På finner du mer informasjon om støtteordningene, blant annet søknadsskjema, retningslinjer og søknadsfrister.

Transkript

1 Støtteordninger

2 2 LNUS STØTTEORDNINGER Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er et samarbeidsorgan for over 70 frivillige organisasjoner i Norge. Medlemsorganisasjonene er demokratiske, og representerer et mangfold av aktiviteter og verdier. LNU tilbyr støtteordninger for organisasjoner som ønsker å utvikle seg. I denne brosjyren forteller organisasjoner hvordan de har brukt LNUs støtteordninger, og vi håper historiene kan inspirere flere til å tenke nytt. På finner du mer informasjon om støtteordningene, blant annet søknadsskjema, retningslinjer og søknadsfrister. Design: Audun Rundberg Omslagsfoto: Alisdair/Creative Commons Trykk: Grøset Opplag: 1000 April 2008

3 LNUS STØTTEORDNINGER 3 Støtte til å strekke seg litt lenger LNU har støtteordninger fordi vi ønsker å gi organisasjonene mulighet til å strekke seg mot nye utfordringer. Vi har tre typer støtteordninger: Støtte til organisasjonsutvikling gjennom internasjonalt arbeid Støtte til organisasjonsutvikling gjennom nye måter å jobbe på Støtte til organisasjonsutvikling gjennom lokal aktivitet I denne brosjyren får du informasjon om hvordan støtte fra LNU har vært med på å skape endring i barne- og ungdomsorganisasjoner. Ta kontakt med LNU hvis du vil ha mer informasjon om hvordan din organisasjon kan bruke støtteordningene. LNU kommer også gjerne med råd og tips om hvordan dere kan gjennomføre prosjekter. 1. Hva vil du? 2. Hvordan vil du gjøre det? 3. Dette er støtteordningen for deg! Side Demokratimidlene 4 Organisasjonsutvikling gjennom internasjonalt arbeid Prosjektsamarbeid med partner i Øst-Europa/Balkan eller i Sør Ungdomsbevilgningen Nord/Sør 6 LNU Utveksling 8 Informasjonsarbeid om Nord-Sør-spørsmål Informasjonsstøtten Nord/Sør 10 Organisasjonsutvikling gjennom nye måter å jobbe på Utvikle kulturtiltak i organisasjonen Kulturmidlene 12 Utvikle organisasjonen gjennom økt mangfold Mangfold og inkludering 14 Organisasjonsutvikling gjennom lokal aktivitet Gjennom lokal aktivitet i en nasjonal organisasjon Frifond organisasjon 16 Gjennom lokal aktivitet i frittstående grupper Frifond barn og unge 18

4 4 LNUS STØTTEORDNINGER Sammen om speiding Hvor mange 17-åringer har egentlig så mye å melde når de blir spurt Hva vet du om Ukraina? I speider n er imidlertid kompetansen på det store landet i øst svært god. Stadig flere speidere har Norge Ukraina-merket sydd på speiderskjorta. 17 år gamle Eline Marie Grøholt fra Bryn 1 KFUK-KFUMspeidere er en av speiderne som har deltatt i samarbeidet med ukrainske speidere. Sammen med Endre Vik Nordbrønd fra Larsgården speidergruppe i Ålesund har hun vært med på å legge grunnlaget for Norge Ukraina-merket. Målet med å opprette merket er å øke forståelsen mellom folk i Norge og Ukraina, forklarer hun. Demokratimidlene En støtteordning for samarbeid mellom barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge og partnere i Øst-Europa, Kaukasus og på Balkan. Prosjekter som får støtte skal være med på å styrke organisasjonene som deltar. Demokratiske, landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke. Språket en utfordring Eline ble med på prosjektet fordi hun synes det er fint å kunne bidra, og at ukrainsk språk og kultur er veldig spennende. Hun syntes samarbeidet med ukrainerne gikk strålende, selv om det til tider var språkproblemer. Endre er enig. Vi hadde en del språkproblemer, men nettopp kulturforskjellene mellom ukrainske og norske speidere gjorde det interessant å delta, sier han. Men samarbeidet mellom speiderne i Norge og Ukraina handler om mer enn merker. Det å ha et internasjonalt engasjement er faktisk med på å styrke speiderorganisasjonen i Norge. Vi ser tydelig at de avdelingene som har internasjonale prosjekter også kan vise til stabile eller økende medlemstall. Internasjonalt engasjement skaper vekst i organisasjonen, fastslår Per Olav Løkstad, generalsekretær i Norges KFUK- KFUM-speidere. Samarbeid viktig for ungdom i Ukraina I en leilighet i utkanten av Kiev har Ukraina KFUM sitt kontor. Her treffer vi generalsekretær Viktor Serbulov. Bilder og flagg på veggene vitner om det omfattende internasjonale samarbeidet organisasjonen har. Samarbeidet med speidere

