foto: Endre Vik Nordbrønd

6 6 LNUS STØTTEORDNINGER Ungdomsbevilgningen Nord/Sør Gir støtte til prosjektsamarbeid mellom norske barne- og ungdomsorganisasjoner og deres partnere i Sør. Prosjektene skal føre til organisasjonsutvikling og kunnskap om Nord/Sør-spørsmål i organisasjonene i Norge og i Sør. Alle barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge kan søke sammen med én eller flere partnerorganisasjoner. Frisbee, fotball og frivillighet Kristen Idrettskontakt og Christian Sports Contact i Uganda bruker sport og lek for å bygge organisasjon og trene unge ledere. Etter CHRISC og KRIKs informasjonsturné ble det startet en rekke frisbeelag på skoler i området. Gjennom fotball, frisbee og volleyball når de ut til ungdommer på landsbygda om temaer som hiv/aids, lederskap og førstehjelp. Siden midten av 90-tallet har Kristen Idrettskontakt (KRIK) vært med på å bygge opp ungdomsorganisasjoner i Kenya, Uganda, Tanzania og Sudan. Lene Thomasen, Ole Gunnar Degernes, Åge Harald Drangsholt og Carina Ribe fra KRIK reiste sommeren 2006 til Uganda. Sammen med Christian Sports Contact i Uganda (CHRISC) arrangerte de først et stort seminar for deltakere fra ulike lokallag fra hele landet. Prosjektet fikk støtte fra Ungdomsbevilgningen Nord/Sør. På seminaret delte vi deltakerne inn i tre grupper som spilte fotball, frisbee og volleyball. De neste to dagene underviste noen fra hver gruppe alle de andre i idretten de hadde lært. Vi hadde også interaktiv ledertrening og praktisk undervisning i førstehjelp, forteller Lene og Carina. Aktivitetene skapte godt samhold og humør innad i gruppa, og var en fin måte å bli kjent med og trygge på hverandre på. Deltakerne har senere tatt i bruk de samme aktivitetene i sine lokallag når de underviser om andre tema.

7 LNUS STØTTEORDNINGER 7 Lekene skaper godt samhold og humør og kan brukes i informasjonsarbeid, forteller Lene Thomasen fra KRIK. Begge foto: Carina Ribe Aktiviteter og sport for utvikling I tillegg til seminaret reiste KRIK og CHRISC Uganda rundt til andre lokalgrupper og arrangerte aktiviteter, og lærte opp lokallag til å arrangere aktiviteter selv. Lene og Carina var veldig inspirerte av ungdommene de møtte i Uganda. På seminaret i Luwero opplevde vi en stor interesse og et genuint ønske fra ungdommene om å ville lære. De fleste av dem var unge gutter og jenter i alderen 15 til 17 år. Flere av dem viste tidlig gode lederegenskaper, og samtlige viste en iver til å utvikle seg, og uttrykte et ønske om å gjøre en forskjell og ville bidra i idretts- og utviklingsarbeidet på deres hjemsted. Det ble veldig tydelig for oss at idrett og aktiviteter kan være en viktig inngangsport og metode i undervisning, brobygging, dialog og utvikling, forteller de to. Organisasjonsutvikling hjemme og ute Bjarte Øen er internasjonal prosjektleder for KRIK. Han forteller at prosjektet har ført til store endringer og læring i Norge også. KRIK har de siste årene merket et stort engasjement for utviklingsspørsmål blant medlemmene. Det merkes i en frivillighetsorganisasjon som vår, påpeker Bjarte. CHRISC har siden 2003 økt fra under 4000 til over medlemmer. KRIK har også hatt en sterk økning i medlemstallet og aktiviteten. Medlemsmassen har økt med over 3000 de siste tre årene, det er etablert over 80 nye lokallag i samme periode og det arrangeres årlig flere store leirer på landsbasis. Bjarte mener at det viktigste resultatet av det internasjonale samarbeidet har vært at KRIK har blitt en internasjonal organisasjon. Ved å løfte blikket utenfor aktivitetene i Norge, har KRIK fått en større betydning for medlemmene i Norge, mener han. Både sentralt og lokalt har KRIK merket hvordan det internasjonale arbeidet har bidratt til større fellesskap og identitet, forteller Bjarte.

8 8 LNUS STØTTEORDNINGER Har lært På turné i Sør-Afrika med informasjons kampanje om hiv og aids. Foto: Martine Roberts Mali Steiro Tronsmoen fra Sosialistisk Ungdom og Knut Fredrik Odlo fra Norsk Folkehjelp Ungdom har utviklet organisasjonene sine gjennom å delta på LNU Utveksling. Knut Fredrik deltok i Norsk Folkehjelp Ungdoms utveksling med Soetfontein Rural Development Association i Sør-Afrika. Thabo, Martine, Khomotso, Knut, Lethabo og Miriam deltok på LNU Utveksling i Norge og Sør-Afrika. Foto: NFU Morsomme og sterke opplevelser I Sør-Afrika hadde vi et veldig vellykka arbeid sammen med samarbeidsorganisasjonen vår. Vi utviklet en egen ungdomsguide og reiste rundt på landsbygda og spredde informasjon til ungdom om hiv/aids og praktiske tips som hvordan opprette en bankkonto og hvordan søke på høyere utdanning, forteller Knut Fredrik. Deltakerne gjennomførte også opplæring av ungdom i å være idrettsledere, og arrangerte en stor sportsturnering med flere hundre deltakere. I Norge har deltakerne igangsatt opplysningskampanje i Norsk Folkehjelp Ungdom om hiv og aids. Han forteller om morsomme og sterke opplevelser mens de var på LNU Utveksling: På den ene siden hvor godt de ble tatt i mot i landsbyen de kom til, og at det var en fin opplevelse å få til vellykkede prosjekter i et helt nytt land og kultur. Men det var tragisk å se at holdningene fra apartheid fremdeles er til stede i Sør-Afrika så mange år etter at regimet tok slutt. Man opplever fortsatt å få fordeler som hvit, sier Knut Fredrik. Styrket samarbeid Sosialistisk Ungdom (SU) samarbeidet med den colombianske

