i- Ni.detw ovenfor )ikiefa~ad~ det... 'i.,,,a -,'Om. ,v- *d cati!

Transkript

1 i- Ni.detw ovenfor )ikiefa~ad~ det... _ 'i.,,,a -,'Om.,v- *d cati!

2

3 K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser FISKEBESTAND OG NÆRINGSFORHOLD I NIDELVA OVENFOR LAKSEFØRENDE DEL Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Universitetet i Trondheim Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (rapport nr. 61) Trondheim, februar 1984

4 ISBN ISSN

5 K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser FISKEBESTAND OG NÆRTNGSFORHOLD I N IDELVA OVENFOR LAKSEFBRENDE DEL Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Universitetet i Trondheim Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (rapport nr. 61) Trondheim, februar 1984

6 ISBN ISSN

7 INNHOLD INNLEDNING... 5 NIDELVA PA DEN UNDERSBKTE STREKNINGEN... 6 METODIKK... 7 BUNNDYR... 8 Stas jonsbeskrivelse... 8 Faunasammensetning og dorninansf orhold... 8 Artskommentar LITTORALE SMAKREPS OG PLANKTON FISK Utbytte av prøvef isket Alderssammensetning og lengdefordeling Vekst Kondis jonsfaktor og k jøttfarge Gytefisk Næringsvalg KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG 1-11

8

9 INNLEDNING Det finnes lite fiskeribiologisk litteratur på virkninger av elvereguleringer. Nidelva har til dels gamle reguleringsinngrep i form av inntaksdammer for kraftverk og utjevnet vassføring på grunn av regulering av SelbusjØen. Det var av interesse for LFI å skaffe referansedata fra en gjennomregulert elv som Nidelva med tanke på vurdering av fremtidige reguleringsinngrep av samme type i andre vassdrag. Trondheim elektrisitetsverk, som er regulant,.var også interessert i data om Nidelva i forbindelse med organisering og administrasjon av fisket. E-verket er grunneier på betydelige strekninger av elva. Opplegget for en undersakelse ble diskutert i møte mellom Trondheim elektrisitetsverk, Fiskerikonsulenten i SØr-Trandelag, Trondheim Omland Fiskeadministrasjon og LFI våren PrØvefiske og innsamling av materiale ble utført i somrene 1982 og 1983 på Trondheim elektrisitetsverks eiendommer. UndersØkelsene er i sin helhet finansiert av Trondheim elektrisitetsverk. I tillegg til forfatterne har f agass. Johan Nydal, cand.mag. Arne Haug og cand.rea1. Anders Olsen deltatt i bearbeidelse og analyser av innsamlet materiale. Vit-ass. Jo Vegar Arnekleiv har skrevet kapitlet om bunndyr, for Øvrig er rapporten utarbeidet av amanuensis Jan Ivar Koksvik. Teknisk tegning og maskinskriving er utført av kontorfullmektig Randi Krogh.

10 NIDELVA PA DEN UNDERSØKTE STREKNINGEN Nidelva har utløp fra SelbusjØen og munner i Trondheimsfjorden midt i Trondheim by. Denne elvestrekningen, som utgjør nederste del av Neavassdraget, har en lengde på 26 km. området som denne undersøkelsen omfatter ligger ovenfor lakse- Ørende del, mellom Øvre Leirfoss og LØkaunet, dvs. ca. 14 km elvestrek- ning i midtre del av elva. Neavassdraget er et gjennomregulert vassdrag som i dag har til sammen 12 kraftstasjoner. Av disse ligger 6 ovenfor og 3 i selve under- s~kelsesområdet. Nærmeste ovenforliggende regulerte sjø er SelbusjØen med areal på 60 km2 og regulering mellom kotene 155 og 161, 3. Det storste reguleringsmagasinet er imidlertid Nesj~/~ssand som ligger i fjellet inn 2 - mot Sylene og har et samlet areal på 63 km. Fra overvann Øvre Leirfoss danner elva praktisk talt et speil - ca. 5 km innover mot Nordsetfoss. Dette er den eneste fossen i Nidelva som ikke er utbygd. Fallet er 6-7 m. På den vel 1 km lange strekningen mellom Nordsetfoss og Fjæremsfoss går elva med jevn strøm. Under Fjærems- foss er det en stor kulp med nesten stillestående bakevjer. Fjæremsfoss har fallhøyde på 27 m. Den ble utbygd som elve- kraftverk i Vel 5 km oppover fra Fjæremsfoss er elva igjen svært stille- flytende til Svean. Enkelte mindre partier med synlig strømdrag finnes på denne strekningen. Svean kraftstasjon ble bygget i Stasjonen får vatn direkte fra SelbusjØen gjennom en 3,l km lang tunnel. Brutto fallhøyde er m avhengig av vannstand i SelbusjØen. Nedenfor utløpet fra kraftstasjonen er det en større utvidelse av elva som har viker og bak- evjer med nesten stillestående vatn. Knappe 2 km ovenfor Svean kraftstasjon ligger LØkaunet kraft- stasjon. Den ble bygget i og har inntak foran reguleringsdamrnen i SelbusjØen. Inntaket ligger slik at kraftstasjonen ikke kan dra nytte av de siste 3 m fra kote i SelbusjØen. Etter at Bratsberg kraft- verk, som har inntak i SelbusjØen og utl~p i Nidelva ved foten av Nedre Leirfoss kom i drift i 1977, har det vært relativt lite behov for å kjøre LØkaunet kraftstasjon. OverlØp i SelbusjØen hører med til sjelden-