5 LNUS STØTTEORDNINGER 5 Speidere på leir i Ukraina. Samarbeidet mellom Ukraina og Norge handler om å lære sammen. Alt fra å lage vedtekter til å bygge leir. Foto: Vidar Berg i Norge har vært avgjørende for utvikling av speiding som en aktivitet i organisasjonen. Som et resultat av samarbeidet vårt har 30 speidere fått ledertrening, og mer enn hundre barn og unge har blitt med i speidergrupper, sier Viktor. Prosjektet har fått støtte fra LNUs støtteordning Demokratimidlene. Han anbefaler flere organisasjoner å samarbeide gjennom internasjonale prosjekter. Internasjonalt partnerskap gir nye muligheter og nye ideer, fastslår han. Kollega Per Olav på kontoret i Norge er enig. Det internasjonale engasjementet til speiderne er et resultat av at vi gjennom 100 år har hatt internasjonale strategiplaner og høye målsettinger. En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker er et punkt i speiderloven, og alle speidere i verden har lovet å leve etter det, avslutter han. En speider jobber for fred og forståelse mellom mennesker, sier speiderløftet. Demokratimidlene gjør det mulig i praksis. Foto: Endre Vik Nordbrønd

6 6 LNUS STØTTEORDNINGER Ungdomsbevilgningen Nord/Sør Gir støtte til prosjektsamarbeid mellom norske barne- og ungdomsorganisasjoner og deres partnere i Sør. Prosjektene skal føre til organisasjonsutvikling og kunnskap om Nord/Sør-spørsmål i organisasjonene i Norge og i Sør. Alle barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge kan søke sammen med én eller flere partnerorganisasjoner. Frisbee, fotball og frivillighet Kristen Idrettskontakt og Christian Sports Contact i Uganda bruker sport og lek for å bygge organisasjon og trene unge ledere. Etter CHRISC og KRIKs informasjonsturné ble det startet en rekke frisbeelag på skoler i området. Gjennom fotball, frisbee og volleyball når de ut til ungdommer på landsbygda om temaer som hiv/aids, lederskap og førstehjelp. Siden midten av 90-tallet har Kristen Idrettskontakt (KRIK) vært med på å bygge opp ungdomsorganisasjoner i Kenya, Uganda, Tanzania og Sudan. Lene Thomasen, Ole Gunnar Degernes, Åge Harald Drangsholt og Carina Ribe fra KRIK reiste sommeren 2006 til Uganda. Sammen med Christian Sports Contact i Uganda (CHRISC) arrangerte de først et stort seminar for deltakere fra ulike lokallag fra hele landet. Prosjektet fikk støtte fra Ungdomsbevilgningen Nord/Sør. På seminaret delte vi deltakerne inn i tre grupper som spilte fotball, frisbee og volleyball. De neste to dagene underviste noen fra hver gruppe alle de andre i idretten de hadde lært. Vi hadde også interaktiv ledertrening og praktisk undervisning i førstehjelp, forteller Lene og Carina. Aktivitetene skapte godt samhold og humør innad i gruppa, og var en fin måte å bli kjent med og trygge på hverandre på. Deltakerne har senere tatt i bruk de samme aktivitetene i sine lokallag når de underviser om andre tema.

7 LNUS STØTTEORDNINGER 7 Lekene skaper godt samhold og humør og kan brukes i informasjonsarbeid, forteller Lene Thomasen fra KRIK. Begge foto: Carina Ribe Aktiviteter og sport for utvikling I tillegg til seminaret reiste KRIK og CHRISC Uganda rundt til andre lokalgrupper og arrangerte aktiviteter, og lærte opp lokallag til å arrangere aktiviteter selv. Lene og Carina var veldig inspirerte av ungdommene de møtte i Uganda. På seminaret i Luwero opplevde vi en stor interesse og et genuint ønske fra ungdommene om å ville lære. De fleste av dem var unge gutter og jenter i alderen 15 til 17 år. Flere av dem viste tidlig gode lederegenskaper, og samtlige viste en iver til å utvikle seg, og uttrykte et ønske om å gjøre en forskjell og ville bidra i idretts- og utviklingsarbeidet på deres hjemsted. Det ble veldig tydelig for oss at idrett og aktiviteter kan være en viktig inngangsport og metode i undervisning, brobygging, dialog og utvikling, forteller de to. Organisasjonsutvikling hjemme og ute Bjarte Øen er internasjonal prosjektleder for KRIK. Han forteller at prosjektet har ført til store endringer og læring i Norge også. KRIK har de siste årene merket et stort engasjement for utviklingsspørsmål blant medlemmene. Det merkes i en frivillighetsorganisasjon som vår, påpeker Bjarte. CHRISC har siden 2003 økt fra under 4000 til over medlemmer. KRIK har også hatt en sterk økning i medlemstallet og aktiviteten. Medlemsmassen har økt med over 3000 de siste tre årene, det er etablert over 80 nye lokallag i samme periode og det arrangeres årlig flere store leirer på landsbasis. Bjarte mener at det viktigste resultatet av det internasjonale samarbeidet har vært at KRIK har blitt en internasjonal organisasjon. Ved å løfte blikket utenfor aktivitetene i Norge, har KRIK fått en større betydning for medlemmene i Norge, mener han. Både sentralt og lokalt har KRIK merket hvordan det internasjonale arbeidet har bidratt til større fellesskap og identitet, forteller Bjarte.