9 LNUS STØTTEORDNINGER 9 utrolig mye! organisasjonen Juventud Comunista Colombiana (Juco) og Juventud Farabundo Martí fra El Salvador. Seks ungdommer, to fra hver organisasjon, har samarbeidet både for å styrke fredsbevegelsene som organisasjonene er en del av, og å fremme feministisk praksis i alle organisasjonene. Det er en stor inspirasjon for SU å se utviklingen i Latin- Amerika. Organisasjonene vi samarbeider med er i sterk vekst og når ut til ungdommer som ikke har vært engasjert tidligere. Alle organisasjonene som har deltatt i utvekslingen har lært mer om både feminisme, likestilling og ungdom i konflikt. Tema som vi alle sammen jobber med, forteller Mali. Har formet SU som organisasjon Kirsti Bergstø, leder i Sosialistisk Ungdom, mener samarbeidet med Juco har betydd mye for hele organisasjonen, og ikke bare de som deltok på selve utvekslingen. LNU Utveksling har vært med på å forme SU som organisasjon. Gjennom tett samarbeid med Juco har vi utviklet oss både politisk og organisatorisk. Det er enormt verdifullt å kunne ha en slik nærhet til en organisasjon man identifiserer seg med politisk og stadig lærer av, og å oppleve en gjensidig utvikling i arbeidsmetoder og analyser av det vi tror på, sier hun. Jose Margarito Nolasco og Maryenis Galvan Potes har lært SU mye om den politiske situasjonen i Latin-Amerika. Mali Steiro Tronsmoen (midten) deltok fra SU. Foto: SU LNU Utveksling LNU Utveksling er et utvekslingsprogram mellom barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge og deres partnere i Sør (Afrika, Latin-Amerika, Asia og Midt-Østen), Balkan og Kaukasus. Gjennom programmet utveksler organisasjonene deltakere seg i mellom for en periode på 3 til 10 måneder. Alle barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge kan søke sammen med én eller flere partnerorganisasjoner.

10 10 LNUS STØTTEORDNINGER Norge rundt for Vest-Sahara Rabab Amidane reiste rundt sammen med NSU for å engasjere norske ungdommer i kampen mot menneskerettighetsbrudd og for et fritt Vest-Sahara. Rabab er aktivist i organisasjonen CODESA, som jobber for menneskerettigheter i Vest-Sahara. Jeg er i Norge for å øke bevisstheten blant unge og studenter i Norge om situasjonen i Vest-Sahara. Jeg ønsker at de skal fordømme menneskerettighetsbrudd og bidra til press mot den marokkanske regjeringen for at de skal trekke seg ut av Vest-Sahara, sier Rabab. Hun besøkte Norge høsten Torturerte 14-åring Forfølgelse, fengsling og tortur venter saharawiske ungdommer som engasjerer seg for et selvstendig Vest-Sahara. Det har Rabab opplevd på nært hold. Under oppholdet hennes i Norge ble moren og de to søstrene hennes arrestert og torturert etter demonstrasjoner mot de marokkanske myndighetene. Den yngste søsteren er 14 år. Da de ble frigitt noen dager senere, snakket Rabab med dem på telefonen, og de fortalte om mishandling og tortur fra politiet. Vest-Sahara var spansk koloni fram til Da tok Marokko over området. Situasjonen til Vest-Sahara har blitt behandlet flere ganger av Den internasjonale domstolen i Haag og i FN. Begge steder har det blitt slått fast at det saharawiske folket har rett til til selvbestemmelse. Kamp for studentrettigheter Rabab ble invitert til Norge av Norsk Studentunion (NSU). Sammen med NSU gjennomførte hun en informasjonsturné i Norge. Hun besøkte en rekke ungdomsorganisasjoner, partier, student- og menneskerettighetsmiljøer i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo. Prosjektet er støttet av LNU gjennom Informasjonsstøtten Nord/Sør. Midlene til Informasjonsstøtten kommer fra Norad. Engasjerte mange Målet med besøket var å skape engasjement for Nord/Sør-spørsmål hos norske studenter, særlig knyttet til menneskerettighetsbrudd mot studenter i Vest-Sahara. Kjersti Moe fra NSU mener at turneen var svært vellykket. Den hadde stor effekt, fordi den gjorde mange studenter oppmerksomme på en konflikt de på forhånd visste lite om. Å møte en student som kan fortelle sin både interessante og triste historie skapte et personlig engasjement som gjorde at mange ville jobbe videre med Vest-Sahara, sier Kjersti. I Bergen har det blitt opprettet en studentgruppe som arbeider med Vest-Sahara. På Sund Folkehøgskole har en gruppe med 50 aktivister engasjert seg i saken. Medieoppmerksomhet og økt politisk engasjement 10. november 2007 ble en spontandemonstrasjon arrangert utenfor Marokkos ambassade i Oslo, i protest mot angrep mot befolkningen i Vest-Sahara, inkludert overgrepene mot Rababs familie. Dette bidro til presseoppslag om situasjonen i Vest-Sahara i både VG, NRK Petre og i studentmediene. Rabab og NSU ønsket også økt politisk fokus på