11 hetene. Dette betyr at vannfaringen l elva ovenfor Svean kraftstasjon normalt er minimal. Vatnet er SA godt som stillestsende i elvelapet en knapp kilometer oppover fra Svean. beretter kcmmer en neste tørrlagt strekning på noen hundre meter opp til en stor høl ved LØkaunet. Ovenfor denne er det igjen en tarrlagt strekning på noen hundre meter til kraft- stasjonen. Når LØkaunet kraftstasjon er i drift er det fine strykpartier i elva nedover mot Svean. Under normale forhold i dag er det Svean kraftstasjon som be- stemmer vannføringen i Nidelva på den undersakte strekningen. Storparten 3 3 av året går det 35 m /s gjennom Svean kraftstasjon, unntaksvis 60 m /s. Sammenlignet med et uregulert vassdrag er således vannføringen svært stabil. Grunnet reguleringen er elva normalt isfri gjennom hele vinteren. Pr9vefiaket i Svean og nedenfor Fjaremsfofls ble utført med standard bunngarnseriar, hver serie besisende av 7 garn med følgende maskevidder'; 14{45), 16(39), 18(351, 22(29), 24(26) og 2 x 30(21) omfar (mm). Lhlder hrdsetfoss og ovenfor phrre Leirfoee var forholdene slik at fisket ikke ble vellykket med hsle garnserier, dalvis grunnet strømforholbrne og delvis grunnet algadrlft. Materialet fra disse loka- litetene vil derfar verentllg bli brukt kun til vekst og ernæringsstudier. For Øvrig er fiskemterialet analysert aied hensyn på alder, vekst, ernæring, kjattfarge, k j d ~ utviklingsstabier, av gonader og para- sitter. Fiskens lengde er m81t i m fra snute til anden av sammenklemt halefinne (makstnal lengde). Fiskens vekt er oppgitt til nærmeste gram på grunnlag av veiing pb Dia1-Q-Gram hafansevekt. De enkelte naringsdyrg~ppeta menqaemesaige betydning i mage- prøvene er vurdert voluimecsig (%) l Parhold til hverandre. Sorteringen av mageinnholdet foregikk under mikroskop. PrØver av bunnfaunaen ble tatt med den såkalte rotemetoden som er beskrevet av Frost et al. (1971). Maskevidde i håven var 500 u. LittoraLt -&kreps 90 >. og planktonkreps ble samlet inn med håv av maskevidde

12 BUNNDYR Stasjonsbeskrivelse I Nidelva ovenfor Leirfossene ble det tatt bunndyrprøver på til sammen 10 stasjoner. Seks av stasjonene ble besøkt to ganger, i juni og september I tillegg ble det tatt supplerende prøver på noen stasjoner i juni og juli Stasjonene ble lagt til steder hvor det samtidig ble foretatt prgvefiske, og slik at karakteristiske elvestrekninger i området ble dekket. De viktigste data for stasjonene er gitt i vedlegg 1. Dominerende bunnsubstrat var små stein på de fleste stasjoner, men med en del lasere og finere substrat på noen få stasjoner. StrØmhastigheten varierte fra O til 60 cm/s. Vannvegetasjonen var til dels kraftig, særlig i de stillestående vikene ved Svean i september. Vannvegetasjonen bestod både av alger, moser og høyere planter, b1.a. blærerot. Det ble gjennomgående funnet middels med dødt organisk materiale i roteprøvene. Faunasammensetning og dominansforhold PrØver av næringsdyrfaunaen i gruntvannssonen i elva ble tatt med den såkalte rotemetoden (cfr. Koksvik 1976). Den benyttede håven hadde kvadratisk åpning med 25 cm sider og maskevidde 50 p og anvendt tid for hver prøve var 2 min. Metoden gir ikke direkte kvantitative data, men er effektiv for innsamling av bunndyr til kvalitative studier, og kan til en viss grad brukes til å sammenligne mengder av dyr i forskjellige lokaliteter. Tabell 1 viser evertebratfaunaens sammensetning og dominansforhold mellom dyregruppene. Nidelva ovenfor Leirfossene må sies å ha et stort utvalg av dyregrupper, med i alt 18 grupper representert i prøvene. Tettheten av organismer synes å være svært høy. Gjennomsnittstallet for antall individer pr. R-2 prøve var 735. Dette indikerer svært store bunndyrmengder sammenlignet med andre vassdrag/lokaliteter i TrØndelag hvor samme metode har vært benyttet (Koksvik og NØst 1981,

13 Tabell 1. Bunnfaunaens sammensetning på de enkelte stasjoner i Nidelva mellom 0vre Leirfoss og Svean basert Lokalitet St. Dato Metode Fjaremsfoss I R2 I R2 I R2 Svean I R O I R I R I I R I R O IV R V R O 1 O VI R VI R VI R VI R2 1 6 O Tot. ant. individer O Prosentvis fordeling 2 < l 7 t l 44 <l < 1 < < 1 15 < 1

14 tabell 1, forts. Lokalitet St. Dato Metode ~nslått antall ikke plukket Fjæremsfoss Svean ca ca. 936 Chironomidae: Ephemeroptera: + 10C, Chironomidae: I R R ca. 551 Oligochaeta: + 400, Ceratopogonidae: + 150, Chironomidae IV R ca Ephemeroptera: + 400, Chironomidae: V R ca Ephemeroptera: + 50, Chironomidae: VI R VI R VI R _ _ VI R Tot. ant. individer l Prosentvis fordeling <l <l <l

15

16

17 v11 et stabllt næringstilbud for fisk forutsette at et større antall arter er til stede 1 lokaliteten. Artssammensetningen hos døgnfluer er vist i tabell 2. Det ble påv~st 14 arter. Centroptilmi tuteo2um utgjorde 61 % av døgnflue- faunan i juni. Siphlonums Zacustris, LsptophZebia marginata og Lepto- phlebia vespertina var ogsd forholdsvis tallrike i junipx~vene, mens de Øvrige arter forekom gp~radisk og fåtallig. I septemberprdvene ble bare 3 arter/slekter påvist, og 1 forholdsvis lite antall. TO nye arter for området, ArtrTsrcipZea cangeaer og Ephemera vulgata ble påvist i lavt antall 1 juni 1983, og er ikke tatt med i tabell 2. For Øvrig viste junipravene i 1983 en tilsvarende artssammensetning og dominansforhold som i juni Resultatene viser et artsutvalg og dominansfarhold som er uvanlig for elvelokaliteter, og dette gjenspeiler de spesielle forhold en har i stilleflytende deler av Nidelva. Arter h yttet til rennende vatn forekom fåtallig i materialet. ~aetis rhodani, som oftest dominerer døgnfluefaunaen i elver i TrØndelag (Koksvik og Baug 1981, Koksvik og NØst 1981, Arnekleiv og Koksvik 1980) var til stede pa bare en stasjon i N~delva. De mest tallrike artene i Nidelva forekommer vanligvis i seille- stående vannlokaliteter i SØr-Norge, mens Ameletus inopinatus, Rep-bagenia sulphurea og Ephemsrella aurivillil er arter knyttet til rennende vatn. Artssammensetningen hos ste~nfluer er vist i tabell 3. Det ble påvist 7 arter. Alle artene forekom med et fåtall individer. Bemoura avicularis forekom på flest stasjoner og i størst antall. Det antas at arter som klekker tidlig på våren L liten grad har komet med i undersøk- elsen. Av slike arter var bare Taeniopttii2yx nebulosa til stede i prevene med 1 lndivid. også for steinfluer ble det funnet arter som vanligvis ikke er representert L elveprover. Diura bieaudata er knyttet til stillestående vatn 1 SØr-Norge, og ble også samle: på et stilleflytende parti i Svean. Nemoura cinerea og Nemoura aviculark kan forekomme både i rennende og stillestående vatn (Lillehammer 1974), mens Diura nanseni, Leuctra fusca og Amphinemra borealis er vanlige arter i rennende vatn.