8 8 LNUS STØTTEORDNINGER Har lært På turné i Sør-Afrika med informasjons kampanje om hiv og aids. Foto: Martine Roberts Mali Steiro Tronsmoen fra Sosialistisk Ungdom og Knut Fredrik Odlo fra Norsk Folkehjelp Ungdom har utviklet organisasjonene sine gjennom å delta på LNU Utveksling. Knut Fredrik deltok i Norsk Folkehjelp Ungdoms utveksling med Soetfontein Rural Development Association i Sør-Afrika. Thabo, Martine, Khomotso, Knut, Lethabo og Miriam deltok på LNU Utveksling i Norge og Sør-Afrika. Foto: NFU Morsomme og sterke opplevelser I Sør-Afrika hadde vi et veldig vellykka arbeid sammen med samarbeidsorganisasjonen vår. Vi utviklet en egen ungdomsguide og reiste rundt på landsbygda og spredde informasjon til ungdom om hiv/aids og praktiske tips som hvordan opprette en bankkonto og hvordan søke på høyere utdanning, forteller Knut Fredrik. Deltakerne gjennomførte også opplæring av ungdom i å være idrettsledere, og arrangerte en stor sportsturnering med flere hundre deltakere. I Norge har deltakerne igangsatt opplysningskampanje i Norsk Folkehjelp Ungdom om hiv og aids. Han forteller om morsomme og sterke opplevelser mens de var på LNU Utveksling: På den ene siden hvor godt de ble tatt i mot i landsbyen de kom til, og at det var en fin opplevelse å få til vellykkede prosjekter i et helt nytt land og kultur. Men det var tragisk å se at holdningene fra apartheid fremdeles er til stede i Sør-Afrika så mange år etter at regimet tok slutt. Man opplever fortsatt å få fordeler som hvit, sier Knut Fredrik. Styrket samarbeid Sosialistisk Ungdom (SU) samarbeidet med den colombianske

9 LNUS STØTTEORDNINGER 9 utrolig mye! organisasjonen Juventud Comunista Colombiana (Juco) og Juventud Farabundo Martí fra El Salvador. Seks ungdommer, to fra hver organisasjon, har samarbeidet både for å styrke fredsbevegelsene som organisasjonene er en del av, og å fremme feministisk praksis i alle organisasjonene. Det er en stor inspirasjon for SU å se utviklingen i Latin- Amerika. Organisasjonene vi samarbeider med er i sterk vekst og når ut til ungdommer som ikke har vært engasjert tidligere. Alle organisasjonene som har deltatt i utvekslingen har lært mer om både feminisme, likestilling og ungdom i konflikt. Tema som vi alle sammen jobber med, forteller Mali. Har formet SU som organisasjon Kirsti Bergstø, leder i Sosialistisk Ungdom, mener samarbeidet med Juco har betydd mye for hele organisasjonen, og ikke bare de som deltok på selve utvekslingen. LNU Utveksling har vært med på å forme SU som organisasjon. Gjennom tett samarbeid med Juco har vi utviklet oss både politisk og organisatorisk. Det er enormt verdifullt å kunne ha en slik nærhet til en organisasjon man identifiserer seg med politisk og stadig lærer av, og å oppleve en gjensidig utvikling i arbeidsmetoder og analyser av det vi tror på, sier hun. Jose Margarito Nolasco og Maryenis Galvan Potes har lært SU mye om den politiske situasjonen i Latin-Amerika. Mali Steiro Tronsmoen (midten) deltok fra SU. Foto: SU LNU Utveksling LNU Utveksling er et utvekslingsprogram mellom barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge og deres partnere i Sør (Afrika, Latin-Amerika, Asia og Midt-Østen), Balkan og Kaukasus. Gjennom programmet utveksler organisasjonene deltakere seg i mellom for en periode på 3 til 10 måneder. Alle barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge kan søke sammen med én eller flere partnerorganisasjoner.