11 LNUS STØTTEORDNINGER 11 Rabab Amidane vil engasjere norsk ungdom til menneskerettighetskamp. Foto: Vest-Sahara. Rabab mener at norske myndigheter bør anerkjenne den Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikk, at norske myndigheter må legge press på Marokko for å stanse menneskerettighetsbrudd i Vest-Sahara og at myndighetene må forby norske selskaper å drive i Vest-Sahara. Vi mener informasjonsarbeidet vårt også bidro til økt bevissthet og engasjement for Vest-Sahara blant norske politikere. I etterkant har flere av de politiske partiene, inkludert ungdomspartiene, kommet med uttalelser om saken, forteller Kjersti. Informasjonsstøtten Nord/Sør Støtte til informasjonstiltak som har hovedfokus på generelle Nord/Sør-spørsmål. Barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge kan søke. Søknaden må gå gjennom sentralleddet i organisasjonen. Medlemsorganisasjoner i LNU kan få opptil kroner, mens andre barne- og ungdomsorganisasjoner kan få opptil kroner.

12 12 LNUS STØTTEORDNINGER Veronica Salinas og Kavitha Aske i teaterstykket Til Noreg der kjærleik ventar under Norsk Amatørteaterfestival Foto: Noregs Ungdomslag Kulturmidlane Prosjektstøtteordning til større kulturprosjekt. Landsomfattande barne- og ungdomsorganisasjonar ved sentrallekken kan søkje.

13 LNUS STØTTEORDNINGER 13 Kjærleik til gode teateropplevingar Personlege og lokale historier legg grunnlaget i Noregs Ungdomslag sitt community theatre-prosjekt. Til Noreg der kjærleik ventar er eit community theatre-prosjekt som Noregs Ungdomslag (NU) har gjennomført saman med Det Norske Teatret og Nordic Black Theatre. Community theatre er ganske nytt i Noreg. Dette er ein annan måte å arbeide fram ei framsyning på, med fokus på medbestemming frå alle deltakarane i motsetnad til den meir tradisjonelle forma der ein øver inn eit allereie ferdig manus. Det fascinerande med community theatre er at det byggjer på deltakarane sine eigne erfaringar og historier, eller på lokale historier. Historiene kjem fram gjennom improvisasjon og blir kollektivt forma til teater, fortel prosjektleiar Ida M. Holmin frå Noregs Ungdomslag. Manusforfattar og skodespelar I community theatre er det viktig at framsyninga vert framført av dei som lagar stykket, og at deltakarane har relativt stor påverknad undervegs i prosessen og på det ferdige produktet. Arbeidet skal styrkje ikkje berre dei som er med på teateret, men også samfunnet desse er ein del av. Til Noreg der kjærleik ventar vart satt opp under Norsk Amatørteaterfestival i 2007, og fekk støtte frå LNU si støtteordning Kulturmidlane. Vi klarte å bruke Amatørteaterfestivalen som ein arena der vi kunne utvikle oss innanfor community theatre. Vi har fått gode erfaringar, kompetanse og nettverk som vi kjem til å bruke vidare både som eit grunnlag i det generelle teaterarbeidet og i eigne prosjekt innanfor teater og innanfor arbeidet med mangfald, fortel Ida. Gode teateropplevingar NU har også arrangert kurs i metoden fleire stader i landet. Mange teatergrupper har eit ynskje om å skape sitt eige stoff og lage eit teater som handlar om noko dei synst er viktig. Community theatre er ein måte å jobbe med dette på ein trygg og målretta måte, og som skapar gode teateropplevingar for publikum, seier Ida. Ein av deltakarane på kurset i Oslo var Håkon Karlstad (21) frå teatergruppa TeNord, som var veldig nøgd med kurset. Det var gøy å lære ei ny form for teater som enno ikkje er så godt kjend i Noreg. Det var lærerikt å prøve ut metoden og lage eigne ting basert på si eiga historie. Metoden fungerte veldig bra, og er noko eg kjem til å bruke i mi eiga teatergruppe, fortel Håkon. Håkon Karlstad var på kurs i community theatre. Foto: Amalie Meling Vikse