18 CCCCHHHH H H H C H H H H H Ameletus inopinatus Siphlonurus cp. m i r C O I W Vil I Siphlonurus lacustris Baetis rhodani N I 4 W Vir r 41mNmwo.4 Vi4 g I r d r d w ~ < P m r I rr Centroptilum luteolum Cloeon dipterum Heptagenia joernensis Heptagenia sulphurea Leptophlebiidae Leptophlebia sp. Leptophlebia marginata Leptophlebia vespertina Ephemerella aurivillii Ephemerella mucronata Caenis sp. A l r N I r r Caenis horaria Totalt antall individer pr. prøve

19 Tabell 3. Forekomst av steinfluelarver (Plecoptera 1.) i R2-prØver fra Nidelva mellom Øvre Leirfoss og Svean i 1982 Lokal i te t St. Dato Metode Fjæremsfoss I R2 1 6 I I R Svean... VI R2 5 5 Tot. ant. individer Prosentvis fordeling

20 LITTORALE SMAKREPS OG PLANKTON Vanligvis er småkrepsfaunaen svært beskjeden i norske elver. Dette har b1.a. sammenheng med strømhastigheten. Normalt forekommer småkreps bare som driv fra ovenforliggende vatn. De undersøkte deler av Nidelva viste seg imidlertid å ha en artsrik småkrepsfauna som uten tvil har fast tilhold i elva. Noen av artene synes stedvis å ha meget høy tetthet. Dette gjelder spesielt arter som i sjøer har tilknytning til gruntvannssonen, dvs. de sakalte littorale artene. Tabell 4 gir en oversikt over hvilke arter som ble registrert i strandsonen, samt mengdeforhold. Artsutvalget var uventet stort. Det ble totalt registrert 32 arter, fordelt på 20 cladocerarter og 12 copepodarter. Sammenligner en med undersøkelser som er utført med samme metode i andre vassdrag i Trondelag, ble det f.eks. i 19 forskjel.lige vatn og tjern i Gaulavassdraget funnet til sammen 29 arter (Koksvik og NØst 1981) og i 12 vatn og tjern i StjØrdalsvassdraget til sammen 28 arter (Arnekleiv og Koksvik 1980). Begge disse undersøkelsene omfatter et stort antall prøver og lokaliteter av ulik trofigrad og beliggenhet. I Nidelva ble det i sveanområdet alene registrert hele 29 arter. Flere av disse må betraktes som meget sjeldne i landsdelen. Macrocyclops fuseus har vi tidligere kun registrert i Verran (Arnekleiv og Koksvik 1983), mens ParacycSops fimbriatus tidligere ikke er funnet nord for Dovre. AcanthocycZops capizzatus som ble funnet ved Fjæremsfoss, kjenner vi tidligere kun fra en lokalitet i SØrlivassdraget (NØst og Koksvik 1981 ). I 1983 ble det også tatt vertikale planktontrekk på 3 stasjoner i Svean. Resultatene er gitt i tabell 5. I tillegg til planktonformene som er tatt med i tabellen, ble det også registrert 13 littorale arter i vertikaltrekkene. Resultatene tyder på at vannutskiftningen er for stor til at de frittsvevende planktonartene kan utvikle tilsvarende store populasjoner som de littorale formene. Hertil kommer også at det er for grunt til at mange planktonformer vil trives. Bosmina Zongispina var vanligste art i planktontrekkene, med tetthet fra 0,l til 3 individer pr. liter. Med unntak av nauplier av CycZops scutifer var copepodene svært beskjedent representert. Forekomsten av typiske planktonformer i Svean beror sannsynligvis i stor grad på driv fra SelbusjØen.

21 Tabell 4. Registrerte småkrepsarter i håvtrekk og roteprøver. x : 1-10 ind. i 3 horisontale håvtrekk Fi 5 m, xx : ind. osv., o : funnet i avsil fra rotepraver Metode Lokalitet Dato St. ~åvkast Avsil fra roteprøver Svean Nidelva ved Svean Fjæremsfossen I V VI VI1 IX I Cladocera Sida crystallina Diaphanosoma brachyurum Holopedium gibberum Daphnia longispina X XXX Daphnia galeata XXX Ceriodaphnia quadrangula xxxx Simocephalus vetulus Scapholeberis mucronata Bosmina longispina Ophryoxus gracilis Eurycercus lamellatus Camptocercus rectirostris Acroperus harpae Alona guttata Alona rectangula Alona affinis Alonella nana Chydorus sphaericus Pseudochydorus globosus Polyphemus pediculus XX XXXXX X XX XXX XXXX XXX XXXX XXX X X XX XX XX XX xxxx XXX XXXXX xxxx xxxx X XX XXX X XX XXX XX X XXX X XX XXX XXX XX XXX XXX XX xxxx XXXXX. xxxx XX X XXXX XXX XXXX Copepoda Arctodiaptomus laticeps Heterocope saliens Macrocyclops albidus Macrocyclops fuscus Eucyclops serrulatus Eucyclops speratus Paracyclops fimbriatus Cyclops scutifer Megacyclops viridis Acanthocyclops capillatus Acanthocyclops robustus Acanthocyclops vernalis o o