10 10 LNUS STØTTEORDNINGER Norge rundt for Vest-Sahara Rabab Amidane reiste rundt sammen med NSU for å engasjere norske ungdommer i kampen mot menneskerettighetsbrudd og for et fritt Vest-Sahara. Rabab er aktivist i organisasjonen CODESA, som jobber for menneskerettigheter i Vest-Sahara. Jeg er i Norge for å øke bevisstheten blant unge og studenter i Norge om situasjonen i Vest-Sahara. Jeg ønsker at de skal fordømme menneskerettighetsbrudd og bidra til press mot den marokkanske regjeringen for at de skal trekke seg ut av Vest-Sahara, sier Rabab. Hun besøkte Norge høsten Torturerte 14-åring Forfølgelse, fengsling og tortur venter saharawiske ungdommer som engasjerer seg for et selvstendig Vest-Sahara. Det har Rabab opplevd på nært hold. Under oppholdet hennes i Norge ble moren og de to søstrene hennes arrestert og torturert etter demonstrasjoner mot de marokkanske myndighetene. Den yngste søsteren er 14 år. Da de ble frigitt noen dager senere, snakket Rabab med dem på telefonen, og de fortalte om mishandling og tortur fra politiet. Vest-Sahara var spansk koloni fram til Da tok Marokko over området. Situasjonen til Vest-Sahara har blitt behandlet flere ganger av Den internasjonale domstolen i Haag og i FN. Begge steder har det blitt slått fast at det saharawiske folket har rett til til selvbestemmelse. Kamp for studentrettigheter Rabab ble invitert til Norge av Norsk Studentunion (NSU). Sammen med NSU gjennomførte hun en informasjonsturné i Norge. Hun besøkte en rekke ungdomsorganisasjoner, partier, student- og menneskerettighetsmiljøer i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo. Prosjektet er støttet av LNU gjennom Informasjonsstøtten Nord/Sør. Midlene til Informasjonsstøtten kommer fra Norad. Engasjerte mange Målet med besøket var å skape engasjement for Nord/Sør-spørsmål hos norske studenter, særlig knyttet til menneskerettighetsbrudd mot studenter i Vest-Sahara. Kjersti Moe fra NSU mener at turneen var svært vellykket. Den hadde stor effekt, fordi den gjorde mange studenter oppmerksomme på en konflikt de på forhånd visste lite om. Å møte en student som kan fortelle sin både interessante og triste historie skapte et personlig engasjement som gjorde at mange ville jobbe videre med Vest-Sahara, sier Kjersti. I Bergen har det blitt opprettet en studentgruppe som arbeider med Vest-Sahara. På Sund Folkehøgskole har en gruppe med 50 aktivister engasjert seg i saken. Medieoppmerksomhet og økt politisk engasjement 10. november 2007 ble en spontandemonstrasjon arrangert utenfor Marokkos ambassade i Oslo, i protest mot angrep mot befolkningen i Vest-Sahara, inkludert overgrepene mot Rababs familie. Dette bidro til presseoppslag om situasjonen i Vest-Sahara i både VG, NRK Petre og i studentmediene. Rabab og NSU ønsket også økt politisk fokus på

11 LNUS STØTTEORDNINGER 11 Rabab Amidane vil engasjere norsk ungdom til menneskerettighetskamp. Foto: Vest-Sahara. Rabab mener at norske myndigheter bør anerkjenne den Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikk, at norske myndigheter må legge press på Marokko for å stanse menneskerettighetsbrudd i Vest-Sahara og at myndighetene må forby norske selskaper å drive i Vest-Sahara. Vi mener informasjonsarbeidet vårt også bidro til økt bevissthet og engasjement for Vest-Sahara blant norske politikere. I etterkant har flere av de politiske partiene, inkludert ungdomspartiene, kommet med uttalelser om saken, forteller Kjersti. Informasjonsstøtten Nord/Sør Støtte til informasjonstiltak som har hovedfokus på generelle Nord/Sør-spørsmål. Barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge kan søke. Søknaden må gå gjennom sentralleddet i organisasjonen. Medlemsorganisasjoner i LNU kan få opptil kroner, mens andre barne- og ungdomsorganisasjoner kan få opptil kroner.