14 14 LNUS STØTTEORDNINGER Frihet og demokrati på Eidsvoll er stedet der Norges grunnlov ble laget. Ideene om frihet, likhet og brorskap ble satt på papiret. Hva har det med burmesisk rap å gjøre? På ungdomsklubben Cornerstone i Eidsvoll er det aktivitet i alle hjørner. Koret og dansegruppa har øvelser, noen øver i instrumentrommet, andre henger ved biljardbordet. I kafeen sitter Lucky Aaron og Lay Lay Mu. De kom til Eidsvoll med tolv andre burmesiske flyktninger og har vært i Norge i åtte måneder. Språket er vanskeligst. Vi går på språkkurs, men det tar tid å lære norsk, sier Lucky. Mange utfordringer Ungdomsklubben Cornerstone på Eidsvoll har jobbet med å inkludere karenske flyktninger fra Burma. Prosjektet har fått støtte fra LNUs støtteordning Idébanken, som er videreført under det nye navnet Mangfold og inkludering. Karenfolket er en utsatt minoritetsgruppe fra Burma. Lucky og Lay Lay måtte flykte fra den burmesiske militærjuntaen og har bodd mange år i flyktningleir i Thailand før de kom til Eidsvoll i mai Tidlig i prosjektet skjønte vi at det ville bli fylt av utfordringer vi ikke hadde tenkt på. Det å jobbe med ungdommer fra en annen kultur er ganske krevende. Språkproblemene var store, og det var også forskjellige oppfatninger av det å møte opp til et bestemt tidspunkt, forteller prosjektleder Ragnvald Holst-Larsen. Han mener det viktigste i et integreringsarbeid er å gå sakte frem, og hele tiden respektere de som kommer og la dem få tid og mulighet til å gjøre valg i forhold til hva de ønsker å gjøre. Relasjoner og vennskap er en prosess basert på gjensidighet og trygghet. Vi må være ydmyke og både lytte og lære av hverandre, sier Ragnvald. Burmesisk rap Cornerstone har arrangert samlinger for ungdommene med musikk- og danseinstruktører til stede. Flere av de burmesiske ungdommene har blitt interessert i dans og musikk, og de har

15 LNUS STØTTEORDNINGER 15 Eidsvoll Hver onsdag er det samling på ungdomsklubben Cornerstone i Eidsvoll. laget en rap på burmesisk. Vi er ikke vant til å synge, men språket er burmesisk og rap er jo nesten som å snakke, så det går bra, sier Lay Lay. Mikrofonen kobles til av lydmannen, rytmene dundrer i veggene. Cornerstone har brukt en dyktig lydtekniker som har laget beatsene. Jentene har selv skrevet teksten. Målet er å holde en konsert ved Eidsvollbygningen på 17. mai. Da skal også koret, dansegruppa og de som spiller instrumenter være med. Det er utrolig gøy å se at arbeidet med ungdommene fra Burma gir resultater og at alle ungdommene på klubben deltar med sine ulike aktiviteter, avslutter Ragnvald. Og rapen. Den handler om frihet og demokrati. Mangfold og inkludering Mangfold og inkludering er en støtteordning for ungdom som ønsker å sette fokus på mangfold, holdninger og deltakelse. Barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale ungdomsmiljø i Norge kan søke på støtteordningen.

16 16 LNUS STØTTEORDNINGER Aleksander Vallestad, leder i Røde Kors Ungdom, forteller at Frifond er populært i organisasjonen. Full fart me Med støtte fra Frifond organisasjon arrangerer Røde Kors Ungdom aktiviteter for barna på Vestby asylmottak. Det gir oss mye å se at barna har det gøy, og vi har det jo gøy vi også, forteller Vibeke A. Karlsen, leder for Oppegård Røde Kors Ungdom. Frifond organisasjon Skal bidra til å øke aktiviteten i lokallagene. Sentralleddet i en landsomfattende organisasjon med barne- og ungdomsarbeid søker LNU om støtte på vegne av lokallagene, og fordeler pengene videre til disse. Gøy for store og små Lokallaget har startet med aktiviteter for barn i alderen 5 til 12 år som bor på Vestby asylmottak. Det skjer i nært samarbeid med Vestby Ås Røde Kors Ungdom. Annenhver søndag har de en aktivitet for barna. Formålet er å ta barna med ut fra asylmottaket, der de ofte blir preget av usikkerheten til foreldrene. Vi forsøker å gjøre helt vanlige ting sammen med barna, slik at de opplever det samme som andre barn i Norge gjør, forteller Vibeke. Barna har blant annet vært på skogstur og grillet pinnebrød, hatt juleverksted, feiret Halloween, vært på kino, teater og besøkt Jegstad gård. Vi får gode tilbakemeldinger fra de frivillige, som føler at de bidrar til noe positivt, sier lokallagslederen. Avhengig av Frifond Røde Kors Ungdom er helt avhengig av Frifond for å ha lokale ungdomsaktiviteter på ungdoms egne premisser. Frifond organisasjon gir lokallagene mulighet til å finansiere aktivitetene sine uten for mye byråkrati, sier Aleksander Vallestad, leder i Røde Kors Ungdom. Han forteller at Frifond er svært populært i organisasjonen: I 2007 mottok vi over 200 søknader fra ungdom i alle våre distrikter. Pengene fra Frifond har ført til masse positiv aktivitet for, av og med ungdom i Røde Kors.

17 LNUS STØTTEORDNINGER 17 d Frifond Oppegård Røde Kors Ungdom arrangerte akedag sammen med barn fra Vestby asylmottak. Foto: Felicia Øystå

18 18 LNUS STØTTEORDNINGER Ungdomsfabrikken fikk hjelp av Kaospilotene til ledertreningsprosjektet sitt. Frifond barn og unge Støtteordning for lokale lag som ikke får støtte fra Frifond organisasjon. Frivillige og demokratiske grupper og lag på minst 3 personer kan søke. 1/3 av medlemmene må være under 26 år. Søker må ha et allmennyttig siktemål og kulturaktivitet som en del av sin virksomhet.