22 Tabell 5. 3 Antall og biomasse pr. m vannvolum av planktonkreps i Svean, basert på vertikale håvtrekk Dato Svean ovenfor kraf tst. Svean ved holmen Svean nedenfor veibru Trekklengde (m) 2 1,5 7 Cladooera Bal~pdium gibberum 8osmina longispina Daphia galeata Copepoda Arctodiaptomus laticeps Cyclops scutifer naupl. cop. ad. - 3 Biomasse Cladocera mg m 3-3 Biomasse Copepoda mg m

23 FISK Utbytte av prøvef isket Resultater av prøvefisket i antall fisk og vekt pr. garnnatt for ulike maskestørrelser og datoer er gitt i vedlegg 2. En oversikt over totalt utbytte pr. garnserie ved ulike prøvetidspunkt samt gjennomsnittsfangster pr. garn er satt opp i tabell 6. 1 Svean lå total fangst pr. garnserie mellom 10 og 16 kg, med snitt 12,7 kg. Ørret og røye hadde i snitt nesten like andeler og utgjorde til sammen 10,9 kg (86 å), mens lakefangsten i snitt var 1,8 kg (14 %) pr. serie. Grovt regnet gir dette fangster på trekvart kilo av hver av artene Ørret og røye og en kvart kilo lake pr. garn. Fisket nedenfor Fjæremsfoss ga omtrent samme utbytte av Grret som i Svean, mens lakefangsten var atskillig mindre. Her skal bemerkes at det ved Fjæremsfoss kun ble fisket ved en anledning og materialet er relativt lite. PrØvefisket under Nordsetfoss og ovenfor Øvre Leirfoss foregikk ikke med hele garnserien og utbyttet kan derfor ikke samrnenlignes. RØye ble kun fanget ovenfor Fjæremsfoss. Tabell 6. Totalfangster i gram pr. garnserie (14-30 omfar) og gjennom- snittsfangster i gram pr. garnnatt Sted Dato Ørret RØye Lake Total Fjæremsfoss O Antall gram pr. garnnatt 765 O l... Svean Gjennomsnitt Svean Antall gram pr. garnnatt

24 For å gi et bilde av bestandstørrelsen av fisk med attraktiv starrelse for fangst er det vanlig å ta utgangspunkt i utbyttet på garn av maskestgirrelse omfar, som blir mest benyttet til fangst av matfisk. Utbyttet av Ørret og røye på slike garn i Svean er gitt i tabell 7. For artene sett under ett varierte fangstene mellom 1,2 og 2,9 kg, med snitt 1,9 kg pr. garnnatt. Fordelingen på Ørret og røye viste en gradvis kraftig tilbakegang av røyas andel i fangstene på middels maskestørrelse. Dette synes å henge sammen med ujevn styrke av årsklassene og indikerer ikke en generell tilbakegang av røye i Svean (se avsnittet om lengdefordeling). Tabell 7. Utbytte i gram pr. garnnatt av Ørret og røye på omfars garn i Nidelva ved Svean Da to 0rret RØye Totalt Gjennomsnitt Fangstene på omfars garn må betraktes som eksepsjonelt gode. En oversikt gitt av J.W. Jensen (1979) over utbyttet av prøvefiske i 79 norske vatn med bestand av 6rret og røye, eller bare en av artene, konkluderer med at fangster på g pr. garnnatt kjennetegner vatn med meget tette bestander, og oversikten omfatter få slike tilfelle utenom reguleringsmagasin de første årene etter betydelige oppdemminger. Eksempler på et utbytte over 2000 g pr. garnnatt finnes med ett unntak kun fra reguleringsmagasin med kraftig demningseffekt. De fleste eksempler på så store fangster er hentet fra ~esj~/~ssand, og helst i forbindelse med gytevandringene om hasten. (~esj~/~ssand har røye, Ørret og lake slik som i Nidelva), Dersom en utvider oversikten til også å gjelde 16 omfars garn, gir beste resultat i Svean 2412 g pr. garnnatt ( ) og gjennom-

25 snitt for alle perioder blir 1626 g pr. garnnatt (Ørret og rgye). Beste resultat i Svean ligger over tilsvarende for omfars garn ved fiske på forsomeren i Nesja i perioden , mens gjsmomsnittet for Svean kan seuamenilignes med NesjØ i perioden (J.W. Jensen 1983). Noen oversikt over utbytte ved garnfiske i elv har vi ikke. Det er imidlertid kjent at biologisk produksjon i alv kan ligge langt over tilsvarende i vatn. N4 byr ~vre deler av Nidelva g& meget spesielle biotoper som mange steder ligner mest p& vatn og tjern raed stor vann- gjennomstrømrning. Dette g&r og& kanskje det mest utpregete omrtldet L s& dte. fram av faunasammasetningen. Svean er Ser vi på utbyttet på de største og minste maskeviddene, gir også dette høye verdier. på omfars garn ble det i gjennomsnitt fanget 950 g gr. garnnatt i SV- og på 30 omfars garn 1688 g pr. garn- natt. StØrste fi& i aiat+~lalet var en Ørret på 2000 g. I antall var det færre Ø rrot i faagsttane =d småmaskete garn enn utbyttet på større maskevidder skulle Ulai (jfr. J.W. Jensen 1979). Det skyldes sannsyn- ligvis helst at eppholdnntedene for småfisken de første årene, opp til 20 cm (3 år), er i de mer str-ike partiene av elva hvor gyteplassene ligger, og kanskje ogsa i enkelte tialbpsbekker. ~&r det gjelder sdr~ye, er denne kjent for å være vanskelig å fange i garn. Tabell 8 viser gjennomsnittsvekter for Ørret, røye og lake. Ørreten hadde noe høyere gjennomsnittsvekt enn røye og lake i Svean. I materialet fra Fjæremsfoss var gjennomsnittsvekta for Ørret litt lavere enn i Svean. Lakematerialet fra Fjæremsfoss er så lite at det ikke er egnet for sammenligning. Tabell 8. Gjennomsnittsvekter (gram hos Ørret, røye og lake for garnserien omfar Sted Dato 0rret RØye Lake Svem snitt