12 12 LNUS STØTTEORDNINGER Veronica Salinas og Kavitha Aske i teaterstykket Til Noreg der kjærleik ventar under Norsk Amatørteaterfestival Foto: Noregs Ungdomslag Kulturmidlane Prosjektstøtteordning til større kulturprosjekt. Landsomfattande barne- og ungdomsorganisasjonar ved sentrallekken kan søkje.

13 LNUS STØTTEORDNINGER 13 Kjærleik til gode teateropplevingar Personlege og lokale historier legg grunnlaget i Noregs Ungdomslag sitt community theatre-prosjekt. Til Noreg der kjærleik ventar er eit community theatre-prosjekt som Noregs Ungdomslag (NU) har gjennomført saman med Det Norske Teatret og Nordic Black Theatre. Community theatre er ganske nytt i Noreg. Dette er ein annan måte å arbeide fram ei framsyning på, med fokus på medbestemming frå alle deltakarane i motsetnad til den meir tradisjonelle forma der ein øver inn eit allereie ferdig manus. Det fascinerande med community theatre er at det byggjer på deltakarane sine eigne erfaringar og historier, eller på lokale historier. Historiene kjem fram gjennom improvisasjon og blir kollektivt forma til teater, fortel prosjektleiar Ida M. Holmin frå Noregs Ungdomslag. Manusforfattar og skodespelar I community theatre er det viktig at framsyninga vert framført av dei som lagar stykket, og at deltakarane har relativt stor påverknad undervegs i prosessen og på det ferdige produktet. Arbeidet skal styrkje ikkje berre dei som er med på teateret, men også samfunnet desse er ein del av. Til Noreg der kjærleik ventar vart satt opp under Norsk Amatørteaterfestival i 2007, og fekk støtte frå LNU si støtteordning Kulturmidlane. Vi klarte å bruke Amatørteaterfestivalen som ein arena der vi kunne utvikle oss innanfor community theatre. Vi har fått gode erfaringar, kompetanse og nettverk som vi kjem til å bruke vidare både som eit grunnlag i det generelle teaterarbeidet og i eigne prosjekt innanfor teater og innanfor arbeidet med mangfald, fortel Ida. Gode teateropplevingar NU har også arrangert kurs i metoden fleire stader i landet. Mange teatergrupper har eit ynskje om å skape sitt eige stoff og lage eit teater som handlar om noko dei synst er viktig. Community theatre er ein måte å jobbe med dette på ein trygg og målretta måte, og som skapar gode teateropplevingar for publikum, seier Ida. Ein av deltakarane på kurset i Oslo var Håkon Karlstad (21) frå teatergruppa TeNord, som var veldig nøgd med kurset. Det var gøy å lære ei ny form for teater som enno ikkje er så godt kjend i Noreg. Det var lærerikt å prøve ut metoden og lage eigne ting basert på si eiga historie. Metoden fungerte veldig bra, og er noko eg kjem til å bruke i mi eiga teatergruppe, fortel Håkon. Håkon Karlstad var på kurs i community theatre. Foto: Amalie Meling Vikse

14 14 LNUS STØTTEORDNINGER Frihet og demokrati på Eidsvoll er stedet der Norges grunnlov ble laget. Ideene om frihet, likhet og brorskap ble satt på papiret. Hva har det med burmesisk rap å gjøre? På ungdomsklubben Cornerstone i Eidsvoll er det aktivitet i alle hjørner. Koret og dansegruppa har øvelser, noen øver i instrumentrommet, andre henger ved biljardbordet. I kafeen sitter Lucky Aaron og Lay Lay Mu. De kom til Eidsvoll med tolv andre burmesiske flyktninger og har vært i Norge i åtte måneder. Språket er vanskeligst. Vi går på språkkurs, men det tar tid å lære norsk, sier Lucky. Mange utfordringer Ungdomsklubben Cornerstone på Eidsvoll har jobbet med å inkludere karenske flyktninger fra Burma. Prosjektet har fått støtte fra LNUs støtteordning Idébanken, som er videreført under det nye navnet Mangfold og inkludering. Karenfolket er en utsatt minoritetsgruppe fra Burma. Lucky og Lay Lay måtte flykte fra den burmesiske militærjuntaen og har bodd mange år i flyktningleir i Thailand før de kom til Eidsvoll i mai Tidlig i prosjektet skjønte vi at det ville bli fylt av utfordringer vi ikke hadde tenkt på. Det å jobbe med ungdommer fra en annen kultur er ganske krevende. Språkproblemene var store, og det var også forskjellige oppfatninger av det å møte opp til et bestemt tidspunkt, forteller prosjektleder Ragnvald Holst-Larsen. Han mener det viktigste i et integreringsarbeid er å gå sakte frem, og hele tiden respektere de som kommer og la dem få tid og mulighet til å gjøre valg i forhold til hva de ønsker å gjøre. Relasjoner og vennskap er en prosess basert på gjensidighet og trygghet. Vi må være ydmyke og både lytte og lære av hverandre, sier Ragnvald. Burmesisk rap Cornerstone har arrangert samlinger for ungdommene med musikk- og danseinstruktører til stede. Flere av de burmesiske ungdommene har blitt interessert i dans og musikk, og de har