19 LNUS STØTTEORDNINGER 19 Produserer unge ledere Engasjement, nettverk og støtte fra Frifond barn og unge er Ungdomsfabrikkens råvarer. Ungdomsfabrikken er en nystartet organisasjon som setter mangfold i fokus. De arrangerer kurs, markeringer og workshops for og med minoritetsungdom, og har fått til et ledertreningsprosjekt fra Frifond barn og unge. Ungdomsfabrikken er startet av ungdom som har bakgrunn fra Agenda X, Antirasistisk senters ungdomssatsing, men som brøt ut fordi de ønsket mindre voksenstyring og mer innflytelse. Tar ansvar selv Khanh Bui (24) er en av ildsjelene bak Ungdomsfabrikken. Han understreker hvor viktig det er at ungdom selv tar ansvar for sin egen fritid, selv om man møter på problemer underveis. Vi ville jo starte på våre egne premisser, men det var ikke så lett å starte organisasjon som vi trodde. Bare det å finne et navn var jo kjempevanskelig, fortell Khanh. Alan Christopher Aguilar (26) forteller hva som ligger i nettopp navnet Ungdomsfabrikken: Vi vil produsere eller skape ledere. Vi vil at ungdom skal få kompetanse på ulike felt som kan brukes senere i livet, og at de skal lære å lede prosjekter. Leder og venn Ledertreningsprosjektet handler om bevisstgjøring i forhold til det å ha en lederrolle. Som leder har du jo både en ansvarlig rolle og en slags vennerolle, i tillegg til at du har ansvar for det organisatoriske. Det er viktig at slike kurs ikke blir en engangsgreie, så derfor skal vi lage lederhefter og ha opplæring med andre i organisasjonen, sier Alan. Trenger ikke mye penger Foreløpig holder Ungdomsfabrikken til hos Nordic Black Theatre på MS Innvik, og de har ikke mye penger å rutte med. Vi har fått penger fra Frifond, litt fra Carlingsfondet og en privat gave på Vi søker på prosjektstøtte her og der, men vi klarer oss ganske bra med lite penger. Man må jo ikke ha et fullt utstyrt kontor for å sette i gang, det viktigste er engasjement og nettverk, sier Alan. Khanh Bui og Alan Christopher Aguilar er blant initiativtakerne til Ungdomsfabrikken.

20 20 LNUS STØTTEORDNINGER Jone Erland og Hege Alsaker under innspillingen av Bakvendtland. Foto: Randi Ravndal Henrik Hernes i Gummistrikk Produksjonar fikk støtte fra Frifond til filmen. Ung i en voksen verden På et fancy hotell i Stavanger går små barn rundt i alt for store dresser og leser alt for voksne aviser. Hotellstaben snakker nedlatende og mangler respekt. Bakvendtland er en film som handler om å være ung i en voksen verden. Henrik Hernes (19) i Gummistrikk Produksjonar, som har laget filmen, mener man kan tolke den som man vil. Vi hadde egentlig ingen underliggende eller dypere mening bak. Vi syntes bare at det var en veldig kul idé, forteller Henrik. Avgjørende støtte fra Frifond Filmen kom på 3. plass under Frifond Film-festivalen i Gummistrikk Produksjonar fikk fra Frifond Film til å lage filmen. Henrik mener støtten har vært avgjørende for engasjementet i gruppa. Hele ideen om et produksjonsselskap startet med at en i gruppa sendte inn en søknad uten at vi andre egentlig visste om det. Så gruppa hadde kanskje ikke eksistert om det ikke hadde vært for at vi fikk penger fra Frifond Film. Ingen strenge krav Tanken bak Frifond Film er at unge skal kunne produsere sine egne filmuttrykk, uten at det stilles strenge krav til nivå eller forkunnskaper. Det kjenner Henrik seg godt igjen i. Når vi nå ser på den første filmen vi lagde, så tenker

21 LNUS STØTTEORDNINGER 21 Fredrik Fiskum (13) spiller hovedrollen i Bakvendtland. Foto: Gummistrikk Produksjonar vi Hva f var det vi drev med der? Men vi hadde det jo skikkelig gøy mens vi holdt på! Han understreker hvor viktig det er å ha en klar organisering dersom man sammen skal eie mye dyrt filmutstyr. Det er viktig å ha en ordentlig organisasjon, med vedtekter som sier hva som skal skje med tingene man eier dersom gruppa blir nedlagt. I tilegg er det viktig å ha tilgang til ordentlig utstyr. Det kan være en god ide å leie. Mye av det man trenger er jo så dyrt at man uansett ikke har råd til det, forteller Henrik. Frifond Film og Frifond TV Støtteordninger for film- og TV-prosjekter. Frifond TV har som mål å få produksjoner sendt på Frikanalen, de frivillige organisasjonenes egen TV-kanal. Ordningene retter seg mot frivillige, demokratiske og lokale grupper og lag. Lokallag i organisasjoner som får støtte fra Frifond organisasjon kan også søke.