26 Alderssammensetning og lengdefordeling Alderssammensetning hos Ørret og røye er vist i tabell 9 og lengdefordeling i figur 2. Aldersanalysene av Ørret viste at bestanden overveiende bestod av ung fisk. Ved hvert prøvefiske i Svean var minst 80 % av fanget Ørret yngre enn 5 år. Hovedtyngden av fangstene bestod av 2,? og 4-åringer, med som regel størst andel av 3-åringer. I lengdefordelingsdiagrammet gir dette seg utslag i en topp for fisk mellom 20 og 30 cm. Svært få Ørreter var eldre enn 6 år. Mellom 5 og 10 % ulike prøvetidspunkt var lengre enn 35 cm. av fanget Ørret ved de år det gjelder røye dominerte aldersgruppene 3-5 år ved prøve- fisket våren % av fisken var da mellom 25 og 35 cm. HØsten 1982 hadde mange 2-åringer og en god del l-åringer vokst seg opp i fang- bar størrelse og disse aldersgruppene dominerte da i antall. De synes å representere sterke årsklasser. våren 1983 kommer de inn som 2 og 3-åringer og dominerer da også i fangstene. I juli 1983 bestod hele 78 % + av røyefangstene av 2-åringe.r (aldersgruppe 2 ), dvs. fisk Ødt våren Med hensyn til lengdefordeling gir denne forandringen i alders- sammensetning en forskyvning mot en topp av fisk med lengde cm i Aldersanalyser av lake viste at hovedtyngden (62 % ) av fangsten bestod av 4 og 5-åringer. 78 % av laken var mellom 20 og 30 cm (tabell 10). Vekst - Figur 3 viser tilbakeberegnet vekst på grunnlag av skjellanalyser av Ørret og røye fra Svean. For Ørret regnes en tilvekst på 5 cm/& som normalt god fram til gytemoden størrelse. Et slikt vekstforløp er markert med stiplet linje i Eigurene. En vil se at Ørreten i Svean vokste langt bedre, og allerede etter 3 år har den tatt inn et helt års vekst i forhold til normalt forløp. Den storste tilveksten skjer i 3. leveår med hele 7,8 cm. Tilveksten avtar deretter noe, og slik at gjennomsnittet i 5. leveår er 6 cm og 6. år 4,4 cm. VekstforlØpet gir en gjennomsnittslengde på

27 I ØRRET ØRRET 1883 M N N- 76 RØYE 1982 D 24.6 N RØYE N N - A rk Fig. 2. Lengdefordeling hos Ørret og røye i Nidelva ved Svean 1982 og 1983.

28 Tabell 9. Alderssammensetning i % fra Nidelva hos Ørret og røye i garnfangster Sted Alder i år Antall fisk i analysen 0rret Svean O Fjæremsfoss Tabell 10. Alderssammensetning og lengdefordeling hos lake i garn- fangster fra Nidelva ved Svean Alder i år Antall fisk i analysen Antall fisk O %-fordeling O Lengdegruppe (cm) >40 Totalt Antall fisk %-fordeling <l

29 .I 3 ørret / - / 5 cmfår - / / / / / / / / / / / / / / / / / -. d ørret røye I I I I I Ar Antall ørret i analysen Antall røye i analysen Fig. 3. Vekstkurver for Ørret og røye i Nidelva ved Svean. Nederst er årlig tilvekst for de artene plottet inn.

30 37,5 cm for 6-åringer, mens 30 cm kan regnes for normalt dersom kjønnsmodning ikke i stor grad inntrer tidligere. Vekstanalyser av Ørret fra Fjæremsfoss, Nordsetfoss og Øvre Leirfoss viste svært likt vekstforløp, noe som indikerer like gode næringstilbud i forhold til bestandsstørrelsen på hele strekningen av Nidelva ovenfor lakseførende del. RØya vokser normalt noe bedre enn Ørreten de første 2-3 årene, gjerne 6-7 cm/år. Veksten avtar deretter oftest kraftig, helst som alge av kjønnsmodning. I Nidelva ved Svean var også tilveksten for røye over middels. Særlig var tilveksten 2. leveår stor, hele 8,7 cm i middel. FØrst etter 4 år får vekstkurven en knekk, og tilveksten avtar til henholdsvis 3,l og 1,7 cm i 5. og 6. leveår. Det har vært spekulert mye på hvorvidt Nidelva ved Svean har en selvproduserende bestand av røye eller om bestanden helt ut opprettholdes ved utvandring fra SelbusjØen gjennom kraftverkstunnelene. Vekstanalyser av røye fanget i SelbusjØen i 1982 og 1983 viste dårligere vekst både i vestenden (Klæbu) og Østenden (Selbu) av sjøen sammenlignet med Nidelva. Dette gjelder al1e.aldersgrupper..etter 5 år var gjennomsnittslengden 30,8 cm i Nidelva og 27,5 cm i SelbusjØen. Det er fortsatt mulig at dette bare er uttrykk for at fisk av alle aldre går ut fra SelbusjØen og får vekstomslag til bedre vekst i Svean. Det er kjent ved kraftstasjonen i Svean at utvandring skjer. Spredningen i materialet med hensyn til vekst gir imidlertid ikke grunnlag for å vurdere betydningen av denne utvandringen for bestanden i Nidelva. En vil uansett tro at en vesentlig del av røyebestanden opprettholdes ved reproduksjon i elva. Kondisjonsfaktor og kjøttfarge Det er vanlig å vurdere fiskens kvalitet ved hjelp av kondisjonsfaktor og kj@ttfarge. Kondisjonsfaktoren er et uttrykk for fiskens vekt i forhold til lengde. år vekten er målt i gram og lengden i centimeter er k-faktoren gitt ved ligningen:

31 Med den metoden som ble brukt for lengdemåling (maks. lengde) kan Ørret med kondisjonsfaktor 0,95-1,O betraktes som normal til relativt feit fisk i vatn og tjern, mens røye av normalt god kvalitet vil få noe lavere k-faktor (0,90-0,95), b1.a. grunnet annen utforming av halefinnen. Det er vanlig at k-faktoren er noe lavere for elvefisk enn for fisk i vatn og tjern. Videre varierer k-faktor gjennom året og er for kjønnsmodne individer av Ørret og røye høyest om høsten Ør gyting. Kondisjonsfaktor gjennom vekstsesongen for ulike lengdegrupper av Ørret og røye fra Nidelva ved Svean er vist i figur 4. Ser vi på materialet fra prøvefisket sommer og hast er kondisjonen god til meget god hos både Ørret og røye. Særlig viser resultatene fra høstfisket meget høye verdier, også hos mindre fisk som hadde få gytere. Dette indikerer svært gode næringsforhole utover sommeren. Kondisjonen på våren var som normalt en del lavere, men for Ørret var den også da meget tilfredsstillende. RØye i lengdegruppene under 30 cm hadde imidlertid lav k-faktor ved begge års provefiske i juni. Det tyder på at smår~ya kommer dårlig ut av næringskonkurransen med Ørret og lake før krepsdyrpopulasjonene utvikles (cfr. Næringsvalg). Kj@ttfargen hos drret og røye er avhengig av ernæringen. Det er spesielt innholdet av karotenoider i ulike krepsdyr som gir den deli- kate rodfargen. Fisken må likevel uansett ernæring oppnå en viss alder og størrelser Ør den blir skikkelig rød i kjøttet. Fig. 5 viser at lyser~d/r~d kjøttfarge blir dominerende hos Ørret i Nidelva fra og med lengdegruppe cm. All Ørret over 30 cm hadde farget kjøtt, hvorav minst halvparten av fisken kan klassifiseres som sterkt røde i kjottet. Omtrent halvparten av røya opp til 30 cm lengde hadde farget kj@tt, overveiende lyserødt. For større fisk Økte andelen av farget kjøtt til % kjatt. i lengdegruppe cm, mens ai1 røye over 40 cm hadde farget Det er uvanlig å finne at så store andeler av fiskepopulasjonene i elv har farget kjøtt. De spesielle forholdene i Nidelva gjenspeiler næringstilbudet som inneholder et stort utvalg krepsdyr, både bunnformer og planktoniske (cfr. avsnittene Småkreps og Næringsvalg).

32 ØRRET Fig. 4. Kondisjonsfaktor hos ulike lengdegrupper av Ørret og røye gjennom vekstsesongen. Materialet er fra Nidelva ved Svean.

33 K jøttf arge Hvitt Fig. 5. KjØttfarge (psentvls fordeling) hoe ulike lengdegrupper av brret ag mye fra Nidelva ved Svoan.

34 Gytef isk Overtallige bestander i forhold til næringsgrunnlaget kjennetegnes normalt ved å ha en stor andel småfallen gytefisk. Fiskens størrelse når kjannsmodningen inntrer kan således brukes til å vurdere bestandstettheten i forhold til næringsgrunnlaget. Det er først og fremst hunnfisk en må legge vekt på da en del av hannene har en tendens til å gyte tidlig uansett næringsforhold. Tabell 11 viser at den totale andel av gytere i materialet var lav både for Ørret og røye; henholdsvis 33 og 30 %. Hos Ørret var andelen av hunnfisk som skulle gyte samme høst ubetydelig for fisk mindre enn 30 cm. For begge kjønn sett under ett var mer enn 3/4 gytere i størrelsesgruppen over 30 cm. Hos røye synes gyting hos hunner å bli vanlig i størrelsesgruppen cm. Fra 30 cm var % av bestanden gytere. Tabell 11. Forekomst av gytefisk i materialet fra Svean Lengdegr. (cm) >40 Tot. Antall gytehanner Ørret Antall... gytehunner O Total fangst % gytere O Antall gytehanner l 4 2 Antall gytehunner Total fangst % gytere

35 Næringsvalg Oen rike evertebratfauna.en i Nidelva gir et variert næringstilbud for fisken. Tabell viser hvordan de ulike fiskeartene utnytter den tilgjengelige næringen gjennom vekstsesongen. Mageanalysene indikerer at Ørreten har et mer allsidig næringsvalg enn røye og lake. så godt som alle dyregruppene som ble funnet i bunnprovene var representert i mageprøver av Ørret, og i tillegg inngikk plankton og luftinsekter i dietter>. Det enkelte individ er likevel utpreget selektivt i sitt næringsvalg, hvilket gir seg utslag i kraftig dominans av et fåtall dyregrupper i mageinnholdet, ofte uavhengig av gruppens tallrikhet i bunndyr- eller planktonprøver. Dersom en ser på hele materialet fra de enkelte prøvetidspunkt utpeker vårflue- og fjærmygglarver/-pupper seg som stabilt meget betydningsfulle næringsdyrgrupper for Ørreten i alle undersøkte lokaliteter mellom Øvre Leirfoss og Svean. I junimaterialet hadde i tillegg dagnfluelarver meget stor betydning og på enkelte lokaliteter også luftinsekter. Stedvis hadde også damsnegl stor betydning. Blant dggnfluene var det i juni spesielt stor larvetetthet av Centroptilwn ZuteoZwn, SiphZonums spp. og LeptophZebia spp. i bunnpravene. Det var også først og fremst disse formene som var spist av fisken (tabell 15). Grunnet de tilstedeværende artenes livssyklus var forekomsten av døgnflularver av attraktiv størrelse mer beskjeden sommer og høst, hvilket forklarer den lave volumprosenten i fiskemagene. En merker seg at det -omdiskuterte relieta, som i 1973 ble utsatt i SelbusjØen av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, har betydning som næringsdyr for Ørreten i Nidelva på hele strekningen mellom Svean og Øvre Leirfoss. Hvorvidt arten har etablert bestand i de stilleflytende delene av elva, eller om den bare finnes i drivfaunaen fra SelbusjØen, er usikkert. At drivet fra SelbusjØen har stor betydning iallfall i Svean, ble dokumentert ved at både Ørret og røye som ble fanget i strømkanten av driftsvatnet fra Svean kraftstasjon høsten 1982 stort sett var stappfulle av Mysis. Sammen med Mysis ble et annet krepsdyr, nemlig PaZZasea quadrispinosa som er nært beslektet med marflo, utsatt i SelbusjØen. Arten har