15 LNUS STØTTEORDNINGER 15 Eidsvoll Hver onsdag er det samling på ungdomsklubben Cornerstone i Eidsvoll. laget en rap på burmesisk. Vi er ikke vant til å synge, men språket er burmesisk og rap er jo nesten som å snakke, så det går bra, sier Lay Lay. Mikrofonen kobles til av lydmannen, rytmene dundrer i veggene. Cornerstone har brukt en dyktig lydtekniker som har laget beatsene. Jentene har selv skrevet teksten. Målet er å holde en konsert ved Eidsvollbygningen på 17. mai. Da skal også koret, dansegruppa og de som spiller instrumenter være med. Det er utrolig gøy å se at arbeidet med ungdommene fra Burma gir resultater og at alle ungdommene på klubben deltar med sine ulike aktiviteter, avslutter Ragnvald. Og rapen. Den handler om frihet og demokrati. Mangfold og inkludering Mangfold og inkludering er en støtteordning for ungdom som ønsker å sette fokus på mangfold, holdninger og deltakelse. Barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale ungdomsmiljø i Norge kan søke på støtteordningen.

16 16 LNUS STØTTEORDNINGER Aleksander Vallestad, leder i Røde Kors Ungdom, forteller at Frifond er populært i organisasjonen. Full fart me Med støtte fra Frifond organisasjon arrangerer Røde Kors Ungdom aktiviteter for barna på Vestby asylmottak. Det gir oss mye å se at barna har det gøy, og vi har det jo gøy vi også, forteller Vibeke A. Karlsen, leder for Oppegård Røde Kors Ungdom. Frifond organisasjon Skal bidra til å øke aktiviteten i lokallagene. Sentralleddet i en landsomfattende organisasjon med barne- og ungdomsarbeid søker LNU om støtte på vegne av lokallagene, og fordeler pengene videre til disse. Gøy for store og små Lokallaget har startet med aktiviteter for barn i alderen 5 til 12 år som bor på Vestby asylmottak. Det skjer i nært samarbeid med Vestby Ås Røde Kors Ungdom. Annenhver søndag har de en aktivitet for barna. Formålet er å ta barna med ut fra asylmottaket, der de ofte blir preget av usikkerheten til foreldrene. Vi forsøker å gjøre helt vanlige ting sammen med barna, slik at de opplever det samme som andre barn i Norge gjør, forteller Vibeke. Barna har blant annet vært på skogstur og grillet pinnebrød, hatt juleverksted, feiret Halloween, vært på kino, teater og besøkt Jegstad gård. Vi får gode tilbakemeldinger fra de frivillige, som føler at de bidrar til noe positivt, sier lokallagslederen. Avhengig av Frifond Røde Kors Ungdom er helt avhengig av Frifond for å ha lokale ungdomsaktiviteter på ungdoms egne premisser. Frifond organisasjon gir lokallagene mulighet til å finansiere aktivitetene sine uten for mye byråkrati, sier Aleksander Vallestad, leder i Røde Kors Ungdom. Han forteller at Frifond er svært populært i organisasjonen: I 2007 mottok vi over 200 søknader fra ungdom i alle våre distrikter. Pengene fra Frifond har ført til masse positiv aktivitet for, av og med ungdom i Røde Kors.

17 LNUS STØTTEORDNINGER 17 d Frifond Oppegård Røde Kors Ungdom arrangerte akedag sammen med barn fra Vestby asylmottak. Foto: Felicia Øystå

18 18 LNUS STØTTEORDNINGER Ungdomsfabrikken fikk hjelp av Kaospilotene til ledertreningsprosjektet sitt. Frifond barn og unge Støtteordning for lokale lag som ikke får støtte fra Frifond organisasjon. Frivillige og demokratiske grupper og lag på minst 3 personer kan søke. 1/3 av medlemmene må være under 26 år. Søker må ha et allmennyttig siktemål og kulturaktivitet som en del av sin virksomhet.