22 Ti tips til søknadssk 22 LNUS STØTTEORDNINGER Her er ti tips for deg som skal søke LNU om prosjektstøtte. 1 Vurder kritisk om dere skal søke om støtte Å søke om støtte til et prosjekt er mye arbeid. Vær derfor helt sikker på at den støtteordningen dere søker om støtte fra er den riktige for dere. 2 Bruk retningslinjene aktivt Retningslinjene er din venn! Uten retningslinjer ville det være veldig vanskelig å skrive søknader. Bruk retningslinjene aktivt i skriveprosessen, og husk at det er deres oppgave å argumentere for hvorfor prosjektet deres faller inn under støtteordningens retningslinjer. Hvis retningslinjene er uklare, ta kontakt med støttegiver i god tid før søknadsfristen. 3 Vær bevisst på hvem som er mottaker av søknaden Skreddersy alltid søknaden til den støtteordningen dere skal søke penger fra. Husk at forskjellige mottakere kan legge forskjellig mening i det samme utsagnet. Et tips er å tenke hva dere selv ville sett etter hvis dere hadde vært mottaker, og at dere får noen som ikke kjenner prosjektet til å lese gjennom søknaden før dere sender den. 4 Tenk at dere skal selge dere selv For å skrive en god prosjektsøknad må dere både selge en prosjektidé, selge organisasjonen deres og selge organisasjonens evne til å gjennomføre prosjektet. Det er som regel begrenset med penger til fordeling, og det er deres oppgave å gi støttegiver gode argumenter for at akkurat dere skal få det dere søker om. 5 Jobb grundig med målformuleringer Målstyring er viktig av flere grunner. Det sikrer at prosjektet er i samsvar med organisasjonens overordnede mål og det sikrer at man har en felles forståelse av prosjektet. Målstyring er også avgjørende for å kunne måle resultatene av prosjektet i ettertid. Det er viktig at alle parter som deltar i prosjektet blir enige om målene sammen.

23 LNUS STØTTEORDNINGER 23 riving 6 Spør, spør, spør Bruk tiden i forkant av søknadsfristen til å få avklart uklarheter. Det er bedre å spørre én gang for mye enn én gang for lite. Mange av støtteordningene til LNU kan gi tilbakemelding på utkast til søknader før søknadsfristen. Si ja takk til alle tilbud om veiledning og kurs, man blir aldri utlært. LNU har egne kurs om søknadsskriving. 7 Forklar, forklar, forklar Forklar heller litt for mye enn litt for lite i søknaden. Leseren av søknaden er svært sjelden ekspert på hvordan din organisasjon jobber. Hvis dere for eksempel skal holde et ledertreningskurs, må dere forklare hva som skal skje, hvem som skal delta, hvilke metoder dere skal benytte, og så videre. Bruk eksempler og tidligere erfaringer. 8 Pass på sammenhengen mellom budsjett og søknad Budsjettet er et viktig vurderingsgrunnlag for støttegiver. Det er derfor viktig at budsjettet er oversiktlig. Pass på at det skal være sammenheng mellom hva dere skriver i søknaden og linjene i budsjettet. Dersom prosjektet består av flere aktiviteter i løpet av prosjektperioden, må dere lage underbudsjett for hver aktivitet. 9 Bruk tidligere erfaringer Hvis prosjektet dere søker om støtte til har pågått over lengre tid, bør dere bygge søknaden på rapporter som er skrevet. Hvis prosjektet er nytt, kan dere bruke erfaringer fra lignende prosjekter eller ta kontakt med andre organisasjoner. 10 Sjekk tidsfrister Dobbeltsjekk alle tidsfrister for støtteordningen. Få støttegivere har fleksible tidsfrister. Et lurt tips er å lage en aktivitetskalender med alle tidsfristene. Hvis dere på grunn av for eksempel sykdom ser at dere ikke vil klare å holde tidsfristen, må dere så snart som mulig ta kontakt med støttegiver for å finne ut hvilke muligheter som finnes for utsettelse.

24 LNU tilbyr et mangfold av støtteordninger for organisasjoner som ønsker å utvikle seg. I denne brosjyren forteller organisasjoner hvordan de har brukt LNUs støtteordninger, og vi håper historiene kan inspirere flere til å tenke nytt. For mer informasjon om støtteordningene, se Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Telefon: E-post:

LNUs interessepolitiske arbeid

LNUs interessepolitiske arbeid LNUs interessepolitiske arbeid Interessepolitikk LNU jobber med saker som berører rammevilkårene til alle barne- og ungdomsorganisasjonene. Økonomiske rammebetingelser: o Grunnstøtte o Frifond Ikke-økonomiske

Detaljer

Forvaltningsstatistikken

Forvaltningsstatistikken Forvaltningsstatistikken 2012 Forvaltningsstatistikken 2012 For å gi styret en oversikt over hvem som bruker LNUs ordninger, har forvaltningsteamet (FOT) utarbeidet denne forvaltningsstatistikken. Dette

Detaljer

Søknader om prosjekt- og utviklingsmidler. Arne Gundersen Nasjonalbiblioteket

Søknader om prosjekt- og utviklingsmidler. Arne Gundersen Nasjonalbiblioteket Søknader om prosjekt- og utviklingsmidler Arne Gundersen Nasjonalbiblioteket Søknader om prosjekt- og utviklingsmidler Tidsplan Utlysningsteksten Innsatsområder Veiledende retningslinjer Søknadsskjema