36 fått en viss betydning som næringsdyr i SelbusjØen (Garnås og GunnerØd 1983, Koksvik in prep.) og ble såvidt påvist i Ørretmager fra Nidelva ved Svean. Dersom denne nye arten klarer å danne bestand i de nærmeste stillestående lokalitetene i Nidelva, kan den komme til å bli et verdifullt næringsdyr. RØya hadde linsekreps (Eurycercus ~amezzatus) og fjærmygglarver som viktigste næringsobjekt på forsommeren, mens plankton og fjærmygglarver spilte størst rolle sommer og høst. Planktonet i fiskemagene bestod vesentlig av Daphnia sp., Bosrnina Zongispina og HoZopediwn gibberwn. En del littorale småkrepsarter utenom linsekreps inngikk også i dietten, spesielt Polyphemus pediculus og Chydoms cp. Disse er i tabellene slått sammen med planktonet. DØgnflularver, vårfluelarver og Mysis hadde ujevn, men til tider likevel stor betydning som næringsdyr for røya. Laken var mest selektiv av de tre undersakte fiskeartene. Ved alle prøvetidspunkt var det sterk dominans av damsnegl i mageinnholdet. Laken er kjent som en treg fiskeart med sterk tilknytning til bunnen. Damsnegl er således et naturlig bytte når den forekommer i så stor tetthet som i Nidelva (cfr. tabell 1 ). Andre komponenter i mageinnholdet var også nesten utelukkende bunnformer. I SelbusjØen spiller nå Mysis stor rolle som næringsdyr for lake. Arten ble overhodet ikke påvist i lakemager i Nidelva. Dette kan tyde på at Mysis utelukkende er del av drivfaunaen i elva, og at laken derfor har vanskeligheter med å ta den.

37 Tabell 12. Næringsvalg hos Ørret i Plidelva p& ulike tidspunkt og loka- liteter. Tallane angkr næringsdyrgruppenes gjennomsnittlige andeler av fiskens mageinnhold (volumprorent) Lok. Dato VÅR SOMMER HØST Plankton Linsekreps Pallasea Fåb~rstemark DØgnfluelarver 23 Steinfluelarver 4 Vårfluelarver/ pupper Vannbiller 1. og ad. Buk svamrne re Fjærmygglarver/ pupper 37 Sviknottlarver O Ertemuslinger Damsnegl Skivesnegl Igler Fiskyngel Luf tinsekter Diverse... ubestemt O O 1 O O 2 O Antall fisk analysert O

38 -Tabell 13. Næringsvalg hos raye på ulike tidspunkt i Nidelva ved Svean. Tallene angir næringsdyrgruppenes gjennomsnittlige andeler av fiskens mageinnhold (volumprosent) Lok. SVEAN Dato Plankton Linsekreps Mysis DØgnfluelarver ~årfluelarver/pupper Vannbiller 1. og ad. ~jærmygglarver/pupper Sviknottlarver Damsnegl Skivesnegl Luftinsekter Diverse... ubest. O O 2 O Antall fisk analysert

39 Tabell 14. Næringsvalg hos lake på ulike tidspunkt i Nidelva ved Svean. Tallene angir næringsdyrgruppenes gjennomsnittlige andeler av fiskens mageinnhold (volumprosent) Lok. Dato Plankton O O <l O Linsekreps O O 1 14 ~åb~rstemark O O 7 O DØgnfluelarver O 1 O 1 O ~årfluelarver/pupper O Vannbiller 1. og p. O O < 1 2 Fjærmygglarver/pupper O Sviknottlarver O 1 L 5 Ertemuslinger O 0 1 O Damsnegl Skivesnegl O O < 1 1 Fiskeyngel O O 3 O Diverse... ubest. O 6 9 O Antall fisk analysert 4 2 O Tabell 15. Relativ fordeling i volumprosent mellom ulike døgnflue- arter i mageprøver av arret og røye i Nidelva Arter Øvre Nordset- F jærems- Leir foss foss f ass Svean Svean Siphlonurus cp. 6 5 O Siphlonurus alternatus Baetidae Baetis rhodani Centroptilum luteolum Leptophlebia sp. Leptophlebia verspertina Leptophlebia marginata Heptagenia sulphurea Ephemerella aurivillii

40 KONKLUSJON UndersØkelsene viste at Nidelva har en usedvanlig stor fiske- bestand. Alderssammensetning og vekstforløp hos både Ørret og røye indikerer at produksjonen også er høy, og at det store fangstutbyttet ikke skyldes akkumulerte bestander. Næringsfaunaen hadde stor form- rikdom, med en rekke utypiske arter for elver. Tettheten av bunndyr var langt større enn det som er normalt for elver og vatn i Trandelag. Det ser ut til å være stor bestand av Ørret på hele strekningen mellom Øvre Leirfoss og LØkaunet, mens røya holder seg ovenfor Fjærems- foss og har spesielt stor tetthet i Sveanområdet. Lake finnes i hele det undersøkte elveavsnittet. Bestanden synes å være stor, men den er vanskelig å sammenligne med Ørret og røye da artene ikke fanges med samme effektivitet i garn. Fangsutbyttet av Ørret og røye ligger så høyt at vi i TrØnde- lag kun har eksempler på lignende verdier fra et fåtall regulerings- magasin de første årene etter neddemming av rike myrområder. ~ea/~idelvsystemet har fra naturens side et godt utgangspunkt for fiskeproduksjon på grunn av relativt næringsrik berggrunn. Likevel må de helt spesielt gunstige forholdene i den undersøkte delen av Nidelva i vesentlig grad tilskrives effekter av ulike reguleringsinngrep. En kan her peke på en rekke positive forhold: 1) Elvestrekningen er normalt isfri gjennom hele året. Dette gir gode lysforhold og lang vekstsesong for vannvegetasjonen som er godt utviklet. I kombinasjon med høyere vanntemperatur i elva i vinterhalv- året gir dette gode produksjonsforhold for fiskens næringsdyr. Skade- virkninger av bunnfrysing og isskuring unngås. 2) VannfØringen er normalt meget stabil. Dette hindrer uheldige virkninger av flommer, som omlagring av bunnsubstrat og ut- spyling av organisk materiale og organismer. 3) Grunnet demningene i forbindelse med Øvre Leirfoss og Fjæremsfoss kraftstasjoner har deler av elva fått karakter av inntaks- dammer med nesten stillestående vatn. Dette har gitt muligheter for utvikling av en fauna som normalt ikke forekommer i elv. Her kan nevnes et rikt artsutvalg av småkreps, sjøformer av insektlarver og stor fore- komst av damsnegl. Til og med en viss produksjon av planktonkreps synes å finne sted.