19 LNUS STØTTEORDNINGER 19 Produserer unge ledere Engasjement, nettverk og støtte fra Frifond barn og unge er Ungdomsfabrikkens råvarer. Ungdomsfabrikken er en nystartet organisasjon som setter mangfold i fokus. De arrangerer kurs, markeringer og workshops for og med minoritetsungdom, og har fått til et ledertreningsprosjekt fra Frifond barn og unge. Ungdomsfabrikken er startet av ungdom som har bakgrunn fra Agenda X, Antirasistisk senters ungdomssatsing, men som brøt ut fordi de ønsket mindre voksenstyring og mer innflytelse. Tar ansvar selv Khanh Bui (24) er en av ildsjelene bak Ungdomsfabrikken. Han understreker hvor viktig det er at ungdom selv tar ansvar for sin egen fritid, selv om man møter på problemer underveis. Vi ville jo starte på våre egne premisser, men det var ikke så lett å starte organisasjon som vi trodde. Bare det å finne et navn var jo kjempevanskelig, fortell Khanh. Alan Christopher Aguilar (26) forteller hva som ligger i nettopp navnet Ungdomsfabrikken: Vi vil produsere eller skape ledere. Vi vil at ungdom skal få kompetanse på ulike felt som kan brukes senere i livet, og at de skal lære å lede prosjekter. Leder og venn Ledertreningsprosjektet handler om bevisstgjøring i forhold til det å ha en lederrolle. Som leder har du jo både en ansvarlig rolle og en slags vennerolle, i tillegg til at du har ansvar for det organisatoriske. Det er viktig at slike kurs ikke blir en engangsgreie, så derfor skal vi lage lederhefter og ha opplæring med andre i organisasjonen, sier Alan. Trenger ikke mye penger Foreløpig holder Ungdomsfabrikken til hos Nordic Black Theatre på MS Innvik, og de har ikke mye penger å rutte med. Vi har fått penger fra Frifond, litt fra Carlingsfondet og en privat gave på Vi søker på prosjektstøtte her og der, men vi klarer oss ganske bra med lite penger. Man må jo ikke ha et fullt utstyrt kontor for å sette i gang, det viktigste er engasjement og nettverk, sier Alan. Khanh Bui og Alan Christopher Aguilar er blant initiativtakerne til Ungdomsfabrikken.

20 20 LNUS STØTTEORDNINGER Jone Erland og Hege Alsaker under innspillingen av Bakvendtland. Foto: Randi Ravndal Henrik Hernes i Gummistrikk Produksjonar fikk støtte fra Frifond til filmen. Ung i en voksen verden På et fancy hotell i Stavanger går små barn rundt i alt for store dresser og leser alt for voksne aviser. Hotellstaben snakker nedlatende og mangler respekt. Bakvendtland er en film som handler om å være ung i en voksen verden. Henrik Hernes (19) i Gummistrikk Produksjonar, som har laget filmen, mener man kan tolke den som man vil. Vi hadde egentlig ingen underliggende eller dypere mening bak. Vi syntes bare at det var en veldig kul idé, forteller Henrik. Avgjørende støtte fra Frifond Filmen kom på 3. plass under Frifond Film-festivalen i Gummistrikk Produksjonar fikk fra Frifond Film til å lage filmen. Henrik mener støtten har vært avgjørende for engasjementet i gruppa. Hele ideen om et produksjonsselskap startet med at en i gruppa sendte inn en søknad uten at vi andre egentlig visste om det. Så gruppa hadde kanskje ikke eksistert om det ikke hadde vært for at vi fikk penger fra Frifond Film. Ingen strenge krav Tanken bak Frifond Film er at unge skal kunne produsere sine egne filmuttrykk, uten at det stilles strenge krav til nivå eller forkunnskaper. Det kjenner Henrik seg godt igjen i. Når vi nå ser på den første filmen vi lagde, så tenker

21 LNUS STØTTEORDNINGER 21 Fredrik Fiskum (13) spiller hovedrollen i Bakvendtland. Foto: Gummistrikk Produksjonar vi Hva f var det vi drev med der? Men vi hadde det jo skikkelig gøy mens vi holdt på! Han understreker hvor viktig det er å ha en klar organisering dersom man sammen skal eie mye dyrt filmutstyr. Det er viktig å ha en ordentlig organisasjon, med vedtekter som sier hva som skal skje med tingene man eier dersom gruppa blir nedlagt. I tilegg er det viktig å ha tilgang til ordentlig utstyr. Det kan være en god ide å leie. Mye av det man trenger er jo så dyrt at man uansett ikke har råd til det, forteller Henrik. Frifond Film og Frifond TV Støtteordninger for film- og TV-prosjekter. Frifond TV har som mål å få produksjoner sendt på Frikanalen, de frivillige organisasjonenes egen TV-kanal. Ordningene retter seg mot frivillige, demokratiske og lokale grupper og lag. Lokallag i organisasjoner som får støtte fra Frifond organisasjon kan også søke.