Detaljer

Årsmelding og regnskap 2011

Årsmelding og regnskap 2011 Årsmelding og regnskap 2011 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner LNU er et samarbeidsorgan for over 90 barne- og ungdomsorganisasjoner.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Støtteordningar og søknader

Støtteordningar og søknader Støtteordningar og søknader Dette er eit emne tillitsvalde og medlemer er svært interessert i. Filosofien er enkel: Får vi tak i pengar kan vi skape meir aktivitet. Samtidig skjer det stadig endringar

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning

bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien Mars 2015 I Bodø går voksne på kurs for å lære av ungdommen. FRUKT står det med store bokstaver. Gul skrift på rød bakgrunn. Man ser det på hettegensere, bærenett,

Detaljer

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening Hva skaper helse og livskvalitet? Der folk bor, leker, lærer,

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

Sluttrapport. for prosjekt: «Sunt og Supergodt- kostholdskurs for barn!»

Sluttrapport. for prosjekt: «Sunt og Supergodt- kostholdskurs for barn!» Sluttrapport for prosjekt: «Sunt og Supergodt- kostholdskurs for barn!» Sammendrag Barn er i rask utvikling, og behovet for næringsstoffer er stort. Det er ofte i barne- og ungdomsårene man legger grunnlaget

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

du og jeg og icy introduksjonshefte

du og jeg og icy introduksjonshefte du og jeg og icy introduksjonshefte Du er ikke alene. Du som synes verden i blant kan være blodig urettferdig. Du som vil lære mer om hvorfor det er sånn. Du som vil gjøre noe med det. Du som vil se steder

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Mandag - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #9.06

Mandag - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #9.06 Mandag - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #9.06 Speidertinget nærmer seg med stormskritt. Helgen 3.-5. november skal ny speidersjef og nytt speiderstyre velges, nye lover skal vedtas eller forkastes,

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Start Skjærgårds LIVE der du bor!

Start Skjærgårds LIVE der du bor! Stiftet 1. juli 2008 Skjærgårds LIVE er en nasjonal ungdomsorganisasjon av enkeltpersoner som frivillig og selvstendig har meldt seg inn ved å betale medlemskontingent. Siden stiftelsen 1. juli 2008 har

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

BLI MED PÅ DET NYE PROSJEKTET «KvinnerUT»

BLI MED PÅ DET NYE PROSJEKTET «KvinnerUT» KvinnerUT BLI MED PÅ DET NYE PROSJEKTET «KvinnerUT» Norges Bygdekvinnelag ønsker å sette fokus på «inkludering» og «integrering» i organisasjonen gjennom aktiviteter i regi av lokallagene og kompetanseheving

Detaljer

I september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har. vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt

I september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har. vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt I september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt om «huset sitt» i samlinger(se bilde over). Det er fortsatt noen barn som

Detaljer

Foreldremøte 11 sep 2013 Norges speiderforbund Agenda > Hvem er vi? > Hva forventer dere og speiderne deres? > Økonomi > Foreldrelaget > Kirken! > Møte med enhetsledere! 2 Kjølberg speidergruppe 3 Kjølberg

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport Nettverk på tvers av diagnoser Sluttrapport 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet og målsetning Tillitsvalgte og ansatte i mindre diagnosespesifikke organisasjoner har ofte mye å gjøre med å drive organisasjonene,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Det du nå holder i hånden er KRIK sin strategi for de neste fire årene. Strategien er utarbeidet av administrasjonen og sentralstyret i samarbeid med engasjerte KRIKere fra hele

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

SPEIDERIDEEN GRUNNLAG OG METODE I KFUK-KFUM-SPEIDERNE

SPEIDERIDEEN GRUNNLAG OG METODE I KFUK-KFUM-SPEIDERNE SPEIDERIDEEN GRUNNLAG OG METODE I KFUK-KFUM-SPEIDERNE SPEIDERIDEEN grunnlag og metode i KFUK-KFUM-speiderne Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: 22 99 15 50 post@kmspeider.no

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Nyhetsbrev. - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #09.10. I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om følgende:

Nyhetsbrev. - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #09.10. I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om følgende: Nyhetsbrev - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #09.10. I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om følgende: NYHETER [følg med] Kjempemulighet: Opplev Liberia i to måneder Speiderkalenderen

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

SAR-Møtereferat SAR = Samarbeids-rådet for bruker-råd innen bolig, arbeid og fritid

SAR-Møtereferat SAR = Samarbeids-rådet for bruker-råd innen bolig, arbeid og fritid SAR-Møtereferat SAR = Samarbeids-rådet for bruker-råd innen bolig, arbeid og fritid Tirsdag 20. oktober 2009 Kl. 13.00 til 15.00 i Løkkeåsveien 2. Sak 1: Runde rundt bordet Hva jobber de ulike bruker-rådene

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2010/3/0062 Lokal aktivitet Norge rundt Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2010/3/0062 Lokal aktivitet Norge rundt Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2010/3/0062 Lokal aktivitet Norge rundt Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet Lokal aktivitet Norge rundt er gjennomført i henhold til søknaden

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Retningslinjer. 1. Formålet med støtteordningen. 2. Hvem kan søke om støtte? 3. Hvilke tiltak kan få støtte?