41 I de stromrikere partiene finnes i tillegg en rik elvefauna. Fisken har således et uvanlig stort utvalg av byttedyr, noe som gir kontinuitet i næringstilgangen og gode vekstbetingelser. 4) Elvestrekningen får sin vannføring vesentlig gjennom drifts- vann fra Svean kraftverk, unntaksvis gjenom LØkaunet kraftstasjon. Begge har inntak i SelbusjØen på dyp hv~r mengden av eooplankton normalt er større enn helt i overflatelaget. Dette fører til en større zoo- planktondrift i elva enn om den hadde hatt naturlig utløp fra SelbusjØen. I tillegg til planktonet viser det seg at også krepsdyret Mysis relieta fares ut og er av til dels stor betydning soii byttedyr for både Ørret og r0ye. P& bakgrunn av de data undersøkelsen har gitt om fangstutbytte. vekst, kondisjan, kjannsmodning og næringsforhold, vil en anta at en samlet avkastning av Ørret og røye p4 rundt 20 kg/ha kan være et realis- tisk middeltall for elvestrekningen. Ifalge arealberegninger etter kart (M711) er produktivt areal vel 150 ha. Det betyr at 3000 kg fisk skulle kunne tas årlig. Til sammenligning er dette omtrent samme fangstkvantum som det i gjennomsnitt ble tatt av laks og sjøørret i perioden i 1aksefØrende del av Nidelva. Innlandsfisket i Nidelva må sies å være en ressurs av meget høy verdi. Elva er høyst sannsynlig den fiskerikeste i TrØndelag. Spe- sielt er rekreasjonsverdien i forbindelse med sportsfiske stor da elva ligger så nær Trondheim by og tettbefolkete omkringliggende steder. Fisket har tidligere mrt dkiig organisert.,trondheim elek- trisitetsverk har nå overlatt aaministrasjonen av fisket på sine områder til TOFA som i samarbeid med Klæbu grunneierlag for 1984 vil selge kort for sportsfiske på hele elvestrekningen ovenfor 1aksefØrende del. En forvaltning som tar sikte på å aptimalisere avkastningen bør for framtida kunne realiseres.

42 LITTERATUR Arnekleiv, J.V. og Koksvik, J.I Ferskvannsbiologiske og hydro- grafiske undersakelser i StjØrdalsvassdraget K. norske Vidensk. SeZsk. Mus. Rapport Ser : Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. 200%. 49: Garnås, E. og Gunnergd, I Fiskeribiologiske undersakelser i i tre sjøer med utsatt Mysis relieta i SØr-TrØndelag. Rapport DVF-RU : Jensen, J.W Utbytte av prgvefiske med standardserier av bunngarn i norske Ørret- og royevatn. Gunneriu 31: Jensen, J.W Rapport om fisket i ~ssand/~esjøen. 5 s. Stensil. Koksvik, J.I. og Haug, A Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersakelser i Verdalsvassdraget K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Ser : Koksvik, J.I. og NØst, T Gaulavassdraget i SØr-TrØndelag og Hedmark fylker. Ferskvannsbiologiske undersakelser i forbind- else med midlertidig vern. ~bid : Lillehammer, A Norwegian stoneflies 11. Distribution and relationship to the environment. Norsk ent. Tidsskr. 21: NØst, T. og Koksvik, J.I Ferskva~insbiologiske og hydrografiske undersøkelser i SØrlivassdraget K. norske Vidensk. SeZsk. Mus. Rapport Zool. Ser : Økland, J Distribution and ecology of the fresh-water snails (Gastropoda) of Norway. Malucologia 9(1):

43 VEDLEGG

44

45 Vedlegg 1. Data for prøvetakingsstasjonene i Nidelva ovenfor Leirfossene. St - stein, G - grus, Sa - sand, A - alger, M - mose. Vannvegetasjon er angitt i skala fra O til 3 etter Økende mengde, og dødt organisk materiale i skala fra O til 5, der 5 står for svært mye Avstand Dominerende DØdt Dominerende Lokalitet St. Dato UTM-ref. fra land Dyp StrØ*ast. bunnsubstrat Vannve- org. vegetasjon cm cm/sek. getas jon m Tverrmål i cm mat. langs kanten Fjæremsfoss I NR O St 5-20 A2 2 Krattskog I NR O St 5-20 A2 3 Krattskog I NR St 5-10 A3 2 Grasmark/krattskog I I NR St 5-10 A3 3 Grasmark/krattskog Svean I NR O Sa-St 2-5 Brasmegras 1 3 LØvskog I NR O Sa-St 2-5 Brasmegras 1 3 LØvskog I NR St 2-5 A3, M2 3 LØvskog I I NR St 2-5 A3 3 LØVS~O~ NR O St 2-5 O 1 Lovskog IV NR St 2-10 Al, M3 3 Oreskog V NR O- 70 O St 2-10 ~l 3 Oreskog VI NR St 2-5 O 2 Gras/granskog VI NR St 5-15 Al, M3 3 Grasmark VI NR St 5-15 Al, M2 3 Grasmark VI NR O St 2-15 A2, M1 - -

46

47 4-!i4-1?!-?!?-!5-?2!2 Vedlegg 2. Utbytte av prbvefiele mad bufirtgarn i Uibelvm = Ørret, R = røye, L = lake antall Total fangst ~ntall Antall Omfar garn- Antall fisk Vekt (g) fisk/garnnatt gram/garnnatt netter 0 R L T 0 R L T 0 R L T Ø R L T Sum -_-_ !I -I S~~~-2:9:19!? O ,50 1,50 2,OO O O 420 O 420 O 0.50 O 0.50 O 210 O R , , ,50 6,50 1, , b , Sum Sum ' O ,50 O O 436 4d ,50 1,50 0,50 3, O O ,OO 1,00 O 4,OO O L 15 O O O , O U ,50 3,OO , kiU U ,75 14,OO 5,75 29, Sum

48

49

50