22 Ti tips til søknadssk 22 LNUS STØTTEORDNINGER Her er ti tips for deg som skal søke LNU om prosjektstøtte. 1 Vurder kritisk om dere skal søke om støtte Å søke om støtte til et prosjekt er mye arbeid. Vær derfor helt sikker på at den støtteordningen dere søker om støtte fra er den riktige for dere. 2 Bruk retningslinjene aktivt Retningslinjene er din venn! Uten retningslinjer ville det være veldig vanskelig å skrive søknader. Bruk retningslinjene aktivt i skriveprosessen, og husk at det er deres oppgave å argumentere for hvorfor prosjektet deres faller inn under støtteordningens retningslinjer. Hvis retningslinjene er uklare, ta kontakt med støttegiver i god tid før søknadsfristen. 3 Vær bevisst på hvem som er mottaker av søknaden Skreddersy alltid søknaden til den støtteordningen dere skal søke penger fra. Husk at forskjellige mottakere kan legge forskjellig mening i det samme utsagnet. Et tips er å tenke hva dere selv ville sett etter hvis dere hadde vært mottaker, og at dere får noen som ikke kjenner prosjektet til å lese gjennom søknaden før dere sender den. 4 Tenk at dere skal selge dere selv For å skrive en god prosjektsøknad må dere både selge en prosjektidé, selge organisasjonen deres og selge organisasjonens evne til å gjennomføre prosjektet. Det er som regel begrenset med penger til fordeling, og det er deres oppgave å gi støttegiver gode argumenter for at akkurat dere skal få det dere søker om. 5 Jobb grundig med målformuleringer Målstyring er viktig av flere grunner. Det sikrer at prosjektet er i samsvar med organisasjonens overordnede mål og det sikrer at man har en felles forståelse av prosjektet. Målstyring er også avgjørende for å kunne måle resultatene av prosjektet i ettertid. Det er viktig at alle parter som deltar i prosjektet blir enige om målene sammen.

23 LNUS STØTTEORDNINGER 23 riving 6 Spør, spør, spør Bruk tiden i forkant av søknadsfristen til å få avklart uklarheter. Det er bedre å spørre én gang for mye enn én gang for lite. Mange av støtteordningene til LNU kan gi tilbakemelding på utkast til søknader før søknadsfristen. Si ja takk til alle tilbud om veiledning og kurs, man blir aldri utlært. LNU har egne kurs om søknadsskriving. 7 Forklar, forklar, forklar Forklar heller litt for mye enn litt for lite i søknaden. Leseren av søknaden er svært sjelden ekspert på hvordan din organisasjon jobber. Hvis dere for eksempel skal holde et ledertreningskurs, må dere forklare hva som skal skje, hvem som skal delta, hvilke metoder dere skal benytte, og så videre. Bruk eksempler og tidligere erfaringer. 8 Pass på sammenhengen mellom budsjett og søknad Budsjettet er et viktig vurderingsgrunnlag for støttegiver. Det er derfor viktig at budsjettet er oversiktlig. Pass på at det skal være sammenheng mellom hva dere skriver i søknaden og linjene i budsjettet. Dersom prosjektet består av flere aktiviteter i løpet av prosjektperioden, må dere lage underbudsjett for hver aktivitet. 9 Bruk tidligere erfaringer Hvis prosjektet dere søker om støtte til har pågått over lengre tid, bør dere bygge søknaden på rapporter som er skrevet. Hvis prosjektet er nytt, kan dere bruke erfaringer fra lignende prosjekter eller ta kontakt med andre organisasjoner. 10 Sjekk tidsfrister Dobbeltsjekk alle tidsfrister for støtteordningen. Få støttegivere har fleksible tidsfrister. Et lurt tips er å lage en aktivitetskalender med alle tidsfristene. Hvis dere på grunn av for eksempel sykdom ser at dere ikke vil klare å holde tidsfristen, må dere så snart som mulig ta kontakt med støttegiver for å finne ut hvilke muligheter som finnes for utsettelse.

24 LNU tilbyr et mangfold av støtteordninger for organisasjoner som ønsker å utvikle seg. I denne brosjyren forteller organisasjoner hvordan de har brukt LNUs støtteordninger, og vi håper historiene kan inspirere flere til å tenke nytt. For mer informasjon om støtteordningene, se Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Telefon: E-post: lnu@lnu.no