Retningslinjer. 1. Formålet med støtteordningen. 2. Hvem kan søke om støtte? 3. Hvilke tiltak kan få støtte? Retningslinjer Vedtatt 06.02.14 1. Formålet med støtteordningen Målsettingen med informasjonsstøtten er å øke kompetansen og kunnskapen på Nord/Sør-spørsmål, spesielt i barne- og ungdomsorganisasjoner

Detaljer

Norges speiderforbund St. Olavs gate 25 0130 Oslo Dok. nr. 24/07

Norges speiderforbund St. Olavs gate 25 0130 Oslo Dok. nr. 24/07 Norges speiderforbund St. Olavs gate 25 0130 Oslo Dok. nr. 24/07 Komite speiding REFERAT FRA MØTE I KOMITE SPEIDING (KS) 9 10. FEBRUAR 2007 Til stede: Hanne Mette Lundberg (leder), Inger Bjørshol, Kirsten

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Kultur og fritid ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Velkomne til Valle Ungdomsklubb! Vedlagt finn du årsmelding for Valle ungdomsklubb 2014-2015. Det har vore eit spennande år med mykje aktivitet.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen

Detaljer

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9233. Prosjektnavn: Hjertet Snakker. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9233. Prosjektnavn: Hjertet Snakker. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2014/FBM9233 Prosjektnavn: Hjertet Snakker Søkerorganisasjon: Mental Helse Forord Hjertet Snakker er et prosjekt i regi av Voksne med Medfødt

Detaljer

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt

Detaljer

Frå idé til fullfinansiert prosjekt Hyllestad 6. juni 2015

Frå idé til fullfinansiert prosjekt Hyllestad 6. juni 2015 Frå idé til fullfinansiert prosjekt Hyllestad 6. juni 2015 Litt om meg Utdanna faglærar i historie og samfunnsfag Historie, samanliknande politikk og medievitskap Erfaring som aktiv tillitsvald i ungdomslaget,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

I 2009 hadde TROBUR 28 medlemsorganisasjoner, som totalt hadde 20.760 medlemmer. Troms barne- og ungdomsråd (TROBUR) Post: Postboks 590

I 2009 hadde TROBUR 28 medlemsorganisasjoner, som totalt hadde 20.760 medlemmer. Troms barne- og ungdomsråd (TROBUR) Post: Postboks 590 Årsmelding for 2009 Generelt TROBUR har hatt en meget positiv utvikling i 2009. Økt medlemstall, økt aktivitet og bedre oppslutning om egne arrangementer tyder på et aktivt og blomstrende organisasjonsliv

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Juleverksted Williams Syndrom. Prosjektnr: Virksomhetsområde: Rehabilitering.

SLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Juleverksted Williams Syndrom. Prosjektnr: Virksomhetsområde: Rehabilitering. SLUTTRAPPORT Prosjekttittel: Juleverksted Williams Syndrom Prosjektnr: 2013-3-377 Virksomhetsområde: Rehabilitering Organisasjon: Foreningen for hjertesyke barn, Foreningen for Williams Syndrom 1 Forord

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Det du nå holder i hånden er KRIK sin strategi for de neste fire årene. Strategien er utarbeidet av administrasjonen og sentralstyret i samarbeid med engasjerte KRIKere fra hele

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid. På foreldremøtet snakket vi bl.annet om hvordan vi jobber med pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid, barnegruppa

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

VENNSKAP TROMSØ-GAZA ÅRSMELDING 2007

VENNSKAP TROMSØ-GAZA ÅRSMELDING 2007 VENNSKAP TROMSØ-GAZA ÅRSMELDING 2007 Vennskap Tromsø Gaza er en religiøs- og partipolitisk uavhengig organisasjon og har som formål å fremme: Forståelse mellom folk i Tromsø og Gaza Gjensidig sosial- og

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Å lære av hverandre -

Å lære av hverandre - Å lære av hverandre - Ergoterapeutstudenter i praksis i Nepal Tekst: Vera Jenssen Balteskard, Hans Thore Djupvik og Camilla Holmøy, ergoterapeuter Ergoterapifaget er utviklet i og preget av vestlig kultur

Detaljer

Ka då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14

Ka då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14 Ka då ittepå Anne Mette F. Karlsen universitetslektor 04.11.14 Ny GIV, Troms Tromsø, nov. 2014 lesesenteret.no Stavanger/Sandnes-regionen var europeisk kulturhovedstad i 2008 Et eksempel fra Stavanger

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB MED JUNIORKLUBB

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB MED JUNIORKLUBB Kultur og fritid ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB MED JUNIORKLUBB Velkomne inn i Valle ungdomsklubb! 2016 Vedlagt finn du årsmeldinga vår for 2016. Det har vore eit spennande år med mykje aktivitet. Vi

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Kvitring og Facebook. - et kurs for i sosiale medier for unge synshemmede

Kvitring og Facebook. - et kurs for i sosiale medier for unge synshemmede Kvitring og Facebook - et kurs for i sosiale medier for unge synshemmede Forord Prosjektnavn: Facebook og kvitring. Referansenummer: C8T3TT Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) avholdt helgen 14. 16- oktober

Detaljer